januar 21, 2012
Med dette, bevises underslaget av klager på sosialsjefen som hun og hennes leder Bydelsdirektør Per Johannessen står ansvarlige for å ha gått sammen om å stanse, samt flere lov- og pliktbrudd begått mot meg fra sosialtjenesten over flere år – noe som lederen regelrett bagatelliserer og fraskriver seg alt ansvar for.
Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen 02.02.2011:
Der spør jeg Steinhaugen om hvorfor hun ikke har svart meg på de spørsmålene jeg stiller i klagen jeg sendte som tilsvar på brevet jeg mottok fra henne og Birgitte Mølstad (Gjengitt her):
Den indre klikken ved sosialkontoret:
Steinhaugen responderer ordrett: “I den siste mailen du sendte til oss – – – ba du om svar på noen spørsmål?!”
Jeg finner frem til mailen som jeg forteller at også er sendt dommer i saken som pågår i Tingretten mellom dem og meg, og siterer:
Mailen til enhetsleder Vildgun Steinhaugen Jacobsen med kopi til avdelingsleder oppfølging Birgitte Mølstad og Bydelsdirektør Per Johannesen – Oslo 07.01.2011
Steinhaugen spør hva det er jeg lurte på i forhold til mailen!
Jeg sier at der står bl.a om de to klagene jeg sendte inn på henne i 2010, og som hun sendte inn til sin sjef – Bydelsdirektør Per Johannessen.
Jeg spør – SOM I MAILEN – om hvorfor de lå arkivert ved hans kontor i hele 10 måneder (før jeg tilfeldigvis oppdaget det) uten at de ble sendt videre, hvilket hun sto ansvarlig for å sende videre til Fylkesmannen?
Steinhaugen: “Det har du fått svar på tidligere Jeanine Horntvedt.”
Jeg: “Du hadde jo ansvaret for å sende de videre til Fylkesmannen når din sjef ikke tok affære?”
Steinhaugen: “Oppførselsklager sendes ikke til Fylkesmannen!”
Jeg spør om dette betyr at når hennes sjef Per Johannesen heller ikke svarer på klagen jeg har sendt inn på henne og setter foten ned, HVEM er det som da står ansvarlig for å sende klagen HVOR?
Steinhaugen: “Vet du hva Jeanine Horntvedt, at den der diskusjonen tar æ ikkje med dæ!”
Jeg: “Fordi”?
Steinhaugen: “Jeg ser ingen grunn til å ta den diskusjonen”
Jeg: “Men jeg må jo vite, for her går jo jeg rundt og tror at hvis han” …
Steinhaugen: “Du har fått skriftlig svar fra Per Johannessen på de klagene” …
Jeg: “Ja der står det at han har ikke ansvar for å utrede dem!”
(Jeg siterer tilsvaret som ble sendt meg fra Bydelsdirektøren): “Med dette underrettes om at den del av klagen som ikke omhandler ytelser etter lov om sosiale tjenester, ikke er gjenstand for ytterligere oppfølging fra vår side overfor dem”!
(Forts): Steinhaugen: “Utover det, gir æ ingen tilbakemeldinger til dæ. Du har fått skriftlig svar fra ham, og det må du forholde deg til”!
Jeg sier at hvis vi tar problemstillingen helt hypotetisk: “Det blir sendt inn en klage på en sosialsjef til hennes sjef – Bydelsdirektøren. Han sier: Jeg har ikke noe med dette her å gjøre! HVOR er det da vedkommende som er avhengig av sosiale tjenester er ment å henvende seg da? Dette må jo du vite, for det angår – holdt jeg på å si “rangordningen“ i Forvaltningen”.
Steinhaugen: “Æ tar ikkje den diskusjonen me dæ, sier æ! Du har fått svar fra Bydelsdirektør på de klagene du har som omhandler meg, og det”…
Jeg svarer at jeg ikke godtar at han setter foten ned, og at jeg må kunne få vite av henne som sosialsjef hvor en personalklage skal sendes hvis ikke hennes sjef – Bydelsdirektøren bryr seg om det – hvor man da skal sende klagen videre når ingen tar tak i det.
Jeg sier at dette er et rent kurant spørsmål som jeg burde få svar på som bruker av sosiale tjenester, og at hun i alle fall har en plikt til å svare meg på – rent generelt – ikke spesielt i denne saken når hun synes veldig uvillig til det.
Men hva angår et generelt spørsmål på et generelt grunnlag gjentar jeg, så burde hun ha kjennskap til hvor en henvender seg da.
Steinhaugen: “Det må du i så fall ta med Gunnes”.
Forvaltningsloven – Saksbehandlingsrundskriv
Revidert av Arbeids- og velferdsdirektørens stab, Juridisk seksjon
Kapittel III. Alminnelige regler om saksbehandlingen
§ 11 – veiledningsplikt
Generelt
§ 11 Fjerde ledd – krav på å bli henvist til riktig organ:
En som henvender seg til urett myndighet har om mulig krav på å bli henvist til rett organ.
Dette innebærer at man er pliktig til å gjøre visse undersøkelser når man ikke selv er sikker på hvilken som er rett myndighet, f.eks. slå opp i boken “Hvem svarer på hva i staten”.
Selv om regelverket her inneholder reservasjonen “om mulig”, betyr det altså ikke at man er berettiget til å la saken ligge eller forholde seg passiv, når man selv ikke er kjent med hvilket som er rett organ. – STEINHAUGEN NEKTET MED FORSETT Å HENVISE MEG TIL RIKTIG MYNDIGHET!
Medlemmet kan imidlertid klage til Sivilombudsmannen som i enkelte tilfeller har kritisert forvaltningsorganer som har forsømt sin veiledningsplikt.
Dersom forsømmelsene er grove, kan sanksjoner mot vedkommende tjenestemann komme på tale.
Det forekommer også at overtredelse av plikten medfører ugyldighet av vedtaket eller erstatningsansvar for det offentlige.
NOU 2004: 18
Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene
9 Kartlegging, medvirkning, dokumentasjon, samtykke og informasjon
Retten til informasjon er en grunnleggende rettighet, og det skal det mye til for å unnta informasjon fra tjenestemottakers kunnskap.
Tjenestemottakeren skal som alminnelig utgangspunkt få informasjonen automatisk og uten å be om det.
HELSETILSYNET
Rettigheter knyttet til saksbehandling:
Den som er i kontakt med helse- og sosialtjenestene har rettigheter som følger av forvaltningsloven.
De viktigste rettighetene er:
Veiledning fra kontoret du oppsøker
Alle offentlige kontorer har plikt til å veilede om sitt ansvarsområde og skal orientere om fremgangsmåter, rettigheter, klagemuligheter, satser osv. som en person trenger for å kunne ivareta sin sak.
(Jeg innskyter – For å underbygge raljeringen som blir bedrevet overfor meg ytterliger (som om det skulle være nødvendig), viser jeg et lite utdrag fra posten
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler:
“Utdrag fra telefonsamtalen med Gunnes i dag 06.08.2010, (tapet) da hun meget vel visste hvor klagene mine befant seg uten og orientere meg om denne “bagatellen”, men i stedet valgte å herje med meg som vanlig:
I samtalen opplyser jeg om klagene på hennes overordnede, dato de ble levert inn, om hennes og andres informasjon til meg gjennom måneder at Johannessen var den som fremdeles sto ansvarlig for klagebehandlingen på Steinhaugen da han var hennes sjef, og at Gunnes hadde forklart meg at klagene atter en gang vitterlig var sendt tilbake til Johannessen “som riktig prosedyre var” etter at hun hadde “forhørt seg rundt dette” med Steinhaugen, selv etter at Johannessen skriftlig hadde opplyst meg om at han ikke var rett person å behandle klagene!:
Jeg forteller om telefonsamtalen med Johannessen ca. 3-4 uker tidligere, der han tilsynelatende ikke skjønte hva jeg mente, det at klagene angivelig igjen skulle være returnert ham etter avslaget han kom med.
Jeg spør om Gunnes kan forklare dette litt nærmere.
Gunnes svarer meg at de kun behandler sosialhjelp, og at de ikke behandler klager på personalet.
Jeg: Javel, men HVOR ER klagen på Vildgun Steinhaugen sendt?
Gunnes svarer at jeg enten må snakke med Steinhaugen selv, eller Johannessen.
Jeg forklarer igjen at jeg har snakket med begge to, og at Johannessen svarte at han jo allerede hadde gitt et avslag og forsto ikke at han fremdeles skulle ha klagene. Da jeg (langt tidligere) snakket med Steinhaugen, sa hun at jeg måtte snakke med Johannessen…
“Så hva gjør jeg nå”?
G: Du må forholde deg til det svaret du har fått av Vildgun Steinhaugen!)”
(Telefonsamtalen med Steinhaugen forts): Jeg gir opp å forfølge temaet, og går over på det faktum at jeg uten min viten ble holdt på galt Team ved sosialkontoret i over to år, og spør om de ikke har noen plikt til å nedtegne når brukere blir flyttet mellom team og begrunnelse for dette.
Steinhaugen svarer at det ikke er sånn at det ene eller andre Teamet er riktig eller galt å være i, at jeg tidligere hadde vært i arbeid (Nei!?) og at dette endret seg til behandling. Det ene utelukket ikke det andre.
Jeg spør om de da ikke var pålagt å skrive en redegjørelse for hva det var som gjorde at jeg kom over fra det ene Teamet – “Arbeidsavklaringsteamet” til det andre – Behandlings- og rehabiliteringsteamet?
Eksisterte ingen oppføring på dette? Noen forklaring?
Steinhaugen gjentar mer eller mindre det hun har sagt.
(I forbindelse med overnevnte neglekt som her følges opp av sosiallederen, viser jeg til):
Helse- og omsorgsdepartementet: NOU 2004: 18
Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene
9 Kartlegging, medvirkning, dokumentasjon, samtykke og informasjon
(…) Sosialtjenesteloven har ingen direkte korresponderende bestemmelse om plikt til å dokumentere den løpende tjenesteytelse.
Det må imidlertid forutsettes at den løpende saksbehandling i sosialtjenesten er i samsvar med god forvaltningsskikk, og derfor i utgangspunktet skriftlig.
Ordinær kommunal saksbehandling etter Forvaltningsloven og samsvar med god forvaltningsskikk for øvrig, forutsetter skriftlighet og rutiner som i stor grad er samsvarende med det å føre journal (…)
I Forvaltningsloven § 11 andre avsnitt er det fastsatt at hvis det ved muntlige forhandlinger, konferanser eller telefonsamtaler blir gitt nye opplysninger eller anførsler av betydning for avgjørelsen av saken av en part, skal de så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres (…)
Retten til informasjon er en grunnleggende rettighet, og det skal det mye til for å unnta informasjon fra tjenestemottakers kunnskap. Tjenestemottakeren skal som alminnelig utgangspunkt få informasjonen automatisk og uten å be om det.
http://bit.ly/mYOl5e
(Forts): Jeg understreker at når de faktisk har holdt meg på galt team i hele to år, (altså under “Arbeidsteamet”) hvorfor ble jeg da heller aldri tilbudt å komme under Kvalifiseringsprogrammet?!
Steinhaugen responderer med at Kvalifiseringsprogrammet trådte i kraft 01.01.2010
Jeg spør om det ikke var noe Kvalifiseringsprogram før 2010.
Steinhaugen: “Nei”!
(Jeg tilføyer: Les om kvalifiseringsprogrammet som startet opp allerede i 2007 her):
Kommunal- og Regionaldepartementet
Meld. St. 7 (2009 – 2010)
“Kvalifiseringsprogrammet ble lovfestet fra 1. november 2007 som et tilbud i kommuner med NAV-kontor (Som om Oslo ikke hadde det)!
Programmet vil derfor først være landsdekkende fra 2010.”
Jeg spør igjen hvorfor jeg ikke ble tilbudt et slikt opplegg (da jeg uten min viten var på Arbeidsteamet og slett ikke Rehabiliteringsteamet i disse to årene)
Steinhaugen: “Kvalifiseringsprogrammet – – – at du skulle ha blitt tilbudt det 01.01.2010?” … ?
Jeg svarer at det ville være naturlig for dem som visste at jeg hadde vært langtidsmottaker av sosialhjelp i to år – å se på om jeg kunne komme inn der, fordi det er ganske unaturlig at en universitetsutdannet person mottar sosialhjelp i over to år.
Steihaugen forsøker å vri seg unna ved å påstå at “spørsmålet i min sak hele veien har vært at “hvordan er situasjonen din nå”?
Er du arbeidsfør og i tilfelle – i hvilken grad.
Det er ikke noe sosialkontoret alene kan ta stilling til, det må skje i samarbeid med deg”!
Jeg: “HVORDAN har dere “samarbeidet med meg” – Fortell meg det”!
Steinhaugen svarer at det jo er dette som har vært “utfordringa” og det er jo nettopp det vi ikke har klart å få til, men det kan ikke tilskrives sosialsenteret alene, Jeanine…
Jeg svarer at det kan det!
Jeg spør Steihaugen om hun var den som var John-Arne Kolstø sin sjef – svarte han for deg i juli 2009?
Steinhaugen svarer at det ikke var hun som var hans nærmeste leder, men at hun på toppen var lederen – ja!
Jeg spør hvem som var hans nærmeste leder.
Steinhaugen: “NÅR DA”?!
Jeg gjentar…
Steinhaugen: “Marit Gunnes var hans nærmeste leder da”!
Jeg spør hvorfor møtereferatet med Kolstø ble makulert og underslått, etter at jeg hadde sittet i møte med ham i nær en time.
Steinhaugen: “Ja men her er det ingenting som er makulert og underslått”!
Jeg: “Han satt og – man hører det på opptaket at han satt og skrev notater i hele møtet om min helsetilstand, og hva han lover meg å få i stand av samarbeid med Nav og lege og i det hele tatt – i nesten EN TIME.
Etterpå forklarer flere personer meg ved deres kontor, at det IKKE er skrevet noe referat fra den timen!
(Møtereferatet fra timen med Kolstø):
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 5
Steinhaugen: “Nei men om det er “glemt” å referatføre noe her, så betyr ikke det at vi har makulert og underslått det”.
Jeg svarer neivel, og spør om de i så fall kan spa frem referatet og oppfølgingen som ble lovet meg men som de forklarer meg at er “blitt borte” – kan de fremskaffe møtereferatet og lovnadene på en eller annen måte – fra arkivet?
Steinhaugen: “Men det at oppfølgingen som ble lovet deg eller oppfølgingen som du ble tilbudt Jeanine Horntvedt, må nødvendigvis skje i samarbeide med deg” (?!?)
Jeg: “Jeg møtte med John-Arne Kolstø for å få til et samarbeidsmøte om det, vi satt i nesten en time, det var veldig belastende for meg, jeg hadde nettopp kommet fra øyelege og fått vite at jeg hadde grå stær og har flere funksjonshemminger ellers, det krever veldig mye av meg, han noterer… du er jo ikke DUM – du skjønner hva jeg sier til deg!
Etterpå så har det møtereferatet og all oppfølging blitt underslått ved dette kontoret!”
Steinhaugen: ”Du har på en måte tidligere vært klar på at du ikke ønsker et samarbeide med Nav”
Jeg svarer at nei, jeg forsto jo at et samarbeide med Nav måtte komme i stand og at jeg sommeren 2008 hadde forelagt for de to jentene som innkalte meg til møte på sosialkontoret – min saksbehandler Amundsen (Trude Sørheim) og Larsen (Malin Karina) hele den forferdelige situasjonen jeg sto i med Nav (Arbeid).
To ganger hadde jeg møte med dem!
(Les møtereferatene nederst i denne posten):
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 6
Jeg ba dem hjelpe meg – HVA KAN GJØRES?
At det måtte for dem gå an å kontakte Nav for å få til et samarbeid, og at jeg ikke lenger kunne leve i den situasjon jeg beskrev for dem!
Hva har da blitt gjort angående det?
Ingenting!
Steinhaugen: “Nei. Men det skyldes ikke sosialkontoret alene, der har du faktisk et ansvar, og det har ikke vært lett å få til et samarbeid rundt deg. Nettopp fordi at du har vært veldig tydelig på at du ikke ønsket at vi skulle snakke med Nav“…
(Når man blir stilt til veggs overfor ubestridelige fakta og ingen fornuftige svar har å komme med, er det velkjent hersketeknikk å stå hardt på sitt og dra den samme feilaktige påstand flere ganger – uansett hvor valide motargumentene er. Dette vil være med på å skape forvirring og / eller fremprovosere aggresjon og sinne hos den andre part. Denne kan også bli såpass overrumplet og satt ut at vedkommende forsøker å omformulere seg, som forsøk på å få motparten til å begripe resonnementet)
Jeg gikk rett i den siste fellen, og legger ganske så unødvendig til enda mer som jo sosiallederen allerede var godt kjent med, at i møtet med Kolstø så kom det jo klinkende klart frem at han skulle få i stand et samarbeidsmøte med Nav, og da forteller jeg ham om alt maktmisbruk jeg har blitt møtt med fra derfra, og ber ham om å skaffe andre personer i samarbeidsmøtet enn de som har deltatt i dette, bl.a Tom Pettersen og de andre personene som satt og motarbeidet meg i det møtet som jeg hadde med dem 29.…
Steinhaugen: “Men Jeanine – Vi kan ikkje STYRE Nav Stat.
Den makta har vi faktisk ikkje!
Og æ kan LOVE dæ at det er INGENTING æ mere ønske – både for din del og vår del, enn at det skulle komme til en løsning i din situasjon“…
Jeg: “Ja men det er fullstendig P*SSPRAT! Nå er dere redde fordi jeg har gått til rettssak og stevnet dere.
Men før det, så har ikke dere gjort en DR*TT, jeg har blitt jævlet med på alle mulige måter – Marit Gunnes sendte meg over til et postkontor for å heve en sjekk som ikke har kunnet bli hevet på Posten siden 1999!
(Les mer om dette her):
Nav Sosial – Herske- og utmattelsesteknikker kontra etiske regler for Oslo Kommune og vanlig anstendighet.
Jeg har opptak av samtlige samtaler med deres medarbeidere der, og Gud hjelpe dere!”
Steinhaugen svarer at det er hun klar over at jeg er, og gjentar – “men det er hvertfall ingenting æ mer ønske, enn at vi ska komme til en løsning“… og jeg svarer at dette sier hun fordi hun vet at samtalen blir tapet.
Steinhaugen sier at hun har vært klar på – og hatt et ØNSKE “for MIN DEL” om at det skulle komme til en løsning, men at du som sagt har vært avgjørende i samarbeidet, “og det har vært utfordrende”!
Jeg: “Å gudameg – Du eier ikke skam i livet – men det vet jeg jo!
I møtet med Kolstø sier jeg jo tydelig at jeg vil at et samarbeidsmøte med Nav skal komme i stand, men da med helt andre personer enn de som har trakassert meg.
Dermed så sier han at det kan ikke han ta stilling til, det må han diskutere med sine overordnede her på dette kontoret.
Og da forstår jeg at det er Marit Gunnes og DU som har stanset videre samhandling med Nav, for det kom tydelig frem at nå må vi ta et møte med Nav angående spørsmål om uføretrygd.”
Steinhaugen; “Men vi kan ikke bestemme hva Nav Stat ska” …
Jeg: “Men hvorfor forsvinner møtereferatet og lovnadene som han satt og nedtegnet“…
Steinhaugen: “Men vi kan ikke legge sånne premisser, Jeanine Horntvedt.
Det er det faktisk Nav Stat sjøl som har regien på!
Sånn e det bare.
Vi kan ikke bestemme hvilke persona som ska være med i samarbeidet rundt deg“…
(Se for sammenlikning utdraget fra Helsedirektoratet litt lenger nede i denne posten hvorfra jeg trekker ut følgende sitat):
“Det er viktig å presisere at tjenestemottaker som har rett til individuell plan etter denne forskriften også ofte vil ha behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, f. eks Arbeids- og velferdsetaten og skoleetaten.
Etter bestemmelsen første ledd annet punktum har kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket en plikt til å samarbeide med disse.”
Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven
Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan er (…):
å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende,
og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.
Således vil det kunne være rimelig å slutte at den “skjulte” agendaen for aktørenes konsekvente underslag av orientering til meg om mine rettigheter – deres veloverveide unnlatelse av å iverksette et samarbeid med deres gode innklagede kolleger ved Nav Arbeid ved at de aldri orienterte meg om eller satte i verk Individuell Plan på bakgrunn av deres viten om min fastlåste sak med Nav Arbeid, vil dreie seg om beskyttelse av egne interesser innenfor et kameraderi som hegner om sin interne selvoppnevnte “justis” overfor en varsler som har gått ut med fullt navn på deres kolleger og skrevet blogg- og avisinnlegg om aktørenes nøye koordinerte myndighetsmisbruk.
Hvorfor skulle ellers sosiallederen velge å fremheve akkurat det hun gjorde i denne sammenhengen?
Herunder siterer jeg fra posten (del 6 som jeg tidligere har linket til) der jeg har et møte med to ansatte ved sosialtjenesten i Bydel Nordstrand rett etter at tre av Nav Arbeids innklagede aktører hadde satt sine underskrifter på den falske rapporten som tok fra meg Yrkesrettet Attføring og sendte meg rett over på sosialen (noe som kan leses litt om bl.a her:
Falsk forklaring (ordrett gjengitt) og grovt misbruk av stillingsposisjon, bidrar til og stanse Yrkesrettet Attføring:
Jeg forteller dem utførlig om de overgrep jeg har erfart fra Nav Arbeid, og oppgir at to av de innklagede aktørene er Ingrid Raab og Eirin Bjerke.
Jentenes ordrette respons:
“Javel. Så det er “Ingrid” og “Eirin” som har vært dine saksbehandlere”….
De får en mail fra meg rett etter hvor de kan lese møtereferatene jeg hadde gjengitt på Aftenposten Debatt, for at de raskere skulle kunne sette seg inn i den forferdelige situasjonen jeg befant meg i, og bistå meg med nødvendig tett oppfølging. Debattcentralen er stengt, men referatene er de samme (noe mer info er dog lagt til etterpå) som er satt inn på blogg:
Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd
Tapet møtereferat av 12.06.2008 hos OPT – ekstern samarbeidspartner av Nav, der grove represalier tok plass
Tapet møtereferat av 02.07.2008 der innklaget aktør bruker mine funksjonshemminger mot meg
Jentenes overordnede er Marit Gunnes, som svarer for sosialsjef Vildgun Steinhaugen.
Deretter stanses all videre samhandling og oppfølging før den en gang har begynt.
Forsvarlig og tilstrekkelig livsopphold er ikke en gang et tema, møtereferater og lovet oppfølging makuleres og ignoreres, falske opplysninger blir gitt, klager blir arkivert uten behandling, essensiell informasjonsplikt utelatt, provosering og raljering bedrives, nødhjelp blir enten avslått eller utposjonert fra mitt eget fremtidige livsopphod slik at dette minsker tilsvarende, samt at flere uker med livsopphold underslås (dette kan dokumenteres med sosialkontorets egen regnskapsutskrift som jeg har fått – hvilken jeg forholdte meg til da jeg sendte klage på dette til sosiallederen – noe som forøvrig prellet av som vann på gåsa).
Da jeg konfronterte henne med underslaget i telefonsamtale like etter, er hennes ordrette respons (tapet):
“Jeg kan forstå at du kan OPPLEVE det slik, og jeg tviler ikke på at du OPPLEVER det sånn som du beskriv det.
“Men VIRKELIGHETEN er IKKE SÅNN SOM DU BESKRIVER DEN!”
Fra bloggposten
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
(Telefonsamtalen forts): Jeg: “Hvorfor får ikke jeg noen som helst tilbakemelding etter møtet jeg har med Kolstø annet enn møtereferatet “er ikke der” – det “eksisterer ikke“?
Hvorfor får jeg kun den meldingen?!
Da må jo dere kunne inngå kommunikasjon med meg etter det, og skrive til meg i det oppfølgingsansvaret dere har – og vise at jeg kan ha tillit til dere, at vi beklager, vi har forsøkt å snakket med Nav, vi har prøvd å få vekk Tom Pettersen, vi har prøve sånn og sånn – men det har ikke gått – hva gjør vi nå!”
Steinhaugen: “Vi kan ikke si at vi har prøvd å få vekk Tom Pettersen, vi har prøvd sånn og sånn – før det ligg faktisk langt utafor vår myndighet!”
Jeg: “Men hvorfor får jeg ikke noe som helst kontrabeskjed om dette her – Hva blir iverksatt nå? Du vil ikke ha Tom Pettersen – hva gjør vi nå!
Altså – Det var jo INGENTING som gikk derfra i noe videre samarbeid.”
(Her legger jeg til følgende viktige orientering for hvorfor jeg valgte å fremheve akkurat Pettersen):
Tom Pettersen var den innklagede aktør som i samarbeid med (også innklagede) Eirin Bjerke ved Nav Arbeid skulle klargjøre dokumentene i min varslersak på dem, og som hadde ansvaret for å sende disse til Nav Klage- og Anke Sør som videre skulle ta en sekundær gjennomgang før saken ble oversendt Trygderetten.
Men de innklagede aktørene underslo dokumentasjonen i hele 8 måneder uten min viten, og Tom Pettersens enhetsleder Anne Mette Bakke dekket ryggen hans ved å gi meg falske opplysninger der hun la hele skylden over på Klagenemnda for dette.
Hele bakgrunnen står å lese i følgende post:
NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det!
(Utdrag):
Når jeg ringer Bakke første gang 04.08.2009 er hun ikke klar over hva saken gjelder, enda jeg forklarte denne omstendelig for fungerende avdelingsleder Kjersti Smørvik i telefonsamtale 30.07.2009 da Bakke enda var på ferie.
Jeg orienterte henne derfor blant annet om det følgende;
Grovt maktmisbruk samt utskriving av meg fra tiltaket jeg var i på bakgrunn av falsk forklaring fra de aktører jeg hadde innklaget, og Tom Pettersens unnlatelse i flere måneder av å sende min endelige klage til Trygderetten.
Bakke sier at hun ”skal ta og prate med “Tom” om hva som kan ha skjedd”, og ringe meg opp igjen.
Hun ringer meg tilbake 05.08.2009 og ”orienterer” meg om at min klage ved en feiltagelse var blitt arkivert hos NAV Klage- og Anke, slik at det har skjedd en ”feilarkivering”!
Hun forteller at Tom Pettersen hadde sendt klagen fra seg på riktig måte, men at NAV Klage- og Anke hadde arkivert den (…)
Stangeland (v/klagenemnda) opplyser meg om at denne ”redegjørelsen” fra NAV Nordstrand ikke medførte riktighet. Min sak hadde aldri blitt registrert i Arena verken da eller etterpå sa hun (…)
Jeg spurte henne også om det ikke bare hadde vært for dem å hente frem min sak fra arkivet hvis Stangeland hadde arkivert denne, og hun responderte med akkurat det samme som Hauge hadde forklart meg i går, at det er nettopp her problemet ligger;
”NAV Klage- og Anke hadde aldri mottatt sakens dokumenter fra NAV Nordstrand, så disse kunne derfor umulig ha blitt hentet opp fra arkivet da de ikke var lagret der!:
De hadde ingen dokumenter å lagre”! (…)
(Sitat slutt).
http://bit.ly/aSnrTJ
Det viste seg etterhvert at Pettersen og Bjerke aldri hadde sendt dokumentene i saken fra seg slik de var pålagt å gjøre i slutten av januar 2009 – selv etter at de mottok flere purringer fra Nav Klage- og Anke Sør med etterlysning av disse.
De presterte sågar å gi Klagenemnda falske skriftlige tilbakemeldinger om at “NÅ var de oversendt” (dette ble opplyst meg av ansatte i klagenemnda i tapet telefonsamtale)!
Som om ikke det var ille nok, kommer jeg her til hovedpoenget:
Anne Mette Bakke var altså Tom Pettersens enhetsleder!
Og ikke nok med det:
Avbildede Anne Mette Bakke ( t/h i art. under) viser seg til alt overmål å være i jobbrelatert partnerskap med ingen ringere enn sosialsjef Vildgun Steinhaugen (i midten). Steinhaugens sjef – Bydelsdirektør Per Johannessen t/v:
14.12.2010: NAV Nordstrand offisielt åpnet
21.10.2010: “Som siste bydel i Oslo og nest sist i hele landet får Bydel Nordstrand en felles dør til hjelp“
Det nye kontoret blir ledet av Anne-Mette Bakke og Vildgun Steinhaugen, de er såkalt ledere i partnerskap (…)
http://bit.ly/gGuYXN
Tom Pettersen og Eirin Bjerke var også to sentrale aktører i møtet jeg ble innkalt til med etatens panel av 29.04.2008, som truet meg med å ta fra meg hele Attføringen hvis jeg
1. ikke gikk tilbake til de aktøren hos deres samarbeidspartner OPT som jeg hadde innklaget for sjikane (og hennes sjef som ignorerte varslingen, som etterpå viste seg at skulle være tilstede – de to mot meg i fortsettelsen på “tilretteleggingstiltaket”
2. Underkastet meg en omfattende psykologisk utredning.
Les alt her:
Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd
(Det siste som har tatt plass per 21.01.2012, er at jeg i går sendte Navdirektør Joakim Lystad orientering/klage på bl.a at hans ansatte har blåst instruksene han har gitt dem en lang marsj hva angår hans pålegg om at jeg måtte bli orientert om hvem det ville være som skulle stå ansvarlig for å behandle min søknad om uførepensjon - et svar han raskt sendte meg etter at jeg hadde sendt ham kopi av hele søknaden over mail.
Der ba jeg ham om bistand overfor kameraderiet i Bydel Nordstrand, og om at han personlig måtte besørge at ingen av de innklagede aktører eller “klikken” rundt disse måtte ha noe å gjøre med søknaden.
For to dager siden fikk jeg tilfeldigvis vite av en resepsjonist ved Nav Nordstrand at Anne Mette Bakke fadderullan meg var overordnet “den ukjente saksbehandleren” som ingen aktører ved Nav Nordstrand Sosial har ønsket å gi meg navnet på.
Bakke er altså en av de mange aktører som er innklaget i min sak, men på det nåværende tidspunkt skal vel ikke dette komme som noen bombe!
Selv etter inngående oppfordring fra meg om å motta navnet på saksbehandler, formidlet til resepsjonist som skulle bringe dette videre til Bakke for to dager siden da Bakke ikke var til stede, gir Bakke meg ikke navnet på denne i mailen jeg mottar fra henne i går!
Hun påstår derimot at jeg ikke har levert inn papirer med underskrift som de har bedt om for lenge siden hva angikk min uføresak!
Men det har jeg! – Udiskutabelt og i tide!
Med dette, håper jeg at de bakenforliggende motivene for sosialkontorets konsekvente unnlatelser av adekvat bistand overfor meg, underslag av møtereferater og nekt av sårt tiltrengt hjelp til å ta tak i lovbruddene som var begått av aktører ved Nav Arbeid i form av dialog mellom dem, meg og etatene imellom hva angikk prosessen med min søknad om uføretrygd – hvilket er dem lovpålagt blant annet under forskriftene i Individuell Plan, vil stå som rimelig klare for leseren.
Herunder fremhever jeg enda en gang, relevant utdrag fra Helsedirektoratet i tilknytning til overnevnte:
9. Samarbeidsparter
Det er ofte nødvendig å samarbeide med etater utenfor helse- og sosialtjenestene for å kunne utarbeide et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, samlet i en individuell plan (…)
3.1 Ansvar og rollefordeling
Ansvar for utarbeidelse av individuell plan er som nevnt forankret i flere lovverk (…) Prinsippet om felles ansvar er begrunnet i at tjenesteyterne ikke skal kunne fraskrive seg ansvar før rollefordeling og ansvar for oppfølging er tydelig forankret og avtalt (St.meld nr 21,1998-99) (…)
Det er viktig å presisere at tjenestemottaker som har rett til individuell plan etter denne forskriften også ofte vil ha behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, f. eks Arbeids- og velferdsetaten og skoleetaten.
Etter bestemmelsen første ledd annet punktum har kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket en plikt til å samarbeide med disse.
(Telefonsamtalen forts):
Steinhaugen: “Hvis det e slik at du på en måte e arbeidsufør – ikke kan være i jobb. Medisinsk lege i samarbeid med deg, som skal på en måte utrede mulighetene for en trygd.
Det e faktisk ikke sosialkontoret det overordnede ansvaret hviler på!”
Jeg: “Nei, men dere har jo et ansvar for å koordinere samarbeid med andre etater for å få til et best mulig samhandling med meg, skrive en personlig plan – individuell plan – det har aldri blitt gjort!
(Jeg viser herunder til Kompetanse i NAV-kontoret Overordnede prinsipper og føringer 20.12.2007 revidert etter drøfting med Arbeids- og velferdsforvaltningens hovedorganisasjoner
UTDRAG:
“Den kompetansen og de ressursene som står til disposisjon for den enkelte bruker, skal ikke være avhengig av organiseringen av det enkelte kontoret.
I tilfeller hvor et NAV-kontor selv ikke har tilstrekkelig med kompetanse til å kunne ivareta en brukers behov, må NAV-kontoret sørge for å hente inn kompetanse, og koordinere tjenesten til brukeren”(…)
5.4 Lokalt nivå.
KOMMUNEN (…) Har eget ansvar å sørge for at de kommunalt ansatte i NAV-kontoret har tilstrekkelig kompetanse til å kunne utføre sitt arbeid på en faglig forsvarlig måte.
Dette er regulert i Lov om sosiale tjenester § 2-3 (…)
Jeg vil i denne forbindelse sterkt understreke at sosiallederen via min saksbehandler var krystallklar over min dramatiske livssituasjon som gikk ut på at jeg i lange perioder med alvorlige sykdommer hadde stått fullstendig uten fastlege eller legehjelp på grunn av at første legen ikke ville ha meg som pasient fordi han var “venn med min forrige fastlege” (JA, DET BLE TAPET) og påfølgende lege nektet å ta meg i mot da jeg etterhvert fikk utestående regninger på grunn av dårlig økonomi, samt nektet å bistå meg i saken med Nav.
Dette orienterte jeg mine saksbehandlere om - bl.a Trude Amundsen Sørheim allerede i 2009, hvilket kan leses mer om i Del 6.
Min tredje fastlege sluttet plutselig.
Da Steinhaugen ble opplyst om at jeg hadde utestående beløp hos lege og jeg søkte om å få dette dekket, trenerte hun utbetalingen som omsider ble innvilget meg i unødvendig lang periode før denne var legen i hende.
Utdrag fra Del 6 og en av de tapede samtalene jeg har med Amundsen i en periode da jeg var så syk at jeg omtrent ikke klarte å ta vare på meg selv: “
“Ja men nå står jeg oppe i en såpass vanskelig situasjon, jeg trenger koordinert hjelp fra lege og fra sosialkontor og at du gjør jobben din og følger opp når det er såpass krise.
Jeg får ikke medisinsk hjelp” …
I Del 6 viser jeg også til at Amundsen og Larsen “de to jentene” får meg til å skrive under på fullmakt for at sosialkontoret skal kunne innhente hele min legejournal – hvilket jeg gjør.
Året er 2008.
Møtet er tapet.
Journalen ble aldri innhentet:
Da jeg ved et tilfelle nektes nødhjelp, får vite at jeg skal leve på 500 kr i hele 9 dager og klager på dette til Ombudet som ikke hjelper meg, gir Ombudet meg i sitt svadatilsvar bl.a følgende opplysning 06.08.2010: “Sosialkontoret har informert Ombudet om at man savner dokumentasjon fra lege på Deres sykdommer”!
Les hele saksgangen her:
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
Jeg sendte til alt overmål sosialsjefen orientering over mail, innholdet i samtlige poster jeg publiserte på “WordPress” – så også serien i 6 deler:
Listen over alle bloggposter:
Steinhaugen har dermed gjennom flere år vært svært godt oppdatert på alt av lov- og regelbrudd samt det totale fravær av anstendighet og forsvarlig yrkesutøvelse som kontinuerlig har tatt og tar plass overfor meg, selv om jeg husker at hun et sted i samtalen vi har presterer enda en monumental ansvarsfraskrivelse – det å svare meg at hun ikke hadde full oversikt over alt det hennes underordnede bedrev (ikke oppført i referatet her enda – og jeg orker ikke lete meg frem til stedet i opptaket dette kommer frem).
Men jeg var såpass opprørt at jeg på det tidspunkt ikke erindret dette sentrale aspektet.
(Telefonsamtalen forts): Steinhaugen kjører på med dødsforakt” Du har SELV et ansvar også!
Du kan ikkje legge det hele og fulle ansvaret over på sosialkontoret“…
Jeg har på dette tidspunkt fått nok av at alle grove unnlatelser og klare lovbrudd begått av sosialtjenesten over flere år forsøkes projisert over på meg – uten unntak – at det i bunn og grunn vil være jeg selv som angivelig må stå som hovedansvarlig for dette, og roper:
“Du VÅGER ikke å ta den tonen til meg! Du VÅGER IKKE!!
Jeg: “Du behøver ikke dra den attityden der, du vet UTMERKET GODT hva dere har bedrevet overfor meg!
Og hvorfor har det ikke blitt skrevet noen individuell plan til meg på to og et halvt år?”
Steinhaugen: “Det har ikkje vært vurdert, at du e på en måte i målgruppa for Individuell Plan!
Æ kan heller ikkje registrere noen steder at du har meldt ditt behov for en koordinator på en Individuell Plan!”
(Jeg legger til det følgende for ytterligere å synliggjøre dette ufattelige lovbruddet begått av øverste leder ved sosialkontoret da hun her – bevisst og med forsett, tar og villeder meg for å dreie min oppmerksomhet vekk fra realitetene.
I stedet projiserer hun snedig den grove tjenesteunnlatelsen som taktisk har pågått over flere år, over på meg):
NOU 2004:18
Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene
9.6: Retten til informasjon er en grunnleggende rettighet, og det skal det mye til for å unnta informasjon fra tjenestemottakers kunnskap. Tjenestemottakeren skal som alminnelig utgangspunkt få informasjonen automatisk og uten å be om det. Informasjon må være tilstrekkelig og tilpasset den enkeltes forutsetninger for at tjenestemottaker kan samtykke i forslag og medvirke ved valg av ytelser (…)
“For brukere av sosiale tjenester er retten til informasjon kommet til uttrykk i Sosialtjenesteloven § 4-1, den alminnelige veiledningsplikten som følger av Forvaltningsloven § 11, og bestemmelsene om forhåndsvarsel etter samme lovs § 16 og om rett til partsinnsyn i § 18. For øvrig følger en rett til innsyn og informasjonsplikt av Personopplysningsloven § 18 flg.”
9.1: Kartlegging, medvirkning, dokumentasjon, samtykke og informasjon
Kartlegging er en forutsetning for å kunne vurdere om, og eventuelt hvilke, tjenester som skal ytes.
(Denne kartleggingen ble foretatt og deretter underslått i hele tre – TRE møter jeg ble innkalt til av sosialtjenesten, der jeg i møteinnkallingen fikk beskjed om at disse møtene var såpass viktige at jeg ville miste mine økonomiske ytelser omgående hvis jeg ikke stilte. Møtene er tapet og nedtegnet her)!:
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 5
Del 6
(Forts): Medvirkning er et viktig element i kartleggingen og informasjon er en forutsetning for å kunne medvirke.
Retten til medvirkning er videre nært knyttet til samtykke som forutsetning for behandling/ytelser og retten til informasjon, og også et viktig motiverende virkemiddel i forhold til tjenestemottakeren.
For å kunne yte forsvarlig sosial- og helsehjelp og dokumentere hva som er gjort av observasjoner, vurderinger, beslutninger og konkrete handlinger, er det en forutsetning at alle relevante opplysninger nedtegnes.
Dokumentasjon er også et middel til kommunikasjon mellom dem som har medansvar for oppfølging av tjenestemottakeren på en faglig forsvarlig måte.
Dokumentasjonen har for øvrig også en viktig funksjon ved eventuelle klage- og erstatningssaker, i kontroll- og tilsynsvirksomhet, og ved evaluering og endring av tjenestetilbudet.
Retten til medvirkning, samtykke og informasjon innebærer at tjenestemottakeren i større utstrekning blir en samarbeidspartner, som i tillegg til å motta hjelp, skal bidra til å fastsette premissene for hva som skal gjøres og på hvilken måte.
Både i sosial- og helsetjenesten er medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet lovfestet, jf. Pasientrettighetsloven § 3-1 og Sosialtjenesteloven § 8-4 (…)
Hensynet til enkeltindividets autonomi og integritet må vurderes mot mer paternalistiske og styrende elementer (…)
Faglige beslutninger skal i siste instans foretas av kompetente fagpersoner, og ikke overlates til mottaker (…)
9.7 Utvalgets vurdering
Utvalget oppfatter medvirkning og samtykke fra tjenestemottaker som sentrale verdier og målsettinger for sosial- og helsetjenestene, og som grunnleggende krav til samhandlingen mellom tjenesteytere og tjenestemottakere, se utkastets §§ 1-4 og 1-5. I utkastet presiseres det at tjenestetilbudet skal bygge på medvirkning og samtykke fra tjenestemottaker.
(HERUNDER BLIR FØLGENDE POST SVÆRT VIKTIG Å LESE)!:
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere
http://bit.ly/vZ5qgK
HELSEDIREKTORATET
Individuell plan. Justert og oppdatert mot endringer i gjeldende lovverk, forskrifter og rundskriv pr 01.01.2010:
(…) I tillegg til at tjenestene har plikt til å gi generell informasjon om sin virksomhet, har tjenesteyterne plikt til å informere aktuelle tjenestemottakere og pårørende de kommer i kontakt med om mulig rett til individuell plan.
Plikten omfatter også å gi nødvendig konkret veiledning og bistand til at tjenestemottakeren og/eller pårørende kan ivareta sine rettigheter.
Dette kan for eksempel innebære å gi hjelp til å komme i kontakt med den instansen som kan gi ytterligere informasjon og eventuelt igangsette planarbeidet, jfr kap 1.4 ovenfor om systemansvaret.
Veiledningsplikten følger både av forvaltningsloven og av særlovgivningen.
5.2 Koordinatorens arbeidsoppgave
Koordinatorens arbeidsoppgave er å sikre oppfølgingen av tjenestemottakeren og en god framdrift i planprosessen (…)
Det er viktig at tjenestemottakeren blir trygg på at tjenesteapparatet arbeider til beste for henne eller han (…)
9. Samarbeidsparter
Det er ofte nødvendig å samarbeide med etater utenfor helse- og sosialtjenestene for å kunne utarbeide et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, samlet i en individuell plan.
I forskriftens § 6 understrekes at «Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket samarbeide med disse.
Denne type samarbeid står blant annet sentralt i forskrift om habilitering og rehabilitering.
Ordningen med individuell plan består av:
• en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren, i praksis kalt koordinator
• en kartlegging
• utarbeiding av et plandokument i et samarbeid mellom tjenestemottaker og relevante sektorer, etater og nivåer (…)
3.1 Ansvar og rollefordeling
Ansvar for utarbeidelse av individuell plan er som nevnt forankret i flere lovverk.
Dermed er ansvaret definert likelydende for mange ulike tjenester.
Prinsippet om felles ansvar er begrunnet i at tjenesteyterne ikke skal kunne fraskrive seg ansvar før rollefordeling og ansvar for oppfølging er tydelig forankret og avtalt (St.meld nr 21,1998-99) (…)
Verken kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven gir en bestemt instans noen sterkere plikt enn en annen.
Ansvaret innen spesialisthelsetjenesten er entydig plassert hos helseforetaket, og ansvaret innen psykisk helsevern er tillagt den enkelte institusjon.
Dette innebærer at den instans som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at en slik plan blir utarbeidet.
Det er viktig å presisere at tjenestemottaker som har rett til individuell plan etter denne forskriften også ofte vil ha behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, f. eks Arbeids- og velferdsetaten og skoleetaten.
Etter bestemmelsen første ledd annet punktum har kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket en plikt til å samarbeide med disse.
1.4 Ansvar for at det utarbeides individuell plan
1.4.1 Den enkelte tjenesteyters ansvar
Flere instanser er pålagt å utarbeide en individuell plan etter sosial- og helselovgivningen,
se punkt 1.1 (…)
Forskrift om individuell plan inneholder en presisering om at den delen av kommunens helse- og sosialtjenester eller helseforetaket som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet med individuell plan igangsettes.
Dette gjelder uavhengig av om tjenestemottaker mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet (forskriftens § 6 første ledd) (…)
3. Felles ansvar – ulike roller
3.1 Ansvar og rollefordeling
Ansvar for utarbeidelse av individuell plan er som nevnt forankret i flere lovverk.
Dermed er ansvaret definert likelydende for mange ulike tjenester.
Prinsippet om felles ansvar er begrunnet i at tjenesteyterne ikke skal kunne fraskrive seg ansvar før rollefordeling og ansvar for oppfølging er tydelig forankret og avtalt (St.meld nr 21, 1998-99)3.
Mer informasjon i bloggpostene:
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
http://bit.ly/9RSuFs
Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?
http://bit.ly/9mRaTO
(Samtalen med sosialsjefen forts): Jeg: “Du tror du virkelig har alt på ditt tørre, du. Det her blir litt for mye for meg”!
Og hvorfor får jeg ikke tilbake min månedlige utbetaling når dere SER – og med skriv fra LEGE at dette må jeg få tilbake – jeg er alvorlig syk.
Jeg har skrevet til deg – også i mail at jeg ikke lenger klarer å holde på maten.
Jeg trenger også en dyr undersøkelse, hvilket Mølstad (Birgitte – den ene Teamlederen ved kontoret) avslo.
Hvorfor får jeg ikke tilbake min månedlige utbetaling”?
Steinhaugen: “Det har du fått svar på”
Jeg; “Fra hvem da”?
Steinhaugen: ”Har du ikke sett de tidligere tilbakemeldingene”?
Jeg: “Ikke annet enn det at Fylkesmannen satte gal dato og årstall og harvet gjennom klagen fra meg (på sosialkontoret og oppdeling av livsopphold) med lav ljå” og sa at han ikke kunne se at det var begått feil her.
Men det er det!
Jeg forklarer at jeg har blitt sykere og sykere av denne behandlingen, at blodtrykket mitt har steget til 180 over 110, noe som er spesielt farlig for en diabetiker.
Dette på grunn av dårlig kosthold grunnet minste sosialhjelps norm i over to og et halvt år.
Jeg har også hatt tre akuttinnleggelser ved Ullevål.
Enda velger dere å opprettholder delingen uansett, enda jeg sendte mail til dere om at det er direkte uforsvarlig å fortsette å gjøre det dere bedriver nå.
Jeg vil ha tilbake min månedlige skjerv.”
Steinhaugen:”Men du får ikke tilbake din månedlige skjerv her. Det gjør du ikke!”
Jeg: ” Dere vet jo om en aldeles uholdbar helsetilstand”?
Statens helsetilsyn – Internserien 13/2010
(Veileder for tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
15.03.2011)
Behandling av søknadom økonomisk stønad (stønad til livsopphold og stønad i særlige tilfelle)
Underkrav:
Tjenestetilbudet skal utformes i samarbeid med søker
Hjemmel: Lov om sosiale tjenester i Nav § 42
Kravet innebærer en plikt for kommunen til så langt som mulig å rådføre seg med tjenestemottaker ved utforming av tjenestetilbudet (stønad til hva, stønadens størrelse, stønadsformen, stønadsutbetalingen).
For å få dette til må det i det minste være en dialog mellom søker og kommunen.
Det er ulik praksis på hvor ofte samtale tilbys, men for å overholde kravet om at tjenestetilbudet skal utformes i samarbeid med søker må det forventes at det tilbys ”rom” der søker kan gi uttrykk for sine tanker om løsninger.
Det skal legges stor vekt på hva klienten mener, jf. lov om sosiale tjenester i Nav § 42.
Dette kravet understreker at søker ikke bare skal få uttale seg, men det skal tas hensyn til søkers uttalelser i stor grad.
http://bit.ly/g0Xbcd
Steinhaugen: “Har du vært i kontakt med Nav vedrørende kostnader – mat for diabetes og slikt”?
Jeg svarer at det har jeg, men de har svart meg at det er ikke slikt opplegg lenger.
Man må skrive av noe utgifter av på skatten, og de har ikke noe med det å gjøre.
Steinhaugen: “Du har ikke fått grunnstønad for diabetes heller”?
Jeg svarer at nei, ikke får jeg det ifølge samtalen jeg hadde med det kontoret, “og du vet jeg taper alt (opptak)”!
Jeg gjentar at jeg må få tilbake mitt månedlige livsopphold, og ikke oppdelt 1300 kroner i uka da jeg er svært syk – “Det går ikke i den livs og helsesituasjonen jeg er i! Hvordan forsvarer du det, det skulle jeg like å vite”?!
Steinhaugen: “Du får ukentlige utbetalinger av ditt livsopphold, som du får i porsjon”!
Jeg klarer ikke å fatte svaret jeg mottar, og roper “HVA”?!?!
Steinhaugen gjentar like uinteressert: “Du får ukentlige utbetalinger av ditt livsopphold, som du henter her”!
Jeg: “Men du sikrer meg ikke FORSVARLIG LIVSOPPHOLD hvilket jeg har redegjort for i veldig mange mail til dere?
Jeg har lenge vært i en prekær akutt livssituasjon hvor helsen min har blitt verre og verre. Jeg klarer ikke å områ meg.
Hvordan kan dere opprettholde denne j*velskapen med å gi meg så lite hver uke!?”
Steinhaugen: “Det handler ikke om j*velskap. Det handler om å sikre at du gjennom fire uker får et FORSVARLIG LIVSOPPHOLD.
Jeg: “Det er jo IKKE FORSVARLIG! Jeg har jo blitt mye sykere av dette her”!
Steinhaugen: ”Har du sykdommer så må du søke Grunnstønad, æ vil gjerne se det avslaget”!
Det e faktisk slik, at man med diabetes kan få Grunnstønad og det må du søke, og så må vi se om det kommer et avslag til legen din.
Det e jo heller ikke slik, at diabetes nødvendigvis fører til fordyret kosthold!” …
Jeg: “Da må jeg bare legge på røret! Takk! Hei!”
SAMTALEN AVSLUTTES
Mailen/klagen til Lystad som inneholder link til denne posten som jeg ba om at måtte bli lest, er sendt med kopi til Byråd og Helsetilsyn.
(Jeg tilføyer 08.02.2012): Plutselig ut av det blå mottok jeg et brev fra kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson – datert 26.01.2012 med overskriften “NAV NORDSTRAND, NEKT AV NØDHJELP“, der hun så behjelpelig kunne orientere meg om at Byrådet ikke gikk inn i enkeltsaker og at Byrådsavdelingen ikke var en del av den vanlige klageprosessen.
Andersson ba meg henvende meg til Fylkesmannen, og informerte om at Oslo Bystyre for øvrig hadde opprettet et Helse- og sosialombud “som skal føre tilsyn med kommunale og fylkeskommunale helse- og sosialtjenester i Oslo”.
Hun la ved kontaktinfo dit… Sosialtjeneststesjef Morten Mjelve medsignerte brevet.
Jeg er meget klar over at disse mulighetene finnes og at de ikke har vært til hjelp i min sak, noe som klart kommer frem i kopiene jeg sendte Byrådet med spesifikk henvendelse til Byrådsleder Stian Berger Røssland – ikke til Andersson.
Dette utgjør hele grunnlaget for at jeg informerer selve Byrådslederen!
Når vanlige klageadganger ikke følger opp sine plikter, må man jo ta forholdene et steg videre.
Overnevnte brev ble sendt meg som reaksjon på min varsling i følgende post jeg sendte Røssland som kopi:
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n
Flere opplysninger ble gitt i disse postene som jeg også skrev til makttoppene at måtte leses:
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
Nordstrand Sosialsenter – Marit Gunnes, Trude Amundsen Sørheim, Anette Jørve og Vildgun Steinhaugen. Slik behandler de brukere som leverer klager på tjenestene:
Utdrag fra Etiske retningslinjer for statstjenesten:
1. Generelle bestemmelser
“Statsansatte skal ikke la egne interesser påvirke saksbehandlingen eller arbeidet for øvrig, og heller ikke la hensynet til egen eller virksomhetens bekvemmelighet eller prestisje påvirke handlinger eller avgjørelser (Hvilket tydelig bevises at har vært et hoved- og gjennomgangstema i hele min mangeårige sak mot Nav)!
(Forts): Opptreden eller handlinger som bryter med de generelle etiske retningslinjene medfører ikke egne sanksjoner, men brudd på f.eks. habilitetsbestemmelsene vil kunne føre til at et vedtak blir ugyldig.
En handling eller unnlatelse i tjenesten vil kunne bli bedømt som en tjenesteforsømmelse, og kan føre til tjenestelige reaksjoner.
Handlinger eller unnlatelser i tjenesten kan også være så grove at de fører til påtale og straffereaksjoner.
Klare brudd på lovbestemmelser vil normalt også være brudd på allmennetiske og forvaltningsetiske retningslinjer (…)
Retningslinjene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer som for eksempel rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet og at man skal behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet.
Vi har mange rettsregler (lovfestede og ulovfestede) som har innvirkning på de etiske verdier og normer i statsforvaltningen. De til enhver tid gjeldende etiske normene påvirker utformingen av lover og annet regelverk.
Slik sett utfyller retningslinjene de eksisterende rettsreglene (…)
Utdrag fra Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015)
“Ingen tjenester blir bedre enn det den enkelte utøver yter i møtet med brukeren.
Et stort antall klager fra brukere dreier seg om hvordan utøveren har oppført seg overfor den som mottar tjenester (…)
Regjeringen setter brukeren og pasienten i sentrum for sin politikk på sosial- og helseområdet
Kvalitet i prosess og resultat, trygghet, tilgjengelighet, omsorg og respekt i møte med brukeren utgjør sosial- og helsetjenestens kjerneverdier.
Informasjon, medbestemmelse og kvalitetsforbedring er nødvendig for riktig og effektiv behandling – og for brukerens trygghet.
God samhandling mellom nivåene i sosial- og helse tjenesten skal sikre at alle opplever at tjenesten er til for dem, uavhengig av om det er helseforetakene, kommunene, fylkeskommunene eller private som tilbyr hele eller deler av tjenesten.
Tjenester på alle nivåer må samarbeide aktivt for å få til dette.
Det er et krav at sosial- og helsetjenestene utøves i samsvar med gjeldende lover og forskrifter (…)
S. 13 – God ledelse er en forutsetning
S. 37 – Forbedre ledelse og organisasjon
Kvaliteten på de tjenester som leveres, er et sentralt lederansvar.
Det er også et ansvar for ledere å sikre gode kvalitetsutviklingsprosesser i organisasjonen.
Videre må hver enkelt leder bidra til å sikre et tjenestetilbud som oppleves som sammenhengende og helhetlig for brukerne.
Sosial- og helsetjenesten skal være sin egen kontrollør (Hehehehehehehehehe)
Internkontroll er et lovkrav.
Erfaringene fra andre bransjer viser at internkontroll brukt riktig, er meget nyttig for å sikre kvaliteten på tjenestene.
Dette innebærer at mål, oppgaver og ansvar er tydelig kommunisert, og at virksomheten har en struktur for avvikshåndtering og for å lære av erfaringer.
Det er et lederansvar å sikre «rett person på rett plass», og at utøverne har nødvendig kunnskap og kompetanse.
Hvordan kommer vi fra visjoner til handling? … og bedre skal det bli!
(Utdrag): Praksisfeltets anbefalinger for å oppnå god kvalitet på tjenestene i sosial- og helsetjenesten
Alle som mottar tjenester fra sosial- og helsetjenesten skal få en faglig forsvarlig og menneskelig god tjeneste som er koordinert.
Tjenesten eller behandlingen skal utformes i samarbeid med brukeren og tilpasses den enkeltes behov og ønsker.
Da må brukeren ha en sentral rolle fordi det bare er brukeren som kan bedømme om tjenesten fungerer tilfredsstillende gjennom hele forløpet (…)
S. 13 – Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten gir et minstekrav for forsvarlige tjenester.
Målet med disse anbefalingene er imidlertid tjenester av beste kvalitet, og for å nå dette må alle virksomheter arbeide systematisk og kontinuerlig med å forbedre tjenestene (…)
S. 15 – Det forventes at ledere ser arbeidet med forbedring som en sentral og nødvendig del av sitt arbeid – ikke noe som gjøres i tillegg.
Dette innebærer at lederen:
• Har klare visjoner og mål for virksomheten
• Utvikler en åpen og endringsvillig organisasjonskultur
• Utøver ledelse som fremmer systematisk forbedring
• Involverer og motiverer medarbeidere og brukere i forbedring av tjenestene
• Sikrer sammenhengende tiltakskjeder mellom ulike tjenester og på tvers av nivåer (…)
3 Gjeldende rett – Kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven 3.1
Innledning (…)
Kommunene plikter å sørge for et forsvarlig tjenestetilbud – generelt og i forhold til den enkelte – uavhengig av kommuneøkonomien) (…)
http://bit.ly/tbkvMe
Jeg tilføyer at Steinhaugen samt alle andre involverte aktører i myndighetsmisbruket, i lang tid har vært klare over at jeg informerer om dette i sin helhet her på blogg og at samtlige aktører er navngitt, da både hun og flere andre ansatte ved kontoret har fått tilsendt mail med linker fra meg til relevante poster her inne som er tilknyttet alle de klager jeg har sendt inn. (Hassan Rivandi tilkjennega for meg at han var inne og leste min blogg FØR jeg hadde gitt ham personlig informasjon om dette.)
Les ytterligere forhistorie her:
Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1).
http://bit.ly/wNvMow
HELSEDIREKTORATET
Individuell plan 2010 – veileder til forskrift om individuell plan
10.1 Forskrift om habilitering og rehabilitering
Denne forskriften fra 2001 utfyller på flere områder forskriften om individuell plan.
Denne forskriften er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og lov om spesialisthelsetjenester, men det understrekes at helsetjenestene skal samarbeide med sosialtjenesten og andre etater ved behov.
(Jeg ble holdt på galt team i to år – utdrag fra posten NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler):
17.08.2010 – Jeg ringer Nav Nordstrand Sosial i dag for å innhente siste informasjon jeg trenger før klagen går til Fylkesmannen.
Da blir jeg tilfeldigvis satt over til en dame jeg aldri har hørt om tidligere som er på “Team 2“.
Hun opplyser meg om at jeg nå vil bli overflyttet hit!
- ????? Jeg forstår ingenting, og hun svarer “det finnes to team ved dette kontoret“
- ?????
Hun kan fortelle meg at hun er leder ved det ene teamet, og Marit Gunnes ved det andre.
Jeg spør hva de to “teamene” arbeider med, og får vite sånn helt tilfeldig at “du har vært på gæærnt team i lang tid“!
Det ene teamet som jeg med alvorlig sykdom og flere akuttinnleggelser ved Ullevål har vært ved i over to år (ledet av Marit Gunnes) har “fokus på kvalifisering og arbeidssøk” og det andre teamet som jeg plutselig får vite at jeg skal over på nå, har fokus på BEHANDLING OG REHABILITERING!
Jeg måtte legge på røret, for jeg ble så sjokkert og forbannet at jeg trodde jeg skulle få akutt hjerneblødning!
(Helsedir. forts): Forskrift om individuell plan legger et ansvar både på spesialisthelsetjenesten og sosial- og helsetjenestene i kommunene ved utarbeiding av individuelle planer.
Forskrift om habilitering og rehabilitering går nærmere inn på hva som er henholdsvis kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar og samarbeidet mellom dem knyttet til individuell tjenesteyting (kap. 2 og 3 i forskriften).
Både kommunen og spesialisthelsetjenesten skal ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering.
Disse enhetene vil ha en sentral plass i arbeidet med utarbeiding og iverksetting av individuelle planer for mange tjenestemottakere
1. Lov og forskrift om individuell plan
1.1 Lovgrunnlaget
Tjenestemottakerens rett til å få utarbeidet individuell plan, og tjenestenes plikt til å utarbeide individuell planer, er hjemlet i ulike lover og forskrifter.
Lovgrunnlaget er utvidet flere ganger siden individuell plan kom inn i regelverket i 2001.
Sosialtjenesteloven § 4-3a. Rett til individuell plan
Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan.
Planen skal utformes i samarbeid med brukeren, jf. § 8-4.
Sosialtjenesten i kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettighetene gjelder for, og om planens innhold (i kraft 1. januar 2004).
Arbeids- og velferdsforvaltningsloven (NAV-loven) § 15. Samarbeid med brukeren og individuell plan
Enhver som henvender seg til kontoret, har rett til informasjon om arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester og ytelser.
Kontoret skal tidligst mulig avklare brukerens helhetlige behov.
(Jeg tilføyer: Dette ble allerede avklart i de to første møtene jeg hadde med to ansatte ved sosialtjenesten, sommeren 2008. De tapede møtereferatene kan leses litt langt nede i følgende bloggpost):
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 6
Utdrag fra overnevnte post skrevet rett fra opptak. Tidspunktet er 08.06.2009:
Amundsen sier videre at vi har prøvd jobbsøk, men at jeg har gitt beskjed til JJ at “det ikke er der jeg er nå, og at det er min helse som har gjort det vanskelig for meg å gå ut i jobb”!
Her tilkjennegir altså KK at hun meget vel er klar over at jeg er såpass syk at jeg ikke kan arbeide – Hun viser faktisk at hun har vært klar over dette helt siden mail om dette gikk fra meg til JJ med denne opplysningen allerede 08.10.2008!
I denne samtalen forteller jeg om bytte av fastleger der annen fastlege ikke vil ha meg fordi han kjenner min forrige lege – og hele den problematikken (sitat slutt).
I posten under, orienterer jeg videre om forholdene til tredje person ved sosialtjenesten- :
Del 5
(Helsedir. forts): Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren.
Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan.
Planen skal utformes i samarbeid med brukeren.
Kontoret skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem retten til individuell plan gjelder for og om planens innhold (i kraft 1. juni 2006).
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
§ 28. Rett til individuell plan
Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan.
Planen skal utformes i samarbeid med tjenestemottakeren, jf. § 42.
Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettigheten gjelder for, og om planens innhold.
§ 33. Individuell plan for deltakere i kvalifiseringsprogram
Deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til individuell plan.
Planen skal utformes i samarbeid med deltakeren, jf. § 42. Kommunens ansvar etter § 28 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende (…)
3.4 Samarbeid på systemnivå
I tillegg til sektorovergripende prosedyrer og samarbeidsavtaler, bør arbeidet med individuell plan være tema i møter på ledelsesnivå mellom ulike tjenesteområder.
Individuell plan forutsetter samarbeid med aktører også utenfor helse- og sosialsektoren.
Det er viktig at kommunen, som i de fleste tilfeller vil være hovedaktøren i planarbeidet, sikrer at brukere får tilgang til den bredde av kompetanse som den enkelte trenger (…)
7.6 Planperiode, evaluering av tilbud og revidering av plandokument
Plandokumentet skal inneholde bestemmelser om fra hvilket tidspunkt planen skal gjelde og hvor lenge.
Koordinatoren bør kontakte tjenestemottakeren med avtalte mellomrom for å høre om det tjenestetilbud vedkommende mottar fra ulike tjenesteytere og instanser er tilfredsstillende, og om samordningen fungerer.
Tidspunkt og frekvens for disse kontaktene nedfelles i den individuelle planen.
Plandokumentet kan inneholde bestemmelser om hvordan tjenesteytere og saksbehandlere skal gå fram dersom de har behov for å gjøre endringer på tiltak.
Dette skal tjenestemottakeren kunne forholde seg til og hjelpeapparatet innrette seg etter.
Opplysninger om klageadgangen bør også framkomme i plandokumentet.
8. Resultat – et individuelt tilpasset tjenestetilbud
Resultatet av en individuell planprosess skal være at tjenestemottakeren opplever å få et individuelt tilpasset og godt koordinert tjenestetilbud som de selv har vært med på å utforme.
Tjenestetilbudet skal ytes med respekt for mottakerens selvstendighet og integritet.
For den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, er det tilbudet og ikke plandokumentet som er viktig.
En individuell plan har liten hensikt dersom det bare blir en plan på papiret.
Planleggingen er imidlertid et viktig virkemiddel for å sikre at det samlede tjenestetilbudet fra de ulike instanser oppleves å dekke tjenestemottakerens behov.
Et tjenestetilbud til én person er alltid en unik komposisjon av innsatser.
Konsekvensen er at det samlete tilbudet må planlegges og at det må utarbeides en samlet plan på langs og på tvers av sektorer – en sektorovergripende individuell plan.
9. Samarbeidsparter
Det er ofte nødvendig å samarbeide med etater utenfor helse- og sosialtjenestene for å kunne utarbeide et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, samlet i en individuell plan.
I forskriftens § 6 understrekes at «Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket samarbeide med disse.
Denne type samarbeid står blant annet sentralt i forskrift om habilitering og rehabilitering.
I forskriften med utfyllende merknader tas opp blant annet samarbeidet mellom helse- og sosialtjenesten og Arbeids- velferdsetaten (…)
10.1 Forskrift om habilitering og rehabilitering
Denne forskriften fra 2001 utfyller på flere områder forskriften om individuell plan.
Denne forskriften er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og lov om spesialisthelsetjenester, men det understrekes at helsetjenestene skal samarbeide med sosialtjenesten og andre etater ved behov.
Forskrift om individuell plan legger et ansvar både på spesialisthelsetjenesten og sosial- og helsetjenestene i kommunene ved utarbeiding av individuelle planer.
Forskrift om habilitering og rehabilitering går nærmere inn på hva som er henholdsvis kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar og samarbeidet mellom dem knyttet til individuell tjenesteyting (kap. 2 og 3 i forskriften).
Både kommunen og spesialisthelsetjenesten skal ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering.
05.01.2012 – Rundskriv og lignende fra Helsedirektoratet
OBS. Helsedirektoratet har fått nye nettsider fra 15.12.2011. Mange lenker dit er brutt..
Det vil ta noe tid før vi har korrigert våre lenker til rundskriv og veiledere.
Helsedirektoratet har heller ikke republisert alle rundskriv og veiledere så det vil kunne være feil i listene en tid fremover.
Har dere spørsmål så kontakt nettredaksjonen og vi skal hjelpe så langt vi kan.
http://bit.ly/yBzHcE
Andre relevante bloggposter:
Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?
Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”
Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 5
Del 6
Del to og tre i serien, dreier seg om annen person som tilkjennega overfor sin Fagforening i Bydel Nordstrand at hun kom til å sende inn en klage på lederen ved Nordstrand sosialsenter, Vildgun Steinhaugen.
Hun ble deretter i et møte hun ble innkalt til med Attføringsutvalget i Bydelen, møtt med sanksjoner av et format som ville knuse henne psykisk fysisk og økonomisk, og bunnlinjen var at hvis hun ikke droppet klagen på sosiallederen så ville de aldri mer skaffe henne arbeidstreningsplass!
Snedig nok hadde de ikke innkalt sosialsjefen til møtet, men baserte seg i stedet bevisst på å sjikanere, manipulere og synse rundt hva som egentlig hadde tatt plass hva angikk klagen som sto på trappene – konsentrert mot Xs versjon av saken alene.
Overnevnte utelatelse av den andre part i møtet, samt at møteagendaen skulle dreie seg om verbale overfall og grovt misbruk av myndighet i stedet for “Veien videre mot arbeid” som det ble opplyst i møteinnkallelsen X hadde mottatt, er bevis nok for det oppsiktsvekkende kameraderiet som pågår i Bydelen – alle navngitte aktører i mellom.
Wenche Dahl fra Fagforeningen som var med for å “bistå” X i møtet var ikke til hjelp, men bifalt panelets “resonnement” om at person X ikke ville kunne få tilbakemelding på hvordan klagen ville bli behandlet!
Dahl forsvarer i tillegg sosialsjefens sjikane av X i møtet vi har med henne forut for møtet i Attføringsutvalget – hvilket Del 2 starter med.
Når X kontakter sin saksbehandler som arbeider utenfor bydelen og forteller om overgrepene, kan denne opplyse henne ordrett og tapet (fra Del 3):
Bydel Nordstrand er et jævla “rottereir!
VI HAR SÅ MYE PROBLEMER DER! Det er helt grusomt!
Nav Nordstrand – Det er en ukultur!
Etter møtet som jeg var med på og tapet, geleidet jeg X til nærmeste restaurant der hun holdt på å kollapse.
Hun gikk også ut på toalettet og kastet opp.
X ble såpass dårlig av behandlingen at hun en tid etter måtte trappe opp til dobbel dose blodtrykksmedisiner:
Del 2
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet – Del 4
http://bit.ly/sa6v67
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 5. Lov- og regelverk
http://bit.ly/xkWBVd
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!
http://bit.ly/vZ5qgK
Strategi for oppfølging av brukere i NAV, og Kompetanse i NAV- kontoret – Overordnede prinsipper og føringer
http://bit.ly/pjTyqQ
Listen over alle bloggposter:
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i Kameraderi, maktmisbruk, manipulering, Nav, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, Sensur, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet |
1 Kommentar »
januar 20, 2012
REGJERINGEN
VEDLEGG 6: OM RETTSSIKKERHET
Samarbeid og informasjonsutveksling mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten – rettslige muligheter og begrensninger
1. Innledning – oversikt
Viktige elementer av rettssikkerhetsprinsippene som direkte eller indirekte kommer til uttrykk i forvaltningsloven og enkelte særlover er:
· Legalitetsprinsippet: Når det offentlige utøver makt og myndighet i forhold til enkeltindivider, kreves både prosessuell kompetanse (riktig fremgangsmåte), personell kompetanse (riktig organ/person) og materiell kompetanse (riktig innhold) for myndighetsutøvelsen.
En annen måte å definere legalitetsprinsippet på, er at det trengs lovhjemmel for å pålegge plikter eller frata rettigheter.
· Offentlighetsprinsippet: Forvaltningens dokumenter skal være åpne for innsyn fra den berørte parts og fra allmennhetens side.
· Det kontradiktoriske prinsipp: Myndighetsutøvelsen skal skje i samhandling med den beslutningene angår. Reglene om innsynsrett ivaretar bl a dette prinsippet.
· Saklighetsprinsippet: Forvaltningens avgjørelser skal hvile på saklige hensyn, dvs hensyn som er relevante for saken, og det skal ikke trekkes inn utenforliggende hensyn.
· Likebehandlingsprinsippet: Like tilfeller skal behandles så likt som mulig.
Avgjørelsene skal være likeartet.
· Utredningsprinsippet: En sak skal utredes tilstrekkelig og være tilfredsstillende opplyst før avgjørelse tas.
· Forutberegnelighetsprinsippet: Avgjørelser skal fattes på bakgrunn av normer som berørte parter er kjent med på forhånd. Dette innebærer bl a at brukere skal få mulighet til å gjøre seg kjent med bestemmelser som gir adgang til kommunikasjon av opplysninger uten hinder av taushetsplikt.
· Forsvarlighetsprinsippet: Forvaltningens avgjørelser skal bygges på betryggende saksbehandling som drives frem så hurtig og forsvarlig som mulig. Innsyn kan være viktig for å sikre at forsvarlighetsprinsippet blir etterlevd.
· Personvernprinsippet: Personer skal ha herredømme over opplysninger som angår dem selv, og sikres at opplysninger som er gitt til et bestemt formål ikke benyttes til andre formål.
· Forholdmessighetsprinsippet: Forvaltningen bør bare bruke sin skjønnsmessige kompetanse der det er nødvendig, og bare der de samlede fordeler oppveier ulempene.
Dette blir i første rekke en gjennomgang av noen av forvaltningslovens prosessuelle og (delvis) materielle regler.
I tillegg kommer de krav til saksbehandlingen av betydning for rettssikkerheten som stilles i særlover, i den utstrekning det her stilles strengere krav, samt andre hensyn som bør tas ifm samordning og samlokalisering.
Krav som er satt til å ivareta brukernes rettssikkerhet må ivaretas på en betryggende måte i forbindelse med organisering og gjennomføring av en samordning av Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten.
Utfordringer ift samordning av etater
Et scenario er at saksbehandlingsoppgaver utføres av “fellespersoner” f eks i egenskap av å være ansatt i flere etater.
Disse kan også tenkes å skifte på å sitte i front og delta i saksbehandlingen.
Vedkommende saksbehandler vil på denne måten sitte med informasjon om en bruker i relasjon til ulike saksfelt.
Informasjon innhentet i anledning en trygdesak kan f eks ikke vektlegges i behandling av en sak innenfor sosialtjenestens område.
Spørsmålet blir dermed om det i slike tilfeller kan sies å foreligge slike særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til tjenestemannens upartiskhet når denne behandler saker for en og samme person innenfor flere områder.
En slik konstellasjon kan være egnet til å svekke brukeres og allmennhetens tillit til tjenestemannens upartiskhet.
Problemet er bl a faren for gjenbruk av informasjon som ikke er innhentet til samme formål, jf også reglene om taushetsplikt straks nedenfor.
Dette gjelder uansett om tjenestemannen selv skulle klare å opprettholde skillet i de ulike saker som behandles.
Det samme vil gjelde i sterkere grad ved samordningsløsninger som tar sikte på at det treffes felles vedtak på flere saksområder for samme bruker.
Det bør derfor unngås at en og samme tjenestemann saksbehandler eller treffer vedtak i saker om samme person på mer enn ett saksfelt eller treffer felles vedtak for flere saksområder for samme bruker.
De samme hensyn gjør seg gjeldende dersom det opereres med felles faglig leder, selv om etatene organiseres på samme måte som ved ren samlokalisering internt i et ”felleskontor”.
En faglig leder vil f eks få seg forelagt vanskelige saker og treffe avgjørelser i den forbindelse.
Habilitetshensyn, særlig hensynet til publikums/brukernes tillit, tilsier at en felles leder ikke bør ha fagansvar men være en ren administrativ leder (med ansvar for drift mv) som ikke får befatning med personopplysninger.
Fvl. § 11 – veiledningsplikt
Hensynet bak veiledningsplikten er å sørge for at partene og andre interessenter gis adgang til å ivareta sitt tarv på best mulig måte (…)
Sotjl. § 8-4 – plikt til å rådføre seg med klienten
Retten til å medvirke betyr at tjenestemottaker skal la sitt syn komme til kjenne, og at det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener når tjenestetilbudet skal utformes.
Det følger av dette at det vil være naturlig å la den som er part i saken komme med synspunkter på dette allerede i saksutredningsfasen.
Forvaltningslovens regler om saksforberedelse av enkeltvedtak bygger også på partenes rett til å kunne øve innflytelse på vedtaket, jf. fvl. §§ 16 og 17 (…)
3. Konsekvenser av brudd på saksbehandlingsreglene
Et enkeltvedtak kan kjennes ugyldig dersom saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven er brutt, med mindre det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold (fvl. § 41).
At et enkeltvedtak er ugyldig, betyr at det ikke får rettsvirkninger etter sitt innhold.
Et ugyldig vedtak kan alltid omgjøres av forvaltningsorganet selv i henhold til fvl. § 35 første ledd bokstav c, det kan kjennes ugyldig av domstolene og det kan gi grunnlag for erstatningskrav mot forvaltningen.
En ugyldighetsgrunn kan være saksbehandlingsfeil, dvs feil ift de regler som er gjennomgått ovenfor.
Etter fvl. § 41 er det en betingelse for ugyldighet at feilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.
For å kjenne vedtak ugyldig trengs det altså ikke noen overvekt av sannsynlighet for at feilen kan ha virket inn på resultatet.
Det er nok at det ikke er en helt fjerntliggende mulighet for det, og det er ikke nødvendig at feilen faktisk har virket inn på avgjørelsens innhold.
Ugyldighet fører til at avgjørelsen er uten rettsvirkninger.
Normalt må saken ved ugyldighet behandles på ny.
Staten og kommunene er videre ansvarlige for sine organers og tjenestemenns feil etter reglene om arbeidsgiveransvar i skadeserstatningsloven av 13.06.1969 nr 26 kap. 2.
I medhold av disse reglene kan det ilegges erstatningsansvar for ugyldige enkeltvedtak.
Forutsetningen for erstatningsansvar er at den part som rammes av et ugyldig vedtak har lidt et økonomisk tap, og at det foreligger årsakssammenheng mellom ugyldighetsgrunnen og det økonomiske tap som er lidt.
Videre må det foreligge et ansvarsgrunnlag, som hovedregel uaktsomhet.Om det offentlige i enkelte tilfeller vil ha objektivt ansvar for ugyldige forvaltningsvedtak er omstridt, men kan ikke utelukkes (…)
4. Særlig om “myndighetsmisbruk”
Selv om et vedtak ikke lider av saksbehandlingsfeileller andre typer feil (i hjemmelsgrunnlaget, i det faktiske grunnlaget mv) kan vedtaket kjennes ugyldig dersom det bygger på utenforliggende hensyn, dersom det innebærer usaklig forskjellsbehandling ellerdersom det fremstår som vilkårlig eller høygradig urimelig.
Disse ugyldighetsgrunnene er det vanlig å sammenfatte under betegnelsen “myndighetsmisbruk“.
Som nevnt ovenfor i tilknytning til fvl. Kap V vil det bl a ved en samordning hvor det treffes fellesvedtak være fare for at saksbehandler tar hensyn til opplysninger, vurderinger eller andre forhold på et saksområde når han samtidig behandler en sak om samme person på et annet saksområde.
Det samme gjelder dersom det ikke treffes fellesvedtak, men hvor en og samme saksbehandler treffer vedtak på forskjellige områder for samme person.
I slike tilfeller vil kunne konstateres ugyldighet dersom det viser seg at det er tatt utenforliggende hensyn i det konkrete tilfellet.
6. Andre hensyn som må ivaretas
Endret styrkeforhold mellom det offentlige og den enkelte bruker
En samling av myndighet slik samordning av offentlige etater i ulik grad forutsetter vil kunne forrykke dagens styrkeforhold i forhold til brukeren.
Det vil derfor være behov for saksbehandlingsrutiner som retter opp noe av maktforskyvningen i brukerens favør.
Eksempler på dette kan være:
· Varsling til brukeren ved innhenting av informasjon, utover det som følger av dagens regelverk
·Større krav til tydelighet i veiledningen om muligheter,samt om fritt valg til ikke å motta tilbud om samarbeide
· Sikre at ulike informasjonsbehov etter særlov ivaretas utenom fellesmøter
· Ved fellesmøter bør det sikres at dette kun gjelder saker som skal behandles på denne måte.
Fellesmøter må videre være godt forberedt slik at det på forhånd er vurdert hvilken informasjon som legges frem.
Klare ansvarsforhold
I forbindelse med samordning må det sikres at det både internt i enhetene og utad overfor brukerne etableres og informeres om klare ansvarsforhold. Eksempler på dette kan være:
· Informere om samordning og konsekvenser for brukeren
· Etablere og bibeholde kompetanse
· Klarhet i ansvar for internkontroll og kvalitetssikring
· Klarhet i ansvar for veiledning av ansatte
· Klarhet i hvem som har ansvar for å føre tilsyn med tjenestene
Valgfrihet/diskresjon/åpningstider
Kravene til frivillig samtykke innebærer at brukeren må ha reell mulighet til å nekte å samtykke og likevel få tilbud om oppfølging og tjenester.
Det betyr at det alltid må finnes et alternativt tilbud til brukere som ikke ønsker å samtykke til samordnede tjenester(…)
7. Oppsummering
Normene om rettssikkerhet skal trygge enkeltindividers vern mot overgrep, og hindre en i en overordnet posisjon, å misbruke sin makt og myndighet.
Disse normene/prinsippene er gitt utsalg i saksbehandlingsregler i forvaltningen.
Reglene setter en standard for god saksbehandling.
Ved å stille krav til saksgangen ønsker man å sikre et best mulig og et mest mulig korrekt resultat.
Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven er således satt for å sikre brukernes rettssikkerhet i forhold til forvaltningen.
Dersom reglene ikke følges kan det blant annet medføre at vedtak anses som ugyldig.
Reglenes status kan illustreres ved at forsøk etter forsøksloven ikke kan godtas dersom det innebærer fravik fra forvaltningslovens saksbehandlingsregler (lovens § 4, første ledd b).
Det er derfor essensielt at de krav til forvaltningen som ivaretar brukernes rettssikkerhet ivaretas ved samarbeid/samordning av Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten.
http://bit.ly/9QCdV2
Samarbeid og informasjonsutveksling mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten – rettslige muligheter og begrensninger
VEDLEGG 6: OM RETTSSIKKERHET
LES OGSÅ POSTEN:
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler, samt bl.a Arbeids- og administrasjonsministerens redegjørelse om modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor “FRA ORD TIL HANDLING”.
http://bit.ly/vZ5qgK
Utdrag fra Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015)
“Ingen tjenester blir bedre enn det den enkelte utøver yter i møtet med brukeren.
Et stort antall klager fra brukere dreier seg om hvordan utøveren har oppført seg overfor den som mottar tjenester.”
S. 10: Utgangspunktet for «Kunnskap og brubygging» var to store programmer rettet inn mot sosialtjenesten:
Utviklingsprogram for sosialkontortjenesten 1991–1994
Styrkingsprogram for sosialkontortjenesten 1994–1997
Begge disse programmene hadde som mål å forbedre kvaliteten på tjenestene gjennom organisasjonsutvikling, opplæring, fagutvikling og bedring av levekårene for brukerne av tjenestene.
«Kunnskap og brubygging» rettet seg mot sosialtjenestens førstelinje.
Målet med handlingsplanen var å initiere forsøks ordninger som stimulerte til å gjøre landets sosialkontorer bedre.
Virkemidlene som ble benyttet var bl.a. fl ere ulike opplæringsprogram for utvikling av tjenestene, etablering av faglige fora og veiledning i alle landets kommuner.
S. 11 – Føringer for strategien
Regjeringens politikk og føringer for kvalitetsforbedringsarbeidet fremgår av en rekke dokumenter der de årlige statsbudsjettene (St.prp. 1) for Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet er de mest sentrale.
Det er en grunnleggende verdi at tjenestene skal være preget av respekt for menneskeverdet, omsorg og ansvar for den enkelte uavhengig av alder, kjønn og rase, og uavhengig av sykdom, plager og fase i livsløpet.
Regjeringen setter brukeren og pasienten i sentrum for sin politikk på sosial- og helseområdet.
Kvalitet i prosess og resultat, trygghet, tilgjengelighet, omsorg og respekt i møte med brukeren utgjør sosial- og helsetjenestens kjerneverdier.
Informasjon, medbestemmelse og kvalitetsforbedring er nødvendig for riktig og effektiv behandling – og for brukerens trygghet.
God samhandling mellom nivåene i sosial- og helse tjenesten skal sikre at alle opplever at tjenesten er til for dem, uavhengig av om det er helseforetakene, kommunene, fylkeskommunene eller private som tilbyr hele eller deler av tjenesten.
Tjenester på alle nivåer må samarbeide aktivt for å få til dette.
Det er et krav at sosial- og helsetjenestene utøves i samsvar med gjeldende lover og forskrifter (…)
Definisjon av kvalitet
Kvalitetsbegrepet kan defineres på mange måter.
Definisjonen er avhengig av den enkeltes ståsted og subjektive oppfatning.
Norsk Standard (NS-EN ISO 9000:2000) definerer kvalitet på følgende måte:
«Kvalitet er i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav» (…)
S. 12 - I denne strategien har vi valgt å gi kvalitetsbegrepet et mer konkret innhold som
bygger på samfunnets føringer, som oppfyller lovverkets krav og hva som ut fra et faglig perspektiv gir best mulig tjenester til brukerne.
For sosial- og helsetjenesten innebærer god kvalitet at tjenestene:
• Er virkningsfulle
• Er trygge og sikre
• Involverer brukere og gir dem innflytelse
• Er samordnet og preget av kontinuitet
• Utnytter ressursene på en god måte
• Er tilgjengelige og rettferdig fordelt
3.6 Ansvarsforhold
Sosial- og helsedirektoratet har med denne strategien trukket opp linjene for arbeidet med kvalitetsforbedring i de kommende år.
Strategien er overordnet og skal være en fellesnevner for tjenestene både i den kommunale sosial- og helsetjenesten, i den fylkeskommunale tannhelse tjenesten, i spesialisthelsetjenesten og i privat virksomhet (…)
S. 13 – God ledelse er en forutsetning
Sosial- og helsetjenesten er svært sammensatt med stor variasjon i kompleksitet, størrelse og oppgaveomfang.
I forbedringsarbeid må det ikke bare fokuseres på hva som gis av tjenester, men også på hvordan tjenestene ytes, hvordan tjenestene er organisert og hvordan de blir ledet.
Kommunene, fylkeskommunene og helseforetakene er ansvarlige for organisering av tjenestene og for å legge til rette for gode møter mellom brukere/ pasienter og tjenesteutøvere.
De er tillagt faglig og administrativ ledelse på alle nivåer i virksomhetene.
Ansvaret omfatter rekruttering av fagpersonell og kontinuerlig vedlikehold/oppdatering av personalets kompetanse samt tilretteleggelse av materielle, strukturelle og kulturelle vilkår for god tjenesteytelse.
Arbeid med kvalitet skal ikke komme i tillegg til de daglige oppgavene, men bør være en integrert del av daglig drift.
Utvikling og forbedring av kvalitet forutsetter derfor tydelige føringer, avklarte roller og god ledelse (…)
S. 15 – TO EKSEMPLER PÅ SVIKT I TJENESTENE
En mann i 30-årene har sonet en narkotikadom. Han har hatt rusproblemer siden 13 års alderen, har mangelfull grunnskoleutdanning og har ikke vært i arbeid over tid.
Helsetilstanden er dårlig bl.a. som en følge av tungt rusmisbruk.
Han har hatt flere behandlingsopphold, men har «sprukket» (…)
S. 16 – I begge disse eksemplene sviktet det på mange områder.
Tjenestene var ikke virkningsfulle eller trygge.
De var ikke brukerorienterte eller koordinerte, og ressursene ble ikke utnyttet på en god måte.
Årsakene til slike mangler kan være mange og sammensatte:
trange økonomiske rammevilkår, mangelfull ledelse og organisering av arbeidet, utilstrekkelig kunnskap og kompetanse, uhensiktsmessige holdninger, motstand mot endring og en lite brukervennlig kultur er eksempler på mulige årsaker (…)
S. 19 – HVOR VIL VI MED DENNE STRATEGIEN?
Denne strategien skal bidra til at brukerne og pasienten får sosial- og helsetjenester av god kvalitet.
Strategien skal bidra til at myndighetenes politikk for god kvalitet gjennomføres, og at igangsatt kvalitetsarbeid på ulike områder innen sosial- og helsetjenesten samordnes og styrkes.
Strategien har hentet inspirasjon fra tilsvarende strategier i andre land, fra arbeidet til Committee on Quality of Health Care in America, Institute of Health Care Improvement og fra Verdens helseorganisasjon (…)
S. 21 - Det er selvsagt også en forutsetning at utøverne i sosial- og helsetjenesten både viser vilje til og har mulighet for kontinuerlig og tilrettelagt kompetanseoppbygging som samsvarer med de oppgaver de skal løse (…)
S. 25 – Mulige målkonflikter mellom kjennetegn på kvalitet
Tjenester av god kvalitet skal være virkningsfulle, trygge og samordnet.
De skal involvere brukeren og gi dem innflytelse, være tilgjengelige, rettferdig fordelt og ressursene skal være utnyttet på en god måte.
I praksis kan disse målene eller kjennetegnene komme i konflikt med hverandre.
Det er et lederansvar å gjøre bevisste valg og prioriteringer når dette skjer (…)
S. 30 – Strategiens tilnærming til forbedringsarbeid
Norske myndigheter benytter per i dag følgende virkemidler for å legge til rette for bedre kvalitet på tjenestene:
• Gjennom regelverket stilles krav til entydig plassering av organisatorisk ansvar, til forsvarlig virksomhet og internkontroll.
• Gjennom utdanning og autorisering av personell sikres at de som arbeider i tjenestene er kvalifisert for oppgavene (…)
Tre elementer er derfor gjennomgående i strategien:
1. Faglig gode tjenester
2. Levert på en menneskelig sett god måte
3. I et system som fremmer helhet (…)
S. 37 – Forbedre ledelse og organisasjon
Kvaliteten på de tjenester som leveres, er et sentralt lederansvar.
Det er også et ansvar for ledere å sikre gode kvalitetsutviklingsprosesser i organisasjonen.
Videre må hver enkelt leder bidra til å sikre et tjenestetilbud som oppleves som sammenhengende og helhetlig for brukerne.
Sosial- og helsetjenesten skal være sin egen kontrollør.
Internkontroll er et lovkrav (…)
S. 43 – HVORDAN VITE AT VI NÅR DIT?
Forbedringsarbeid må ta utgangspunkt i dagens situasjon.
Det fastsettes mål og gjennomføres tiltak som forventes å skape de ønskede resultater.
Deretter måles om det aktuelle målet er nådd, og det vurderes om kursen skal justeres.
Dette gjelder både for det enkelte forbedrings prosjekt og for denne nasjonale satsingen som helhet.
Hensikten er å vurdere om denne typen nasjonal satsing er et effektivt virkemiddel for å videreutvikle gode og trygge tjenester.
Det skal derfor utarbeides en egen plan for evaluering av strategien.
Gjennom systematisk analyse av prosess og resultat skal faktorer som har bidratt til eller forhindret måloppnåelse, vurderes (…)
Gjennomføring
• Evalueringen skal gjennomføres av eksterne og uavhengige miljøer med relevant kompetanse
• Evalueringen skal benytte arbeidsgrupper og nettverk med et representativt utvalg fra de involverte (…)
S. 45 – TIL DEG SOM BRUKER
For at du som bruker skal motta gode, trygge og virksomme tjenester, presenterer direktoratet en overordnet strategi for sosial- og helsetjenesten.
En slik strategi skal bidra til å sikre at sosial- og helsetjenesten har et felles verdigrunnlag, at det er sammenheng i tjenestetilbudet og at brukeren er i sentrum.
Mennesker møter ofte tjenesteapparatet i de mest sårbare situasjonene i livet.
Det er når man trenger hjelp og er avhengige av andres omsorg, omtanke og handling at
kvaliteten skal prøves.
Denne strategien vil legge forhold og systemer til rette for at det skal bli gode og likeverdige møter.
En velinformert og deltakende bruker har større forutsetninger for å oppnå et godt resultat i møtet med sosial- og helsetjenesten.
God informasjon skal være tilgjengelig og forståelig for folk flest.
Det er viktig at du, som bruker, aktivt setter krav og bidrar til å utforme tjenestetilbudet.
Dette kan skje både gjennom direkte kontakt med tjenesteyter, gjennom brukerorganisasjoner eller gjennom deltakelse i politisk og faglig arbeid på sosial- og helseområdet.
Denne strategien legger til rette for at brukernes synspunkter skal få prege tjenestene.
Flere brukerorganisasjoner har vært med å utforme dette dokumentet.
I det videre arbeidet med konkretisering av tiltak er brukermedvirkning et eget innsatsområde.
Brukere og brukerorganisasjoner inviteres med til å utforme og konkretisere arbeidet.
http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00004/IS-1162_4390a.pdf
Hvordan kommer vi fra visjoner til handling? … og bedre skal det bli!
Praksisfeltets anbefalinger for å oppnå god kvalitet på tjenestene i sosial- og helsetjenesten
Sammendrag av anbefalingene for å oppnå god kvalitet på tjenestene.
Alle som mottar tjenester fra sosial- og helsetjenesten skal få en faglig forsvarlig og menneskelig god tjeneste som er koordinert.
Tjenesten eller behandlingen skal utformes i samarbeid med brukeren og tilpasses den enkeltes behov og ønsker.
Da må brukeren ha en sentral rolle fordi det bare er brukeren som kan bedømme om tjenesten fungerer tilfredsstillende gjennom hele forløpet (…)
S. 13 – Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten gir et minstekrav for forsvarlige tjenester.
Målet med disse anbefalingene er imidlertid tjenester av beste kvalitet, og for å nå dette må alle virksomheter arbeide systematisk og kontinuerlig med å forbedre tjenestene (…)
S. 15 – Det forventes at ledere ser arbeidet med forbedring som en sentral og nødvendig del av sitt arbeid – ikke noe som gjøres i tillegg.
Dette innebærer at lederen:
• Har klare visjoner og mål for virksomheten
• Utvikler en åpen og endringsvillig organisasjonskultur
• Utøver ledelse som fremmer systematisk forbedring
• Involverer og motiverer medarbeidere og brukere i forbedring av tjenestene
• Sikrer sammenhengende tiltakskjeder mellom ulike tjenester og på tvers av nivåer (…)
S. 19 - Utvikle en åpen og anerkjennende kultur som støtter læring, refleksjon og forbedring
Dette er et langsiktig arbeid over mange år.
Det sterkeste virkemiddelet er å premiere den atferd man ønsker.
Dette gjelder både gode forbedringsaktiviteter, melding av avvik og bekymringer og åpenhet overfor tilbakemeldinger fra brukerne.
Klager og avvik kan gi verdifulle innspill til hva som kan forbedres (…)
S. 20 – Et annet tiltak som vil styrke samhandling, er innføring av én adresse for samhandlingsspørsmål både i helseforetak og i kommuner.
Ski kommune har opprettet en samhandlingsansvarlig i kommunen, der brukere og medarbeidere med spørsmål, som gjelder samhandling mellom tjenestene kan henvende seg.
Dette er anbefalt i NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt (28) (…)
S. 29 – Anbefalinger for å styrke utøveren
Det arbeider mer enn 350 000 utøvere i helse- og sosialtjenesten i Norge.
Uavhengig av politikk, eierstruktur eller økonomi, er det utøverne som er bærebjelken i tjenestene.
(Jeg viser herunder til det følgende fra NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene)
3 Gjeldende rett – Kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven 3.1
Innledning (…) Kommunene plikter å sørge for et forsvarlig tjenestetilbud – generelt og i forhold til den enkelte – uavhengig av kommuneøkonomien)
http://bit.ly/tbkvMe
Forts: Ingen tjenester blir bedre enn det den enkelte utøver yter i møtet med brukeren.
Et stort antall klager fra brukere dreier seg om hvordan utøveren har oppført seg overfor den som mottar tjenester.
Det påhviler derfor utøveren et selvstendig ansvar for å utvikle sin evne til å møte brukeren på en empatisk og respektfull måte.
Uten utvikling av personlig kvalitet, vil bedring av systemkvaliteten alene ikke føre til at brukerne opplever gode tjenester.
Videre må utøvere ha høy profesjonalitet, fagkompetanse (holdninger, kunnskap og ferdigheter), evne til etisk refleksjon og relasjonsbygging.
Rammer og systemer for god fagutøvelse må også være på plass (…)
S. 30 - Hovedfokuset for disse anbefalingene er å sette utøverne i stand til å skape kontinuerlig forbedring av tjenestene.
Dette forutsetter at de får nødvendig opplæring.
De må kunne stille spørsmål ved vedtatte sannheter, og vite hvordan de gjennomfører forbedringer innenfor områder de selv rår over.
Det må bli like naturlig for utøverne å tenke på hvordan arbeidet kan forbedres som det er å utføre den jobben de gjør (…)
S. 33 - Anbefalinger for å styrke forbedringskunnskapens plass i sosial- og helsefaglige utdanninger
Enhver utøver i sosial- og helsetjenesten skal utdannes til å yte brukerorienterte tjenester som medlem av et tverrfaglig team, med vekt på kunnskapsbasert praksis, kvalitetsforbedring og informasjonsteknologi (…)
S. 38 - Alle virksomheter i helse- og sosialtjenesten skal som ledd i sitt kvalitetsarbeid følge med i tjenestenes kvalitet og vurdere om kvaliteten er god nok.
Ved utilfredsstillende kvalitet skal forbedrende tiltak settes i verk.
Omfanget av følge med og evaluere aktivitetene skal tilpasses og dokumenteres ut fra virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold (…)
S. 43 – Avsluttende kommentar
Målet for all sosial- og helsefaglig virksomhet er at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet samt utnytter ressursene på en god og rettferdig måte.
Fremtidsrettede sosial- og helsetjenester må sikre at ledere, utøvere, studenter og brukere utvikler nødvendig kompetanse slik at de lærer å definere god praksis, å identifisere gapet mellom dagens praksis og ønsket praksis og å bidra til å lukke/redusere dette gapet.
Utforming av anbefalinger endrer ikke praksis.
Implementering av anbefalingene er utfordrende og krevende, og iverksetting av målrettede tiltak som evalueres er en forutsetning for å lykkes.
Det anbefales en rekke tiltak på ulike områder.
Hvilke tiltak som skal velges vil avhenge av sentrale politiske føringer, lokale forhold, engasjement og mulighet til forpliktende oppfølging.
Den enkelte virksomhet må ta utgangspunkt i sin situasjon og bruke kompetanse i kontinuerlig forbedring for å nå målet.
http://bit.ly/gMPWkX
FMOP Årsrapport 2009
Fylkesmannen i Oppland
(…) Statens Helsetilsyn
Resultatområde 81
Tilsyn og klagebehandling etter sosialtjenesteloven
81.1 Planlagte tilsyn
Det ble utført ni systemrevisjoner i 2009 i samsvar med måltallet i oppdragsbrevet fra Statens Helsetilsyn.
Alle systemrevisjonene var i kommuner.
I syv av ni tilsyn ble det avdekket avvik.
Dette er bekymringsfullt, da det indikerer at styringssystem/internkontroll ikke er tilstrekkelig implementert i styringssystemene i virksomhetsområder i kommunene, slik intensjonen er i de lovbestemmelser som pålegger virksomhetene slik styringsplikt.
http://bit.ly/tD6kLq
Vedlegg 1 til kapittel 21 – Erstatning
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Enhet for personvern og informasjonssikkerhet 09.03.2006
Endret 21.02.2008 av Arbeids- og velferdsdirektoratets sekretariat, Juridisk seksjon
Sist endret 11.02.2009 jf. overskriftene:
Avgrensning
I enkelte tilfeller kan Arbeids- og velferdsetaten gjøre feil i saksbehandlingen som kan medføre et erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven (skl.) § 2-1.
Dette vedlegget har til hensikt å forklare og gi veiledning i tilfeller der etaten skal behandle erstatningssaker (…)
Ansvar for ugyldige vedtak
I de tilfellene en ansatt fra Arbeids- og velferdsetaten har begått en saksbehandlingsfeil og vedtaket som er fattet er ugyldig, blir spørsmålet om det ugyldige vedtaket kan medføre erstatningsansvar.
Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom saksbehandlingsfeil og uaktsomhet.
I forvaltningen har man en minstestandard og norm for saksbehandlingen. Disse reglene er forvaltningen bundet av.
Dersom man bryter disse reglene er man i utgangspunktet uaktsom.
Skjønnsutøvelse
I mange saker har Arbeids- og velferdsetaten mulighet til å utøve skjønn.
Loven setter rammer for hva som er lovlige vurderingsmomenter. Rundskrivene sier noe om hvordan vi skal utøve skjønnet, men det er likevel et rom for handlefrihet når man skal komme frem til et resultat.
I de tilfellene man har kommet til et galt resultat på grunn av feil skjønnsutøvelse, skal det mye til for at det kan sies å foreligge ansvarsgrunnlag etter skl. § 2-1.
For å bli ansvarlig må man ha utvist forsett gjennom å utøve myndighetsmisbruk.
Myndighetsmisbruk
I norsk forvaltningsrett tales det gjerne om myndighetsmisbrukslæren.
Med dette siktes det til ”ulovfestede” regler om at forvaltningen ikke må ta utenforliggende hensyn eller drive usaklig forskjellsbehandling.
Utenforliggende hensyn er ulovlige og usaklige hensyn, som for eksempel at en saksbehandler, uten av lovens vilkår er oppfylte, innvilger uførepensjon fordi søkeren er en kjent person i lokalsamfunnet (…)
Vilkår for erstatning
For at staten v/Arbeids- og velferdsetaten skal bli erstatningsansvarlig må tre vilkår være oppfylt:
· Arbeids- og velferdsetaten må ha gjort en feil som medfører et ansvarsgrunnlag
· Medlemmet må ha lidt et økonomisk tap
· Det må være en årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet (…)
Ansvar for service
I de tilfellene trygdeetaten utøver service kan man ikke stille samme krav til etaten som når man driver myndighetsutøvelse.
Det skal mer til for at staten blir ansvarlig i slike tilfeller.
Grunnen til dette er at nivået på servicen har en sammenheng med politiske beslutninger og bevillinger fra Stortinget, hvilket kan variere fra år til år.
Arbeids- og velferdsetaten kan ikke bli ansvarlig for at for eksempel serviceerklæringer er brutt.
Fristene i serviceerklæringer sier noe om hvilket servicenivå etaten ønsker og streber etter å ha, men det er lovens minstekrav om saksbehandlingstid som må brytes før ansvar kan bli aktuelt.
Aktuelle dommer, som ikke sier noe direkte i forhold til Arbeids- og velferdsetaten, men som illustrerer terskelen for når man kan bli ansvarlig for brudd på service er Rt. 1970 s. 1154, Rt. 1991 s. 954 og Rt. 2000 s. 253.
Høyesterett har uttalt at det må være et betydningsfullt avvik fra den sikkerhet som virksomheten tar sikte på å oppnå, før det er tale om et ansvar for brudd på service.
I de tilfellene virksomheten selv har etablert en faresituasjon, må man kunne forlange at man avverger den (…)
http://bit.ly/nxiZXt
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven)
Innst. O. nr. 55 (2005-2006)
Kildedok: Ot.prp. nr. 47 (2005-2006)
Dato: 30.05.2006
Utgiver: Arbeids- og sosialkomiteen
6.1 Komiteens merknader
Komiteen understreker behovet for gode prosesser for etablering av regelmessig brukermedvirkning på systemnivå.
Både stat og kommune har et klart lovforankret ansvar for å legge til rette for brukermedvirkning på sentralt, regionalt og lokalt nivå i forhold til for eksempel arbeidsgivere, bedrifter og alle arbeidsmarkedstiltakene (…)
Brukerrepresentantenes organisasjoner lokalt, råd og utvalg skal ha reell mulighet til å bidra til å utvikle NAV-kontorene i hver kommune.
Komiteen ser det som viktig å videreutvikle brukermedvirkning som en metode for videreutvikling og kvalitetssikring av tjenestene (…)
Komiteen mener at reell brukermedvirkning sikrer gode løsninger og dermed større mulighet for måloppnåelse i tråd med loven.
MERK:
“Komiteen vil presisere at brukermedvirkningen skal sikre den enkelte bruker reell innflytelse”!
“Komiteen understreker at tilbudene om tiltak må bli varierte og av god kvalitet”.
Velferdsordningene skal på den ene siden innebære rettigheter til tiltak og ytelser og på den andre siden plikter knyttet til disse.
Komiteen viser til den varslede stortingsmeldingen om en gjennomgang av virkemiddelapparatet til de nye NAV-kontorene.
Komiteen viser til at reformen tar sikte på samordning av tjenester for brukere med langvarige, sammensatte behov og støtter at retten til individuell plan legger til rette for et felles regelverk som igjen gir mulighet for felles plan for den enkelte bruker.
Planarbeidet etter ulike lover må koordineres og det er hensiktsmessig at hver tjenestemottaker får en samlet plan. Komiteen støtter at det er behov for å presisere ytterligere hvem som har rett til individuell plan og hva planen kan inneholde i forskrift (…)
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til § 17:
§ 17 skal lyde:
Arbeidssøkeren har plikt til å stille sin arbeidskraft til disposisjon. Det stilles strenge krav for å få unntak fra denne plikten.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvilke unntak som kan gis.
Lovforslagets §§ 17, 18 og 19 blir §§ 18, 19 og 20.
Disse medlemmer mener det er viktig at det legges til rette for at brukerne kan skifte saksbehandler i situasjoner der det er et åpenbart behov for dette.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag som ivaretar muligheten til å skifte saksbehandler i de tilfeller der det er et åpenbart behov for dette (…)
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at kontrakten som inngås mellom bruker og NAV-kontoret, som skal være forpliktende både for brukeren og det offentlige.
Mottakeren skal delta i utarbeidelsen av denne kontrakten. Kontrakten bør inneholde en tiltaksdel som beskriver hvilke tiltak og handlinger som skal settes i verk.
Disse medlemmer vil også gjøre oppmerksom på at dette ensidige fokuset på å få alle i arbeid kan virke demoraliserende på de som faktisk ikke kan arbeide.
For de som av ulike årsaker er så syke at de ikke kan jobbe, må man også ta hensyn til. Selv om de ikke kan jobbe, trenger de likevel et tilbud.
Å bli møtt med verdighet og et tilbud som kan føre til at man kan bedre mottakerens situasjon, bør være et minimumskrav når man oppsøker hjelp.
http://bit.ly/p1RPRh
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om arbeid, velferd og inkludering
Innst. S. nr. 148 (2006-2007)
Kildedok: St.meld. nr. 9 (2006-2007)
Dato: 14.03.2007
Utgiver: Arbeids- og sosialkomiteen
Sidetall: 56
Til Stortinget
1. Sammendrag
1.1 Hovedinnhold i meldingen
(…) Den enkelte skal i sitt møte med arbeids- og velferdsforvaltningen oppleve reell brukermedvirkning og god individuell oppfølging.
Rettssikkerhet og likebehandling tillegges stor vekt.
Utvikling av kompetanse i forvaltningen, samarbeidet mellom ulike deler av forvaltningen og hensynet til at den enkeltes rettigheter blir ivaretatt gjennom saksbehandlingsprosedyrer, klageordninger mv. blir av stor betydning i det videre arbeidet.
Den enkelte som på grunn av helsemessige eller andre årsaker står uten ordinær arbeidsinntekt skal ha en sikker, trygg og forutsigbar inntektssikring fra det offentlige.
Regjeringen bygger videre på, og kommer med forslag til, å utvide systemet for inntektssikringsordninger (…)
Komiteen er enig i at bekjempelse av fattigdom må føres med et sett av tiltak på flere typer politikkområder, og omfatte mer enn arbeidslinjen.
Ulike virkemidler må tas i bruk, i form av tiltak, stønader eller en kombinasjon av disse (…)
1.2 Komiteens innledende merknader (…)
Komiteen vil klart og tydelig understreke at det i et velferdssamfunn ikke skal oppleves stigmatiserende å falle utenfor det ordinære arbeidslivet.
Det innebærer at det sosiale stønadssystemet i form av trygder og sosialhjelp fortsatt må være universelt utformet, men samtidig fleksibelt nok til at det kan tilpasses individuelle behov for å kombinere stønader med ulike former for kvalifisering til yrkesdeltakelse.
Samme krav til fleksibilitet må gjelde dem som av ulike grunner ikke kan yte hundre prosent, men som likevel har en restarbeidsevne som kan komme både dem selv og samfunnet til gode, i form av sosial inkludering, bedret personlig økonomi og økt verdiskaping.
Komiteen understreker at den som av ulike grunner ikke kan være yrkesaktiv, skal ha den samme selvfølgelige retten til et verdig liv, gjennom ytelser i de universelle ordningene, på et nivå som det er mulig å leve av (…)
http://bit.ly/gks5jM
HELSEDIREKTORATET
Norge undertegner FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter
[30.03.2007 : Randi Røed-Andersen]FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne undertegnes i dag, 30. mars 2007 av Norge.
Dette skjer når konvensjonen åpnes for undertegning ved FN-hovedkvarteret i New York.
Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 13. desember 2006 etter fire år med forhandlinger.
Konvensjonen blir bindende når 20 land eller regionale organisasjoner har ratifisert den.
Konvensjonen slår fast at de alminnelige menneskerettighetene også gjelder personer med nedsatt funksjonsevne, og at statene forplikter seg til å arbeide aktivt for å gjennomføre disse.
Det gjelder sivile og politiske rettigheter som ytringsfrihet og frihet fra tortur, men også økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
Konvensjonen blir også viktig for å hindre diskriminering.
Norsk oversettelse av konvensjonsteksten er under utarbeidelse i Utenriksdepartementet.
I høyre menyfelt, se forelesning av Ann-Marit Sæbønes om FN-konvensjonen i Nordiska Handikappolitiska Rådet, 12. mars 2007.
http://bit.ly/wtwiez
Les også postene
Sosialkontorets projisering - Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt bredt sammendrag av de lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år.
http://bit.ly/zISE8p
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n
Massakrering av regelverket, bevisste overgrep.
http://bit.ly/qBXUGT
Maktens hellige haller – Våre kriminelle fastleger
Navansatte og utskjelling – Slik skaper etaten uføretrygdede
Strategi for oppfølging av brukere i NAV, og Kompetanse i NAV- kontoret – Overordnede prinsipper og føringer
http://bit.ly/pjTyqQ
KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!
http://bit.ly/vZ5qgK
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?
Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
Listen over alle bloggposter:
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i Politikk |
Legg igjen en kommentar »
januar 19, 2012
Les hele posten her:
http://bit.ly/zISE8p
Hvorfor ikke Nav saksøker meg?
De vet jeg sitter med alle opptak.
Sosialkontorets projisering oppdatert
Med dette, bevises underslaget av klager på sosialsjefen som hun og hennes leder Bydelsdirektør Per Johannessen står ansvarlige for å ha gått sammen om å stanse, samt flere lov- og pliktbrudd begått mot meg fra sosialtjenesten over flere år – noe som lederen regelrett bagatelliserer og fraskriver seg alt ansvar for.
Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen 02.02.2011:
http://bit.ly/AuljKL
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i Kameraderi, maktmisbruk, manipulering, Nav, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, Sensur, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet |
Legg igjen en kommentar »
januar 14, 2012
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 5
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i Kameraderi, maktmisbruk, manipulering, Nav, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, Sensur, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet |
2 Kommentarer »
januar 12, 2012
Hovedside – Byrådet – Oslo Kommune:
http://www.byradet.oslo.kommune.no/
(Om) Oslo bystyre
http://www.bystyret.oslo.kommune.no/om_bystyret/
Oslo bystyre
Representanter 2007-2011
http://bit.ly/g2Ur4x
Arbeids- og sosialkomiteen
Komiteens arbeidsområder er arbeidsmarked og arbeidsmiljø, arbeidsrettede ytelser, pensjoner, sosiale stønader og politikk overfor funksjonshemmede.
Kontaktinformasjon
Postadresse:
Arbeids- og sosialkomiteen
Stortinget
0026 Oslo
E-post:
arbeid-sosial@stortinget.no
Komitésekretær:
Berit Skovly, tlf. 23 31 31 65
Førstekonsulent:
Ingunn Opsahl Viereid,
tlf. 23 31 37 74
Telefaks: 23 31 38 47
Oversikt over medlemmer i komiteen:
http://bit.ly/dKHr9B
Helse- og sosialkomiteen
Opprettet ved bystyrevedtak
Helse- og sosialkomiteen ble opprettet ved bystyrevedtak 23.10.1985 sak 481.
Åpne møter
Komiteenes møter er åpne for publikum, med mindre annet er bestemt ved lov.
Ansvarsområde
Helse- og sosialkomiteens hovedansvarsområde er den kommunale helse- og sosialtjenesten.
I tillegg har komiteen ansvar for fylkeskommunale helsetjenester som ikke er overført til staten som følge av spesialisthelsetjenestereformen 01.01.2002.
Helse- og sosialkomiteen har ansvar for følgende områder og virksomheter (utdrag):
OBS: “Helse- og velferdsetaten ble avviklet 31.12.2011. Oppgavene etaten utførte er overført til Helseetaten, Velferdsetaten og Barne- og familieetaten. Lenkene under vil ta deg til rett tjeneste i de nye etatene”:
http://www.helseetaten.oslo.kommune.no/article.php?articleID=209299&categoryID=53343
-
-
Økonomisk sosialhjelp
-
Sosiale boligvirkemidler
-
Kommunale trygdeordninger
-
Sosial vakttjeneste og Utviklingssenter i førstelinjen (…)
http://bit.ly/ewq0JQ
Komiteens medlemmer
Kontakt Helse- og sosialkomiteen
Helse- og sosialkomiteens sekretariat:
Telefaks: 23 46 14 70
Post til komiteen
Brev: Oslo bystyre, helse- og sosialkomiteen,
Rådhuset, 0037 Oslo
Elektronisk post: postmottak@oslobystyre.no
Du kan be om møte med komiteen
Interesseorganisasjoner eller andre som ønsker å legge frem sitt syn på en sak som er til behandling, kan be om å få møte komiteen (en deputasjon). Den som ønsker et slikt møte må henvende seg til komiteens sekretariat.
Biografier for bystyrets faste medlemmer perioden 2007 – 2011
http://www.bystyret.oslo.kommune.no/biografi/2011_2015/article205043-54139.html
Reglement for Bystyrekomiteene
Kapittel 3 Saksbehandlingsregler i bystyrekomiteene
5. Møteprinsippet. Åpne eller lukkede møter. Om hvem som kan være til stede i lukket møte.
Komiteene behandler sine saker i møte (kommuneloven § 30 nr 1).
Komiteenes møter holdes for åpne dører, med mindre annet følger av lovbestemt taushetsplikt, eller de er vedtatt lukket etter kommuneloven § 31 nr 3-4.
http://bit.ly/fcf45M
HELSETILSYNET
Rettigheter og klage – sosialtjenester
http://bit.ly/i5DxTL
Helse- og velferdsetaten
Kontakt
Sentralbord: 02 180
Faks: 22 23 74 02
Åpningstid: 08.00 – 15.35
Postadresse:
Helse- og velferdsetaten
postboks 30 Sentrum
0101 OSLO
http://bit.ly/dXBnOz
OBS: Helse- og velferdsetaten er avviklet
“Helse- og velferdsetaten ble avviklet 31.12.2011. Oppgavene etaten utførte er overført til Helseetaten, Velferdsetaten og Barne- og familieetaten. Lenkene under vil ta deg til rett tjeneste i de nye etatene.”:
http://www.helseetaten.oslo.kommune.no/article.php?articleID=209299&categoryID=53343
Oslo Kommune
Varsling om korrupsjon, misligheter og svindel
http://bit.ly/eL4ySI
Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?
http://bit.ly/9mRaTO
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
http://bit.ly/9RSuFs
Nav – Henvisning til riktig myndighet og andre bestemmelser
http://bit.ly/hzKFYB
Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”
http://bit.ly/gEMhQM
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i Politikk |
1 Kommentar »
januar 12, 2012
Flåthen sier han mange ganger har vært forbannet på negative debatter om Nav, og at inntrykket som gis er at Nav-ansatte har skylda.
Flåthen understreker at dette ikke er akseptabelt, da hans klare inntrykk er at de Nav-ansatte generelt gjør en kjempejobb med kun EN målsetting for øyet – å få det hele til å fungere, slik at brukerne føler seg velkommen og får den hjelpa de skal ha.
Flåthen uttaler at det er gledelig at regjeringen har tatt tak i den økende voldsproblematikken og bidrar til å gjøre noe med det.
Hva vet Flåthen?
Er Flåthen kunnskapsløs?
Kan det være rimelig å slutte at en av landets mektigste menn virkelig er genuint og oppriktig kunnskapsløs?
Artikkelen avslutter:
“På Nav-konferansen skal veien videre diskuteres, og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm benyttet anledningen til å takke de ansatte.
Jeg vil takke dere ansatte for å stå med rak rygg når medier, politikere, brukere og Riksrevisjonen har kritisert Nav. Dere lønnes nå med at det går bedre, sier hun.”
Og Bjurstrøm har takket før!
Hun takket for god planlegging og innføring av ordningen med meldekort for Nav sin toppledersamling 15.04.2010.
Og på Maktens Tinder skinner det – som alltid.
Men på Facebookgruppa “Folkeaksjonen mot meldeplikt for kronisk syke” som fikk medieomtale i ca. 5 – 6 aviser og i flere artikler, ble nær 30.000 medlemmer og deres argumenter og bønner oversett med største veloverveide arroganse:
https://www.facebook.com/group.php?gid=239037095892
Les mer her:
Hanne Bjurstrøm – Landets mektigste kvinne
http://bit.ly/hV6UFx
Rangeres jeg bare som en kjeftesmelle med skrivekløe?
Er mine innsideavsløringer om det nøye koordinerte og utstrakte myndighetsmisbruket og kameraderiet som pågår i Nav som uvesentligheter og bagateller å regne?
Siste to måneders varsling om overnevnte er både satt inn i Vårt Land (her ble det mange kommentarer), på Nye Meninger og på min blogg: “På Nav med balltre” – Henholdsvis:
http://bit.ly/xuFto2
http://bit.ly/y0pc76
http://bit.ly/x0cn7n
Sannheten er at flere uegnede elementer som ulykkeligvis har blitt tilsatt i sine vanntette stillinger i forvaltningen samler seg i tverrfaglig flokk for å ta de svakeste av oss – og med svak mener jeg i den forstand at vi er syke!
Jeg underbygger denne påstanden i Del 2 og 3 i serien jeg laget om annen person som også ble utsatt for et maktmisbruk av svært alvorlig omfang.
Dette startet når hun tilkjennega at hun ønsket å levere inn en klage på sosialsjefen ved Nordstrand sosialsenter.
Selv ikke representanten i Fagforeningen hun var medlem av hjalp henne – hun satt rolig å hørte på flokkens samlede angrep i Attføringsutvalget i Bydelen, og jeg var med i alle møtene og tapet alt!
Da jeg i etterkant kontaktet flere topper i Fagforbundets ledelse for å informere om det jeg hadde vært vitne til, ble jeg møtt med den største ignoranse.
Her kan innholdet i båndopptakene leses:
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 2
http://bit.ly/d23aa8
Del 3
http://bit.ly/cvsadn
Hva angår avsløringene gjennom snart 4 år om blant annet de lov- og regelbrudd som konsekvent har blitt holdt i hevd overfor meg – en varsler som avdekker misligheter i Systemet:
Ville Flåthen ha byttet plass med meg en dag – en uke – nei. skal vi ikke heller like så godt kline til og si hele FIRE ÅR, og se om han ville ha sagt seg tilfreds med behandlingen han fikk.
Flåthen må huske at under slike forhold ville han ikke lenger være “Top Dog”!
Flåthen ville ha en rekke sykdomstilstander som på det nærmeste var invalidiserende.
Flåthen ville ikke ha sittet igjen med en eneste person i sitt mektige kontaktnettverk.
Flåthen ville erfart at den ene fastlegen etter den andre enten sluttet, ba ham å finne seg en annen fastlege – angivelig på grunn av “komplisert sykdomsbilde” eller nektet å bistå ham i hans vanskelige sak med Forvaltningen.
Flåthen ville aldri bli sluppet igjennom med å belyse sin sak i media – konsekvent!
Flåthen ville – uten unntak – møte på oppsiktsvekkende Goddag Mann – økseskaft-svar i alle sine henvendelser til ulike klageinstanser.
Flåthen ville bli stanset i og føre sin egen sak mot Nav underveis av Retten etter at flere titalls advokater hadde nektet å ta hans sak fordi han ikke var i besittelse av nødvendige økonomiske midler, og etter at han var blitt nektet fri rettshjelp av Dommer.
Dette etter at han hadde sendt inn de første bevisopptak til Dommeren som øyeblikkelig og samme dag fremsatte krav om at han måtte møtte med prosessfullmektig innen kort tid – på begjæring av motpartene – ellers ville saken bli avvist!
Så er mitt spørsmål – Ville Flåthen etter dette ha fått tilegnet seg et annet syn på virkeligheten?
Viktig blir det å lese den absolutte forskjellsbehandling tidligere Navdirektør Tor Saglie utøvet overfor meg og annen person i debatten Kristin Floer – tidligere Rådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet og “den andre part” – startet på Nye Meninger nettopp:
Arbeid for alle?
Her vises et av svarene fra Heidi Stakset i kommentar 5 - “Slu strategi”
Hennes konklusjon over forskjellsbehandlingen, høres veldig riktig ut:
“Forskjellsbehandlingen skyldes at Navdirektør Tor Saglie brukte Kristin Floer til å skape mediaoppmerksomhet rundt seg selv og sin etat. Hun hadde gått ut i mediene, og dermed kunne han følge opp- via mediene. Omdømme har alt å si.Når det kommer en til- Jeanine Horntvedt- som også er høyt utdannet- er hun uinteresssant.
Navdirektøren kan ikke gjøre mediestuntet to ganger.
Kristin Floer ble brukt for Navdirektørens omdømme.
Dette er ledernes- og politikerens taktikk for å holde på makten og posisjonene. Statsministeren har fått krass kritikk for sin brutale håndtering av den suicidale asylsøkeren Aaron- via tre-fire innlegg i Dagsavisa.
Statsministerens stunt er å fremme kritikk av Tyrkias behandling av journalister. Slik fremstiller statsministeren seg selv som en ridder for de fengslede journalistene, alt mens han selv fratar en syk asylsøker behandling og kaster han i en mørk fangecelle på Trandum- i isolat- før han overgir han til sine fiender som fengsler han ved ankomst.”
http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1014/thread230849/#post_230849
Mitt svar her inne, er en reaksjon på artikkelen:
Misliker kritikk av Nav-ansatte
http://www.frifagbevegelse.no/arbeidslivet/article5876219.ece
Her står en samlet en oversikt over mine innlegg:
Listen over alle bloggposter:
http://bit.ly/hwKs7V
GOOGLEPROFIL:
https://plus.google.com/105903693277402506219/posts
Til slutt minner jeg Flåthen om en mail jeg sendte ham i 2008 som fremdeles står ubesvart:
LO, Arbeidstilsynet og NTL – Unnlatelser av hjelp mot overgrep fra Nav. Mail i saken.
http://bit.ly/9LkGgP
(sitat fra art. slutt)
I debatten jeg startet i Aftenposten – “Kritikk av Nav skjules” i 2008, satte jeg inn og kommenterte en annen artikkel om Flåthen:
“Vil beskytte Nav-ansatte”.
“Gjør ikke de ansatte til syndebukker, sier LO-leder Roar Flåthen. Fagbevegelsen er dypt bekymret over problemene i Nav.”
En av meddebattantene “Leif Per”, kom med viktige innspill som jeg hadde lagret, og viser her:
“Jeg har to kommentarer til Morten Øyes uttalelser i artikkelen i aftenposten:
1. “Det er statsråden og Nav-ledelsen som må ta ansvaret. De ansatte gjør et de får beskjed om, sier Morten Øye, leder av LO Stat”.
Jeg er glad for at LO endelig plasserer hovedansvaret der det hører hjemme, nemlig hos den inkompetente NAV-ledelsen.
Men dette unnskylder ikke de mange dokumenterte eksemplene på ulovlig opptreden fra individuelle saksbehandlere.
(Jeg legger til – Les også denne posten):
Hvordan står det til på våre sosialkontor?
2. Øye påpeker at Nav-reformen ikke er en alminnelig omstilling, “men en svært stor og krevende reform der ulike kulturer og styringssystemer støter sammen”.
Dette er tøv, det er nettopp dette alminnelig endringsledelse handler om fra et faglig synspunkt.
Når en ledelse som er spesielt rekruttert for å håndtere dette ikke makter oppgaven er de inkompetente.
Jeg har kjennskap til at NTL har kjent til de dårlige arbeidsforholdene i det gamle Aetat i flere tiår uten at forholdene synes merkbart bedre. NTL må derfor være en usedvanlig ineffektiv fagforening.
Av hensyn til egen troverdighet bør LO rydde opp i forholdene i NTL”.
Min egen erfaring med NTL der jeg var betalende medlem:
NTL beskytter ikke sine medlemmer mot maktmisbruk fra NAV:
Debattcentralen er lagt ned, men jeg hadde altså kopiert opp en del av materialet og satt inn i bloggpost:
LO, Arbeidstilsynet og NTL – Unnlatelser av hjelp mot overgrep fra Nav. Mail i saken.
L.P kommenterer videre på side 9 – da ikke direkte relatert til Flåthens art:
“NAV har jo diverse samarbeidspartnere når det gjelder praksis for personer under yrkesrettet attføring.
Attføringsbedriftene, som er organiserte i NHO og derfor en sterk lobby, er økonomisk avhengige av tilskuddene som NAV for å gi folk arbeidspraksis.
Uten NAV må de legge ned virksomheten.
Videre outsourcer NAV arbeidet med å finne praksisplasser til private konsulentfirmaer.
Noen av disse har tidligere NAV-ansatte i ledelsen som kjenner beslutningsprosessene og enkelte beslutningstakere godt.
NAV påstås å måles på sine resultater, som konkret innebærer formidling til jobb, praksisplass eller utdanning (gjerne et AMO-kurs i regi av NAV).
For både ansatte og ledere i NAV vil dette være viktig, ikke minst for de midlertidige ansatte som det finnes mange av.
Når både NAV og tiltaksarrangør har så sterke økonomiske og resultatmessige insentiver, samtidig med at den som skal attføres står i en svak posisjon uten vern i form av tillitsvalgte osv, foreligger det betydelige muligheter for korrupsjon, overgrep og utnyttelse.
Ikke minst siden eventuelle klager må rettes til det NAV-kontor som har begått feilen.
En attføringsklient som våger å være kritisk løper dermed en vesentlig personlig risiko.
Det samme gjelder de mange NAV-ansatte som ikke er fast ansatte – de tør antagelig ikke innrømme feil av frykt for å miste jobben.
En attføringsklient som ikke villig lar seg utnytte av tiltaksarrangør risikerer at NAV får svært dårlige tilbakemeldinger fra tiltaksarrangør.
Det igjen kan føre til at NAV stopper trygden basert på usanne opplysninger.
Snakk om manglende rettssikkerhet for både brukere og ansatte!“
NAVs ledelse ba om innspill, men knuser brukere som påpeker misligheter. Tapet møtereferat fra grove represalier
Aktørmodellen ble avskaffet
31.03.2006 svarer Justice1 (ansatt i tidligere A-etat) en annen debattant i diskusjonen sistnevnte hadde startet – “Møte med A-etat” der han belyser uverdige, ulovlige og uakseptable tilstander.’
Disse holdes enda ved like, ved hjelp av stor besluttsomhet og iver hos en god rekke samarbeidende og uegnede aktører under etatens nye logo – Nav – den dag i dag.
(Der diskuteres Arbeidsmarkedsbedrifter, hvorav OPT som jeg av Nav ble tvunget inn i i 2007, var en av dem):
http://www.opt-as.no/html/ab.html
Utdrag: (…) Apropos dine erfaringer med Arbeidsmarkedsbedrifter, forkortet AMB. Disse kjemper stadig vekk for å overleve over statsbudsjettet. De ble bygget opp i et industrisamfunn, og bærer derfor preg av det.
Det arbeidet de kan tilby er ofte irrelevant til den utprøving og kompetanseoppbygging en arbeidssøker ønsker og trenger.
De kjemper jo naturligvis allikevel for sin egen overlevelse.
De har gjennom arbeidsgiverforeninger de er med i stor innflytelse i departement og regjering.
Dette binder Aetat til en viss grad opp i å benytte disse bedriftenes tiltaksplasser.
Derfor kan det være at Aetat lokalt forsøker å dytte arbeidssøkere inn til utprøving på disse bedriftene uten at de ønsker det selv.
Dette er stikk i strid med det som skal være det faglige grunnlaget for attføringsarbeidet, nemlig aktørmodellen.
I aktørmodellen skal ethvert tiltak bygge på søkers egne ønsker.
Det er kun når søker ikke vet hva han/hun ønsker eller klarer at det er aktuelt med slike avklaringstiltak.
Imidlertid vet jeg at det finnes saksbehandlerer som for å slippe å begrunne et avslag, vil tvinge ressurssterke mennesker i det som for dem ofte vil føles som en fornedrelse, inn i en slik bedrift.
De regner med at søker da vil si fra seg hele attføringen, fremfor å nedverdiges og ydmykes, og dermed har de oppnådd det de ønsker.
Dersom du har gode alternativer å foreslå selv, mener jeg de ikke kan tvinge sin vilje igjennom, men du verden så mye trøbbel, vanskeligheter og trenering av tid de kan forsøke i direkte utmattelsesteknikker (…)
http://bit.ly/f4XL8e
Les mer fra “Justice1″ her:
A-etat og trygd og korrupsjon?:
http://bit.ly/hiOws6
Aviskronikken som støtter opp om det “Justice1″ avslører i overnevnte debatt;
En helvetes jobb (utdrag):
“Milliontap, omorganiseringer og rot har ført Aetat inn i en kollektiv depresjon. Drapstruslene har haglet og ansatte har gått.”
http://bit.ly/buXLeA
Debattcentralen er nedlagt, og her er mine synspunkter på det:
Vår nye ytringsfrihet
Et godt utdrag av “Justice1″ er heldigvis kopiert opp, og kan leses i følgende bloggpost:
Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet – Del 1:
http://bit.ly/rZ3Whq
08.07.2008: Bedrifter snylter på attføring
Utbytting: Attføringsordningen misbrukes av useriøse bedrifter som vil ha billig arbeidskraft.
Flere personer forteller om misbruk av attføringsordningen. Når noen går på attføring, dekkes lønnsutgiftene fullt ut av det offentlige.
Nå opplever flere at når attføringsperioden er over (som regel etter ti måneder), avsluttes kontrakten, i stedet for at personen får tilbud om fast jobb, slik intensjonen er.
Folk på attføring faller mellom to stoler, uttaler Arbeidssøkerforbundets (Afo) leder Harald Trulsrud til Klassekampen. Han er bekymret for at Nav ikke tar tilstrekkelig ansvar for personer på attføringstiltak.
Vi har vært i kontakt med attføringsbrukere som har blitt behandlet dårlig på bedriften Nav formidlet dem til.
Når de så klager til Nav, sier de at de ikke har noe ansvar for arbeidsforholdene der, men at dette er noe brukerne må ta opp med bedriften.
Likevel fortsetter Nav å formidle brukere til de samme bedriftene, hevder Trulsrud.
Nav tilbyr ulike typer arbeidspraksis, herunder kalt attføring. Tilbudet er ment for arbeidssøkere med spesielle behov, for eksempel uførhet. Målet er å gi arbeidserfaring til søkere fra utsatte grupper.
Nav formidler da arbeidssøkeren til en bedrift som mottar et mindre beløp for å sysselsette vedkommende. Bedriften betaler ikke brukeren lønn, i stedet mottar han eller hun dagpenger fra kommunen eller individstønad fra Nav.
Arbeidssøkeren er formelt ikke ansatt i bedriften så lenge tiltaket varer.
Trulsrud frykter at ordningen ikke er godt nok sikret mot misbruk (…)
Han peker på at attføringsbrukerne formelt ikke er ansatt i bedriften, og at dette kan føre til at deres arbeidsforhold blir verre enn for vanlige ansatte (…)
http://www.klassekampen.no/54564/article/item/null
Massakrering av regelverket, bevisste overgrep.
http://bit.ly/qBXUGT
26.01.2012 - NAV på rett vei
“LO Stat, FO, Fagforbundet og NTL i Rogaland rettet onsdag i denne uka søkelyset på NAV. Og konklusjonen er at det ikke står så dårlig til som mange vil ha det til.”
http://www.lostat.no/forsiden/nav-paa-rett-vei-article311-6.html
Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet – Del 2
http://bit.ly/u5ZzJc
Fra Forkynneren – Kapittel 9:
Den fattiges visdom blir foraktet
13 Jeg har også sett hvordan det går
med visdommen her under solen,
enda den syntes meg så stor:
14 Det var en liten by,
og i den var det noen få menn.
Da kom det en mektig konge mot den.
Han kringsatte byen
og bygde store bolverk mot den.
15 Det fantes der i byen
en mann som var fattig, men vis.
Han kunne ha berget byen med sin visdom,
men ikke et menneske tenkte
på denne fattige mannen.
16 Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke;
men den fattiges visdom blir foraktet,
og ingen hører på det han sier.
17 Vismenns ord som høres i ro,
er bedre enn høvdingens rop blant dårer.
18 Visdom er bedre enn krigsvåpen,
men én synder kan ødelegge mye godt.
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i Kameraderi, maktmisbruk, manipulering, Nav, Nyheter&Debatt, Politikk, Politikk, Samfunn, Sensur, ukultur, vilkårlighet |
1 Kommentar »
januar 9, 2012
(Deler av texten går ikke an å rette opp til normal størrelse her. Les spesielt følgende post knyttet til denne, der blant annet tidligere agering fra teamleder Marit Gunnes ved Nordstrand sosialsenter er tapet og nedtegnet. Hun har avslått søknad om nødhjelp også tidligere) :
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
Oslo 09.01.2012
Til min saksbehandler ved Nordstrand sosialkontor – Hanne Marte Johansen
Med kopi til leder ved sosialkontoret – Marit Gunnes
Videre – Med kopi til Navdirektør Joakim Lystad via hans forværelsessekretær Gunn Marit Svendsen, Byrådsleder Stian Berger Røssland og Direktør for Helsetilsynet Bjørn-Inge Larsen (jeg fant ikke hans direkte e-post adresse)
Tillegg til søknader fra meg datert 05.01.2012 og 06.01.2012 som jeg leverte på Nav Nordstrand Sosial.
Informasjonen i artikkelen jeg skrev vedrørende sosialtjenestens utkastelse av meg med to sikkerhetsvakter Fredag 06.01.2012 - “På Nav med balltre” som jeg satte inn på Nye Meninger samt blogger dagen etter at jeg ble fjernet av sikkerhetsvakter fra Nav Nordstrand Sosial skal leses i sin helhet og oppfattes som gjeldende opplysninger til denne tilleggsklagen da her beskrives hele hendelsesforløpet forut for at jeg ikke mottok hjelp fra leder ved kontoret – Marit Gunnes.
http://bit.ly/y0pc76
Klagen gjelder:
AVSLAG NØDHJELP
KRAV OM ØYEBLIKKELIG NØDHJELP TILBAKEBETALT FRA SØKEDATO
Litt om sosialtjenestens siste meritter som De er kjent med fra tidligere, men siden deres siste stunt mest sannsynlig skal videre til uinvidde klageinstanser tar jeg med sosialtjenestens agering gjennom de to siste måneder for å vise frem den røde tråden i myndighetsmisbruket.
Informasjonen er også ment å tjene som utvidet kartlegging av årsakene til at jeg har vært så utstresset at jeg verken har klart å områ meg på grunn av frustrasjonen over de oppdelte og endog manglende økonomiske midlene jeg fikk til disposisjon denne gangen, eller har husket å ta vare på kvitteringer som dere etterspør som vilkår for å gi meg nødhjelp.
Maktesløsheten stilt overfor sosialtjenestens fravær av å opptre med yrkesfaglig forsvarlighet har også medført at min diabetestilstand har utviklet seg betydelig, og selv maksimal dosering får nå ikke blodsukkeret til å stabilisere seg – noe som igjen har stor innvirkning på blodtrykket. Jeg lider av hypertensjon essensiell og en rekke andre sykdommer.
Derav vil kunne være mulig å slutte at kvitteringer ikke var det første jeg tenkte på å samle opp underveis da jeg var og er så syk at jeg ikke en gang oppdaget at det var slutt på pengene før disse hadde tatt slutt.
På dette grunnlag er det overhodet ikke medisinsk forvarlig å nekte meg økonomisk hjelp til livsnødvendig og tilstrekkelig sunt kosthold da jeg står fullstendig uten penger og mat – hvilket jeg har gjort fra søkedagen:
1. Hva angår min novemberutbetaling 28.11.2011 – Nesten 600 kroner av mitt livsopphold var “glemt” ført på sjekken (reisepenger)
De ble ettersendt meg på postgiro, så jeg måtte dra og hente disse ekstra!
2. Personen jeg av Nav Arbeid hadde fått vite at var min saksbehandler for min søknad om uføretrygd – Janne Thorenfeldt – og som jeg mailer denne til, hvor tydelig fremkommer at jeg har understreket til Navdirektøren som i første rekke mottar denne at han må påse at intet kameraderi og gjengjeldelser må få spillerom for å ramme meg ytterligere, presterer å sende hele min konfidensielle søknad over til nettopp – sosialtjenesten – enda jeg i søknaden tilkjennegir at flere aktører der er innklaget.
Hun sender denne dit per mail - istedet for å trykke på svarknappen for kontakt med meg direkte når temaet var at det viste seg at hun ikke var min saksbehandler likevel!
Dette har hun gjort bevisst, da hun for sammenlikning bare kunne ha trykket på svarknappen og meddelt meg budskapet istedetfor å gå veien om innklaget sosialtjeneste og tatt seg bryet med å lete seg frem til min saksbehandler der (dem).
Fremgangsmåten gir overhodet ingen mening!
Hva videre angår overnevnte aktørs vanvittige brudd på taushetsbelagt informasjon – her er utdrag fra svaret Navdirektøren sendte meg personlig og i vanlig brev:
“Bruker ber om at saken (min søknad om uføretrygd) oversendes elektronisk. Dette kan ikke Arbeids- og velferdsdirektoratet gjøre, da saksdokumentene inneholder sensitive opplysninger.
Søknaden sendes derfor per post”.
Men hva angår “tatt seg bryet” – Dere to er attpåtil gode kolleger/bekjente, noe som bekreftes så kjekt i både innledning og avslutning av “feilsendingen”: “Hei, Hanne” (…) “Hilsen Janne”!
Jeg skrev i min klage til vedkommende som forøvrig ble innledet med “Er De ikke riktig vel bevart”, at dette nok var en riktig godbit for sosialtjenesten å få kloa i!
Thorenfeldt svarte meg ikke personlig, hun gjemte seg bak sin leder (Kristin Hammer) som skriftlig hadde mage til å påstå at her ikke var gitt informasjon om innholdet i min uføresak til sosialtjenesten! – hvorpå jeg stadfestet at dette var tull, da beviset for min påstand var elektronisk ettersporbart!
Klagesaken pågår, jeg har fått informasjon om at dette blir behandlet som en “Serviceklage” fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.
3. I månedsvis strevde jeg med å finne de viktigste 53 dokumentene i min legejournal, nummererte disse og la ved 53 sider til TT-tjenesten da jeg søkte om TT-kort i bydelen.
Saksbehandler der - Bente Skullerud sendte meg som kjent for dem hele journalen tilbake øyeblikkelig, og valgte i stedet den oppsiktsvekkende vilkårlige “løsning” å henvende seg til det innklagede sosialkontoret for derfra å innhente uttalelse om min helsetilstand og funksjonsevne!
Dette er (og det er mest sannsynlig utilsiktet) bekreftet av dem selv til meg i telefonsamtale, og er tatt opp på tape.
Tapen vil sendes klageinstansene.
Byråd (…) har fulgt hele saken om TT-kort skandalen, da hun hele tiden underveis har mottatt kopi av hele mailgangen.
Men dere har jo som kjent aldri innhentet min hele og fulle legejournal, enda to aktører ved sosialtjenesten fikk meg til å skrive under på fullmakt for at de skulle kunne innhente denne – selv om jeg har tilkjennegitt i mail til Dem flere ganger tidligere at dette aldri ble gjort – hvilket jeg dokumenterer i bloggposten som også ble linket til - opptaket fra møtet:
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen
Del 6
Fullmakten med min underskrift på burde både eksistere samt kunne gjenfinnes, da dette er et dokument som sosialtjenesten er pålagt å lagre.
Allikevel har dere aldri valgt å agere på denne min pågående informasjon hele 43 måneder!
Sosialtjenesten har derimot i flere år lent seg på konsekvente bortforklaringer om at “der finnes lite legeopplysninger i min sak…”
Dere har til alt overmål mottatt flere henvendelser fra meg gjennom tidene der jeg understreker at jeg selv ikke får utlevert legejournalen fra min fastlege gjennom 6 år – (…) fordi jeg skylder godt og vel 1000 kroner som jeg selv aldri vil kunne klare å betale i min nåværende situasjon.
Derfor var det særdeles viktig at DERE innhentet journalen som dere lovet!
Men den særdeles iøynefallende unnlatelsen av å utføre denne deres tjenesteplikt, har vel mest sannsynlig handlet om “bekvemmelighet” – en feig stilltiende “legitimering” hva angår sosialkontorets mange unnlatelser av å yte meg lovpålagt individuell bistand.
4. Både avslag TT-kort og avslag på forhøyet Grunnstønad ble besørget sendt meg omtrent samtidig – RETT INN I JULEN med kort klagefrist!
SNEDIG!
5. De velger faktisk å overkjøre meg ved å rope (tapet) når jeg fortvilt argumenterer for hvorfor det blir svært vanskelig for meg å hente ut skjervene i to omganger på grunn av sykdom, som dere mener å utposjonere meg den 19 og 28 desember (her var enda ikke gitt meg opplysninger eller tilbud om betalingskort i stedet for sjekk) og insisterer på å få hele livsoppholdet for januar utbetalt den 19 i stedet for den vanlige dato 28 i måneden på grunn av at jeg ellers ikke ville klare å områ meg:
MEN DA KAN DU JO FÅ ALT DEN 28 DA!
Og De roper faktisk en gang til: DA KAN DU JO FÅ ALT DEN 28 DA!
Det var deres “argument”!
Det var altså snart jul…
Slik blir min forespørsel mottatt…
Jeg både ble og er fullstendig lamslått!
BAKGRUNN:
Jeg ba dem i telefonsamtale om at livsoppholdet mitt for desember som ellers ville bli utbetalt den 28 måtte gis meg den 19 i sin helhet slik at jeg ville være i stand til å feire en slags jul, siden jeg de siste dagene før ny utbetaling av livsopphold alltid bare satt med smuler igjen.
Joda, det skulle ikke være et problem.
Men det ble det!
Atter en gang skulle overformynderiet settes inn, og enda jeg hele tiden hadde overholdt alt jeg var pålagt som blant annet besto i å fremvise kvitteringer på betalt husleie, ville dere nå dele opp livsoppholdet!
Den første skjerven på ca. 2800 kroner skulle utbetales meg den 19.
Andre skjerv, den 28.12.
Jeg protesterte inderlig på dette skriftlig i klage – også på utdeling av alt for lite juletilskudd til langtidsmottaker av sosialhjelp.
Jeg ble kun oversett, og klagen ble glatt sendt fra dere rett til Fylkesmannen – som om det skulle kunne avhjelpe min utilstrekkelige økonomiske situasjon denne julen.
6. Like før første skjerv av utbetaling den 19 ringer de meg opp, og forteller smørblidt at nå er det noe nytt som har kommet – et betalingskort fra sosialtjenesten som kunne benyttes i alle minibanker!
Ville jeg ha det i stedet for sjekken jeg hittil hadde fått?
Joda, det hørtes greitt ut, men jeg understreket at det ikke måtte være noe tull da jeg kom for å hente det den 19 da jeg var nødt til å koordinere flere ting den dagen, og beskrev flere scenarioer som ville kunne hindre at jeg fikk pengene denne dagen da jeg var vant med uryddige forhold ved dette kontoret.
Men De bekreftet at neida, det ville det ikke bli!
Den 19 hadde jeg bestilt Flexitransport til et visst klokkeslett, og kom for å hente kortet.
Resepsjonisten kommer ut og leverer meg det, og forteller i en bisetning like før jeg går at jeg ikke kan få tatt ut noen penger denne dagen!
Jeg forklarer hvilken beskjed som ble gitt meg fra saksbehandler (dem), at Flexitransport er bestilt sammen med mange andre koordineringer med mennesker rundt meg vedrørende reise, og krever derfor pengene utbetalt på sjekk i stedet.
Nei,det gikk absolutt IKKE!
Pengene sa hun, ville først være på konto neste dag, fordi det ikke gikk an å ta ut pengene etter kl. 15:00 (som klokka da var).
“Forsvaret” fra resepsjonistens side, var at De skulle ha forklart at jeg hadde sagt i telefonsamtalen at jeg ville kom dit ca. kl 11:30 – og his jeg hadde gjort det, ville utbetaling av penger ikke vært et problem.
Men det gjorde jeg slett ikke som De utvilsomt også erindrer, jeg ga et EKSEMPEL på noe slikt som dette inne blant alle de scenarioer jeg malte vedrørende eventuelle heftelser i den tapede samtalen!
Uansett ville det være deres ansvar å understreke overfor meg om i samtalen at jeg ikke ville få tatt ut pengene den dagen hvis klokken gikk over 15.00! – UANSETT!
Så dette ble gjort bevisst – som alt annet!
7. På utbetalingen av mitt oppdelte livsopphold 28.12.2011 manglet det hele 1470 kroner… (tilskudd til husleie)
Jeg ringte sosialkontoret opp angående underslaget og får da snakke med samme leder som hentet to sikkerhetsvakter for å få meg kastet ut den 06.01.2012 – Marit Gunnes.
Jeg gjengir hele gangen i det som har skjedd, og avslutter med å spørre hva hun synes.
Med latter i stemmen svarer Gunnes arrogant at hun ikke “synes noe som helst” men at “de ville ta med seg informasjonen i deres videre arbeid”!
Det var gjort en feil, og pengene ville nå settes inn på konto – hvilket de ble, og som jeg i alt oppstyret dekket desemberhusleien med.
Kvittering på dette, leverte jeg på sosialkontoret fredag 06.01.2012 – Les:
Første overnevnte uttalelse fra Gunnes, ser jeg på som en mildt sagt kvalmende skjødesløs håndtering, og jeg minner om det lederansvar sosialtjenesten har å rette seg etter, som står en god del om i denne posten:
Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?:
8. Mer om Marit Gunnes tidligere lov- og regelbrudd overfor meg:
Dette er den samme lederen som tidligere ga ordre til min daværende saksbehandler om at jeg måtte leve på 500 kroner i 9 dager, med alvorlig sykdomstilstand:
Nav Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler:
http://bit.ly/aD9pT9
Gunnes sendte meg også store omveier til postkontoret i 2010 for å løse ut en sjekk som posten sa at ikke hadde kunnet blitt hevet der siden 1999, og slang på røret til meg da jeg konfronterte henne med dette:
Nav (Nordstrand) Sosial – Herske – og utmattelsestekninner kontra etiske regler for Oslo Kommune og vanlig anstendighet:
http://bit.ly/aYmRUA
Hun var også med på å forfatte påstanden om at de ikke hadde gjort noe galt, da sosialkontoret underslo hele 5 dagers livsopphold fra meg i 2010:
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
9. Først lørdag 07.01.2012 ligger brevet fra Nav Nordstrand i min postkasse med krav om at jeg er nødt til å fremskaffe dokumentasjon i form av kvitteringer på hva jeg har brukt livsoppholdet til – hvis ikke får jeg ikke nødhjelp, og svarfristen på grunnlag av nødhjelpen jeg søkte om 05.01.2012, har dere bedagelig satt til slutten av januar.
Jeg har store smerter og alvorlige sykdommer.
Denne konstante og konsekvente form for stressbelastning kan jeg således ikke ha – det er ikke forsvarlig.
Dette er sosialtjenesten grundig kjent med!
10. I ca. 4 måneder – atter en gang – nå fra august til desember, har jeg til alt overmål stått mellom fastleger, noe sosialtjenesten meget vel er klare over!
Ut fra disse opplysninger – Vil sosialtjenesten kunne vurdere det som sannsynlig at jeg med min sterkt reduserte helsetilstand i en såpass kaotisk og uoversiktelig livssituasjon stilt overfor blant annet svært provoserende overformynderi fra “hjelpeinstanser” som atter en gang velger å boltre seg i sedvanlig vilkårlighet og nøye koordinere sitt pågående utstrakte kameraderi ikke har husket å ta vare på kvitteringer?
Er det for sammenlikning å forvente at f. eks rusmisbrukere klarer å gjøre rede for alle sine “innkjøp” med nøye oppsamlede kvitteringer når vedkommende søker nødhjelp?
Når disse mest sannsynlig ikke vil makte det ut fra en særdeles vanskelig livssituasjon, mottar de avslag da?
Hvis et – og det må selvsagt være et konsekvent ja eller nei – og si at det blir “nei” -
- da krever jeg i så fall å få tilsendt henvisning til den del av lovverket som bekrefter at sosialtjenesten skal bedrive forskjellsbehandling hva angår dokumentasjonskrav fra rusmisbrukere og ikke-rusmisbrukere, i henhold til søknad om nødhjelp.
Hvis De velger å satse på et “ja”, som jo mest sannsynlig vil være ren skjær løgn, ber jeg dem merke dem hvem det er som vil motta kopi av denne klagen.
11. Jeg krever også at sosialtjenesten redegjør for hvordan de tolker følgende informasjon fra Dag Jenssen, Dekan, og Marja Lundell, avdelingsdirektør i Arbeids og inkluderingsdepartementet på bakgrunn av de krav som blir satt til meg nå:
“Når den kommunale sosialtjeneste og NAV stat skal arbeide side om side, er det viktig at en er klar over forskjellen på folketrygdloven og sosialtjenesteloven kap. 5 – og også klar over at sosialtjenesten alltid vil være forpliktet til å gi nødhjelp uansett årsak til hjelpebehov.”
Klagen sendes som nevnt Navdirektør Joakim Lystad, ledelsen i Helsetilsynet og Byrådslederen som straks i tillegg vil motta full rapport og lydopptak fra det omfattende myndighetsmisbruket som har blitt begått av en rekke aktører innenfor Nav Nordstrand Sosial overfor meg i flere år samt mot annen person – med krav om aktørenes avgang.
Dette på bakgrunn av at Bydelsdirektøren som jo i første rekke står ansvarlig for å ta tak i klager på sine ansatte, arkiverte to klager fra meg på sosialleder Vildgun Steinhaugen ved dette kontoret uten min viten i hele ti måneder før jeg oppdaget dette i 2010, og etter flere henvendelser fra meg, fortsatte ignoransen godt hjulpet av teamleder Marit Gunnes ved samme kontor.
Da opplyste Arkivlederen ved Bydelsdirektørens kontor meg om at man måtte ut av Bydelen hvis man møtte på en slik agering som sperret for alle videre klagebehandling.
Altså til Byrådet.
12. Jeg limer inn et par maloppsett som dere er godt kjent med, da teksten er standardføringer i de fleste avvik.
Dette er de samme avvik dere i hele 43 måneder har bedrevet i min sak:
Helsetilsynet 24.10.2011 – Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i Nav Tinn kommune 2011
Fylkesmannen i Telemark
Sammendrag
Fylkesmannen har undersøkt om Tinn kommune v/Nav Tinn sikrer en forsvarlig behandling av søknader om økonomisk stønad.
Det betyr at det skal være en forsvarlig håndtering av henvendelser om hjelp, det skal være en tilstrekkelig kartlegging av hjelpebehovet, stønadsbehovet skal vurderes individuelt og utmålingen av stønad skal samsvare med søkers hjelpebehov (…)
http://bit.ly/y3LCIe
01.11.2011 - Ni av ti NAV-kontor bryt lova
Ni av ti NAV kontor her i landet bryt lov og offentlege forskrifter om sosiale tenester.
Får kritikk for brot på teieplikt og manglar individuell behandling (…)
Inger Tveit Espeland hos Fylkesmannen seier at eit avvik er eit brot på lov og føresegner, og at det er alvorlig (…)
I Telemark fant vi at fleire kommunar ikkje sørga for individuelle vurderingar rundt forhold som har med brukarane si helse, sosiale og økonomiske situasjon (…)
http://bit.ly/wN0f0j
09.06.2011 – Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i Nav ved Nav Skaun 2011
5. Funn
Avvik 1:
Skaun kommune v/Nav Skaun sikrer ikke forsvarlig saksbehandling av søknad om økonomisk stønad.
Avviket er gitt i henhold til følgende myndighetskrav:
lov om sosiale tjenester i Nav §§ 17, 18, 19 og 20.
forvaltningsloven § 11 og 17
Internkontrollforskriften § 4
Vedtakene inneholder mye standardtekst, og uten at det fremkommer hvordan lovbestemmelsene er vurdert.
http://bit.ly/xMwe4N
13. Hvis det angivelig ikke er mulig for dere å resonnere dere frem til hvordan en langtidsmottaker av sosialhjelp som i hele 43 måneder har levd på minste sosialhjelps norm og nesten et år av disse – kr. 470 under minstenorm per måned etter at dere fikk vite om mine tre akuttinnleggelser ved Ullevål Sykehus og som i tillegg har flere alvorlige sykdomstilstander etterhvert kommer i den situasjon at vedkommende ser seg nødt til å søke nødhjelp, er dette ikke annet enn ren raljering.
Jeg understreker – som jeg også har gjort i de to søknadene jeg leverte inn 5 og 6. januar 2012 at det er hele 19-20 måneder siden jeg sist søkte om denne bistanden!
Ikke fordi jeg ikke har vært i behov av nødhjelp eller forhøyet livsopphold – hvis søknad dere også avslo samt nektet etterbetaling av de 470 kronene som dere underslo fra meg hver måned i nesten et år – selv etter skriftlig korreksjon fra min daværende fastlege Dr. (…)!
Jeg har bare ikke våget å søke nødhjelp før fordi jeg er klar over de feige sanksjoner dere da øyeblikkelig iverksetter – rett og slett fordi dere slipper unna med dette, og fordi enda en omgang med 470,- under minstenorm å leve for per måned vil ta livet mitt!
Men nå ble det rett og slett for mye utpining i forhold til mine faktiske behov samt ytterligere stressbelastninger som allerede er beskrevet i denne klagen, påført meg fra dere de to siste måneder.
Det at dere i tillegg velger å sette juletilskuddet til latterlige 560 kroner for en ufrivillig langtids sosialhjelpsmottaker på 43dje måneden etter ordlyden i søknad dere mottok og hvis overklaging dere ga en god dags f*en i, er intet mindre enn ondskap!
På denne bakgrunn krever jeg lovfestet nødhjelp øyeblikkelig satt inn på konto i dag, med etterbetaling fra søknadsdato!
Kopi av denne mailen m.m sendes min nye fastlege som jeg også vil be om bistand heretter overfor det langvarige og koordinerte myndighetsmisbruket jeg har erfart fra flere aktører ved Nordstrand sosialtjeneste.
Legen har ellers mottatt all nødvendig dokumentasjon allerede.
Forøvrig vil jeg gjøre alle parter oppmerksom på et knippe tidligere avvik som sosialtjenesten har begått overfor meg de siste 43 månedene i denne posten, som også tidligere er sendt noen av partene:
KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND
Jeg avslutter med Arbeidsminister Hanne Bjurstrøms egne ord i Sunnmørsposten onsdag 14.12.2011:
“Satser er ikke eneste svaret”
(…) Satsene er veiledende.
Det bærende prinsippet i sosialtjenesteloven er at alle mottakere av sosialhjelp skal sikres et forsvarlig underhold ut fra den enkeltes behov.
Stønad som ikke sikrer et forsvarlig livsopphold er i strid med loven.
Satsene er bare et hjelpemiddel når stønaden skal fastsettes.
Rettssikkerhet
Mange kommuner gir ikke brukerne den individuelle behandlingen de har krav på.
Det er ikke en situasjon vi kan si oss tilfreds med.
Det er derfor er tilsynet er så viktig.
Det avdekker feil og mangler og følger opp kommunene slik at feilene blir rettet opp (…)
Jeg krever en umiddelbar stans av Nav Nordstrand Sosial sitt koordinerte samkjørte misbruk av myndighet, og øyeblikkelig utbetaling av den nødhjelp jeg etter lovverket har krav på.
Jeg er svært syk!
Hilsen
Jeanine Horntvedt
Herunder blir viktig å lese bloggposten jeg laget kort tid etter:
Sosialkontorets projisering – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år
http://bit.ly/AuljKL
Langt fler opplysninger om myndighetsmisbruket står anført i den samlede listen over alle poster i min blogg:
Listen over alle bloggposter:
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i Kameraderi, maktmisbruk, manipulering, Nav, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, Sensur, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet |
3 Kommentarer »
januar 7, 2012
Fredag 06.01.2012 ble jeg fjernet fra Nordstrand sosialsenter av to vektere.
(Les diskusjonen som følger denne artikkelen på Nye Meninger):
http://bit.ly/y0pc76
Lederen mente tydelig etterhvert at det ikke ville være nok med en vekter for å fjerne meg der jeg satt stille og rolig med et glass vann og håpet på at jeg ikke ville få et hjerneslag så dårlig var jeg, mens jeg ventet.
Hun trakk straks inn på bakrommet for å konferere med den første vekteren som omsider dukket opp, og etter ca. ti minutter gikk de ut av Nav-kontoret sammen.
Begge ignorerte meg fullstendig da jeg sa hallo, hva skjer nå – hvor skal dere, da de gikk forbi.
Ca. syv minutter etterpå kommer de tilbake med en vekter til!
Lederen stiller seg med et glis ved veggen litt lenger bort, og de to vaktene kommer bort til meg.
Jeg sier mens jeg sitter “Så det måtte tilkalles to vakter for å fjerne en 50- år gammel syk kvinne”?
De stirrer bare på meg en stund, og så spør den ene bryskt hva det var jeg sa.
Jeg gjentar, og de er tause.
Så spør jeg om de kan være snille å hjelpe meg opp av stolen (da jeg ikke hadde lyst til å dra denne prosessen med store vansker å komme meg opp selv på grunn av smertene foran alle sammen).
Den ene griper meg resolutt i venstre håndledd og haler meg kraftig opp etter det.
Nå er det godt at jeg ikke lider av langt fremskreden benskjørhet, ellers kunne dette ha gått riktig ille.
Men det kunne jo uansett ikke han vite, og det er skremmende at de ansetter såpass ureflektert personell.
Bakgrunn:
Søknad om nødhjelp.
Dagen før hadde jeg søkt om dette, for første gang på 20 måneder.
Jeg hadde skrevet bred begrunnelse for søknaden, forklart bakgrunn og vektlagt hvor syk jeg var, og at jeg sto fullstendig uten mat og penger.
Før jeg går, spør jeg de som står i resepsjonen om det er noe jeg behøver å levere inn i tillegg til søknaden.
De er ikke riktig sikre, og sier at de skal gå og spørre noen andre.
De kommer ut igjen etter en tid, og sier at de trenger utskrift fra konto for desember måned for å kunne behandle søknaden, og attpåtil: “Hvis du hadde hatt med den i dag, kunne vi ha begynt på den nå”!
Banken tilbyr seg neste dag å gjøre et unntakstilfelle og sende en fax til sosialen med det de har etterspurt på bakgrunn av min situasjon, noe de sier at vil gjøres umiddelbart.
Da er klokken 13:00.
Jeg minner om at dette er fredag, snart helg, og nøyaktig to timer før kontoret stenger.
Det går 35 minutter, og jeg ringer sosialen for å høre om de har mottatt faxen.
Resepsjonisten skal gå å sjekke, men kommer tilbake og påstår at de ikke har mottatt denne.
Jeg sier at det er tull, fordi jeg vet at vedkommende i banken har utført det hun har sagt hun skal gjøre – “den erfaringen har jeg IKKE med dere”!
Vedkommende sier at hun skal gå å sjekke “den andre faxen” og ringe meg tilbake.
Det går hele 30 minutter.
Samme person ringer og bekrefter “at de NÅ har fått den”…
Hun fortsetter å si med største selvfølgelighet i stemmebruken at jeg jo slett ikke har oppfylt deres krav…
Jeg spør hva i all verden hun snakker om, gjentar det jeg har fått beskjed av kontoret om å gjøre dagen før, og forklarer at dette er etterkommet.
Men nå er reglene endret.
Hun er ikke enig i det jeg sier, og pålegger meg å lese brevet jeg har fått fra dem!
“Hvilket brev”?!
Jeg blir forklart at der ble sendt ut et brev i går, hvor de etterlyser kvitteringer på hva jeg har brukt mine foregående penger til!
Javel.
Så aktørene ved sosialkontoret mener at jeg – som leverer inn en søknad om nødhjelp en torsdag ettermiddag like før de stenger kl. 15:00, skal ha mottatt brevet fra dem allerede dagen etter – fredag, lenge før stengetid, og ha tid til å agere på det som står der for å motta livsnødvendig hjelp før helgen.
Posten kommer uansett ikke her før tidligst kl. 14.00 og jeg satt heller ikke ved postkassen denne dagen og ventet på noe spesielt.
Uansett var ikke brevet der da jeg kom hjem denne ettermiddagen en gang.
Ingen mail var sendt meg, ingen telefon var tatt fra deres side tidlig denne dagen for å opplyse meg i tide om at jeg var blitt gitt utilstrekkelige opplysninger dagen før siden det hastet fordi det ble helg og jeg mest sannsynlig ikke ville rekke å motta – langt mindre bli oppmerksom på brevet med nye retningslinjer fra dem i god tid før de stengte for helgen.
Resepsjonisten sier at hun vil få en leder til å ringe meg opp.
Nå venter jeg i ytterligere 35 minutter og ingen ringer (tapen har gått hele tiden)
Da ringer jeg dit, og får snakke med leder.
Hun overhører alt jeg forklarer, og nå settes enda et kriterie:
Hun krever att jeg leverer kvittering på at jeg har betalt siste måneds husleie før hun i det hele tatt kan begynne å vurdere min søknad, men understreker sterkt at det slett ikke er sikkert at vurderingen vil gå i min favør før det!
Kvitteringen har jeg, og et lite kvarter før de stenger er jeg på vei bort med denne.
Da jeg leverer den i resepsjonen, gjør jeg de som står der oppmerksom på den utmattende herjing jeg nå har opplevd, og understreker at jeg ikke kommer til å gå fra kontoret før jeg har fått nødhjelpen innvilget.
Hvis avslag, må de bare tilkalle politiet fordi jeg blir der.
Jeg skriver også et ark til med ytterligere forklaring på situasjonen.
Lederen kommer ut i resepsjonen og sier at hun vil vurdere søknaden og “ringe meg etterpå for å fortelle hva utfallet blir”.
Jeg sier at det behøver hun ikke gjøre, fordi jeg vil sitte der helt til jeg får svaret på stedet, og gjentar hva jeg tidligere har sagt til personellet i resepsjonen.
Lederen svarer bare iskaldt at de overhodet ikke finner seg i “trusler”, og at det som vil skje nå, er at deres sikkerhetspersonell vil ankomme for å få meg fjernet.
Det sier at jeg er helt greit, og setter meg ned for å vente.
Det går nesten en halv time før første vekter dukker opp, og klokken er ca. 15:30.
Lederen går og virrer litt ut og inn i resepsjonen underveis, og jeg spør på dette tidspunkt fra der jeg sitter om hun snart er ferdig og behandle søknaden.
Hun svarer uinteressert at denne får hun ikke behandlet, da hun så seg nødt til å tilkalle vaktpersonellet.
Alt er tapet, også den utilstrekkelige informasjonen jeg mottok dagen før.
Dette er den samme lederen som tidligere ga ordre til min daværende saksbehandler om at jeg måtte leve på 500 kroner i 9 dager, med alvorlig sykdomstilstand:
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
http://bit.ly/aD9pT9
Samme leder sendte meg også store omveier til postkontoret i 2010 for å løse ut en sjekk som posten sa at ikke hadde kunne blitt hevet der siden 1999, og slang på røret til meg da jeg konfronterte henne med dette:
Nav (Nordstrand) Sosial – Herske- og utmattelsesteknikker kontra etiske regler for Oslo Kommune og vanlig anstendighet.
http://bit.ly/aYmRUA
Hun var også med på å fatte påstanden om at de ikke hadde gjort noe galt, da sosialkontoret underslo hele 5 dagers livsopphold fra meg i 2010:
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
http://bit.ly/bMLPNv
Jeg offentliggjør dette, fordi historiene bak de økende voldsepisodene på Nav som regel blir kringkastet fra den ene siden – Den sterkeste part.
Nå har ikke jeg vært voldelig – verken fysisk eller verbalt, men ut fra de ufattelige provokasjoner en blir møtt med som legger opp til stor frustrasjon og maktesløshet hos mange når man erfarer at en ikke vil motta hjelp på tillitvekkende forsvarlig og forstandig vis i henhold til lover, reglement og overordnede retningslinjer – og at bistand for denne utbredte vilkårlighet, dette grove misbruk av myndighet på det nærmeste er fraværende, bør det være naturlig å slutte at ulike typer voldsbruk vil kunne forekomme.
Og jeg beskrev det overnevnte ut fra egne erfaringer i et sammenlikningsprosjekt som jeg viste til på min blogg:
Navansatte og utskjelling – Slik skaper etaten uføretrygdede
http://bit.ly/eOMfax
Innlegget ble basert på første artikkel:
Nav-ansatte må tåle å bli skjelt ut
NAV-ansatte må tåle utbrudd fra klientene. Det fremgår av en dom som nylig er avsagt i Kristiansand tingrett.
http://www.aftenposten.no/jobb/article4062313.ece
04.07.2011 – Mann stormet NAV-kontor med balltre
“Han skal ha truet en kvinnelig saksbehandler med å smadre alle NAV-ansatte dersom han ikke mottok dagpenger.
Deretter møtte ham opp hos NAV Nordstrand med et balltre.”
http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/mann-stormet-navkontor-med-balltre-3531984.html
11.04.2011 - Truet med å knuse NAV-kontor med balltre
“En mann tiltalt for å ha truet med å knuse NAV-kontoret i Halden med balltre ble frikjent i Halden tingrett.”
www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.7589352
15.03.2009 - Bekymret for ansatte
Midtveis i oppbyggingen av Norges desidert største etat, er Nav-sjef Tor Saglie bekymret for de ansatte.
De er slitne og blir truet av sinte brukere.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2979507.ece
Dag Jenssen, Dekan, og Marja Lundell, avdelingsdirektør i Arbeids og inkluderingsdepartementet:
“Når den kommunale sosialtjeneste og NAV stat skal arbeide side om side, er det viktig at en er klar over forskjellen på folketrygdloven og sosialtjenesteloven kap. 5 – og også klar over at sosialtjenesten alltid vil være forpliktet til å gi nødhjelp uansett årsak til hjelpebehov.”
http://bit.ly/aIbtb1
På Nav med balltre – Del 2
http://sommer17.wordpress.com/2012/01/09/pa-nav-med-balltre-del-2/
Les videre i følgende post om de konsekvente gjengjeldelser og pågående regel- og lovbrudd sosialtjenesten utsetter meg for:
Nordstrand Sosialsenter – Marit Gunnes, Trude Amundsen Sørheim, Anette Jørve og Vildgun Steinhaugen. Slik behandler de brukere som leverer klager på tjenestene:
Listen over alle bloggposter:
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i Kameraderi, maktmisbruk, manipulering, Nav, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, Sensur, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet |
2 Kommentarer »
januar 3, 2012
The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2011 annual report for this blog.
Here’s an excerpt:
The concert hall at the Syndey Opera House holds 2,700 people. This blog was viewed about 29 000 times in 2011. If it were a concert at Sydney Opera House, it would take about 11 sold-out performances for that many people to see it.
GOOGLEPROFIL:
Listen over alle bloggposter:
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i Politikk |
Legg igjen en kommentar »
januar 2, 2012
Jeg er ikke så datakyndig, men har nå forsøkt å korte ned hovedinnlegget fordi Feedburner nekter å godkjenne posten hvis den er så lang.
Her fortsetter Del 1:
Fra en diskusjon på nettet:
Teori er når man vet alt og ingenting stemmer. Praksis er når alt stemmer og ingen vet hvorfor. NAV pleier som regel å ha en fin kombinasjon av både teori og praksis; Ingenting stemmer – og ingen vet hvorfor!
Fra artikkelserien/debatten jeg startet i Aftenposten – Toppledelsen i Nav tier i hjel overgrepssak:
Jeg ønsker å vise frem noe av det skjulte maktmisbruket som tar plass i samfunnet.
Dette slipper makteliten mange ganger unna med, rett og slett fordi de sitter i posisjoner som “tillater” dem å både ignorere klager fra allmuen vedrørende overgrep begått mot disse av ulike etater, og ellers eliminere samtlige momenter i klager som det for allmuen er helt avgjørende for livskvaliteten på ulike områder å få en rederlig og etisk forsvarlig tilbakemelding på, med knivskarpe innlærte og andre ganger egenkomponerte økseskaftteknikker.
Allmuen orker i mange tilfeller ikke å klage på at klagen ikke blir tatt alvorlig.
Denne “misforståes”, responsen omhandler helt andre forhold enn fakta i saken, eller den blir oversett.
Klager de allikevel, blir det som regel en svært lang prosess å forholde seg til, med flere “eminente” hersketeknikker presentert underveis fra iherdige ansatte med subjektivt skjønn som favner alt fra svært varierende til ikke- eksisterende etiske og moralske begreper samt fravær av sunn fornuft.
Allmuens egen opplevelse av ulike typer overgrep som de varsler om og sender inn klager på, blir ofte totalt og behørig underminert.
Det skal svært mye til for å kunne klare å fjerne en medarbeider med særdeles slette personlige egenskaper fra sin stilling.
Et spørsmål som bør reises her, er om det i det hele tatt er ønskelig for denne type ansattes sjef å få sagt opp denne personen.
Vedkommende ser jo ut til å “få jobben gjort”.
Det vil si, å eliminere problemet effektivt ved helt å unnlate å svare på eller trenere, manipulere og feilbehandle klager til etaten slik at den som klager gir opp underveis i prosessen (…)
Her siteres fritt etter hukommelsen fra noe jeg en gang leste:
“Fra å sette navnet sitt på reiseregninger, har aktører i etaten bedagelig steget i gradene etter interne “jobbkurs”, og får lov til å fatte beslutninger over menneskers fremtid uten nødvendig og påkrevd kompetanse og fagkunnskap“!
Svært mange mennesker i dette landet blir herjet med etter deres – og endog en god del faglærtes forgodtbefinnende, som de entusiastisk benytter seg av med stor kreativitet der de sitter sementerte i sine stillinger og er spent umulig å sparke.
Jubelidiotien blir innrammet av stadig nye hurramegrundtgale “regler” som fortløpende konstrueres av “blåruss” – småkongenes jurister – uten rot i fornuft og forstand for beskyttelse av etaten mot alle eventualiteter på alle bauger og kanter, samtidig som de systematisk sørger for å eliminere et hvert tilløp til rettssikkerhet for borgerne:
De tause, feige, unnvikende og kalkulerende
“Lenge leve den inkompetanse, vilkårlighet stupiditet og alle de destruktive påfunn som tvinger mennesker inn i ørkesløse utmattende og sinnsvake runddanser i systemet på grunn av flere ukritiske ansattes høyst subjektive tolkninger av påbud og befalinger der flere kunder av etaten blant annet stues inn på nedbrytende uegnede tiltak slik at maktens hjernedøde posører tross alt har en jobb å gå til”, ser ut til å være kongeriket Norges parole i vår tid.
Utdrag fra debatt på Aftenposten 05.12.2009:
Nav har fullmakter politiet bare kan drømme om
1. “Vi har et byråkratisk regelverk i NAV som er en chaplin-parodi verdig.
2. Vi har saksbehandlere i NAV som blir totalt forvirret når virkeligheten ikke passer med regelverket.
Da insisterer de på at virkeligheten skal tilpasse seg regelverket og ikke omvendt.
Hvorfor tror du omorganiseringen av NAV har tatt lang tid, er amatørmessig gjennomført og ender opp som en parodi på velferdsstatens byråkratiske funksjoner?
Småkonger med reell makt! – Og makt korrumperer, men kvalifiserer nødvendigvis ikke til å utøve makten med det rette skjønn.
Slikt koster skjorta – men så lenge det ikke er deres egens skjorte gir de blaffen.
Hva koster etterforskningen og saken samfunnet – og hvem tror du betaler gildet?
Det er ikke NAV som er problemet, men maktmenneskene der som hvor som helst ellers hvor makt utøves urettferdig.
Det trengs en helt ny kultur i NAV, om intensjonen fra stortinget skal oppfylles.
En slik kulturendring kan ikke komme innenfra, den må komme utenfra og inn, det må ryddes opp i ukultur, men hvorvidt dette har blitt påtenkt i det hele tatt i prosessen vet jeg ikke.
Har det ikke vært i fokus fra depertementets side, vil enhver fysisk endring i organisasjonstrukturen motvirkes og treneres av den gamle kulturen.
Hva vi har fått er en kostbar endring og bekreftelse på at byråkratiet er sin egen kreftsvulst og eksisterer ikke med den hensikt å betjene folket, men at folket skal betjene byråkratiet.”
Overnevnte leder tankene mine inn på John O. Egelands kronikk ”Keiserens nye fjær”, som langt på vei viser hvordan omfattende manipulering fra kyniske og grådige aktører med lyssky agenda som beklageligvis befinner seg i maktposisjoner, uavlatelig klarer å holde seg på toppen og kreve all oppmerksomhet;
Utdrag:
I Norge har forenklet markedstenkning og byråkrati gitt grobunn for en slumsekultur som dekkes over med fine ord (…)
ARBEIDSLIVETS parter vil strides om hvor skjæringspunktet for bærbar kvalitet befinner seg. Globaliseringen forsterker den konflikten fordi både produksjon og en rekke tjenester lar seg flytte.
Innenfor offentlig sektor pågår en løpende kamp mellom forvaltning og forretning, mellom juridisk og politisk ansvar og økonomisk ansvarlighet. Vi ser gryende tendenser til at individet skal tjene staten, ikke forvente rettsstatens beskyttelse mot overgrep fra offentlig myndighet (…)
Det følgende har jeg kopiert opp en gang, men mangler dessverre link og referanse. Håper forfatter vil gjenkjenne innlegget:
“Aldri har jeg følt meg så degradert som menneske som etter møter med saksbehandleres uvitenhet, inkompetanse og til og med latterliggjøring.
En heving av kompetanse er det minste som må til for å få dette systemet til å fungere.
De kan ikke møte andre mennesker som om de er idioter.
Har selv resignert og søkt up etter at det eneste nav kunne tilby var plass i skjermet virksomhet.
Turgåing og jobbsøkerkurs sto på timeplanen.
Kan nevne at jeg har en bachelor og påbegynt master.
Det er ikke hodet det er noe i veien med.
Skulle ønske vi kunne stå samlet og kreve erstatning for tort og svie, bare de som har opplevd det samme kan forstå hvordan det føles”.
Men vedkommende skulle aldri ha mottatt overnevnte “tilbud”.
Det har Nav-sjefen selv informert om at vil være saksbehandlingsfeil:
Hun får ikke jobb – Nav-direktøren oppgitt:
2007: “Kristin Floer har høy utdannelse, arbeidslyst, arbeidsevne og MS. I sju år har hun forgjeves søkt jobber. Så skrev hun en krass kronikk og sendte den til Aftenposten. Da begynte ting å skje”.
Ted Hanisch går av som arbeidsdirektør etter avsløringene om juks i Aetat – VG, mandag 23. okt 2000 kl 16:01
(Jeg tror hele artikkelen er slettet fra søkemonitoren, men jeg kopierte den uten link for lenge siden):
“Arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo (Ap) tar Hanisch’ oppsigelse til etteretning og uttrykker at han er fornøyd med den omstillingen Hanisch har ledet Aetat gjennom.
Kosmo er imidlertid sterkt kritisk til den ukulturen som har spredd seg i etaten under Hanisch’ ledelse.
Man kan også spørre seg om det er andre ting i etaten som preges av denne ukulturen, sier Kosmo til NTB.
Det var torsdag i forrige uke Det Norske Veritas presenterte tall som viste at mer enn hver fjerde jobb som er blitt formidlet av Aetat i peroden 1998 til 1999 ikke har vært reelle jobbformidlinger.
Aetats statistikk har følgelige gitt et feil bilde av arbeidsmarkedet, slik VG avslørte i september.
Det Norske Veritas startet 21. september en gransking av arbeidsformidlingen i Aetat etter at Norsk Tjenestemannslag påsto at Aetat oppga uriktige tall.
Arbeidsdirektør Ted Hanisch avviste at dette var et stort problem.
Dagene siden, spesielt granskingsrapporten fra DNV, har vist at Hanisch tok feil
Som varslet på NRK Dagsrevyen i går kveld, sa Ted Hanisch i dag opp som direktør for Aetat.
Hanisch mener imidlertid at han forlater en etat som er mer moderne og strømlinjeformet enn den han overtok for seks år siden, selv om han tar selvkritikk på at rapporten fra Norsk Tjenestemannslag som antydet jukset, ikke ble tatt alvorlig.
Statsråd Kosmo varsler nå en bred gjennomgang av hele Aetat for å forsikre seg om at det ikke finnes flere skjelett i skapet.
Ifølge NTB ber nå Høyre om at Kosmo møter i Stortingets kommunalkomité for å redgjøre for saken (Sitat slutt)
Les mer her:
Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet – Del 1:
http://bit.ly/rZ3Whq
Og under bedrives spillet for galleriet, de falske forsikringene som i hovedsak bare kroner bøtter med kull:
Arbeids- og Velferdsdirektoratet Arbeidsevnevurderinger i NAV Sluttrapport 29.11.2007
4. Noen sentrale begreper (…)
Brukermedvirkning
Brukermedvirkning (på individnivå) innebærer å involvere brukerne og gi dem innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud i saker der de selv er berørt.
Brukermedvirkningen blir først reell når endringer skjer ut fra de tilbakemeldinger brukeren gir, og forutsetter at brukeren betraktes av hjelpeapparatet som en kompetent og myndig deltaker i egen prosess (…)
Det er et sentralt prinsipp at beslutninger som berører det tjenestetilbud og de rettigheter som gjelder brukeren så langt det er mulig skal bygge på brukerens egne ønsker og behov (…)
Møte den enkelte som et unikt individ:
Skal en kunne realisere ambisjonen om en individualisering av oppfølgingsløpene – dvs å kunne ”håndsy” et løp og komponere en bistandspakke som fungerer sammen med den enkelte, er det en absolutt betingelse at den innledende behovsavklaringen – og vurderingen er treffsikker (…)
Rettssikkerhet og gjennomsiktighet:
Skal arbeidsevne/funksjonsvurderinger i stadig større grad legges til grunn for avgjørelser som gir tilgang til tiltak eller ulike former for inntektssikring – slik AVI-meldinga legger opp til – så krever ikke minst hensynene til likebehandling og rettssikkerhet et enhetlig, transparent og etterprøvbart opplegg for håndtering av disse oppgavene.
Les mer i denne posten:
A for Attføring?
(…) Hvem er aktør?
Norge har undertegnet en internasjonal konvensjoner4 som knesetter prinsippet om like muligheter for funksjonshemmede og andre arbeidstakere ved hjelp av særlige positive tiltak og veiledning og ressurskartlegging i forhold til den enkelte.
Da Aetat i 1997 lanserte begrepet aktør var en attføringsfaglig kritikk at den brøt med prinsippet i konvensjonen.
Etter aktørmodellen skal Aetats ansatte ha som mål at yrkeshemmede skal fungere som aktører på arbeidsmarkedet:
En person som selv skal kunne vurdere sine interesser og forutsetninger mot arbeidsmarkedets krav og ha ansvar for virkemidler og mål.
Norsk attføringsforum er blant dem som kritiserer tankegangen for å presse arbeidsmarkedets krav på yrkesvalghemmede i stedet for å bidra til å sette kompenserende tiltak inn, slik konvensjonen krever.
Fratar etaten seg et medansvar for helheten i attføringsprosessen ved å kreve at brukerne tilfredsstiller krav til å være «aktører»?
Våre brukere skal integreres i det ordinære arbeidsliv på de vilkår som er der, fastslår Wilhelmsen.
Aktørmodellen er en veiledningsmetodikk (…)
Artikkel fra psykolog Rolf Lindgren:
NAV fortsatt på ville veier?
Sett i lys av Ukeavisen Ledelses nylige oppslag om hvordan man finner den rette kandidaten til jobben, sier denne historien sitt om at noe må gjøres for å øke respekten for å vite hva man gjør når man har med mennesker å gjøre.
Et NAV-kontor (jeg skal ikke si hvilket) skulle ha rådgivere til arbeidslivsenteret.
Seleksjonsmetoden var som følger: (…)
Ombudene providerer sjelden faktisk og nødvendig bistand.
Mange ganger fungerer dette kun som et spill for galleriet:
31.10.2009: Mindre makt i denne sal?
I en kronikk i dagens utgave av Klassekampen tar Rothstein et knallhardt oppgjør med det han kaller «byråkratienes ideologiske kamp».
Sentralt i tesen hans står «den svenske modellens fall», og opprettelsen av en rekke nye ombudsmenn som Rothstein mener driver ideologisk kamp for ulike sektorinteresser.
Aktørene som har stått for myndighetsmisbruket ble omsider navngitt her på bloggen etter å ha vært anonymisert både på Aftenposten debatt og i bloggen i ca. 16 måneder, og etter at jeg hadde levert inn politianmeldelse samt innklaget lovovertredelsene i alle ledd helt opp til Statsadvokaten.
Jeg ser ingen grunn til at offentlig ansatte i sitt virke, ikke skal kunne følges hele veien med sine fulle navn.
Jeg ser på dette som et redskap for åpen og rederlig kommunikasjon, da allmennheten i utgangspunktet skal kunne forvente seg at de ansatte følger opp hver sak som er av stor betydning for livskvaliteten og helsen til den enkelte berørte part, ut fra lovkravene om forsvarlig etisk og etterprøvbar yrkesutøvelse.
Med nattsvart ironi svarer jeg derfor debatt- og kommentaransvarlig Kristjan Molstad i Aftenposten det følgende 19.08.2008 etter at avisen sperret artikkelserien jeg startet 17.03.2008 som linkes til litt lenger nede i denne posten med “begrunnelser” som jeg fant selvmotsigende:
“Hvorfor er det viktig at disse personene skal kunne inneha en sjanse til å “forsvare seg” overfor det jeg beskriver?
Har de gjort noe galt?
Har ikke disse menneskene bare vært på jobb og utført arbeidet sitt på en etisk forsvarlig og profesjonell måte som de kan stå inne for med hevet hode – og rent ut være stolte av omtalen jeg har gitt dem i min tråd så alle kan se hvordan disse møter og behandler sine kunder?
Hvorfor skal det ikke være godtatt å vise frem møtereferater der aktørenes uttalelser som blir presentert kringkaster kvaliteten, omtanken og forsvarligheten som jeg som kunde blir møtt med?
Hvorfor er det i det hele tatt viktig at aktørene anonymiseres?
Det bør da være en selvfølge at de ønsker å stå inne for hvert ord de har sagt, de er da offentlige “tjenestemenn”?
Selv står jeg frem med ekte identitet; Navn og bilde i min profil (jeg står t/h).
Er det fordi debattledelsen selv leser at det som blir belyst snarere er tvert i mot?
At innholdet i stedet for avslører en åpenbar, omfattende, langvarig, alvorlig og omtrent usannsynlig trakassering fra flere aktører i det offentlige, begått mot privatperson?
For i motsatt fall ville vel debattledelsens grunner for utestegning være det at jeg ble sperret rett og slett fordi jeg burde beskyttes mot meg selv?
At jeg drev og hetset andre i en total misoppfatning rundt det som hadde tatt plass? (…)
Denne bloggen er en fortsettelse på artikkelserien som jeg startet i Aftenposten 17. mars 2008, men som ble sperret for godt 14.07.2008 av debattledelsen etter at jeg bl.a hadde gjengitt en mail til direktør Saglie der jeg varslet om myndighetsmisbruket i OPT (Navs samarbeidspartner og foretak for psykisk utviklingshemmede der Nav plasserer “røkla” etter å ha nektet adekvate hjelpetiltak).
Deretter orienterte jeg om saksbehandler Eirin Bjerke som i tapet telefonsamtale hadde opplyst meg om at hun behandlet min klagesak rett ut fra Aftenposten debatt:
Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak
Første side:
Siste side:
(Videre e-postgang mellom saksbehandleren og meg):
Nav stanser attføring på bakgrunn av falsk forklaring, og legeerklæring som attesterer at deres maktmisbruk har medført forverring av helsetilstand. Flere mail i saken:
Informasjonen på debatten ble til slutt fulgt med tusener av treff i døgnet uten at noen av våre “godkjente meningsbærere” valgte å ta tak i forholdene som der ble avslørt og kringkaste dem overfor et bredere publikum.
Den uholdbare situasjonen eskalerte gradvis fra ille til verre, og noe av det siste jeg rakk og opplyse om i serien sommeren 2008 var det overnevnte.
Da kom opp:
“Denne debatten er slettet av redaksjonen”
Den står allikevel og lese, men er sperret for ytterligere ut- og inngående kommentarer.
Sensuren ble innført samtidig som avisen ga ut sin egen “legitime” story om Nav – Forsinkede dagpenger!
Les mer her:
Varslere i fare. Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser?
Både i Aftenposten – og senere på blogg, avdekker jeg sterkt kritikkverdige forhold i Nav Arbeid og Nav sosial, og hos deres samarbeidspartnere.
Avsløringene er fremlagt i detalj for og flombelyse de intrikate metodene Nav benytter seg av for å kvitte seg med borgere som tør varsle om ukulturen som gjennomsyrer forvaltningen.
For den behagelige og lettvinte tåkeleggingen om at det kun er “systemsvikt” – at “etaten gjør så godt de kan med de ressurser de har fått tildelt” er ikke bare en sannhet med modifikasjoner, men en unnlatelse av å formidle kritisk viktige fakta av astronomisk omfang.
Man må nå endelig ta tak i de faktiske forhold – hele fundamentet Nav er bygget på ved endelig og bryte det store tabuet det vitterlig er, at flere uegnede aktører lever ut sine avvik med største entusiasme og tilfredshet, der de endelig har funnet sin rette hylle i livet:
Trakassere og overkjøre mennesker uten at dette vil medføre personlige konsekvenser på noen som helst måte, på grunn av stillingens store beskyttelse.
Myndighetsmisbruket passerer således upåaktet hen med ledelsens velsignelse, eller rent ut på ledelsens direkte ordre.
Nav kommer aldri opp å fungere under slike forhold.
Det er jo nær sagt ingen som blir tatt på alvor og når frem med sine syn – man blir konsekvent overkjørt i form av fraværende sunn fornuft og konstruktiv dialog.
Klager man fremmer møtes med rablende vilkårlighet.
Har man først fått tildelt “gal” saksbehandler som agerer ut fra egen forkvaklete “logikk” – som – for alt det man vet kan være tungt medisinert for en eller annen personlighetsforstyrrelse eller som villig utfører ledelsens mange uetiske ordre, er løpet fullstendig kjørt.
Man befinner seg fullstendig “alene” i et nådeløst, ugjennomtrengelig og menneskefiendtlig system, som forvaltes av den ramme inkompetanse.
Den som velger og fremme kritikk mot Navs ledelse i all offentlighet, blir møtt med resolutte sanksjoner av format som ødelegger liv:
http://overgrepfranav.blogspot.com/2009/08/om-meg-bakgrunn-og-historie.html
Instruks for Regjeringen
§ 3. Som departementchefer paaligger det statsraaderne, enhver for sit departements vedkommende, at paase og være ansvarlig for, at enhver til departementet indkommen sak tilbørlig behandles og fremmes til avgjørelse; at Statens og enhver borgers tarv nøie varetages; at offentlige regnskaper i ret tid avlægges, revideres og decideres; at departementernes embeds- og tjenestemænd tilholdes nøie at overholde sine plikter såvel med hensyn til tjenesten som like overfor almenheten.
09.02.2008: Kort opptjeningstid gull verdt
Det som gjør stortingspensjonen så mye mer verdt er den korte opptjeningstiden på 12 år.
Mens vi andre «dødelige må jobbe i 40 år for å få full pensjon, trenger stortingspolitikere bare jobbe i 12 år.
20.12.2009: Det går inn på meg når folk har grunn til å være sinte på oss
“Jeg tenker på brukerne våre hver eneste dag. Det går inn på meg når det feiles og folk har grunn til å være sinte på oss.
Først og fremst undersøker jeg om feilene som er begått er systemmessige, slik at de kan ryddes av veien.
Jeg tar hver eneste henvendelse alvorlig og følger dem opp, sier Tor Saglie, uten å vike med blikket“.
Bak denne fasaden knuste Saglie og hans fotfolk meg systematisk og ettertrykkelig, feiet meg “under teppet” og tiet meg fullstendig i hjel, mens Aftenposten, øvrige media og en god rekke makttopper sto på sidelinjen og bevitnet det hele:
Oslo Bystyre følger meg på Twitter – De har 1709 følgere per 24.07.2010 og følger kun med på 201!
Jeg er litt ambivalent til om jeg skal føle meg priviligert eller forfulgt ;D
Aftenposten var ikke fornøyd med at forfatteren blandet meg inn her, men nødet plass til henvisningen til min blogg som Dagfinn Nordbø skriftlig hadde lovet meg å ta med i hans kronikk “Det siste store tabu“ fire dager etter at den ble utgitt – uten henvisningen – og etter purringer fra meg…
“Meget velformulerte” foran blogg ble lagt til utover avtalt text som “plaster på såret” for at bloggen min ikke ble henvist til under den første leserstormen da kronikken enda sto høyt oppe på forsiden, og jeg svarte Liv Skotheim:
“Takk! Jeg ble nesten litt sjarmert!!”
Navdirektøren selv er sannelig ikke snauere enn at han våger og gå ut og publisere det følgende:
01.06.2010: Brukertilfredsheten uendret i NAV
Tilbakemeldingen fra NAVs brukere er som i fjor. Til tross for ferdigstilt omorganisering og kortere saksbehandlingstid er brukertilfredsheten den samme som for ett år siden. Arbeids- og velferdsdirektøren varsler nå et serviceløft i NAV (…)
For å få til god samhandling med brukerne våre, er vi avhengige av at de har tillit til oss og at de opplever å bli møtt med respekt.
Vi skal nå i gang med refleksjon og diskusjon rundt hvordan vi jobber, avslutter Saglie”… !
Patetisk! Jeg minner om 03.07 år 2008, da Saglie med hundeblikk frontet overskriften:
Navdirektøren ber om tålmodighet
“Etter massive kritiske tilbakmeldinger fra Aftens lesere om Navs service svarer nå Nav-direktøren på kritikken. – Vi skal bli mye bedre enn vi fremstår nå, lover Tor Saglie (…)
Flere brukere reagerer på at de blir mistrodd av skeptiske saksbehandlere.
Hva skyldes en slik holdning i systemet og hva vil dere gjøre med dette?
Vi skal møte alle brukere med respekt!
Det er en grunnsetning i de verdier og de holdninger vi ønsker denne organisasjonen skal være gjennomsyret av. Vi vil nå gjennomføre en holdningskampanje internt om hvilke servicekrav vi skal leve etter, hvor respekt for brukeren blir sentralt”.
Løgn, forbannet løgn – og Saglie:
“Skjevt bilde av NAV”
Publisert 29.02.08
“Aftenposten har i en serie artikler spurt om NAV møter brukerne på den rette måten. Beretninger om enkeltmenneskers møte med NAV gjør inntrykk. Det at vi tidligere ikke har klart å hjelpe dem som trenger det mest, er det som har drevet fram NAV-reformen.
I bildet som skapes i mediene kan det være vanskelig å få øye på alle de positive tingene som skjer.
Aktivitetsplan
Vi er nå i ferd med å innføre en ny måte å møte brukeren på.
Vi skal jobbe sammen med den enkelte om å avdekke behov og å lage en aktivitetsplan. Den som har behov for det skal også få en fast kontaktperson.
I 2008 skal 7 000-10 000 ansatte få opplæring i nye arbeidsmåter.
Når et nytt NAV-kontor etableres, går de ansatte gjennom en omfattende opplæring.
Holdninger, verdier og brukermedvirkning er helt sentralt i dette (…)
I artikkelen “Gud hater Norge” kommer nylig frem at politiker Anette Trettebergstuen får skylda for Svartedauen.
Med avisartikler og påfølgende kommentarer i Aftenposten debatt om aggressivitet mot Nav i tråden jeg hadde startet der for en god tid tilbake friskt i minnet, venter jeg bare på at jeg skal få min del av skylden for uteblitte positive tilbakemeldinger til Fagforbundet og Fattignorge med FB-gruppa:
Protest mot læringskonferansen “Fortell det til NAV”.
Jeg har fått telefoner fra organisasjoner som har opplyst meg om at jeg aldri vil få et arbeid her i dette landet så lenge jeg lever, på grunn av mine avsløringer om den fullstendig ufattelige dyptgripende ukulturen i Nav…
Og jeg er:
BLOGGUNIVERSETS PERSONA NON GRATA:
Jarle Petterson, redaktør for “INorden.org”, diskuterte med flere av sine korrespondenter da jeg spurte om de ville fremheve min sak med Nav, og anførte det følgende 25.06.2008:
“Jeanines historie er intet mindre enn skremmende, om den stemmer — noe vi ikke ser noen grunn til å betvile. Problemet er naturligvis at vi heller ikke har grunnlag for det motsatte — og at det er vanskeligere å feste lit til sannhetsgehalten i beretningene fra en av partene i en konflikt. Derfor har heller ikke Jeanines beretninger fått den oppmerksomheten de fortjener — eller ei — på iNorden.
For hvis det hun skriver stemmer, ville det være lite annet enn et borgerjournalistisk scoop”.
Jeg har – per 02.03.2011 arbeidet i ca. 36 måneder med og sette søkelys på det skjulte maktmisbruket som tar plass overfor kunder av Nav, og ihjeltielsen dette blir møtt med.
I denne posten står linker til en god del artikler – også egne innlegg som belyser den omfattende ukulturen i Etaten:
NAV; Ingen ønsker å stå fram med navn grunnet frykt for represalier fra ledelsen.
Litt om bakgrunn;
Horntvedt og Krane – Vår slekt
http://bit.ly/l14hPs
Aktiv samfunnsdebattant siden mars 2008 på Aftenposten debatt. Kategorier; Norsk Politikk, og Jobb og Arbeidsliv. Min første publikasjon etter endt utdanning (bachelor i Kultur- og samfunnsfag), dreiet seg om NAV i egenopplevd artikkelserie –
Toppledelsen i Nav tier i hjel overgrepssak
Denne ble sperret av debattledelsen i Aftenposten 14.07.2008 ved ca. 40.000 treff.
I mars 2011 går denne mot 234.000.
Diskusjonen som på det tidspunkt fulgte melom debattledelsen og meg, kan leses her;
Totalt, har alle innleggene per 22.06.2011 samt blogg, hatt over 750.000 treff, og med serien som Dagsavisen slettet “Tenk alltid på hva folk vil si og ta den sterkestes parti” – godt og vel en million treff.
Her vises et knippe av de øvrige debattene jeg startet i Aftenposten (som belyser forholdene i Nav):
Ledelsen i NAV forsvarer vilkårlighet med største selvfølgelighet http://bit.ly/Vnp0O
Toppledelsen i NAV tar fra meg livsoppholdsgrunnlaget http://bit.ly/bgCKhg
NTL beskytter ikke sine medlemmer mot maktmisbruk fra NAV http://bit.ly/cK5UPn
Slik kveler NAV kritikken de gjøres kjent med http://bit.ly/dwfrTG
Tall for hver av debattene inkludert artikkelserien som første, per 20.07.2011
Henholdsvis:
291625
100092
88043
65167
101170
47062
6309
Direktøren for STAMI, Statens Arbeidsmiljøinstitutt var blant de som mottok informasjon om hovedinnlegget – ”Toppledelsen i Nav tier i hjel overgrepssak”, og Avdelingsdirektøren dr.philos Bjørn Lau, ga meg tilsvar om at det finnes momenter i denne saken som kan være av betydning for deres forskning i området organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø.
Les mer i denne posten:
LO, Arbeidstilsynet og NTL – Unnlatelser av hjelp mot overgrep fra Nav. Mail i saken.
Psykopater i lederstillinger.
Utdrag:
“Både Marum og Brændeland tror helsefarlige ledere blir avsatt raskere i næringslivet enn i det offenlige og i organisasjoner.- Kravene til resultater er tøffere, og en dårlig leder klarer på sikt ikke å oppnå gode resultater. I næringslivet er det i tillegg vanligere at de ansatte evaluerer lederne sine, sier Brændeland”.
Min sak i ”korte” trekk;
Nav innvilget meg et ekstra år på Universitetet slik at jeg brukte 4 i stedet for tre år på å ta en bachelor. Grunn; Jeg gikk samtidig i alle disse fire årene med stor svulst i halsen som gjorde det svært vanskelig for meg å puste. Legene tok meg ikke på alvor, så da de endelig opererte ut denne, hadde den rukket å vokse inn i luftrøret.
Nav kjente til sykdomsbakgrunn forut for denne også; 9 år med smerter, operasjon og vunnet pasientskadeerstatning. Til sammen gjorde dette at jeg omtrent ikke hadde klart å være ute i arbeidslivet.
I en alder av 46 år, stilte jeg kun med en bachelor på lik linje med nyutdannede 21- åringer. Derfor søkte jeg Nav med kopi til direktør Torild Lien Utvik om et par datakurs med omfattende dokumentasjon og underbyggelser for søknaden.
Disse ville bidra til at jeg kunne synliggjøre en sammensatt og faktisk operativ kompetanse overfor arbeidsgivere for større sjanser og lettere komme med i betraktning, og jeg ville således være i stand til og arbeide hjemmefra hvis jeg ble syk.
04.08.2007 redegjorde jeg i mail til Utvik for tidligere belastende situasjon med den gang Arbeidsformidlingen, som satte meg til å pakke skruer og lage lampeskjermer sammen med psykisk utviklingshemmede rett etter at jeg var ferdig på Gymnaset.
Jeg forklarte at dette tok fra meg selvbildet og derfor også mange år i arbeidslivet.
Utvik overså alt jeg skrev, og mine søknader om datakurs avstedkom ikke annet enn det følgende:
Saksbehandler Hans Per Hem avslo skriftlig omfattende søknader med; ”Du trenger ikke flere kurs. Avslaget ble tatt etter samtale mellom meg og Azmat Butt”!
Les mer bakgrunn her:
Direktørene i NAV var de siste som ønsket å hjelpe, da det var de som sto bak maktmisbruket
NAVs ledelse ba om innspill, men knuser brukere som påpeker misligheter. Tapet møtereferat fra grove represalier
Da gikk jeg inn med advokat Nordhus fordi jeg mente at kursene var viktige, men ny saksbehandler Ingrid Raab skiftet ikke mening:
Falsk forklaring (ordrett gjengitt) og grovt misbruk av stillingsposisjon, bidrar til og stanse Yrkesrettet Attføring:
Forut for møtet hadde Utvik ignorert samtlige klager fra meg der jeg dokumenterte at avslagene jeg fikk, ikke var i tråd med Nav sine egne paroler og retningslinjer.
Hun sørget kun for bytte av saksbehandler som jeg hadde krevd – fra Hem til Ingrid Raab, hvilken var den som overbrakte meg ytterligere avslag fra ledelsen med min advokat til stede.
Advokaten var også kjent med at jeg var blitt puttet inn i foretak for psykisk utviklingshemmede tidligere da han og jeg hadde hatt et møte forut for møtet i Nav, og fremla det for Raab da vi var der. Han ville ha en forsikring om at dette ikke ville skje igjen.
Raab bedyret at dette ikke var tilfellet denne gangen, og advokat Nils Christian Nordhus unnskyldte seg for meg og sa:
“Jeg tror at jeg vil ta en liten prat med din saksbehandler på tomannshånd. Er det greit for deg”?!
Jeg ble så overrasket at jeg bare svarte ja.
Raab og Nordhus gikk ut av møterommet, og jeg satt igjen som et stort spørsmålstegn.
Etter 7 minutter kom de leende inn igjen…
Advokaten understreket så for meg at jeg ville komme til å miste hele attføringen samt husholdspengene hvis jeg valgte å forfølge dette videre til Trygderetten: “Det kan trekke ut i langdrag, det kan bli dyrt, og i mellomtiden vil du stå uten økonomiske ytelser“.
Jeg så meg derfor nødt til å akseptere overføringen til OPT som – først da jeg kom dit, oppdaget at nettopp var – et foretak for psykisk utviklingshemmede.
Der skulle jeg lære å skrive CV og søke på jobb – hvilket Navdirektøren personlig har gått ut med at vil være saksbehandlingsfeil:
Hun får ikke jobb – Nav-direktøren oppgitt:
2007: “Når saksbehandleren i Nav tilbyr Kristin Floer et kurs i CV-skriving, så gjør han ikke jobben sin godt nok, innrømmer Saglie.”
(Forts) – For denne “bistanden” skulle Advokat Nordhus ha 4000 kroner enda han konkret svarte meg på spørsmål om advokatsalær før vi forlot Nav at dette ville komme på ca. 2000 kroner pluss moms, og vårt “samarbeid” ble avsluttet…
På OPT ble jeg ble møtt med omfattende trakassering av ”tilrettelegger” ”NB” (Astrid Ingeborg Helle Kalland), og varslet om dette til hennes sjef, direktøren for OPT – Trond Stenberg der jeg også ba om å få bytte tilrettelegger.
Han avviste min klage fullstendig der jeg hadde beskrevet trakasseringen i detalj, fremhevet ordrett at det han oppfattet av klagen var at jeg i flere sammenhenger ”tangerte NBs integritet på en negativ måte”, og fortsatte med at han ikke kunne se at NB hadde opptrådt på annen måte ”enn den man til daglig opplever i arbeidslivet”!
Les posten med flere linker her:
Nav – Hittil upubliserte tapede møtereferater tilknyttet klagesaken.
Klage på denne utrolige tilbakemeldingen og totale ignoransen, gikk til ledelsen i NAV – Torild Lien Utvik og direktør Tor Johan Saglie, og jeg ba dem pent om å få bytte til en annen tilrettelegger ved et kvalitetssikret tiltak siden OPT ikke var sådant og Stenberg ikke ønsket og etterkomme dette.
Informasjonen resulterte ikke i annet enn at jeg ble jeg møtt med grove represalier og gjengjeldelser fra to Navansatte 20.12.2007 – min saksbehandler Ingrid Raab og distriktsarbeidssjef June M. Fjeld, i et møte de innkalte meg til i et brev med truende ordlyd. I begynnelsen av møtet tillot de meg å ha på båndopptaker, men ba meg flere ganger svært irritert underveis om å skru av denne:
Men jeg har flere opptakere…
Direktørene i Nav mottok varsling om gjengjeldelsene og trakasseringen som her tok plass, men dette ble tiet i hjel som alltid.
Deretter ble jeg innkalt til nok et møte av 29.04.2008, denne gang med hele 5 av Navs fotfolk. (De skulle være 7 stykker mot ringe meg, men to av dem uteble etter krav fra meg). Her fikk jeg to ”tilbud” som de valgte og presentere det som;
1. Gå tilbake til den du kaller overgriper i OPT.
2. Si deg villig til å gå med på en omfattende psykologisk utredning.
Alternativ; Yrkesrettet attføring ville bli stanset med øyeblikkelig virkning hvis jeg ikke godtok et av ”tilbudene”. En person til skulle settes inn sammen med innklaget aktør ”NB” i OPT, men panelet ”visste ikke” hvem denne personen ble enda…
Jeg opplevde at jeg ble tvunget til å gå tilbake til OPT for ikke og miste både Yrkesrettet attføring og husholdspenger, og oppdaget i første ”tilretteleggingstime” i OPT etter møtet med Nav 29.04.2008 at ”den ukjente personen” viste seg å være selveste direktøren for OPT, Trond Stenberg, som hadde ignorert min varsling om trakassering fra hans ansatte!
Jeg sendte fortvilte mail til Saglie og Utvik og ba dem om og endelig sette foten ned og stanse dette maktmisbruket –
- men det var jo de som hadde gitt ordrene!
Tapet møtereferat av 29.04.2008 som direktørene fikk tilsendt i sin helhet:
Deretter fulgte første, siste – kort sagt ENESTE respons som jeg noensinne mottok fra Saglie i det hele tatt i “saksgangen” (satt inn i følgende post):
Hvem av oss skal få lov til å formidle virkeligheten bak “virkeligheten”?
I møtet av 29.04.2008 innrømmer legen som stiller fra Nav det følgende, da jeg nekter og underkaste meg “en omfattende psykologisk utredning – noe som er panelets andre “tilbud” de kaller det til meg, hvor første “tilbudet” er “å gå tilbake til den jeg kalte overgriper” i OPT (Legen er ordrett sitert):
”DET ER EN VEI OM Å SYKELIGGJØRE DEG”!
Jeg svarer at ja, og at det vil da være et utenkelig overgrep!
Legen svarer: “DETTE ER BEKLAGELIGVIS DE ENESTE TO TEORETISKE ALTERNATIVENE VI SITTER MED” !
Videre uttaler legen at han forstår at valgene høres BIZARRE ut for meg!
Les flere mail fra meg til ledelsen i Nav:
“Direktør Saglie, politianmeldelsen og fortsettelse av utdrag fra alle mail han mottok – og ignorerte, om maktmisbruket som pågikk”
Utdrag: “Det finnes selvsagt ingen tillitsforhold igjen, men som en hver samhandling i denne gate allikevel krever.
Jeg er i en grusomt belastende situasjon, og jeg ber Dem stanse gjengjeldelsene som blant annet inneholder grov sjikane fra tilrettelegger over min funksjonshemming ved at hun rent ut anbefaler meg å tenke sterkt over det at jeg bør uføretrygde meg øyeblikkelig på grunn av at jeg ikke tålte de negative reaksjonene og gjengjeldelsene hun og hennes sjef utførte overfor meg på grunnlag av skriveriene mine på Aftenposten debatt (…)
“Vi skal møte alle brukere med respekt. Det er en grunnsetning i de verdier og de holdninger vi ønsker denne organisasjonen skal være gjennomsyret av. Vi vil nå gjennomføre en holdningskampanje internt om hvilke servicekrav vi skal leve etter, hvor respekt for brukeren blir sentralt”
Dette er Deres egne ord.
Jeg krever full rapport fra Dem over hvordan De mener at jeg har blitt møtt med respekt i disse grove maktovergrepssakene som har tatt plass mot meg over svært lang tid, og med Deres fravær av vilje til å rydde opp i de kriminelle forholdene der overgriperne fortsetter å få lov til å utfolde seg fritt mot meg med grov trakassering i møtene jeg må gå til.
Forklar Dem derfor slik at til og med jeg forstår hva De sier her, sett i forbindelse med Deres totale behandling av meg over måneder hvor De fortløpende har vært godt kjent med min ulevelige situasjon som har gjort meg enda sykere og enda ikke valgt å skjære igjennom for å gi meg et tilbud som jeg kan leve med og som er oppbyggende i stedet for sterkt nedbrytende.
Hva i all verden er Deres hensikt med å forsøke å ødelegge meg? De har aldri overholdt en eneste frist å svare meg etter forvaltningsloven hittil, men denne gangen oppfordrer jeg Dem sterkt til å handle!
Da jeg ble tilbakeført til OPT, ble jeg av NB og Stenberg utsatt for ytterligere grove represalier og gjengjeldelser over min varsling til Nav om utilbørlige forhold der, og over artikkelserien rundt maktmisbruket som jeg hadde startet på Aftenposten debatt;
I ”tilretteleggingstimen” av 12.06.2008,valgte NB og Stenberg å fremsette følgende påstander om meg:
(Tapet møtereferat av 12.06.2008):
- Jeg har et “reaksjonsmønster som jeg må vokte meg for”! – Jeg hører ikke på det de sier” – Jeg utviser “voldsomme reaksjoner” – Jeg er “aggressiv” – Jeg “lytter” ikke – Jeg er på tå hev over “filleting”. – Jeg “føler” at jeg blir “angrepet”
Alle disse negative karakteristikkene av meg, ble deretter knyttet opp mot debatten jeg skriver på Aftenposten Debatt, hvor Stenberg sa at jeg ”hengte ut ham, NB og OPT”!
Jeg ble altså ”evaluert” dit hen at jeg var en paranoid og aggressiv person med et særdeles negativt reaksjonsmønster, som hele tiden utviste voldsomme reaksjoner og følte at jeg ble angrepet!
Her skulle jeg lære en lekse om at varsling om maktmisbruk overhodet ikke blir akseptert, og derfor så de seg samlet fritt berettiget til å bake inn en grotesk oppkonstruert ”beskrivelse” av min personlighet på grunn av mine skriverier på AD i deres ”tilrettelegging” overfor meg.
Jeg endte opp hos legen etter dette møtet, med forhøyet blodtrykk. (OPT og NAV kjenner fra før til at jeg bruker medikamenter for både diabetes og høyt blodtrykk).
Jeg var derfor for syk til å stille i neste time, noe jeg sendte legeerklæring på til ledelse og flere ansatte i Nav og OPT, hvor jeg samtidig ba Saglie en gang til om beskyttelse mot overgrepene og om å bli forflyttet til kvalitetssikret tiltak.
Alt ble ignorert, og med fullstendig fravær av anstendighet vrengt rundt for å bruke mot meg, noe som kan leses svart på hvitt i denne mailen fra min saksbehandler i Nav på det tidspunkt – Eirin Bjerke (Fra posten):
Nav stanser attføring på bakgrunn av falsk forklaring, og legeerklæring som attesterer at deres maktmisbruk har medført forverring av helsetilstand. Flere mail i saken:
Monday, June, 30 2008
“Varsel om stans av attføringsytelser / Avslag på yrkesrettet attføring
I henhold til forvaltningslovens § 16 varsles du om at NAV Oslo Sør Arbeid vurderer å stanse dine attføringsytelser fra og med 14.07.08.
Årsaken til at vi vurderer å stanse ytelsene:
Viser til basismøte ved Nordstrand trygd 29.04.08 hvor NAV arbeid forklarte at du ikke fylte aktivitetskravet, og dermed ikke vilkårene for fortsatt attføring, hvis du ikke var villig til å møte opp i tiltak som NAV arbeid vurderte som nødvendig og hensiktsmessig.
Det tilbudet som NAV arbeid gav deg var AB ved OPT.
Du gav beskjed om at du ikke kom til møtet ved OPT 19.06.08 og fakset NAV arbeid en legeattest.
I følge legeattesten kunne du ikke møte til samtale av medisinske årsaker. Videre står det at et ”nytt møte vil medføre en liknende fysisk og psykisk påkjenning. ”
Du ble på basismøte 29.04.08 informert om at AB ved OPT var det tiltaket som NAV arbeid kan tilby deg på attføring.
(Møtereferatet):
Hvis du ikke ønsker eller føler deg i stand til å delta i det tiltaket som NAV arbeid kan tilby deg, må NAV arbeid vurdere om fortsatt yrkesrettet attføring er hensiktsmessig.
Vennligst ta kontakt innen 14.07.08 med tilbakemelding om du ønsker å fortsette med AB med ved OPT.
Vær oppmerksom på at attføringspengene dine blir stanset fra og med 14.07.08 uten nærmere varsel hvis du ikke ønsker å gjenoppta AB ved OPT. Videre vil det vurderes hvorvidt er hensiktsmessig å fortsette med yrkesrettet attføring jmf. ftrl§ 11-6 som kan videre føre til avslag på fortsatt yrkesrettet attføring”.
Med hilsen
Eirin Bjerke
NAV Nordstrand arbeid
http://bit.ly/aPvIGw
Bjerke sendte meg altså både trusselbrev om at min attføring ville bli stanset hvis jeg ikke bekreftet at jeg kom til å fortsette i ”tiltaket” i OPT som kommer frem i linker som er vist i postene over, samt velger og kreativt benytte seg av en annen nedrig vri, i overnevnte “gavepakke” fra min fastlege.
Les mer om hele gangen i dette, i innleggene:
Nav – Falsk forklaring (ordrett gjengitt) og grovt misbruk av stillingsposisjon, bidrar til og stanse Yrkesrettet Attføring:
Nav stanser attføring på bakgrunn av falsk forklaring, og legeerklæring som attesterer at deres maktmisbruk har medført forverring av helsetilstand. Flere mail i saken:
Bjerke har til alt overmål i telefonsamtale tilkjennegitt at hun behandler klagene mine til Nav over det omfattende maktmisbruket jeg kontinuerlig ble utsatt for, ut fra min ”blogg” hun kalte artikkelserien jeg hadde startet på Aftenposten Debatt – uten at ledelsen i Nav reagerte på denne informasjonen i klage fra meg heller.
Fortløpende orienteringer om dette og hele hendelsesforløpet, gikk flere ganger i mail fra meg til NAV- ledelsen med bønn om hjelp – uten gehør.
UTDRAG FRA KLAGEN TIL NAV KLAGE- OG ANKE I KRISTIANSAND DER JEG GJENGIR TELEFONSAMTALEN MED BJERKE OG MEG:
(…) Jeg har overhodet heller ikke anført det som Bjerke og Pettersen deretter skriver, ”et argument om at avslaget (på attføring) var basert på søkers blogg”. Det får være grenser for hva aktørene tillater seg å sause sammen for en tåkelegging av unnlatelser og maktmisbruk i en saksfremstilling som de så åpenbart desperat forsøker å få til å virke tilforlatelig overfor Klagenemnda!
Her anfører Bjerke og Pettersen det følgende på side 3;
”Når det gjelder argumentet om at avslaget var basert på søkers blogg medfører dette ikke riktighet.
Det understrekes at avslaget er basert på informasjon på basismøtet, sluttrapport fra OPT og en vurdering om hensiktsmessigheten av fortsatt attføringsløp.
Søker har selv sendt utdrag fra sin blogg til forskjellige personer og saksbehandlere til orientering, blant annet i forkant av basismøtet”
Opplysningen i siste avsnitt er fullstendig korrekt!
Men det var ikke det klagepunktet gjaldt, noe aktørene meget vel var klare over!
Det handlet derimot om min klage til direktør Saglie på at Bjerke behandlet min klagesak direkte ut fra min ”blogg” hun kalte den, og det flere måneder etter at jeg ganske riktig – -isolert sett – hadde skrevet både til disse to og de andre deltakerne i møtet og bedt dem om å sette seg inn i min sak via konkrete blogginnlegg i forkant av møtet for å få med seg sammenhenger i saken, hvilket var et anliggende for seg!
Jeg hadde derimot ALDRI samtykket til overfor Bjerke i noen som helst form at hun skulle fortsette med å (eller i det hele tatt) BEHANDLE mine klager ut fra min “blogg” (artikkelserien jeg startet i Aftenposten) - måneder etter møtet, noe som også klart kommer frem i telefonsamtalen.
Saksbehandlingen var således på ingen måte forsvarlig, og Bjerke – med sin “bloggbehandling” hadde da heller ikke brydd seg med å gå i noen som helst form for kommunikasjon med meg for å forsikre seg om at hun hadde alle skriftlige (papir)- dokumenter som hun trengte for å behandle min klage!
Jeg utleverer da ikke alle momenter i klagene til ledelsen i Nav direkte ut på debattforumet i Aftenposten som til alt overmål opererer med streng sensur!:
Det var helt tilfeldig at jeg ringte Bjerke fredagen før hun skulle ha samtale om saken min med Ruzikanova allerede påfølgende mandag som man vil se under her;
En så åpenlys omskriving og forvrenging av sakens realiteter fra Bjerke for å redde sitt eget skinn, ber jeg om at må avstedkomme alvorlige konsekvenser.
Jeg vil også minne Klagenemnda på at Bjerke handler under overoppsyn av annen innklaget aktør i saken; Ingrid Raab.
Realitetene er som følger, (og dette er også belyst i klagene til Nemnda). Her viser jeg deler av telefonsamtalen mellom meg og Bjerke, hva som faktisk ble sagt;
Jeg spurte om Bjerke hadde alle papirene i min sak som hun trengte vedrørende overgrepene i OPT, og om hva som ville bli gjort i saken.
Jeg forteller at jeg har sendt alle klager i saken også til Saglie, og spør om Bjerke har hørt noe fra ham. Nei, det hadde hun ikke.
Jeg spør om hun trenger noen opplysninger før hun kan begynne å agere og sende saken videre.
Bjerke svarer at hun ikke har behov for noen opplysninger fra meg nå, og at “hun tror at jeg har gitt henne det jeg skal gi henne” – ”for å si det sånn”.
Hun kom til og ta saken opp med fagansvarlig ”Ruzikanova” (?) førstkommende mandag.
Jeg spurte hva hun kom til å fremlegge da.
(Hvis jeg bare hadde tatt Bjerkes utsagn for god fisk, avsluttet samtalen og ikke spurt om dette – og vi må også huske at jeg bare ringte henne helt tilfeldig – ville jeg aldri ha blitt gjort kjent med det følgende):
Da svarer hun at de har jo fått tak i legeattesten (som bekreftet forhøyet blodtrykk etter maktmisbruket i OPT) men at hun ikke hadde lyktes i å få tak i min fastlege enda for å ”snakke litt rundt dette tiltaket mitt og hvordan jeg opplever det”! (Som om jeg ikke har klart å belyse det selv i uttallige klager)!:
Jeg spør Bjerke om hun kjenner til hele saken om hva som foregikk av overgrep i OPT 12.06.08
Hun svarer meg at ja, det kjenner hun til .
Jeg svarer OK, så den har du fått kopi av fra hvor?
(For jeg hadde personlig ikke oversendt henne denne redegjøringen).
Bjerke svarer da at hun hadde vært inne på ”bloggen” min etter at hun fikk legeattesten, og “vet ikke om det er noe jeg ønsker å sende inn -
- ”I TILLEGG TIL DET”!
Således har Bjerke tilkjennegitt at hun behandler hele min klagesak direkte ut fra min “blogg” hun kaller den!
Samtalen avsluttes med at jeg spør om jeg på mandag får vite om jeg kommer til å bli forflyttet til et kvalitetssikret tiltak.
Det er en stor forskjell på dette som faktisk tok plass, og å forvrenge fakta til å fremstå slik Bjerke har valgt å gjøre det til sin fordel på side tre i klagen beskrevet her!
Jeg har til dags dato ikke mottatt tilsvar fra Bjerke vedrørende mine spørsmål til henne i e-post av 07.09.2008, om hun har lagt ved til Klagenemnda både hovedklagen på 56 sider samt de fire tilleggene til hovedklagen.
Her vises det til samtlige dokumenter som jeg har bedt om at skal legges til i klagebehandlingen (…)
Jeg understreker STERKT at den feige “redegjørelsen fra Eirin Bjerke og Tom Pettersen faller på sin egen urimelighet, da det er fullstendig riktig at jeg sendte dem henvisninger til Aftenposten Debatt i forkant av møtet 29.04.2008 for at de lettere skulle kunne sette seg inn i saken, hvilket samtlige møtedeltakere også bekreftet for meg i møtet at var lest!
Dette har dog INGEN relevans (og kan jo umulig ha det) til referatet fra overgrepene som tok plass 12.06 flere måneder senere og som Bjerke så uanfektet tilkjennega i telefonsamtalen at hun hadde lest seg til i min “blogg”!
Man skal da ikke forvente at saksbehandler FORTSETTER og lese bloggen/debatten i måneder etterpå for derav og til og med FATTE STANDPUNKTER og legge grunnlaget derfra for hvordan hun skal behandle min klagesak – UTEN Å KONFERERE MED MEG!
OG – en skulle jo tro at når saksbehandleren hadde klart å grave seg frem til informasjon helt på egen hånd som belyste de represalier og gjengjeldelser utøvd mot en borger av nettopp det hjelpeapparatet som Nav hadde et nært samarbeid med, så ville vedkommende ta dette svært seriøst og kontakte den fornærmede part i saken øyeblikkelig for å spørre hva en kunne gjøre for å løse situasjonen.
Så vel var det altså ikke!
På selveste julaften 2007 – av alle dager, mottok jeg et brev med innkallelse fra innklaget aktør “NB” i OPT, at jeg skulle komme tilbake til henne!
Jeg nektet, og sendte Utvik og Saglie flere mail om at de måtte gripe inn.
Jeg sendte også en mail til NB, og ba henne utlevere meg alt som OPT hadde skrevet om meg så lenge jeg har vært i “tiltaket”. Jeg var sjokkert over at ingen avviksrappport var sendt fra henne og direktøren til ledelsen i Nav over de store påkjenningene jeg hadde blitt utsatt for!
Her er svaret hun sender meg;
Vedrørende mailer sendt 31/12/07 og 2/1/08
“Det vises til mailer du har sendt de siste dagene (…)
Når det gjelder retten til innsyn i interne dokumenter henvises det til Personopplysningsloven § 18 og 23. Disse dokumenter anses som til bruk for intern saksforberedelse og er kun til internt bruk i OPT”.
Med hilsen Oslo Produksjon & Tjenester AS ”NB”. Avdelingssjef Attføring.
Les mer om postgang mellom meg og foretakene her:
Utdrag fra rapport som Anita Busch i NTL (Norsk Tjenestemannslag) der jeg var medlem skrev, og som jeg sendte ledelsen i Nav.
De ignorerte denne:
”Jeanine er nå kommet i en situasjon hvor hun opplever at det er umulig å samarbeide med OPTs kontakt “NB”.
Hun har bedt om å få bytte kontaktperson men dette er avvist da OPT kun har en person der med slik kompetanse.
Det er NAV som vurderer hvilke tiltak som er ”nødvendig og hensiktsmessig” men det er en uttalt målsetting for NAV at bruker skal medvirke, dvs bli hørt, når NAV vurderer hva som er nødvendig og hensiktsmessig.
Det er allikevel slik at Jeanine ikke har mulighet til å klage på hvilke tiltak hun tilbys.
Dersom hun takker nei eller uteblir fra tiltak straffes hun økonomisk ved at stønader og attføringspenger fratas henne”.
Vurdering;
”Dersom OPT får betalt pr. deltaker som kommer ut i arbeid, vil dette kunne være opplysende for den situasjonen som nå er oppstått.
Det er også underlig at OPT kun har en person som ivaretar ”arbeid med bistand” slik at det er umulig å bytte kontaktperson dersom det oppstår konflikter eller andre forhold som gjør samhandlingen vanskelig.
Det er i NAVs ansvar at tjenester som kjøpes har nødvendig kvalitet for å oppfylle formålet med tjenesten”.
Jeanine har varslet om at hun er utsatt for det hun opplever som utilbørlig oppførsel fra sin kontaktperson ved OPT, og sin saksbehandler ved NAV arbeid.
Disse varslene oppleves ikke å bli tatt alvorlig av OPT som avviser forholdene, og NAV Arbeid som som ikke ønsker / kan gå inn å endre tiltaket som det varsles om.
At Jeanine blir sendt tilbake til OPT og den som står bak det som oppleves som utilbørlig oppførsel, kan anses som en negativ reaksjon på varslingen.
– Viser her til arbeidsmiljølovens § 2-5 (…)”.
Ledelsen i NAV klarte å ignorere også dette fullstendig, og Bush ga meg deretter ikke oppfølging og videre hjelp.
I møtet jeg hadde med henne, forklarte hun meg at man var forventet å være ”ydmyk” overfor en slik mektig Statsetat som det NAV er, og at min omfattende men berettigede varsling om overgrep ville kunne komme til å bli sett på som noe i retning ”parodisk”. ”NAV kunne – i bunn og grunn gjøre akkurat som de ville overfor meg.
Jeg hadde i realiteten ”ingenting å kreve eller å fare med”.
NAV kunne – sa hun, med retten på sin side som Statsforvaltning, innkalle min lege for å forsøke å sette spørsmål ved min mentale tilstand! (Noe de også forsøkte seg på):
”Det er for at de håper på å kunne få konstatert at du er noe i retning psykisk ustabil”!
Busch presenterte da også følgende “alternativ” for meg som jeg skulle forholde meg til, en stund etter møtet.
Du gjennopptar kontakten med OPT, da det å være på tiltak er et vilkår for å motta attføringsstønad. Du må forholde deg til den personen du har krevd å få byttet ut, og du vil motta attføringsstønad som før (…)!
Min reaksjon på dette, vises i debatten jeg startet på Aftenposten:
NTL beskytter ikke sine medlemmer mot maktmisbruk fra NAV:
Det overnevnte utdypes i bloggposten:
LO, Arbeidstilsynet og NTL – Unnlatelser av hjelp mot overgrep fra Nav. Mail i saken.
Her følger utdrag fra en av mine mail med ytterligere varsling om gjengjeldelsene som gikk til direktørene i Nav Saglie og Utvik, samt til flere som på det tidspunkt hadde å gjøre med overgrepssaken. (Utdrag fra Aftenposten);
“VEDLAGT er (Anita Busch i NTL) sine innvendinger mot behandlingen jeg har mottatt fra omtalte personer i denne klagen, og jeg ber om at samtlige av disse også må noteres og tas til følge sammen med min klage her.
(Busch) opplyser meg videre i e-post, at ”NDU” har påstått at ”det ikke vil bli foretatt et enkeltvedtak i min sak, men at denne vil bli behandlet som en klage på forvaltningen”! (Dette opplyste hun meg om etter møtet jeg hadde med henne, hvor hun sa at NAV ”kunne gjøre akkurat det de ville mot meg uten at jeg kunne gjøre noe som helst med det”).
HVA betyr dette? Jeg er ikke ”Frøken Norge” eller ”Moder Jord”!
Jeg er et ENKELTMENNESKE som har opplevd overgrep på det groveste av flere aktører innenfor en Statsforvaltning, og jeg ber om å få beholde min husholdsstønad sammen med attføringen min fortsatt, da jeg ER i tiltak.
Det er IKKE min feil at NAV ikke sikrer sine klienter forsvarligere mot overgrep og kan behandle varsling om dette på en forsvarlig og kompetent måte! Jeg har – som vist, blitt utsatt for ytterligere grove overgrep (etter varsling), og det med to personer til stede! (Raab & Fjeld (Fjeld avbildet t/v)).
Jeg imøteser et snarlig svar fra Dem eller annen ansvarlig person i min sak.
Det er ikke greitt å gå så lenge uten å få et eneste skriftlig tilsvar på hva som legges til grunn i hele denne overgrepssaken, eller hvordan denne behandles! Det må bli forstått at overgrep er en enorm belastning!
Man skal kunne forvente seg langt mer av NAV.
Brukernes tillit og opplevelsen av å bli ivaretatt på best mulig måte, er ikke bare NAVs målsetting, det står også nedfelt i norsk lov. Behøver jeg si mer?
Ber om et umiddelbart svar, og forventer en kommunikasjon som inneholder ryggrad, saklighet, og god gammel traust informasjon uten ”populære” ord, ansvarsfraskrivelse, ”økseskaft- teknikk” og vendinger.
Jeg krever å bli tatt på alvor, og bli møtt med vanlig respekt.
Dette innebærer blant annet at jeg får svar på samtlige stilte spørsmål i min sak”.
Tusen takk.
Mvh
Jeanine
Ingen svar ble gitt.
Først i mars 2010 kom jeg tilfeldigvis over hva NDU har for oppgaver.
Dette er hva NDU egentlig driver med.
Fra *Riksrevisjonens rapport om revisjonen av Arbeids- og velferdsetaten for budsjettåret 2008; Tillegg 2 til Dokument 1 (2009-2010).
Utdrag
Pensjonsprogrammet arbeider nå med å utvikle et system som skal ivareta et nytt pensjonsregelverk.
Etaten har en organisasjonsmodell som skiller mellom strategisk og operativt ansvar for ikt.
Ikt-stab i Arbeids- og velferdsdirektoratet har et særskilt ansvar for å bidra til den strategiske styringen av ikt-virksomheten, og NAV Drift og utvikling (NDU) har det operative ansvaret.
Felles ikt-løsninger for NAV-kontorene er et viktig bidrag for å realisere nødvendig effektivisering og samarbeid, og nødvendig for at enhetene som slås sammen skal kunne fungere mest mulig hensiktsmessig”.
Det skal dog tilføyes at jeg nylig fant ut at NDU har flere hatter:
“NDU – Seksjon for Arbeid og aktivitet”!
Men ikke desto mindre blir skandalen fordi Busch okke som rettet seg etter NDUs lettbeinte ansvarsfraskrivelser, selv om overordnede føringer hos det mangehodede utysket går som følger:
(…) For å nå målet om å komme i arbeid er det viktig med tett og god oppfølging. Det vil imidlertid være individuelt hvor hyppig oppfølging den enkelte bruker trenger.
Brukergruppen er uensartet og brukerne har svært ulikt behov for oppfølging.
Den enkelte brukers behov for oppfølging vil ofte endres over tid.
Oppfølgingspunkter må derfor fastsettes av NAV og bruker i fellesskap, basert på individuelle behov og forutsetninger (…)
Byråkrati og partnerskap hånd i hånd?
Om samordningsutfordringer i NAV
Diskusjonen mellom arbeidslinjen og trygdelinjen har vært en av de mest permanente i norsk velferdspolitikk.
Interne etatskulturer er også av betydning. Å tro at slike skiller alene skal viskes ut som følge av organisatorisk integrasjon, er lite realistisk: …hvis man skulle sitte igjen med en følelse av at den ene eller andre kulturen vinner, så er det lite heldig.
Det er viktig å ha respekt for det som var Aetats kultur og tenkning og det som var Trygdeetatens kultur og tenkning.
At man ikke tar den ene eller andre, at man skal bygge noe nytt – det er viktig.
Lykkes man ikke i det, vil man slite lenge (intervju, tjenestemann NAV, okt 2007).
Å samordne etaten sentralt er altså ikke helt uten utfordringer selv når et så sterkt organisatorisk grep som sammenslåing er valgt. Ved siden av dette, er det også bygget opp en enhet kalt NAV-Drift og Utvikling (NDU), nærmest som et «direktorat i direktoratet».
Argumentet for å opprette NDU var behovet for at direktorat skulle kunne ta seg av de overordnede og strategiske spørsmålene, noe som bl.a. er viktig om intensjonen om et mer tilretteleggende enn styrende departement skal kunne oppfylles.
Når direktoratet selv skal overta de strategiske oppgavene, må imidlertid «andre» ivareta iverksettings- og driftsoppgavene. Løsningen ble en stor drifts- og utviklingsorganisasjon.
Relasjonen mellom NDU og Arbeids- og velfersdirektoratet baseres på en såkalt bestiller-utførermodell med direktoratet i bestiller-rollen og NDU i utfører-rollen.
Arbeidsdelingen har imidlertid så langt vist seg vanskelig å få til.
Dette skyldes bl.a. at overgangen fra en situasjon i de to opprinnelige direktoratene der driftsoppgavene inngikk som en del av helheten, til en situasjon der noen tidligere kollegaer nå bestiller tjenester som skal utføres av andre tidligere kollegaer, ikke har vært helt problemfri.
Ansatte i NDU klager også over stor arbeidsmengde, manglende innflytelse, uklare ansvarsforhold og grensesnitt (…)
Den organisatoriske løsning som nå er valgt på dette paradokset, er at sosialdelen i SHD (rundt 50 stillinger) fra 1.3. 2008 ble innlemmet i Arbeids- og velferdsdirektoratet, mens helseytelsene fra 2009 blir flyttet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til det som er blitt et rent Helsedirektorat.
Det finner altså sted en organisatorisk omrokering i form av sammenslåing og utskilling.
Strategi for oppfølging av brukere i NAV, og Kompetanse i NAV- kontoret – Overordnede prinsipper og føringer
. 
Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold.
Maktens hellige haller
LINKER TIL ALLE BLOGGINNLEGG:
Nav og sosialkontor
02.10.2010: Opplysninger om maktmisbruket fra Nav og OPT, ble oversendt Riksrevisor Jørgen Kosmo
03.02.10: Raskt tilsvar fra Riksrevisjonen om at alle tips om misligheter i forvaltningen (o.l) vil bli vurdert, og at de – avhengig av innholdet - vil vurdere om det skal igangsettes nærmere undersøkelser. Det er en hovedregel at tips ikke vil bli besvart.
Jeg ble intervjuet av P4 23.04.2010: Fortvilte NAV-brukere ringer hjelpetelefon – hør klipp ved å klikke inn på disse to linkene øverst i artikkelen her:
Informasjon om maktmisbruket ble også sendt den glimrende journalisten Håkon Haugsbø 03.02.10, og lagt ved utfyllende manus i forespørsel om Brennpunkt kan lage dokumentar om forholdene i Nav. Haugsbø erklærer jo nettopp at “Fleire stemmer bør høyrast”:
http://bit.ly/gTzPJhRask tilbakemelding fra Haugsbø om at han er på ferie frem til i sommer, og rapporten er nå sendt Beate Riiser Larsen i samme redaksjon.
Beate Riiser Larsen svarer meg allerede dagen etter at jeg sendte henne forslag til manus, at hun har orientert sine kolleger om bloggen og at denne kan være en mulig kilde til nettopp konkrete saker som gjelder NAV. Hennes kolleger skal vurdere videre hva som nå skal skje, “men det vil kunne ta litt tid”.
Litt om gangen i saken, og liste over en god del av de samfunnsaktører som jeg i løpet av godt og vel to år har sendt denne til, og spurt om de ønsker å fremheve det som foregår.
13.11.07; Jeg varsler Stenberg, direktøren for OPT om trakassering fra NB, med kopi til personalsjef Kjell Wasshaug og arbeidsleder Tor Schulstock (personene som gav meg så gode tilbakemeldinger på det halvannen times lange fiktive jobbintervjuet de hadde med meg i OPT).
23.11.07; Jeg etterlyser svar fra Stenberg.
Dagen etter, mottar jeg svar fra Stenberg datert 23.11.07 hvor han avviser alle negative forhold vedrørende sin ansatte, og ”forklarer” meg at vedkommende ikke har opptrådt på annen måte enn den man til daglig må forvente seg å oppleve i arbeidslivet!
28.11.07; Jeg svarer at dette ikke er holdbart, og stiller en del spørsmål til som jeg aldri mottar svar på fra Stenberg
05.12.07; Jeg sender varsling om forholdene til Saglie, og ber om et raskt svar på hvordan han vil forholde seg i saken. Jeg informerer samtidig om at opprinnelig klage er sendt Arbeidstilsynet.
I mellomtiden var det mye rot. Varslingen som jeg i god tro hadde sendt Anne Gjertrud Fugletveit i ”Jobbing uten mobbing”, var sendt en uvirksom e-post adresse. Dette fikk jeg ved en tilfeldighet opplyst fra en annen medarbeider i ATIL etter en stund. Da fikk jeg også vite at dette prosjektet var nedlagt.
11.12.07 går min varsling på nytt til ATIL og leder for IA- gruppen Hanna Vesterager som aldri svarte meg. Jeg ber ATIL igjen om hjelp, og vedlegger min klage til Saglie i sin helhet.
10.12.07; Jeg sender saken til Martin Gaarder, i NRK1 ”Spekter” hvilken jeg på forhånd var blitt informert om at var riktig person å ta en slik sak, av Åse By. Han svarte ikke på e-posten, men sa da jeg ringte; ”Hvem i all verden er det du tror det er at du prater med”? Videre anbefalte han meg å oppsøke en slags veileder å prate ut om mine ”frustrasjoner” med.
12.12.07; Saken sendes TVN
21.12.07; Saken sendes VG
31.12.07; Saken sendes Likestillings- og diskrimineringsombudet Beate Gangås.
31.12.07; Saken sendes Byråd Sylvi Listhaug
31.12.07; Saken sendes Byrådsleder Erling Lae
31.12.07; Saken sendes Debatt- og kronikkredaktør i BT, Hilde Sandvik som også har vært med på å skrive boka; ”Hersketeknikk”. Hun svarer meg at hun skal se på den, men jeg hører aldri mer fra henne.
31.12.07; Saken sendes Fylkesdirektør for Oslo; Torild Lien Utvik
31.12.07; Saken sendes Statsråd Bjarne Håkon Hanssen
31.12.07 ber jeg NB oversende meg alle papirer som er skrevet på meg i OPT. Hun avslår dette.
01.01.2008; Jeg ber arbeidsrettsadvokat Ingeborg Moen Borgerud om hjelp i overgrepssaken. Hun svarer nei.
01.01.08; Bønn til Utvik om å få bytte tilrettelegger, saksbehandler og kontor.
(Ukjent dato); Saken går til journalist Nina Hanssen i LO – magasinet ”Aktuell”.
02.01.08; Jeg etterlyser svar fra NB, og ber henne innhente det flotte møtereferatet Schulstock og Wasshaug i OPT skulle skrive på meg etter det halvannen times fiktive intervjuet de skulle teste meg i (etter veldig lang tid og flere purringer, mottar jeg svar fra Wasshaug selv om at han ikke har skrevet noe referat og at han ikke har noe å tilføye)!
03.01.08 ; Jeg skriver til Utvik og ber om hennes hjelp, og om hun kan være så snill å be NB i fremtiden rette alle sine henvendelser til henne i stedet for til meg.
08.01.08; Jeg skriver igjen til Utvik, og gjentar (tidligere skrevet til henne) at NB i OPT har innkalt meg til møte dagen etter 09.01.08 og ber henne enda en gang om å stoppe dette til saken er ferdig utredet. Her opplyser jeg også om at jeg har spurt både Schulstock og Wasshaug om noen av de kan fungere som tilrettelegger så lenge inntil jeg får byttet sted. (De svarte meg aldri på dette). Jeg tilføyer at jeg første gang spurte Ingrid Raab, min saksbehandler i NAV om dette 30.11.07 uten å ha mottatt svar etter 3 purringer (Raab gir meg negativt svar på dette først når jeg stiller på møtet med henne og distriktsarbeidssjef June M Fjeld 20.12.07 hvor de møtte meg med grove represalier over varslingen).
Jeg hører ingenting fra Utvik, og må selv skrive til NB og be om utsettelse av møtet til saken er ferdigbehandlet. Jeg informerer Utvik også skriftlig om dette.
08.01.08; Saken sendes Elna Strengelsrud i Landsforeningen mot mobbing på arbeidsplassen. Vi har en telefonsamtale hvor hun forteller meg inngående om de grove maktovergrepene både hun selv og andre har møtt, og fortalte om at hun hadde fått Kongens fortjenestemedalje i gull, men hun kunne ikke hjelpe meg. Hun sa at det fantes ingen steder overhodet som hadde noen som helst hjelp å gi i slike saker.
09.01.08 ringer jeg Utvik som personlig forteller meg at saken nå er oversendt NDU – Nav Drift og Utvikling. Jeg skrev til henne etterpå og spurte om alle mine tilleggsopplysninger til hovedklage var tatt med, og oversendt fra henne til NDU. Hun svarer aldri.
09.01.08; Ringer til Ole Steen Larsen som jeg har fått vite at er min saksbehandler i NDU. I samtalen forteller han meg at han ikke har mottatt noen dokumenter fra Utvik, men at han kun har mottatt ”en kort og grei redegjørelse fra Ingrid Raab” (innklaget), som han (skremmende nok) hadde fått beskjed om å forholde seg til for å fatte et vedtak i min sak! Samme dag skriver jeg e-post til ham og gjengir opplysningene han gav meg i telefonsamtalen, og spør om han kan bekrefte at jeg har forstått ham riktig.
10.01.08 ; Jeg oversender saken til min kontakt i NTL der jeg er betalende medlem, til forbundssekretær Anita Busch.
13.01.08; Jeg spør Raab og Fjeld om hvorfor de ønsker å innkalle min fastlege til møte slik de sa 20.12.07. Jeg ber dem om å stoppe innkallelsen til saken er ferdig utredet.
14.01.08; Jeg purrer på Ole Steen Larsen i NDU over svar på e-posten jeg sendte ham 09.01.08, men han svarer meg aldri.
15.01.08; Saken sendes JussBuss og Snimer Bhogal. Kort etter får jeg svar om at de ikke kan ta saken.
16.01.08; Saken sendes Stortingsrepresentant Odd- Einar Dørum
16.01.08: Jeg purrer på Anita Busch i NTL over fullmakten hun fikk meg til å undertegne i møtet med henne 11.01.08 om at hun hadde tillatelse til å handle på mine vegne overfor NAV. Dette hadde hun ikke gjort. Det eneste hun etter purring fra meg svarte at hun hadde gjort, var å la seg fortelle av NDU at det blant annet ikke ville bli fattet enkeltvedtak i saken…..- noe hun godtok!
18.01.08 ; Jeg sender reporter Gerhard Helskog stor takk for at han ville lese min sak, og anbefale meg hvor jeg videre skulle sende den (Jeg møtte ham på trikkeholdeplass 11/1 rett etter møtet i NTL). Han anbefalte meg Tv2. (Tv2 svarte meg aldri heller).
19.01.08 ; Jeg purrer igjen på Steen- Larsen i NDU og sender ham ytterligere info og dokumentasjon samt sammendrag av min sak. Jeg ber om at alt må leses og legges til grunn før avgjørelse i saken fattes. Jeg ringer ham også flere ganger, men han er alltid på møte eller seminar.
19.01.08 gjør jeg også Utvik oppmerksom på at Larsen ikke svarer meg, og legger ved den siste dokumentasjonen i saken. Jeg ber henne om å være så snill å videresende alt til Saglie (da jeg enda ikke hadde funnet frem til hans e-post, og ingen jeg spurte ønsket å gi meg den).
21.01.2008:
Mail fra meg går til Ole Steen Larsen:
Dette brevet fra meg, og legeerklæringene, samt kopi av skjemaet Raab ba meg å fylle ut over mine sykdommer og funksjonsevne, og journalnotatet fra møtet med min advokat tilstede, vil alle vedlegges i eget brev som jeg oversender NDU og Dem som min saksbehandler mandag 21.01.2008. (sendt)!
22.01.08; Saken sendes sjefsredaktør for Kamille, Gjyri- Helen Werp i et forsøk på å bruke andre kanaler.
22.01.08; Saken sendes KK.
23.01.08; Jeg har plutselig fått ny saksbehandler i ”NDU”?; Jan Greger Olsen. Han mottar alle sakens opplysninger fra meg over e-post og jeg ber ham om å legge alle opplysninger til grunn før endelig vedtak foreligger, men jeg hører aldri noe fra ham heller.
24.01.08; Saken sendes Kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson.
25.01.08; Saken sendes Trude Teige, Hege Skorpen Olsen og Peter Oscay i ”Tabloid”.
01.02.08; Klage på fravær av hjelp går til Anita Busch i NTLs sjef Turid Lilleheie.
15.03.08; Saken sendes ”uniforum@adm.uio.no”, til Martin Toft @admin.uio.no, samt til Professor i rettsvitenskap Aslak Syse. Neida, ingen svarer meg her heller.
17.03.08; Saken sendes sid@aftenposten.no
17.03.08; Saken sendes Dagbladet
19.03.08 skriver jeg til June M. Fjeld og forteller at NB har innkalt meg til nytt møte, og har opplyst meg om at det er FJELD som står bak denne nye innkallelsen til møtet som skal ta plass 27.03.08! Jeg spør Fjeld HVEM det er som har ignorert min varsling så kraftig og gitt pågående ”autorisasjon” til at hun skal fortsette å overse varsling og til å trakassere meg på dette viset. Jeg ber om et NAVN. Jeg opplyser om at både hun selv og Raab for lenge siden er innklaget til NAVs ledelse. (Jeg mottar aldri svar).
22.03.08 : Saken sendes Sivilombudsmannen, med kun 15 dagers (mener jeg å huske) ”behandling”, der Arne Filflet (uten skrevet tittel) avslår at jeg har grunnlag for å klage!
23.03.08; Saken sendes Georg Rønning i ”Fattignorge” som innvilger meg møte kort tid etter, og forteller meg at akkurat denne saken er valgt ut av hans samarbeidspartnere for å fronte overgrepene mange blir møtt med. Han skal ta saken inn på Stortinget, og belyse denne for politikerne og forsøke å få dem til å begynne å se på enkeltsaker. Jeg har ikke hørt noen verdens ting fra Rønning etter 2- timers møtet på gamle hotell Bondeheimen.
26.03.08 ; Saken sendes FFO – Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, som jeg er særdeles overrasket at jeg ikke har hørt fra..
27.03.08; Jeg skriver til Utvik og Saglie med spørsmål om hvorfor Fjeld får lov til å fortsette å holde på slik hun bedriver.
30.03.08; Saken sendes direktøren for Arbeidstilsynet Ingrid Finboe Svendsen, og klager over unnlatt hjelp fra ATIL og NTL.
30.03.08; Saken sendes direktør Trygve Eklund i Statens Arbeidsmiljøinstitutt som uttrykker medfølelse over mine opplevelser, men påpeker at de ikke har lov til å gå inn i enkeltsaker.
01.04.08; Jeg klager til begge toppledene i LO – Roar Flåthen og Morten Øye over unnlatelse av svar på klager både fra Busch og hennes overordnede Turid Lilleheie.
31.03.08; Saken sendes Dr. polit. NTNU forskningsleder Sissel C. Trygstad.
17.04.08; Sender enda en klage til Utvik og Saglie på Raab og Fjelds pågående trakassering ved å ignorere alle mine klager og innkalle min fastlege og meg i møtet 29.04.08. Jeg ba dem stanse denne innkallingen umiddelbart, og sendte også min fastlege klar beskjed om at hun ikke hadde min tillatelse å møte 29.04.08. Raab og Fjeld skulle heller ikke delta, opplyste jeg om.
21.04.08; Jeg sender Saglie både på e-post og i rekommandert sending store deler av min sak med dokumentasjon, og ber Raab og Fjeld igjen om å fjernes fra saken på grunn av de grove represaliene de møtte meg med i møtet 20.12.08. Møtte disse samt min fastlege, ville jeg gå til rettssak. Ingen av de møtte.
25.04.08; I forkant av møtet, sender jeg samtlige møtedeltakere sammendrag av saken, som alle bekrefter at de har mottatt og lest på møtet 29.04.08. Møtedeltakerne er;
Bente Skarpsno
Tom Pettersen
Anne Beate Nilsen
Eirin Bjerke (min nye saksbehandler i NAV arbeid)
Dr. Norhagen, Hans Petter.
03.05.2008 sendes saken til Avisen Klassekampen og Ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanen
Jeg spør med dette, om det er mulig for Dem å ville fronte min sak ytterligere i Deres medier for å få satt fokus på et stort og lite frontet samfunnsproblem bestående av skjulte overgrep, arroganse, ignoranse, lovbrudd maktmisbruk og manipulering som utøves fra NAVs ledelse overfor arbeidssøkende mennesker som har behov for hjelp og bistand av ulike årsaker.
Dette er etter min mening nødvendig å få satt permanent på dagsordenen fordi slik adferd er med på å skape svært store kritiske negative ringvirkninger i samfunnet.
Dette har jeg på uttallige måter forsøkt å få frem i lyset, ved å legge ut hele overgrepssaken jeg selv har opplevd med NAV til offentlig skue.
Før jeg gikk til den ytterligheten, gikk jeg ”riktig vei” ved å varsle ledelsen i OPT om trakasseringen jeg personlig hadde møtt fra ”tilrettelegger” i OPT (som NAV hadde sendt meg til). Direktøren respons var ytterligere trakassering (i brevs form)!
Deretter varslet jeg ledelsen i NAV om hendelsesforløpet, og ble til min store vantro møtt med ytterligere grov trakassering samt represalier utøvet overfor meg av to ansatte i NAV – Ingrid Raab og June M. Fjeld (tatt opp på bånd med deres viten)!
Jeg belyste de totale overgrepene overfor flere i NAVs ledelse, statsråder, ministere og journalister. Ca 30 mennesker ble totalt opplyst om saken, uten å gi meg et eneste tilsvar.
Uttallige brudd bare på forvaltningsloven (og andre lover) har blitt begått av flere aktører innenfor NAV da jeg aldri har mottatt et eneste skriftlig svar på mine 12 – 16 klager – heller ikke før de innkalte meg til møte 29.04.2008!
Som aller siste utvei valgte jeg å selv ta saken ut til offentligheten, både til hjelp for meg selv og for alle andre som møter denne fullstendig uakseptable behandlingen fra enkelte personer i det offentlige hjelpeapparatet.
Jeg mottar aldri svar.
05.05.2008 – Tilbakemelding fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt:
Kjære Jeanine Horntvedt
Viser til dine mail til Trygve Eklund som har blitt videresendt til meg.
Jeg har forståelse for at du er i en vanskelig situasjon. Det er dessverre lite vi kan gjøre med den konkrete situasjonen du er oppe i, men jeg ser momenter her som kan være av betydning for vår forskning i området organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø. Derfor kan jeg ikke gjøre annet enn å ønske deg lykke til videre med dine anstrengelser med å komme tilbake til arbeidslivet.
Lykke til videre
Vennlig hilsen
Bjørn Lau, dr.philos
Avdelingsdirektør, STAMI
06.05.08; Jeg klager på ATILs pågående avslag om å hjelpe meg i overgrepssakene.
13.05.08; Jeg informerer Inger S. Tafjord på ”Linedansen.no” som omhandler trakassering i arbeidslivet, om min sak.
16.05.08; Jeg mottar første og eneste svar fra direktør Saglie i e-post om at han rent ut ANBEFALER meg å godta de to tilbudene fra hans utsendte i møtet 29.04.2008!
17.05.08; Jeg informerer Saglie krasst om de to overgrepene som NAVs panel forela for meg som ”tilbud” i møtet 29.04.08. Jeg spør hvordan slikt kan forekomme, og holder ham ansvarlig.
20.05.08; Jeg purrer på svar fra Morten Øye i LO- stat over at han ikke har svart meg på klagen jeg sendte inn for 7. uker siden.
28.05.2008 sender jeg daglig leder for Mental Helse, Grace Beathe Mathisen orientering om saken.
Dette er en svært stygg sak som jeg håper at De og organisasjonen ønsker å kjenne til og kan agere på. Denne er offentliggjort i Aftenposten Debatt under linken ”jobb” (og arbeidsliv): http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713 Jeg velger å sende Dem kun debattlinken her, fordi saken har blitt svært omfattende etter hvert. Der vil De også se responsen jeg har mottatt på min avsløring. Jeg skriver spesielt til Dem, fordi jeg leste Deres uttalelse på siden deres 24.04.2008. Der advarer De blant annet NAV mot å misbruke den maktposisjonen de har. Vel – her oversender jeg Dem derfor omfattende dokumentasjon på en hel kjede med maktovergrep fra denne etaten som har tar plass overfor meg i lengre tid, og som utføres mot meg den dag i dag. Alt dette på bakgrunn av at jeg valgte å varsle NAV om trakassering og mobbing. Responsen jeg mottok på varslingen, var omfattende utøvde represalier fra en rekke aktører innenfor NAVs rekker – noe jeg igjen varslet om, først og fremst til to av topplederne i NAV. Deretter har jeg blitt oversett, tiet i hjel, ”umyndiggjort”, jeg er ”rettsløs”, og NAV fremsatte til slutt dette ultimate maktovergrepet for meg i møtet 29.04.2008, som jeg ble innkalt til på grunn av all varslingen jeg hadde satt frem: Det at jeg frivillig burde gå med på en omfattende psykologisk vurdering fordi jeg hadde varslet om trakassering. Jeg kunne altså ”få lov til å ”velge” dette ”tilbudet” de kalte det som de kom med til meg. NAV ønsker rett og slett å sykeliggjøre meg, noe som tydelig kommer frem på det skjulte opptaket som jeg tok av dette møtet. Det var NAVs egen lege som innrømmet dette. Det andre ”valget” jeg fikk vite at jeg hadde i møtet, var å gå tilbake til den personen jeg først hadde innklaget for mobbing/trakassering. Hvis jeg ikke ”godtok” noen av disse to ”tilbudene”, ble jeg forklart at min yrkesrettede attføring ville stanses med øyeblikkelig virkning. NAVs fotfolk i møtet, hadde heller ingenting å ”forespeile” meg av fremtidsutsikter deretter, annet enn en enn vag hentydning til sosialkontoret, som ingen av de 5 personene som deltok i møtet konkret hadde kjennskap til om kunne hjelpe meg i en eventuell situasjon hvor jeg selv ville avslå NAVs to ”tilbud” som providerte meg fortsatt inntekt – (hvilke jeg sa at jeg sidestilte med forslag til prostitusjon – det å være tvunget og nødt til å gå tilbake til overgriper for å klare å opprettholde den økonomiske støtten fra NAV til livsopphold, i påvente av arbeid)…..Dette er helt uvirkelig! Håper således på å få høre fra Dem hva De mener om dette som tar plass, og om Dere ved hjelp av denne informasjonen ønsker å sette enda et markant fokus på slike utrolige maktovergrep som enkelte av NAVs brukere ”er nødt til” å ”finne seg i” i det skjulte. Tor Johan Saglie, direktør for Arbeids- og velferdsetaten, har personlig hatt kjennskap til hele sakens gang. Han har til og med godkjent og fremmet de siste maktovergrepene, noe som kommer tydelig frem i saken. Dette har jeg bred dokumentasjon på fra tidligere, og det kan i tillegg dokumenteres i et tilsvar jeg har mottatt fra Direktøren selv! I mine innlegg vil komme frem hvorfor jeg har valgt å utlevere denne saken fortløpende og offentlig. Omtrent alt jeg har skrevet i saken er dokumentert, og det finnes omfattende lydopptak. Jeg opplever livskvaliteten som fullstendig fraværende. Jeg håper på en snarlig tilbakemelding fra Dere i en eller annen form, i en for meg særdeles belastende og absurd situasjon. Tusen takk for at Dere leser dette.
Jeg mottok aldri svar!
03.06.2008:Saken sendes journalist og researcher Synnøve Bakke og Brennpunktredaksjonen.
09.06.08; Jeg takker Synnøve Bakke i NRK Brennpunkt over at hun har takket ja til kanskje å se på saken min når hun kommer fra ferie ca. 4. august. (Hun gjorde ikke det).
18.06.08; Jeg sender varsling om overgrepene som tok plass på møtet i OPT av 12.06.08 til Saglie, og har en viss kommunikasjon med hans rådgiver som ikke foretar seg noe som helst til i siste liten jeg ringer og purrer på svar (se Aftenposten Debatt).
25.06.2008 sender jeg følgende brev til de to som utøvde maktmisbruket overfor meg i OPT, med kopi til direktør Saglie:
Til NB og (hennes sjef) Stenberg ved OPT
“Jeg ber om at ”møtereferatet” dere skrev på meg vedrørende den grove trakasseringen, represaliene og gjengjeldelsene dere samkjørt valgte å utøve overfor meg 12.06.2008, sendes i kopi til meg så snart som mulig til min e-post; (…).
Jeg krever også at dere gjør dette maktmisbruket umiddelbart og skriftlig kjent overfor ledelsen i NAV. Denne inkluderer direktør Tor J. Saglie, og kopi av denne mailen går til ham i dag.
Jeg ber om en rask skriftlig respons”.
Dette ble selvfølgelig heller ikke etterkommet, og jeg hørte ingenting.
19.06.08 ; Saken sendes Werner Fredriksen i ”Rådet for psykisk helse” som ba meg sende ham den da han tilfeldigvis ringte meg vedrørende en sak uavhengig av denne som jeg hadde støttet med min underskrift for en tid tilbake, og jeg fortalte om min sak. Jeg mottok aldri tilbakemelding:
24.06.08; Ny klage til Saglie fra meg med flere spørsmål.
07.07.08 : Ny klage til Saglie fra meg med opplysninger om min forverrede helsetilstand etter møtene på OPT
08.07.08; Ny klage til Saglie fra meg, hvor jeg blant annet informerer om at ny saksbehandler Eirin Bjerke, har opplyst meg om i telefonsamtale at alle mine henvendelser, varsling og klager behandles av henne ”rett ut fra min blogg på Aftenposten Debatt”! Dette forstår jeg at er en såpass utrolig og ufattelig opplysning, at jeg ønsker å anføre at denne samtalen er tatt opp på bånd.
08.07.2008; Saken sendes Advokat Sven Åge Ribe
17.07.2008; Saken sendes Leder for Norsk legeforening Avein Aarseth.
24.07.2008; Saken sendes Oppland Arbeiderblad som har to flotte artikler om maktmisbruket ledelsen i NAV viser overfor sine brukere.
24.07.2008; Saken sendes Elin Ørjasæter, kommentator i e24, Norges største næringslivsavis på nettet.
24.07.2008; Georg Rønning, lederen for FattigNorge mottar purring fra meg siden han aldri svarte meg på hva som kom ut av vårt møte, og jeg forklarer ham siste utvikling i saken og spør om han kan gjøre noe. Han svarer aldri.
24.07.2008;Saken sendes avisen Nationen.
26.07.2008; Saken sendes Advokat Sven Åge Ribe som ikke svarer meg, og når jeg endelig ringer ham forteller han at han ikke arbeider med slike saker.
31.07.2008; Mitt svar til Elin Ørjasæter som responderte med at hun ville se på saken:
“Hei. Takk for at De ville lese min sak, og takk for svar. Det kom kanskje ikke godt nok frem i teksten til Dem, men det jeg blant annet håpet på, var om De med Deres erfaring som jeg ikke bare leste om på andre sider men selv så ut fra artikler og kronikker som De har skrevet, kunne sette fokus på hva som har tatt plass i denne saken. Det er etter min mening særdeles skremmende å bli møtt på en slik måte med gjennomgående maktovergrep fra en rekke aktører når selveste direktøren for NAV har gått ut ved flere anledninger i sine kronikker og oppfordret brukere til å si fra når ikke alt er som det skal. Vi ser jo hvordan det gikk. Slikt som dette blir derfor så ekstra uhyrlig, og vil jo derimot være med på å fronte et tvert i mot; “Du er velkommen til å si fra, men da stiller vi mannsterke her for å knuse deg”! Er ikke dette viktig å belyse og kjempe mot? Eller skal direktøren få lov til å sole seg i egne kronikker som setter slike feller for brukerne som knuses i det skjulte bak fasaden til etaten som sitter på en eksklusiv definisjonsmakt, og hvor direktøren innkasserer sin millionlønn samtidig som han er klar over at et menneske (eller flere) går til grunne – fullstendig ukritisk? Skal slikt som dette bare få lov til å fortsette å ties i hjel? Med vennlig hilsen Jeanine
Ørjasæter svarer:
Hei Jeanine!
Takk for tilliten ved at du viste meg dette. Det er imidlertid ikke mye jeg kan gjøre for å hjelpe deg. Så vidt jeg forstår er det tyngste i dette at du er fratatt støtte. Det er “mat” for en jurist, ikke for en kommentator i en nettavis. Hva som eventuelt ligger i kravet ditt er umulig for meg å vurdere.
Jeg er lei for at jeg ikke kan hjelpe deg mer, men slik er det.
Vennlig hilsen
Elin Ørjasæter
12.08.2008; Saken sendes Advokat Arve Føyen, som svarer - “Jeg takker for din henvendelse, men desverre er det nok som du selv er inne på avslutningsvis i ditt brev at vi ikke arbeider med denne typen saker.Jeg ønsker deg lykke til videre i dine bestrebelser”.
Med vennlig hilsen
Arve Føyen
16.08.2008; Saken sendes forsker, professor, mag.art og dr. Philos i sosiologi, Jon Ivar Elstad, og jeg avslutter med følgende:
“Tusen takk for at De leser dette, og jeg håper på et snarlig svar fra Dem om det er noe som kan gjøres/vinkles i en større sammenheng for å endre på og bedre de fullstendig uakseptable forholdene flere av NAVs brukere er ”nødt til å tåle” i det skjulte ut fra blant annet opplysningene som fremkommer i min sak. Jeg håper virkelig på det”.
Jeg mottar aldri svar.
16.08.2008 (samme dag) sender jeg Cand.mag, Forsker Ivar Brevik de samme opplysningene, men mottar aldri svar fra ham heller.
16.08.2008;Saken sendes Universitetslektor i sosiologi, Magne Flemmen
03.09.2008: Saken sendes Advokat Frode Elgesem i Advokatfirmaet Hjort DA som svarer meg at han dessverre ikke har kapasitet til å gå inn i dette nå.
05.09.2008; Jeg takker Anne Fimreite ved rokkan.uib.no så mye for at hun ønsket å gi meg et svar på informasjonen jeg sendte henne vedrørende NAV og OPT, og for at hun videresendte opplysningene til Professor Hans Tore Hansen. Samme dato takker jeg også Even Nilssen ved samme institutt for svar om at han i alle fall har mottatt saken, og takker også professor Knut Fossestøl for at han svarte meg at han ville sende informasjonen fra meg videre til prosjektleder Tone Alm Andreassen.
29.09.2008; Utdrag fra debatten jeg opprettet i Aftenposten i 2008: “Kritikk av NAV skjules”. Jeg sender følgende informasjon til Irene Halvorsen, journalist i Politisk redaksjon Dagsavisen, gjengitt på debatten :
Jeg mottok aldri svar!
09.10.2008: Saken sendes fungerende Politisk redaktør Erling Kjekstad i Nationen
Intet tilsvar.
09.10.2008; Jeg sender saken til Advokatene Gisle, Jacobsen, Melkild og Pedersen på hver av deres e-post
- Jeg mottar aldri tilbakemelding.
09.10.2008; Saken sendes Advokat Ola Viken.
09.10.2008;Saken sendes Advokat Alf Martin Solvin
12.02.2009 mottar jeg svar fra Advokatfirmaet Istad, som ikke har forstått hva det er jeg har skrevet og bedt om hjelp for. Jeg dropper det firmaet.
12.02.2009; Jeg skriver og spør om Advokat Erik Råd Herlofsen vil bistå meg, etter å ha lest om saken mot sosialkontoret i Skedsmo som han vant, og på bakgrunn av denne omtalen:
“Sosionomen møter ed en advokat som må kalles en tungvekter innen arbeidsrett, advokat Erik Råd Herlofsen. Herlofsen har blant annet en fortid som konserndirektør for personalspørsmål i Storebrand. Han har møterett for Høyesterett og har arbeidsrett som spesialområde”.
Stevner sosialkontoret i Skedsmo for mobbing
Anker ikke mobbedom
Herlofsen svarer meg omgående:
Hei. Jeg har lest din e-post og også sett på dine henvisninger på facebook. Jeg har stor forståelse for din situasjon, men grunnet sakens kompleksitet og omfang har jeg dessverre ikke kapasitet til å bistå deg. Det synes for øvrig som om en eventuell tvist vil kunne bli svært kostbar og risikofylt og du anbefales derfor å ta kontakt med eksempelvis Jussbuss eller advokater som påtar seg ”fri rettshjelp-oppdrag”. Lykke til videre
- Et “godt” råd for en såpass “risikofylt og kompleks sak”?!
23.02.2009; Tips om Facebookgruppa som jeg er med p[ [ administrere - “NAV- – når du trodde du hadde nådd bånn, hjelper NAV deg mye lenger ned”, opprettet av Michelle Buffy Tornholm;
Saken sendes Nordstrand Blad:
“Hei, jeg håper at dere ønsker å trykke artikkelen jeg har satt inn her, siden svært mange sliter med sine opplevelser med NAV. Jeg har stor forståelse for at media nå setter flombelysning på at Navs kunder ikke får pengene sine. Det er allikevel flere sider ved Nav som nå endelig bør komme frem i lyset, og som er etterlengtet. Det handler også om etatens systematiske nedbryting av helse og psyke hos sine kunder. Håper på snarlig tilbakemelding. Tusen takk”.
Jeg fikk ikke det.
28.06.2009: Sak sendes journalist Geir Pettersen i NRK
08.08.2009; Sak sendes Bergen Bullying Research Group
09.08.2009; Sak sendes Magnus Thue i Tidsskriftet Minerva som svarer: “Takk for henvendelsen. Dersom vi skulle bestemme oss for å skrive om denne saken vil vi gi deg beskjed”.
14.08.2009; Sak sendes VG, Dagbladet og Journalisten.no.
Til de to første, innleder jeg:
“Jeg må insistere på at Media nå endelig etter godt og vel halvannet år ønsker å fatte interesse for den særdeles stygge saken jeg har gående med NAV. Jeg minner om ”Vær varsom- plakaten” av 09.08.2006; ”Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner) Vedtatt av NORSK PRESSEFORBUND” Her fremhever jeg spesielt denne posten;
Til Journalisten.no og Helge Øgrim:
Hallo 
Jeg oversender deg min sak, og spør om du kan være så snill å få utgitt denne. Hvis du ikke har muligheter for det, kunne du anbefale noen andre som ønsker å legge dette frem for offentligheten? Jeg kjemper for en kvalitetssikring og holdningsendring samt krav om forsvarlig kompetanse innenfor NAV, noe som kommer frem ytterligere i min sak i tidligere innlegg. Tusen hjertelig takk fra Jeanine
Neida, jeg fikk aldri svar.
29.08.2009; Tips om sak sendes til redaksjonen@materialisten.no
19.09.2009: Jeg skriver til Dagbladredaksjonen; Kan noen av disse bloggpostene mine redigeres og komme med i avisen?
Med vennlig hilsen Jeanine : (JEG FREMHEVER CA. 40 BLOGGPOSTER)
02.02.10; Rapporten med opplysninger om maktmisbruket i Nav ble oversendt Riksrevisor Jørgen Kosmo
03.02.10: Jeg mottar raskt tilsvar fra Riksrevisjonen om at alle tips om misligheter i forvaltningen (o.l) vil bli vurdert, og at de – avhengig av innholdet - vil vurdere om det skal igangsettes nærmere undersøkelser. Det er en hovedregel at tips ikke vil bli besvart.
03.02.10; Rapporten ble også sendt journalist Håkon Haugsbø og lagt ved utfyllende manus i forespørsel om Brennpunkt kunne lage dokumentar om forholdene i Nav. Haugsbø har jo erklært at “Fleire stemmer bør høyrast”:
Rask tilbakemelding fra Haugsbø om at han er på ferie frem til i sommer, og rapporten ble derfor sendt Beate Riiser Larsen i samme redaksjon.
Beate Riiser Larsen svarer meg allerede dagen etter at jeg sendte henne forslag til manus, at hun har orientert sine kolleger om bloggen og at denne kan være en mulig kilde til nettopp konkrete saker som gjelder NAV. Hennes kolleger skal vurdere videre hva som nå skal skje, “men det vil kunne ta litt tid”.
23.04.2010; Jeg ble intervjuet av P4 : Fortvilte NAV-brukere ringer hjelpetelefon – hør klipp ved å klikke inn på disse to linkene øverst i artikkelen her:
Artikkel fulgte:
P4 (Oslo):
NAV-brukere fortviler etter at den nye reformen trådte i kraft denne måneden.
P4 ringte meg opp dagen etter og ville fortsette intervjuet, denne gang for TV- Nyhetene Viasat 4. Innslagene kommer på slutten av begge de to sendingene:
Saken sendes og til mange andre instanser som jeg ikke har ført opp her enda.
Lik dette:
One blogger likes this post.
Publisert i Kameraderi, maktmisbruk, manipulering, Nav, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, Sensur, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet |
Legg igjen en kommentar »
