Med dette, bevises underslaget av klager på sosialsjefen som hun og hennes leder Bydelsdirektør Per Johannessen står ansvarlige for å ha gått sammen om å stanse, samt flere lov- og pliktbrudd begått mot meg fra sosialtjenesten over flere år – noe som lederen regelrett bagatelliserer og fraskriver seg alt ansvar for.
Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen 02.02.2011:
Der spør jeg Steinhaugen om hvorfor hun ikke har svart meg på de spørsmålene jeg stiller i klagen jeg sendte som tilsvar på brevet jeg mottok fra henne og Birgitte Mølstad (Gjengitt her):
Den indre klikken ved sosialkontoret:
http://bit.ly/bUrNEf
Steinhaugen responderer ordrett: “I den siste mailen du sendte til oss – – – ba du om svar på noen spørsmål?!”
Jeg finner frem til mailen som jeg forteller at også er sendt dommer i saken som pågår i Tingretten mellom dem og meg, og siterer:
Mailen til enhetsleder Vildgun Steinhaugen Jacobsen med kopi til avdelingsleder oppfølging Birgitte Mølstad og Bydelsdirektør Per Johannesen – Oslo 07.01.2011
Steinhaugen spør hva det er jeg lurte på i forhold til mailen!
Jeg sier at der står bl.a om de to klagene jeg sendte inn på henne i 2010, og som hun sendte inn til sin sjef – Bydelsdirektør Per Johannessen.
Jeg spør – SOM I MAILEN – om hvorfor de lå arkivert ved hans kontor i hele 10 måneder (før jeg tilfeldigvis oppdaget det) uten at de ble sendt videre, hvilket hun sto ansvarlig for å sende videre til Fylkesmannen?
Steinhaugen: “Det har du fått svar på tidligere Jeanine Horntvedt.”
Jeg: “Du hadde jo ansvaret for å sende de videre til Fylkesmannen når din sjef ikke tok affære?”
Steinhaugen: “Oppførselsklager sendes ikke til Fylkesmannen!”
Jeg spør om dette betyr at når hennes sjef Per Johannesen heller ikke svarer på klagen jeg har sendt inn på henne og setter foten ned, HVEM er det som da står ansvarlig for å sende klagen HVOR?
Steinhaugen: “Vet du hva Jeanine Horntvedt, at den der diskusjonen tar æ ikkje med dæ!”
Jeg: “Fordi”?
Steinhaugen: “Jeg ser ingen grunn til å ta den diskusjonen”
Jeg: “Men jeg må jo vite, for her går jo jeg rundt og tror at hvis han” …
Steinhaugen: “Du har fått skriftlig svar fra Per Johannessen på de klagene” …
Jeg: “Ja der står det at han har ikke ansvar for å utrede dem!”
(Jeg siterer tilsvaret som ble sendt meg fra Bydelsdirektøren): “Med dette underrettes om at den del av klagen som ikke omhandler ytelser etter lov om sosiale tjenester, ikke er gjenstand for ytterligere oppfølging fra vår side overfor dem”!
(Forts): Steinhaugen: “Utover det, gir æ ingen tilbakemeldinger til dæ. Du har fått skriftlig svar fra ham, og det må du forholde deg til”!
Jeg sier at hvis vi tar problemstillingen helt hypotetisk: “Det blir sendt inn en klage på en sosialsjef til hennes sjef – Bydelsdirektøren. Han sier: Jeg har ikke noe med dette her å gjøre! HVOR er det da vedkommende som er avhengig av sosiale tjenester er ment å henvende seg da? Dette må jo du vite, for det angår – holdt jeg på å si “rangordningen“ i Forvaltningen”.
Steinhaugen: “Æ tar ikkje den diskusjonen me dæ, sier æ! Du har fått svar fra Bydelsdirektør på de klagene du har som omhandler meg, og det”…
Jeg svarer at jeg ikke godtar at han setter foten ned, og at jeg må kunne få vite av henne som sosialsjef hvor en personalklage skal sendes hvis ikke hennes sjef – Bydelsdirektøren bryr seg om det – hvor man da skal sende klagen videre når ingen tar tak i det.
Jeg sier at dette er et rent kurant spørsmål som jeg burde få svar på som bruker av sosiale tjenester, og at hun i alle fall har en plikt til å svare meg på – rent generelt – ikke spesielt i denne saken når hun synes veldig uvillig til det.
Men hva angår et generelt spørsmål på et generelt grunnlag gjentar jeg, så burde hun ha kjennskap til hvor en henvender seg da.
Steinhaugen: “Det må du i så fall ta med Gunnes”.
Forvaltningsloven – Saksbehandlingsrundskriv
Revidert av Arbeids- og velferdsdirektørens stab, Juridisk seksjon
Kapittel III. Alminnelige regler om saksbehandlingen
§ 11 – veiledningsplikt
Generelt
§ 11 Fjerde ledd – krav på å bli henvist til riktig organ:
En som henvender seg til urett myndighet har om mulig krav på å bli henvist til rett organ.
Dette innebærer at man er pliktig til å gjøre visse undersøkelser når man ikke selv er sikker på hvilken som er rett myndighet, f.eks. slå opp i boken “Hvem svarer på hva i staten”.
Selv om regelverket her inneholder reservasjonen “om mulig”, betyr det altså ikke at man er berettiget til å la saken ligge eller forholde seg passiv, når man selv ikke er kjent med hvilket som er rett organ. – STEINHAUGEN NEKTET MED FORSETT Å HENVISE MEG TIL RIKTIG MYNDIGHET!
Medlemmet kan imidlertid klage til Sivilombudsmannen som i enkelte tilfeller har kritisert forvaltningsorganer som har forsømt sin veiledningsplikt.
Dersom forsømmelsene er grove, kan sanksjoner mot vedkommende tjenestemann komme på tale.
Det forekommer også at overtredelse av plikten medfører ugyldighet av vedtaket eller erstatningsansvar for det offentlige.
http://bit.ly/gpxif5
NOU 2004: 18
Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene
9 Kartlegging, medvirkning, dokumentasjon, samtykke og informasjon
Retten til informasjon er en grunnleggende rettighet, og det skal det mye til for å unnta informasjon fra tjenestemottakers kunnskap.
Tjenestemottakeren skal som alminnelig utgangspunkt få informasjonen automatisk og uten å be om det.
http://bit.ly/mYOl5e
HELSETILSYNET
Rettigheter knyttet til saksbehandling:
Den som er i kontakt med helse- og sosialtjenestene har rettigheter som følger av forvaltningsloven.
De viktigste rettighetene er:
Veiledning fra kontoret du oppsøker
Alle offentlige kontorer har plikt til å veilede om sitt ansvarsområde og skal orientere om fremgangsmåter, rettigheter, klagemuligheter, satser osv. som en person trenger for å kunne ivareta sin sak.
http://bit.ly/q7BcGS
(Jeg innskyter – For å underbygge raljeringen som blir bedrevet overfor meg ytterliger (som om det skulle være nødvendig), viser jeg et lite utdrag fra posten
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler:
“Utdrag fra telefonsamtalen med Gunnes i dag 06.08.2010, (tapet) da hun meget vel visste hvor klagene mine befant seg uten og orientere meg om denne “bagatellen”, men i stedet valgte å herje med meg som vanlig:
I samtalen opplyser jeg om klagene på hennes overordnede, dato de ble levert inn, om hennes og andres informasjon til meg gjennom måneder at Johannessen var den som fremdeles sto ansvarlig for klagebehandlingen på Steinhaugen da han var hennes sjef, og at Gunnes hadde forklart meg at klagene atter en gang vitterlig var sendt tilbake til Johannessen “som riktig prosedyre var” etter at hun hadde “forhørt seg rundt dette” med Steinhaugen, selv etter at Johannessen skriftlig hadde opplyst meg om at han ikke var rett person å behandle klagene!:
Jeg forteller om telefonsamtalen med Johannessen ca. 3-4 uker tidligere, der han tilsynelatende ikke skjønte hva jeg mente, det at klagene angivelig igjen skulle være returnert ham etter avslaget han kom med.
Jeg spør om Gunnes kan forklare dette litt nærmere.
Gunnes svarer meg at de kun behandler sosialhjelp, og at de ikke behandler klager på personalet.
Jeg: Javel, men HVOR ER klagen på Vildgun Steinhaugen sendt?
Gunnes svarer at jeg enten må snakke med Steinhaugen selv, eller Johannessen.
Jeg forklarer igjen at jeg har snakket med begge to, og at Johannessen svarte at han jo allerede hadde gitt et avslag og forsto ikke at han fremdeles skulle ha klagene. Da jeg (langt tidligere) snakket med Steinhaugen, sa hun at jeg måtte snakke med Johannessen…
“Så hva gjør jeg nå”?
G: Du må forholde deg til det svaret du har fått av Vildgun Steinhaugen!)”
http://bit.ly/aD9pT9
(Telefonsamtalen med Steinhaugen forts): Jeg gir opp å forfølge temaet, og går over på det faktum at jeg uten min viten ble holdt på galt Team ved sosialkontoret i over to år, og spør om de ikke har noen plikt til å nedtegne når brukere blir flyttet mellom team og begrunnelse for dette.
Steinhaugen svarer at det ikke er sånn at det ene eller andre Teamet er riktig eller galt å være i, at jeg tidligere hadde vært i arbeid (Nei!?) og at dette endret seg til behandling. Det ene utelukket ikke det andre.
Jeg spør om de da ikke var pålagt å skrive en redegjørelse for hva det var som gjorde at jeg kom over fra det ene Teamet – “Arbeidsavklaringsteamet” til det andre – Behandlings- og rehabiliteringsteamet?
Eksisterte ingen oppføring på dette? Noen forklaring?
Steinhaugen gjentar mer eller mindre det hun har sagt.
(I forbindelse med overnevnte neglekt som her følges opp av sosiallederen, viser jeg til):
Helse- og omsorgsdepartementet: NOU 2004: 18
Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene
9 Kartlegging, medvirkning, dokumentasjon, samtykke og informasjon
(…) Sosialtjenesteloven har ingen direkte korresponderende bestemmelse om plikt til å dokumentere den løpende tjenesteytelse.
Det må imidlertid forutsettes at den løpende saksbehandling i sosialtjenesten er i samsvar med god forvaltningsskikk, og derfor i utgangspunktet skriftlig.
Ordinær kommunal saksbehandling etter Forvaltningsloven og samsvar med god forvaltningsskikk for øvrig, forutsetter skriftlighet og rutiner som i stor grad er samsvarende med det å føre journal (…)
I Forvaltningsloven § 11 andre avsnitt er det fastsatt at hvis det ved muntlige forhandlinger, konferanser eller telefonsamtaler blir gitt nye opplysninger eller anførsler av betydning for avgjørelsen av saken av en part, skal de så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres (…)
Retten til informasjon er en grunnleggende rettighet, og det skal det mye til for å unnta informasjon fra tjenestemottakers kunnskap. Tjenestemottakeren skal som alminnelig utgangspunkt få informasjonen automatisk og uten å be om det.
(Forts): Jeg understreker at når de faktisk har holdt meg på galt team i hele to år, (altså under “Arbeidsteamet”) hvorfor ble jeg da heller aldri tilbudt å komme under Kvalifiseringsprogrammet?!
Steinhaugen responderer med at Kvalifiseringsprogrammet trådte i kraft 01.01.2010
Jeg spør om det ikke var noe Kvalifiseringsprogram før 2010.
Steinhaugen: “Nei”!
(Jeg tilføyer: Les om kvalifiseringsprogrammet som startet opp allerede i 2007 her):
Kommunal- og Regionaldepartementet
Meld. St. 7 (2009 – 2010)
“Kvalifiseringsprogrammet ble lovfestet fra 1. november 2007 som et tilbud i kommuner med NAV-kontor (Som om Oslo ikke hadde det)!
Programmet vil derfor først være landsdekkende fra 2010.”
http://bit.ly/foPuPZ
Jeg spør igjen hvorfor jeg ikke ble tilbudt et slikt opplegg (da jeg uten min viten var på Arbeidsteamet og slett ikke Rehabiliteringsteamet i disse to årene)
Steinhaugen: “Kvalifiseringsprogrammet – – – at du skulle ha blitt tilbudt det 01.01.2010?” … ?
Jeg svarer at det ville være naturlig for dem som visste at jeg hadde vært langtidsmottaker av sosialhjelp i to år – å se på om jeg kunne komme inn der, fordi det er ganske unaturlig at en universitetsutdannet person mottar sosialhjelp i over to år.
Steihaugen forsøker å vri seg unna ved å påstå at “spørsmålet i min sak hele veien har vært at “hvordan er situasjonen din nå”?
Er du arbeidsfør og i tilfelle – i hvilken grad.
Det er ikke noe sosialkontoret alene kan ta stilling til, det må skje i samarbeid med deg”!
Jeg: “HVORDAN har dere “samarbeidet med meg” – Fortell meg det”!
Steinhaugen svarer at det jo er dette som har vært “utfordringa” og det er jo nettopp det vi ikke har klart å få til, men det kan ikke tilskrives sosialsenteret alene, Jeanine…
Jeg svarer at det kan det!
Jeg spør Steihaugen om hun var den som var John-Arne Kolstø sin sjef – svarte han for deg i juli 2009?
Steinhaugen svarer at det ikke var hun som var hans nærmeste leder, men at hun på toppen var lederen – ja!
Jeg spør hvem som var hans nærmeste leder.
Steinhaugen: “NÅR DA”?!
Jeg gjentar…
Steinhaugen: “Marit Gunnes var hans nærmeste leder da”!
Jeg spør hvorfor møtereferatet med Kolstø ble makulert og underslått, etter at jeg hadde sittet i møte med ham i nær en time.
Steinhaugen: “Ja men her er det ingenting som er makulert og underslått”!
Jeg: “Han satt og – man hører det på opptaket at han satt og skrev notater i hele møtet om min helsetilstand, og hva han lover meg å få i stand av samarbeid med Nav og lege og i det hele tatt – i nesten EN TIME.
Etterpå forklarer flere personer meg ved deres kontor, at det IKKE er skrevet noe referat fra den timen!
(Møtereferatet fra timen med Kolstø):
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 5
http://bit.ly/cdYGKF
Steinhaugen: “Nei men om det er “glemt” å referatføre noe her, så betyr ikke det at vi har makulert og underslått det”.
Jeg svarer neivel, og spør om de i så fall kan spa frem referatet og oppfølgingen som ble lovet meg men som de forklarer meg at er “blitt borte” – kan de fremskaffe møtereferatet og lovnadene på en eller annen måte – fra arkivet?
Steinhaugen: “Men det at oppfølgingen som ble lovet deg eller oppfølgingen som du ble tilbudt Jeanine Horntvedt, må nødvendigvis skje i samarbeide med deg” (?!?)
Jeg: “Jeg møtte med John-Arne Kolstø for å få til et samarbeidsmøte om det, vi satt i nesten en time, det var veldig belastende for meg, jeg hadde nettopp kommet fra øyelege og fått vite at jeg hadde grå stær og har flere funksjonshemminger ellers, det krever veldig mye av meg, han noterer… du er jo ikke DUM – du skjønner hva jeg sier til deg!
Etterpå så har det møtereferatet og all oppfølging blitt underslått ved dette kontoret!”
Steinhaugen: ”Du har på en måte tidligere vært klar på at du ikke ønsker et samarbeide med Nav”
Jeg svarer at nei, jeg forsto jo at et samarbeide med Nav måtte komme i stand og at jeg sommeren 2008 hadde forelagt for de to jentene som innkalte meg til møte på sosialkontoret – min saksbehandler Amundsen (Trude Sørheim) og Larsen (Malin Karina) hele den forferdelige situasjonen jeg sto i med Nav (Arbeid).
To ganger hadde jeg møte med dem!
(Les møtereferatene nederst i denne posten):
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 6
http://bit.ly/9V1i2P
Jeg ba dem hjelpe meg – HVA KAN GJØRES?
At det måtte for dem gå an å kontakte Nav for å få til et samarbeid, og at jeg ikke lenger kunne leve i den situasjon jeg beskrev for dem!
Hva har da blitt gjort angående det?
Ingenting!
Steinhaugen: “Nei. Men det skyldes ikke sosialkontoret alene, der har du faktisk et ansvar, og det har ikke vært lett å få til et samarbeid rundt deg. Nettopp fordi at du har vært veldig tydelig på at du ikke ønsket at vi skulle snakke med Nav“…
(Når man blir stilt til veggs overfor ubestridelige fakta og ingen fornuftige svar har å komme med, er det velkjent hersketeknikk å stå hardt på sitt og dra den samme feilaktige påstand flere ganger – uansett hvor valide motargumentene er. Dette vil være med på å skape forvirring og / eller fremprovosere aggresjon og sinne hos den andre part. Denne kan også bli såpass overrumplet og satt ut at vedkommende forsøker å omformulere seg, som forsøk på å få motparten til å begripe resonnementet)
Jeg gikk rett i den siste fellen, og legger ganske så unødvendig til enda mer som jo sosiallederen allerede var godt kjent med, at i møtet med Kolstø så kom det jo klinkende klart frem at han skulle få i stand et samarbeidsmøte med Nav, og da forteller jeg ham om alt maktmisbruk jeg har blitt møtt med fra derfra, og ber ham om å skaffe andre personer i samarbeidsmøtet enn de som har deltatt i dette, bl.a Tom Pettersen og de andre personene som satt og motarbeidet meg i det møtet som jeg hadde med dem 29.…
Steinhaugen: “Men Jeanine – Vi kan ikkje STYRE Nav Stat.
Den makta har vi faktisk ikkje!
Og æ kan LOVE dæ at det er INGENTING æ mere ønske – både for din del og vår del, enn at det skulle komme til en løsning i din situasjon“…
Jeg: “Ja men det er fullstendig P*SSPRAT! Nå er dere redde fordi jeg har gått til rettssak og stevnet dere.
Men før det, så har ikke dere gjort en DR*TT, jeg har blitt jævlet med på alle mulige måter – Marit Gunnes sendte meg over til et postkontor for å heve en sjekk som ikke har kunnet bli hevet på Posten siden 1999!
(Les mer om dette her):
Nav Sosial – Herske- og utmattelsesteknikker kontra etiske regler for Oslo Kommune og vanlig anstendighet.
http://bit.ly/yYtQtG
Jeg har opptak av samtlige samtaler med deres medarbeidere der, og Gud hjelpe dere!”
Steinhaugen svarer at det er hun klar over at jeg er, og gjentar – “men det er hvertfall ingenting æ mer ønske, enn at vi ska komme til en løsning“… og jeg svarer at dette sier hun fordi hun vet at samtalen blir tapet.
Steinhaugen sier at hun har vært klar på – og hatt et ØNSKE “for MIN DEL” om at det skulle komme til en løsning, men at du som sagt har vært avgjørende i samarbeidet, “og det har vært utfordrende”!
Jeg: “Å gudameg – Du eier ikke skam i livet – men det vet jeg jo!
I møtet med Kolstø sier jeg jo tydelig at jeg vil at et samarbeidsmøte med Nav skal komme i stand, men da med helt andre personer enn de som har trakassert meg.
Dermed så sier han at det kan ikke han ta stilling til, det må han diskutere med sine overordnede her på dette kontoret.
Og da forstår jeg at det er Marit Gunnes og DU som har stanset videre samhandling med Nav, for det kom tydelig frem at nå må vi ta et møte med Nav angående spørsmål om uføretrygd.”
Steinhaugen; “Men vi kan ikke bestemme hva Nav Stat ska” …
Jeg: “Men hvorfor forsvinner møtereferatet og lovnadene som han satt og nedtegnet“…
Steinhaugen: “Men vi kan ikke legge sånne premisser, Jeanine Horntvedt.
Det er det faktisk Nav Stat sjøl som har regien på!
Sånn e det bare.
Vi kan ikke bestemme hvilke persona som ska være med i samarbeidet rundt deg“…
(Se for sammenlikning utdraget fra Helsedirektoratet litt lenger nede i denne posten hvorfra jeg trekker ut følgende sitat):
“Det er viktig å presisere at tjenestemottaker som har rett til individuell plan etter denne forskriften også ofte vil ha behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, f. eks Arbeids- og velferdsetaten og skoleetaten.
Etter bestemmelsen første ledd annet punktum har kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket en plikt til å samarbeide med disse.”
http://bit.ly/9FlVCV
Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven
Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan er (…):
å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende,
og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.
http://bit.ly/yWxxcF
Således vil det kunne være rimelig å slutte at den “skjulte” agendaen for aktørenes konsekvente underslag av orientering til meg om mine rettigheter – deres veloverveide unnlatelse av å iverksette et samarbeid med deres gode innklagede kolleger ved Nav Arbeid ved at de aldri orienterte meg om eller satte i verk Individuell Plan på bakgrunn av deres viten om min fastlåste sak med Nav Arbeid, vil dreie seg om beskyttelse av egne interesser innenfor et kameraderi som hegner om sin interne selvoppnevnte “justis” overfor en varsler som har gått ut med fullt navn på deres kolleger og skrevet blogg- og avisinnlegg om aktørenes nøye koordinerte myndighetsmisbruk.
Hvorfor skulle ellers sosiallederen velge å fremheve akkurat det hun gjorde i denne sammenhengen?
Herunder siterer jeg fra posten (del 6 som jeg tidligere har linket til) der jeg har et møte med to ansatte ved sosialtjenesten i Bydel Nordstrand rett etter at tre av Nav Arbeids innklagede aktører hadde satt sine underskrifter på den falske rapporten som tok fra meg Yrkesrettet Attføring og sendte meg rett over på sosialen (noe som kan leses litt om bl.a her:
Falsk forklaring (ordrett gjengitt) og grovt misbruk av stillingsposisjon, bidrar til og stanse Yrkesrettet Attføring:
http://bit.ly/btWVJt
Jeg forteller dem utførlig om de overgrep jeg har erfart fra Nav Arbeid, og oppgir at to av de innklagede aktørene er Ingrid Raab og Eirin Bjerke.
Jentenes ordrette respons:
“Javel. Så det er “Ingrid” og “Eirin” som har vært dine saksbehandlere”….
De får en mail fra meg rett etter hvor de kan lese møtereferatene jeg hadde gjengitt på Aftenposten Debatt, for at de raskere skulle kunne sette seg inn i den forferdelige situasjonen jeg befant meg i, og bistå meg med nødvendig tett oppfølging. Debattcentralen er stengt, men referatene er de samme (noe mer info er dog lagt til etterpå) som er satt inn på blogg:
Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd
http://bit.ly/d0Ms37
Tapet møtereferat av 12.06.2008 hos OPT – ekstern samarbeidspartner av Nav, der grove represalier tok plass
http://bit.ly/dls5B3
Tapet møtereferat av 02.07.2008 der innklaget aktør bruker mine funksjonshemminger mot meg
http://bit.ly/a0wCb1
Jentenes overordnede er Marit Gunnes, som svarer for sosialsjef Vildgun Steinhaugen.
Deretter stanses all videre samhandling og oppfølging før den en gang har begynt.
Forsvarlig og tilstrekkelig livsopphold er ikke en gang et tema, møtereferater og lovet oppfølging makuleres og ignoreres, falske opplysninger blir gitt, klager blir arkivert uten behandling, essensiell informasjonsplikt utelatt, provosering og raljering bedrives, nødhjelp blir enten avslått eller utposjonert fra mitt eget fremtidige livsopphod slik at dette minsker tilsvarende, samt at flere uker med livsopphold underslås (dette kan dokumenteres med sosialkontorets egen regnskapsutskrift som jeg har fått – hvilken jeg forholdte meg til da jeg sendte klage på dette til sosiallederen – noe som forøvrig prellet av som vann på gåsa).
Da jeg konfronterte henne med underslaget i telefonsamtale like etter, er hennes ordrette respons (tapet):
“Jeg kan forstå at du kan OPPLEVE det slik, og jeg tviler ikke på at du OPPLEVER det sånn som du beskriv det.
“Men VIRKELIGHETEN er IKKE SÅNN SOM DU BESKRIVER DEN!”
Fra bloggposten
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
http://bit.ly/bMLPNv
(Telefonsamtalen forts): Jeg: “Hvorfor får ikke jeg noen som helst tilbakemelding etter møtet jeg har med Kolstø annet enn møtereferatet “er ikke der” – det “eksisterer ikke“?
Hvorfor får jeg kun den meldingen?!
Da må jo dere kunne inngå kommunikasjon med meg etter det, og skrive til meg i det oppfølgingsansvaret dere har – og vise at jeg kan ha tillit til dere, at vi beklager, vi har forsøkt å snakket med Nav, vi har prøvd å få vekk Tom Pettersen, vi har prøve sånn og sånn – men det har ikke gått – hva gjør vi nå!”
Steinhaugen: “Vi kan ikke si at vi har prøvd å få vekk Tom Pettersen, vi har prøvd sånn og sånn – før det ligg faktisk langt utafor vår myndighet!”
Jeg: “Men hvorfor får jeg ikke noe som helst kontrabeskjed om dette her – Hva blir iverksatt nå? Du vil ikke ha Tom Pettersen – hva gjør vi nå!
Altså – Det var jo INGENTING som gikk derfra i noe videre samarbeid.”
(Her legger jeg til følgende viktige orientering for hvorfor jeg valgte å fremheve akkurat Pettersen):
Tom Pettersen var den innklagede aktør som i samarbeid med (også innklagede) Eirin Bjerke ved Nav Arbeid skulle klargjøre dokumentene i min varslersak på dem, og som hadde ansvaret for å sende disse til Nav Klage- og Anke Sør som videre skulle ta en sekundær gjennomgang før saken ble oversendt Trygderetten.
Men de innklagede aktørene underslo dokumentasjonen i hele 8 måneder uten min viten, og Tom Pettersens enhetsleder Anne Mette Bakke dekket ryggen hans ved å gi meg falske opplysninger der hun la hele skylden over på Klagenemnda for dette.
Hele bakgrunnen står å lese i følgende post:
NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det!
(Utdrag):
Når jeg ringer Bakke første gang 04.08.2009 er hun ikke klar over hva saken gjelder, enda jeg forklarte denne omstendelig for fungerende avdelingsleder Kjersti Smørvik i telefonsamtale 30.07.2009 da Bakke enda var på ferie.
Jeg orienterte henne derfor blant annet om det følgende;
Grovt maktmisbruk samt utskriving av meg fra tiltaket jeg var i på bakgrunn av falsk forklaring fra de aktører jeg hadde innklaget, og Tom Pettersens unnlatelse i flere måneder av å sende min endelige klage til Trygderetten.
Bakke sier at hun ”skal ta og prate med “Tom” om hva som kan ha skjedd”, og ringe meg opp igjen.
Hun ringer meg tilbake 05.08.2009 og ”orienterer” meg om at min klage ved en feiltagelse var blitt arkivert hos NAV Klage- og Anke, slik at det har skjedd en ”feilarkivering”!
Hun forteller at Tom Pettersen hadde sendt klagen fra seg på riktig måte, men at NAV Klage- og Anke hadde arkivert den (…)
Stangeland (v/klagenemnda) opplyser meg om at denne ”redegjørelsen” fra NAV Nordstrand ikke medførte riktighet. Min sak hadde aldri blitt registrert i Arena verken da eller etterpå sa hun (…)
Jeg spurte henne også om det ikke bare hadde vært for dem å hente frem min sak fra arkivet hvis Stangeland hadde arkivert denne, og hun responderte med akkurat det samme som Hauge hadde forklart meg i går, at det er nettopp her problemet ligger;
”NAV Klage- og Anke hadde aldri mottatt sakens dokumenter fra NAV Nordstrand, så disse kunne derfor umulig ha blitt hentet opp fra arkivet da de ikke var lagret der!:
De hadde ingen dokumenter å lagre”! (…)
(Sitat slutt).
Det viste seg etterhvert at Pettersen og Bjerke aldri hadde sendt dokumentene i saken fra seg slik de var pålagt å gjøre i slutten av januar 2009 – selv etter at de mottok flere purringer fra Nav Klage- og Anke Sør med etterlysning av disse.
De presterte sågar å gi Klagenemnda falske skriftlige tilbakemeldinger om at “NÅ var de oversendt” (dette ble opplyst meg av ansatte i klagenemnda i tapet telefonsamtale)!
Som om ikke det var ille nok, kommer jeg her til hovedpoenget:
Anne Mette Bakke var altså Tom Pettersens enhetsleder!
Og ikke nok med det:
Avbildede Anne Mette Bakke ( t/h i art. under) viser seg til alt overmål å være i jobbrelatert partnerskap med ingen ringere enn sosialsjef Vildgun Steinhaugen (i midten). Steinhaugens sjef – Bydelsdirektør Per Johannessen t/v:
14.12.2010: NAV Nordstrand offisielt åpnet
http://bit.ly/gXl15l
21.10.2010: “Som siste bydel i Oslo og nest sist i hele landet får Bydel Nordstrand en felles dør til hjelp“
Det nye kontoret blir ledet av Anne-Mette Bakke og Vildgun Steinhaugen, de er såkalt ledere i partnerskap (…)
Tom Pettersen og Eirin Bjerke var også to sentrale aktører i møtet jeg ble innkalt til med etatens panel av 29.04.2008, som truet meg med å ta fra meg hele Attføringen hvis jeg
1. ikke gikk tilbake til de aktøren hos deres samarbeidspartner OPT som jeg hadde innklaget for sjikane (og hennes sjef som ignorerte varslingen, som etterpå viste seg at skulle være tilstede – de to mot meg i fortsettelsen på “tilretteleggingstiltaket”
2. Underkastet meg en omfattende psykologisk utredning.
Les alt her:
Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd
http://bit.ly/d0Ms37
(Det siste som har tatt plass per 21.01.2012, er at jeg i går sendte Navdirektør Joakim Lystad orientering/klage på bl.a at hans ansatte har blåst instruksene han har gitt dem en lang marsj hva angår hans pålegg om at jeg måtte bli orientert om hvem det ville være som skulle stå ansvarlig for å behandle min søknad om uførepensjon - et svar han raskt sendte meg etter at jeg hadde sendt ham kopi av hele søknaden over mail.
Der ba jeg ham om bistand overfor kameraderiet i Bydel Nordstrand, og om at han personlig måtte besørge at ingen av de innklagede aktører eller “klikken” rundt disse måtte ha noe å gjøre med søknaden.
For to dager siden fikk jeg tilfeldigvis vite av en resepsjonist ved Nav Nordstrand at Anne Mette Bakke fadderullan meg var overordnet “den ukjente saksbehandleren” som ingen aktører ved Nav Nordstrand Sosial har ønsket å gi meg navnet på.
Bakke er altså en av de mange aktører som er innklaget i min sak, men på det nåværende tidspunkt skal vel ikke dette komme som noen bombe!
Selv etter inngående oppfordring fra meg om å motta navnet på saksbehandler, formidlet til resepsjonist som skulle bringe dette videre til Bakke for to dager siden da Bakke ikke var til stede, gir Bakke meg ikke navnet på denne i mailen jeg mottar fra henne i går!
Hun påstår derimot at jeg ikke har levert inn papirer med underskrift som de har bedt om for lenge siden hva angikk min uføresak!
Men det har jeg! – Udiskutabelt og i tide!
Med dette, håper jeg at de bakenforliggende motivene for sosialkontorets konsekvente unnlatelser av adekvat bistand overfor meg, underslag av møtereferater og nekt av sårt tiltrengt hjelp til å ta tak i lovbruddene som var begått av aktører ved Nav Arbeid i form av dialog mellom dem, meg og etatene imellom hva angikk prosessen med min søknad om uføretrygd – hvilket er dem lovpålagt blant annet under forskriftene i Individuell Plan, vil stå som rimelig klare for leseren.
Herunder fremhever jeg enda en gang, relevant utdrag fra Helsedirektoratet i tilknytning til overnevnte:
9. Samarbeidsparter
Det er ofte nødvendig å samarbeide med etater utenfor helse- og sosialtjenestene for å kunne utarbeide et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, samlet i en individuell plan (…)
3.1 Ansvar og rollefordeling
Ansvar for utarbeidelse av individuell plan er som nevnt forankret i flere lovverk (…) Prinsippet om felles ansvar er begrunnet i at tjenesteyterne ikke skal kunne fraskrive seg ansvar før rollefordeling og ansvar for oppfølging er tydelig forankret og avtalt (St.meld nr 21,1998-99) (…)
Det er viktig å presisere at tjenestemottaker som har rett til individuell plan etter denne forskriften også ofte vil ha behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, f. eks Arbeids- og velferdsetaten og skoleetaten.
Etter bestemmelsen første ledd annet punktum har kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket en plikt til å samarbeide med disse.
http://bit.ly/9FlVCV
(Telefonsamtalen forts):
Steinhaugen: “Hvis det e slik at du på en måte e arbeidsufør – ikke kan være i jobb. Medisinsk lege i samarbeid med deg, som skal på en måte utrede mulighetene for en trygd.
Det e faktisk ikke sosialkontoret det overordnede ansvaret hviler på!”
Jeg: “Nei, men dere har jo et ansvar for å koordinere samarbeid med andre etater for å få til et best mulig samhandling med meg, skrive en personlig plan – individuell plan – det har aldri blitt gjort!
(Jeg viser herunder til Kompetanse i NAV-kontoret Overordnede prinsipper og føringer 20.12.2007 revidert etter drøfting med Arbeids- og velferdsforvaltningens hovedorganisasjoner
UTDRAG:
“Den kompetansen og de ressursene som står til disposisjon for den enkelte bruker, skal ikke være avhengig av organiseringen av det enkelte kontoret.
I tilfeller hvor et NAV-kontor selv ikke har tilstrekkelig med kompetanse til å kunne ivareta en brukers behov, må NAV-kontoret sørge for å hente inn kompetanse, og koordinere tjenesten til brukeren”(…)
5.4 Lokalt nivå.
KOMMUNEN (…) Har eget ansvar å sørge for at de kommunalt ansatte i NAV-kontoret har tilstrekkelig kompetanse til å kunne utføre sitt arbeid på en faglig forsvarlig måte.
Dette er regulert i Lov om sosiale tjenester § 2-3 (…)
http://bit.ly/cZwOu7
Jeg vil i denne forbindelse sterkt understreke at sosiallederen via min saksbehandler var krystallklar over min dramatiske livssituasjon som gikk ut på at jeg i lange perioder med alvorlige sykdommer hadde stått fullstendig uten fastlege eller legehjelp på grunn av at første legen ikke ville ha meg som pasient fordi han var “venn med min forrige fastlege” (JA, DET BLE TAPET) og påfølgende lege nektet å ta meg i mot da jeg etterhvert fikk utestående regninger på grunn av dårlig økonomi, samt nektet å bistå meg i saken med Nav.
Dette orienterte jeg mine saksbehandlere om - bl.a Trude Amundsen Sørheim allerede i 2009, hvilket kan leses mer om i Del 6.
Min tredje fastlege sluttet plutselig.
Da Steinhaugen ble opplyst om at jeg hadde utestående beløp hos lege og jeg søkte om å få dette dekket, trenerte hun utbetalingen som omsider ble innvilget meg i unødvendig lang periode før denne var legen i hende.
Utdrag fra Del 6 og en av de tapede samtalene jeg har med Amundsen i en periode da jeg var så syk at jeg omtrent ikke klarte å ta vare på meg selv: “
“Ja men nå står jeg oppe i en såpass vanskelig situasjon, jeg trenger koordinert hjelp fra lege og fra sosialkontor og at du gjør jobben din og følger opp når det er såpass krise.
Jeg får ikke medisinsk hjelp” …
I Del 6 viser jeg også til at Amundsen og Larsen “de to jentene” får meg til å skrive under på fullmakt for at sosialkontoret skal kunne innhente hele min legejournal – hvilket jeg gjør.
Året er 2008.
Møtet er tapet.
Journalen ble aldri innhentet:
Da jeg ved et tilfelle nektes nødhjelp, får vite at jeg skal leve på 500 kr i hele 9 dager og klager på dette til Ombudet som ikke hjelper meg, gir Ombudet meg i sitt svadatilsvar bl.a følgende opplysning 06.08.2010: “Sosialkontoret har informert Ombudet om at man savner dokumentasjon fra lege på Deres sykdommer”!
Les hele saksgangen her:
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
http://bit.ly/aD9pT9
Jeg sendte til alt overmål sosialsjefen orientering over mail, innholdet i samtlige poster jeg publiserte på “WordPress” – så også serien i 6 deler:
Listen over alle bloggposter:
http://bit.ly/hwKs7V
Steinhaugen har dermed gjennom flere år vært svært godt oppdatert på alt av lov- og regelbrudd samt det totale fravær av anstendighet og forsvarlig yrkesutøvelse som kontinuerlig har tatt og tar plass overfor meg, selv om jeg husker at hun et sted i samtalen vi har presterer enda en monumental ansvarsfraskrivelse – det å svare meg at hun ikke hadde full oversikt over alt det hennes underordnede bedrev (ikke oppført i referatet her enda – og jeg orker ikke lete meg frem til stedet i opptaket dette kommer frem).
Men jeg var såpass opprørt at jeg på det tidspunkt ikke erindret dette sentrale aspektet.
(Telefonsamtalen forts): Steinhaugen kjører på med dødsforakt” Du har SELV et ansvar også!
Du kan ikkje legge det hele og fulle ansvaret over på sosialkontoret“…
Jeg har på dette tidspunkt fått nok av at alle grove unnlatelser og klare lovbrudd begått av sosialtjenesten over flere år forsøkes projisert over på meg – uten unntak – at det i bunn og grunn vil være jeg selv som angivelig må stå som hovedansvarlig for dette, og roper:
“Du VÅGER ikke å ta den tonen til meg! Du VÅGER IKKE!!
Jeg: “Du behøver ikke dra den attityden der, du vet UTMERKET GODT hva dere har bedrevet overfor meg!
Og hvorfor har det ikke blitt skrevet noen individuell plan til meg på to og et halvt år?”
Steinhaugen: “Det har ikkje vært vurdert, at du e på en måte i målgruppa for Individuell Plan!
Æ kan heller ikkje registrere noen steder at du har meldt ditt behov for en koordinator på en Individuell Plan!”
(Jeg legger til det følgende for ytterligere å synliggjøre dette ufattelige lovbruddet begått av øverste leder ved sosialkontoret da hun her – bevisst og med forsett, tar og villeder meg for å dreie min oppmerksomhet vekk fra realitetene.
I stedet projiserer hun snedig den grove tjenesteunnlatelsen som taktisk har pågått over flere år, over på meg):
NOU 2004:18
Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene
9.6: Retten til informasjon er en grunnleggende rettighet, og det skal det mye til for å unnta informasjon fra tjenestemottakers kunnskap. Tjenestemottakeren skal som alminnelig utgangspunkt få informasjonen automatisk og uten å be om det. Informasjon må være tilstrekkelig og tilpasset den enkeltes forutsetninger for at tjenestemottaker kan samtykke i forslag og medvirke ved valg av ytelser (…)
“For brukere av sosiale tjenester er retten til informasjon kommet til uttrykk i Sosialtjenesteloven § 4-1, den alminnelige veiledningsplikten som følger av Forvaltningsloven § 11, og bestemmelsene om forhåndsvarsel etter samme lovs § 16 og om rett til partsinnsyn i § 18. For øvrig følger en rett til innsyn og informasjonsplikt av Personopplysningsloven § 18 flg.”
9.1: Kartlegging, medvirkning, dokumentasjon, samtykke og informasjon
Kartlegging er en forutsetning for å kunne vurdere om, og eventuelt hvilke, tjenester som skal ytes.
(Denne kartleggingen ble foretatt og deretter underslått i hele tre – TRE møter jeg ble innkalt til av sosialtjenesten, der jeg i møteinnkallingen fikk beskjed om at disse møtene var såpass viktige at jeg ville miste mine økonomiske ytelser omgående hvis jeg ikke stilte. Møtene er tapet og nedtegnet her)!:
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 5
http://bit.ly/cdYGKF
Del 6
http://bit.ly/9V1i2P
(Forts): Medvirkning er et viktig element i kartleggingen og informasjon er en forutsetning for å kunne medvirke.
Retten til medvirkning er videre nært knyttet til samtykke som forutsetning for behandling/ytelser og retten til informasjon, og også et viktig motiverende virkemiddel i forhold til tjenestemottakeren.
For å kunne yte forsvarlig sosial- og helsehjelp og dokumentere hva som er gjort av observasjoner, vurderinger, beslutninger og konkrete handlinger, er det en forutsetning at alle relevante opplysninger nedtegnes.
Dokumentasjon er også et middel til kommunikasjon mellom dem som har medansvar for oppfølging av tjenestemottakeren på en faglig forsvarlig måte.
Dokumentasjonen har for øvrig også en viktig funksjon ved eventuelle klage- og erstatningssaker, i kontroll- og tilsynsvirksomhet, og ved evaluering og endring av tjenestetilbudet.
Retten til medvirkning, samtykke og informasjon innebærer at tjenestemottakeren i større utstrekning blir en samarbeidspartner, som i tillegg til å motta hjelp, skal bidra til å fastsette premissene for hva som skal gjøres og på hvilken måte.
Både i sosial- og helsetjenesten er medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet lovfestet, jf. Pasientrettighetsloven § 3-1 og Sosialtjenesteloven § 8-4 (…)
Hensynet til enkeltindividets autonomi og integritet må vurderes mot mer paternalistiske og styrende elementer (…)
Faglige beslutninger skal i siste instans foretas av kompetente fagpersoner, og ikke overlates til mottaker (…)
9.7 Utvalgets vurdering
Utvalget oppfatter medvirkning og samtykke fra tjenestemottaker som sentrale verdier og målsettinger for sosial- og helsetjenestene, og som grunnleggende krav til samhandlingen mellom tjenesteytere og tjenestemottakere, se utkastets §§ 1-4 og 1-5. I utkastet presiseres det at tjenestetilbudet skal bygge på medvirkning og samtykke fra tjenestemottaker.
http://bit.ly/mYOl5e
(HERUNDER BLIR FØLGENDE POST SVÆRT VIKTIG Å LESE)!:
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere
HELSEDIREKTORATET
Individuell plan. Justert og oppdatert mot endringer i gjeldende lovverk, forskrifter og rundskriv pr 01.01.2010:
(…) I tillegg til at tjenestene har plikt til å gi generell informasjon om sin virksomhet, har tjenesteyterne plikt til å informere aktuelle tjenestemottakere og pårørende de kommer i kontakt med om mulig rett til individuell plan.
Plikten omfatter også å gi nødvendig konkret veiledning og bistand til at tjenestemottakeren og/eller pårørende kan ivareta sine rettigheter.
Dette kan for eksempel innebære å gi hjelp til å komme i kontakt med den instansen som kan gi ytterligere informasjon og eventuelt igangsette planarbeidet, jfr kap 1.4 ovenfor om systemansvaret.
Veiledningsplikten følger både av forvaltningsloven og av særlovgivningen.
5.2 Koordinatorens arbeidsoppgave
Koordinatorens arbeidsoppgave er å sikre oppfølgingen av tjenestemottakeren og en god framdrift i planprosessen (…)
Det er viktig at tjenestemottakeren blir trygg på at tjenesteapparatet arbeider til beste for henne eller han (…)
9. Samarbeidsparter
Det er ofte nødvendig å samarbeide med etater utenfor helse- og sosialtjenestene for å kunne utarbeide et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, samlet i en individuell plan.
I forskriftens § 6 understrekes at «Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket samarbeide med disse.
Denne type samarbeid står blant annet sentralt i forskrift om habilitering og rehabilitering.
Ordningen med individuell plan består av:
• en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren, i praksis kalt koordinator
• en kartlegging
• utarbeiding av et plandokument i et samarbeid mellom tjenestemottaker og relevante sektorer, etater og nivåer (…)
3.1 Ansvar og rollefordeling
Ansvar for utarbeidelse av individuell plan er som nevnt forankret i flere lovverk.
Dermed er ansvaret definert likelydende for mange ulike tjenester.
Prinsippet om felles ansvar er begrunnet i at tjenesteyterne ikke skal kunne fraskrive seg ansvar før rollefordeling og ansvar for oppfølging er tydelig forankret og avtalt (St.meld nr 21,1998-99) (…)
Verken kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven gir en bestemt instans noen sterkere plikt enn en annen.
Ansvaret innen spesialisthelsetjenesten er entydig plassert hos helseforetaket, og ansvaret innen psykisk helsevern er tillagt den enkelte institusjon.
Dette innebærer at den instans som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at en slik plan blir utarbeidet.
Det er viktig å presisere at tjenestemottaker som har rett til individuell plan etter denne forskriften også ofte vil ha behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, f. eks Arbeids- og velferdsetaten og skoleetaten.
Etter bestemmelsen første ledd annet punktum har kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket en plikt til å samarbeide med disse.
1.4 Ansvar for at det utarbeides individuell plan
1.4.1 Den enkelte tjenesteyters ansvar
Flere instanser er pålagt å utarbeide en individuell plan etter sosial- og helselovgivningen,
se punkt 1.1 (…)
Forskrift om individuell plan inneholder en presisering om at den delen av kommunens helse- og sosialtjenester eller helseforetaket som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet med individuell plan igangsettes.
Dette gjelder uavhengig av om tjenestemottaker mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet (forskriftens § 6 første ledd) (…)
3. Felles ansvar – ulike roller
3.1 Ansvar og rollefordeling
Ansvar for utarbeidelse av individuell plan er som nevnt forankret i flere lovverk.
Dermed er ansvaret definert likelydende for mange ulike tjenester.
Prinsippet om felles ansvar er begrunnet i at tjenesteyterne ikke skal kunne fraskrive seg ansvar før rollefordeling og ansvar for oppfølging er tydelig forankret og avtalt (St.meld nr 21, 1998-99)3.
http://bit.ly/9FlVCV
Mer informasjon i bloggpostene:
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?
(Samtalen med sosialsjefen forts): Jeg: “Du tror du virkelig har alt på ditt tørre, du. Det her blir litt for mye for meg”!
Og hvorfor får jeg ikke tilbake min månedlige utbetaling når dere SER – og med skriv fra LEGE at dette må jeg få tilbake – jeg er alvorlig syk.
Jeg har skrevet til deg – også i mail at jeg ikke lenger klarer å holde på maten.
Jeg trenger også en dyr undersøkelse, hvilket Mølstad (Birgitte – den ene Teamlederen ved kontoret) avslo.
Hvorfor får jeg ikke tilbake min månedlige utbetaling”?
Steinhaugen: “Det har du fått svar på”
Jeg; “Fra hvem da”?
Steinhaugen: ”Har du ikke sett de tidligere tilbakemeldingene”?
Jeg: “Ikke annet enn det at Fylkesmannen satte gal dato og årstall og harvet gjennom klagen fra meg (på sosialkontoret og oppdeling av livsopphold) med lav ljå” og sa at han ikke kunne se at det var begått feil her.
Men det er det!
Jeg forklarer at jeg har blitt sykere og sykere av denne behandlingen, at blodtrykket mitt har steget til 180 over 110, noe som er spesielt farlig for en diabetiker.
Dette på grunn av dårlig kosthold grunnet minste sosialhjelps norm i over to og et halvt år.
Jeg har også hatt tre akuttinnleggelser ved Ullevål.
Enda velger dere å opprettholder delingen uansett, enda jeg sendte mail til dere om at det er direkte uforsvarlig å fortsette å gjøre det dere bedriver nå.
Jeg vil ha tilbake min månedlige skjerv.”
Steinhaugen:”Men du får ikke tilbake din månedlige skjerv her. Det gjør du ikke!”
Jeg: ” Dere vet jo om en aldeles uholdbar helsetilstand”?
Statens helsetilsyn – Internserien 13/2010
(Veileder for tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
15.03.2011)
Behandling av søknadom økonomisk stønad (stønad til livsopphold og stønad i særlige tilfelle)
Underkrav:
Tjenestetilbudet skal utformes i samarbeid med søker
Hjemmel: Lov om sosiale tjenester i Nav § 42
Kravet innebærer en plikt for kommunen til så langt som mulig å rådføre seg med tjenestemottaker ved utforming av tjenestetilbudet (stønad til hva, stønadens størrelse, stønadsformen, stønadsutbetalingen).
For å få dette til må det i det minste være en dialog mellom søker og kommunen.
Det er ulik praksis på hvor ofte samtale tilbys, men for å overholde kravet om at tjenestetilbudet skal utformes i samarbeid med søker må det forventes at det tilbys ”rom” der søker kan gi uttrykk for sine tanker om løsninger.
Det skal legges stor vekt på hva klienten mener, jf. lov om sosiale tjenester i Nav § 42.
Dette kravet understreker at søker ikke bare skal få uttale seg, men det skal tas hensyn til søkers uttalelser i stor grad.
Steinhaugen: “Har du vært i kontakt med Nav vedrørende kostnader – mat for diabetes og slikt”?
Jeg svarer at det har jeg, men de har svart meg at det er ikke slikt opplegg lenger.
Man må skrive av noe utgifter av på skatten, og de har ikke noe med det å gjøre.
Steinhaugen: “Du har ikke fått grunnstønad for diabetes heller”?
Jeg svarer at nei, ikke får jeg det ifølge samtalen jeg hadde med det kontoret, “og du vet jeg taper alt (opptak)”!
Jeg gjentar at jeg må få tilbake mitt månedlige livsopphold, og ikke oppdelt 1300 kroner i uka da jeg er svært syk – “Det går ikke i den livs og helsesituasjonen jeg er i! Hvordan forsvarer du det, det skulle jeg like å vite”?!
Steinhaugen: “Du får ukentlige utbetalinger av ditt livsopphold, som du får i porsjon”!
Jeg klarer ikke å fatte svaret jeg mottar, og roper “HVA”?!?!
Steinhaugen gjentar like uinteressert: “Du får ukentlige utbetalinger av ditt livsopphold, som du henter her”!
Jeg: “Men du sikrer meg ikke FORSVARLIG LIVSOPPHOLD hvilket jeg har redegjort for i veldig mange mail til dere?
Jeg har lenge vært i en prekær akutt livssituasjon hvor helsen min har blitt verre og verre. Jeg klarer ikke å områ meg.
Hvordan kan dere opprettholde denne j*velskapen med å gi meg så lite hver uke!?”
Steinhaugen: “Det handler ikke om j*velskap. Det handler om å sikre at du gjennom fire uker får et FORSVARLIG LIVSOPPHOLD.
Jeg: “Det er jo IKKE FORSVARLIG! Jeg har jo blitt mye sykere av dette her”!
Steinhaugen: ”Har du sykdommer så må du søke Grunnstønad, æ vil gjerne se det avslaget”!
Det e faktisk slik, at man med diabetes kan få Grunnstønad og det må du søke, og så må vi se om det kommer et avslag til legen din.
Det e jo heller ikke slik, at diabetes nødvendigvis fører til fordyret kosthold!” …
Jeg: “Da må jeg bare legge på røret! Takk! Hei!”
SAMTALEN AVSLUTTES
Mailen/klagen til Lystad som inneholder link til denne posten som jeg ba om at måtte bli lest, er sendt med kopi til Byråd og Helsetilsyn.
(Jeg tilføyer 08.02.2012): Plutselig ut av det blå mottok jeg et brev fra kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson – datert 26.01.2012 med overskriften “NAV NORDSTRAND, NEKT AV NØDHJELP“, der hun så behjelpelig kunne orientere meg om at Byrådet ikke gikk inn i enkeltsaker og at Byrådsavdelingen ikke var en del av den vanlige klageprosessen.
Andersson ba meg henvende meg til Fylkesmannen, og informerte om at Oslo Bystyre for øvrig hadde opprettet et Helse- og sosialombud “som skal føre tilsyn med kommunale og fylkeskommunale helse- og sosialtjenester i Oslo”.
Hun la ved kontaktinfo dit… Sosialtjeneststesjef Morten Mjelve medsignerte brevet.
Jeg er meget klar over at disse mulighetene finnes og at de ikke har vært til hjelp i min sak, noe som klart kommer frem i kopiene jeg sendte Byrådet med spesifikk henvendelse til Byrådsleder Stian Berger Røssland – ikke til Andersson.
Dette utgjør hele grunnlaget for at jeg informerer selve Byrådslederen!
Når vanlige klageadganger ikke følger opp sine plikter, må man jo ta forholdene et steg videre.
Overnevnte brev ble sendt meg som reaksjon på min varsling i følgende post jeg sendte Røssland som kopi:
På Nav med balltre – Del 2
Flere opplysninger ble gitt i disse postene som jeg også skrev til makttoppene at måtte leses:
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
http://bit.ly/bMLPNv
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
http://bit.ly/aD9pT9‘
Nordstrand Sosialsenter – Marit Gunnes, Trude Amundsen Sørheim, Anette Jørve og Vildgun Steinhaugen. Slik behandler de brukere som leverer klager på tjenestene:
http://bit.ly/bHqUv7
Utdrag fra Etiske retningslinjer for statstjenesten:
1. Generelle bestemmelser
“Statsansatte skal ikke la egne interesser påvirke saksbehandlingen eller arbeidet for øvrig, og heller ikke la hensynet til egen eller virksomhetens bekvemmelighet eller prestisje påvirke handlinger eller avgjørelser (Hvilket tydelig bevises at har vært et hoved- og gjennomgangstema i hele min mangeårige sak mot Nav)!
(Forts): Opptreden eller handlinger som bryter med de generelle etiske retningslinjene medfører ikke egne sanksjoner, men brudd på f.eks. habilitetsbestemmelsene vil kunne føre til at et vedtak blir ugyldig.
En handling eller unnlatelse i tjenesten vil kunne bli bedømt som en tjenesteforsømmelse, og kan føre til tjenestelige reaksjoner.
Handlinger eller unnlatelser i tjenesten kan også være så grove at de fører til påtale og straffereaksjoner.
Klare brudd på lovbestemmelser vil normalt også være brudd på allmennetiske og forvaltningsetiske retningslinjer (…)
Retningslinjene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer som for eksempel rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet og at man skal behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet.
Vi har mange rettsregler (lovfestede og ulovfestede) som har innvirkning på de etiske verdier og normer i statsforvaltningen. De til enhver tid gjeldende etiske normene påvirker utformingen av lover og annet regelverk.
Slik sett utfyller retningslinjene de eksisterende rettsreglene (…)
http://bit.ly/fh6uzT
http://bit.ly/fh6uzT
Utdrag fra Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015)
“Ingen tjenester blir bedre enn det den enkelte utøver yter i møtet med brukeren.
Et stort antall klager fra brukere dreier seg om hvordan utøveren har oppført seg overfor den som mottar tjenester (…)
Regjeringen setter brukeren og pasienten i sentrum for sin politikk på sosial- og helseområdet
Kvalitet i prosess og resultat, trygghet, tilgjengelighet, omsorg og respekt i møte med brukeren utgjør sosial- og helsetjenestens kjerneverdier.
Informasjon, medbestemmelse og kvalitetsforbedring er nødvendig for riktig og effektiv behandling – og for brukerens trygghet.
God samhandling mellom nivåene i sosial- og helse tjenesten skal sikre at alle opplever at tjenesten er til for dem, uavhengig av om det er helseforetakene, kommunene, fylkeskommunene eller private som tilbyr hele eller deler av tjenesten.
Tjenester på alle nivåer må samarbeide aktivt for å få til dette.
Det er et krav at sosial- og helsetjenestene utøves i samsvar med gjeldende lover og forskrifter (…)
S. 13 – God ledelse er en forutsetning
S. 37 – Forbedre ledelse og organisasjon
Kvaliteten på de tjenester som leveres, er et sentralt lederansvar.
Det er også et ansvar for ledere å sikre gode kvalitetsutviklingsprosesser i organisasjonen.
Videre må hver enkelt leder bidra til å sikre et tjenestetilbud som oppleves som sammenhengende og helhetlig for brukerne.
Sosial- og helsetjenesten skal være sin egen kontrollør (Hehehehehehehehehe)
Internkontroll er et lovkrav.
Erfaringene fra andre bransjer viser at internkontroll brukt riktig, er meget nyttig for å sikre kvaliteten på tjenestene.
Dette innebærer at mål, oppgaver og ansvar er tydelig kommunisert, og at virksomheten har en struktur for avvikshåndtering og for å lære av erfaringer.
Det er et lederansvar å sikre «rett person på rett plass», og at utøverne har nødvendig kunnskap og kompetanse.
http://bit.ly/xBJkF8
Oppfølging av …”og bedre skal det bli” – Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial-og helsetjenesten (2005-2015)
Hvordan kommer vi fra visjoner til handling? … og bedre skal det bli!
(Utdrag): Praksisfeltets anbefalinger for å oppnå god kvalitet på tjenestene i sosial- og helsetjenesten
Alle som mottar tjenester fra sosial- og helsetjenesten skal få en faglig forsvarlig og menneskelig god tjeneste som er koordinert.
Tjenesten eller behandlingen skal utformes i samarbeid med brukeren og tilpasses den enkeltes behov og ønsker.
Da må brukeren ha en sentral rolle fordi det bare er brukeren som kan bedømme om tjenesten fungerer tilfredsstillende gjennom hele forløpet (…)
S. 13 – Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten gir et minstekrav for forsvarlige tjenester.
Målet med disse anbefalingene er imidlertid tjenester av beste kvalitet, og for å nå dette må alle virksomheter arbeide systematisk og kontinuerlig med å forbedre tjenestene (…)
S. 15 – Det forventes at ledere ser arbeidet med forbedring som en sentral og nødvendig del av sitt arbeid – ikke noe som gjøres i tillegg.
Dette innebærer at lederen:
• Har klare visjoner og mål for virksomheten
• Utvikler en åpen og endringsvillig organisasjonskultur
• Utøver ledelse som fremmer systematisk forbedring
• Involverer og motiverer medarbeidere og brukere i forbedring av tjenestene
• Sikrer sammenhengende tiltakskjeder mellom ulike tjenester og på tvers av nivåer (…)
3 Gjeldende rett – Kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven 3.1
Innledning (…)
Kommunene plikter å sørge for et forsvarlig tjenestetilbud – generelt og i forhold til den enkelte – uavhengig av kommuneøkonomien) (…)
http://bit.ly/gMPWkX
Jeg tilføyer at Steinhaugen samt alle andre involverte aktører i myndighetsmisbruket, i lang tid har vært klare over at jeg informerer om dette i sin helhet her på blogg og at samtlige aktører er navngitt, da både hun og flere andre ansatte ved kontoret har fått tilsendt mail med linker fra meg til relevante poster her inne som er tilknyttet alle de klager jeg har sendt inn. (Hassan Rivandi tilkjennega for meg at han var inne og leste min blogg FØR jeg hadde gitt ham personlig informasjon om dette.)
Les ytterligere forhistorie her:
Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1).
HELSEDIREKTORATET
Individuell plan 2010 – veileder til forskrift om individuell plan
10.1 Forskrift om habilitering og rehabilitering
Denne forskriften fra 2001 utfyller på flere områder forskriften om individuell plan.
Denne forskriften er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og lov om spesialisthelsetjenester, men det understrekes at helsetjenestene skal samarbeide med sosialtjenesten og andre etater ved behov.
(Jeg ble holdt på galt team i to år – utdrag fra posten NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler):
17.08.2010 – Jeg ringer Nav Nordstrand Sosial i dag for å innhente siste informasjon jeg trenger før klagen går til Fylkesmannen.
Da blir jeg tilfeldigvis satt over til en dame jeg aldri har hørt om tidligere som er på “Team 2“.
Hun opplyser meg om at jeg nå vil bli overflyttet hit!
- ????? Jeg forstår ingenting, og hun svarer “det finnes to team ved dette kontoret“
- ?????
Hun kan fortelle meg at hun er leder ved det ene teamet, og Marit Gunnes ved det andre.
Jeg spør hva de to “teamene” arbeider med, og får vite sånn helt tilfeldig at “du har vært på gæærnt team i lang tid“!
Det ene teamet som jeg med alvorlig sykdom og flere akuttinnleggelser ved Ullevål har vært ved i over to år (ledet av Marit Gunnes) har “fokus på kvalifisering og arbeidssøk” og det andre teamet som jeg plutselig får vite at jeg skal over på nå, har fokus på BEHANDLING OG REHABILITERING!
Jeg måtte legge på røret, for jeg ble så sjokkert og forbannet at jeg trodde jeg skulle få akutt hjerneblødning!
http://bit.ly/aD9pT9
(Helsedir. forts): Forskrift om individuell plan legger et ansvar både på spesialisthelsetjenesten og sosial- og helsetjenestene i kommunene ved utarbeiding av individuelle planer.
Forskrift om habilitering og rehabilitering går nærmere inn på hva som er henholdsvis kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar og samarbeidet mellom dem knyttet til individuell tjenesteyting (kap. 2 og 3 i forskriften).
Både kommunen og spesialisthelsetjenesten skal ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering.
Disse enhetene vil ha en sentral plass i arbeidet med utarbeiding og iverksetting av individuelle planer for mange tjenestemottakere
1. Lov og forskrift om individuell plan
1.1 Lovgrunnlaget
Tjenestemottakerens rett til å få utarbeidet individuell plan, og tjenestenes plikt til å utarbeide individuell planer, er hjemlet i ulike lover og forskrifter.
Lovgrunnlaget er utvidet flere ganger siden individuell plan kom inn i regelverket i 2001.
Sosialtjenesteloven § 4-3a. Rett til individuell plan
Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan.
Planen skal utformes i samarbeid med brukeren, jf. § 8-4.
Sosialtjenesten i kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettighetene gjelder for, og om planens innhold (i kraft 1. januar 2004).
Arbeids- og velferdsforvaltningsloven (NAV-loven) § 15. Samarbeid med brukeren og individuell plan
Enhver som henvender seg til kontoret, har rett til informasjon om arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester og ytelser.
Kontoret skal tidligst mulig avklare brukerens helhetlige behov.
(Jeg tilføyer: Dette ble allerede avklart i de to første møtene jeg hadde med to ansatte ved sosialtjenesten, sommeren 2008. De tapede møtereferatene kan leses litt langt nede i følgende bloggpost):
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 6
http://bit.ly/9V1i2P
Utdrag fra overnevnte post skrevet rett fra opptak. Tidspunktet er 08.06.2009:
Amundsen sier videre at vi har prøvd jobbsøk, men at jeg har gitt beskjed til JJ at “det ikke er der jeg er nå, og at det er min helse som har gjort det vanskelig for meg å gå ut i jobb”!
Her tilkjennegir altså KK at hun meget vel er klar over at jeg er såpass syk at jeg ikke kan arbeide – Hun viser faktisk at hun har vært klar over dette helt siden mail om dette gikk fra meg til JJ med denne opplysningen allerede 08.10.2008!
I denne samtalen forteller jeg om bytte av fastleger der annen fastlege ikke vil ha meg fordi han kjenner min forrige lege – og hele den problematikken (sitat slutt).
I posten under, orienterer jeg videre om forholdene til tredje person ved sosialtjenesten- :
Del 5
http://bit.ly/cdYGKF
(Helsedir. forts): Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren.
Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan.
Planen skal utformes i samarbeid med brukeren.
Kontoret skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem retten til individuell plan gjelder for og om planens innhold (i kraft 1. juni 2006).
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
§ 28. Rett til individuell plan
Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan.
Planen skal utformes i samarbeid med tjenestemottakeren, jf. § 42.
Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettigheten gjelder for, og om planens innhold.
§ 33. Individuell plan for deltakere i kvalifiseringsprogram
Deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til individuell plan.
Planen skal utformes i samarbeid med deltakeren, jf. § 42. Kommunens ansvar etter § 28 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende (…)
3.4 Samarbeid på systemnivå
I tillegg til sektorovergripende prosedyrer og samarbeidsavtaler, bør arbeidet med individuell plan være tema i møter på ledelsesnivå mellom ulike tjenesteområder.
Individuell plan forutsetter samarbeid med aktører også utenfor helse- og sosialsektoren.
Det er viktig at kommunen, som i de fleste tilfeller vil være hovedaktøren i planarbeidet, sikrer at brukere får tilgang til den bredde av kompetanse som den enkelte trenger (…)
7.6 Planperiode, evaluering av tilbud og revidering av plandokument
Plandokumentet skal inneholde bestemmelser om fra hvilket tidspunkt planen skal gjelde og hvor lenge.
Koordinatoren bør kontakte tjenestemottakeren med avtalte mellomrom for å høre om det tjenestetilbud vedkommende mottar fra ulike tjenesteytere og instanser er tilfredsstillende, og om samordningen fungerer.
Tidspunkt og frekvens for disse kontaktene nedfelles i den individuelle planen.
Plandokumentet kan inneholde bestemmelser om hvordan tjenesteytere og saksbehandlere skal gå fram dersom de har behov for å gjøre endringer på tiltak.
Dette skal tjenestemottakeren kunne forholde seg til og hjelpeapparatet innrette seg etter.
Opplysninger om klageadgangen bør også framkomme i plandokumentet.
8. Resultat – et individuelt tilpasset tjenestetilbud
Resultatet av en individuell planprosess skal være at tjenestemottakeren opplever å få et individuelt tilpasset og godt koordinert tjenestetilbud som de selv har vært med på å utforme.
Tjenestetilbudet skal ytes med respekt for mottakerens selvstendighet og integritet.
For den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, er det tilbudet og ikke plandokumentet som er viktig.
En individuell plan har liten hensikt dersom det bare blir en plan på papiret.
Planleggingen er imidlertid et viktig virkemiddel for å sikre at det samlede tjenestetilbudet fra de ulike instanser oppleves å dekke tjenestemottakerens behov.
Et tjenestetilbud til én person er alltid en unik komposisjon av innsatser.
Konsekvensen er at det samlete tilbudet må planlegges og at det må utarbeides en samlet plan på langs og på tvers av sektorer – en sektorovergripende individuell plan.
9. Samarbeidsparter
Det er ofte nødvendig å samarbeide med etater utenfor helse- og sosialtjenestene for å kunne utarbeide et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, samlet i en individuell plan.
I forskriftens § 6 understrekes at «Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket samarbeide med disse.
Denne type samarbeid står blant annet sentralt i forskrift om habilitering og rehabilitering.
I forskriften med utfyllende merknader tas opp blant annet samarbeidet mellom helse- og sosialtjenesten og Arbeids- velferdsetaten (…)
10.1 Forskrift om habilitering og rehabilitering
Denne forskriften fra 2001 utfyller på flere områder forskriften om individuell plan.
Denne forskriften er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og lov om spesialisthelsetjenester, men det understrekes at helsetjenestene skal samarbeide med sosialtjenesten og andre etater ved behov.
Forskrift om individuell plan legger et ansvar både på spesialisthelsetjenesten og sosial- og helsetjenestene i kommunene ved utarbeiding av individuelle planer.
Forskrift om habilitering og rehabilitering går nærmere inn på hva som er henholdsvis kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar og samarbeidet mellom dem knyttet til individuell tjenesteyting (kap. 2 og 3 i forskriften).
Både kommunen og spesialisthelsetjenesten skal ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering.
Disse enhetene vil ha en sentral plass i arbeidet med utarbeiding og iverksetting av individuelle planer for mange tjenestemottakere.
http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00027/IS-1253NY_27349a.pdf
05.01.2012 – Rundskriv og lignende fra Helsedirektoratet
OBS. Helsedirektoratet har fått nye nettsider fra 15.12.2011. Mange lenker dit er brutt..
Det vil ta noe tid før vi har korrigert våre lenker til rundskriv og veiledere.
Helsedirektoratet har heller ikke republisert alle rundskriv og veiledere så det vil kunne være feil i listene en tid fremover.
Har dere spørsmål så kontakt nettredaksjonen og vi skal hjelpe så langt vi kan.
Andre relevante bloggposter:
Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?
http://bit.ly/clMyRg
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
http://bit.ly/9RSuFs
Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?
http://bit.ly/9mRaTO
Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”
http://bit.ly/gEMhQM
Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold
http://bit.ly/ejaH4
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 5
http://bit.ly/cdYGKF
Del 6
http://bit.ly/9V1i2P
Del to og tre i serien, dreier seg om annen person som tilkjennega overfor sin Fagforening i Bydel Nordstrand at hun kom til å sende inn en klage på lederen ved Nordstrand sosialsenter, Vildgun Steinhaugen.
Hun ble deretter i et møte hun ble innkalt til med Attføringsutvalget i Bydelen, møtt med sanksjoner av et format som ville knuse henne psykisk fysisk og økonomisk, og bunnlinjen var at hvis hun ikke droppet klagen på sosiallederen så ville de aldri mer skaffe henne arbeidstreningsplass!
Snedig nok hadde de ikke innkalt sosialsjefen til møtet, men baserte seg i stedet bevisst på å sjikanere, manipulere og synse rundt hva som egentlig hadde tatt plass hva angikk klagen som sto på trappene – konsentrert mot Xs versjon av saken alene.
Overnevnte utelatelse av den andre part i møtet, samt at møteagendaen skulle dreie seg om verbale overfall og grovt misbruk av myndighet i stedet for “Veien videre mot arbeid” som det ble opplyst i møteinnkallelsen X hadde mottatt, er bevis nok for det oppsiktsvekkende kameraderiet som pågår i Bydelen – alle navngitte aktører i mellom.
Wenche Dahl fra Fagforeningen som var med for å “bistå” X i møtet var ikke til hjelp, men bifalt panelets “resonnement” om at person X ikke ville kunne få tilbakemelding på hvordan klagen ville bli behandlet!
Dahl forsvarer i tillegg sosialsjefens sjikane av X i møtet vi har med henne forut for møtet i Attføringsutvalget – hvilket Del 2 starter med.
Når X kontakter sin saksbehandler som arbeider utenfor bydelen og forteller om overgrepene, kan denne opplyse henne ordrett og tapet (fra Del 3):
Bydel Nordstrand er et jævla “rottereir!
VI HAR SÅ MYE PROBLEMER DER! Det er helt grusomt!
Nav Nordstrand – Det er en ukultur!
Etter møtet som jeg var med på og tapet, geleidet jeg X til nærmeste restaurant der hun holdt på å kollapse.
Hun gikk også ut på toalettet og kastet opp.
X ble såpass dårlig av behandlingen at hun en tid etter måtte trappe opp til dobbel dose blodtrykksmedisiner:
Del 2
http://bit.ly/d23aa8
-
Del 3
http://bit.ly/cvsadn
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet – Del 4
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 5. Lov- og regelverk
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!
