Arkiv for november 30th, 2010

november 30, 2010

Strategi for oppfølging av brukere i NAV, og Kompetanse i NAV-kontoret – Overordnede prinsipper og føringer

OPPDATERES

Les også postene –

Maktens hellige haller

http://bit.ly/jsxcKv

Nav – Henvisning til riktig myndighet og andre bestemmelser:

http://bit.ly/hzKFYB

De vant over Nav

http://bit.ly/nYfYWb

ARBEIDSEVNEVURDERINGER I NAV – BRUKEREN I FOKUS

(…) Mange brukere opplever at de ikke har fått den hjelpende trenger til å komme ut av en vanskelig livssituasjon selv etter langvarig kontakt med hjelpeapparatet.

Samhandlingen med bruker skjer i ulike faser og møtene har ulike formål og utfordringer.

Det første møtet, og den innledende samhandlingen med bruker legger selve grunnlaget for relasjonsetablering og en felles plattform for det videre arbeidet.

Den videre samhandlingen må forstås som en prosess der hvert møte er en mulighet for å forsterke en positiv utvikling, men også til å bryte ned etablert tillit og en god arbeidsallianse dersom kvaliteten i møtet svikter (…)

Gode relasjoner skapes gjennom samhandling. Gjennom ord og handling viser man hvem man er og hva man vil.

Gode relasjoner bygger på tillit og respekt

Gode relasjoner styrker samarbeidet.

Gode relasjoner gir grunnlag for en arbeidsallianse som motiverer for oppfølging av avtaler og arbeidsoppgaver (…)

Brukeren i fokus

Brukeren vil selv være den viktigste kilden til fakta som belyser arbeidsevnen.

Vurderingen av den enkeltes arbeidsevne skal skje i dialog med brukeren selv.

Vurderingsprosedyren må bygge på en systematisk dialog mellom bruker og saksbehandler hvor bruker er kjent med premissene for vurderingen, herunder relevante faktaområder.

Veileder og bruker danner seg en felles forståelse av brukerens ressurser og barrierer i forhold til det oppsatte målet.

Sikrer god progresjon og enighet av hensiktsmessighet av virkemidler m.m.

Vesentlig at behovsavklaringen og arbeidsevnevurderingen bidrar til – å gi rammer for den videre samhandlingen og forutsigbarhet for de involverte.

Å etablere et gjensidig tillitsforhold mellom forvaltning og bruker

At bruker kan arbeide med endring og utvikling bl.a gjennom avklaring av tydelige og omforente mål (…)

Mer individuelt tilpassede tjenesteforløp, slik at en i mindre grad tar utgangspunkt i målgruppekarakteristika og standardiserte oppfølgingsopplegg (…)

ARBEIDSEVNEVURDERING SKJER I NAV

(…) Den ”settes ikke bort” eller sluttføres av eksterne leverandører eller samarbeidspartnere (…)

Vurderingen av den enkeltes arbeidsevne skal skje i samarbeid med brukeren selv.

GRUNNLAG FOR FORVALTNING OG VEILEDNING

Arbeidsevnevurderinger kan ha et forvaltningsfokus eller et veiledningsfokus, eller begge deler.

Et forvaltningsfokus innebærer at vurderingen skal underbygge vilkårene i et enkeltvedtak eller en beslutning om videre bistand.

I et veiledningsfokus ligger at arbeidsevnevurderinger danner grunnlag for en dialog mellom bruker og saksbehandler og hvor målet er økt egendeltakelse slik at bruker får en økt forståelse av egne ressurser og barrierer (…)

EGENVURDERING

Skal sikre aktiv brukerdeltakelse i hele prosessen fram til gjennomført arbeidsevnevurdering.

Bygge på KIS som verktøy og metode for å støtte en veiledningsprosess.

http://www.fylkesmannen.no/S%C3%B8by_LsNPV.ppt.file

Strategi for oppfølging av brukere i NAV, utformet av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet

Strategi for oppfølging av brukere i NAV 15.03.2007


Utdrag:

Utgangspunktet for strategien har vært de prinsipper for arbeidsmetodikk ved NAV-kontorene som ble utviklet og vedtatt av NAV-Interim.

Strategien er utviklet i samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet, med deltakelse fra NAV Drift og utvikling (NDU).

I utviklingen av strategien har følgende blitt tatt med på råd; representanter fra lokale NAV-kontor, NAV arbeid, NAV trygd og sosialtjeneste, samt KS.

Videre har strategien blitt presentert og drøftet med representanter fra brukerorganisasjoner (herunder Velferdsalliansen, FFO, SAFO, RIO, Senter for
seniorpolitikk m.fl), LO, NHO, Attføringsbedriftene, Kriminalomsorgens sentrale administrasjon m.fl.

2. Formål

Strategien skal:

Sikre kvaliteten på NAVs arbeid

Sikre rask avklaring av den enkeltes behov for bistand

Forenkle arbeidet og gjøre tjenestene mer forutsigbare for brukerne

Sikre brukeren mulighet til medvirkning og innflytelse på sin egen prosess

beskrive tjenestene og verktøyene

sikre god tilgjengelighet til tjenestene gjennom å utnytte selvbetjeningsløsninger og elektroniske kommunikasjonskanaler i tillegg til de ulike samhandlingsarenaene mellom brukeren og veilederen

legge til rette for en koordinert tjeneste med andre instanser

bidra til at oppfølgingen overfor brukerne er kunnskapsbasert

bidra til mest mulig likeverdig bistand fra NAV-forvaltningen

være organisasjonsuavhengig, og åpne for lokal tilpasning av metodevalg og verktøybruk slik
at bistanden så langt det er mulig kan tilpasses den enkelte brukes behov (…)


Bruker skal kunne forvente:

  • At avtalte aktiviteter gjennomføres i tråd med brukerens utviklingsløp, gjennomføringsevne, planer og mål. Brukerne skal følges opp individuelt i henhold til plan og etter behov.

  • God kvalitet på de tjenester og tiltak som tilbys i regi av NAV.

10.1 Krav til gjennomføring

  • Aktiviteter og virkemidler skal iverksettes i henhold til gjeldende plan.

  • NAV kontoret skal ivareta den nødvendige samhandling med samarbeidspartnere gjennom gode rutiner og kommunikasjonskanaler.

  • Det skal sikres en tydelig ansvarsdeling mellom bruker, veileder og tiltaksarrangør/ekstern tilbyder når gjennomføring innebærer eksterne virkemidler.

11 Evaluering

Gjennomførte aktiviteter vurderes for å avdekke om målet er nådd og om aktivitetene har blitt gjennomført i følge plan

11.1 Mål for evaluering

Bruker skal kunne forvente:

Å få delta i evalueringen av egen prosess, og evalueringen kan ha fokus på:

  • Hvor i prosessen er man i forhold til målet?

  • Hva i aktiviteten har ført til endring?

  • Har man fått til de riktige tiltakene?

  • Har tiltakene vært av god kvalitet for meg?

  • Andre mål/delmål som er nådd?

  • Hva gjenstår eventuelt for å nå målet?

  • Hvordan har samarbeidet mellom NAV og bruker fungert?

11.2 Krav til evaluering

  • Veileder skal ta initiativ til at evaluering gjennomføres i samarbeid med bruker, evt fullmektig.

Det skal evalueres om målet i oppsatt plan er nådd og om samhandlingsprosessen mellom bruker og NAV har vært tilfredsstillende.

http://bit.ly/drNtAz

Arbeids- og Velferdsdirektoratet Arbeidsevnevurderinger i NAV Sluttrapport 29.11.2007

4. Noen sentrale begreper (…)

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning (på individnivå) innebærer å involvere brukerne og gi dem innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud i saker der de selv er berørt.

Brukermedvirkningen blir først reell når endringer skjer ut fra de tilbakemeldinger brukeren gir, og forutsetter at brukeren betraktes av hjelpeapparatet som en kompetent og myndig deltaker i egen prosess (…)

Det er et sentralt prinsipp at beslutninger som berører det tjenestetilbud og de rettigheter som gjelder brukeren så langt det er mulig skal bygge på brukerens egne ønsker og behov (…)

Møte den enkelte som et unikt individ:

Skal en kunne realisere ambisjonen om en individualisering av oppfølgingsløpene – dvs å kunne ”håndsy” et løp og komponere en bistandspakke som fungerer sammen med den enkelte, er det en absolutt betingelse at den innledende behovsavklaringen – og vurderingen er treffsikker (…)

Rettssikkerhet og gjennomsiktighet:

Skal arbeidsevne/funksjonsvurderinger i stadig større grad legges til grunn for avgjørelser som gir tilgang til tiltak eller ulike former for inntektssikring – slik AVI-meldinga legger opp til – så krever ikke minst hensynene til likebehandling og rettssikkerhet et enhetlig, transparent og etterprøvbart opplegg for håndtering av disse oppgavene.

http://bit.ly/bqU8jJ

Kompetanse i NAV-kontoret

Overordnede prinsipper og føringer
Datert 20.12.2007

revidert etter drøfting med Arbeids- og velferdsforvaltningens hovedorganisasjoner (…)

”Kompetanse i NAV-kontoret” er et rammeverk med overordnede prinsipper og føringer som dekker både den statlige og kommunale delen av NAV-kontor.

Dokumentet er utarbeidet som et samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet (SHdir), KS (Kommunenes Sentralforbund), og Arbeids- og velferdsdirektoratet (AID) og er drøftet med medbestemmelsesapparatet (…)

Dokumentet har status som et styringsdokument/rammeverk og er forpliktende for samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet, Shdir og KS (…)

Dokumentet avgrenser seg til å gjelde kompetanse på NAV-kontor FREM TIL 2010 og gir overordnede prinsipper og føringer for utvikling av kompetanse i forvaltningen (…)

UTDRAG:

Den kompetansen og de ressursene som står til disposisjon for den enkelte bruker, skal ikke være avhengig av organiseringen av det enkelte kontoret.

I tilfeller hvor et NAV-kontor selv ikke har tilstrekkelig med kompetanse til å kunne ivareta en brukers behov, må NAV-kontoret sørge for å hente inn kompetanse, og koordinere tjenesten til brukeren (…)


Og videre…

Ferdigheter.

Veileder i NAV må sikre brukermedvirkning, og bruke metoder som gjør samarbeidet med bruker best mulig og som fremmer myndiggjøring av bruker (…)

Holdninger

Møtet mellom veileder i NAV og bruker skal bygge på respekt og empati.

NAV skal sikre brukerens rett til innflytelse og medvirkning, herunder forståelse av maktforholdet i relasjonen med bruker.

Møtet mellom veileder i NAV og bruker skal bygge på en etisk og forsvarlig standard(…)

5. Aktørers ansvar for kompetanseutvikling i NAV- kontorene

5.1 Sentralt nivå.

Arbeids- og velferdsdirektoratet (…) skal sikre kompetanseutvikling i NAV Trygd og Nav Arbeid som ikke skal etableres som NAV- kontor før på lengre sikt (…)

KS (Kommunenes Sentralforbund) er arbeidsgiver og interesseorganisasjon for kommunal sektor.

KS er ikke et myndighetsorgan, men har inngått en rammeavtale med AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).

Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) og SHdir (Sosial- og helsedepartementet) har i samarbeid med KS ansvaret for at det tilbys relevante opplæringstiltak for NAV- kontorene (…)

5.4 Lokalt nivå.

KOMMUNEN (…) Har eget ansvar å sørge for at de kommunalt ansatte i NAV-kontoret har tilstrekkelig kompetanse til å kunne utføre sitt arbeid på en faglig forsvarlig måte.

Dette er regulert i Lov om sosiale tjenester § 2-3 (…)

http://bit.ly/cZwOu7

“Regjeringen vil sørge for en kvalifisert bemanning av den nye arbeids- og velferdsetaten, samt tiltaksmidler for å sette ledige raskere i aktivitet og arbeid.

Regjeringen vil sikre at den nye arbeids- og velferdsetaten skal være tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og individrette tilbud og formidling”.

Fra:

Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet 2005-09

http://bit.ly/arf0fo

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Arbeids- og velferdsdirektoratet // Arbeid og velferd // Nr. 4-2007

http://bit.ly/huSDro

Nav

Rundskriv

§ 11-11 Oppfølging

Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet

(…) For å nå målet om å komme i arbeid er det viktig med tett og god oppfølging. Det vil imidlertid være individuelt hvor hyppig oppfølging den enkelte bruker trenger. Brukergruppen er uensartet og brukerne har svært ulikt behov for oppfølging.

Den enkelte brukers behov for oppfølging vil ofte endres over tid.

Oppfølgingspunkter må derfor fastsettes av NAV og bruker i fellesskap, basert på individuelle behov og forutsetninger.

Det stilles ikke krav om at NAV og bruker må møtes fysisk i forbindelse med oppfølgingen. Likevel vil det i  mange tilfeller være hensiktsmessig med oppfølgingsmøter ved NAV. Dersom deltakelse i aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak eller andre tilfeller hindrer personlig oppmøte, kan oppfølging skje på andre måter (eksempelvis ved brev, telefon, e-post) (…)

http://bit.ly/eJAPTO

Og NDU har flere hatter:

*Riksrevisjonens rapport om revisjonen av Arbeids- og velferdsetaten for budsjettåret 2008; Tillegg 2 til Dokument 1

(2009-2010). Utdrag -

Pensjonsprogrammet arbeider nå med å utvikle et system som skal ivareta et nytt pensjonsregelverk.

Etaten har en organisasjonsmodell som skiller mellom strategisk og operativt ansvar for ikt.

Ikt-stab i Arbeids- og velferdsdirektoratet har et særskilt ansvar for å bidra til den strategiske styringen av ikt-virksomheten, og NAV Drift og utvikling (NDU) har det operative ansvaret.

Felles ikt-løsninger for NAV-kontorene er et viktig bidrag for å realisere nødvendig effektivisering og samarbeid, og nødvendig for at enhetene som slås sammen skal kunne fungere mest mulig hensiktsmessig.

http://bit.ly/i218ls

http://bit.ly/eKqUpA

Sentrale føringer for oppfølging i NAV.

Det er utviklet en Oppfølgingsmodell i NAV som er ment å favne alle NAV sine målgrupper.

Modellen er beskrevet i strategi dokument av 150307 og er vedtatt av SH dir og AVdir.

Oppfølgingsmodellen oppleves å ivaretar de forutsetninger som vi har erfart som suksessfaktorer for oss gjennom den praktiske gjennomføringen av arbeidet med prosjekt tiltaksplan.

Verdiene som skal ligge til grunn for vårt arbeid:

En forutsetning for oppfølging i NAV er at den bygger på brukermedvirkning.

Med brukermedvirkning i NAV forstår vi;

Den innflytelsen bruker har i forhold til beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud der han selv er berørt.”

Brukermedvirkning forutsetter altså en kontinuerlig bestrebelse på å vinne innsikt i brukerens situasjon.

Hver bruker er unik.

Gjennom å lytte og veilede ut i fra brukerens situasjon, skal vi i fellesskap søke å finne løsninger.

Som NAV ansatt utfordres vi på å tilpasse vår kunnskap og kommunikasjon om NAV sine virkemidler og samfunnets behov, opp mot den enkeltes utfordringer og forutsetninger i fht. å nå sitt mål (…)

http://bit.ly/gsfMEA

HUSK – HØGSKOLE OG UNIVERSITETSSOSIALKONTOR MIDT NORGE SEPTEMBER 2010

Tett individuell og helhetlig oppfølging i NAV

– en systematisk gjennomgang av erfaringer, forskning og evalueringer rettet mot kunnskap om innsatser for brukere med redusert arbeidsevne og behov for tett individuell oppfølging.

41 HUSK MN 2010

”Hvis man ikke har en forestilling om hvilke forhold som spiller sammen og er avgjørende for om mennesker blir til ”dem der har”, ”de fleste”, eller til ”dem der ikke har”, har man heller ingen retning på sine bestrebelser på å oppheve alvorlige innskrænkninger i mulighetene for å leve et alminnelig samfunnsliv”…

Det sosiale helhetssyn kan primært brukes som et analyseredskap som kan hjelpe til med å forstå det mennesket som trer inn gjennom døren.

Men helhetssynet skal også gjøres til praksis og skape prosesser som skaper forandring av
menneskets sosiale situasjon.

Det er et kjennetegn ved praksisfag at forståelse i seg selv ikke er tilstrekkelig.

Det betyr i vår sammenheng at oppfølgingsarbeidet skal analyseres til det nivå hvorfra vi har den nødvendige bakgrunn for å handle.

Vi skal derfor helhetsse til et punkt hvor vi kan helhetshandle.

Helhetssynet kan derfor sees på som en kartlegging av:

Hvem er du?

Hva og hvem kommer du fra?

Hva har preget deg?

Hvor er du nå?

(Egelund og Hillgaard 1998:139) (…)

http://bit.ly/eWalxX

HUSK – Fagutvikling av sosiale tjenester i NAV:

http://bit.ly/dZwZnL

Arbeids- og administrasjonsministerens redegjørelse om modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor

Dato: 31.01.2002

President: Inge Lønning

Samarbeidsregjeringen har ambisjoner på vegne av offentlig sektor.

Fra ord til handling er et langt mer offensivt grep enn et skritt på veien.

Det er nå satt i gang en historisk modernisering som skal sette brukeren først og gi den enkelte likeverdige tjenester av god kvalitet.

Det gjelder alle velferdstjenester det offentlige har ansvaret for.

Det er den enkeltes behov som skal være i sentrum, ikke systemet (…)

Brukerne skal føle trygghet for at de får den hjelp de trenger, når de trenger det. Dette handler om respekt og verdighet for den enkelte (…)

Oddvard Nilsen (H):

Redegjørelsen varsler altså en ny kurs i forhold til hva Arbeiderpartiet så langt har stått for.

Den legger nemlig vekt på at forbrukerne også er enkeltmennesker og dermed ulike, og den legger vekt på at landet vårt har ulike områder og at behovene er ulike.

Tilbudet vil derfor tilpasses den enkeltes behov, ikke standardiseres gjennom et mylder av sentrale forskrifter som i stor grad har hatt likhet som mål, og ansvarsfraskrivelse som resultat…

Den sosialdemokratiske likhetsarv har i liten grad fokusert på enkeltindividets behov og rettigheter.

Den har vært like lite forbrukerorientert.

Forbrukerne har derved følt at både tilgjengelighet og tilbud har vært lite tjenlig sett fra deres side. Det har skapt frustrasjon og misnøye med offentlige tjenester.

Redegjørelsen, Fra ord til handling, gir signaler og klare budskap om en langt mer forbrukerorientert politikk.

Det skal skje ved å sette nettopp forbrukeren i sentrum.

Tjenestene skal tilpasses den enkelte:

http://bit.ly/heLrU1

Arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Normans redegjørelse om modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor.

Samarbeidsregjeringens visjon er en offentlig sektor der

  • borgerne deltar på demokratiske arenaer, kjenner sine rettigheter og sitt ansvar, og føler seg trygge på at myndighetene opptrer ryddig i sine ulike roller

  • brukerne får likeverdige tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet, tilpasset sine individuelle behov

http://bit.ly/h9w23k

FRA ORD TIL HANDLING (PDF-DOKUMENT):

http://bit.ly/hDWiMZ

Les mer her, på Nav-gruppa:

FRA ORD TIL HANDLING – MODERNISERING, EFFEKTIVISERING OG FORENKLING I OFFENTLIG SEKTOR

http://on.fb.me/eWEyyH

Helse- og Omsorgsdepartementet

Prop. 91 L (2010–2011)

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

20 Krav om forsvarlige tjenester

20.1 Innledning og bakgrunn

Kommunens ansvar for å yte eller tilby forsvarlige tjenester er indirekte og fragmentert regulert.

I motsetning til i lov om spesialisthelsetjenesten har ikke kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven bestemmelser som uttrykkelig pålegger kommunen en plikt til å sikre at tjenester som tilbys eller ytes skal være forsvarlige.

Departementet drøfter i dette kapitlet behovet for en tydeliggjøring av kommunenes plikt til å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester (…)

20.2 Gjeldende rett

Forutsetningen om forsvarlighet gjenspeiles for øvrig klart i kommunehelsetjenesteloven § 6-3 hvor Statens helsetilsyn gis i oppgave å føre tilsyn med at kommunen fremmer helsetjenestens formål på forsvarlig og hensiktsmessig måte.

I sosialtjenesteloven er krav om forsvarlighet for personellet og virksomheten ikke regulert på tilsvarende måte.

Til tross for manglende uttrykkelig lovregulering av forsvarlighet, anser departementet at et krav til forsvarlighet også gjelder for sosialtjenesten. Dette er omtalt i kommentarene til sosialtjenesteloven § 2-1 om kommunens ansvar i rundskriv I-1/93 til lov om sosiale tjenester mv.

Det følger forutsetningsvis av at kommunen har plikt til å yte nærmere lovbestemte tjenester til brukerne.

Kommunen kan imidlertid ikke sies å ha levert disse tjenestene dersom de må regnes som uforsvarlige.

Av sosialtjenesteloven § 8-1 fremgår videre at forvaltningsloven skal gjelde for kommunens saksbehandling, noe som vil innebære et krav om forsvarlig saksbehandling (…)

http://bit.ly/uFB7VN

Byråkrati og partnerskap hånd i hånd?

Om samordningsutfordringer i NAV

Diskusjonen mellom arbeidslinjen og trygdelinjen har vært en av de mest permanente i norsk velferdspolitikk.

Interne etatskulturer er også av betydning. Å tro at slike skiller alene skal viskes ut som følge av organisatorisk integrasjon, er lite realistisk: …hvis man skulle sitte igjen med en følelse av at den ene eller andre kulturen vinner, så er det lite heldig.

Det er viktig å ha respekt for det som var Aetats kultur og tenkning og det som var Trygdeetatens kultur og tenkning.

At man ikke tar den ene eller andre, at man skal bygge noe nytt – det er viktig.

Lykkes man ikke i det, vil man slite lenge (intervju, tjenestemann NAV, okt 2007).

Å samordne etaten sentralt er altså ikke helt uten utfordringer selv når et så sterkt organisatorisk grep som sammenslåing er valgt. Ved siden av dette, er det også bygget opp en enhet kalt NAV-Drift og Utvikling (NDU), nærmest som et «direktorat i direktoratet».

Argumentet for å opprette NDU var behovet for at direktorat skulle kunne ta seg av de overordnede og strategiske spørsmålene, noe som bl.a. er viktig om intensjonen om et mer tilretteleggende enn styrende departement skal kunne oppfylles.

Når direktoratet selv skal overta de strategiske oppgavene, må imidlertid «andre» ivareta iverksettings- og driftsoppgavene. Løsningen ble en stor drifts- og utviklingsorganisasjon.

Relasjonen mellom NDU og Arbeids- og velfersdirektoratet baseres på en såkalt bestiller-utførermodell med direktoratet i bestiller-rollen og NDU i utfører-rollen.

Arbeidsdelingen har imidlertid så langt vist seg vanskelig å få til.

Dette skyldes bl.a. at overgangen fra en situasjon i de to opprinnelige direktoratene der driftsoppgavene inngikk som en del av helheten, til en situasjon der noen tidligere kollegaer nå bestiller tjenester som skal utføres av andre tidligere kollegaer, ikke har vært helt problemfri.

Ansatte i NDU klager også over stor arbeidsmengde, manglende innflytelse, uklare ansvarsforhold og grensesnitt (…)

Den organisatoriske løsning som nå er valgt på dette paradokset, er at sosialdelen i SHD (rundt 50 stillinger) fra 1.3. 2008 ble innlemmet i Arbeids- og velferdsdirektoratet, mens helseytelsene fra 2009 blir flyttet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til det som er blitt et rent Helsedirektorat.

Det finner altså sted en organisatorisk omrokering i form av sammenslåing og utskilling.

http://bit.ly/gOa2wI

Telemarksforsking

Helse- og velferdsforsking

Arbeidsmarkedspolitikk, sosialpolitikk og barne- og familiepolitikk.

Fagområdet arbeider med temaer innenfor offentlig velferdspolitikk. Velferdspolitikken betraktes både fra et politisk-administrativt perspektiv og fra et brukerperspektiv. I forhold til det politisk-administrative perspektivet er vår virksomhet rettet spesielt mot arbeidsmarkedspolitikken, sosialpolitikken og barne- og familiepolitikken. I forhold til brukerperspektivet er vi opptatt av hvordan ulike grupper borgere møter ulike sider av velferdssystemet.

http://bit.ly/om98JL

LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER:

http://bit.ly/hwKs7V

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 236 andre følgere