Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet – Del 3

Verdighetsgarantien …

Publisert 16. november

NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER

NOU 1994:2

Fra arbeid til pensjon

 

Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 14. mai 1993.

 

Avgitt til Sosial- og helsedepartementet 17. januar 1994.

 

Til Sosial- og helsedepartementet

 

Ved kongelig resolusjon av 14. mai 1993 ble det oppnevnt et utvalg som skulle utrede overgang fra yrkesaktivitet til pensjon for eldre arbeidstakere.

 

Utvalget legger med dette fram sin innstilling.

Oslo, 17. januar 1994

 

Bernt H. Lund Leder
Anne Lise Ellingsæter
Bjørn Halvorsen
Marit Hult
Olav Magnussen
Grete Michaelsen
Inger Lise Nyberg
Bodil Marie Olsen
Stein Reegård
Årstein Risan
Aase Rokvam
Tor Rødseth
Bjørn Tore Stølen
Hans Petter Sveia
Einar Øverbye
Hilde Olsen Sekretariatsleder
Arne Magnus Christensen
Cecilie Foss
Nina Jentoft
Frank Jullum
Michael B. Nielsen
Yngvar Åsholt

 

Del I

 

Overgang fra yrkesaktivitet til pensjon.

 

Sammendrag

 

KAPITTEL 1

Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid

 

1.1 MANDAT OG SAMMENSETNING

 

Ved kongelig resolusjon 14.5.1993 nedsatte Regjeringen utvalget for å utrede overgang fra yrkesaktivitet til pensjon for eldre arbeidstakere.

 

Utvalget ble gitt følgende mandat:

 

1. Utredningen skal belyse de pensjonspolitiske og arbeidsmarkedspolitiske problemstillinger som er knyttet til overgangen fra yrkesaktivitet til pensjon for eldre arbeidstakere.

 

Utgangspunktet er de målsetninger og perspektiver som Regjeringen har trukket opp i Langtidsprogrammet 1994-1997.

 

Her heter det bl.a.:

 

«Mange har arbeid som gir store fysiske og psykiske belastninger.

 

I slike yrker kan det være tungt å klare en full arbeidsdag fram til alminnelig pensjonsalder.

 

Ordningen med avtalefestet pensjon (AFP), som ble innført ved inntektsoppgjøret 1988, gir adgang til pensjonering fra og med fylte 65 år.

 

Ved inntektsoppgjøret i 1992 var spørsmålet om endrede vilkår for førtids-pensjonering igjen oppe.

 

Ved begge anledninger ble det fra Regjeringens side lagt vekt på at disse endringene ikke skulle få konsekvenser for den generelle pensjonsalderen, og at partene må ta hovedansvaret for ordningene.

 

De utfordringene befolkningsutviklingen og den økonomiske situasjonen reiser, blandt annet forhold i Folketrygden, vil måtte være viktig ved den framtidige vurdering av slike ordninger.

 

For Regjeringen er det et helt sentralt mål å slå ring om Folketrygden som vår felles forsikringsordning ved sykdom, uførhet og alderdom.

 

Det må vises stor varsomhet med forslag som kan bidra til ytterligere press på Folketrygdens økonomi, særlig sett i lys av utviklingen i forholdet mellom antall pensjonister og yrkesaktive.»

 

2. Utredningen skal gi en oversikt og beskrivelse av de offentlige og private pensjons- og stønadsordninger som har betydning for eldre arbeidstakeres inntekt og ytelser om de for kortere eller lengre tid, evt. helt fram til vanlig pensjonsalder, ikke har full arbeidsinntekt.

 

Det skal legges vekt på å beskrive bl.a. AFP-ordningens betydning når det gjelder å gi slitne arbeidstakere en mulighet for verdig uttreden av arbeidslivet (…)

 

Utredningen skal gjennomgå eldre arbeidstakeres stilling i arbeidsmarkedet, herunder spesielt muligheten for og eventuelt konsekvensene av at eldre arbeidstakere trekker seg eller støtes ut.

 

Det skal legges særlig vekt på spørsmålet om kompetanse og erfaring i denne aldersgruppen.

 

Analysen av konsekvensene av endret arbeidsstyrke og eldre arbeidstakeres stilling i arbeidsmarkedet skal ha et langsiktig perspektiv med år 2010 og år 2030 som referanseår.

 

Utredningsarbeidet skal bygge på de langsiktige vurderinger av Folketrygdens økonomi og den demografiske og makroøkonomiske utviklingen som ble lagt til grunn i Langtidsprogrammet 1994-1997.

 

Utvalget skal spesielt se på konsekvenser for Folketrygdens økonomi av tilbud om pensjons- og stønadsordninger utenfor Folketrygden.

 

Arbeidet koordineres med den parallelle utredning i ekspertutvalget som skal vurdere enkelte prinsipielle sider ved private pensjonsordninger.

 

Dette gjelder særskilt spørsmålet om virkningene av en senkning av aldersgrenser for private tjenestepensjonsordninger.

 

6. Fristen for arbeidet settes til 15. januar 1994.

 

Utvalget fikk følgende sammensetning:

 

Ambassadør Bernt H. Lund, leder

Forsker Anne Lise Ellingsæter, Insititutt for samfunnsforskning

Ekspedisjonssjef Bjørn Halvorsen, Sosialdepartementet

Avdelingsdirektør Marit Hult, Kommunaldepartementet

Direktør Olav Magnussen, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Kontorsjef Grethe Michaelsen, Rikstrygdeverket

Fylkesvaraordfører Inger Lise Nyberg, Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Rådgiver Bodil Marie Olsen, Administrasjonsdepartementet

Sjeføkonom Stein Reegård, Landsorganisasjonen

Rådgiver Årstein Risan, Finansdepartementet

Underdirektør Aase Rokvam, Sosialdepartementet

Professor Tor Rødseth, Universitetet i Bergen

Avdelingsleder Bjørn Tore Stølen, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Forhandlingssjef Hans Petter Sveia, Akademikernes Fellesorganisasjon

Forsker Einar Øverbye, Insititutt for sosialforskning

 

Sekretærer for utvalget har vært

 

avdelingsdirektør Hilde Olsen, Finansdepartementet,

 

rådgiver Arne Magnus Christensen, Finansdepartementet,

konsulent Cecilie Foss, Administrasjonsdepartementet,

konsulent Nina Jentoft, Sosialdepartementet,

førstekonsulent Frank Jullum, Finansdepartementet,

førstekonsulent Michael B.Nielsen, Rikstrygdeverket

og førstekonsulent Yngvar Åsholt, Kommunal- og arbeidsdepartementet.

I tillegg til utvalgets faste sekretærer har konsulent Liv Inger Finsbøl, førstekonsulent Erik Thorvik og rådgiver Mette I. Wikborg, alle Finansdepartementet, deltatt i sekretariatets arbeid.

 

Avdelingsdirektør Hilde Olsen har ledet arbeidet i sekretariatet (…)

http://bit.ly/aXzVSF

 

Etter opprettingen av Monsteretaten.

 

16 år senere, er dette hva som skjer:

 

26.11.2010 - For gammel for Nav

 

Lars Valderhaug (63) fikk ikke jobb hos Nav Smøla fordi han var for gammel.

Nå er Nav dømt til å betale ham 125.000 i oppreisning.

Han var 61 da han søkte på stillingen førstekonsulent.

Hovedansvarsområdet skulle være oppfølging av sykmeldte med det formål at flere skal komme i arbeid og aktivitet.

Nav søkte blant annet etter personer med minst treårig høyskole- eller universitetsutdanning.

 

Arbeidserfaring fra Navs arbeidsfelt og fra veilednings- og oppfølgingsarbeid var også ønskelig.

«Nav er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer derfor alle kvalifiserte kandidater til å søke jobb hos oss uavhengig av alder, kjønn, funksjonshemning, nasjonal eller etnisk bakgrunn», stod det i utlysningen.

Ni personer søkte på jobben, åtte kvinner og én mann. Nav innkalte fire til intervju.

Valderhaug, som ifølge Nordmøre tingrett var best kvalifisert til jobben, ble ikke innkalt (…)

http://www.tk.no/nyheter/article5395646.ece

 

27.11.2010 – Toril Wirum siterte på Nav-gruppa fra Tidens Kravs lederspalte 27. november:

 

“FLAUT AV NAV”

“NAV er et viktig verktøy for å få folk til å stå i jobb lengst mulig.

 

Seniorpolitikk, inkluderende arbeidsliv og endring i pensjonssystemet er tiltak som alle har samme formål.

 

Da er det direkte flaut at regelstyrte Nav ikke selv følger reglene.

 

Det har Nordmøre Tingrett slått fast at Nav ikke gjorde da de unnlot å innkalle Lars Valderhaug til intervju i forbindelse med en jobb hos Nav Smøla.”

 

Artikkel fra psykolog Rolf Lindgren:

 

NAV fortsatt på ville veier?

 

Sett i lys av Ukeavisen Ledelses nylige oppslag om hvordan man finner den rette kandidaten til jobben, sier denne historien sitt om at noe må gjøres for å øke respekten for å vite hva man gjør når man har med mennesker å gjøre.

Et NAV-kontor (jeg skal ikke si hvilket) skulle ha rådgivere til arbeidslivsenteret.

Seleksjonsmetoden var som følger: (…)

http://bit.ly/dTCdOb

 

Hva leder for utredningens sekretariat  Hilde Olsen angår:

 

Knusende Nav-Rapport atter en gang

http://bit.ly/dJHLm4

 

Mer fra Hilde Olsen i kommentar 324:

 

“Du skal yte etter evne og godta våre”tilbud” – ellers mister du penga dine”

http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread180924/?next=320

 

Velger tom lommebok i stedet for full jobb

99 arbeidsledige i Nord-Trøndelag har mistet dagpengene så langt i år fordi de takket nei til arbeid, tiltak eller å møte hos Nav (…)

Vedtaket «tidsbegrenset bortfall av dagpenger» skyldes brudd på reglene som gjorde at Nav konkluderte med at den ledige ikke var reell arbeidssøker:

Den arbeidsledige avslo tilbud om arbeid.

Den arbeidsledige unnlot å møte på Nav-kontoret

Den arbeidsledige sa nei til å delta på kurs eller arbeidsmarkedstiltak.

 

Arbeidsledige som mister dagpengene må sende meldekort og være reelle søkere dersom de ønsker å motta dagpenger på nytt.

Dersom man på nytt bryter reglene, kan stansperioden øke til tre eller seks måneder.

Av dem som mister dagpengene er erfaringsvis mellom 10 og 20 prosent personer som ikke vil flytte når de blir tilbudt jobb et annet sted i landet.

 

Skal yte etter evne

Følges ikke aktivitetsplikten som ligger i ytelsen opp kan alternativet være økonomisk sosialhjelp.

Men dette er heller ingen ytelse uten forventninger til aktivitet.

Sosialhjelpen kan reduseres til et minimum (matpenger) om den avtalte aktivitet ikke utføres.

Generelt er vårt velferdssamfunn bygget på at de som har arbeidsevne skal arbeide – noe som muliggjør at de som ikke har arbeidsevne også skal kunne leve et meningsfullt liv med en forutsigbar inntekt, sier Haraldsen.

http://bit.ly/hKJXyd

 

“Den arbeidsledige sa nei til å delta på kurs eller arbeidsmarkedstiltak“.

 

Javel. Og hva kan ligge bak et slikt avslag?

 

Jeg fremhever sterkt innlegget jeg skrev om Nav sine brutale virkemidler som de har blankofullmakter til å benytte seg av over en lav sko.

 

Metodene de tar i bruk er direkte kriminelle, og kan absolutt ikke forsvares eller fortsette og fremmes med overnevnte “begrunnelse” som mange ganger ikke fungerer som annet enn tåkelegging av den største vilkårlighet, begått av den uetiske berme som bekler flere stillinger i etaten!:

 

Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd

http://bit.ly/d0Ms37

 

Stanset dagpenger til 3 700 personer

 

Publisert 07.09.10 (NAVs sider)

 

NAV stanset utbetalingen av dagpenger til 3 721 arbeidsledige i fjor. Hovedårsaken var at de arbeidsledige nektet å stille opp på oppfølgingsmøter hos NAV.

NAV stanser utbetalingen av dagpenger dersom vilkårene for utbetaling ikke lenger er til stede.

Som regel skjer det når den arbeidsledige får ny jobb og ikke lenger trenger dagpenger, men NAV kan også stanse utbetalingen av andre årsaker.

I 2009 stanset NAV utbetalingen av dagpenger til rundt 1 500 personer som nektet å stille opp på viktige oppfølgingsmøter hos NAV.

Rundt 1 200 personer mistet dagpengene som følge av at de nektet å delta på arbeidsmarkedstiltak.

I tillegg mistet 190 personer dagpengene fordi de takket nei til en jobb NAV tilbød.

De øvrige tilfellene skyldes arbeidsledige som, etter at de har fått jobb via NAV, selv sier opp, eller blir avskjediget som følge av forhold de selv er skyld i (…)

http://bit.ly/gpj2pg

 

‎3 700 arbeidsløse mistet dagpengene

 

Over 3 700 arbeidsløse mistet dagpengene i fjor, viser nye tall fra Nav.

 

De aller fleste takker ja til tilbud fra Nav, men noen foretrekker en passiv tilværelse med dagpenger.

 

Det kan vi ikke akseptere.

 

Direktør i Nav, Hilde Olsen

http://bit.ly/elWtwl

 

 

“Foretrekker en passiv tilværelse med dagpenger”!

 

Fraværet av anstendighet er godt innarbeidet også hos denne Nav-direktøren.

 

Nå må uegnede elementer begynne å lukes ut!

 

Vi kan ikke sitte rolig og motta denne umoralske projiseringen.

 

INGENTING har blitt endret, enda kunder av Nav i årevis har informert om hvordan de opplever vanskelighetene de møter på i systemet.

 

Med sine uttalelser viser Olsen en formidabel uegnethet til å håndtere sammensatte problemstillinger, og ikke minst fravær av vilje til å legge dem fram på en faglig forsvarlig måte der tillitvekkende oppfordring til dialog og samhandling i en prosess mot å gjøre Nav funksjonell ville kunne komme i stand.

 

Her er ikke rom for konstruktivitet.

 

Kunder av etaten skal i stedet for mistenkeliggjøres, svertes og stigmatiseres for at etaten skal kunne dekke over egen utilstrekkelighet!

 

Olsen har valgt og følge etatens røde tråd med et endeløst hav av søplete føringer, som synes å være premiss for veldig mange utgytelser fra denne kanten.

 

Og bunnlinjen er: Trygdesvindlerene skal tas!

Metodene er hensynsløse, og  jakten fører med seg stigmatisering av de uskyldige underveis!

 

Kompetansekartlegging Bygging av felles kultur- og kompetanseutvikling ved etablering av NAV kontorer i Fjellregionen 18. januar 2007 Per Gaarder (…)

 

Samarbeidsforhold mellom fremtidige partnere Kartleggingen viser at samarbeidet mellom trygd og sosial på den ene siden og arbeid på den andre siden rommer flere utfordringer.

 

• Det er variasjon mht imøtekommenhet og serviceinnstilling blant de ansatte i arbeid.

 

Man etterlyser en mer helhetlig servicekultur

 

• Det kommer meldinger til de andre etater om brukere som har hatt opplevelser som gjør at de vegrer seg for å oppsøke kontoret (…)

http://bit.ly/cMaEPf

 

Og DET har ikke endret seg stort i dag vi skriver 2011!

 

Men Olsen stevner frem på sitt vis.

 

Det er behov for omfattende utskiftninger av personale i Nav.

 

Vilkårlighetens arkitekter – klikken som holder fast på sin uetiske opptreden og innavlede “slikgjørvirrehærsitakkogholdkjeftforhvaf*enkandugjøremeddetallikavæl”- kultur må nå oppsplittes en gang for alle!

 

Jeg husker at jeg en gang skrev i en debatt jeg startet i Aftenposten:

 

“Makt uten kunnskap”, gir fremdeles 0 søketreff i Google …

 

Bekymringsverdig…

 

Uten kunnskap er livet bare en skygge av døden.

Moliére

 

Nav – Vedlegg 2 til kap 12 – Nasjonal kvalitetsstandard for uførepensjon

Publisert 9. november

 

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings- og sykestønadsavdelingen  RTV januar 2004

 

Hele vedlegget er revidert 16.02.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet

 

Innledning

 

Formålet med nasjonal kvalitetsstandard

 

Formålet med den nasjonale kvalitetsstandarden for uførepensjon er å etablere en felles forståelse for hva som er god kvalitet på uføreområdet.

Standarden skal bidra til en riktig og enhetlig saksbehandling av uføresaker.

 

I tillegg skal den legge til rette for systematisk oppfølging og evaluering av kvaliteten på saksbehandlingen.

 

Målsettingen er å sikre at bruker får rett og riktig ytelse til rett tid.

 

Bruk – Status

 

God kvalitet i saksbehandling og veiledning på uføreområdet forutsetter god kjennskap til de intensjoner og mål som myndighetene har lagt til grunn ved utvikling og iverksetting av ordningen.

 

Dette går frem av rettskildene (lovtekst, forarbeider, rettspraksis, rundskriv mv).

 

Kvalitetsstandarden skal brukes som norm ved saksbehandlingen, og den systematiske kvalitetsoppfølgingen.

 

God kvalitet foreligger når det legges til grunn en riktig forståelse av intensjoner, mål, regelverk og praksis.

 

Det er viktig at alle som arbeider med uføresaker gjør seg kjent med innholdet i kvalitetsstandarden.

På grunn av sammenhengen mellom ytelsene i helseaksen er det viktig at kvalitetskravene for uførepensjon også er kjent for alle som jobber med de andre ytelsene i helseaksen.  

 

Utforming

 

Kvalitetsstandarden setter kvalitetsmål i forhold til de ulike faser i saksbehandlingen, som alle har fokus på kvalitet i forhold til bruker.

 

Kvalitetsmålene er:

 

God kvalitet ved behandling og avgjørelse av krav

 

God kvalitet ved beregning og iverksetting av ytelse

 

God kvalitet på veiledning og vedtak i forbindelse med arbeidsforsøk

Hvert kvalitetsmål er delt inn i underliggende kvalitetskrav.

 

Kvalitetsmål 1 – God kvalitet ved behandling og avgjørelse av krav

Kvalitetskrav 1.1: God veiledning og service

 

Det følger av forvaltningsloven § 11 at NAV har en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt område, og det er en målsetting (MERK – IKKE EN RETTIGHET) at den enkelte bruker skal oppleve god service og kvalitet i møte med etaten.

 

NAV loven § 14 a innebærer en lovfestet rett til behovs- og arbeidsevnevurdering for alle NAVs brukere som ønsker eller trenger bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid.

 

Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering. Se nærmere om dette i NAV loven § 14 a.   

Gjennom god veiledning og oppfølging skal NAV bidra til at arbeidstakere kan bli værende i arbeid så lenge som mulig, og at personer som ikke lenger har et arbeidsforhold, kan komme tilbake til arbeidslivet.

 

I samarbeid med brukere, arbeidsgiver og eksterne samarbeidsparter kan NAV bidra til å unngå uønsket og unødvendig uførepensjonering, og til at krav om uførepensjon fremsettes på riktig tidspunkt (…)

 

KRAV TIL SAKSBEHANDLINGEN

 

Følgende kvalitetskrav gjelder:

 

(…) Øvrige prosessuelle krav til saksfremstillingen og vedtaket: 

 

• Krav til redegjørelse og vurdering av sakens faktiske forhold (faktum)

• 
  

• Krav til redegjørelse og vurdering av hvilke rettsregler som kan ha betydning for saken
  

•  Krav til korrekt begrunnelse og konklusjon (anvendelse av rettsreglene på sakens faktiske forhold)

• 
  

• Krav til riktig vedtak

• 
  

• Alle vedtak skal kontrolleres og signeres av beslutter.

http://bit.ly/uTwuo3

 

 

Uføre bakerst i køen

Publisert 9. november

 

07.10.2009 – Ingen bedring for uføre

 

Uføre må vente lengst av alle på svar fra Nav.

 

Slik må de belage seg på å ha det i over et år til.

 

Uføre er den gruppen som må vente lengst på svar fra Nav på søknadene om ytelser, og bunken med slike søknader det ikke er fattet vedtak i, er langt høyere for uføreytelser enn andre ytelser (…)

 

Vi ser på andre måter å løse de lange saksbehandlingstidene på, for vi er ikke fornøyde med dagens situasjon.

 

Dette er høyt prioritert, og vi har blant annet satt inn ekstra team som ser spesielt på disse sakene, sier direktør for arbeid og aktivitet i Nav, Erik Oftedal.

 

Men det kommer til å ta tid, og det vi kommer til å ha et krevende arbeid både i år og neste år, konkluderer han (…)

 

Også professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, kritiserer Navs uttalelse.

 

Det er ydmykende for de uføre, og det viser en liten evne i Nav til å sette seg inn i disse brukernes vanskelige situasjon, sier Rønning til nrk.no.

 

Det må oppfattes som en krenkelse for mennesker som er i en sårbar situasjon.

 

Det synes ikke som om Nav tar disse brukerne på alvor, legger han til.

http://www.nrk.no/nyheter/1.6806532

 

Norges fibromyalgi forbund:

Rask behandling av uføresøknad.

http://www.fibromyalgi.no/forside/forum/hverdagsprat/rask_behandling_av_ufoeresoeknad

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 6 – ME og Fibromyalgi

http://bit.ly/xXGryv

 

Arbeidsdepartementet

Prop. 130 L (2010 – 2011)

 

Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

 

6.3.3 Arbeids- og velferdsetatens behandling av krav om uførepensjon

 

Det er Arbeids- og velferdsetaten som avgjør om vilkårene for uførepensjon er oppfylt og som fatter endelig vedtak om uførepensjon.

 

Saksbehandlingen kan deles inn i to faser:

 

1. Prosesser og aktiviteter før krav om uførepensjon behandles

2. Behandlingen av krav om uførepensjon – vurdering av om vilkårene er oppfylt (…)

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-130-l-2010–2011/6/3/3.html?id=644870

 

 

Fylkesmannen i Buskerud påpeker utilstrekkelige vurderinger i vedtak som svekker brukernes rettssikkerhet

Publisert 8. november

Rapport fra tilsyn med Sosialtjenesteloven §§ 4-3 og 4-2 a-e. ved Hurum kommune 2011

08.11.2011

Sammendrag

 

Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene.

 

Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

 

• Om Hurum kommune gir tjenester til innbyggere som fyller vilkårene i sosialtjenesteloven § 4-3

• 
  

• Om kommunen yter tjenester etter sosialtjenesteloven § 4-2 a-e som er forsvarlige i utforming og omfang

• 
  

• Om kommunen iverksetter tjenester i henhold til vedtak

• 
  

• Om kommunen sørger for at tjenesteytere har nødvendige kunnskaper og ferdigheter for å kunne gi et forsvarlig tjenestetilbud.

• 
  

Tilsynet ga grunnlag for å gi en merknad:

 

Hurum kommune bør i det videre arbeid med å forbedre vedtakene bestrebe et høyere presisjonsnivå i vedtakene.

 

Grunnlaget for vederlagsberegningen bør presiseres i vedtakene.

 

Dato: 26.10.2011

Wenche Jensen
revisjonsleder

Hege Kylland
revisor

Anne Cathrine Dahl
revisor

 

5. Funn

 

Merknad

 

Hurum kommune bør i det videre arbeid med å forbedre vedtakene bestrebe et høyere presisjonsnivå i vedtakene.

 

Grunnlaget for vederlagsberegningen bør presiseres i vedtakene.

 

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

 

• Vedtakene inneholder en orientering om hva bruker skal betale.

• 
  

• Det er ikke angitt hva som er beregningsgrunnlaget og heller ikke hvilke konkrete tjenester i vedtaket som er betalingspliktige.

• 
  

• Et generelt informasjonsskriv følger vedtaket.

• 
  

• Tjenester som ”bistand til personlig hygiene” og ”sosiale aktiviteter” bør presiseres nærmere når kommunen velger og ikke angi kvantitativt hva søker skal få.

• 
  

• Upresise formuleringer som ”på bakgrunn av en faglig vurdering” og manglende presiseringer kan svekke søkernes rettssikkerhet.

• 
  

 

Kommentar:

 

Forvaltningslovens krav til saksbehandling skal ivareta søkers rettssikkerhet.

Dette innebærer at vedtak må være presise i utforming og innhold.

 

Fylkesmannen finner at mange av vedtakene som ble fremlagt på tilsynet ikke oppfyller kravene i forvaltningsloven.

 

Når dette allikevel ikke blir gitt som avvik er det fordi Fylkesmannen er kjent med at kommunen er inne i en prosess med å endre vedtak og sørge for at vedtakene blir mer presise.

 

Hurum kommune velger å ikke tidfeste praktisk bistand noe som skjerper kravet til presiseringer i vedtakene.

 

Den enkelte skal kunne vite hvilke tjenester de har rett til i henhold til vedtaket og skal kunne klage dersom tjenestene ikke er tilstrekkelige i forhold til behovet.

 

Når det gjelder fastsettelse av vederlag er det viktig at søker får vite både grunnlaget for vederlagsberegningen og hvilke tjenester som faktisk er betalingspliktige fordi det er klagerett på begge deler.

 

Med mer presise vedtak vil også internkontrollen bli mer oversiktlig fordi det blir lettere for den enkelte ansatte å definere avvik.

 

Fylkesmannen finner imidlertid at kommunens tjenesteytere er svært fleksible og det synes som om det ytes mer tjenester enn vedtak skulle tilsi der den enkelte ansatte mener det er nødvendig.

 

Regelverk

 

• Lov av 13.desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester.

• Lov av 10.02.67 nr 45 om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

• Forskrift av 4.desember 1992 nr 915 til lov om sosiale tjenester m.v.

• Forskrift av 20. desember 2002, nr. 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.

http://www.helsetilsynet.no/no/Tilsyn/Tilsynsrapporter/Buskerud/2011/Hurum-kommune-Sosialtjenesteloven–4-3-4-2-a-e-2011/

 

“Upresise formuleringer som ”på bakgrunn av en faglig vurdering” og manglende presiseringer kan svekke søkernes rettssikkerhet.”

 

Dette har jeg ventet på lenge, og viser til bloggposten:

 

Hvordan står det til på våre sosialkontor?

http://bit.ly/9L4i42

24.06.2010 – Vil ta tre-fem år å få NAV på beina

 

Departementets ekspert mener vi må vente lenge på et velfungerende NAV.

 

Gruppa mener at NAV har vokst seg for stort og at den gamle modellen med «én dør» må revurderes.

 

De foreslår en rekke endringer som de mener vil bedre brukeropplevelsen. Men dette er endringer det eventuelt vil ta tid å gjennomføre.

Det vil ta fra tre til fem år å få på plass de nye it-systemene som vi foreslår, sier Hagen.

I følge ekspertgruppa han leder må NAV-strippes for oppgaver som ligger på siden av kjerneoppgavene trygd, arbeid og sosialytelser.

 

Gruppa foreslår å gå vekk fra den såkalte «én-dørs modellen» som sto sentralt da NAV ble etablert. 

 

Han mener at den fysiske døra inn til NAV-kontorene bør gjøres trangere for mange av brukerne.

 

De med de enkleste sakene, skal loses over på telefoni og internett-tjenester.

 

«Én-dørs-modellen» var helt ubrukelig., sier Hagen til Dagbladet.

 

De med saker der det ikke kreves at brukeren er i aktivitet, som for eksempel sykemeldinger og uførhet, skal få sin sak behandlet ved en sentral enhet.

 

I følge ekspertgruppa utgjør de enkle sakene rundt 70 prosent.

 

De som må følges opp i forhold til delvis sykemelding og tilbakeføring til arbeidslivet skal fortsatt forholde seg til et ansikt på et kontor.

 

Bjurstrøm vil ikke si om hun vil ta gruppas anbefalinger til følge.

Dette er noe vi absolutt må vurdere, sier hun.

http://www.dagbladet.no/2010/06/24/nyheter/nav/innenriks/regjeringen/bjurstrom

 

 

Klage på service hos NAV?

Publisert 4. november

 

“At du kan klage på dårlig service hos NAV er ikke veldig kjent.

 

Men det kan du, selv om NAV ikke opplyser om det på sine nettsider.

Du kan levere en serviceklage.

 

Utfordringene etter sammenslåingen av de offentlige etatene Aetat, trygdekontor og sosialkontor til NAV har vært store.

 

I media har det florert med historier om lang ventetid, feilutbetalinger og personer som ikke får hjelp.

 

Det mange ikke er klar over, er at brukerne hos NAV kan sende inn en serviceklage.

 

Altså en mulighet for brukerne av NAV til å klage på servicen.

 

Det som brukere kan gjøre, dersom de er misfornøyde med servicen, er å sende en serviceklage til NAV Fylke – avdeling marked og samfunn, sier rådgiver Anne Cathrine Strekerud Gjøs hos Infotjenester AS.

 

Et søk på NAV.no viser at etaten selv ikke gjør brukere oppmerksom på at de har muligheten til å klage dersom de mener de er utsatt for dårlig kundebehandling.

 

For eksempel i form av manglende svar, feil svar, lang saksbehandling eller at NAV har mistet dokumenter til bruk i saksbehandlingen.

 

Klagen skal beskrive hvilke forhold eller situasjon som klagen gjelder.

 

Helst skal man navngi de enkelte personer som har hatt noe med saken å gjøre.

 

Det som da skjer er at fylkesavdelingen må ta stilling til klagen, utrede den ved å kontakte det lokale NAV-kontoret eller NAV-forvaltning.

 

Deretter vil søkeren få et svar fra NAV Fylke, sier Strekerud Gjøs.

 

Gjelder også arbeidsgivere

 

Arbeidsgivere kan også sende serviceklage til NAV.

 

Det kan være i tilfeller hvor arbeidsgiver ber om hjelp for å kunne følge opp sykemeldte, men ikke får det.

 

Eller når arbeidsgiver etterspør Dialogmøte II, men NAV ikke avholder dette, opplyser Strekerud Gjøs.

 

Er det altfor sen saksbehandling, for eksempel på refusjonskrav, kan man også sende en serviceklage.

 

Disse sakene vil også kunne utløse erstatningskrav, opplyser Strekerud Gjøs.

 

Erstatningskrav

 

Dersom et har oppstått et økonomisk tap som en følge av feil saksbehandling, sen saksbehandling eller manglende svar fra NAV, kan det altså fremmes krav om erstatning etter Skadeerstatningsloven § 2-1.

 

Det økonomiske tapet må da dokumenteres.

 

Det vil for eksempel kunne gjøres gjeldende et rentetap.

 

Krav om erstatning sendes i utgangspunktet til NAV forvaltning, sier Strekerud Gjøs.

 

I den forbindelse er det også viktig å redegjøre for årsakssammenheng mellom tapet og hvordan tapet har oppstått, samt beskrive den aktuelle situasjonen.”

http://www.adekvat.no/default.aspx?CID=28123

 

Kommunepolitikerne på sidelinjen i NAV-samspillet

 

Tekst: Mona Tiller
Dato: 26.10.2011 20:27

 

P4 (Oslo): – “Kommunepolitikerne føler lite eierskap til sine lokale NAV-kontor selv om det er de som er eiere.

 

Det viser en stor evaluering av NAV-reformen fem år etter at den kom i gang.

 

Kun drøyt 50 prosent av ordførere og rådmenn sier de har en ansvarsfølelse ovenfor sine NAV-kontor.”

http://www.p4.no/story.aspx?id=435349

 

Politikerne har abdisert.

Det er rådmennene som utøver kommunenes eierskap til Nav-kontoret!

 

Men det er det jo heller ikke, iflg. informasjonen i artikkelen over!

 

26.10.2011 - Tar ikke ansvar for Nav-kontorene

 

Det fastslo forsker Jacob Aars ved Uni Rokkansenteret, da han i dag, onsdag, la fram nye resultater på en konferanse i Oslo om evalueringen av Nav-reformen.

 

At politikerne ikke engasjerer seg mer i Nav, forklarer han på denne måten:

 

Det kan skyldes at lokalpolitikerne ønsker å skyve ansvaret for reformen over på staten.

 

Men det kan også skyldes at de opplever at de har liten innflytelse og handlingsrom.

 

At politikerne setter seg på sidelinjen, kan være et tegn på resignasjon (…)

 

Det er administrasjonen som har drevet prosessen med å etablere Nav-kontor.

 

Det er også den som har bestemt hvilke tjenester som skal ligge i eller utenfor kontoret, fastslår Aars.

 

Han understreker at kommunene ikke trekker seg ut av eierskapet til Nav, selv om politikerne overlater det til administrasjonen.

 

– Men på bakgrunn av argumentasjonen før reformen, er det et tankekors at politikerne setter seg på sidelinjen.

 

KS la stor tyngde i at kommunene måtte ha eierskap til reformen, nettopp fordi de er politiske institusjoner som foretar prioriteringer og har evne til å tilpasse tjenestene til lokale forhold, sier forskeren.

 

- Er det så farlig at politikerne overlater til rådmannen å styre Nav-kontoret?

 

- Jeg vet ikke om det er farlig. Kanskje går Nav-kontoret av seg selv, uten så mye politikk.

 

Men hvis det smeller i enkeltsaker eller det oppstår konflikter, vil de kanskje ikke ha den beredskapen de trenger for å gå inn i sakene.

 

Når de sitter på veldig lang avstand, vet de ikke hva som foregår.

 

Det må være et poeng at de i alle fall har vært med og lagt premissene for kontoret i etableringsfasen, sier Aars til Kommunal Rapport (…)

http://www.kommunal-rapport.no/artikkel/tar_ikke_ansvar_for_nav

 

Slik ble Nav-systemet trumfet gjennom. Navn på de ansvarlige:

http://bit.ly/duYhto

 

Slik fikk Nav bukten og begge ender – Del 1

Publisert 3. november

 

Sosial- og helsedirektoratet

 

Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) var i 2002-2008 en norsk statlig etat under Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Som del av en prosess med flytting av oppgaver mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og SHdir i 2008 og 2009, skiftet SHdir navn til Helsedirektoratet 1. april 2008.

 

Sosial- og helsedirektoratet har som overordnet mål om å sikre “Sosial trygghet og god helse” i Norge.

 

Direktoratets oppgaver kan deles inn i tre ulike roller:

 

• Er rådgiver i sosial- og helsespørsmål overfor myndigheter, organisasjoner og befolkningen forøvrig.

• 
  

• Forvalter (administrerer og fortolker) sosial- og helselovgivingen på vegne av departementene, og utøver myndighet slik det er bestemt i regelverket.

• 
  

• Sikrer at politiske vedtak på helse- og sosialområdet blir iverksatt.

• 
  

Direktoratet ble etablert 1. januar 2002 ved å slå sammen ressurser fra Statens helsetilsyn, Statens institutt for folkehelse, Statens helseundersøkelser, Sosial- og helsedepartementet, Statens tobakksskaderåd, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Rusmiddeldirektoratet, Giftinformasjonssentralen, Etat for rådssekretariater, Sekretariatet for Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling, Sekretariatet for Nasjonalt råd for prioritering og Rikstrygdeverket (…)

 

Direktoratet har siden opprettelsen vært gjennom flere omorganiseringer, men er i dag organisert med syv divisjoner og 32 avdelinger.

 

Divisjonene er:

 

• Folkehelse – levekår

• Helseøkonomi og finansiering

• Spesialisthelsetjenester

• Primærhelsetjenester

• Psykisk helse og rus

• Sosiale tjenester

• Administrasjon

• 
  
• 
  

Direktoratet ledes av direktør Bjørn-Inge Larsen, direktør siden opprettelsen og beskikket i juni 2007 som sosial- og helsedirektør for sin andre seksårs åremålsperiode.

 

I tillegg består ledelsen av assisterende direktør, syv divisjonsdirektører og kommunikasjonsdirektør.

http://no.wikipedia.org/wiki/Sosial-_og_helsedirektoratet

 

Helsedirektoratets hovedside:

http://www.helsedirektoratet.no/

 

Helse- og sosialtjenester

 

Her får du informasjon om hvilke helse- og sosialtjenester kommunene er forpliktet til å tilby sine innbyggere, og hvordan du kan gå frem for å søke om tjenestene.

http://helsenorge.no/Rettigheter/Sider/Helsetjenester-i-kommunen.aspx

 

Helse- og sosialtjenester

 

Hovedprinsipper når kommunen skal yte tjenester

 

Når kommunene skal yte tjenester, skal følgende hovedprinsipper ivaretas:

http://bit.ly/uo29Or

 

Kontakt

http://www.helsedirektoratet.no/kontakt/Sider/default.aspx

 

Ansattes e-post: fornavn.etternavn@helsedir.no

http://www.helsedirektoratet.no/Om/organisasjon/ansatte/Sider/default.aspx

Ansatte/Avd. omsorgstjenester:

http://www.helsedirektoratet.no/Om/organisasjon/ansatte/Sider/default.aspx

 

 

Strategisk plan for Helsedirektoratet 2011-2014

Bjørn-Inge Larsen og Bjørn Guldvog

 

(…) Stadig flere lever med kroniske lidelser og trenger varig bistand fra helsetjenesten.

 

For disse pasientgruppene er det særlig viktig med god samhandling mellom aktørene i tjenestene (…)

Samfunnsoppdrag

 

Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå.

 

Direktoratet skal gjøre dette med utgangspunkt i rollen som fagorgan, regelverksforvalter og iverksetter på helsepolitiske områder (…)

 

Roller

 

Helsedirektoratet har tre roller; som faglig rådgiver, som iverksetter av vedtatt politikk og vi har en rolle som forvalter av lov og regelverk innenfor helsesektoren (…)

 

Vi er også et kompetanseorgan innenfor helse som alle kan henvende seg til. I denne rollen er vi en selvstendig og uavhengig rådgiver (…)

 

Når vi iverksetter vedtatt politikk, utfører vi arbeid på vegne av regjering og Storting. Dette kan for eksempel være å iverksette handlingsplaner og kampanjer, eller å tildele tilskudd med de målsettinger Stortinget har satt.

 

Som forvalter har Helsedirektoratet ansvar for å anvende og fortolke de loverm og det regelverket vi gis myndighet til å forvalte av Helse- og omsorgsdepartementet (…)

 

Brukernes medvirkning gir reell kvalitetsforbedring av tjenesten.

 

Brukere skal systematisk ha en konkret rolle, gi innspill til og ha innflytelse på kvalitetsarbeidet i tjenestene.

 

Den enkelte bruker skal tas med på råd ifht sin egen behandling (…)

 

Pasienter har sikker tilgang til relevant informasjon om helsetjenester og til egne helseopplysninger

 

Med pasient mener vi den enkelte borger uavhengig av helsetilstand (…)

 

Helsedirektoratet
Pb 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Tlf.: 810 20 050
Faks: 24 16 30 01
www.helsedir.no

http://www.blaarev.no/FileStream.aspx?Id=14894

 

Det Kongelige Helse- og omsorgsdepartement

Sosial- og helsedirektoratet

 

Postboks 7000 St. Olavs plass
0130 OSLO

Vår ref

200800415-/RS

29.01.2008

 

Statsbudsjettet 2008 – kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet – tildeling av bevilgning

 

Innledning

(…) I sin oversendelse 10. januar 2008 har Sosial- og helsedirektoratet en oversikt over oppgaver for 2007 som ikke ble utført i 2007, men som skal utføres i 2008.

Helse- og omsorgsdepartementet forutsetter at oppgavene gjennomføres i 2008.

Sosial- og helsedirektoratets avviksrapport skal også omfatte disse oppgavene.

Det er forutsatt at Sosial- og helsedirektoratets oppgaver under Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområder skal overføres til NAVdir tidlig i 2008.

Inntil organisasjonsprosessen er gjennomført er foreløpig oppdragsportefølje fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet innarbeidet i tildelingsbrevet til Sosial- og helsedirektoratet (…)

 

1.2. Direktoratets ansvar, hovedoppgaver og roller

Direktoratets tre roller

Sosial- og helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet (…)

Direktoratet har en rekke faste forvaltningsoppgaver, jfr. Delegeringsskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor sosial- og helsesektoren.

I forvaltning ligger det å administrere og fortolke sosial- og helselovgivningen på vegne av departementene.

 

Forvaltningsrollen innebærer

 

Informasjon, veiledning og rådgivning

Revisjon og utvikling av regelverk

Tilsynsoppgaver på deler av lovgivningen

 

Fungere som klageinstans

Behandling av enkeltsaker på noen områder

Spesielle oppdrag:

 

• Sosial- og helsedirektoratet skal i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet – med forankring i Nasjonal helseplan (2007-2010) – ha ansvaret for arrangementet av en årlig helseplankonferanse.

• Sosial- og helsedirektoratet skal som ledd i oppfølgingen av Nasjonal helseplan (2007-2010) utarbeide en helhetlig rapport som gir en status og analyse av vesentlige sider av helse- og omsorgsområdet (…)

 

Direktoratet som forvaltningsorgan

 

• Sosial- og helsedirektoratet skal arbeide for å effektivisere og forbedre egen saksbehandling

• Direktoratet skal i samarbeid med departementet arbeide for å utforme tilskuddsordninger slik at disse i større grad bidrar til å oppfylle overordnede prioriteringer og mål

• Direktoratet skal videreutvikle sitt interne styrings- og kontrollsystem

• Direktoratet skal styrke sin rolle som kompetanseorgan innen helse- og sosiallovgivningen

 

Sosial- og helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk iverksettes på helse- og sosialområdet.

 

Målet er at politikken skal realiseres i tråd med de føringer som departementene gir (…)

 

1.3. Visjon og hovedfokus

Sosial- og helsedirektoratets visjon er: ”Sosial trygghet og god helse for hele befolkningen”.

 

Direktoratet skal ha følgende hovedfokus i arbeidet:

 

Bedre kvalitet i sosial- og helsetjenesten

 

Dette betyr systematisk arbeid for at tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre, involvere brukere og gi dem innflytelse, være samordnet og preget av kontinuitet, utnytte ressursene på en god måte, og ta i bruk den best tilgjengelige kunnskapen.

Riktig prioritering av tjenester, pasienter og brukere er en grunnleggende forutsetning for god samlet helsetjeneste (…)

Direktoratets arbeidsmåte skal være kunnskapsbasert, tverrfaglig og helhetlig, og skje i samarbeid med andre aktører nasjonalt og internasjonalt.

 

 

1.4. Overordnede prioriteringer for 2008

Nasjonal helseplan 2007 – 2010

 

Sosial- og helsedirektoratet skal prioritere mål og innretning slik det er skissert i den nasjonale helseplanen.

Gjennom Nasjonal helseplan (2007-2010)er det fastsatt seks bærebjelker eller kjennetegn for hele helsetjenesten framover.

Disse er helhet og samhandling, nærhet og trygghet, styrket brukerrolle, demokrati og legitimitet, faglighet og kvalitet og arbeid og helse.

Nasjonal helseplan trekker opp strategiske hovedlinjer for utviklingsarbeidet på disse områdene og angir også viktige tiltak som skal gjennomføres i planperioden.

Det forutsettes at Sosial- og helsedirektoratet legger dette til grunn i sitt arbeid (…)

 

Direktoratet som iverksetter av politikk

 

• Sosial- og helsedirektoratet skal særlig prioritere arbeidet med sosial ulikhet i helse

• Sosial- og helsedirektoratet skal prioritere arbeid med sikte på økt bruk og utbytte av individuell plan som verktøy

• Sosial- og helsedirektoratet skal prioritere arbeidet med å understøtte implementering av kvalitetsstrategien i helse- og sosialtjenesten

 

• Sosial- og helsedirektoratet skal prioritere arbeidet med implementering og gjennomføring av Omsorgsplan 2015 i helse- og sosialtjenesten

 

• Sosial- og helsedirektoratet skal styrke samarbeidet med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å sikre at NAV-reformen og helserefusjonsprosjektet blir en suksess, herunder forberede og klargjøre overføringen av forvaltningsområdet helserefusjon til Sosial- og helsedirektoratet gjennom et mottaksprosjekt.

Direktoratet bør også videreutvikle sin bestiller- og brukerrolle når det gjelder IKT-systemene i Arbeids- og velferdsetaten som benyttes på helserefusjonsområdet

• Sosial- og helsedirektoratet skal prioritere arbeidet med gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet for utsatte grupper (…)

 

 2.3. Sosiale tjenester

Langsiktig mål og styringsparametere:

M.3.1 Sikre økonomisk og sosial trygghet

 

• Gjennomførte tiltak for å styrke kompetanse og kvalitet i sosialtjenesten, herunder innenfor områdene boligsosialt arbeid, økonomisk rådgivning ogb innsats overfor barn og unge i risikogrupper.

• Gjennomførte tiltak for å bidra til integrere og utvikle sosialtjenestens kompetanse i de nye NAV-kontorene.

• Utvikle og rapportere på kvalitetsindikatorer for sosialtjenesten.

• Implementering av kvalifiseringsprogram i takt med etableringen av nye NAV- kontorer

 

Spesielle oppdrag for virksomhetsområdet

 

Delta i videre arbeid med å utvikle felles resultatmål og indikatorer for NAV-kontorene.

Departementet vil komme tilbake til saken i eget brev.

Øke kompetansen knyttet til økonomisk rådgivning.

Utrede muligheter for å knytte økonomisk rådgivning sterkere til utdanninger med relevans for NAV- kontorer.

Frist 1.6.2008.

Delta sammen med Husbanken i videre innsats for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, herunder bidra i arbeidet med et nytt rundskriv om boligsosialt arbeid og i oppfølgingen av den nye avtalen mellom KS og regjeringen om boligsosialt arbeid (…)

 

M.9.2 Bedre kvalitet i rehabiliteringstjenestene

 

Styringsparametere:

 

• Bidratt til utvikling og omstilling i tjenestene
• Bidratt til evaluering av tiltak
• Bidratt til økt kunnskap og kompetanse

Bidratt til å gjennomføre kravene i forskrift om habilitering/rehabilitering og individuell plan (…)

 

MÅL OG RESULTATKRAV ETTER TVERRGÅENDE OMRÅDER

3.1. Kvalitet og prioritering

Langsiktige mål:

SHdir skal bidra til å sikre befolkningen likeverdig tilgang til sosial- og helsehjelp av god kvalitet.

SHdir skal ha særlig fokus på områder hvor det avdekkes variasjon i sosial- og helsehjelp, og områder hvor det er behov for nasjonal koordinering på tvers av helsetjenestenivå.

SHdir skal bidra til at tjenestene utvikles og forbedres i samsvar med prinsippene som er nedfelt i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten.

 

Spesielle oppdrag for virksomhetsområdet

 

• Lede Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering.

Følge opp de av rådets anbefalinger som krever en koordinerende aktivitet

• Videreutvikle grunndata og nasjonale indikatorer for hele sosial- og helsetjenesten, med utgangspunkt i de seks kjennetegnene ved god kvalitet som er angitt i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (og i tråd med overordnede føringer i Nasjonal helseplan) og St. meld nr. 25 Mestring muligheter og mening.

• Ivareta Norges deltakelse i OECDs kvalitetsindikatorprosjekt (…)

 

M.3.5.2 God tilgang på kvalifisert personell i helse- og sosialtjenesten

 

Styringsparametere:

 

Gjennomførte tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang på kvalifisert personell i helse- og sosialtjenesten (…)

Kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet

 

Post Driftsutgifter

 

Sosial- og helsedirektoratet tildeles 358 938 000 kroner for 2008.

Det er innarbeidet et krav på 3,4 mill. kroner til effektivisering.

Det er bevilget 1,5 mill. kroner til faglig oppfølging av sykefraværsutvalget, og det er overført 1 mill. kroner til oppfølging av de nasjonale strategiene innenfor miljø- og helseområdet (…)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sosial- og helsedirektoratet tildeles 44 321 000 kroner.

Det vises til St.prp. nr. 1 og omtale i dette brev under kap. 3.6 Elektronisk samhandling, statistikk og dokumentasjon (…)

http://bit.ly/rVyeVB

 

Les også disse postene:

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet – Del 4

http://bit.ly/sa6v67

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 5. Lov- og regelverk

http://bit.ly/xkWBVd

 

Nav – Henvisning til riktig myndighet og andre bestemmelser:

http://bit.ly/hzKFYB

 

Sosialkontorets projisering  – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år

http://bit.ly/AuljKL

 

Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”

http://bit.ly/gEMhQM

 

Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:

http://bit.ly/bMLPNv

 

Den indre klikken ved sosialkontoret:

http://bit.ly/bUrNEf

 

Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?

http://bit.ly/clMyRg

 

Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:

http://bit.ly/9RSuFs

 

Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?

http://bit.ly/9mRaTO

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!

http://bit.ly/vZ5qgK

 

 

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet – Del 2

Flokkdyrene

Publisert 27. september

Borgernes beste.

(…) Pressefolk forkynner titt og ofte at de er svært så moralske i sin yrkesadferd, og at de gjennom sitt arbeid tjener borgernes beste.

I denne sammenheng understreker de at medienes selvkontroll er en godt fungerende instans, og at demokratiske likhetsidealer og toleranse er ledestjerner som ligger i bunnen av all god journalistikk.

Kommersielle føringer er nok til stede, men profesjonaliseringen har ført til at journalistene vet å ta vare på sin integritet og navigerer med de håndgrep, moralske retningslinjer og hensyn som tjener fellesskapet.

Det er de som har makten.

Men ifølge den tidligere universitetslæreren, dikteren og filosofen Bengt Nerman er det ikke selvstendige uavhengige individer som styrer skuta.

I redaksjonene sitter den mektige stilen i veggene som en slags Gud Fader, normene overføres fra de eldre medarbeiderne til de yngre, journalistene får sprøytet inn holdningene og stilen i blodet som et dop.

De skriver for at de andre i redaksjonen skal synes godt om dem, og oppfører seg i så måte som flokkdyr (…)

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2543282.ece

 

Sykefraværet verken økte eller eksploderte

Publisert 16. november 2011

Utdrag fra kommentar 634 – 14.11.2010: Ble forsøkt diktert av departement

Da SINTEF leverte en rapport om sykefraværet i Norge, fikk forskeren en fire sider lang rettelse fra Arbeids- departementet hvor konklusjonene var endret (…)

Det er akkurat blitt 2010. Regjeringen forbereder upopulære tiltak for å få ned sykefraværet.

Til det trenger den faglig ammunisjon som blant annet bekrefter at sykefraværet i Norge er høyere enn i andre land.

SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose får oppdraget med å lage en rapport.

Men konklusjonen i den 35 sider lange rapporten underbygger ikke påstanden om at sykefraværet i Norge er mye høyere enn i andre land.

Forskeren skriver at det «fortsatt er uklart om Norge har svært høyt sykefravær sammenlignet med andre land …».

Her krever Arbeidsdepartementet at rapporten endres: «Setningen må derfor endres til «Norge har et høyt sykefravær sammenlignet med andre land (…)

I et avsnitt i rapporten skriver Ose at oppslagene i mediene om at «Sykefraværet eksploderer» og aldri har vært høyere, rett og slett ikke stemmer.

Det avsnittet krever departementet at hun sletter helt.

Departementet nøyer seg ikke med det.

Det ene etter det andre vil oppdragsgiveren at forskeren endrer (…)

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3904189.ece

 

19.11.2009 – Stoltenberg: – Vi er for syke i Norge

Jens Stoltenberg (Ap) sier det norske folk er for syke.

Det vil han gjøre noe med.

 

Foto: Scanpix

Vi har den høyeste levealderen i verden, den høyeste levestandarden og de høyeste helseutgiftene i verden.

Samtidig har vi det høyeste sykefraværet, ja ikke bare det; det er økende.

Da må vi gjøre noe, sier statsministeren.Du sier det norske folk er for syke?Ja, vi er for syke i Norge.

Jeg tror at den prosessen vi skal gjennom, vil kunne bidra til å gjøre noe med det, sier Stoltenberg.Han foreslo på Kartellkonferansen i går at et ekspertutvalg skal jobbe til februar, og at partene skal bli enige om tiltak for å få ned sykefraværet, innen 1. mars, i forbindelse med at man skal lage en ny ordning med inkluderende arbeidsliv (…)

SYKEMELDING: Jens Stoltenberg åpner for at Norge kan få samme ordning som i Sverige der lengden på sykmeldinger i spesielle sykdommer standariseres.

Foto: Scanpix
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=592381

19.11.2009 – Kreftsyke Anne-Lise: – Stoltenberg bagatelliserer brystkreft

Provosert over regjeringens sykeplan

Statsminister Jens Stoltenberg gikk torsdag ut på Twitter og oppfordret folk til å komme med innspill, etter at han i går slo full alarm om det rekordhøye sykefraværet i Norge anno 2009 (…)

Anne-Lise Soteland fikk diagnosen brystkreft for over ti år siden.

Hun blir kraftig provosert over Stoltenbergs forslag om å kopiere den svenske modellen, og mener forslaget ikke tar hensyn til den psykiske belastningen som følger med en alvorlig diagnose (…)

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=592379

 

Utdrag fra artikkelen
Mona Sahlin: - Den svenske sykelønnsordningen er vanvittig:

“Reporter sier at de har et system med standardiserte sykemeldinger i sykeforsikringen.
Man får et bestemt antall uker for en bestemt diagnose.
Han spør hva Sahlin synes om det.

Hun svarer at det er vanvittig!

Sykdommene slår ulikt ut på oss som individer: “er vi unge, gamle, menn eller kvinner?

Hvilken type arbeid har vi?

Det finnes mennesker som er alvorlig syke med for eksempel kreft, men som allikevel enda kan stå i sin jobb.
Så er det de med hardt og fysisk krevende arbeid som ikke kan arbeide.”

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.6943173

 

26.11.2009 - Forskere mener regjeringen konstruerer en fraværskrise

(…) I det siste har statsminister Jens Stoltenberg fortalt om sin store bekymring for utviklingen i sykefraværet.
Og regjeringen har varslet krisetiltak for å få ned statens utgifter til sykelønn.

Men nå slår to nestorer innen arbeidslivsforskning alarm.

Arbeidslivsforsker Ebba Wergeland og Dag Bruusgaard mener vi har fått en konstruert debatt om sykefravær.
Det er ingen krisetilstand og det er derfor ikke behov for krisetiltak.

Situasjonen i dag er like stabil som den var for et, to og tre år siden (…)

Vi må ikke bruke fraværsprodusenten som et mål på hvordan situasjonen er.

Det er farlig å bruke den, det er ikke et hms-tall og heller ikke et mål på arbeidsmiljø.

Det er et mål for produksjonstap så derfor er vi på ville veier hvis vi ser på det som et suksessmål for velferdsstaten, sier Wergeland.

Forskerne mener politikerne prøver å forvrenge virkeligheten slik at staten kan spare.

Politikerne vil spare penger, de ønsker å beskrive situasjonen som mer dramatisk enn den er.

Dermed kan de få andre politikere og folk til å gå med på endringer som man ellers ikke ville ha akseptert, sier Bruusgaard til TV 2 (…)

http://bit.ly/fVKsmq

 

Ikke flere syke

Innslag fra Dagsrevyen 06.01.10Sykefraværet var høyere i 2003 enn det er i dag, og har ikke økt mer enn vanlig de siste 10 år. 0,7 %

http://www1.nrk.no/nett-tv/nyheter/spill/verdi/119976

IAIAÅÅÅÅÅÅ

Publisert 26. september Kommentar #179

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv
1. mars 2010 – 31. desember 2013
(IA-avtalen)
24. februar 2010

http://www.regjeringen.no/upload/SMK/Vedlegg/2010/IA-avtale%2024022010.pdf

20.09.2011 – Sykefraværet øker fortsatt

I 2. kvartal 2011 var sykefraværet 6,5 mot 6,3 prosent på tilsvarende tidspunkt i 2010.

– Vi kan ikke være tilfreds med at vi i 2011 har sett en økning i sykefraværet etter at det gikk markant ned i 2010.

Dette viser behovet for de tiltakene som nå iverksettes, sier statsråd Hanne Bjurstrøm. I 2. kvartal 2011 var sykefraværet 6,5 mot 6,3 prosent på tilsvarende tidspunkt i 2010.

Det totale sykefraværet er redusert med 7,1 prosent fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2011, og det er fortsatt et stykke igjen til IA-avtalens målsetning om 20 prosents reduksjon.

LEGE OPPLÆRING: – Vi er nå midt i iverksettelsen av de viktigste tiltakene i IA-avtalen.

I dag sendes forslag om obligatorisk opplæring av legene på høring, i sommer kom nye regler som sikrer tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte og veiledere for sykmeldere. Neste uke lanserer partene sitt skoleringsverktøy for arbeidslivet.

Jeg har tro på at vi vil se effekter av dette framover, sier statsråden.

DELVIS SYKEMELDT: Andelen graderte sykefraværstilfeller har økt og var 24,0 prosent i 2. kvartal 2011.

Gradert sykmelding er en kombinasjon av arbeid og sykepenger som kan benyttes når arbeidstakeren er delvis arbeidsufør. – Hel eller delvis jobb kan være helsefremmende for mange.

Økt bruk av gradert sykmelding har vært et sentralt mål i IA-avtalen, og det er gledelig å se at bruken av gradert sykmelding øker, sier statsråden.

http://avisenagder.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=13338

24.02.2010: Forsker om ny IA-avtale og tiltakspakke:

- Dette må være tidenes mageplask

Seniorforsker Solveig Osborg Ose ved SINTEF mener tiltakene er basert på sviktende grunnlag.

Hun er sterkt kritisk til at partene pålegger vesentlig økt bruk av gradert sykmelding uten å vite nok om konsekvensene for arbeidsplassen på lengre sikt. SINTEF er ifølge Solveig Osborg Ose, blant de få som har sett på denne problemstillingen.
Der har man kommet fram til at tilretteleggingsplikten fører til store belastninger på de ansatte som ikke er sykmeldte.

Man innfører massiv bruk av gradert sykmelding, noe som vil kreve omfattende tilrettelegging av arbeidsgiverne.
Men vi kjenner ikke konsekvensene godt nok.Tilretteleggingsplikten er kommet som følge av IA-arbeidet, og ikke etter langvarig og solid forskning, slik det er blitt gjort med andre deler av arbeidsmiljøloven, sier Ose til NTB.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=587087


IA virker ikke, derfor skal vi ha mer av det

Jensemann og kompani har nå stolt presentert sykefraværsreformen.

Den innebærer mer IA, med andre ord mer av det som hittil ikke har virket. Blindt og døvt? I går kom Jensus Kr…, eh, unnskyld, Jens Stoltenberg og hans kvinner og menn frem i lyset og kunne fortelle oss at de hadde blitt enige om en ny avtale for å få ned sykefraværet.

Det flotte med denne avtalen er at alle er fornøyd med den.
Det høres jo ut til å være for godt til å være sant.

Ting som høres ut til å være for godt til å være sant er det ofte noe muffens med.

Om man har Roar Flåthen på den ene siden Johnny Bernander på den andre siden, og begge er fornøyd, da er det ikke bare noe muffens, men noe riv, røskende galt.

Eller kanskje rettere sagt, da har det ikke skjedd noe.

Og det vil nok fort vise seg at dette ikke fungerer. Jeg har selv jobbet i en IA-bedrift.

Oppfølgingen i denne IA-bedriften var dårligere enn i noe annet firma jeg har jobbet i, som ikke har vært IA-bedrifter.
Det var heller ikke lavere sykefravær.

Jeg erfarte selv at oppfølgingen sammen med NAV ikke ble utført (…)

Nå skal vi altså få mer IA. Mer av det som ikke virker.

Bedriftene skal få mer ansvar for noe de ikke gidder å ta ansvar for.

NAV skal få flere oppgaver til tross for at de ikke takler de oppgavene de allerede har.

Legene skal følges opp for at de ikke skal skrive ut sykemeldinger når folk er syke (…)

Jeg tror vår kjære frelser, Jens Stoltenberg, og hans disipler hadde tjent litt på å være litt mer våkne, og se om de kan se noen ‘trender’ i samfunnet.

Det er en del sykdommer som er økende og som rammer flere og flere.

I stedet for å sitte og bare administrere, burde man kanskje klare å visjonere litt, og demme opp for slike ting.
Da hadde man ikke hatt behov for reformer.

http://www.brumlefanten.com/2010/02/25/ia-virker-ikke-derfor-skal-vi-ha-mer-av-det/

 

IA igjen

Publisert 3. november

03.11.2011 – Ingen effekt av IA-avtalen

Det er ingen vits med avtalen om inkluderende arbeidsliv, mener Bravida.

Verneombudet synes det er greit at bedriften melder seg ut av ordningen (…)

En viktig bestanddel i IA-avtalen er større muligheter til egenmeldt sykefravær, noe Bravida mener fører til økte kostnader til administrasjon fordi det blir mer å holde orden på.

Vi satt med egne tall og egne erfaringer.

Vi så at IA krevde økt administrasjon.

Det kunne være verdt det hvis det hadde effekt, men det gir ikke ønsket effekt.

Da var valget ganske enkelt, sier administrerende direktør Eirik Frantzen ifølge DN.

Fellesforbundets hovedverneombud i Bravida sier at en av grunnene til at det ikke lenger er noe stort poeng med IA-avtale er at det nå er innført ordninger som pålegger alle bedrifter mer oppfølging av syke arbeidstakere – enten de er med i IA eller ikke (…)

http://www.magasinett.org/arbeidslivet/article5793502.ece

 

12.01.2010: Marsdal slakter Hagens «friskelønn»

Magnus Marsdal mener sykefraværet i Norge er naturlig.(…) NHO-sjef John G. Bernander har sagt at legene bør strammes opp, og Stein Erik Hagen har lansert forslaget om å belønne folk som faktisk kommer på jobb (…)Magnus Marsdal, utreder i Manifest analyse, jobber for tiden med et prosjekt hvor han blant annet studerer langtidsfravær.

Han mener debatten er preget mer av synsing enn av fakta. Denne typen umoralsk skoft som trekkes fram i media nå, er et forsvinnende lite tema i forhold til det det virkelig handler om, som er nedsliting av arbeidskraft og ikke minst et arbeidsliv der det ikke er plass til alle, sier Marsdal (…)

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/marsdal-slakter-hagens-friskeloenn-3099052.html

 

22.01.2010: Umulig å få ned fraværet (…)

Den nye rapporten, med tittelen «Myter og fakta om sykefravær», gjennomgår en rekke påstander om sykelønnsordningens kostnadsside.

Hovedkonklusjonene er at sykefraværet i dag er lavere enn det var på begynnelsen av 2000-tallet, og at det ligger på omtrent samme nivå som da sykelønnsordningen ble innført i 1978 (…)

http://www.klassekampen.no/artikler/nyheter/57119/article/item/null/-umulig-aa-faa-ned-fravaeret

 

Stortinget – Møte onsdag den 10. mars 2010 kl. 10

President: Dag Terje Andersen

Dagsorden (nr. 55): 1. Spørretime– muntlig spørretime– ordinær spørretime
2. Referat

Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:55:20]: Jeg har et spørsmål til arbeidsministeren:

Det har jo blitt undertegnet en ny IA-avtale, og å si at IA-avtalen har flust av nye tiltak vil nok være en overdrivelse.
Det er også sånn at de viktigste grepene i IA-avtalen, som å gjøre noe med arbeidsgivers ansvar, har blitt utsatt på om ikke ubestemt tid, så i hvert fall dyttet inn i fremtiden.

Så har Regjeringen bestemt seg for å bruke retorikken: Vi skal gjøre mer av det som fungerer.
Det er et paradoks, for det er åpenbart at den IA-avtalen som gjelder nå, eller som gikk ut for kort tid siden, ikke har fungert.

Når man ser på hovedintensjonen, nemlig å få ned sykefraværet, så har den ikke fungert.

Én ting er å skrive under på en avtale, men å følge opp en avtale er noe ganske annet.

IA-avtalen påfører staten viktige forpliktelser økonomisk, men også i forhold til hvordan tjenesteapparatet skal følge opp, konkret hvordan Nav skal følge opp.

I inneværende IA-periode har Nav ikke vært i nærheten av å følge opp forpliktelsene sine i forhold til dialogmøter, dialogmøte 2.

I den nye IA-avtalen har man dyttet på fristen for dem, og sagt at de skal avholdes tidligere, men man har fortsatt ikke forsikret seg om at Nav kan følge opp.

En annen del av den forrige IA-avtalen som man heller ikke fulgte opp, var at man fra Nav sin side hadde mulighet til å pålegge arbeidsgivere sanksjoner.

Nav mangler oversikt over om dette virkemiddelet har blitt brukt, og dermed mangler også statsråden oversikt over om dette virkemiddelet har blitt brukt.

Kan statsråden garantere at staten vil oppfylle og følge sine forpliktelser i den IA-avtalen som nå har blitt inngått?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:57:08]:

(Blablabla, blablabla (…)

Det andre er at arbeidslivssentrene må fungere bedre.
Det er helt riktig at det er en ny utfordring for Nav.

Det har nettopp vært veldig viktig for meg hele tiden å ha gode sjekkpunkter i forhold til Nav, for å være sikker på at Nav er i stand til å gjøre den jobben, og at jeg ikke har underskrevet på en avtale som jeg ikke vet at staten kan følge opp.

Så jeg kan berolige representanten med at det er jeg veldig opptatt av, og det vil jeg følge opp veldig tett.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:58:29]:

2004 husker jeg godt. Da var det også en annen regjering, som gjorde noe med IA-avtalen. Da gikk sykefraværet ned, det stemmer.
Og så gikk det opp igjen etterpå, så totalt for IA-perioden ble jo ikke målsettingen oppnådd om at sykefraværet totalt skulle gå ned.

Jeg synes heller ikke statsråden svarer på spørsmålet, for nøkkelen her er jo å se på:

Hva er annerledes med Nav i dag, sammenlignet med i den IA-perioden vi nå har gått ut av?

Hva er det etter statsrådens mening som gjør at Nav i dag er i stand til å oppfylle de forpliktelsene som de på ingen måte klarte å oppfylle i forrige periode?

Det eneste jeg klarer å se som er markant annerledes, er at man har en Nav-direktør som har fått lønnsøkning.

Det er bra, men jeg antar at statsråden også har andre tanker om hva Nav skal gjøre annerledes nå, for å kunne oppfylle statens forpliktelser i det trepartsamarbeidet som IA-avtalen er.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:59:21]:

Jeg vil understreke at jeg ikke deler beskrivelsen av at Nav overhodet ikke har fulgt opp IA-avtalen.

Nav har fulgt opp 70 pst. av de dialogsamtalene de skal gjøre, og veldig mange av arbeidslivssentrene fungerer veldig bra og får veldig gode skussmål på undersøkelser, også fra arbeidsgiversiden.

Men det er helt riktig: Vi må ha enda mer fokus på dette, og derfor har jeg en tett oppfølging av Nav her.

Når det gjelder hva som er annerledes med Nav, har jeg lyst til å si:

(Blablabla, blaaaah)

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Per-Kristian Foss.

Per-Kristian Foss (H) [11:00:16]Jeg vil bare opplyse statsråden om at Stortinget har slått fast det hun ikke har forstått: Nav fungerer ikke.

Statsråden sier at hun nå ikke vil garantere at det fungerer, men at hun vil følge det opp nærmere, eller som i siste svar, ha fokus på. Men det blir ikke noe bedre Nav av at statsråden har fokus på det. Det forutsetter jeg at statsråden har hatt hele tiden – men Nav har ikke fungert.

Da statsråden kom i Stortinget som fersk statsråd 15. januar i en høring, lovte hun å komme tilbake til Stortinget med reformforslag for Nav i vårsesjonen.

Etter at statsråden hadde tenkt seg om i et par uker, kom hun tilbake til Stortinget og sa at det blir ikke før til høsten, altså i budsjettet.

Hun skal altså bruke ni måneder av året på å reformere Nav, på tross av at representantene for hennes eget parti i salen fastslo at man vet hva som ikke fungerer, og man trenger ingen utredning.

Hvorfor har statsråden en slik byråkratisk tilnærming til et problem som er akutt, og akutt for de svakeste i samfunnet? (…)

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:04:32]:

I løpet av debatten her trur eg statsråden ca. ti–tolv gonger har sagt at ho skal ha fokus.

Fokus er bra, men me må ha tiltak, og me må vite at tiltaka funkar (…)
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2009-2010/100310/

 

 

12.03.2010: Maktesløs som lege

Lege Gudleik Leir påpeker at NAV er helt avhengig av arbeidsgivers faktiske interesse for å nytte restarbeidsevnen hos sine ansatte. – Doktoren er maktesløs hvis ikke arbeidsgiver evner å tilrettelegge. Det samme er NAV, sier Gudleik Leir (…)

Fellesforbundets klubbleder Ole-Magnus Vinna ved Moelven Soknabruket understreker at han støtter intensjonene i IA-avtalen, om tilrettelegging for ansatte med redusert funksjonsevne.

- På papiret ser det bra ut, men å få det til å fungere reint praktisk er noe annet
http://www.dagbladet.no/a/10824211/

12.03.2010: Feilslått forslag om IA-avtalen – Tidsskrift for Den norske legeforening

De foreslåtte dialogmøtene vil binde opp altfor mange legeårsverk som kunne ha blitt brukt på sykdomsforebygging og pasientbehandling.

Regjerningen vil endre IA-avtalen for å forsøke å få ned sykefraværet.

Et av tiltakene er i større grad å involvere legene i dialogmøter på et tidligere tidspunkt.
Etter åtte uker skal det avholdes et slikt møte, der pasienten, NAV, arbeidsgiver og pasientens fastlege deltar.

Dette vil bli svært ressurskrevende.

Jeg er bekymret for hvordan dette vil påvirke tilbudet til andre pasienter som trenger legehjelp, hjelp som gjerne kan motvirke sykmelding.

Etter min erfaring tar et slikt møte, inkludert reising, minst én time.

Det betyr at fire pasienter som kanskje har et mer øyeblikkelig behov for legehjelp ikke kan komme til vurdering.

Det er over 4 000 fastleger i Norge, og om hver fastlege bare har ett slikt møte i måneden, vil det tilsvare 30 hele legeårsverk.

http://bit.ly/powIRu

tirsdag 24. mai 2011
Bare jeg beholder helsa
Arne Byrkjeflot
leder i trondheim LO

Før 67 år blir vi ikke lenger uførepensjonister, vi blir mottakere av uførestønad.

Uføre skal ikke lenger skatte som pensjonister, men som lønnstakere. Ordningen skal bli prikk lik den som gjelder for midlertidige uføretrygdede, det som nå kalles arbeidsavklaring.

I dette ligger at også varig uføretrygdede skal ses på som reservearbeidskraft.

Bjurstrøm vil ha gradert uføretrygd.

Der det ikke er slik at du kan fortsette 20 prosent i din gamle jobb og derfor bli 80 prosent uføretrygdet.
Nei, sjøl om du er 100 prosent ufør i den jobben du er utdannet til, så kan det tenkes en jobb i kongeriket der du kan greie en dag eller to i uka.

Det er ikke lenger legen som avgjør om du er ufør, det er saksbehandleren i Nav.

Uførhet er ikke lenger et spørsmål om helse, det er et spørsmål om arbeidsmarkedet. Tungt er det i dag å få et uførevedtak, nå tror jeg livsmotet forsvinner på veien (…)
http://bit.ly/jBF5jh

(Rødt! nr 4, 2007)

Arne Byrkjeflot: Først tok de pensjonistene, nå tar de uførepensjonistene.

Fra 1. januar 2010 forsvinner uførepensjonistene.
De får uførestønad, ikke uførepensjon.

Dette markerer at uføretrygd er en rettighet som ikke er varig (…)

I dag er det din faste lege som vurderer din funksjonsevne på medisinsk grunnlag.

Trygdekontoret kan overprøve dette med sin trygdelege, men det er fortsatt på medisinsk grunnlag.

Denne medisinske vurderingen av funksjonsevne blir fortsatt en nødvendig forutsetning for uførestønad, men ikke tilstrekkelig.

Den endelige avgjørelsen skal nå tas av NAV etter en arbeidsevnevurdering.
Etter min mening er det ganske klart at en slik vurdering av en saksbehandler vil bli mye mer skjønnsmessig og styrt etter budsjett og politiske konjunkturer enn en ren medisinsk vurdering”

http://marxisme.no/2007/04/arne-byrkjeflot.php3

 

Arbeidslivet ønsker ikke å rekruttere disse arbeidstakerne.
http://bit.ly/ndWAP9

Maktens hellige haller
http://bit.ly/jsxcKv

 

Hanne Bjurstrøm – Landets mektigste kvinne
http://bit.ly/hV6UFx

 

IAIAÅÅÅÅÅÅ Del 2

Publisert 18. november

03.11.2011 - Død over IA-avtalen

I dag torsdag fyller IA-avtalen ti år.

Som sysselsettingstiltak for byråkrater er den en dundrende suksess (…)

På nasjonalt nivå har IA-avtalen bare vært en byråkratimaskin.

Utallige møter, utredninger og konferanser har vært igangsatt.

Det har blitt et eget fag og en egen industri, med latterlige ord som «restarbeidsevne», «friskhetsnærvær», «nærværsplaner» og «langtidsfrisk».

Det siste skuddet på IA-stammen kom i 2010 i form av flere påbudte “dialogmøter”

Det gjør vondt verre for syke folk, eller de som bare er veldig slitne (…)

Uansett hva man mener om ytelsene er det vanskelig å komme utenom faktum:

IA-avtalen har ikke betydd noe for sykefraværet.

Den har bare generert mer papir og flere møter.

http://e24.no/kommentarer/e24-kommentarer/doed-over-ia-avtalen/20116777

18.11.2011 - Enigheten melom NHO og LO er ødeleggende

Etter ti år med inkluderende arbeidsliv, mener Bedriftsforbundet det er på tide med et hamskifte i kampen mot sykefraværet i Norge (…)
Våre medlemmer er veldig lite begeistret over IA-avtalen, sier administrerende direktør Lars Erik Sletner til E24.

Derfor er heller ikke organisasjonen med 3.000 medlemmer i små og mindre norske bedrifter med i den nasjonale avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen.)

Nå mener Sletner det er på tide at også andre innser at man bør legge ned avtalen i sin nåværende form (…)

Organisasjonen har stått utenfor det nasjonale IA-samarbeidet, som er inngått mellom norske myndigheter, NHO, YS, Virke (HSH) og Spekter på arbeidsgiversiden, og LO, Unio, YS og Akademikerne på arbeidstakersiden.
De to dominerende partene NHO og LO står i samlet front til forsvar for avtalen, selv om effekten av IA-avtalen på sykefraværet er omstridt.

NHO og LOs dominans er ødeleggende, ifølge Sletner:

Det har skapt urealistiske forventninger til hva mindre bedrifter med få ansatte kan makte av tilrettelegging (både økonomisk og praktisk), og det har ødelagt for en seriøs debatt om økonomiske virkemidler for å få ned sykefraværet (…)

Sletner mener det etter ti år med nasjonal innsats mot sykefravær, uten tall som viser at IA beviselig virker, er på tide å legge ned avtalen i sin nåværende form (…)

http://e24.no/makro-og-politikk/oedeleggende-ia-enighet-mellom-nho-og-lo/20121683

NHO og LO i skjult strid om IA-avtalen

Les også kommentarene 179 -  IAIAÅÅÅÅÅÅ
(Utdrag):

20.09.2011 - Sykefraværet øker fortsatt

“I 2. kvartal 2011 var sykefraværet 6,5 mot 6,3 prosent på tilsvarende tidspunkt i 2010.
Vi kan ikke være tilfreds med at vi i 2011 har sett en økning i sykefraværet etter at det gikk markant ned i 2010.
Dette viser behovet for de tiltakene som nå iverksettes, sier statsråd Hanne Bjurstrøm.”
http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread180924/?next=160
625 (serien)
634 (serien)
639
http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread180924/?next=620

Arbeidslivet ønsker ikke å rekruttere disse arbeidstakerne.

http://bit.ly/ndWAP9

og bloggposten

Maktens hellige haller
http://bit.ly/jsxcKv

IA-avtalen – En flopp

Publisert 26. oktober Kommentar #466

23.11.2009 - IA-avtalen betyr Ingen Adgang

Resultatene i IA-avtalen, som kom på plass i 2001, uteblir for funksjonshemmede og kronisk syke.
For funksjonshemmede betyr IA i realiteten Ingen Adgang.
FFO har nå sendt brev til statsminister Jens Stoltenberg der vi ber om å bli formell part i den nye IA-avtalen som skal forhandles fram innen 1. mars 2010.

http://www.eds-foreningen.no/nyheter_cms/2009/november/ia-avtalen-betyr-ingen-adgang/82

FFO 05.09.2011  - Urovekkende tall:

21.000 færre funksjonshemmede i jobb på ett år
Hele 21.000 færre funksjonshemmede er i jobb i dag enn på samme tidspunkt i fjor, ifølge SSB.

Dette utgjør en nedgang på over én prosent i funksjonshemmedes yrkesdeltakelse.

Samtidig holder tallet på funksjonshemmede som sier de gjerne skulle hatt jobb seg stabilt på 78.000.

Det største problemet i dag er at verken offentlige eller private arbeidsgivere ansetter funksjonshemmede jobbsøkere.
http://www.ffo.no/no/Sidemeny/Aktuelt/Arbeid/Rekruttering-og-inkludering/Urovekkende-tall-21000-farre-funksjonshemmede-i-jobb-pa-ett-ar/

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

1. mars 2010 – 31. desember 2013
(IA-avtalen)
24. februar 2010

http://www.regjeringen.no/upload/AD/publikasjoner/web-publikasjoner/2010/IA-avtale_24022010.pdf

 

03.11.2011 – Ingen effekt av IA-avtalen

Det er ingen vits med avtalen om inkluderende arbeidsliv, mener Bravida.

Verneombudet synes det er greit at bedriften melder seg ut av ordningen (…)

En viktig bestanddel i IA-avtalen er større muligheter til egenmeldt sykefravær, noe Bravida mener fører til økte kostnader til administrasjon fordi det blir mer å holde orden på.

Vi satt med egne tall og egne erfaringer.

Vi så at IA krevde økt administrasjon.

Det kunne være verdt det hvis det hadde effekt, men det gir ikke ønsket effekt.

Da var valget ganske enkelt, sier administrerende direktør Eirik Frantzen ifølge DN.

Fellesforbundets hovedverneombud i Bravida sier at en av grunnene til at det ikke lenger er noe stort poeng med IA-avtale er at det nå er innført ordninger som pålegger alle bedrifter mer oppfølging av syke arbeidstakere – enten de er med i IA eller ikke (…)

http://www.magasinett.org/arbeidslivet/article5793502.ece

 

 

Magasinet Velferd

 

“Velferd er Norges eneste frittstående blad som holder et kritisk blikk rettet mot hele spenningsfeltet mellom trygd, attføring og et inkluderende arbeidsliv.”

 

Funksjonshemmede gründere er glemt

Lite hjelp fra Nav

Peter André Jensen har gått på attføring i flere år og mottar nå arbeidsavklaringspenger fra Nav.
Hvor mye han klarer å jobbe varierer fra uke til uke, men målsettingen er å kunne jobbe 50 prosent.
Han regner etter hvert med å gå over på gradert uførepensjon.
Jeg hadde ikke klart å starte for meg selv uten å ha stønaden fra Nav i bunnen, konstaterer han.
Samtidig etterlyser han en sterkere innsats fra Nav for å hjelpe funksjonshemmede og kronisk syke som vil være gründere.

Nav kunne gjort mer for folk som vil starte for seg selv.

Det er merkelig at de ikke bruker mer ressurser på dette.

Man får mer støtte hvis man søker en jobb enn hvis man vil skape sin egen arbeidsplass.
Det er min erfaring (…)

Sysselsettingsstrategien må ta for seg vilkårene for funksjonshemmede som vil skape sin egen arbeidsplass, mener Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

En del funksjonshemmede og kronisk syke kan ha behov for en fleksibilitet som det ordinære arbeidslivet ikke kan tilby.

Derfor mener vi at rammevilkårene må bli bedre for funksjonshemmede som vil være gründere, sier assisterende generalsekretær Jarl Ovesen i FFO.

http://www.velferd.no/Funksjonshemmedegrundereerglemt.2010-8.htm

Om å kaste perler for svin

Publisert 3. oktober

Jeg fant nettopp en kronikk med viktig innhold i Aftenposten som jeg viser noen utdrag fra:

Jeg vil også jobbe!

ANNA TOSTRUP WORSLEY-  Profesjonell pasient

(…) Debatten etter den siste tidens kronikker fra Siri Koksrud, Egil Fors og Live Landmark om hvor mange som «velger å bli uføre» er forulempende mot langtidssyke.

I min erfaring er det heller sånn at alle andre valg tas bort!

Tror Professor Rögnvaldur Hannesson ved NHH virkelig at flesteparten av landets uføre «driver dank» og er det sant som Landmark og Fors antyder at vi ved å endre vår innstilling (og gjerne gå på et mestringskurs til 15.000 kroner) kan «tenke oss friske» eller velge å ikke bli uføre?

Dette er holdninger som ser bort fra systemsvikt og dårlige ordninger i helse- og trygdevesenet, og legger alt ansvar på personen som er syk.

Ja, jeg er kroniker, også kjent som en Profesjonell Pasient (…)

Folk reagerer når de hører at vi i Norge har mer enn 300.000 uføretrygdede, men bak statistikken skjuler det seg 300.000 enkeltskjebner (…)

Jeg er en av de 78.000 uføre som veldig gjerne VIL jobbe, men som av ulike grunner ikke får muligheten.

Hindrene er stivbente trygdeordninger og rigide ansettelsesregler som gjør det risikabelt å ansette sånne som meg.

Etter å ha stått på sidelinjen en stund, bestemte meg i fjor for å ta skjeen i egen hånd og skape min egen jobb.

Jeg ville ut av uførestatistikken og inn i arbeidslivet, og var overbevist om at jeg kunne tilføre noe positivt.

Jeg startet firma og ansatte meg selv, med usedvanlig fleksible arbeidstider og veldig godt tilrettelagt kontorplass.

Jeg skaffet meg regnskapsfører, bygget nettverk, og begynte å ta oppdrag som foredragsholder (…) men når en ny smerteperiode kom og jeg ble sengeliggende i tre måneder, fikk jeg en trist melding fra NAV:

«Du kan ikke drive eget firma og samtidig motta hjelp fra oss. Enten søker du varig uføretrygd, eller så får du klare deg selv.»

En lang rekke samtaler med ulike saksbehandlere fulgte, noe som tok stort sett alle kreftene jeg hadde ved siden av behandlingen.

Holdingen var, at hvis jeg var «frisk nok» til å være gründer, burde jeg være «frisk nok» til å klare meg selv fullt ut (…)

Som en aktiv kroniker behøver jeg ikke «motivasjonskurs» og «arbeidscoaching», jeg behøver god medisinsk behandling, og sikkerhet fra Folketrygden i de periodene jeg er for syk til å klare meg i arbeidslivet.

Hvorfor er det å kombinere en kommunal deltidsstilling med trygd de eneste opsjonene jeg blir anbefalt i de svært skjeldne oppfølgningssamtalene med stadig nye saksbehandlere hos NAV?

Jeg trenger ingen «liksom-jobb», jeg har faktisk skapt min egen virksomhet, og klart å komme rundt utfordringene med at ingen arbeidsgivere ønsker deltidsansatte som med høy sannsynlighet må sykemeldes 4-5 måneder i året.(…)

Den gjengse samfunssdebatten får det oftest til å høres ut som om vi langtidssyke er problemer som må løses, unnasluntrere som må motiveres eller stakkarslige offer som må hjelpes.

Vi som gruppe har masse å bidra med og er en sterk samfunnsressurs, det er på tide at dere ser oss som mer enn bare minus i statsbudsjettet.

Anna Tostrup Worsley (@annatw på twitter) er en profesjonell pasient, med 16 års erfaring i det norske helse og trygdevesenet.

Hun blogger om sine tanker om helsepolitikk og velferd på www.diagnostisert.no med prosjektmidler fra Fritt Ord.

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4244969.ece

 

Men Nav trår derimot mer enn gjerne til med økonomisk hjelp overfor friske mennesker som innehar all verdens ressurser må vite:

07.12.2011: Nav betaler tenketank

“Mens Civita ble etablert med millionstøtte fra noen av landets aller rikeste menn, må sentrum/venstres nye tenketank Progressiv ty til etableringsstøtte fra Nav når den ser dagens lys i kveld (…)

Konkret dreier det seg om såkalt etableringsstøtte.

Støtten består i at arbeidsledige gründere mottar dagpenger fra Nav for å etablere ny virksomhet framfor å søke jobb andre steder (…)

Står det så dårlig til med tenkningen på venstresida at den må finansieres gjennom offentlige stønadsordninger som Nav?

Haha. Etableringsstøtte er en god ordning som også har oppmuntret oss til å investere både tid og private sparepenger i prosjektet, sier Mediaas.

Uproblematisk

Høyres arbeidslivspolitiske talsmann Torbjørn Røe Isaksen mener Progressivs Nav-støtte er kuriøs, men uproblematisk (…)”.

http://www.klassekampen.no/59628/article/item/null/nav-betaler-tenketank

 

Publisert 4. oktober

“Du skal yte etter evne og godta våre”tilbud” – ellers mister du penga dine”

Velger tom lommebok i stedet for full jobb

99 arbeidsledige i Nord-Trøndelag har mistet dagpengene så langt i år fordi de takket nei til arbeid, tiltak eller å møte hos Nav (…)

Vedtaket «tidsbegrenset bortfall av dagpenger» skyldes brudd på reglene som gjorde at Nav konkluderte med at den ledige ikke var reell arbeidssøker:

Den arbeidsledige avslo tilbud om arbeid.

Den arbeidsledige unnlot å møte på Nav-kontoret

Den arbeidsledige sa nei til å delta på kurs eller arbeidsmarkedstiltak.

Arbeidsledige som mister dagpengene må sende meldekort og være reelle søkere dersom de ønsker å motta dagpenger på nytt.

Dersom man på nytt bryter reglene, kan stansperioden øke til tre eller seks måneder.

Av dem som mister dagpengene er erfaringsvis mellom 10 og 20 prosent personer som ikke vil flytte når de blir tilbudt jobb et annet sted i landet.

Skal yte etter evne

Følges ikke aktivitetsplikten som ligger i ytelsen opp kan alternativet være økonomisk sosialhjelp.

Men dette er heller ingen ytelse uten forventninger til aktivitet.

Sosialhjelpen kan reduseres til et minimum (matpenger) om den avtalte aktivitet ikke utføres.

Generelt er vårt velferdssamfunn bygget på at de som har arbeidsevne skal arbeide – noe som muliggjør at de som ikke har arbeidsevne også skal kunne leve et meningsfullt liv med en forutsigbar inntekt, sier Haraldsen.

http://bit.ly/hKJXyd

“Den arbeidsledige sa nei til å delta på kurs eller arbeidsmarkedstiltak“.

Javel. Og hva kan ligge bak et slikt avslag?

Jeg fremhever sterkt innlegget jeg skrev om Nav sine brutale virkemidler som de har blankofullmakter til å benytte seg av over en lav sko.

Metodene de tar i bruk er direkte kriminelle, og kan absolutt ikke forsvares eller fortsette og fremmes med overnevnte “begrunnelse” som mange ganger ikke fungerer som annet enn tåkelegging av den største vilkårlighet, begått av den uetiske berme som bekler flere stillinger i etaten!:

Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd

http://bit.ly/d0Ms37

 

 

Stanset dagpenger til 3 700 personer

Publisert 07.09.10 (NAVs sider)

NAV stanset utbetalingen av dagpenger til 3 721 arbeidsledige i fjor. Hovedårsaken var at de arbeidsledige nektet å stille opp på oppfølgingsmøter hos NAV.

NAV stanser utbetalingen av dagpenger dersom vilkårene for utbetaling ikke lenger er til stede.

Som regel skjer det når den arbeidsledige får ny jobb og ikke lenger trenger dagpenger, men NAV kan også stanse utbetalingen av andre årsaker.

I 2009 stanset NAV utbetalingen av dagpenger til rundt 1 500 personer som nektet å stille opp på viktige oppfølgingsmøter hos NAV.

Rundt 1 200 personer mistet dagpengene som følge av at de nektet å delta på arbeidsmarkedstiltak.

I tillegg mistet 190 personer dagpengene fordi de takket nei til en jobb NAV tilbød.

De øvrige tilfellene skyldes arbeidsledige som, etter at de har fått jobb via NAV, selv sier opp, eller blir avskjediget som følge av forhold de selv er skyld i (…)

http://bit.ly/gpj2pg

 

‎3 700 arbeidsløse mistet dagpengene

Over 3 700 arbeidsløse mistet dagpengene i fjor, viser nye tall fra Nav.

De aller fleste takker ja til tilbud fra Nav, men noen foretrekker en passiv tilværelse med dagpenger.

Det kan vi ikke akseptere.

Direktør i Nav, Hilde Olsen

http://bit.ly/elWtwl

“Foretrekker en passiv tilværelse med dagpenger”!

 

Fraværet av anstendighet er godt innarbeidet også hos denne Nav-direktøren.

Nå må uegnede elementer begynne å lukes ut!

Vi kan ikke sitte rolig og motta denne umoralske projiseringen.

INGENTING har blitt endret, enda kunder av Nav i årevis har informert om hvordan de opplever vanskelighetene de møter på i systemet.

Med sine uttalelser viser Olsen en formidabel uegnethet til å håndtere sammensatte problemstillinger, og ikke minst fravær av vilje til å legge dem fram på en faglig forsvarlig måte der tillitvekkende oppfordring til dialog og samhandling i en prosess mot å gjøre Nav funksjonell ville kunne komme i stand.

Her er ikke rom for konstruktivitet.

Kunder av etaten skal i stedet for mistenkeliggjøres, svertes og stigmatiseres for at etaten skal kunne dekke over egen utilstrekkelighet!

Olsen har valgt og følge etatens røde tråd med et endeløst hav av søplete føringer, som synes å være premiss for veldig mange utgytelser fra denne kanten.

Kompetansekartlegging Bygging av felles kultur- og kompetanseutvikling ved etablering av NAV kontorer i Fjellregionen 18. januar 2007 Per Gaarder (…)

Samarbeidsforhold mellom fremtidige partnere Kartleggingen viser at samarbeidet mellom trygd og sosial på den ene siden og arbeid på den andre siden rommer flere utfordringer.

• Det er variasjon mht imøtekommenhet og serviceinnstilling blant de ansatte i arbeid.

Man etterlyser en mer helhetlig servicekultur

• Det kommer meldinger til de andre etater om brukere som har hatt opplevelser som gjør at de vegrer seg for å oppsøke kontoret (…)

http://bit.ly/cMaEPf

Og DET har ikke endret seg stort i dag vi skriver 2011!

Men Olsen stevner frem på sitt vis.

Det er behov for omfattende utskiftninger av personale i Nav.

Vilkårlighetens arkitekter – klikken som holder fast på sin uetiske opptreden og innavlede “slikgjørvirrehærsitakkogholdkjeftforhvaf*enkandugjøremeddetallikavæl”- kultur må nå oppsplittes en gang for alle!

Jeg husker at jeg en gang skrev i en debatt jeg startet i Aftenposten:

“Makt uten kunnskap”, gir fremdeles 0 søketreff i Google …

Bekymringsverdig…

Uten kunnskap er livet bare en skygge av døden.

Moliére

Over til gradert sykmelding

 

Gradert sykmelding brukes hvis den sykmeldte er delvis arbeidsufør, og kan utføre noe produktivt arbeid på arbeidsplassen
Dette er nå altså det eneste alternativet hvis den sykmeldte er i en slik situasjon.

http://bit.ly/qWrKTd

Alle forstår hva som her blir sagt?!:

Gradert sykmelding

Hvis du blir sykmeldt, er det medisinske årsaker som hindrer at du kan arbeide.
Men det kan hende at du kan arbeide litt.
Derfor skal den som sykmelder deg nå bli enda flinkere til å vurdere gradert sykmelding og diskutere løsninger med deg.
Dette innebærer at din helsesituasjon for eksempel kan bli vurdert slik at du kan arbeide 20 prosent.

http://bit.ly/qt9nFS

Jeg publiserte denne kommentaren flere andre steder 10.07.2011 og jeg gjentar den atter en gang:
Årets mest livsfarlige jubelidiot
For dette sinnsvake utspillet bør mannen få sparken umiddelbart!

Leger som friskmelder bør belønnes

Det vitner om en formidabel uegnethet som nesten mangler sidestykke.

Mennesker som klarer og komme opp med denne særdeles alvorlige brist på logikk, settes altså i sentrale posisjoner i Nav!26.06.2009:

To av tre IA-mål ikke nådd

Avtalen om inkluderende arbeidsliv nærmer seg en flopp.

Men partene i arbeidslivet nekter å vrake avtalen (…)

Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble undertegnet i 2001 av regjeringen, LO, NHO og de øvrige organisasjonene i arbeidslivet.

Forskningsstiftelsen SINTEF har nå evaluert avtalen.

En rapport fra SINTEF viser at kun ett av de tre hovedmålene er oppnådd, skriver Dagens Næringsliv.

Ifølge avtalen skulle sykefraværet ned med 20 prosent.

Ifølge rapporten var fraværet 3,1 prosent lavere i andre kvartal i fjor sammenlignet med andre kvartal i 2001.
Avstanden mellom mål og realitet er dermed stor.

Et annet mål gikk ut på at flere funksjonshemmede skulle i jobb.

Det tredje målet var at flere eldre skulle stå lenger i jobb.

«IA-avtalen har fungert dårlig i forhold til å inkludere personer utenfor arbeidsmarkedet», konkluderer SINTEF.
Eldre står lengre i jobb nå, og ifølge en beregning fra konsulentselskapet Econ har det gitt en samfunnsøkonomisk gevinst på 9-11 milliarder kroner at den ventede avgangsalderen for en 50-åring er økt med et halvt år siden 2001.

Men SINTEF mener det er vanskelig å si om IA-avtalen har hatt betydning for dette (…)
http://bit.ly/q2Jvp0

 

12.03.2010: Feilslått forslag om IA-avtalen – Tidsskrift for Den norske legeforening

De foreslåtte dialogmøtene vil binde opp altfor mange legeårsverk som kunne ha blitt brukt på sykdomsforebygging og pasientbehandling.

Regjerningen vil endre IA-avtalen for å forsøke å få ned sykefraværet.

Et av tiltakene er i større grad å involvere legene i dialogmøter på et tidligere tidspunkt.
Etter åtte uker skal det avholdes et slikt møte, der pasienten, NAV, arbeidsgiver og pasientens fastlege deltar.

Dette vil bli svært ressurskrevende.

Jeg er bekymret for hvordan dette vil påvirke tilbudet til andre pasienter som trenger legehjelp, hjelp som gjerne kan motvirke sykmelding.
Etter min erfaring tar et slikt møte, inkludert reising, minst én time.

Det betyr at fire pasienter som kanskje har et mer øyeblikkelig behov for legehjelp ikke kan komme til vurdering.

Det er over 4 000 fastleger i Norge, og om hver fastlege bare har ett slikt møte i måneden, vil det tilsvare 30 hele legeårsverk.

http://bit.ly/powIRu

Publisert 26. oktober Kommentar #464

IA-avtalen – En flopp

IA-avtalen har hatt null effekt, viser knusende rapport.

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv har verken redusert sykefraværet, høynet pensjonsalderen eller fått flere funksjonshemmede i jobb. Det viser en fersk og meget nedslående rapport fra Nova (…)

http://www.orapp.no/nyheter/ia-avtalen-en-flopp-/

 

Utdrag fra
Sykefraværet og apekattenes anklager
http://bit.ly/bvPOeJ

Slik tapte fondet 70 milliarder kroner mer enn markedet generelt.

“Hadde forvalterne holdt seg innenfor reglene, ville det spart oss for 35-40 milliarder kroner i tap.

Forvalterne har enkelt sagt gjort en dårligere jobb i snitt enn hvis vi hadde latt 100 apekatter velge aksjer og obligasjoner ved å kaste piler på en børskursliste (…)”.

Fra

Skandalen «alle» vil glemme

Oljefondets tap på 70 milliarder kroner på ulovlig spekulasjon er skandalen «alle» vil glemme.

http://bit.ly/hlQQDZ

Stoltenberg sier i dag at vi skal leve av hverandre når oljen tar slutt.
At verdien av det norske folks arbeidskraft og kunnskap er mange ganger større enn verdien av oljeformuen – (som uansvarlige samfunnstopper i sin tur har gamblet bort).
Fadesen skyves på denne måten stadig under bordet, der kreativ manipulasjon og talemåter dekker over milliardtapet med dårlig skjulte spark til “latsabbene” som ulykkeligvis befinner seg under en mislykket etatsfusjon som ikke evner å gi mennesker den hjelp de etter loven har krav på.

Vedrørende bakgrunnen for denne ulykksalige sammenslåingen, repeterer jeg en gang til:

“Et viktig moment i saken synes å være at AP gjorde et dårlig valg i 2001 og i økende grad var opptatt av å styrke sin politiske profil på dette området, noe som beredte grunnen for at et flertall på Stortinget ville kunne vedta en organisatorisk reform“
(Sitat fra Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Tom Christensen)
http://bit.ly/eVXn6a

Hvis det utenkelige skulle skje, at vi alle satt oss ned, sluttet å arbeide og bare levde av pensjonsfondet, ville hele formuen være borte på litt over ett år.
Det er arbeidet er grunnlaget for vår velferd.
Derfor må vi hele tiden sikre at flest mulig er i arbeid.
Vi skal forsvare sykelønnsordningen, men ikke det høye sykefraværet, sa statsministeren.
http://bit.ly/e2F1Pg

Dette er jo en glimrende anledning til å la uskyldige lide for en kriminell feilvurdering som mangler sidestykke hos deres egne.
De våger altså og utsette syke mennesker for stigmatisering og tilleggsbelastninger ved den horrible tåkelegging det er å dreie fokus over på at dette landet befolkes av latsekker som ikke gidder å gå på jobb og som derfor skal overstyres og umyndiggjøres ved heretter å være tvunget til å motta sine penger i to skjerver hver 14 dag, huske å skrive meldekort og bruke kreftene sine på å forhandle med kreditorer om oppdeling av regninger som er delt opp fra før på grunn av dårlig økonomi -  heller enn å plassere ansvaret der det hører hjemme:

Hos de apekatter som – ved å søle bort ufattelige verdier, til syvende og sist satte oss alle – og da spesielt utsatte grupper i denne vanskelige situasjonen…

Det er både feigt og uholdbart!

I disse dager skriver avisene om Statsminister Jens Stoltenberg at han mener regjeringen trenger enda flere ideer for å få ned sykefraværet!:

Jens ber om sykefravær-hjelp

http://bit.ly/hy6dpZ

Til dette minner jeg om

02.09.2009: Regjeringens storsatsing stanses:

http://bit.ly/fAYKXX

“Regjeringens storsatsing “Raskere tilbake” skulle sikre at sykemeldte ble operert raskt og dermed hindre langtidssykefravær.
Nå stanses prosjekter fordi det har gått tom for penger”.

Raskere tilbake

Sykemeldt: Hvordan kan du komme raskere tilbake i jobb?
Arbeidsgiver: Hvordan kanRaskere tilbakeredusere sykefraværet?
Lege: (Eller “Sykemelder” som forvaltningsparodien Nav har redusert legetittelen til): Hvordan hjelpe sykmeldte raskere tilbake i jobb?
http://bit.ly/f1NyMf

“Oppfølgingsenheten Frisk har siden 2007 vært tilknyttet NAV-programmet “Raskere tilbake”.
Flere NAV-kontor har uttrykt at de kommer til å savne tilbudet.
NAV-kontoret i Elverum har gitt oss mye av æren for at sykefraværet har gått ned i regionen.
Nå vil de ikke ha mulighet til å benytte seg like mye av tilbudet vi gir, forklarer Hedenstad”.
http://bit.ly/e5RhoP

Og på sykehusene varsles det om reduksjoner i tilbudet til pasientgrupper som er helt avhengig av opptrening og etterbehandling i basseng!:
http://bit.ly/hKxXaU

Politikerne stanser alle nødvendige behandlingstiltak som vil bidra til at man blir raskere rehabilitert.
Samtidig pisker de syke mennesker ut i jobb med den nedlatende betegnelsen “restarbeidsevne” som de våger å sette som merkelapp på at de er i besittelse av!

Det eneste som mangler er at de gjør som tyskerne under krigen og brenner ordet som stempel inn i armen deres.
Samtidig deler de opp “arbeidsavklaringspengene” i to skjerver per måned, så allmennheten får denne ytterligere straffen å slite med for at de er så syke at de ikke klarer å hute seg på jobb?!:

Hanne Bjurstrøm – Landets mektigste kvinne
http://bit.ly/hV6UFx

Under denne ufattelige inkompetansen leverer heller ikke monsterbedriften de selv har skapt et minimum av hva man skal kunne forvente seg etter hva politikerne – ikke bare lovet, men har lovfestet, og konsekvensene av deres fatale feilsatsing er at den ødelegger livskvalitet økonomi og helse til mange mennesker som er avhengig av velfungerende tilbud.
Det var altså ikke nok å opprette og krampaktig vedlikeholde en etat som man for lengst har bevitnet at ikke fungerer, for ikke og ødelegge flere av de ansvarlige aktørers omdømme.

Politikerne har i tillegg sett det som nødvendig å bygge ned andre gode tiltak som ville bidratt til å fremme helse og arbeidsevne samtidig som folket straffes ved umyndiggjøring for å ta fokus vekk fra deres egne feilgrep, de kopierer svenskeordningen på flere punkter – og på toppen av det hele ber Statsministereren om sykefravær-hjelp slik at farsen blir stående som fullstendig komplett.

En del mer om dette her i en diskusjon på Facebookgruppa som jeg er med på å administrere og som har blitt omtalt i Aftenposten og på TV2-nyhetene:

“NAV – når du trodde du hadde nådd bånn, hjelper NAV deg mye lenger ned”

STRENGE KRAV TIL AKTIVITET GÅR HÅND I HANSKE MED TOMME BUDSJETTER OG KUTT I REHABILITERING

http://on.fb.me/e0Bao6

12.10.2011: Lysere fremtid for Olje-Norge

http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Lysere-fremtid-for-Olje-Norge-2591989.html

Så – oljen tok altså ikke slutt.

Kan man så endelig øyne håp om en verdig fremtid for landets innbyggere som er i behov av bistand på flere områder?

Hvor er de late?

Publisert 25. oktober Kommentar #459

04.01.2010 – Kronikk
Hvor er de late?
HÅKON LASSE LEIRA
Overlege ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

(…) I stedet for å beklage oss over selve sykelønnsordningen bør vi derfor begrense oss til å snakke om hva sykefraværet koster, for det er ikke fraværet, men utgiftene det medfører som går opp.

Det går ikke opp fordi vi er mer syke enn før, men fordi vi er flere, fordi vi har en høyere yrkesdeltakelse enn noe annet land, fordi vi får høyere lønn og fordi vi har verdens beste sykelønnsordning.

Derfor kan det være riktig at vi har verdens høyeste utgifter til sykefravær, men vi er også verdens rikeste nasjon og er stolte over å ha en velferdsstat, så hvilket land skulle ha høyere sykefraværsutgifter enn oss?

Min bakgrunn er arbeidsmedisinsk praksis i over 30 år, herunder ti år i Arbeidstilsynet.

Jeg har sett endringene som stilles til folk i arbeidslivet i denne perioden.
De fleste arbeidstakerne har fått det bedre, men et mindretall har fått det verre.
Det kan være noe av forklaringen på at fem prosent av arbeidstakerne står for hele 80 prosent av sykefraværet.

Å øke kravene og stramme inn på rettighetene blir som å piske en trøtt hest.
Det er ikke mer å hente.

Å peke på Sverige og andre land blir forvirrende om en ikke ser sykefravær og arbeidsløshet i sammenheng.

Om vi reduserer rettighetene til sykepenger får vi økte utgifter til arbeidsløshet og til sosialhjelp i stedet.

Syke personer som ikke får sykepenger forsvinner ikke, de dukker opp i en annen statistikk (…)

Alt fra professorer i medisin til småkjendiser og innvandrerpolitikere har fått førstesideoppslag i landet største aviser med personlig synsing om dette.

Lederen i Norsk Psykologforening har fått det for seg at legene for ofte sykmelder personer med lettere nervøse lidelser.

Hvor har disse sin kunnskap fra?

Hvor har tenketanken Civita og Kristin Clemet fått greie på at arbeidsmoralen i fedrelandet er lav?

Også politikere på Stortinget uten arbeidslivserfaring har mage til å påstå slikt (…)

I dag satses det på opptrening av enkeltindivider for å nyttiggjøre seg den såkalte restarbeidsevnen.

Noen vil det hjelpe, men opptreningen skjer ofte uten tilstrekkelig hensyn kravene i dagens arbeidsliv.

Det er heller ikke nok å lære seg å skrive CV og jobbsøknader så lenge aktuelle jobber ikke finnes (…)

http://www.dagbladet.no/2010/01/04/kultur/kronikk/debatt/sykelonn/9763886/

TEMA: Arbeidsmedisin – Utgave: 04/2010: Fra rettighet til almisse?

Misnøye med NAVs jobbformidling har ingen betydning.

Klageretten som fulgte med yrkes­rettet attføring, er fjernet, påpeker overlege Håkon Lasse Leira.

http://www.arbeidsmiljo.no/xp/pub/hoved/tidsskrift/temaer/arbeidsmedisin/511350

Les også diskusjonen

SYKEFRAVÆRET HAR LIGGET STABILT DE SISTE TI ÅRENE. VURDERING AV DEN SVENSKE SYKEMELDINGSMODELLEN
http://www.facebook.com/topic.php?uid=24884305086&topic=31624

Utdrag:
13.01.2010: Verken “eksplosivt” eller “til himmels”

Det negative fokuset på den norske velferdsstaten og den norske sykelønnsordningen bør ikke stå uimotsagt, mener professor Steinar Westin.

Han mener at debatten preges av rufsete definisjoner av hva man egentlig snakker om.

Det hele ligner en katastrofebeskrivelse, sier han til DN.no.

Tirsdag var han tilstede på Arbeidsdepartementets seminar om det norske sykefraværet, der han i et engasjert innlegg talte varmt for den norske modellen.

Preges ikke av katastrofe

Han peker på at tapte dagsverk på grunn egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere mellom 16 og 69 år har ligget stabilt de seneste ti årene.

Dette er hverken “eksplosivt” eller “til himmels”, som det tegnes et bilde av i media.

Bildet preges først og fremst av stabilitet. Noe av dette preges ikke av den katastrofebeskrivelsen vi har sett i mediene, sier han (…)

Hvilken rolle har legene for å hindre at antall uføre øker?

Legene blir slengt over stokk og sten.

De er dypt frustrerte over å få skylden.

Det å være en kyndig sosialmedisinsk rådgiver er noe av det flotteste man kan gjøre, og nå er sosialmedisinfeltet helt dødt (…)

Nav styrer nå avgårde fullstendig uten medisinsk kompetanse (…)

http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1816255.ece

Pisk, løgn svik, og generelt fravær av normal anstendighet – Del 1 av 6

Publisert 15. november 2011

Hva jeg klarer å brodere på ut fra en liten opplysning …

I “Skandaletoppene, og toppen av skandalene” hang jeg meg opp i denne informasjonen fra en debattant:

“Studer hvorfor stedfortredende direktør og flere av Haniscxh sine nærmeste direktører plutselig sluttet å arbeide for staten i betrodde maktstillinger og begynte å jobbe i Hansich sitt private selskap.

Studer hvorfor en tidligere NHO president er styreleder i selskapet.”

Ingen sammenheng selvsagt, men nok inspirasjon til å lage en serie om NHO primært.

06.01.2011 – NHO tar feil

Statistisk sentralbyrå påpeker at NHO tar helt feil når organisasjonen hevder «en stadig større andel av befolkningen er utenfor arbeidslivet».

Som Manifest Analyse viste i Dagsavisen tirsdag og i NRK og VG onsdag, er sannheten stikk motsatt:

En stadig lavere andel sto utenfor arbeidslivet siste tiår sammenlignet med 1990-tallet, som igjen var bedre enn 80-tallet, som var bedre enn 70-tallet.

http://www.manifestanalyse.no/-/bulletin/show/620089_statistisk-sentralbyraa-nho-tar-feil?ref=mst

Videre:

06.01.2011: Statistikken viser at NHO tar feil

(…) SSB mener NHO svartmaler. Statistikken viser at andelen som er i jobb har økt.

NHOs president Kristin Skogen Lund, var frontfiguren på konferansen.

Av alle ble nettopp hun presentert sittende i NHOs røde Stressless.

Deretter holdt hun åpningsinnlegget.

Aftenposten viser henne NHOs tekst og tallene fra SSB.

Hun er enig i at aldri før har Norge hatt en høyere andel i arbeid. Men samtidig har andelen på trygd økt. Gruppen som tidligere hverken var i arbeid eller på trygd er nesten borte, er hennes budskap.

Skogen Lund avviser at NHO svartmaler det norske arbeidsmarkedet (…)

Hvorfor sier dere at andelen utenfor arbeidslivet har økt sterkt, når det er andelen på trygd som har økt. Det er vel to forskjellige ting?

Jeg er enig i det. Det er upresist. Det er andelen på trygd av den aktive yrkesbefolkningen som har økt.

Så det er det som er utfordringen og problemet, og at ikke folk har falt utenfor arbeidsmarkedet?

Det er riktig. Det er en upresis formulering (…) …

http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3975516.ece
‎04.01.2011: Ny rapport: Anklager NHO for velferds-tull

På årskonferansen i morgen advarer NHO om at norske velferdsordninger blir for dyre. – Tallenes tale viser det motsatte, hevder alliansen For velferdsstaten (…)

Det er bemerkelsesverdig hvor useriøst NHO forholder seg til fakta.

De påstår det motsatte av det som kan dokumenteres av åpne kilder.

Det sier daglig leder i alliansen For velferdsstaten, Asbjørn Wahl, til ABC Nyheter dagen før dagen.

Til å bevise sine anklager, har alliansen fått utarbeidet en motrapport foran NHOs årskonferanse hos De Facto, kunnskapssenter for fagorganiserte:

NHO på ville veier?

Av Paul Bjerke, Roar Eilertsen og Stein Stugu, DE FACTO, Kunnskapssenter for fagorganiserte

Utdrag: NHO kjører for tida massive kampanjer i et forsøk på å vinne initiativet i velferdsdebatten.

Gjennom lengre tid har vi opplevd kampanjen fra NHO Service for å konkurranseutsette mest mulig av de kommunale velferdstjenestene.

NHOs årskonferanse 5. januar 2011 angrep fra en ny vinkel.

Budskapet er nå at vi står overfor en ødeleggende trygdebølge og en truende velferdsfelle.

Stønadsordningene er for gode, velferden for kostbar og forskjellene for små i det norske samfunnet.

Det mest bemerkelsesverdige i NHOs nåværende kampanjer mot våre velferdsordninger er den useriøse omgangen med fakta som de har lagt seg til.

De opererer med en rekke direkte faktafeil.

De påstår at ting forholder seg stikk motsatt av det som enkelt kan dokumenteres med åpne, tilgjengelige kilder.

De forholder seg i det hele tatt så omtrentlig til fakta at det kan stilles spørsmål ved om NHO ønsker å bli oppfattet som en seriøs organisasjon.

Først fikk vi NHO Service sine ressurs- og effektiviseringsnotater som skulle ”dokumentere” hvordan kommunene kunne spare millioner av kroner gjennom konkurranseutsetting av sine tjenester.

Etter at så vel kommunaldirektøren for finansforvaltning i Trondheim, KS, byrådet i Bergen og Fagforbundet hadde påpekt/erkjent/dokumentert at NHO Service sine tall ikke holdt vann, og det hele ble en mediesak, måtte de trekke til seg klørne og erkjenne svakhetene.

Omkring NHOs årskonferanse fikk vi så en ny runde med udokumenterte og til dels fullstendig feilaktige påstander.

Det dokumenterer vi i dette notatet.

Mye tyder på at det er andre hensyn enn bekymringer for velferdsstatens framtid som ligger under NHOs kampanjer (…)

At NHO driver interessekamp, at de vil ha størst mulig avkastning i sine selskaper og minst mulig offentlig sektor, burde ikke overraske noen.

Når de prøver å gjøre seg til talsmann for dem som ”faller utenfor” eller til bekymrede forsvarere av velferdsstaten, så blir det noe helt annet.

Da seiler de under falsk flagg (…)

http://www.velferdsstaten.no/Forsiden/?article_id=59179

NHO har lagt ut sin rapport her:

Velferdsfellen

NHOs Årskonferanse 2011

http://konferanse.nho.no/wp-content/uploads/2011/01/VELFERDSFELLEN.pdf

http://www.abcnyheter.no/abc-penger/okonomi/110104/anklager-nho-velferds-tull

Pisk, løgn svik, og generelt fravær av normal anstendighet – Del 2 av 6

Publisert 15. november

05.01.2011: ”Det må alltid være slik at det må lønne seg å arbeide”.

Dette var ordene jeg hørte i dag fra NHO-lederen i forkant av deres årskonferanse.

Han kunne også sagt:

”Det må alltid være slik at de som faller utenfor arbeidslivet, må ha det dårligere enn dem som er i jobb”.

eller

“Det må alltid være slik at hvis du blir varig syk eller hvis arbeidsgiveren din ikke finner nytte i deg, skal du ha det dårligere enn du hadde det da du var i arbeid”.

eller

”De som arbeider skal ha det bedre og bli rikere enn dem som ikke lenger klarer å følge arbeidstempoet. Disse siste må ikke ha det like bra som dem som er i arbeid” (…)

http://vestfoldingen.wordpress.com/2011/01/05/det-ma-alltid-v%C3%A6re-slik-at-det-ma-l%C3%B8nne-seg-a-arbeide/

05.01.2011: Når NHO går i sin egen felle

Budskapet om at Norge er et stresslessamfunn som står i fare for å klappe sammen, blir alt for blåruss-pubertalt (…)

Dessverre har NHO, sammen med sine politiske gudmødre på høyresiden, fått gjennomslag for sin negative kampanje.

En undersøkelse som NHO presenterte mandag, viser at 40 prosent tror at velferdsordningene vil bli dårligere i framtida.

Og verre: Én av tre mener velferdsstaten trues av at trygdete nordmenn «sluntrer unna» (…)

http://www.nationen.no/2011/01/05/politikk/kommentar/nho/velferdsstat/6361843/

05.01.2011: Advarer NHO mot “svenskehandel”

LO-leder Roar Flåthen mener NHO har vært på ideologisk svenskehandel.

Han ser likheter i innfallsvinkel med den de borgerlige i Sverige har hatt, blant annet med begrepet «utenforskapet».

Dette begrepet er hentet inn i debatten av de borgerlige også her til lands, og spiller på alle dem som er utenfor arbeidslivet.

LO-lederen mener at det er et større problem med et ekskluderende arbeidsliv.

Flåthen mener å se et mønster i argumentasjonen fra NHO, tenketanken Civita og de borgerlige partiene når de hevder at velferdsordningene ikke er bærekraftige.

http://www.frifagbevegelse.no/anb-nyheter/article5434778.ece

05.01.2011 – Fra problem- til faktaformuleringsprivilegium

«Det kan til sammen se ut som at NHO, med påstandene sine om ‘trygdebølgen’, prøver et støttegrep i kampen om problemformuleringsprivilegiet:

Å forsøke å etablere et faktaformuleringsprivilegium.

Å ganske enkelt gjenta noen uriktige eller upresise opplysninger helt til de blir oppfattet som selvsagte.»

Dette innbyr til refleksjon over bærekraften, ikke i de offentlige finansene, men i det offentlige ordskiftet.

Mange venter seg nok et mindre avslappet forhold til fakta fra en aktør som NHO.

Det gjelder antagelig også politiske journalister og kommentatorer, som står i fare for å bidra til velferdspolitisk mytedannelse (…)

Ali Esbati

Økonom

http://manifestanalyse.no/-/page/show/6520_fra-problem-til-faktaformuleringsprivilegium

08.02.2010 – Svarteper til de syke Av Per Fugelli:

(…) Syke mennesker er redde for å miste kontroll over kropp, hverdag og framtid. Derfor tenger de respekt for selvråderetten.

Den nåværende ordning for sykmelding og arbeidskvalifisering setter det syke mennesket under administrasjon.

Du skal stadig opp i møter hvor lege, arbeidsgiver, verneombud, tillitsvalgt, NAV-ansatte skal finne ut hva du er best tjent med.

Hver 14. dag skal du sende inn rapport om hva du har foretatt deg om dagen og om natten til NAV.

De syke er underlagt et medisinsk overvåknings- og politiregime som ingen ville våge å overfalle friske borgere med (…)

La oss først granske høyresiden angrep på syke menneskers verdighet.

Sykdom gjør oss skjøre, sårbare og redde. For å gjenvinne helse eller leve godt med sykdom, trenger syke mennesker:

Tillit, ikke mistenksomhet.

Syke folk trenger å føle at sykdommen deres blir anerkjent, at de blir stolt på.

Det ”eksploderende” sykefraværet utløser moralsk panikk.

Det underliggende budskap fra Kristin Clemet, Erna Solberg, Siv Jensen og Jens Stoltenberg er: Her er for mange med svak vilje.

Latskap og unnasluntring stemples i pannen på de syke.

Medisinens Supermann, Jørgen Skavlan blir bekymret når ikke alle er kloner av ham.

Syke folk blir ikke friskere av at han kaller dem bløtdyr.

Jeg har en mistanke om at han lengter tilbake til Hedemarken for hundre år siden da det het: ”Bare den er sjuk som skrik høgt og blør stygt”.

Fellesskap, ikke utstøting.

Syke mennesker er redde for å miste flokken sin.

De trenger trygghet og godtaking. Det får de ikke av Høyre og Civitas som hyler alarm om 700 000 mennesker i det de kaller ”Utenforskapet”.

Erna Solberg mobber de kronisk syke og uføre ytterligere ved å kalle dem ”samfunnstapere”.

Det står sosial frost av disse ordene. ”Utenforskapet” signaliserer at kun produksjonsverd finnes, ikke menneskeverd.

Hvis du ikke jobber og tjener penger, da blir du forvist til ”Utenforskapet”.
Da er du en ”samfunnstaper”.

Fred, ikke mas.

Det er hardt for kropp og sjel og de du er glad i å bli alvorlig syk, bevege deg mot uføretrygd, kanskje død.

Da lengter du og dine etter fred.

Men nei, sykdomsfred er farlig.

Aktivitetslinja ruler. ”Ta opp din seng og løp” – lyder dagens mantra fra leger, NAV og NHO.

Samhold, ikke medisinsk apartheid.

Høyresiden har alltid likt å rangere mennesker i verdige og uverdige trengende.

De verdig trengende kommer fra Den tilfredse majoritet som blir rammet av skikkelige sykdommer som kreft, hjerteinfarkt og leddgikt.

De uverdig trengende kommer i hovedsak fra ”de andre”, fra de lave sosiale lag.

Det er de viljesvake bløtdyrene som ruser seg, får nervøse plager, spenninger i musklene og vondt i skjelettet.

I debatten har det kommet fram konkrete forslag om å forskjellsbehandle disse to gruppene med henblikk på overvåkning, kontroll og trygdeytelser.

Slik ser vi konturene av et medisinsk klassesamfunn vokse fram.

Slik har høyresiden fått herje med syke menneskers trygghet og verdighet under dekke av å ville redde nasjonaløkonomien (…)

Sykefraværet i Norge har holdt seg stabilt siden 1978 (…)

Venstresiden har aldri laget en kampsak av å sikre mennesker med økt sykelighet og nedsatt funksjonsevne rett til arbeid (…)

Ikke la egne måltall, frykt for tvangsmulkt, beskyttelse av egeninteresser i profesjon og byråkrati dominere.

Legg vekt på å skape et klima og foreslå ordninger som ivaretar syke menneskers verdighet.

Det er utarming av den sosial kapitalen som truer Velferdsstaten, ikke mangel på kroner og øre.

19.10.2010: Per Fugelli får Karl Evang-prisen

Professor i sosialmedisin, Per Fugelli, får tirsdag Karl Evang-prisen for 2010. Fugelli får prisen for sin ureddhet i norsk samfunnsdebatt.

http://bit.ly/c7bLX5

06.01.2011- Nødvendighetsfellen

NHO advarer mot det de kaller velferdsfellen.

Men faktagrunnlaget de bygger sine advarsler på, er mildest talt tynt.

Det NHO har valgt å kalle «trygdebølge» er i stedet en økning av den solidariske velferdsdekningen.

Det vil si at andelen som verken jobber eller får ytelser – for eksempel uførepensjon om man er ufør, eller AFP om man har avtalt det – har minsket.

Mens det er åpenbart at sterke politiske krefter jobber for en avløvet velferd, kan det selv for et øvet øye være vanskelig å på det politiske markedet finne et tydelig program for å utvide, fordype og forbedre velferden (…)

NHO har illustrert sin fantasi om «velferdsfellen» med en rød stressless som truer med å utløse et plutselig smell for den som lener seg for langt tilbake.

Som beskrivelse av norsk økonomi er det sterkt misvisende (…)

http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread117473/#post_117693

05.01.2011 – Forskjellsfella

‎NHO vil gjøre velferd til en trussel, og må ty til myter fordi de ikke har fakta som underbygger påstandene

NÅR NHO i dag samles til sin årskonferanse, er det blant annet for å dyrke sine myter om velferdsstaten.

«Velferdsfellen» har de satt som tittel på årets konferanse.

Går vi nærmere inn på hva de sikter til med denne betegnelsen, viser det seg at velferdsordninger som mange av oss ser på som noen av de beste kvalitetstegn på det norske samfunn, framstilles som en trussel, eller altså en felle, i NHOs virkelighetsbilde.

For å underbygge dette, trenger arbeidsgiverne myter, for de har lite å hente i eksisterende kunnskap om feltet.

På flere områder trekker nemlig denne i motsatt retning av det NHO hevder (…)

Det nye i år er at arbeidsgiverne prøver å innta posisjonen som talsmann for dem som «faller utenfor».

De hevder indirekte at flere vil komme i arbeid hvis vi svekker trygdeordningene og reduserer minstelønningene, og dermed øker forskjellene i samfunnet.

INNEBYGD I disse formuleringene finner vi to viktige myter:

• Den første myten er at folk «velger» trygd framfor arbeid.

NHO spiller med andre ord på den velkjente myten om at det er enkeltpersoners arbeidsmoral, og ikke arbeidslivet, det er noe galt med.

• Den andre myten er at det er for stor likhet i det norske samfunnet, og at større forskjeller vil fremme yrkesdeltakelsen (…)

Dersom NHO virkelig ønsker å bidra til å øke yrkesdeltakelsen ytterligere i Norge, kan de for eksempel legge ressurser inn på følgende tre områder:

1. 20.000 funksjonshemmede roper etter å komme ut i arbeidslivet, men får ikke jobb. De representerer en bred, allsidig og til dels høy kompetanse, men fordommer og manglende vilje til å legge til rette forholdene på arbeidsplassen utgjør viktige barrierer.

Skaff dem jobb!

2. Titusener av særlig kvinner arbeider ufrivillig deltid. De vil enten ha full jobb eller i alle fall en utvidelse av jobben slik at de lettere kan forsørge seg selv og tjene opp rettigheter i velferdsstaten.

Gjør noe med det!

3. Svært mange føler seg presset ut av arbeidslivet før de egentlig ønsker det på grunn av økt arbeidsintensitet, økende avmakt, liten innflytelse og kontroll over egen arbeidssituasjon, stress og utrygghet på grunn av jevnlige runder med anbud og konkurranseutsetting.

Demp presset i arbeidslivet!

HELLER ENN Å fremme økende forskjeller og mer fattigdom, som vil bli resultatet av NHOs politikk, er det all grunn til å slå ring om gode velferdsordninger.

Det er med andre ord ingen grunn til å gå i NHOs velferdsfelle.

http://www.dagbladet.no/2011/01/04/kultur/debatt/kronikk/14941939/

‎

Pisk, løgn svik, og generelt fravær av normal anstendighet – Del 3 av 6

Publisert 15. november

NOTATER 23.11.09. “Redusert sykefravær. Hva kjennetegner virksomhetene som lykkes”?

Utdrag; “Manifest senter for samfunnsanalyse vil i dette  notatet gjennomgå erfaringer fra et utvalg virksomheter som har lykkes med å redusere sykefraværet.

Ingen av disse fire suksessene er bygd på en strategi av Civitas type straffesystemer (karensdag) som rammer alle fordi det finnes noen få som kan tenkes å jukse.

Ingen av prosjektene bygger på mistillit til legene.

Alle disse virksomhetene – private og offentlige har maktet store reduksjoner i sykefraværet helt uten å presses med økt sykelønnsbelastning for arbeidsgiver (…)

http://bit.ly/bXzviZ

• • Rett til sykmelding rett til å gå på arbeid
    http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article4813638.eceVil kutte i sykelønnen
    http://www.abcnyheter.no/nyheter/100120/vil-kutte-i-sykelonnen#kommentarerNull fravær på ni måneder
    http://www.dagsavisen.no/innenriks/article464420.ece
  • Vil se på legenes praksis under IA-forhandlingene
    http://www.dagsavisen.no/innenriks/article464586.eceSystemets bidrag til uførhet Folk med langtidsfravær blir diagnostisert for fort uten at noen ser sammenhengen mellom systemene som inngår.
  • Å lovregulere oss ut av problemet er flikking på overflaten.
  • Strengere sykmeldingspraksis og dårlig arbeidsmoral er avsporing av diskusjonen.
    http://www.dagsavisen.no/meninger/article464599.ece
  • STRENGE KRAV TIL AKTIVITET GÅR HÅND I HANSKE MED TOMME BUDSJETTER OG KUTT I REHABILITERING
    http://www.facebook.com/topic.php?uid=24884305086&topic=31589SYKEFRAVÆR, REHABILITERING OG SVIK MOT DE SYKEMELDTE
    http://www.facebook.com/topic.php?uid=24884305086&topic=31531SYKEFRAVÆRET HAR LIGGET STABILT DE SISTE TI ÅRENE. VURDERING AV DEN SVENSKE SYKEMELDINGSMODELLEN
    http://www.facebook.com/topic.php?uid=24884305086&topic=31624

‎11.03.2009 – Alle fortjener kjøpekraft

(…) Du og de fleste politikere ynder å fremstille det som om valget står mellom sofaen og fulltidsjobb på det åpne arbeidsmarkedet.

Det er en skamløs fortegning av virkeligheten.

Det er alvorlig fysisk og psykisk sykdom og funksjonshemning, hjemløshet, overdoser og selvmord som er motsatsen til gullklokken og full opptjening.

Og mellom disse ytterpunktene finnes det et hav av enkelthistorier, skjebner og en rekke humanistiske standpunkter.

Synd for deg.

Men det ser dessverre ikke ut til at dette interesserer deg og partiet ditt.

Det er synd for oss, som blir holdt nede av et uforutsigbart helse- og sosialbyråkrati (…)

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2970612.ece

05.11.2010 - Høybråten tar et oppgjør med rødgrønn sentralisering

Byråkratiske skrivebordsplaner og drømmen om velfriserte statlige strukturer overkjører folks ønsker og undergraver lokalsamfunnene.

Hensynet til brukerne blir underordnet hensynet til systemet.

Store reformer som NAV-reformen, politireformen og sykehusreformen er blitt reformer for systemets skyld, ikke for menneskenes skyld.

Her finner man gjerne politikkens høyreside og venstreside sammen.

Bare sentrum kan målbære en sunn folkelig skepsis mot denne elitepregede sentraliseringsbølgen , sa KrF-lederen da han talte til partiets landsstyre i Oslo fredag.

http://www.nationen.no/2010/11/05/politikk/sentrum/sentrumspolitikk/krf/6256478/

Hehehe… 03.11.2010 – Forvaltning for velferd

Alle må vi ta inn over oss den urovekkende situasjonen mange står oppe i (…)

Vi kan ikke fortsette å øke offentlige utgifter i den takten vi har gjort de siste årene (…)

Er forvaltninga organisert på den mest fornuftige måten?

Er oppgavene løst så effektivt som mulig?

Kan kvaliteten på det som skal leveres bli bedre?

Sånne spørsmål er det nødvendig å stille hele tida, og særlig når det økonomiske handlingsrommet blir mindre.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/aktuelt/taler_og_a…rtikler/minister/taler-og-artikler-av-fornyings–og-kirke/2010/forvaltning-for-velferd.html?id=622534

“Vi er innbyggere, ikke brukere og klienter”…

Fornying med innbyggerne i sentrum
Tale/artikkel, 20.03.2007

Av: Statsminister Jens Stoltenberg, Tidligere fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

(…) Den rød-grønne regjeringen legger derfor større vekt på å stimulere til konstruktiv dialog med innbyggere, ansatte og fagfolk for å trekke dem inn i utviklingen av offentlige tjenester, og dermed sikre at de blir utformet i henhold til innbyggernes behov.

Fagfolkene kjenner helheten tjenestene inngår i og hvilket idégrunnlag som bør gjelde for service og tjenestekvalitet.

Innbyggerne på sin side vet best hvilke behov som er viktigst å møte og dermed på konkret sammensetning og hvordan tjenesten oppleves.

Denne type forståelse må også trekkes inn når tjenestene skal utformes og fornyes.

Vi skal derfor la oss utfordre mer av innbyggerne, og de skal kunne stille krav og komme med innspill.

Vi skal ta i bruk den beste kunnskapen om behov og muligheter som finnes blant ansatte og innbyggere, og gjennom dette forsterke den positive utviklingen av kvaliteten på tjenestene som kontinuerlig pågår.

Vi ser en klar trend i Europa i retning av slik åpen og inkluderende politikkutvikling, og dette er i tråd med vår oppfatning av effektiv og demokratisk styring og hvordan den nordiske velferdsmodellen bør fungere.

Folk er først og fremst innbyggere ikke brukere og klienter.
De skal lyttes til og tas på alvor (…)

http://bit.ly/bpaNlF

11.10.2010: Aggressive kutt for uføre

Statsråd Hanne Bjurstrøm (Ap) vil tenke smartere rundt uføreordningene i Norge.

Jeg er enig, ikke minst må vi tenke smartere enn det Bjurstrøm foreløpig har fått til.
Bjurstrøms utspill om «smart-jobber» virker som et bevisst forsøk på å snu uføredebatten bort fra det den virkelig bør handle om, nemlig det at Bjurstrøm vil lansere aggressive kutt i norske uførepensjoner.

Følger hun anbefalingene fra uførepensjonsutvalget, noe det er all grunn til å tro at hun gjør, vil mange som er medisinsk erklært 100 prosent ufør miste titusenvis av kroner i året, uten å ha noen mulighet til å kompensere for tapene.

Ministeren synes kanskje dette er smart, personlig synes jeg det er respektløst overfor dem som har ofret helsen sin i det norske arbeidslivet.

JO SKÅRDERUD
Trondheim

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3850698.ece

Pisk, løgn svik, og generelt fravær av normal anstendighet – Del 4 av 6

Publisert 15. november

Fagforbundet 21.10.2010 – Mistillitslinja må ikke få fotfeste

Torsdag 7. oktober våknet det norske folk til triste nyheter fra Høyres Erna Solberg og Kristin Clemet.

Det skjedde i henholdsvis Dagsavisen og NRK.

Førstnevnte fyrte løs mot regjeringen, mens Clemet gikk løs på hver enkelt av oss:

«Nordmenns dårlige arbeidsmoral er en av grunnene til at over 600.000 nå står utenfor arbeidslivet.»

Samtidig gikk Frp ut og definerte landets over 300.000 medisinsk uføre som «arbeidsføre personer».

Snakk om kunnskapsløs propaganda fra høyresiden:

• • ‎(…) Høyres sosialpolitiske talsmann Torbjørn Røe Isaksen hevdet i radioens Her og Nå sist onsdag at den sterke økningen i andelen uføre 18-19-åringer er «den største velferdsutfordringen vi står overfor i Norge».
  •  I TV 2 dagen etter snakket han om friske og raske 18-åringer som bare hever sin sjekk fra NAV.Hvem er menneskene bak statistikken?
  • Tallene fra NAV, hentet inn av Manifest senter for samfunnsanalyse, viser at Røe Isaksen snakker om et svært lite antall mennesker.Disse uføre er totalt 976 individer ved inngangen til 2010.
  • De utgjør kun 0,76 prosent av aldersgruppen 18-19 år.
  • Økningen skyldes i all hovedsak svært tunge diagnoser, som schizofreni, forteller forskerne. De er ikke «den største velferdsutfordringen vi står overfor i Norge»Alt er ikke vel i velferds-Norge.
  • Mange som kunne bidratt, blir ekskludert fra arbeidslivet fordi de ikke er unge nok eller lønnsomme nok.
  • Mange som ønsker å stå til fylte 67 år, slites ut lenge før (…)Vi i LO sitter ikke med noen ferdig fasit, men skal verdifull kunnskap komme fram, må fordommer og ideologisk slagg fjernes.

  

  • Vi trenger en saklig debatt basert på fakta. I stedet ser vi en rekke udokumenterte utspill som kan underminere tilliten til våre felles velferdsordninger.Vi har viktige utfordringer med ekskluderende arbeidsliv, men det finnes intet saklig grunnlag for å skape panikk rundt trygdeutgiftene.Utgiftene til uføretrygd utgjør en litt lavere andel av fastlands-BNP nå enn de gjorde i 1991.Antallet uføretrygdede er faktisk rundt 25.000 færre enn Sandman-utvalget spådde for ti år siden.Arbeidet for mer inkluderende arbeidsliv må bygge på kunnskap og forståelse, ikke på nedlatende fordommer om andres arbeidsmoral.Regjeringen må ta sine grep på grunnlag av en konstruktiv arbeidslinje. Ikke høyresidens destruktive mistillitslinje (…)
• http://www.fagforbundet.no/forsida/?article_id=56529

‎06.10.2010 - Sykefraværet som forsvant

I år har vi vært vitne til noe utrolig.

Sykefraværet har gått ned! I to kvartaler på rappen!!

Men, hæ? Har det virkelig det, da?

Og hvorfor har det i så fall skjedd? (…)

Dette er en milepæl over mislykket arbeidslinje.

Sykefraværet forsvinner ikke selv om ytelsen heter arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

Og, når vi vet at de nye tiltakene i IA-avtalen enda ikke er iverksatt, mange vil ikke begynne å virke før langt ut i 2011, så virker det rett og slett litt for enkelt når arbeidsministeren peker på at IA nå virker.

Når de langtidssyke forblir syke, så øker trygdeavgangen.
Stikk i strid med Nav-reformens hovedmål, nemlig færre på trygd og flere i arbeid.

Regjeringens arbeidslinje er en fordekt stønadslinje.

Og bakom vokser helsekøene.
Torbjørn Sølsnæs (H)

http://www.crackedactor.org/?p=285

First House

http://www.firsthouse.no/menneskene/torbjorn-solsnaes/

05.10.2010 – Statsbudsjett 2011 – Varsler nye IKT-systemer i NAV

Dagens løsninger er for dårlige, heter det i utkastet til statsbudsjett for 2011.

‎Pensjonsreformen har for øvrige også medført en tilsvarende fornying av IKT-systemet til Statens pensjonskasse, i et prosjekt kjent som Perform.

Dette prosjektet antas å gi besparelser på 230 millioner kroner i 2012, og 270 millioner kroner i både 2013 og 2014.

http://www.digi.no/852921/varsler-nye-ikt-systemer-i-nav

Byrådets forslag til budsjett 2011 og økonomiplan 2011–2014

• 05.10.2010- Byrådet vil at byen skal være et godt sted å leve for innbyggere som trenger bistand fra det offentlige.

• Byrådet vil bidra til at de som har behov for sosialhjelp blir i stand til å forsørge seg selv og mestre sin livssituasjon.

•  Byen skal ha et godt sikkerhetsnett for alle som midlertidig eller varig kommer i en vanskelig situasjon.

• Byrådet vil videreutvikle kommunen for å tilby bedre tjenester og sikre at Oslos innbyggere får mer igjen for skattepengene.

• Byrådet vil bruke konkurranse for å fremme kvalitet og åpne opp for tett samarbeid mellom offentlige og private aktører gjennom bevisst bruk av offentlig-privat samarbeid.

• For å møte den sterke befolkningsveksten prioriterer byrådet å øke kommunens investeringer for å møte fremtidens behov for kommunale tjenester.

• Kostnadene til pensjon får en betydelig vekst, blant annet som følge av at staten har endret beregningsgrunnlaget for kommunesektorens pensjon.

• Dette gjør at byrådet legger frem et budsjett som tilpasser det øvrige driftsbudsjettet til den økonomiske situasjonen.

• http://www.oslo.kommune.no/budsjett_2011

http://bit.ly/sM8i4s

Ikke før har vi fått nytt Byråd:

Publisert 9. november

09.11.2011 – Fare for at Fri Rettshjelp må legge ned

Fri Rettshjelp trues med nedleggelse.

Byrådet i Oslo vil stoppe sitt tilskudd til advokathjelpen.

Kan bruke Nav

Sosialbyråd Anniken Hauglie (H) sier at kommunen har spurt justisdepartementet om å ta over Fri Rettshjelp.

Vi må kutte over hele fjøla.

Alle virksomheter får mindre penger, sier hun, og legger til at det er en statlig oppgave å opprettholde Fri Rettshjelp.

Det er ikke moro å kutte, men alle må ta sin del, sier Hauglie.

Hun mener at brukerne har andre steder å henvende seg for juridisk rådgivning, og nevner Nav, helse- og sosialombudet og servicesentere i bydelene.

Jeg har inntrykk av at de fleste er godt kjent med de tilbudene som finnes, Nav er godt kjent, sier Hauglie.

http://dittoslo.no/indre-by/fare-for-at-fri-rettshjelp-ma-legge-ned-1.6598477

Hva i alle dager er det hun vrøvler om?

Helse- og sosialombudet har overhodet ingen myndighet til å gripe inn og sanksjonere mot den ustoppelige vilkårlighet, de grove lov- og etikkbrudd samt uttallige krenkelser som århundrets største skandaleetat fortløpende effektuerer!

Hauglies forsøk på å forsvare kuttet er direkte patetisk, og noe av det mest provoserende jeg i mitt lange liv har sett på trykk!

Med denne ubegripelig inkompetente – men allikevel utvilsomt overveide kunngjøringen, utviser hovedstadens sosialbyråd mer enn godt nok et monumentalt fravær av påkrevd stillingskompetanse og tilstrekkelig sunn vurderingsevne.

Fy skam!

Sosialbyråden bør avsettes på dagen.

De som har overoppsyn med urett som begås mot landets ubemidlede og forvaltningsrammede kan rett og slett ikke opptre på dette oppsiktsvekkende integritetsløse vis!

Når Nav er den av vår tids største overgripere, er det mer enn direkte sinnsvakt og bagatellisere realitetene ved å i det hele tatt fremsette et slikt forslag.

Dette bør Hauglie av alle være klar over spesielt.

Hun er utvilsomt også kjent med det følgende:

31.10.2009: Mindre makt i denne sal?

I en kronikk i dagens utgave av Klassekampen tar Rothstein et knallhardt oppgjør med det han kaller «byråkratienes ideologiske kamp».
Sentralt i tesen hans står «den svenske modellens fall», og opprettelsen av en rekke nye ombudsmenn som Rothstein mener driver ideologisk kamp for ulike sektorinteresser (…)
Nylig foreslo partiet å opprette et nytt ombud som skulle ha ansvar for å følge opp Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).
Også Høyres leder Erna Solberg støttet ideen om et NAV-ombud.

Skei Grande er kritisk:
Jeg har fått hundrevis av henvendelser fra folk som har blitt tråkket på av NAV-systemet.

Mitt svar er at vi må gjøre noe med NAV.
Frp sitt svar er å sette et ombud på saken.
Det er klart at alle disse ombudene gjør det mer behagelig å være politiker.
Trusselen er at det kan bli så behagelig å være politiker at man undergraver hele demokratiet, sier hun (…)

Også Lægreid mener den økende bruken av ombud kan virke skadelig for den politiske diskusjonen i partiene.
Det kan kanskje virke forsterkende på forvitringen av partiorganene om disse organene overtar pådriverrollen i den politiske debatten, sier han.

Hvis problemstillingen er hvordan en skal revitalisere de politiske partiene, så vil svaret kanskje være å nedlegge ombudene og heller ta slike debatter i partiorganisasjonene, mener Lægreid.

Han ønsker en debatt om ombudene velkommen, og mener ombudene faller inn i en underlig mellomposisjon:
Problemet er at det er veldig uklart hvem ombudene er ansvarlig overfor.

Hvem handler de på vegne av?, spør professor Lægreid.

De er ikke underlagt departementene på samme måten som direktorat og lignende og det blir uklare ansvarslinjer.

Likevel har det vært en tendens til å opprette flere og flere slike ombud.

Det har en tendens til å balle på seg, sier han.
Det er de folkevalgte som skal utforme politikken, ikke byråkratene, fastslår han.

http://bit.ly/gLzhGp

Nå må journalistene komme på banen.

Denne elefanten kan ikke passere manesjen ubemerket!

28.09.2010 – Forsker slakter Nav-reformen

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Harstad, Baard Borge, mener Nav-reformen burde vært avlyst, men møter motstand hos Nav-ansatte.

Under et foredrag på Høgkskolen i dag, slaktet han reformen fra den ble innført i 2006, fram til i dag.

Det er ikke blitt bedre samordning, men store interne samarbeids- og samordningsproblemer, sier Borge.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7312686

Jeg hadde kopiert et lite utdrag, men overnevnte artikkel er fjernet fra alle søkermonitorer…

23.09.2010 – FFO får mye omtale i NAV-bok

”NAVet som knakk” er tittelen på en ny bok ført i pennen av Kristian Liselrud.

Hvorfor gikk NAV-reformen så galt og hvem har ansvaret? (…)

Viktigst av alt: Reformen har på ingen måte nådd sin målsetning: å gjøre det enklere for brukerne.

I denne boken ser forfatteren reformen fra flere vinkler og viser, hva og hvorfor det gikk så galt og hvem som bør stilles til ansvar for å gjennomføre en reform som gjør livet uendelig mye vanskeligere for dem som trengte den mest.

http://www.ffo.no/no/Sidemeny/Aktuelt/NAV/Tjenestetilbud/FFO-far-mye-omtale-i-NAV-bok/

“Siden kunne ikke lastes inn”.

Det nærmeste jeg kommer til kilden, er annen side på FFO der bokomtalen er vist i en liten snutt nederst på høyre side.

(Overnevnte utdrag hadde jeg lagret fra tidligere):

http://www.ffo.no/no/Arkiv/Ukeseddel-282010/

17.09.2010 – Slett politisk handverk

BOK: Nav-reforma har vore sterkt ­politikarstyrt frå starten, men ingen politikar har tatt ansvar for den varige krisa.

Det seier Nav-tilsett i ny bok.

(Det følgende avsnittet i artikkelen har senere blitt redigert bort, for jeg hadde kopi):

“KRITIKAR: – Det er tragisk om det måtte ei Ap-regjering til for å avvikla velferdsstaten, seier Kristian Lislerud.”

I boka «NAVet som knakk» rettar Kristian Lislerud skarp kritikk mot både dei politikarane som førebudde og sette i verk Nav-reforma, og dei som ikkje har tatt ansvar etter kvart som enorme problem har blitt synlege.

Statsminister Jens Stoltenberg gjekk under dekk da Nav-stormen kom.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen møtte kritikken frå Riksrevisjonen med kåserande kommentarar.

Da situasjonen var på det mest kritiske, gjekk Dag Terje Andersen av som statsråd, og det vart sett inn ein settestatsråd, oppsummerer Lislerud.

http://www.klassekampen.no/57964/article/item/null/-slett-politisk-handverk

Pisk, løgn svik, og generelt fravær av normal anstendighet – Del 5 av 6

Publisert 15. november

25.08.2009 - Mener Nav bryter god forvaltningsskikk 

Sivilombudsmannen og Forbrukerrådet refser Nav for å skjule identiteten til saksbehandlerne sine, noe som gjør det vanskelig for brukerne å klage på vedtak.

Navs praksis bryter med god forvaltningsskikk, og muligens også med forvaltningslovens veiledningsplikt, sier kontorsjef Bjørn Dæhlin hos Sivilombudsmannen til Kommunal Rapport.

På grensen til et rettssikkerhetsproblem, sier underdirektør Terje Kili i Forbrukerrådet.

Mengden klagesaker til Sivilombudsmannen mot Nav er økende.

En ny og voksende bunke klager gjelder mangel på avsender i vedtaksbrev fra Nav.

Etatens brev til brukerne er i dag undertegnet ”hilsen NAV”, uten underskrift eller navn på saksbehandler.

I beste fall står det påført hvilken avdeling ved det lokale Nav-kontoret som har fattet avgjørelsen.

Klageinstansen som står i brevene, er i hovedregelen en postboksadresse – ikke kontoradresse.

Når Nav vedtar å sette ned pengeytelser til brukeren, føler mange behov for å kontakte den saksbehandleren som har anvendt skjønn i saken.

Men de får ikke vite hvem de bør snakke med.

Manglende mulighet til å få tak i saksbehandler per telefon og e-post er en av de viktigste nye klagesakene, forteller Dæhlin hos Sivilombudsmannen.

Veiledningsplikt

Han slår fast at Nav bryter god forvaltningsskikk – muligens også forvaltningslovens krav til veiledning.

I denne loven heter det at en part som har saklig grunn for det, skal gis adgang til å tale muntlig med en tjenestemann ved det forvaltningsorgan som behandler saken.

Forvaltningslovens paragraf elleve pålegger forvaltningen en veiledningsplikt, som Nav kan hevdes å bryte når svar på klager ikke inneholder navn på saksbehandler, sier Dæhlin.

Han kan ikke se noen årsaker som er tungtveiende nok til at Nav kan unnlate å identifisere seg.

Nav hevder overfor Kommunal Rapport at forvaltningsloven bare stiller krav til opplysning om hvilket forvaltningsorgan som har truffet avgjørelsen, samt opplysninger om klagerett – ikke opplysning om saksbehandler.

Rettssikkerhet

Men også Forbrukerrådet mener brukerne kan forvente en navngitt kontaktperson hos Nav.

Hvorvidt det er brevskriveren eller en annen konkret kontaktperson, er kanskje mindre viktig, ifølge underdirektør Terje Kili.

Mangelen på avsender i Navs vedtaksbrev er på grensen til et rettssikkerhetsspørsmål.

Det er mange etater som sender ut vedtak som ikke gjør mottakeren glad og entusiastisk.

Men det gir ikke saksbehandler rett til å skjule sin identitet, sier Kili.

Han har aldri sett tilfeller hvor en saksbehandler har behov for å være anonym.

Hvis det er fare for utagerende reaksjoner fra brukerne, har vi et regelverk som skal beskytte saksbehandleren mot dette, sier Kili, som mener det er prinsipielt meget viktig for brukerne av Nav å ha mulighet til dialog med motparten.

Hvis brukeren har en innsigelse mot vedtaket til Nav, så blir det et problem uten et navn på en person, sier Forbrukerrådets underdirektør.

Uryddig, mener Apenes

Direktør i Datatilsynet Georg Apenes har selv en diskusjon gående med Nav i Østfold angående pensjon.

Han har skrevet brev og klaget over manglende navn på vedtaket.

Det er forvaltningsmessig uryddig ikke å undertegne med navn når man treffer en avgjørelse for borgerne, sier Apenes.

Han mener manglende navn på Nav-vedtakene utgjør en stor sak, antallet enkeltvedtak tatt i betraktning.

På den ene siden vil vi at forvaltningen skal bestå av levende mennesker, på den andre siden er det mye lettere å forfalske et brev uten underskrift, sier Apenes.

Han mener det er feil av Nav å vise til lovens minstekrav i sin praksis.

Dette er et spørsmål om hva som er ønskelig, ikke om hva som er lovlig, sier Apenes (…)

Med alle de problemene Nav har hatt og klientenes problemer med å komme gjennom på telefonen, burde de prøve å forbedre kundeservicen ved å oppgi telefonnummer.

De blir jo ikke mindre nedringt ved å prøve å beskytte seg mot henvendelser; da må alle gå gjennom samme sentralbord og prøve å lete seg fram til saksbehandlerne, sier Holgersen, som henviser til generelle prinsipper for god forvaltning.

Å sette navn på vedtakene er hensiktsmessig og har betydning for service og funksjon overfor klientene, sier Holgersen.

Hun tror det kan oppleves som håpløst for den enkelte bruker som føler seg galt behandlet av Nav, å skulle slåss mot et navnløst system uten noen person å forholde seg til.

Jeg går ut fra at Nav har fastsatt sentrale retningslinjer for ikke å oppgi annet enn institusjon i brevene, sier Holgersen.

Hun mener at i det minste lederen for det lokale Nav-kontoret kunne ha stått oppført som ansvarlig utad i et brev.

http://www.kommunal-rapport.no/id/11196086.0

Jeg gir opp…

Publisert 11. oktober

Nav Rundskriv

§ 11-11

Oppfølging

Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling

Fag Drift og utvikling

Seksjon for Arbeid og aktivitet

(…) For å nå målet om å komme i arbeid er det viktig med tett og god oppfølging.

Det vil imidlertid være individuelt hvor hyppig oppfølging den enkelte bruker trenger.

Brukergruppen er uensartet og brukerne har svært ulikt behov for oppfølging.

Den enkelte brukers behov for oppfølging vil ofte endres over tid.

Oppfølgingspunkter må derfor fastsettes av NAV og bruker i fellesskap, basert på individuelle behov og forutsetninger.

Det stilles ikke krav om at NAV og bruker må møtes fysisk i forbindelse med oppfølgingen.

Likevel vil det i  mange tilfeller være hensiktsmessig med oppfølgingsmøter ved NAV.

Dersom deltakelse i aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak eller andre tilfeller hindrer personlig oppmøte, kan oppfølging skje på andre måter

(eksempelvis ved brev, telefon, e-post) (…)

http://bit.ly/eJAPTO

10.10.2011 – NAV vil ikke kommunisere på epost

Nå har NAV begynte å kalle inn arbeidsgivere og sykmeldte til dialogmøte, men NAV ønsker ikke at det skal være lett å komme i kontakt med vedkommende i NAV før møtet.

(…) Arbeidsgiver og sykemeldt får innkalling til dialogmøte, med dato og klokkeslett, og med trussel om at hvis man ikke møter, og ikke sender oppfølgingsplan, vanker det overtredelsesgebyr og sanksjoner som er beskrevet på NAV sin nettside.

I tillegg ber NAV om en rask tilbakemelding hvis tidspunktet ikke fungerer.

Men det skal ikke være enkelt og raskt å kommunisere med den man er oppsatt å møte til dialog.

Vi har selv testet dette, og fant raskt ut at en telefon til sentralbordet (det oppgis ikke direktenummer) ikke var særlig effektivt.

Vi hadde i hvert fall ikke tid til å vente på svar.

Alternativene er brev eller faks, for i NAV er e-post ikke et alternativ i 2011.

- E-post er generelt en effektiv måte å sende beskjeder på, og vi forstår derfor godt at dette spørsmålet kommer opp.

Regelen er at vi ikke oppgir e-postadresser i våre brev.

Årsaken er at vi foreløpig ikke har etablert felles rutiner for hvordan NAV-kontorene skal håndtere slike henvendelser, og at praksis dermed varierer fra kontor til kontor (…)

http://www.hegnar.no/okonomi/article661538.ece

Jeg gir opp… Del 2

Publisert 14. oktober

Les først kommentar 345 og art. NAV vil ikke kommunisere på epost fra 10.10.2011.

Godt og vel et år tidligere, kunne man derimot lese denne beskjeden:

31.07.2010 Nav opna ikkje søknaden hans

Raftinginstruktør Tabuya Sibanda tapte to månadsløner på at Nav Hordaland prioriterer e-post framfor gammaldagse brev.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Nav-opna-ikkje-sknaden-hans-1781418.html

Sivilombudsmannen

Publisert 28. oktober

Brukarens høve til samtale med sakshandsamar i Nav
21. juni 2010 (Sak 2010/946)

Ein part som har sakleg grunn for det skal etter reglane i forvaltningslova ha høve til å drøfte saka munnleg med ein tenestemann ved det forvaltningsorganet som handsamar saka.

Etter fleire klagar hit tok ombodsmannen av eige tiltak opp med Arbeids- og velferdsdirektoratet korleis dagens praksis i Nav der dei avgjerande organa vert skjerma frå direkte kontakt med brukarane, stod seg i høve til desse reglane.

Ombodsmannen fann ikkje framstillinga til Arbeids- og velferdsdirektoratet heilt tilfredsstellande, og oppfordra direktoratet til ein kritisk gjennomgang av dagens praksis (…)

Direktoratet opplyste at ringjenettverket i prinsippet skal fungere slik at brukaren får svar på dei spørsmåla vedkomande kjem med i samtalen.

I enkelte, men svært få saker, kunne det likevel vere behov for at den konkrete sakshandsamaren er den som samtalar med brukaren.

Direktoratet opplyste at det var lagt opp til at brukaren då kunne få snakke med denne sakshandsamaren etter ei konkret vurdering i kvar enkelt sak. Dernest skreiv direktoratet:

«Det er såleis, etter gjeldande retningsliner, mogleg for brukaren å komme i tale med ein tenestemann ved den eininga som handsama saka, jf forvaltningslova § 11 d.

Etter ei konkret vurdering i kvar enkelt sak skal det vidare vere mogleg å komme i tale med den sakshandsamaren som har ansvar for brukaren si sak.

Dei same prinsippa gjeld for handtering av førespurnader i forvaltningseiningane.»

Ved avslutninga av saka uttala eg:

«Forvaltningslova § 11 d fyrste ledd fyrste punktum lyder som følgjer:

«I den utstrekning en forsvarlig utførelse av tjenesten tillater det, skal en part som har saklig grunn for det, gis adgang til å tale muntlig med en tjenestemann ved det forvaltningsorgan som behandler saken.»

Som utgangspunkt gjeld dette ein rett til samtale på forvaltningsorganet sitt kontor.

Lova er oppfatta slik at det også skal vere mogeleg å nå tenestemenn ved forvaltningsorganet over telefon.

Sjølv om lova oppstiller vilkår for samtale, vert den likevel forstått slik at parten har ein allmenn rett til å krevje samtale, men ikkje krav på å få tale med ein bestemt tenestemann.

Den parten vert vist til, treng dermed ikkje vere den som skal handsama eller avgjere saka (…)

Ei utvikling der vilkårsvurderinga vert gjort av organ som er lokalisera stadig lengre unna brukarane, både formelt og reelt, skaper utfordringar når det gjeld brukarane sitt høve til å kome i kontakt med dei sakshandsamarane som faktisk treffer avgjerd i sakene deira.

Mine medarbeidarar har sjølv stifta kjennskap med ringjenettverket (kompetansekøane) til Nav Pensjon.

Sjølv i tilfelle der vedkomande tenestemann i og for seg er imøtekomande med omsyn til å finne fram til sakshandsamar i den konkrete saka, er erfaringa likevel altfor ofte at dette ikkje lèt seg gjere.

Det gir grunn til bekymring.

Basert på slike erfaringar må eg spørje om framstillinga til direktoratet på dette punktet er tilstrekkeleg forankra i dei faktiske tilhøva.

Eg har sjølvsagt forståing for argumentet om å gi sakshandsamarane i Nav arbeidsro slik at dei vert sett i stand til å handtere og avvikle krevjande saksporteføljar.

Dette må likevel ikkje gå ut over grunnleggjande rettstryggleiksomsyn.

Sjølv om forvaltningslova § 11 d i utgangspunktet ikkje gir rett til å krevje samtale med ein bestemt tenestemann, vert lova likevel forstått slik at for at retten til munnleg samtale skal ha nokon realitet og bli meiningsfylt, må den tenestemannen brukaren får samtale med ha «tilstrekkelige forutsetninger for å drøfte saken», jf. Woxholt, Forvaltningsloven (4. utgåve, 2006) s. 232 (…)

Det burde vere overflødig å nemne at ein part kan ha svært saklege grunnar for å ville kome i kontakt med sakshandsamar i saka si.

Her nøyer eg meg med å vise til at ein brukar som venter på vedtak om pensjon kan stå utan økonomiske ytingar i mellomtida, og soleis ha stort behov for ei konkret tidsramme for slutthandsaming av saka, for best mogleg å kunne planleggje den økonomiske kvardagen sin.

Ein slik tidnemning er det berre den konkrete sakshandsamaren som kan gjeve.

Dei fleste av klagene eg mottek på arbeids- og velferdsområdet gjeld sein sakshandsaming i Nav. Dessverre overheld Nav slett ikkje alltid plikta til å orientere parten skriftleg om forseinkingar under sakas gong.

Eg oppmodar difor Arbeids- og velferdsdirektoratet til ein kritisk gjennomgang av dagens praksis.

Slik eg ser det må eit minimumskrav vere at tenestemennene i ringjenettverket enkelt vert sett i stand til å finne fram til og setje over til den konkrete sakshandsamaren i saka dersom parten kan vise til eit sakleg behov for slik samtale.»

http://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/brukarens-hoeve-til-samtale-med-sakshandsamar-i-nav-article1571-114.html

NAV-ansatte bak lukkede dører

Advokat Øyvind Vidhammer i Vogt & Wiik:

“Etter forvaltningsloven har man krav på å få møte sin saksbehandler”

http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.7382351

 

Strategi for bruk av trygdemedisinsk kompetanse i NAV 06.12.07

5) Ansettelsesforhold.

“De rådgivende legene skal som hovedmodell være ansatt i NAV.

For å kunne fremstå troverdig og gjøre en god jobb i den nye, dialogskapende pådriverrollen, kreves en klar forståelse for og lojalitet til NAVs intensjoner og mål.

En slik forståelse og lojalitet kan vanskelig oppnås gjennom outsourcing av tjenesten.”

http://www.medisinstudent.no/id/136500.0

Og – for enkelte, er det slett ikke vanskelig å få byttet saksbehandler i Vilkårlighetens Høyborg! – Tvert i mot…

16.09.2011 - Håvard (38) fikk sjokkbeskjed fra NAV

Utdrag – “Hoel trodde ikke det han hørte, og avbrøt møtet.

Da han kom tilbake til Nav dagen etter, ba han om å få en ny saksbehandler.

Det fikk han.

Men denne ble raskt byttet ut, og fra juni og fram til i dag sier Hoel at han har hatt seks forskjellige saksbehandlere.”

http://www.t-a.no/nyheter/article178461.ece

• Arbeids- og administrasjonsministerens redegjørelse om modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor
  Dato: 31.01.2002
  President: Inge Lønning

  Samarbeidsregjeringen har ambisjoner på vegne av offentlig sektor.

  Fra ord til handling er et langt mer offensivt grep enn et skritt på veien.

  Det er nå satt i gang en historisk modernisering som skal sette brukeren først og gi den enkelte likeverdige tjenester av god kvalitet.

  Det gjelder alle velferdstjenester det offentlige har ansvaret for.

  Det er den enkeltes behov som skal være i sentrum, ikke systemet (…)

  Brukerne skal føle trygghet for at de får den hjelp de trenger, når de trenger det.

  Dette handler om respekt og verdighet for den enkelte (…)

  Oddvard Nilsen (H):

  Redegjørelsen varsler altså en ny kurs i forhold til hva Arbeiderpartiet så langt har stått for.

  Den legger nemlig vekt på at forbrukerne også er enkeltmennesker og dermed ulike, og den legger vekt på at landet vårt har ulike områder og at behovene er ulike.

  Tilbudet vil derfor tilpasses den enkeltes behov, ikke standardiseres gjennom et mylder av sentrale forskrifter som i stor grad har hatt likhet som mål, og ansvarsfraskrivelse som resultat…

  Den sosialdemokratiske likhetsarv har i liten grad fokusert på enkeltindividets behov og rettigheter.

  Den har vært like lite forbrukerorientert.

  Forbrukerne har derved følt at både tilgjengelighet og tilbud har vært lite tjenlig sett fra deres side.

• Det har skapt frustrasjon og misnøye med offentlige tjenester.

  Redegjørelsen, Fra ord til handling, gir signaler og klare budskap om en langt mer forbrukerorientert politikk. Det skal skje ved å sette nettopp forbrukeren i sentrum.

  Tjenestene skal tilpasses den enkelte (…)

  http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2001-2002/020131/1/

Bombe?: Kommunepolitikerne på sidelinjen i NAV-samspillet

Tekst: Mona Tiller

Dato: 26.10.2011 20:27

P4 (Oslo): – “Kommunepolitikerne føler lite eierskap til sine lokale NAV-kontor selv om det er de som er eiere.

Hør lyd: Kommunepolitikerne på sidelinjen

Det viser en stor evaluering av NAV-reformen fem år etter at den kom i gang.

Kun drøyt 50 prosent av ordførere og rådmenn sier de har en ansvarsfølelse ovenfor sine NAV-kontor.”

Politikerne har abdisert. Det er rådmennene som utøver kommunenes eierskap til Nav-kontoret.

26.10.2011 – Tar ikke ansvar for Nav-kontorene

Det fastslo forsker Jacob Aars ved Uni Rokkansenteret, da han i dag, onsdag, la fram nye resultater på en konferanse i Oslo om evalueringen av Nav-reformen.

At politikerne ikke engasjerer seg mer i Nav, forklarer han på denne måten:

Det kan skyldes at lokalpolitikerne ønsker å skyve ansvaret for reformen over på staten.

Men det kan også skyldes at de opplever at de har liten innflytelse og handlingsrom.

At politikerne setter seg på sidelinjen, kan være et tegn på resignasjon (…)

Det er administrasjonen som har drevet prosessen med å etablere Nav-kontor.

Det er også den som har bestemt hvilke tjenester som skal ligge i eller utenfor kontoret, fastslår Aars.

Han understreker at kommunene ikke trekker seg ut av eierskapet til Nav, selv om politikerne overlater det til administrasjonen.

– Men på bakgrunn av argumentasjonen før reformen, er det et tankekors at politikerne setter seg på sidelinjen.

KS la stor tyngde i at kommunene måtte ha eierskap til reformen, nettopp fordi de er politiske institusjoner som foretar prioriteringer og har evne til å tilpasse tjenestene til lokale forhold, sier forskeren.

- Er det så farlig at politikerne overlater til rådmannen å styre Nav-kontoret?

- Jeg vet ikke om det er farlig. Kanskje går Nav-kontoret av seg selv, uten så mye politikk.

Men hvis det smeller i enkeltsaker eller det oppstår konflikter, vil de kanskje ikke ha den beredskapen de trenger for å gå inn i sakene.

Når de sitter på veldig lang avstand, vet de ikke hva som foregår. (???!!!???)

Det må være et poeng at de i alle fall har vært med og lagt premissene for kontoret i etableringsfasen, sier Aars til Kommunal Rapport (…)

http://www.kommunal-rapport.no/artikkel/tar_ikke_ansvar_for_nav

Slik ble Nav-systemet trumfet gjennom. Navn på de ansvarlige:

http://bit.ly/duYhto

Pisk, løgn svik, og generelt fravær av normal anstendighet – Del 6 av 6

Publisert 15. november

18.09.2010 – Frelsesarmeen: Dårlig tilgjengelighet og oppfølging av sosialtjenesten og NAV for byens rusmisbrukere

(…) Vår kontakt med NAV sosialtjenesten er i hovedsak preget av dårlig tilgjengelighet i form av at telefon- eller eposthenvendelser ikke blir besvart, og at avtalte møter blir avlyst/ prioritert bort.

Vi opplever blant annet at saksbehandler ikke gis anledning til å følge klienten sin til forvernsamtaler som er en forutsetning for inntak til avdeling Heimen, Den Åpne Dør og H25.

Vi registrerer at det er stor turnover innen sosialtjenesten, i tillegg til at det ikke settes inn stedfortreder ved sykefravær. Vi kan eksempelvis nevne at flere beboere ved våre tiltak har fått tildelt inntil tre forskjellige saksbehandlere på ett år.

Gjennom våre lavterskeltiltak (Jobben, Fyrlyset, Mobil varmestue og Fagerborg) opplever vi generelt at brukerne ikke kjenner navnet på verken saksbehandler eller ruskonsulent.

Dette er svært tidkrevende for oss i de tilfeller hvor bruker ber om vår hjelp til å få kontakt med sosialtjenesten.

Dette resulterer i mange telefonoppringninger og epostmeldinger før vi lykkes å få kontakt med riktig saksbehandler.

I enkelte tilfeller kan det ta flere uker før vi oppnår kontakt,” skriver Frelsesarmeen blant annet.

Les Frelsesarmeens høringsdokument (Word)

http://www.indymedia.no/node/25429

• 03.02.2010: Arbeidsgivere må betale for langtidsfravær

  Det viktigste forslaget fra gruppen er å bruke gradert sykemelding som hovedregel i stedet for full sykemelding.

  Ved sykefravær over 8 uker, skal 100 prosent sykmelding som hovedregel ikke gis (…)

  Antall egenmeldinger økes kraftig, og dobles for mange, til 24 dager per år.

  Dette er lik normen i dagens IA-bedrifter- inkluderende arbeidslivbedrifter.

  Mens det i dag er anledning til å sykmelde seg selv i 3 dager i strekk, økes dette til 10 dager med det nye forslaget.
  http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.6975655

  04.02.2010: Frykter at syke ikke får jobb

  En uvanlig allianse av Frp og den radikale tankesmia Manifest Analyse er sterkt kritiske til de nye tiltakene for å få sykefraværet ned.

• De tror det vil bli vanskeligere for folk med dårlig helse å få jobb.

  Magnus Marsdal, utreder i Manifest Analyse og forfatter av boka «Sykelønn ABC» mener ekspertutvalgets forslag er preget av skrivebordsteori, og snarere kan føre til et mer ekskluderende arbeidsliv (…)

  Han mener forslaget om å tvinge langtidssykmeldte over i graderte sykmeldinger vil vise seg å være ren skrivebordsteori i mange fysiske yrker (…)

  Han viser til Nederland, hvor man innførte mer betaling for arbeidsgiver.

  Da begynte arbeidsgiverne umiddelbart å spørre ut folk om helse, og gjennomføre helsetester på jobbintervjuer. Regjeringen forbød helsetesting, men også etterpå innrømmer halvparten av arbeidsgiverne at de fortsatt spør om folks helse, fordi det er så dyrt for dem å ansette syke mennesker.

  Inkluderende arbeidsliv er et arbeidsliv hvor man har plass til flere grupper. Slike bedrifter blir nå straffet med egenandel, mens de som ansetter bare friske vil bli belønnet med Stoltenbergs gullmedalje for inkluderende arbeidsliv, sier Marsdal.

  http://www.dagsavisen.no/innenriks/article467212.ece

Unio positiv til ekspertenes forslag

Unio-leder Anders Folkestad er positiv til hovedlinjene i forslaget til ekspertgruppen som har vurdert tiltak for å få ned sykefraværet (…)

Det er helt avgjørende at arbeidsgiverne finner meningsfulle arbeidsoppgaver og tilpasser arbeidet til hver enkelt helsesituasjon. Hvis ikke blir den som er syk taperen. Det er Unio ikke med på, sier Folkestad.
http://www.kommunal-rapport.no/id/11198965

• ARBEIDSDEPARTEMENTET – NYHET 04.08.2009:
• 
  
•  Bedre muligheter for å kombinere arbeid og uføreytelse
• Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at personer som mottar uføreytelser og som kan jobbe noe får muligheten til det, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (…)
• Regjeringen har også utvidet den såkalte ”frysordningen” fra tre til 10 år.
• Frysordningen betyr at uførepensjonister som går ut i jobb, kan få tilbake samme uføregrad, selv om de likevel ikke klarer å stå i arbeid.
• De slipper altså den tunge runden med å få uføregraden vurdert en gang til.
• Den nye angrefristen på hele 10 år bør kunne gi mange uførepensjonister trygghet til å prøve seg i arbeidslivet – eller i inntektsgivende verv. (…)
  http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/aktuelt/nyheter/2009/bedre-muligheter-for-a-kombinere-arbeid-.html?id=572915

Så går vi rundt om en enebærbusk

Publisert 18. september

20.11.2009: En milliard til samfunnsforskning

I disse dager setter Forskningsrådet i gang det største samfunns-vitenskapelige forskningsprogrammet vi har hatt i Norge noensinne.

De neste ti årene skal det brukes nesten en milliard kroner til å få mer kunnskap om velferdssamfunnet.

Planen for det nye programmet for Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) er nå godkjent av Forskningsrådets styrende organer. Forskningen på dette feltet har hittil vært fordelt på tre forskningsprogrammer: Velferd, Arbeidsliv og Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER). Nå slås disse sammen og forskningsfeltet får nye ressurser.

 

Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik, Divisjon for store satsinger

VAM er et kjempeløft for norsk samfunns-forskning, sier divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet.

Hun understreker at programmet dekker et svært bredt tematisk felt, mange disipliner og samfunnssektorer, og hun ser dette som en fordel.

Programmet vil bidra til å styrke de ulike forskningsmiljøene på dette feltet. Sammenslåingen gir også en mulighet til nytenkning og ikke minst blir det mulig å se tidligere atskilte forskningstema i sammenheng.

Det nye programmet er et såkalt ”handlingsrettet” program. Det vil si at forskningen skal gi kunnskap som kan anvendes i utformingen av politikk og i forvaltningen av offentlige ordninger.

Velferdssamfunnets bærekraft

En grunnleggende utfordring i årene framover er den økonomiske, sosiale og normative bærekraften til det norske velferdssamfunnets, sier Fahlvik.

Økt globalisering av økonomi, politikk, og arbeids- og næringsliv bidrar til større sosiale og kulturelle ulikheter.

Store endringer i befolkningssammensetningen og en oljeavhengig økonomi er andre viktige faktorer.

Samlet skaper disse utviklingstrekkene noen samfunnsutfordringer som forskningen skal belyse.

Forholdet mellom majoritet og minoritet skal være et hovedperspektiv for forskningen.

Forskerne skal blant annet analysere hvordan grupper og individer blir inkludert og ekskludert på ulike arenaer og nivåer i samfunnet, sier Fahlvik.

Blant temaene som løftes fram er aldring, konsekvenser av økt velstand og rikdom, internasjonal migrasjon, familie og samfunn, verdiskapning og organisering i arbeidslivet, og oppslutning om, organisering og styring av velferdssamfunnet.

I 2009 har programmet først og fremst finansiering fra Arbeids- og inkluderings-departementet (AID) og Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), men fire andre departementer bidrar, i tillegg til NORAD og NHO (…)

http://bit.ly/hB5R4U

Gang på gang nedsettes utvalg og granskningskommisjoner.

Det lages meningsmålinger og utarbeides forskningsrapporter.

Høytsvevende fraser, kalkuleringer, “endelige sannheter” og konkluderinger tres nedover de som like fattige og maktesløse blir nødt til å bevitne forestillingen der godt betalte intellektuelle briljerer overfor hverandre med plattheter som ikke giver mat på bordet til de som det til en hver tid diskuteres over hodet på!

Den jevne allmue har for lengst gitt uttrykk for hvor ille forholdene i realiteten er.

De befinner seg så langt vekk fra retorikk og teori man bare kan komme, men politikerne går de som opplyser om sult og armod smilende i møte når de en sjelden gang blir konfrontert i all offentlighet, og opptrer tilsynelatende like blanke som om de skulle møte til første skoledag. Forakt blir til sinne, og maktesløshet til hat og mange ganger til kriminalitet.

Flere politikere undervurderer allmuen grovt med sine spill for galleriet!

Det nedsettes altså komiteer og utvalg over en lav sko i årevis som trenerer utpiningen av “massene” – i stedet for at de øyeblikkelig blir innrømmet et anstendig livsopphold så de klarer å komme seg på fote igjen!

Det pågår et høyt profilert narrespill, der denne agendaen synes å være ment som en tilsløring av den uttalte motvilje som den privilegerte stand ser ut til å hyse overfor ivaretakelsen av de lovfestede rettigheter som vanskeligere stilte av oss har krav på.

Mennesker plages, og de sulter og fryser i hjel!

Deres kredittverdighet blir rasert for alltid.

Uopprettelige skader – fysisk psykisk og materielt, påføres mennesker som stiller maktesløse overfor det pågående og åpenlyse ranet av omtrent halvparten av pengene de skulle ha mottatt etter SIFO-standarden.

DET er realitetene!

Man må gi de fattige de rettigheter som de etter Grunnloven skal innrømmes!

FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene:

Norge må anerkjenne og gjennomføre retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende med mat, klær og bolig.

Og folk skal ha muligheten til å forbedre sin egen livssituasjon.

Dette er løst fra artikkel 11 i den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Vi finner samme garantier i Grunnlovens paragraf 110c.

Jeg viser til Lex superior – prinsippet som har en formell og en materiell side.Den formelle siden av prinsippet retter seg mot lovgiverne.

Disse kan ikke vedta lover som er i strid med Grunnloven, eller forskrifter som er i strid med en lov.

Dersom lover motstrider hverandre, er Lex superior-prinsippet en rangordning for lover og regler, hvor regelen av høyeste rang gjelder.

Grunnloven går foran formelle lover, og formelle lover går foran forskrifter.

Hvordan kan de folkevalgte da bryte så til de grader med egen Grunnlov og sulte sosialhjelpsmottakere på kr. 5700 i måneden, hvor dette beløpet til alt overmål kun har steget med kr. 2200 de siste 17 år?:

Året er NITTENNITTIFIRE – 1994

(…) Sammenligner en dette med f. eks. Lambertseter sosialkontor i Oslo som gir en stønad på kr 3493 og full bostøtte, skjønner man at ikke alt er som det skal være i sosialdemokratiet vårt (…)

http://bit.ly/cbU8Hp

Hvordan kan de komme unna med dette – fullstendig uten debatt og et knallhardt oppgjør, tvunget frem av et kompromissløst og vedvarende fokus i media!?

Men bare vent til bortimot juletider.

Da slår media årvisst på stortromma og vrenger ut av seg et par tre hjerteskjærende reportasjer om uteliggerne igjen…

I mellomtiden må de fattige lide under spill for galleriet som dette:

“EN MILLIARD TIL SAMFUNNSFORSKNING”…

Borgerlønn må nå endelig innføres og et inhumant byråkrati avskaffes.

Det er ingen annen utvei:

Dumskapens Nav vant over nobelpristakere og samfunnslønn

http://bit.ly/i2OkU8

 

Blant verdens mange mangler, er mangelen på nytenkning den største.

Mikhail Gorbatsjov

Fremskritt finner man som oftest der hvor mennesker i en bestemt situasjon bestemmer seg for å nekte å adlyde.
Halldor Kiljan Laxness

Flertall sementerer det bestående. Fremskritt er mulig bare via mindretall.
Bertrand Russell

Samfunnet går ikke fremover med mindre noen er upassende innimellom. Det er altfor mange som bruker altfor mye tid til å være akkurat passe.
Ingunn Yssen

Jeg tar meg den frihet. Der ligger hemmeligheten med frihetens vesen. Man tar seg den. Ingen gir oss frihet, vi må ta den selv.

Det finnes ikke et normalt menneske som har gjort en nyttig eller varig ting: Det var de normale som bygget slaveleirene både i Germania og Rossija.

Et hvert fremskritt er avhengig av at både skrevne og uskrevne lover blir brutt.

Også ord er handlinger, og et av hovedpunktene for et skrivende menneske i dag er å få ordene til å bety noe igjen.

Det hersker ingen tvil om at løgnen er den dypeste, sykdomsskapende kraft. Løgnens fremste og nærmeste, umiddelbart synlige oppgave er å skjule sannheten om oss selv for oss selv.

Jens Bjørneboe

Vi har ikke råd til velferden…

Publisert 27. oktober

Oljefunn får store ringvirkninger for Nord-Norge

01.04.2011: Statoil meldte i dag om det største oljefunnet i Norge på 10 år.

Oljenæringen tror funnet i Barentshavet vil gi store ringvirkninger for Nord-Norge.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7576367

16.08.2011 – Oljefunn trolig mye større enn antatt

Ikke siden midten av åtti-tallet er det gjort et tilsvarende oljefunn i Norge, sier Statoil.

http://www.aftenbladet.no/innenriks/okonomi/Oljefunn-trolig-mye-strre-enn-antatt-2850309.html

30.09.2011: Oljefunn for over 1000 milliarder

Gigantfunn i Nordsjøen

Mens resten av Europa er tynga av økonomisk krise kom i dag nyheita som betyr at rike Noreg blir enda rikare.

Det viser seg no at felta Avaldsnes og Aldous Major i Nordsjøen som blei funne tidlegare i år kan vere det tredje største oljefunnet nokon gong på norsk sokkel.

http://webtv.tv2.no/webtv/sumo/?progId=554953

12.10.2011: Lysere fremtid for Olje-Norge

http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Lysere-fremtid-for-Olje-Norge-2591989.html

Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet:

“Tenk alltid på hva folk vil si og ta den sterkestes parti” ble slettet etter drøye to måneder, med topp-plassering under “Mest lest” største del av tiden.

Serien ble fjernet etter at den hadde oppnådd hele 333212 treff, og samlet 653 kommentarer.

Her vises tråden som debattlederen konstruerte en dag i forveien som skalkeskjul for slettingen.

Essensen i denne, dreier seg hovedsakelig om sjikane av meg og annen debattant:

“Hvordan blir Nyemeninger.no bedre?”

http://bit.ly/uhMsH6

Oppsummering av gangen i dette overtrampet står vist fra min kommentar 18 og på neste side i takkformegtalen til Øystein Helmikstøl – ansvarlig for slettingen med tittelen: «DAGSAVISEN SUGER RÆV». Leve Dagsavisen! Og i “Tyvenes jul” – side 2:

http://bit.ly/srJhXh

 

Kommentarene jeg ba om at måtte bli oversendt meg da jeg ikke hadde lagret disse ble oversett, og lenge sto de heller ikke oppført i kommentarlinjen på profilen min.

Etter flere klager fra meg kom endelig kommentarfeltet opp igjen, og det går nå an å søke etter alle innlegg som ble fjernet.

Krav om gjeninnsetting av serien ble aldri besvart.

Innleggene som ble sensurert blir nå samlet i blogginnlegg:

 

Dette er Del 1:

http://bit.ly/rZ3Whq

Skandaletoppene, og toppen av skandalene - Del 1 av 4:

17.08.2002: En helvetes jobb

 

Milliontap, omorganiseringer og rot har ført Aetat inn i en kollektiv depresjon.

Drapstruslene har haglet og ansatte har gått (…)

20. september 2000 avslørte VG at Aetat hadde tatt æren for langt flere jobbformidlinger enn de som faktisk hadde funnet sted.

Aetat hadde bedrevet systematisk juks.

Samtidig ble det avslørt at Ted Hanisch hadde visst om triksekulturen i nesten et år uten å gjøre noe med den.

Den offentlige skandalen var et faktum.

Systemet la opp til juks.

Det var ingen kontroll med innrapporteringene.

Det ble en usunn kultur, sier Erling Mathisen ved Aetat Gamle Christiania.

Den 23. oktober 2000 ryddet Ted Hanisch sitt sjefskontor i Aetat.

Statsråd Jørgen Kosmo nektet å gi den ydmykede direktøren den tiden han selv mente han trengte for å rydde opp i skandalen.

Hanisch hadde skaffet seg ideologiske fiender på begge sider av det politiske spekteret.

Venstresiden mente han var for markedsrettet, og høyresiden var skeptisk til ideen om at staten skulle drive kommersielt, sier Olav Magnussen i NHO.

Da han kom i trøbbel løp alle til hver sin kant.

 

43 millioner i tap.

Uten Hanisch på toppen av Aetat var det heller ingen sterke krefter som kjempet for at babyen Aetat bedrift skulle overleve da statsbudsjettet ble revidert i mai 2001.

Da besluttet Stortinget å legge ned markedsflørten etter bare ett års drift.

Begrunnelsen var blant annet EØS-reglene.
Handelsbedriftenes nitide lobbying hadde ført frem.

• I mars ble alt verre.
• Da kom det nye datasystemet «Arena» del 1 på plass.

• Arena skal sikre kvaliteten.

• Kvalitetssikringen er så ettertrykkelig at saksbehandlingen tar dobbelt så lang tid som før.

• Snart vokste også køene av vanligedagpengemottagere som ikke fikk pengene sine.

• Denne gangen på grunn av det nye dataverktøyet.

Folk jobbet til langt på kveld.
Jobben opplevdes som ett eneste mærrasig.
De våknet og grein om natten.
Alt skulle skje samtidig, forteller Løff om tilstanden ved arbeidskontoret i Drammen.

Inger Christensen ved Aetat Gamle Christiania bekrefter.

Det nye datasystemet er veldig komplisert.
Der vi før kunne finne nødvendig informasjon på ett skjermbilde må vi nå innom fem.

Bare å få betalt en regning er en stor og tidkrevende operasjon.
Folk har mistet praksisplassen eller fått studiene ødelagt på grunn av sene utbetalinger fra Aetat, forteller hun.
Victor Norman kaller Arena-problemene for «nødvendige barnesykdommer».

Tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag, Erling Mathisen, mener det dreier seg om en offentlig dataskandale.

Med en samlet prislapp på 722 millioner kroner utgjør den gigantiske omleggingen en av landets største offentlige datasatsinger noensinne.
Den er beregnet å ta fem år.

Allerede i 1998, etter ti måneders drift, begynte det å lukte skandale av prosjektet.

Da dømte Arbeidsdirektoratets egen internrevisjon styringen av det nord og ned, og arbeidsdirektør Hanisch hevet kontrakten med den eksterne leverandøren, it-selskapet Bull.

Bull gikk til sak og to år senere måtte Hanisch bla opp 11 millioner kroner som følge av et forlik med selskapet.

I 2002 har iverksettingen av Arena stort sett skapt kaos, fortvilelse, drapstrusler og sykemeldinger.
Datafadesen ble dråpen som fikk alt til å renne over, og som fikk etatens største fagforening, NTL, til å gå til politisk streik 22. mai i år.

Statsråd Victor Norman har uttalt at NTL ikke har noe å klage på fordi foreningen selv har vært med på utviklingen av «Arena».

Han burde ta en prat med sin fetter og gode venn Ted Hanisch om det datasystemet.
Det var han som satte det hele i gang, sier NTL-leder i Aetat Synnøve Kitdal.

Hun er sint.
Hun mener etatens ansatte er blitt herjet med over lengre tid, og at det de trenger nå er arbeidsro (…)

http://www.dn.no/arkiv/article33978.ece’

Et svar til overnevnte art:

Uregistrert skrev 21 februar 2009, kl. 12:45

It was planned that way:

“Det nytter ikke lenger å være godtroende naiv. Når ting går til H.., er det fordi personer med makt ønsker at ting skal gå til H….

Big things in history don`t happen by accident, it was planned that way!
Dette har vært erkjennelsen til flere store presidenter etc,

Derrsom journalister mot normalt ønsker å finne planen bak katastrofen, målet med den, i hvilken sammenheng den har sin misjon osv. kan de bare studere Ted Hanisch sin epoke som arbeidsdirektør.

Man må samtidig studere hans bakgrunn og hans internasjonale verv.

Studer f.eks. hvorfor han som arbeidsdirektør for staten, sørget for å fjerne monopolet staten hadde på formidling til faste stillinger.

Hvorfor han sørget for å få forandret på en sysselsettingslov som hadde fungert greit over generasjoner.

Studer hvorfor norges første private formidlingsbyrå av faste stillinger var registrert i Brønnøysundregistrene i Hanisch sitt navn tre dager etter han hadde fått “sparken” som arbeidsdirektør av sin partifelle Kosmo..

Studer hvorfor stedfortredende direktør og flere av Haniscxh sine nærmeste direktører plutselig sluttet å arbeide for staten i betrodde maktstillinger og begynte å jobbe i Hansich sitt private selskap.

Studer hvorfor en tidligere NHO president er styreleder i selskapet.

Sannheten og sammenhengene ligger like frasmfor nesen for den som ønsker å finne og se.

Men det er vel lenge siden journalister i corporate media serverte sannheten, dype sammenhenger og maktelitens virkelige motiver overfor hvermannsen.

De vet jo hvem som eier dem”!

http://forum.e24.no/forum/article31501.ece?pageId=2&sort

 

Les også Justice1”s innlegg der han som ansatt i Aetat satt inne med sjokkopplysninger rundt de interne forholdene:

Møte med A-etat:
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=151613

 

A-etat og trygd- og korrupsjon?
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=151620

 

23.10.2000: Ted Hanisch går av

Ted Hanisch går av som arbeidsdirektør etter avsløringene om juks i Aetat.

Arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo (Ap) tar Hanisch’ oppsigelse til etteretning og uttrykker at han er fornøyd med den omstillingen Hanisch har ledet Aetat gjennom.

Kosmo er imidlertid sterkt kritisk til den ukulturen som har spredd seg i etaten under Hanisch’ ledelse.

Man kan også spørre seg om det er andre ting i etaten som preges av denne ukulturen, sier Kosmo til NTB (…)

http://www.digi.no/57219/ted-hanisch-gaar-av

 

04.11.2003 – Spiste og drakk for 560.000 kr

Han har mast seg til piano i statsråd-leiligheten og svidd av godt og vel en halv million kroner på restaurant.
Nå beklager Victor D. Norman (H) (…)
Norman har brukt 560.000 kroner til representasjon siden han ble arbeids- og administrasjonsminister for to år siden (…)
Norman forklarer besøkene på noen av Oslos mest eksklusive restauranter med behovet for teambygging.
Man skal bygge et team, og man skal av og til verdsette teamet.
Derfor har vi noen ganger gått ut for å premiere teamet, men som oftest har vi sittet her og jobbet.
Og hvis det er noe statsråden er en forkjemper for, er det brunost, sier Norman til VG (…)
VG skriver videre at departementet kjøpte inn ekstrautstyr for 117.400 kroner til Normans statsrådleilighet.
Norman krevde å få et piano i leiligheten sin, og selv om både departementsråden og stabssjefen sa nei, kom pianoet på plass.
http://pub.nettavisen.no/nettavisen/innenriks/article151329.ece

04.11.2003 – Normans luksus får etterspill

(…) Dette er en helt horribel sak som vi tar svært alvorlig.
Vi forutsetter at Normans sjef, Kjell Magne Bondevik, kaller ham inn på teppet, sier stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen (Frp) til TV 2 Nettavisen.
Som medlem i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen er Knudsen ekstra oppbrakt over at det er arbeids- og administrasjonsministeren som har gått over maksimumssatsene for representasjon i staten.
Som leder for arbeids- og administrasjonsdepartementet som krever modernisering og effektivisering av staten bør Norman selv være et godt eksempel.
En slik pengebruk er helt hårreisende og helt uakseptabel, sier Knudsen (…)
Norman bør vise moderasjon, blant annet med tanke på lønnsoppgjørene som han har ansvar for.
Når han bruker skattebetalernes penger slik, blir det nesten som om han er statsråd for en bananrepublikk, sier Knudsen (…)
Det er litt uverdig av en statsråd ikke å følge reglene, særlig når vedkommende har så stor innflytelse over reglene som Norman har. Det er ikke bra at en statsråd oppfører seg som om han er hevet over reglene, sier Arnøy til TV 2 Nettavisen.
http://pub.nettavisen.no/nettavisen/innenriks/article151493.ece

 

04.11.2003 – Byråkrater vil bli kvitt Norman

Professor i politikk, Frank Aarebrot, mener oppslagene om arbeids- og administrasjonsminister Victor Normans pengebruk kan være plantet av byråkrater som føler seg truet av statsråden (…)

Som statsråd har han tråkket på mange såre tær.
For akademikere i offentlig tjeneste i Oslo er Norman en farlig mann, og det åpner for lekkasjer til pressen om statsråden, sier han (…)
http://www.nettavisen.no/innenriks/article151545.ece

 

• 06.11.2003: Skjerper Norman-kritikk
  
  Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen eller Carl I. Hagen er alle misfornøyde med Victor Norman.
  

• Det foreligger alvorlige påstander som handler om statsrådens dømmekraft og hvorvidt han etterlever sine egne regler.

• Det er viktig at en statsråd har tillit, særlig når han forvalter reglene som gjelder for hundretusener av statsansatte, sier Jens Stoltenberg til VG.

• Han mener habilitetsproblemene rundt Normans kjæreste og tidligere statssekretær, Christine B. Meyer, gjør saken enda verre. Stoltenberg får støtte av Kristin Halvorsen.

• Det er ikke særlig tillitvekkende at han først betaler tilbake overforbruket etter at dette har blitt en offentlig sak, sier Halvorsen.

• http://www.nettavisen.no/innenriks/article152289.ece

• 06.11.2003: Foreslo kjæresten til styreverv

• Ikke inhabil, mente statsråd Victor D. Norman da han fikk vite at departementet foreslo kjæresten til styreverv i forskningsrådet (…)
  

• Meyer ble foreslått som kandidat til et av forskningsrådets divisjonsstyrer av Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) i et brev 16. juni i år. 

• Da hadde Meyer sluttet som statssekretær i departementet, og de to var kjærester.

  Saksbehandler Trond Høviskeland, som skrev brevet der Meyer ble foreslått, visste ikke om sjefens forhold til Meyer.

  Hadde jeg visst det jeg vet nå, ville jeg ikke ha sendt forslaget, sier han til VG (…)

• http://www.nettavisen.no/innenriks/article152202.ece

• 06.11.2003: Arbeidsledige raser mot Norman

• Arbeidssøkerforbundet er fly forbannet på arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman.

• De krever at han går av.Nok er nok, mener arbeidssøkerne: det holder ikke med en unnskyldning fra Norman.

• Avsløringene om inhabilitet og råflotte middager må få konsekvenser.

• Bestemmer reglene selv

• De er særlig oppbrakte over at Norman har hatt en lemfeldig omgang med det regelverket han selv er øverste politiske ansvarlige for (…)

• Jeg registrerer at det er forskjell på kong Norman og Jørgen dagpengemottaker. Det er ikke en rettsstat verdig.

• Gjør du en liten feil som arbeidsledig, for eksempel krysser feil på et meldekort, mister du retten til dagpenger i åtte uker.

  Da hjelper det ikke om du beklager eller tilbyr deg å betale tilbake, sier Trulsrud (…)

• http://pub.nettavisen.no/nettavisen/innenriks/article152422.ece

13.01.2010 – Nav-ledelsen er bleik

Ansatte i Nav mener at ledelsen er bleik og fraskriver seg ansvar.

Tillitsvalgte etterlyser klarere prioriteringer og hevder at det er en ukultur i etaten (…)
Jeg synes den sentrale ledelsen er bleike, og dette har vi tillitsvalgte tatt opp med dem, sier (Nils Vidar Engelien ved Nav Kristiansand.)
Han mener at det ikke bare er på toppen folk gjør feil valg.
Etter min mening virker det som om mange ledere vil være best i klassen og vil klare alle arbeidsoppgavene som de blir pålagt dem sentralt, uten å stille altfor mange spørsmål, sier han.
Det er nok en ukultur i Nav, der mange ledere på lokalt og fylkesnivå skjuler noen av de problemene som finnes i organisasjonen.
Dermed kan de som sitter høyere opp i systemet tro alt fungerer bra.
Betyr det at beslutninger sentralt i Nav kan være tatt på feil eller mangelfullt grunnlag?
Ja det gjør nok det, jeg vil ikke si at noen lyver eller snakker usant, men den informasjonen som kommer frem er sminket, sier Engelien (…)
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.6942861

 

17.09.2010 – Slett politisk handverk

 

Nav-reforma har vore sterkt ­politikarstyrt frå starten, men ingen politikar har tatt ansvar for den varige krisa.
Det seier Nav-tilsett i ny bok.

I boka «NAVet som knakk» rettar Kristian Lislerud skarp kritikk mot både dei politikarane som førebudde og sette i verk Nav-reforma, og dei som ikkje har tatt ansvar etter kvart som enorme problem har blitt synlege.

Statsminister Jens Stoltenberg gjekk under dekk da Nav-stormen kom.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen møtte kritikken frå Riksrevisjonen med kåserande kommentarar.

Da situasjonen var på det mest kritiske, gjekk Dag Terje Andersen av som statsråd, og det vart sett inn ein settestatsråd, oppsummerer Lislerud.

Han er sjølv tilsett i Nav, men arbeider som seniorrådgivar i ei fagforeining.

Da Hanne Bjurstrøm tok over som arbeidsminister i desember 2009, hadde ho materiale nok til å handla, men har seinare vist noko bortimot handlingslamming.

Det er ubegripeleg at Arbeidarpartiet sine sentrale politikarar har tatt så lite ansvar for gjennomføringa av Nav-reforma, seier han til Klassekampen.

Partiet har hatt ei viktig rolle i oppbygging og vedlikehald av velferdsstaten.

Framtida for velferdsstaten avheng av oppslutning i folket.

Det krev kvalitet i dei offentlege tenestene, elles opnar ein for privatisering av tenestene.

Boka gjennomgår førearbeid for reforma, brukarerfaringar og kritikk frå Arbeidstilsynet, Riksrevisjonen og Arbeidsforskningsinstituttet, fagforeiningar og brukarorganisasjonar.

 

Det har vore eit forunderleg spel gjennomført i eit sjølvbeskyttande system innan makteliten.
Fleire utgreiingar rådde til at ein skulle satsa på ei felles førsteline, men halda fast på to statlege etatar.
Likevel gjorde Stortinget vedtak om ein statleg etat med deltaking av den kommunale sosialtenesta i førstelina.
Den første generalfeilen var at ei så stor reform vart sett i verk utan solide risikovurderingar, seier Lislerud.
«Ei dør inn» har vore slagordet for å marknadsføra den store reforma.
Ein vakker, men urealistisk draum.
Korleis kan ein person ha kunnskap om heile det omfattande regelverket som Trygdeetaten og Aetat forvalta? (…)
I tillegg til arbeid, skal det også vera tilbod om aktivitet. Det har blitt nedtona.
Meiningsfull aktivitet kan føra mykje godt med seg for den som har levt i sosial isolasjon. Men det krev at dei tilsette har både tid og kompetanse.
Det er ikkje nok å laga planar og piska med nye kontrollrutinar, seier Lislerud.
Det er for seint å reversera reforma.
Det som trengst no, er å utvikla kompetente og myndige Nav-kontor.
Lytt til dei tilsette og brukarane, er hans råd til dei ansvarlege.

http://www.klassekampen.no/57964/article/item/null/-slett-politisk-handverk

 

17.09.2010 - Nav-kritikk fra innsiden

 

Nav har brukt opp tabbekvoten.

Prisen for dette kan bli velferdsstatens fall, skriver Kristian Lislerud i boka Navet som knakk.

Reformen har vært sterkt politikerstyrt.

Politikerne har ikke vært villige til å ta imot signaler fra forskere og interesseorganisasjoner.

Men politikerne har likevel ikke tatt ansvar for at problemene tårnet seg opp, mener Lislerud (…)

Reformen skulle ikke koste noe ekstra.
Men etaten har brukt 4 milliarder kroner på eksterne konsulenter.
http://www.fontene.no/nyheter/article5315375.ece

 

17.09.2010 - KONSTATERT FALLITT – NAV-REFORMEN FUNGERER IKKE

http://bit.ly/bKm3DR

 

Slik ble Nav-systemet trumfet gjennom. Navn på de ansvarlige:

 

(…) Et viktig moment i saken synes å være at AP gjorde et dårlig valg i 2001 og i økende grad var opptatt av å styrke sin politiske profil på dette området, noe som beredte grunnen for at et flertall på Stortinget ville kunne vedta en organisatorisk reform.

8. mai 2002 kom det en innstilling fra APs Arbeidsgruppe for sosial rettferdighet (Sosialdemokratisk rettferdighet 2002), ledet av Bjarne Håkon Hanssen.

Der ble det foreslått at alle kommuner skulle etablere velferdskontorer, blant annet for å gjøre noe med kasteballproblemet.

Det ble foreslått at disse kontorene skulle dannes ved en samlokalisering og samordning av de kommunale sosialkontorene, trygdekontorene og Aetat (…)

En fjerde oppfatning av initiativet, som på mange vis kan innbefatte de andre, er at det var mye som tydet på at tiden var moden for en endring, dvs. en reorganisering av arbeids- og velferdsforvaltningen tvang seg frem og var politisk moden.

Et problem med en slik forklaring er spørsmålet om hvorfor akkurat da, i den formen og på den måten ? (…)
http://bit.ly/duYhto

 

HØRINGSUTTALELSE - Forslag om å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en ny midlertidig folketrygdytelse, og forslag om å innføre rett og plikt til arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner.

DOKUMENT FRA SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET TIL ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET 05.03.2008:

“EN SAMMENSLÅING AV DE TRE FOLKETRYGDYTELSENE VIL I STOR GRAD BYGGE OPP UNDER HOVEDMÅLENE MED FORSLAGET”

http://bit.ly/9fcqax

 

TEMA: Arbeidsmedisin – Utgave: 04/2010:

Fra rettighet til almisse?

Om overgangen fra yrkesrettet attføring til arbeidsavklaringspenger.

Misnøye med NAVs jobbformidling har ingen betydning.

Klageretten som fulgte med yrkes­rettet attføring, er fjernet, påpeker overlege Håkon Lasse Leira.

1. mars 2010 kan vise seg å bli en dag å minnes.
Fra da av ble arbeidsavklaringspenger det NAV kunne tilby personer som tidligere ville fått yrkesrettet attføring.
Og da snakker vi om personer som har fått nedsatt evne til å skaffe seg arbeid på grunn av skade, sykdom eller lyte.

Yrkesrettet attføring tok sikte på å bevare personens yrkesmessige status og inntekt, og NAV bekostet ny utdannelse, gjerne over flere år.

Om en person ikke lenger kunne nyttiggjøre seg sitt fagbrev ville vedkommende få dekket utgiftene til et nytt i et annet fag.

Elektrikeren med dårlige knær kunne for eksempel få støtte til å skaffe seg fagbrev som baker.

I NAVs interne retningslinjer het det at arbeidssøkerens egne vurderinger og interesser skulle tillegges avgjørende betydning for NAVs beslutning i slike saker.

Om den skadelidte var misfornøyd med NAVs avgjørelse, kunne den ankes inn for Trygderetten.

Sånn er det ikke lenger.

Nå vurderer NAV om søkeren kan ta arbeid overhodet, også deltidsarbeid, uavhengig av tidligere erfaring og kompetanse.

Er du frisør, men er forhindret fra å fortsette i yrket fordi du har fått astma, får du ikke lenger støtte til å skaffe deg en tilsvarende utdanning.

Om NAV mener du kan sitte i kassa på REMA, så hjelper NAV til med formidling av slik jobb.

Om du går ned i lønn og ikke lenger har rettigheter som fagarbeider, er NAV uvedkommende.

Dersom du er rørlegger eller sykepleier med dårlig rygg, men fortsatt er i stand til å kjøre budbil for pizzarestauranten på hjørnet, er NAV ­fornøyd.

Du forsvinner fra sykefraværsstatistikken og det er hovedhensikten med arbeidsavklaringspengene.

Misnøye med NAVs jobbformidling har ingen betydning.
Klageretten som fulgte med yrkesrettet attføring, er fjernet.

Og en ting til.

Regjeringen har innført budsjettstyring av de tiltakene som tidligere lå under yrkesrettet attføring.

Det vil si at når budsjettet er brukt opp, er det ikke mer å hente.

Du kan få hjelp i mars, men kanskje ikke i oktober.

Dette har allerede ført til at attføringsbedrifter har måttet si opp ansatte fordi NAV hadde budsjettert for lavt.

Ordningen med yrkesrettet attføring var såkalt rettighetsbasert, noe som betydde at det alltid sto midler til rådighet (uavhengig av årstid!), men det gjør det altså ikke lenger.

Faglige råd ble overkjørt.

Arbeidsavklaringspenger har erstattet ikke bare rettighetene til yrkesrettet attføring, men også tidligere ordninger med rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Omleggingen er innført med støtte fra samtlige partier på Stortinget, til tross for at fagmyndigheter har advart.

I sin høring pekte Arbeids- og velferdsdirektoratet “på at en streng fortolkning av regelen vil kunne føre personer over i kortsiktige og ustabile arbeidssituasjoner i stedet for mer langsiktige og stabile løsninger.

Sosial- og helsedirektoratet påtalte i sin høringsuttalelse blant annet det uheldige i at klageadgangen i realiteten ble fjernet.

Det kan være litt tidlig å evaluere nyordningen, men den ble framstilt som en rent teknisk omlegging da den kom, uten at de klare negative endringene ble diskutert i særlig grad, snarere tvert i mot (…)

http://www.arbeidsmiljo.no/xp/pub/hoved/tidsskrift/temaer/arbeidsmedisin/511350

 

Les posten

Klageretten som fulgte med yrkesrettet attføring, er fjernet:

http://bit.ly/Hbby95

 

19.01.2011: I trygdesaker møter Hjort og kollegene en annen byråkratisk vegg:

Der det er valgt en noenlunde romslig og raus ramme på sju timer for å håndtere en klagesak i Nav-systemet, så er min erfaring at mye av tiden går med til å få over sakens dokumenter, og på å purre og mase for i det hele tatt å få tilgang til Nav, sier han.

Nav er blitt det mest utilgjengelige jeg har opplevd av byråkratiske systemer. De er verre enn UDI, og det sier ikke så rent lite.

Ofte går mer enn halvparten av arbeidsinnsatsen med på å mase for å få sakens dokumenter og begynne å arbeide.

Hvis ikke Nav profesjonaliserer klagesaksbehandlingen sin opp mot advokater, så vil aldri stykkprisen holde.

Dette er en barnesykdom som de nå snart må komme over, erklærer Helge Hjort.

Når Advokatbladet snakker med Hjort, har han nettopp fått inn et vedtak fra Nav.

Det er et avslag på ti sider, et ikke helt uvanlig omfang på Nav-avslag.

Dette vedtaket burde vært på to-tre sider.

Det tar noe mer tid å håndtere en slik skrivekløe enn mange andre saker mot det offentlige, sier Hjort (…)

http://www.advokatbladet.no/Nyheter1/salar-2011-1-b/

Etikk i privatliv og offentlig forvaltning
Kommunal Rapport.

04.03.2010: Det er uetisk ikke å inkludere den enkeltes mulige restarbeidsevne under sykdom, men dette må skje på den sykes premisser.

Det er ikke nok å plassere vedkommende i ventemodus mens man sender brev hit og dit, henviser til regelverk og rutiner, eller til en annen saksbehandler, eller overordnet nivå.

«Om det er viktig?, – nei for meg høres dette ut som religiøst overformynderi», svarte en som ble bedt om å si sin mening om sak

Nav, arbeidsgiver, berørt lege og arbeidstakeren, plikter å sette seg ned og uten unødig opphold, skape et arbeidstilbud som passer den enkelte, uavhengig av stivbente rutiner.

Dette er vår simple plikt både som medmennesker, politikere, kolleger og arbeidsgivere.

Vi som er friske og arbeidsføre, har ansvar for at de som er utenfor aktivt arbeid og de som må ha assistanse i livet sitt, blir møtt med respekt og ikke mistro.

Det handler om deres og vår verdighet (…)

 

Vårt samfunn blir, til tross for stor materiell rikdom, mer og mer sårbart på grunn av skjevfordeling av ressurser og ensidig vekt på vekstfilosofi og gevinst.

Konsekvensen er økt gap mellom fattige og rike, økt antall uføre, sykmeldte og fattige.

Utfordringene møtes gjerne med reguleringer og innstramninger ut fra tanker om misbruk i stedet for innsats med å revitalisere enkeltmenneskers ressurser og bygging av sunne etiske normer og tillit.

Det er ofte mennesker med begrensede ressurser som blir taperne.

http://www.kommunal-rapport.no/id/11199454

Les også “Vår tids elimineringselite” i tre deler:
http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread180924/?next=460

Kommentar #624

Skandalen ingen journalister ønsker å gå etter i sømmene

I første del av Skandaletoppene, og toppen av skandalene linket jeg til debatten
A-etat og trygd- og korrupsjon? – Der Arbeidsdirektør Ted Hanisch, fetteren til Victor Norman – som førøvrig ble ny Arbeids- og administrasjonsminister et år etter Hanishs avgang -  er den som omtales:
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=151620

 

Merkelig er det at (senere Riksrevisor) Jørgen Kosmo – ministeren som ga Hanisch avskjed i nåde, ikke reagerte over at Hanisch fetter – av alle mennesker på denne kloden tok over som Arbeidsdirektør.
Eller var dette ikke innenfor hans mandat?

Nå er forumet på Aftenposten av en eller annen grunn stengt enda – det går mot fire måneder etter tragedien.
Men jeg hadde nå lagret et utdrag:

AVVIKLINGEN AV AETAT

“Styringen av Aetat de senere år har dessverre vært en skandale, og det vet jeg da jeg selv er ansatt der.

Det begynte med en direktør som heller ville drive business enn å hjelpe arbeidsledige.

I og med at han hadde partiboka i AP i orden, fikk han lov til å bruke etaten fritt.

Noe av det første han gjorde var å få aksept for å legge ned styret for sitt egen direktorat, slik at han kunne unngå at noen så ham i kortene.

AP-ministeren som satt i departementet over ham mente at det direktøren holdt på med var modernisering, og derfor var et forbilde for andre statsetater.

Denne ministeren var veldig lite aktiv på arbeidsmarkedspolitiken, og lot direktøren som byråkrat faktisk få styre arbeidsmarkedspolitikken i Norge mer eller mindre som en eneveldig keiser.

Denne direktøren benyttet sin innflytelse til å endre sysselsettingsloven i Norge totalt.

Det ble fritt fram for å drive arbeidsformidling og utleie for hvem som helst og innenfor alle sektorer og bransjer, etter forlag fra denne arbeidsdirektøren.

Filosofien videre var at aetat nå først og fremst skulle drive forretning og tjene penger.

Konsekvensen på dette var naturligvis at vi ikke lenger skulle ta så mye hensyn til hvem vi hjalp videre, som antallet.

Det var i realiteten kun arbeidsgivers ønsker som skulle tas hensyn til overhodet.

Slik ble det gjerne at den som kom sist inn, gikk først ut igjen av køen.

Det var antydning til offentlig debatt i mediene rundt noen av disse temaene, bl.a. reagerte sosialtjenesten og trygdekontorene på at aetat drev å bygde murer mot dem.

Det ligger i kortene at sosiale kasus og arbeidssøkere med nedsatt førlighet ikke var så interessante når det først og fremst skulle tilbys betalingstjenester til arbeidsgivere.

Internt i Aetat ble dette truet fram gjennom hjernevasking og total offentlig munnkurv. Ledere som stilte spørsmål ved disse prioriteringene fikk beskjed om å finne seg noe annet å gjøre.

Slik mistet Aetat sine beste ledere, de med ryggrad og bevisste etiske holdninger.

Fagforeningen ble brakt til taushet gjennom utstrakt grad av “knusing” av opposisjon og indirekte korrupsjon ved å hjelpe de “snille” tillitsvalgte til stadig høyere lønn og privilegier, blant annet gjennom lokale lønnsforhandlinger og “frikjøp” av de tillitsvalgtes tid (…)

(…) Det ble tvert imot forlangt at alle kontorer skulle formidle x antall personer til arbeid hver 14.dag.

Det ble avholdt høytidelige konferanser hver 14.dag der det magiske antall ble presentert, og der det kontoret i fylket med flest “formidlinger” fikk tilsendt marsipankake med hilsen fra fylkesarbeidssjefen.

På denne tiden ble andre virksomhetsmål nesten ikke fulgt opp verken kvantitativt eller kvalitativt (…)

På et tidspunkt var aetat sine formelle statistikker oppe i ca 2 millioner formidlinger i året.

Det betyr jo at vi måtte ha formidlet hele arbeidsstyrken til nytt arbeid i løpet av ett år, dersom tallet skulle ha noen reell samfunnsmessig og politisk betydning, og ikke bare være det det var, nettopp ett tall, verken mer eller mindre, ett fullstendig meningsløst tall.

Men dette tallet var magisk, det var en dødssynd ikke å nå “tallet”.

De som ikke nådde “tallet” kunne forsvinne og finne seg et nytt arbeid”.

For å forstå handlemåten til denne direktøren og det meningsløse hysteriet rundt noen meningsløse tall som ble skapt, tror jeg en må analysere hvilke beveggrunner direktøren kan ha hatt.

Jeg kan ikke forstå annet enn at personlig berikelse må ha vært målet.

Det var vel hardt å fordøye at andre ap-teknokrater hadde blitt rike og formuende gjennom først å oppnå statlig AS og en dobling av lønn og evt. deretter få skreket til seg delprivatisering og en ytterligere ti-dobling av lønn som f.eks. i televerket, Statoil o.l.

Hva direktøren gjorde når de private kapital-krefter i Manpower o.l , syntes han lenge nok hadde vært en nyttig idiot, og fått igjennom endringene av sysselsettingsloven som kunne rydde alle hindringer av banen for de private selskapene styrker denne teorien.

Når lovendringen var gjennomført sørget nemlig de store private selskapene som tjener penger på dette, for at “formidlingsskandalen” i Aetat ble presentert av VG og andre riksdekkende medier(…)

Ministeren som satt over direktøren, og som tidligere hadde lyst denne opp i skyene, som det beste eksempel på modernisering i offentlig sektor, ble alvorlig i masken og gav avskjed i nåde.

Proforma ble det gjort slik at direktøren sto offentlig fram og sa at han ikke kjente noe til den “kulturen” han med sverd og halshugging hadde tvangsinnført i aetat.

Nei, den kulturen han hadde skapt bl.a. gjennom å fjerne ærlige og redelige ledere, og innføre et skrekk-regime kjente han selvsagt ingenting til (…)
Direktøren fikk dermed offisielt anledning til selv å si opp stillingen.

Så kommer overraskelsen, eller var det nettopp ikke noen overraskelse?

To dager sener har direktøren opprettet eget AS i Brønnøysund, med det formål å bedrive personalutvelgelse, formidling etc. mot vederlag.

Med seg på lasset tok han flere sentrale direktører fra topp-planet i etaten (…)

Det tragiske er at ukulturen ikke forsvant med de omtalte direktørenes avgang.

Direktøren hadde kjørt så hardt på lojalitet og hjernevasking at alle fylkesarbeidssjefer og lignende hadde gjort seg medskyldige og hadde “blod” på hendene.
De hadde måttet sverge troskap til “Kongen” for å beholde sine embeter, og stått last og brast mot personer som hadde innvendinger mot galskapen og hysteriet, for ikke å snakke om forakten og leken med skattebetalernes penger.

Dersom de hadde gått tilbake på dette nå, ville de totalt ha mistet “ansikt”.

Resultatet er en så skakk-kjørt organisasjon at politikerne nå ikke ser annen råd enn å nedlegge hele Aetat, noe som skjer 30.06.06.

Oppgavene til Aetat skal fra 01.07.06 bli ivaretatt av en ny organisasjon som skal dannes av nåværende trygdeetat og aetat.

Vi får inderlig håpe at det ikke er den rådende filosofien til de herskende i aetat som skal få råde i den nye organisasjonen.

Da er jeg redd vi har tapt kampen for å opprettholde dette landet som en sivilisert kulturnasjon (…)

 

“Å ta det på TV er ikke like “enkelt” for alle. Da kan det fort koste mer enn det smaker, om dere forstår?

Vi forstår meget godt, kanskje litt for godt.

Den skjulte makten baserer seg nemlig på frykt og trusler.

Frykt er den sterkeste av alle menneskelige følelser.

Klarer du derfor å styre et annets menneskes redsel og frykt, vil du også klare å styre dette mennesket (…)

Det er klart at mye makt er bygget på å kunne true med og iverksette sanksjoner, dersom du ikke gjør det som er forventet eller bestemt av personer med makt.

Dersom makten ikke har en sanksjonsmulighet, ville jo dette bli det vi kaller “en tom trussel”.

Denne makten nøler ofte ikke et sekund med å iverksette sanksjoner når truet.

For å statuere et eksempel til skrekk og advarsel for andre, tar man som regel heller litt for godt i enn litt for lite.

Man kan gjerne skyte spurver med kanoner for å si det slik.

Derfor må man faktisk ha enda større trusler å stå tilbake med for å komme noen veg.

Det eneste disse maktmisbrukerne frykter er som regel media.

De vet at dersom “ballen” først begynner å rulle, og tabloid-pressen f.eks. får blod på tann, vil løgnene rives ned en for en, og sannheten som regel komme for en dag.

Imidlertid vil de som regel ha sørget for at det ikke finnes bevis av noe slag som helst.

Å da få ansatte offentlig til å si sannheten, er nærmest umulig, da folk er livredde for jobbene sine.

De vil tross alt gjerne beholde hus og hjem.

Dersom de skjønner at du sitter på såpass mye bevis at de ikke kan true deg til taushet, vil de som regel inngå et forlik mot at saken dysses ned.

Derfor er det veldig lite av korrupsjonen i offentlig sektor som blir avslørt eller kommer offentligheten for øre.

I Norge har vi tradisjon for å gjøre kort prosess med såkalte “Whistleblowere” (…)

 

04.02.2009 - NAV har ført Stortinget bak lyset

Nrk.no kunne i dag fortelle at NAV i år må betale 100 millioner kroner ekstra til Statens Pensjonskasse.
Men til tross for at NAV-ledelsen har visst dette i flere måneder, har de unnlatt å varsle Arbeids- og inkluderingsdepartementet før inntil nylig (…)
Jeg er kjempeskuffet over at NAV har tilbakeholdt informasjon og tydeligvis ikke brukt pengene Stortinget har bevilget, til det formålet pengene var tiltenkt.

 

KrF-leder Dagfinn Høybråten.
Foto: Gard Brox Jensen, NRK

Dette er et brudd på etatens informasjonsplikt til departementet, og det påvirker informasjonen Stortinget får, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten.
Også André Skjelstad (V), medlem av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, er sjokkert over opplysningene.
«Dette er svært graverende. Ting er ikke under kontroll i NAV.» (…)
Alt tyder på at NAVs ledelse ikke har kontroll og jobber utrolig feil, sier Robert Eriksson i Frp.
Sammenlignet med før reformen ble innført, har NAV fått 784 nye årsverk.
I tillegg viser tallene at det er færre saker per årsverk enn før reformen, men de ubehandlede sakene øker.
Her er det noe riv ruskende galt i organisasjonen, sier Eriksson.
KrF-leder Dagfinn Høybråten mener regjeringen må ta ansvaret.
Det er Stoltenberg-regjeringen som har ansvar for iverksettelsen av NAV-reformen, og regjeringen har ikke gjort en tilstrekkelig jobb, sier Høybråten.
http://www.nrk.no/nyheter/1.6462306

Kommentar #634

Tvang, manipulering, konstruksjon og diktat vedrørende sykefraværet – Del 1 av 4

Ebba Wergeland – Arbeidslinja, Trondheimskonferansen 2008

Go to YouTubePlay video Sosialmedisiner Ebba Wergeland slakter “Arbeidslinja” på Trondheimskonferansen 2008. 00:28:56 Added on 4/23/2011

14.11.2010: Ble forsøkt diktert av departement

Da SINTEF leverte en rapport om sykefraværet i Norge, fikk forskeren en fire sider lang rettelse fra Arbeids- departementet hvor konklusjonene var endret.En rekke anerkjente norske forskningsinstitutter blir presset til å skrive under på kontrakter som gir staten alle rettigheter til resultatet, viser Aftenpostens gjennomgåelse (…)

Det er akkurat blitt 2010.

Regjeringen forbereder upopulære tiltak for å få ned sykefraværet.

Til det trenger den faglig ammunisjon som blant annet bekrefter at sykefraværet i Norge er høyere enn i andre land.

SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose får oppdraget med å lage en rapport.

Men konklusjonen i den 35 sider lange rapporten underbygger ikke påstanden om at sykefraværet i Norge er mye høyere enn i andre land.
Forskeren skriver at det «fortsatt er uklart om Norge har svært høyt sykefravær sammenlignet med andre land …».

Her krever Arbeidsdepartementet at rapporten endres: «Setningen må derfor endres til «Norge har et høyt sykefravær sammenlignet med andre land».

Dette går frem av den fire A4-sider lange «rettelsen» departementet sendte til Ose.

Jeg ble svært overrasket.

Det er ikke mulig å forstå departementets endringer på annen måte enn at det skulle fremstå som at sykefraværet i Norge er mye høyere enn i andre land, selv om vi ikke hadde god nok dokumentasjon på det, sier Solveig Osborg Ose, seniorforsker ved SINTEF.

I et avsnitt i rapporten skriver Ose at oppslagene i mediene om at «Sykefraværet eksploderer» og aldri har vært høyere, rett og slett ikke stemmer.

Det avsnittet krever departementet at hun sletter helt.

Departementet nøyer seg ikke med det.

Det ene etter det andre vil oppdragsgiveren at forskeren endrer.

Departementet liker heller ikke beskrivelsen av dramaet rundt sykelønnsordningen i 2006, da LO-leder Gerd-Liv Valla slo i bordet og krevde at statsminister Jens Stoltenberg gjorde retrett.

«Må bli en nøytral fortelling av hendelsene», skriver departementet, og kommer selv med et forslag til tekst der konfliktene er fjernet (…)

Til tross for den voldsomme debatten om sykefraværet på begynnelsen av året, har Ose aldri hørt at departementet noen gang har vist til rapporten hennes.

Aftenposten har heller ikke lyktes å finne rapporten på departementets hjemmesider.

SINTEF har publisert den på sine hjemmesider (…)
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3904189.ece

Statssekretær Luren. D. Reier – 15.11.2010:
Beklager SINTEF-blemmen

Arbeidsdepartementet sier at de aldri mente å presse SINTEF-forskeren til å endre på rapporten om sykefravær.

• I dette tilfellet så kan jeg skjønne at Solveg Ose oppfattet det som om vi  forsøkte å endre konklusjonen.

• Det var ikke hensikten.

• Men jeg skjønner at hun oppfattet det slik, og det er uheldig, sier statssekretær Jan-Erik Støstad.

• Vil det si at dere legger dere flate?Jeg mener at den kommunikasjonen vi har drevet med er uheldig, sier han.

• Samfunnsforskeren Solveig Osborg Ose ved SINTEF i Trondheim ble presset til å endre rapporten sin om sykefravær, skriver Aftenposten.no.Det var aldri intensjonen, men jeg forstår at hun kan ha oppfattet det slik, sier statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet til TV 2.Fire sider med «retting»SINTEF-forskeren Solveig Osborg Ose ble forsøkt diktert av Arbeidsdepartementet når hun leverte en rapport om sykefraværet i Norge.

  I et fire sider langt brev skriver departementet om hvorfor de er uenig med hennes konklusjoner, og foreslår like gjerne sine egne.

  Dette skjedde samtidig som regjeringen forberedet omfattende tiltak for å få ned fraværet på grunn av sykdom (…)

• http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/beklager-sintefblemmen-3342328.html

“No Response from Application Web ServerThere was no response from the application web server for the page you requested.”
Oernevnte er sitat jeg har lagret… atter en gang…


‎18.11.2010 – Forskningen må være uavhengig

Det er et demokratisk problem som burde skape stor uro når vi nå har fått dokumentert at forvaltningen ved flere tilfeller forsøker å styre, underslå eller rett ut manipulere forskningsresultater.

Forskere som manipulerer med data eller resultater fratas både jobb og ære.

Hva bør konsekvensen være for statlige oppdragsgivere som forsøker det samme?

Vi kan nemlig ikke akseptere en situasjon hvor vi ikke kan stole på den offentlige finansierte forskningen.

Etter at denne saken kom opp har flere tilfeller av lignende karakter blitt rapportert inn til Forskerforbundet.

Aftenpostens avsløringer representerer tilsynelatende bare toppen av isfjellet.

Forskningsinstituttene må derfor sikres en …god nok basisfinansiering til at de ikke presses over i rene konsulentoppdrag.

Det må innføres pålegg om at alle forskningsoppdrag som bestilles av forvaltningen skal gjøre bruk av standardkontrakten for forskningsoppdrag.

Standardkontrakten må videreutvikles for å unngå slike tilfeller for fremtiden som Aftenposten har avdekket.

Videre krever Forskerforbundet at lov om akademisk frihet også skal gjøres gjeldende for instituttsektoren når den utfører forskningsoppdrag.
Det ligger allerede i Stortinget et såkalt dokument 8-forslag.

Nå må det ryddes opp og det raskt.

Kunnskapsdepartementet må se det som sin særlige oppgave å ta dette videre til departementene og andre deler av forvaltningen.

Forskning må og skal være uavhengig av staten og politikken.
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3910653.ece

Utdrag fra overnevnte art: “Forskere som manipulerer med data eller resultater fratas både jobb og ære.

Hva bør konsekvensen være for statlige oppdragsgivere som forsøker det samme?”

Herunder kan man jo for sammenlikning se på dette materialet:

10.11.2010: Forsker jukset – fem års arbeid må slettes

Forskeren kopierte data fra svarskjema om barns utbytte av å drive idrett.
Nå må seks år med forskning ved Norges idrettshøgskole makuleres som følge av jukset.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3897290.ece

13.01.2006: Forsker tatt i juks

En lege ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet har publisert kreftforskning som nå viser seg å være bare juks.

En personlig tragedie, sier ledelsen ved sykehuset.

http://www.aftenposten.no/helse/article1197709.ece

17.11.2010: Staten klipper og limer i forskning

Forskning brukes for å legitimere politiske beslutninger.

Men forskerne presses inn i kontrakter som gjør at staten har kontroll over resultatet.

“Hvis dere nekter å skrive under på konsulentkontrakten, så kan dere glemme hele avtalen”

I litt mer byråkratiske ordelag var det et slikt ultimatum som falt inn i e-postboksen til daglig leder ved forskningsstiftelsen Fafo klokken 15.59 den 23. oktober 2007.

Avsender var Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

En av de største reformene i norsk arbeidsliv, avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), skulle evalueres.

Departementet insisterte på at forskerne skulle skrive under på en konsulentkontrakt.

Men Fafo og samarbeidspartneren Institutt for samfunnsforskning nektet.

De ville ikke signere på en kontrakt der departementet får alle rettigheter til resultatet og hvor «rettighetene omfatter også rett til endring og videreovertagelse», som det står i kontrakten (…)

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3906007.ece

Tvang, manipulering, konstruksjon og diktat vedrørende sykefraværet – Del 2 av 4

Kommentar #635

20.06.2008: Kritisk til arbeidslinja Spesialist i arbeidsmedisin, Ebba Wergeland, er svært kritisk til den såkalte arbeidslinja. Arbeidslinjas budskap er klart: Den sier at de som søker stønad vil ikke arbeide, sier hun.

Regjeringen legger til grunn at det er viljen, mer enn evnen som må styrkes.

Lavere trygd og sosialhjelp skal få folk i arbeid, utdyper Wergeland.

Hun legger til:

Å jobbe er jo bra, om en kan det.

Men nå skal folk presses til å jobbe.

Skal tynes økonomisk.

Den anerkjente forskeren tror det er ”økonomispråket” som ligger bak tanken om arbeidslinja, og trekker fram sosialhjelpsatsene som ett eksempel.

Arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen vil ikke øke sosialhjelpssatsene, selv om den rødgrønne regjeringen lovet å øke dem i Soria Moria-erklæringen.

Det betyr at Hanssen nå styrer konsekvent etter ”arbeidslinja”. Den sier at sosialhjelpsmottakere må tynes økonomisk hvis man skal få dem i arbeid (…)

Wergeland tviler sterkt på om teorien bak arbeidslinja er holdbar.

Hun viser til en funksjonsevnestudie, utført av Høgskolen i Oslo i 2006, blant 554 langtidsmottakere av sosialhjelp.

Her framkommer det at bare halvparten hadde fullført grunnskole, fire av fem har dårlig psykisk eller fysisk helse, rusproblemer eller smerter.

Bare en av fire hadde få eller moderate problemer.

Disse funnene tyder på at teorien om dårlig vilje har begrenset verdi, fastslår Wergeland (…) Hun framholder at arbeidslinja vil forandre samfunnet.

Jo mindre økonomisk trygghet det er for dem som er uten arbeid, desto flere vil godta underbetalte og utrygge jobber.

De som er minst etterspurt på arbeidsmarkedet vil rammes hardest.

Allerede i dag må ungdom og minoritetsspråklige ofte godta midlertidig og dårlig betalt arbeid, for i det hele tatt å få arbeid, sier Wergeland.

Hun legger til at det plager henne at politikerne mener at arbeidslinja er bra.

Noe mangler i refleksene deres.

http://www.frifagbevegelse.no/aktuell/tjenestemannsbladet/article3616109.ece

Ebba Wergeland – Arbeidslinja, Trondheimskonferansen 2008

http://www.youtube.com/watch?v=efQFRYum3Ko&feature=gv

02.03.2009: Avskaff arbeidslinja!

Har vi blitt for kravstore i vår kamp for å gjøre norsk arbeids- og samfunnsliv bedre?

Snarere tvert imot.

Vi godtar for mye og krever for lite, sier Asbjørn Wahl, daglig leder av alliansen For Velferdstaten (…)

Nyliberalismen dominerer dagens politikk.

De siste ukers redningspakker er ikke et brudd med liberalismen, men en gjenoppretting av den.

Markedskreftene er fortsatt på offensiven.

Ingen kommer med grunnleggende systemkritikk, sa Wahl.

Og så tror du kanskje han snakket om USA.

Nei, han beskrev det norske samfunnet – og den rødgrønne regjeringen.

Hva med alternativene til liberalismen og markedskreftenes frie spill?

Alternativene kan ikke være luftig ønsketenkining, men må utvikles gjennom kritikk av det eksisterende.

Menneskene er avhengige av hverandre, vi er av vesen sosiale og solidariske.

Det er dette menneskesynet vi på bygge vårt samfunn på, ikke på homo økonomicus (…)

Wahl er nådeløs mot den rødgrønne regjeringen som han slett ikke mener gjør nok.

For Wahl vil at maktforholdene i samfunnet skal endres.

Ser det ut som den rødgrønne regjeringen vil det?

Nei, den tar ikke noe oppgjør med de store, sterke kapitalkreftene eller markedets makt (…)

Sterkest var Wahl da han gikk til frontalangrep mot arbeidslinja.

Arbeidslinja skaper et mistenkliggjøringsregime hvor vi lures til å tro at det er arbeidstakerne det er noe galt med, ikke arbeidslivet, sa han (…)

http://www.frifagbevegelse.no/aktuell/article4165066.ece

27.01.2010: I 1978 mente alle vi hadde råd
(…) Svenske aviser har nylig skrevet om en 24 år gammel kvinne som mistet sin kreftsyke sønn på 19 måneder.

Den svenske Forsäkringskassan, svenske Nav, trakk inn sykepengene hennes.

Hun ble sendt til arbeidsformidlingen for å søke jobb dagen etter at sønnen døde i armene hennes.

Etter seks måneders sykemelding, må man si opp jobben i Sverige og melde seg arbeidsledig, hvis svenske Nav mener det er en jobb der ute for den aktuelle personen.

VG forteller 14.1 om en 61 år gammel svensk kvinne som tok livet sitt fordi Forsäkringskassan stoppet sykepengene.

Kvinnen ble funnet død med alle brevene fra Forsäkringskassan liggende rundt seg.

Det siste brevet som stoppet sykelønnen ble for mye for den fysisk og psykisk syke 61-åringen, ifølge VG. Datteren forteller til Aftonbladet at hun følte seg fornedret.

Den svenske ordningen er vanvittig, sier Mona Sahlin til NRK.

Hvis sosialdemokratene vinner valget i september, vil ordningen med kutt i sykelønnen etter et visst antall dager og standardiserte sykemeldinger bli fjernet.

LO-sekretær Trine Lise Sundnes har tidligere gitt uttrykk for at reformene som er gjennomført i Sverige, er uttrykk for en «rå, brutal og kynisk politikk».

I 1978 hadde vi råd til å jevne ut en urettferdighet mellom høyere funksjonærer på den ende siden og arbeidere og lavere funksjonærer på den andre.

Hår vi råd til å ta oss av alle i fortsettelsen, eller vil de som er nederst på rangstigen oppleve økt utstøting og stigmatisering i årene som kommer?

http://www.frifagbevegelse.no/politikk_ff/sykefrav_r/article4828836.ece

03.03.2009: MED SKAM SKAL LANDET BYGGES

(…) Skammen er nå tilbake for fullt i Norge.

Arbeidslinja skal med NAV som viktigste redskap, bidra til at flest mulig er mest mulig og lengst mulig disponibel på arbeidsmarkedet, men uten rett til å få arbeid, skriver Ebba Wergeland.

Ebba Wergeland er lege og spesialist i arbeidsmedisin.

Hun takker Magnhild Folkvord for gode råd og innspill.

NAV-reformen er siste fase i den sosialpolitiske snuoperasjonen som i Norge har gitt oss «arbeidslinja» hvor Norges politiske lederskap har tatt farvel med etterkrigstidens sosialpolitikk; og faktisk gått tilbake til moralistiske høiremodeller som vi trodde hørte historien til.

Målet om full sysselsetting er oppgitt, og retten til arbeid eller trygd er avløst av plikt til å søke arbeid; dette uten noen samtidig rett til å få arbeid.

Trygd er ikke lenger en kompensasjon til dem som fratas retten til arbeid for å gi dem en viss økonomisk trygghet, nei, nå er trygda blitt en stønad som er så dårlig som mulig; for ikke å ødelegge arbeidsmoralen; arbeidsmoralen er det eneste som fortsatt skal holdes hellig (…)

Markedsfundamentalismen har tjent til å legitimere en samfunnsmessig snuoperasjon i land etter land; dette med en kraftig maktforskyving fra arbeid til kapital; og markedsfundamentalismen har videre ført til økte inntektsforskjeller og merkbart dårligere velferdsordninger overalt i verden (…)

Det finansminister og direktørdatter Kristin Halvorsen nå kaller større vekt på incitamentsproblemer, det betyr at stønadsordningene som før ble utformet for å gi arbeiderklassen økonomisk trygghet, nå først og fremst skal være enda dårligere enn de aller dårligste arbeidsmulighetene.

Ved å gi enda dårligere offentlig stønad til dem som av en eller annen grunn er uten arbeid, skal de arbeidsløse tvinges ut i en eller annen tilfeldig jobb (…)

I en artikkel fra 1994, forklarer Kjersti Ericsson bakgrunnen for innføringa av arbeidslinja i dagens Norge:

«Regjeringas mål er å gjøre velferdsstatens ytelser mindre universelle.

Den vil gjøre dem vanskeligere å oppnå, og den vil senke satsene.

Og ytelsene skal konsentreres til det lille mindretallet som har det aller vanskeligst.

Det betyr også at stigmaet ved å motta offentlige ytelser, øker.

Sosialpolitikken skal virke avskrekkende, slik at folk prøver å slå seg igjennom på arbeidsmarkedet, uansett hvor problematisk dette er.»

Målet er å binde arbeiderne sterkere til storkapitalen, og å gjøre arbeiderklassen mer avhengige av å tilby varen vår på dette kapitalistiske og asymmetriske markedet.

Livet blir vanskeligere for dem som av en eller annen grunn ikke vil eller kan selge arbeidskraften sin; som jo altså er i plutokratiets egeninteresse.

Denne moraliserende politikken har vært prøvd før, mange ganger.

De gamle dagers brutale og urettferdige fattiglover er ofte blitt beskrevet som et bevisst ledd i skapingen av det kapitalistiske arbeidsmarkedet.

Kaksene tvang menneskene til å bli varer; dette ved den arbeidskraften hver og en representerte.

«Vi står overfor en ny utgave av innskjerpinga av fattiglovene på 1800-tallet,» skriver Ericsson. «Situasjonen er annerledes, midlene og retorikken er også litt annerledes.

Men kjerna i det hele er lett å kjenne igjen:

Hvis det blir for lett å få trygd og sosialhjelp, og hvis satsene er for høye, vil folk velge det istedet for å ta seg jobb.»

For overklassen på 1800-tallet var det naturlig å se på arbeiderklassen først og fremst som bærere av varen arbeidskraft.

På den tida hadde ikke arbeidere engang stemmerett, og langt mindre noen politisk makt (…)

«Der maa og bør staa skræk av den,» het det om fattighjelpen i innstillingen fra Folkeforsikringskomiteen av 1907.

Fattigvesenet kunne tilby ekstra billig arbeidskraft, for de som havnet der, hadde verken råd eller mulighet til å stille krav om anstendige vilkår.

Dermed svekket de også kampen for kollektivavtaler og tarifflønn.

Det gjaldt å øke folks avhengighet av det kapitalistiske arbeidsmarkedet.

Det forutsatte også et oppgjør med gamle kristne dyder, som det å gi almisser til de fattige.

Det ble framstilt som en måte å ødelegge de fattiges (arbeids)moral, slik stortingsmann Jacob Aall skriver i 1834:

«Blant fattigdommens kilder er ingen mer virksom enn den ille anvendte, såkaldte kristelige barmhjertighed som understøtter armoden hvor den findes uden at undersøke dens rod eller uden at give den fattige midler ihænde, til arbeide for egen og familiens underholdning i stedet for at kreve den hel og holden av medlidende hænder.»

Det går en rett linje fra Jacob Aalls bekymringer til Kjell Andersen fra OECD som uttalte seg til Økonomisk rapport (1991/15):

«en slepphendt praksis av både arbeidsløshetstrygd og andre trygder har bidratt til større ledighet … Direkte ved at en forholdsvis høy og lett oppnåelig arbeidsløshets- og sosialtrygd frister til lediggang.

Indirekte ved at utgiftene til et høyt antall arbeidsløshets-, syke- og uføretrygdede øker næringslivets kostnader.

Målet bør være et mer effektivt velferdssystem som tar vare på dem som trenger hjelp, men som gir mottakerne incentiver til å bli yrkesaktive.»

I 1991 lød dette heldigvis fortsatt litt reaksjonært ute i den norske offentligheten.

Slik snakket man kanskje i NHO, men ikke ute blant skikkelig folk.

I løpet av få år var imidlertid dette gamle prinsippet om lavere attraktivitet tilbake i sosialpolitikken:

Den arbeidsløses liv må, uansett arbeidsløshetens årsak, gjøres magert.

Ellers «velger» vi trygd framfor arbeid (…)

http://admiral-gringo.blogspot.com/2009/03/med-skam-skal-landet-bygges.html

Tvang, manipulering, konstruksjon og diktat vedrørende sykefraværet – Del 3 av 4

Kommentar #636

08.02.2010: Er Sverige et forbilde for norsk sykelønn?

I norsk sykelønnsdebatt er det mange som refererer til Sverige – statsministeren har gjort det, «ekspertutvalget» som ble nedsatt av regjeringen gjør det flere ganger i sine anbefalninger og mediene har ofte tatt opp forskjellene i sykefraværsstatikken mellom Sverige og Norge.Manifest Analyse har flere ganger påpekt de svært dramatiske virkningene de svenske innstrammingene har for syke enkeltmennesker (…)

De svenske reglene dreier seg blant annet om byråkratisk overprøving av legenes avgjørelser.

I dag rapporterer Sveriges Radio om konflikter mellom byråkratene ved svenske NAV og legene:

De nya sjukförsäkringsreglerna har lett till att Försäkringskassan och enskilda läkare ofta hamnar i bråk.

Legene er opprørt over at deres pasienter blir dårlig behandlet og nektet penger til tross for tydelige diagnoser.

Saksbehandlerne føler seg krenket, fordi de bare gjør jobben sin og følger de politisk bestemte reglene.

Spørsmålet er om denne utviklingen er et godt forbilde for Norge.

http://manifestanalyse.no/-/page/show/4551_er-sverige-et-forbilde-for-norsk-sykelonn?ref=mst

NAVs REDUKSJON AV FASTLEGENES AUTORITET
http://www.facebook.com/topic.php?uid=24884305086&topic=31570

23.10.2007 – Halen som logrer hunden

Når staten gir pålegg rettet mot allmennleger, mens statens egne institusjoner, helseforetakene, Norsk helsenett og NAV går fri, kaller jeg dette maktmisbruk, skriver Ottar Grimstad i kronikk i Dagsavisen 22. oktober.

Ottar konkluderer at NAV truer rettssikkerheten for pasienter og leger.

(…) Ottar redegjør på en forbilledlig klar måte hva som er i ferd med å skje når NAV får anledning til å fremme sine ensidige krav om kommunikasjon og innsyn at at departementene (HOD og AID) utøverkvalitetskontroll eller etterprøver holdet i NAVs vurderinger før det skrives både lov- og forskriftsforslag med dramatiske konsekvenser som mulige følger (…)

http://www.palliativmed.org/id/128542.0

12.01.2010: Mona Sahlin – Den svenske sykelønnsordningen er vanvittig

Her sier Sahlin at hun synes det er forferdelig hva den borgerlige regjeringen har gjort.

Hun sier at man må kunne stole på sykeforsikringen for å kunne kjenne trygghet, men at dette nå er ødelagt!

Man skal ikke ha en sykeforsikring som utelater mennesker.

Sahlin kommer med en rekke uttalelser, og svarer blant annet at nå legger man nesten alt ansvaret på den syke selv, men at et hvert menneske som blir syk må behandles individuelt.

HVIS man kan arbeide med sin sykdom skal man gjøre det. Hvis ikke, så kan man ha sykeforsikring en stund lenger.

Reporter sier at de har et system med standardiserte sykemeldinger i sykeforsikringen.

Man får et bestemt antall uker for en bestemt diagnose.

Han spør hva Sahlin synes om det.

Hun svarer at det er vanvittig!

Sykdommene slår ulikt ut på oss som individer: “er vi unge, gamle, menn eller kvinner?

Hvilken type arbeid har vi?
Det finnes mennesker som er alvorlig syke med for eksempel kreft, men som allikevel enda kan stå i sin jobb.

Så er det de med hardt og fysisk krevende arbeid som ikke kan arbeide.

Det man gjør, er å standardisere i stedet for å faktisk hjelpe hver og en som er syk og komme tilbake på jobb.

Reporter spør om Norge bør etablere samme system som de nå har i Sverige.

Sahlin svarer blant annet at Stoltenberg må få avgjøre det, men at man i Sverige har bygget ned de ulike trygghetsforsikringene og at det er farlig hvis man ikke kan ha tillit til at disse er der.

“Standardiseringer har en tendens til å ikke ha noe med virkeligheten å gjøre”!

Hver og en som har en kreftsykdom er veldig ulik den andre, og standardiseringer risikerer å ødelegge tryggheten for alle i stedet for å gi en hjelp for å komme tilbake (…)

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.6943173

Ikke flere syke

Innslag fra Dagsrevyen 06.01.10

Sykefraværet var høyere i 2003 enn det er i dag, og har ikke økt mer enn vanlig de siste 10 år. 0,7 %

http://www1.nrk.no/nett-tv/nyheter/spill/verdi/119976

07.01.2010: LO-leder Roar Flåthen mener at blant andre statsminister Jens Stoltenberg bedriver «tallmagi» i sykelønnsdebatten.

Det blir tallmagi i måten å presentere sykefraværet på i deler av sykelønnsdebatten.

Det høres mye ut når man sier at sykefraværet har økt med 11 prosent på ett år, når økningen er fra 7 til 7,7 prosent.

Det er syv tideler, det, sier Flåthen

http://www.nettavisen.no/nyheter/article2794960.ece

30.01.2010: Missvisande mediebilder om den höga sjukfrånvaron

Forskare om den höga sjukfrånvaron:

Det havererade rehabiliteringssystemet är den mest trovärdiga förklaringen, inte överutnyttjande eller påståenden om fusk.

Diskussionen om sjukfrånvaron har mer med makt- och intressekamp att göra än med dess faktiska orsaker.

Mediernas myter har påverkat flera regeringars agerande.

Den nuvarande regeringen har byggt nästan hela sin sjukförsäkringspolitik på felaktiga beslutsunderlag.

Politiken är direkt kontraproduktiv och kommer att öka antalet sjukskrivna, skriver Björn Johnson

http://www.dn.se/opinion/debatt/missvisande-mediebilder-om-den-hoga-sjukfranvaron-1.1036240

24.02.2010: Sjukfrånvarodebatten fastnar lätt i mytbildning

Det är en myt att svenskarna har en så mycket högre sjukfrånvaro än i andra europeiska länder, hävdar Björn Johnson som är forskare vid Malmö Högskola.

Diskussionen om sjukfrånvaron har mer med makt- och intressekamp att göra än med dess faktiska orsaker.

Mediernas myter har påverkat flera regeringars agerande.

Den nuvarande regeringen har byggt nästan hela sin sjukförsäkringspolitik på felaktiga beslutsunderlag, skriver Björn Johnsson på Dagens Nyheters debattsida den 30 januari i år.

Inget stöd i fakta

När han har analyserat sjuktalen ser han att mycket av det som hävdats i debatten i båda synsätten inte har stöd i fakta. Sjukfrånvarodebatten fastnar lätt i mytbildning, skapad av media och opinionsbildare.

Det behövs mer granskande journalistik i frågan, hävdar han.

Under en period uppmärksammades till exempel de som fått diagnosen utbrändhet och skildrades, enligt Björn Johnson, som en nyckelgrupp bakom ökningen.

Men det var inte så, skriver han i sin bok.

De utbrända var i själva verket aldrig fler än tre procent av de sjukskrivna och sammantaget utgjorde de stressrelaterade diagnoserna aldrig mer än 12-14 procent av de sjukskrivna.

Den stora ökningen av antalet sjukskrivna berodde inte heller på att fler blev sjuka.

Istället var det fler som blev långtidssjuka och det berodde på att rehabiliteringen inte fungerade.

Att fler arbetslösa blev sjukskrivna berodde på att de som varit sjukskrivna en längre tid i och med regelförändringarna förlorade jobbet och därmed blev arbetslösa sjukskrivna.

http://www.arbeidslivinorden.org/artikler/debat/debatt-2010/201dsjukfraanvarodebatten-fastnar-laett-i-mytbildning201d

SYKEFRAVÆR, REHABILITERING OG SVIK MOT DE SYKEMELDTE
http://www.facebook.com/topic.php?uid=24884305086&topic=31531&post=669522

STRENGE KRAV TIL AKTIVITET GÅR HÅND I HANSKE MED TOMME BUDSJETTER OG KUTT I REHABILITERING
http://on.fb.me/e0Bao6

02.09.2009 Regjeringens storsatsing stanses:
http://bit.ly/fAYKXX

“Regjeringens storsatsing “Raskere tilbake” skulle sikre at sykemeldte ble operert raskt og dermed hindre langtidssykefravær.
Nå stanses prosjekter fordi det har gått tom for penger”.

Raskere tilbake Sykemeldt: Hvordan kan du komme raskere tilbake i jobb?
Arbeidsgiver: Hvordan kan Raskere tilbake redusere sykefraværet?
Lege: Hvordan hjelpe sykmeldte raskere tilbake i jobb?
http://bit.ly/f1NyMf

“Oppfølgingsenheten Frisk har siden 2007 vært tilknyttet NAV-programmet “Raskere tilbake”.
Flere NAV-kontor har uttrykt at de kommer til å savne tilbudet.
NAV-kontoret i Elverum har gitt oss mye av æren for at sykefraværet har gått ned i regionen.
Nå vil de ikke ha mulighet til å benytte seg like mye av tilbudet vi gir, forklarer Hedenstad”.
http://bit.ly/e5RhoP

Og på sykehusene varsles det om reduksjoner i tilbudet til pasientgrupper som er helt avhengig av opptrening og etterbehandling i basseng!:
http://bit.ly/hKxXaU

Tvang, manipulering, konstruksjon og diktat vedrørende sykefraværet – Del 4 av 4

Kommentar #637

Ensidig bilde av svensk sykefravær

Det har ikke vært en sykefraværsepidemi i Sverige, slik politiker og medier påsto.Økningen i sykefraværet kom av lengre sykmeldingsperioder, sier svensk forsker.23.07.2010: I den svenske debatten er sykelønnsordningen blitt utpekt som et lettlurt
system.

Det er blitt hevdet at fusk var utbredt blant de sykmeldte, hvorav mange var innbilt syke, og det måtte til hardere lut for å redusere sykefraværet.

Nå har den svenske statsviteren Björn Johnson, forsker ved Malmö Högskola, analysert ti års debatt i boka ”Kampen om sjukfrånvaron”.

(…) Det var Kristendemokratenes leder Alf Svensson som i valgkampen 2002 først begynte å snakke om fusk og overforbruk av sykmeldinger.

Lederskribenten Hanne Köller i den borgerlige avisa Dagens Nyheter bar ved til bålet i en rekke leder kommentarer på samme tema.

Rask begynte drevet mot de sykmeldte å gå.

Også på nyhetsplass i mediene ble sykefraværstallene koblet sammen med fusk og lurendreieri i stedet for å kobles til arbeidsmiljøspørsmål, skriver Johnson.

Det gikk så langt at den sosialdemokratiske regjeringen tilsatte 300 nye kontrollører i 2005 innenfor det svenske NAV-systemet for å avsløre mistenkt fusk.

I løpet av to år lyktes disse å ta 378 personer som hadde misbrukt sykelønnsordningen.

Den borgerlige Reinfeldt-regjeringen har bygget nesten hele sin politikk for å redusere sykefraværet på feilaktig grunnlag, hevder Johnson (…)

http://www.frifagbevegelse.no/arbeidslivet/internasjonalt/article5200941.ece

Sjukskrivningar i Finland: Uppåtgående trend bruten i kommunerna:

Många finländska kommuner har lyckats vända trenden med allt fler sjukskrivningar.

Vid Helsingfors stad, landets största kommunala arbetsgivare, försöker man målmedvetet att utveckla goda modeller för långtidssjuka så de kan återgå till sina arbeten (…)

Tiina Pohjonen är direktör för företagshälsovården i Helsingfors. Hon säger att hela projektet har handlat om att vända på perspektivet.

Istället för att söka det negativa – risker och problem – försöker man se vilken arbetsförmåga patienterna har kvar och vilka uppgifter de klarar av.

De verktyg som utvecklats hjälper arbetsledningen att i ett tidigare skede gripa in vilket gör att åtgärderna inte behöver vara lika omfattande.

Förmännen har lärt sig leda välbefinnande i arbetet.

En annan insikt är att arbetet måste kännas meningsfullt för att folk ska orka jobba längre, i annat fall hjälper varken lagstiftning eller regler.

Jag tror inte på normativ styrning, att man med våld kan få folk att jobba.

Arbetet måste ha ett vettigt innehåll.

http://www.arbeidslivinorden.org/i-fokus/i-fokus-2010/sjukskrivningar-i-finland-uppaatgaaende-trend-bruten-i-kommunerna

I tilknytning til det overnevnte, trekker jeg igjen frem:

Politica, Bind 31 (1999) 2.
Medier, meningsdannelse og den politiske dagsorden

Ragnar Waldahl

Prioritering av et episodisk nyhetsformat har konsekvenser for hvilke hendelser som blir nyheter (…)

Formatformen påvirker også etableringen av årsaksforhold i politiske spørsmål og et episodisk nyhetsformat tenderer til å individualisere nyhetene.

Fremstillingen gir inntrykk av at konkrete personer er opphav til bestemte problemer heller enn offentlige myndigheter og strukturelle forhold, og at de også har nøkkelen til løsningen (…)

Ansvaret flyttes på denne maten fra myndighetene til det enkelte individ.

På et konkret plan har framing å gjøre med valg av vinkling og perspektiv.

Spørsmålet er nå hvordan saken blir problematisert, hvilke bakenforliggende årsaker mediene peker på, og hvilke løsninger de skisserer.

Hvilke aspekter ved en sak velger mediene å trekke frem, og hvordan binder de ulike elementer sammen til et hele?

Slike trekk ved medienes fremstilling av aktuelle samfunnsspørsmål er viktige for publikums forståelse av dem (…)

På denne måten medvirker mediene til å usynliggjøre bestemte samfunnsproblemer, politikere og befolkningsgrupper (…)

Medienes strategier for formidling av politisk stoff har i en slik situasjon stor betydning for utformingen av samfunnets politiske diskurs, og deres perspektiver på den politiske prosessen åpner for en medievridd offentlighet som gir et skjevt bilde av forholdene (…)

http://www.tidsskrift.dk/visning.jsp?markup&print=no&id=93919

19.12.2009: Ga 800 det døve øret

Årsverk: Minst 800 lobbyister kan ha brukt fire-fem årsverk på å delta i Stortingets budsjetthøringer uten at statsbudsjettet ser særlig annerledes ut (…)

Totalt har lobbyistene brukt 210 timer, nær ni døgn, på å argumentere for sine saker. Resultatet har vært at Stortinget flyttet på 131 millioner kroner, rundt 0,01 prosent av statsbudsjettet.

Lobbyistene har brukt millioner på arbeidet de legger i å bli hørt (…)

Helga Pedersen har ingen erfaring fra Stortinget.

Hun er på opplæring i en eller annen form, men jeg tror ikke hun har Stortingets interesser i hodet.

Det virker på meg som om Jens og partilederne setter snille nikkedokker i de tøffeste posisjonene framfor mennesker som tør å tenke selv.

http://www.klassekampen.no/56960/article/item/null

16.11.2009: Fyrer løs mot Ap-eliten

Det har dannet seg en «sosialistisk» elite som med eksklusive vaner lever et liv langt fra vanlige arbeidsfolk.

Også NHO-ledelsen er en del av denne eliten (…)

De profilerer seg som en bevegelse som kjemper for de svake mot de rike, men det de egentlig gjør er å ivareta middelklassens interesser.

De tør ikke å ta et oppgjør med middelklassen i frykt for å miste oppslutning.

Det er uansett svært lite solidaritet å se, for den rødgrønne regjeringen makter ikke å løfte fram svake grupper.

Avstandene mellom folk her i landet øker, og det mer under den rødgrønne regjeringen enn under noen annen regjering.

For disse menneskene er ikke sosialisme eller utjevning det viktigste, men makta i seg selv (…)!

http://klassekampen.no/56840/article/item/null

DEL 2:

http://sommer17.wordpress.com/2011/12/26/noen-av-innleggene-i-serien-som-dagsavisen-slettet-del-2/

 

Del 3

http://bit.ly/rEmrzj

 

Del 4

http://sommer17.wordpress.com/2012/01/01/12294/

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 5. Lov- og regelverk

http://bit.ly/xkWBVd

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 6 – ME og Fibromyalgi

http://bit.ly/xXGryv

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!

http://bit.ly/vZ5qgK

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 8: Arbeid og pensjon – Del 1 av 2

http://bit.ly/w3Crqv

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 9 – Forvaltningens sannhetsregime

http://bit.ly/wYCOzE

 

Vår Nye Ytringsfrihet

http://bit.ly/uTXaEt

 

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

Vår nye ytringsfrihet

Publisert i dag på Nye Meninger:

http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1010/subcat1010/thread218130/

Debatten jeg startet 17.03.2008 “Toppledelsen i Nav tier i hjel overgrepssak” befant seg  inne på et heller smalt forum uten noen som helst fronting av “Mest lest” på noen synlig plass.

Allikevel gikk denne mot hele 300.000 treff like før debattforumet i Aftenposten ble nedlagt nå i 2011, selv etter at avisen sperret denne for både ut- og inngående kommentarer kun fire måneder etter oppstart og den deretter ikke lenger var “synlig på radaren” (via siste kommentarer).

I posten under kan imidlertid ordvekslingen leses som fulgte melom debattlederen og meg, som jeg hadde vært så forutseende og kopiert:

Varslere i fare. Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser?

http://bit.ly/NatM0

Aftenposten villedet sine lesere gjennom flere måneder med standardskrivet “Forumet er midlertidig stengt”.

Jeg klikket meg jevnlig inn på debattsentralen gjennom disse månedene for å se om det var startet opp igjen fordi jeg trengte materiale fra en del innlegg jeg hadde skrevet, og fikk samme beskjed alle gangene.

Her ble altså ikke gitt bidragsyterene generelt en orientering om at hele forumet skulle slettes, og således en fair sjanse for alle til å kopiere opp viktig innhold i de diskusjoner de hadde startet eller vært med å debattere.

Men på et tidlig tidspunkt skal plutselig avisen angivelig ha kommet opp med dette, noe som lyste meg midt i ansiktet da jeg gikk inn 22.11.2011

(Legg godt merke til datoen de har satt):

23.07.2011 – Debattsentralen avvikles

(…) Situasjonen for diskusjoner på nett er blitt betydelig endret.

De fleste av oss er aktive i sosiale medier; på Facebook og Twitter, på lokale nettsider eller fora for spesielle tema.

Dermed vil de aller fleste ha mange muligheter til å diskutere det som opptar dem, og vårt forum er ikke lenger så viktig.

Som mange av dere vet, valgte vi i Aftenposten å stenge Debattsentralen etter 22. juli.

Mange av dere har helt forståelig etterlyst informasjon om når det vil åpne igjen.

(Jeg tilføyer – Men hvorfor skulle man etterlyse dette hvis Aftenposten hadde kunngjort allerede 23.07.2011 at forumet skulle avvikles)?!

Forts: Når vi nå stenger er det ikke på grunn av terrorangrepene 22. juli, men en beslutning som var underveis før den tid (…)

http://www.aftenposten.no/meninger/article4181234.ece?GroupID=60&ThreadID=229713

Med denne beskjeden, følger ikke et åpent kommentarfelt. Dette har avisen klokelig utelatt.

For de setter først og fremst hårreisende gal dato på orienteringen om slettingen, og har videre mage til å påstå: “vårt forum er ikke lenger så viktig”!

Men hva som verken drøftes eller tas hensyn til her, er de titusener av viktige analyser, innspill og ellers fokusering og debatt rundt blant annet uverdige samfunnsforhold som med dette snedige grepet har blitt destruert i  “vår nye ytringsfrihets tid”.

Hvis ageringen er så tilforlatelig som den tilstreber å være, ville Aftenposten om ikke annet ha latt alle innlegg forut for 22 juli være fortsatt synlige med all sin samfunnsnyttige informasjon, selv om debattforumet ble sperret.

Flere av mine bloggposter inneholder henvisninger til kommentarer i debattene.

Disse er nå borte.

Innholdet og de mange glitrende analysene som ble levert i den mest leste serien som har gått på Aftenposten Debatt gjennom tidene med kritisk blikk på Nav og fattigdom -  som etter få måneder gikk mot en halv million treff, har også gått tapt for alltid:

“Politikere i Norge, gir blanke søren i de 530.000 mennesker som lever under EU sin fattigdomsgrense”

http://bit.ly/hJHF1T

Det startet på FB tidlig i 2010 om ikke før.

Telleren på Navgruppa som jeg er med på å administrere ble stanset kontant, og gikk sakte men sikkert i revers etter at medlemsantallet frem til like før manipuleringen hadde hatt en markant økt oppsving med flere hundre og noen ganger over tusen i døgnet:

NAV – når du trodde du hadde nådd bånn, hjelper NAV deg mye lenger ned

https://www.facebook.com/#!/group.php?gid=24884305086

“Links” var en viktig funksjon på gruppene generelt.

Her kunne man raskt bla seg bakover for å finne frem i en god rekke artikler og publiseringer om Nav ved hjelp av sidetallene som sto der.

Da gruppa hadde samlet over 2700 av disse, forsvant hele “Link”-funksjonen sammen med sidetallene – permanent.

Jeg mener dette skjedde tidlig i 2011.

Materialet står enda å lese, men da må hver enkelt sitte og lete nedover på hovedsiden og stadig trykke på “See More” i timevis for å finne frem til publiseringer fra måneder og år tilbake.

En heller oppsiktsvekkende tungvint og tidkrevende “løsning” som svært få orker å benytte seg av.

I oktober 2011 ble også oversiktsfeltet “Discussions” fjernet, og innholdet i flere hundre innlegg med dette.

Hva var vitsen med å utforme det slik?

“Brukervennlighet” har i alle fall ikke vært tanken bak grepene…

Men den 15 november 2011 bidro et medlem på gruppa til at diskusjonene ble funnet igjen.

Ikke spør meg hvordan han greide det, men enda en gang – Tusen takk!

De står her:

http://www.facebook.com/board.php?uid=24884305086

Hva med alle de andre gruppene som har opplevd tilsvarende meningsløse kutt og ikke har en datakyndig person som klarer å spore de slettede elementene?

Gruppa jeg er med på å administrere har ikke en gang fått tilbud om å bli overført til det “nye systemet” på FB.

Ikke for det, den utformingen som der er laget og som jeg fant et eksempel på består av et eneste kaos – uoversiktlig og rotete.

Men det er kanskje slik det er ment å være i fremtiden?

At allmennheten heretter som Aftenposten så tilforlatelig anførte kan kommentere på arenaer som Facebook og Twitter.

Et hav av informasjon som blir borte som dugg for solen og glemt i et mylder av nye opplysninger timen etter at de ble skrevet.

Nå har også serien jeg startet 07.09.2011 “Tenk alltid på hva folk vil si og ta den sterkestes parti” som opparbeidet seg hele 333212 treff og 655 kommentarer på drøye to måneder blitt slettet av Øystein Helmikstøl her inne:

Hvordan blir Nyemeninger.no bedre?

http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1004/subcat1006/thread209230/

Det synes å være en systematikk i “opprydningen”.

Dette er hva som tar plass i “vår nye ytringsfrihets tid”!

Ikke minst vil det være viktig å merke seg innholdet i Heidi Staksets kommentar 278 på følgende debatt:

Derfor slettet vi Arnfindsens innlegg

http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1004/subcat1006/thread216058/?next=260

Utdrag sitat: “Tre kvinner- som utøver maktkritikk- blir slettet. Det er ikke tilfeldig.”