Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”


ABOVOMSOSIALEtjenester

Koblingen sosialt arbeid og religion/livssyn: – et tilbakelagt stadium eller del av et helhetssyn?
MARI-ANNE ZAHL
Master of Social Work (MSW)
Dr politog Leola Dyrud Furman
Master of Social Work (MSW), Ph.D.
S. 111: Amishai Margalit (1996) definerer i sin tankevekkende bok ”A Decent Society” et sivilt samfunn som et samfunn hvor enkeltindivider ikke får ydmyke andre enkeltindivider.
Et anstendig samfunn sier han, er et samfunn uten strukturell ydmyking av borgerne.
(Les posten: Dumskapens Nav vant over nobelpristakere og samfunnslønn)
http://bit.ly/i2OkU8
Forts: Når det gjelder behandlingen av våre sosialklienter er vi, i Margalits betydning, formodentlig ikke et anstendig samfunn.
Både ut fra egne brukerundersøkelser over tid (Rønning 1988, Rønning og Vabo 1994), og med utgangspunkt i andres arbeider, er det grunn til å stille spørsmålet om sosialtjenesten kommuniserer respektløshet.
To av de nyeste norske bidragene er Sidsel Kløverøds hovedoppgave i sosialt arbeid om taperne (2004), og boka Fattig talt (Flavik 2004) som er en serie portretter av fattige i dagens Norge.
I begge disse arbeidene formidles inntrykket av at sosialarbeideren blir talerør for et system som med vitende og vilje aksepterer at klientene må leve under forhold som oppleves som uverdige for de fleste av oss.
Også avisartikler formidler til tider det samme budskapet:
Sosialkontoret har ikke Pia vært hos på to år. Der ble hun kontant avvist.
En legeattest som forteller om selvmordstanker og behov for hjelp, var ikke nok til å åpne døra som skulle gi ”Pia” fast tak over hodet. (Aftenposten 9.9.04)
Når sosialarbeidere her framstår som representanter for en ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss” – holdning, oppleves det nettopp som manglende respekt for den hjelpetrengendes situasjon.
Hensikten med artikkelen er (…) å påvise ulike former for ydmyking som hjelpeapparatet utsetter sosialklientene for, og deretter reflektere over mulighetene for å få gjort noe med dette (…)
(113) Alle hjelpetiltak forutsetter at klienten medvirker på et eller annet nivå. Det blir derfor kontraproduktivt å bryte ned det vi skal bygge opp.
Dette vet de aller fleste som arbeider i det sosiale hjelpeapparat, og en har visst det lenge.  
Likevel synes den destruktive praksisen å fortsette nesten som før.
Da må det være viktig å reflektere over mulighetene til å endre praksis.
ABELPRA
Den manglende respekt for klientene i sosialhjelpen kommuniseres både gjennom strukturer og aktører, på makro- og mikronivå.
På strukturnivå kommuniserer vi med klientene både gjennom fysiske strukturer, regler og organisasjonspraksis.
På aktørnivå kommuniserer vi selvsagt gjennom den direkte samhandling med brukeren.
Denne artikkelen er ikke ment som en moralisering over sosialarbeideres utilstrekkelighet – men som en påminnelse om hvordan yrkesgruppen ofte oppleves av brukerne, som representanter for systemet.
Det er en beskrivelse av en ganske fastlåst situasjon som bør invitere til å tenke i radikale løsninger (…)
Regler og praksis
I utgangspunktet er regler og praksis to ulike forhold, men i realiteten er de vevd sammen.
For klientene kan det ofte være uklart om det egentlig er lovverket og reglene som er slik de blir fortalt, eller om det er kontorets eller saksbehandlerens forståelse av det.
For saksbehandlerne er en slik sammenblanding ganske opportun.
Det er så greit å si at ” ja, jeg skulle så gjerne, men dessverre er reglene slik.”
Derfor behandles regler og praksis som et punkt.
(Jeg tilføyer - Men det skal det IKKE!)
Les:
Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)
http://bit.ly/vZ5qgK
Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?
http://bit.ly/clMyRg
(Oppg. forts): La meg nevne noen forhold som ut fra Margalits definisjon vil være strukturell ydmyking:
For lave sosialhjelpsatser.
Her har det vært store kommunale variasjoner. Men mange steder har satsene i perioder vært uforsvarlig lave, uten at sosialtjenesten har protestert synlig.
Hvis sosialarbeiderne framstår som lojale mot veiledende satser de vet ikke holder, – formidler det at de ikke tar klientene på alvor.
De er dermed ikke opptatte av rimelighet, og vil framstå som respektløse overfor dem som tvinges til å skulle leve på disse satsene, selv om satsene er politisk bestemt.
Det er mange sosialarbeidere som har skrevet saksframlegg om høyere satser og blitt nedstemt, og det er fra tid til annen små lekkasjer i pressen.
Likevel framstår førstelinjen for klientene som lojale for et urimelig system, og ikke som klientlojale.
Vi kunne kalle dette for den doble uverdighetsklemma når vi både behandler klienten uverdig med urimelig lave satser og tvinger førstelinjen til å være advokater for et uverdig system (…)
Organisasjonsmessige problemer blir klientens.
(Jeg legger til - Utdrag fra Nasjonal kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015)
S. 37 – Forbedre ledelse og organisasjon.
Kvaliteten på de tjenester som leveres, er et sentralt lederansvar.
Det er også et ansvar for ledere å sikre gode kvalitetsutviklingsprosesser i organisasjonen.
Videre må hver enkelt leder bidra til å sikre et tjenestetilbud som oppleves som sammenhengende og helhetlig for brukerne.
Sosial- og helsetjenesten skal være sin egen kontrollør.
Internkontroll er et lovkrav (…)
http://bit.ly/N2bPzb
ABCELAG
Det krever for de fleste litt mobilisering å gå på sosialkontoret, eller kanskje for å gå på offentlige kontorer generelt.
I mange tilfeller er en avhengig av en bestemt saksbehandler.
Når en så skal ha ordnet noe, så er vedkommende ofte på kurs, hjemme med sykt barn, eller fraværende av andre grunner.
Men organisasjonen tar i mange tilfeller ikke ansvar for dette.
Respons av typen ”Nei, da får du komme tilbake neste uke”, eller ”Hun er borte i dag, jeg vet ikke når hun er tilbake jeg”, er ikke uvanlig.
For enkelte som skal både på sosialkontor og trygdekontor, og hvor rekkefølgen er viktig, kan personalfravær føre til kafkaske vandringer.
Mange negative møter med hjelpeapparatet etterlater et klart bilde av at klientenes tid og situasjon ikke er viktig.
At en skal motta trygd- eller sosialhjelp betyr heller at en ønsker å være klient på heltid (…)
Teknikktenkning
Det er en iboende fare for sosialarbeidere å definere sine hjelperedskaper som teknikker, at det er ”redskapskassen” som beviser profesjonens nytte.
Men de redskaper sosialarbeideren har til disposisjon forutsetter reell kommunikasjon med klienten.
Hvis en glemmer det kan det bli både dårlig håndverk og forsøk på manipulasjon (…)
Dersom reell kommunikasjon med klienten erstattes med manipulerende påvirkning, tømmer vi samhandlingssituasjonen for respekt for klienten.
I en bok om brukermedvirkning har vi (Rønning og Solheim 1998) prøvd å tydeliggjøre forskjellen mellom brukerperspektiv og brukermedvirkning, ut fra erfaringer med at sosionomstudenter oppfattet brukerperspektiv som noe de hadde lært mye om og som ikke krevde at de lyttet til brukerne.
Brukermedvirkning forutsetter at vi på en eller annen måte må kommunisere med brukerne.
(117 ) Nye rapporter viser også at situasjonen ikke er vesentlig endret for klientene.
Når brukerne skal beskrive de mekanismer de opplever at sosialarbeiderne bruker i maktutøvelsen overfor dem, nevnes (Solheim 2001):
Paternalisme
• Kontroll og overvåking
• Asymmetriske relasjoner
• Invadering
• Informasjonsvegring
Hver for seg representerer disse opplevde strategiene en ydmyking av klientene, og formidler en manglende respekt for deres integritet.
Generalsekretær Ola Ødegård i Landsforeningen Rettferd for taperne, har måttet bistå mange personer i deres møte med hjelpeapparatet.
Egentlig er det en solid fallitterklæring at det skal være nødvendig med en hjelper når en skal møte et profesjonelt hjelpeapparat hvor empati skal være varemerket.
Ødegård formidler ingen tegn til bedring når han i et avisintervju summerer opp ti års erfaring med bistand i forhold til hjelpeapparatet. (GD 2003)
Han påpeker at forvaltningen mangler innlevelsesevne, at sosialetaten i mange tilfeller utviser en arrogant holdning og liten forståelse og respekt for taperne, og at det er betydelige forsømmelser når det gjelder å gi informasjon og råd (…)
Idealet er at en innledningsvis skal ta klienten på alvor og nærme seg forsvarsadvokatens rolle, så skal en også være kontrollør og systemrepresentant.
Mens forsvarsadvokaten skal ta alt i beste mening, kommer aktor i dag nærmere det å ta alt i verste mening.
Til slutt skal de ta dommerkappen på (Terum 2003).
ABKONSUL
Klientene opplever at hjelperne kommer nærmest aktoratet.
Som ansatte med sterke lojalitetskrav til systemet er dette helt naturlig (…)
I Norge pågår et større utredningsarbeid for å slå sammen sosialhjelp, arbeidsformidling og trygdeetat (NAV).
Målet er å kunne samordne tjenestetilbudet.
Dersom en lykkes med en modell hvor brukeren bare skal henvende seg et sted, kan det åpenbart ha positive sider for brukerne.
Samtidig løser det ikke problemet med respektløsheten og ydmykende behandling.
Nå vil brukerne være prisgitt ett kontor og én saksbehandler.
Dette forenkler, men det er lite som tyder på at sakene vil bli sett mer fra brukerens side.
Tvert i mot vil sosialetaten nå bli slått sammen med etater hvor kontroll-tradisjonen antakelig er enda tydeligere enn i sosialtjenesten.
Slik sett kan samordningen bety at den klientvennlige hjelper får enda dårligere kår i systemet.
Dersom vi mener det er umulig å forene en skikkelig behandling av klientene med at sosialarbeideren er plassert i et system med klare kontrolloppgaver, vil et mulig grep være å la organisasjoner som Frelsesarmeen eller Kirkens Bymisjon overta selve hjelperollen.
I dagens situasjon synes disse organisasjonene å møte brukerne med mer respekt enn det offentlige hjelpeapparatet er i stand til.
Vi kunne også styrke klientperspektivet ved å opprette ”frie” stillinger for sosialarbeidere, som på linje med forsvarsadvokater under gitte vilkår skulle hjelpe brukerne på deres premisser.
Slik kunne vi få inn mer systemkritikk og uavhengighet i forhold til det etablerte apparatet (…)
http://bit.ly/hE30xK
ABEFESS
Den institusjonelle ydmykingen
av Rolf Rønning
professor i sosialpolitikk
Utdrag : «Lennart Lundqvist (1998) har lansert begrepet «civilkurage» for å understreke at offentlig ansatte ikke skal ha sin lojalitet mot sjefen, men mot det fellesskapet de er ansatt av.
De har et ansvar for å si fra om uverdige forhold og slik være lojale mot fellesskapet.
En kunne se vår behandling av de fattige som en sak som ville utløse den overordnede lojalitet mot fellesskapet.
Leder for Kirkens Bymisjon i Norge, Helen Bjørnøy, vet noe om hvordan verden ser ut for dem som er lavest på rangstigen.
Hun ga i et intervju uttrykk for opprørthet over måten vi behandler de fattige på. «Toleranse og verdighet» var overskriften (Kartellnytt 2003).
Et påtrengende spørsmål er om de som arbeider i den kommunale sosialomsorgen er like opprørte. Hvis svaret er nei, – kan det fortolkes som manglende respekt for de personer vi på denne måten unnlater å stå fram for, enda vi vet om deres situasjon.»
http://bit.ly/NlgpVF
A2EFXY
Lov- og regelverk
http://bit.ly/xkWBVd
Forvaltningens sannhetsregime
http://bit.ly/wYCOzE
Ondskapen i byråkratiske organisasjoner
http://bit.ly/edArzz
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
http://bit.ly/aD9pT9
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
http://bit.ly/bMLPNv
ABFEIIG
Sosialkontorets projisering  – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen
http://bit.ly/AuljKL
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n
Hvordan står det til på våre sosialkontor?
http://bit.ly/9L4i42
Fasiten – Hvordan sosialhjelpsmottakere langsomt blir tatt livet av, og annen nyttig informasjon
http://bit.ly/QDmTaJ
ABFEIG
For syk til arbeid er fastslått. Nektes uføretrygd!
http://bit.ly/7zrZC
Presset til taushet – Del 1 av 2
http://bit.ly/12JFi84
Presset til taushet” Del 2 av 2.
http://bit.ly/12CDqw
Nav og lovbrytere – Konsekvenser for hvem?
http://bit.ly/101QCi2
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER:
http://bit.ly/hwKs7V
About these ads

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s