Les kommentar 513 i serien “Tenk alltid på hva folk vil si, og ta den sterkestes parti” – Og bedre skal det bli… Utdrag fra Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015)
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
http://bit.ly/9RSuFs
HELSEDIREKTORATET
Individuell plan. Justert og oppdatert mot endringer i gjeldende lovverk, forskrifter og rundskriv pr 01.01.2010:
http://bit.ly/9FlVCV
Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?
http://bit.ly/clMyRh
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
http://wp.me/pyLme-1aY
St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening
Framtidas omsorgsutfordringer
Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet av 22. september 2006, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)
http://bit.ly/cpPwNX
St.meld. nr. 25 (2005-2006)
Mestring, muligheter og mening
3 Omsorgsplan 2015
Omsorgplan 2015 oppsummerer regjeringens strategi de nærmeste ti år for å møte både dagens og framtidas omsorgsutfordringer.
Omsorgsplanen bygger på meldingens fem strategiske grep som kan bli kjennetegn på framtidas omsorgstjenestetilbud, og gi planleggingen retning og innhold (…)
3.1.2 Kommunestyret bør fastsette kvalitetskrav
For å tydeliggjøre ansvaret for tjenestene og sikre at kvalitetskravene blir gjenstand for politisk diskusjon og behandling, bør fastsettelsen av lokale kvalitetskrav skje på politisk nivå.
Etter regjeringens vurdering vil politisk behandling av kravene til kvalitet kunne styrke det systematiske kvalitetsutviklingsarbeidet og øke det lokale engasjementet i forhold til innholdet i omsorgstjenestene.
Mange kommuner fastsetter i dag lokale serviceerklæringer gjennom politisk behandling i kommunestyret.
Regjeringen vil oppfordre kommunene til å behandle kravene til kvalitet i medhold av kvalitetsforskriften på samme måte (…)
(Jeg tilføyer – Les kommentar 514 i serien “Tenk alltid på hva folk vil si, og ta den sterkestes parti”)
3.1.6 Revidert helse- og sosiallovgining
Som oppfølging av NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene varsles det et høringsnotat med forslag til en harmonisert sosial- og helselovgivning våren 2007 (…)
(Jeg tilføyer – Les kommentar 507 i serien linket til over, som står på samme side)
3.2.2 Samarbeid om etikk
For å styrke den etiske kompetansen i omsorgstjenesten, vil regjeringen i samarbeid med KS og yrkesorganisasjonene bidra til at ansatte i helse- og omsorgstjenestene har grunnleggende kompetanse i fagetikk, og utvikle modeller for å forankre etikkarbeidet organisatorisk i kommunal sammenheng.
Departementet vil gjennomgå forskriften om kvalitet i omsorgstjenesten for mer eksplisitt å sikre at tjenestetilbudet som gis er basert på god etisk fagutøvelse, og at grunnleggende etiske hensyn blir ivaretatt (…9
3.4 Aktiv omsorg
3.4.1 Klarere ansvar for aktivitet og sosiale tiltak
Regjeringen vil understreke at lovgivningen gir personer med behov for omsorgstjenester rett på sosiale tiltak som bidrar til en mest mulig aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
Helse- og omsorgsdepartementet vil i rundskriv presisere det kommunale ansvaret for å organisere og dimensjonere tjenestene etter sosialtjenesteloven § 4-2, slik at tjenestemottakerne sikres et aktivt liv slik sosialtjenestelovens formålsbestemmelse forutsetter. Dette kan for eksempel være bistand til å kunne utnytte vanlige aktivitetstilbud eller utforming av særlige aktivitetstilbud som en del at tjenestetilbudet.
Rundskrivet vil også presisere kommunenes ansvar etter sosialtjenesteloven § 3-1 om å etablere velferds- og aktivitetstiltak for eldre personer med nedsatt funksjonsevne og andre som har behov for det.
Hvordan tjenestene skal reguleres i framtiden vil bli vurdert i arbeidet med oppfølging av NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene (Innstillingen fra Bernt-utvalget), jf. pkt. 7.3.1 og 9.1
3.4.2 Større tverrfaglig bredde
Sterkere fokus på aktivisering, trivsel og sosiale tiltak krever større tverrfaglig bredde i omsorgstjenesten med større rom for faggrupper som aktivitører, ergoterapeuter, fysioterapeuter, psykologer, sosialarbeidere og pedagoger (…)
30.06.2008 – Kartlegging av status for kvalitetsutvikling i helse- og sosialtjenestene i Vest-Agder:
“Fylkesmannen i Vest-Agder ønsker å få tilbakemelding om status for kommunenes arbeid når det gjelder kvalitetsutvikling og kontinuerlig forbedring i sosial- og helsetjenesten.
I den forbindelse har de satt i gang en kartlegging for å få informasjon til videre arbeid på dette området.
Utgangspunktet for kartleggingen er krav og forventninger som er gitt i bl.a. St. meld, forskrifter og veiledere på områder for systematisk styring og kontinuerlig forbedring i tjenesten.
Kartleggingen inneholder spørsmål i forbindelse med kravet om internkontroll og bruk av veilederen
“Hvordan holde orden i eget hus”.
I forhold til St. meld. Nr.25 “Mestring, muligheter og mening” stilles det spørsmål om kommunen har sikret politisk behandling av kvalitetskravene.
Kartleggingen omfatter også implementeringen av den nasjonale kvalitetsstrategien
…..og bedre skal det bli!
og veilederen
Hvordan kommer vi fra visjoner til handling.
[Publisert: 30.06.2008]
“Hvordan holde orden i eget hus“
Internkontroll i sosial- og helsetjenesten:
http://bit.ly/9KZ2NR
Oversendelsesbrev til kommunene:
Oppfølging av … “og bedre skal det bli” – Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015)
Hvordan kommer vi fra visjoner til handling? … og bedre skal det bli!
Praksisfeltets anbefalinger for å oppnå god kvalitet på tjenestene i sosial- og helsetjenesten
Sammendrag av anbefalingene for å oppnå god kvalitet på tjenestene.
Alle som mottar tjenester fra sosial- og helsetjenesten skal få en faglig forsvarlig og menneskelig god tjeneste som er koordinert.
Tjenesten eller behandlingen skal utformes i samarbeid med brukeren og tilpasses den enkeltes behov og ønsker.
Da må brukeren ha en sentral rolle fordi det bare er brukeren som kan bedømme om tjenesten fungerer tilfredsstillende gjennom hele forløpet (…)
S. 13 - Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten gir et minstekrav for forsvarlige tjenester.
Målet med disse anbefalingene er imidlertid tjenester av beste kvalitet, og for å nå dette må alle virksomheter arbeide systematisk og kontinuerlig med å forbedre tjenestene (…)
S. 15 - Det forventes at ledere ser arbeidet med forbedring som en sentral og nødvendig del av sitt arbeid – ikke noe som gjøres i tillegg.
Dette innebærer at lederen:
• Har klare visjoner og mål for virksomheten
• Utvikler en åpen og endringsvillig organisasjonskultur
• Utøver ledelse som fremmer systematisk forbedring
• Involverer og motiverer medarbeidere og brukere i forbedring av tjenestene
• Sikrer sammenhengende tiltakskjeder mellom ulike
tjenester og på tvers av nivåer (…)
S. 19 - Utvikle en åpen og anerkjennende kultur som støtter læring, refleksjon og forbedring
Dette er et langsiktig arbeid over mange år.
Det sterkeste virkemiddelet er å premiere den atferd man ønsker.
Dette gjelder både gode forbedringsaktiviteter, melding av avvik og bekymringer og åpenhet overfor tilbakemeldinger fra brukerne.
Klager og avvik kan gi verdifulle innspill til hva som kan forbedres (…)
S. 20 – Et annet tiltak som vil styrke samhandling, er innføring av én adresse for samhandlingsspørsmål både i helseforetak og i kommuner.
Ski kommune har opprettet en samhandlingsansvarlig i kommunen, der brukere og medarbeidere med spørsmål, som gjelder samhandling mellom tjenestene kan henvende seg.
Dette er anbefalt i NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt (28) (…)
S. 29 – Anbefalinger for å styrke utøveren
Det arbeider mer enn 350 000 utøvere i helse- og sosialtjenesten i Norge.
Uavhengig av politikk, eierstruktur eller økonomi, er det utøverne som er bærebjelken i tjenestene.
(Jeg viser herunder til det følgende fra NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene – 3 Gjeldende rett – Kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven 3.1 Innledning (…) Kommunene plikter å sørge for et forsvarlig tjenestetilbud – generelt og i forhold til den enkelte – uavhengig av kommuneøkonomien)
Forts: Ingen tjenester blir bedre enn det den enkelte utøver yter i møtet med brukeren.
Et stort antall klager fra brukere dreier seg om hvordan utøveren har oppført seg overfor den som mottar tjenester.
Det påhviler derfor utøveren et selvstendig ansvar for å utvikle sin evne til å møte brukeren på en empatisk og respektfull måte.
Uten utvikling av personlig kvalitet, vil bedring av systemkvaliteten alene ikke føre til at brukerne opplever gode tjenester.
Videre må utøvere ha høy profesjonalitet, fagkompetanse (holdninger, kunnskap og ferdigheter), evne til etisk refleksjon og relasjonsbygging.
Rammer og systemer for god fagutøvelse må også være på plass (…)
S. 30 - Hovedfokuset for disse anbefalingene er å sette utøverne i stand til å skape kontinuerlig forbedring av tjenestene.
Dette forutsetter at de får nødvendig opplæring.
De må kunne stille spørsmål ved vedtatte sannheter, og vite hvordan de gjennomfører forbedringer innenfor områder de selv rår over.
Det må bli like naturlig for utøverne å tenke på hvordan arbeidet kan forbedres som det er å utføre den jobben de gjør (…)
S. 33 - Anbefalinger for å styrke forbedringskunnskapens plass i sosial- og helsefaglige utdanninger
Enhver utøver i sosial- og helsetjenesten skal utdannes til å yte brukerorienterte tjenester som medlem av et tverrfaglig team, med vekt på kunnskapsbasert praksis, kvalitetsforbedring og informasjonsteknologi (…)
S. 38 - Alle virksomheter i helse- og sosialtjenesten skal som ledd i sitt kvalitetsarbeid følge med i tjenestenes kvalitet og vurdere om kvaliteten er god nok.
Ved utilfredsstillende kvalitet skal forbedrende tiltak settes i verk.
Omfanget av følge med og evaluere aktivitetene skal tilpasses og dokumenteres ut fra virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold (…)
S. 43 - Avsluttende kommentar
Målet for all sosial- og helsefaglig virksomhet er at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet samt utnytter ressursene på en god og rettferdig måte.
Fremtidsrettede sosial- og helsetjenester må sikre at ledere, utøvere, studenter og brukere utvikler nødvendig kompetanse slik at de lærer å definere god praksis, å identifisere gapet mellom dagens praksis og ønsket praksis og å bidra til å lukke/redusere dette gapet.
Utforming av anbefalinger endrer ikke praksis.
Implementering av anbefalingene er utfordrende og krevende, og iverksetting av målrettede tiltak som evalueres er en forutsetning for å lykkes.
Det anbefales en rekke tiltak på ulike områder.
Hvilke tiltak som skal velges vil avhenge av sentrale politiske føringer, lokale forhold, engasjement og mulighet til forpliktende oppfølging.
Den enkelte virksomhet må ta utgangspunkt i sin situasjon og bruke kompetanse i kontinuerlig forbedring for å nå målet.
HELSEDIREKTORATET
TIL DEG SOM BRUKER:
Tema – Kvalitetsforbedring
For at du som bruker skal motta gode, trygge og virksomme tjenester, presenterer direktoratet en overordnet strategi for sosial- og helsetjenesten.
En slik strategi skal bidra til å sikre at sosial- og helsetjenesten har et felles verdigrunnlag, at det er sammenheng i tjenestetilbudet og at brukeren er i sentrum.
Mennesker møter ofte tjenesteapparatet i de mest sårbare situasjonene i livet. Det er når man trenger hjelp og er avhengige av andres omsorg, omtanke og handling at kvaliteten skal prøves.
Denne strategien vil legge forhold og systemer til rette for at det skal bli gode og likeverdige møter.
En velinformert og deltakende bruker har større forutsetninger for å oppnå et godt resultat i møtet med sosial- og helsetjenesten. God informasjon skal være tilgjengelig og forståelig for folk flest.
Det er viktig at du, som bruker, aktivt setter krav og bidrar til å utforme tjenestetilbudet.
Dette kan skje både gjennom direkte kontakt med tjenesteyter, gjennom brukerorganisasjoner eller gjennom deltakelse i politisk og faglig arbeid på sosial- og helseområdet.
Denne strategien legger til rette for at brukernes synspunkter skal få prege tjenestene. Flere brukerorganisasjoner har vært med å utforme dette dokumentet.
I det videre arbeidet med konkretisering av tiltak er brukermedvirkning et eget innsatsområde.
Brukere og brukerorganisasjoner inviteres med til å utforme og konkretisere arbeidet.
29.01.2010, ble det sendt ut til en rekke sentrale aktører et rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet, undertegnet helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.
Utdrag;
En forutsetning er at mottakerne benytter rundskrivet i sin planlegging for å sikre at vedtatt politikk iverksettes på helse- og omsorgsområdet i tråd med de føringer som er gitt.
Last ned dokument står t/h på denne siden: Følgebrev til IS-1/2010 Nasjonale mål og hovedprioriteringer
http://bit.ly/bXTiin
Styrke brukeren:
http://bit.ly/d5heMw
Helsedirektoratet
OMSORGSPLAN 2015
http://bit.ly/aWrhZ2
Omsorgsmeldinga kortversjon
St. meld. nr. 25 (2005-2006)
Mestring, muligheter og mening
Framtidas omsorgsutfordringer
Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet av 22. september 2006,
godkjent i statsråd samme dag.
(Regjeringen Stoltenberg II)
Arbeidsgruppenes medlemmer.
Følgende personer har vært medlemmer i arbeidsgruppene som har utarbeidet direktoratets foreløpige anbefalinger:
http://bit.ly/af27nV
OG BEDRE SKAL DET BLI
Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten
Til deg som leder og utøver
http://bit.ly/9sOkwG
Innledning av Bjørn-Inge Larsen, direktør i Sosial- og helsedirektoratet som skiftet navn til Helsedirektoratet 1. april 2008.
Direktoratet har som overordnet mål om å sikre “Sosial trygghet og god helse” i Norge, og oppgavene herunder kan deles inn i tre ulike roller:
Er rådgiver i sosial- og helsespørsmål overfor myndigheter, organisasjoner og befolkningen forøvrig.
Forvalter (administrerer og fortolker) sosial- og helselovgivingen på vegne av departementene, og utøver myndighet slik det er bestemt i regelverket.
Sikrer at politiske vedtak på helse- og sosialområdet blir iverksatt.
Direktoratet har siden opprettelsen vært gjennom flere omorganiseringer, men er i dag organisert med syv divisjoner og 32 avdelinger.
Divisjonene er:
Folkehelse – levekår
Helseøkonomi og finansiering
Spesialisthelsetjenester
Primærhelsetjenester
Psykisk helse og rus
Sosiale tjenester
Administrasjon
http://bit.ly/kHiI9E
Ansattes e-post: fornavn.etternavn@helsedir.no
Du finner dem ved å søke etter personen i telefonlisten.
Personer/Avd. omsorgstjenester:
http://bit.ly/9hvFNF
Helse- og sosialtjenester
Her får du informasjon om hvilke helse- og sosialtjenester kommunene er forpliktet til å tilby sine innbyggere, og hvordan du kan gå frem for å søke om tjenestene.
http://bit.ly/b3j29v
Kvaliteten på tjenestene
De tjenestene som ytes, skal være faglig forsvarlige og tilstrekkelige.
http://bit.ly/aHtuij
I tillegg til direktøren som skal sitte til år 2013, består ledelsen av assisterende direktør, syv divisjonsdirektører og kommunikasjonsdirektør.
Det er denne instansen som har det endelige overoppsynet med blant annet landets sosialkontor.
(Utdrag fra rapporten “Organisering og ledelse av pleie og omsorg – hva ser tilsynet etter” skrevet av Avdelingsdirektør Richard H. Knoff fra Statens Helsetilsyn for Fylkesmannen i Aust-Agder oktober 2009 handler primært om tjenester til eldre, men det følgende kan fungere som mal for kvaliteten på alle offentlige tjenester):
Ledere som tåler tilsyn …
Faglig ledelse
• Tydelige krav og forventninger
• Informasjon, opplæring og veiledning
• Oppfølging, kvalitetskontroll og tilbakemelding
• Evaluering og kvalitetsutvikling
Personalledelse
• Tydelig verdisyn
• Respekt og omtanke
• Åpen kommunikasjon, ”takhøyde”
• Inkludering, samarbeidsutvikling og konfliktløsning (…)
• Tilsynsmyndighetens konklusjoner er sjelden omtvistet
• Virksomheter og kommuner retter opp påpekte feil og mangler
• Men: Ved senere tilsyn kan vi finne de samme mangler
• … og virksomheter trekker sjelden lærdom av konklusjoner fra tilsyn i andre virksomheter
• Det er derfor vesentlig at både virksomhetsledere og toppledelsen utnytter tilsynsfunn til organisatorisk læring! (…)
• Velg ikke “uhell” og “menneskelig svikt” som forklaring!
• Men spør:
–Har vi sørget for klare ansvarsforhold?
–Drar vi nytte av synspunkter og erfaringer fra ansatte, brukere og pårørende?
–Jobber vi systematisk med å forebygge, avdekke og rette opp feil og mangler?
http://bit.ly/9Wzmfj
Fra Veilederen:
“Hvorfor en ny kvalitetsstrategi“?
Sosial- og helsearbeidere har alltid vært opptatt av å forbedre tjenestene og gjennom det bidratt til at norske sosial og helsetjenester er blant de beste i verden (1,2).
Likevel må tjenestene kontinuerlig utvikles og forbedres fordi:
Samfunn, kunnskap, kompetanse og teknologi er i stadig endring og utvikling
Brukernes forventninger og krav til medvirkning endrer seg
Tjenestene ikke alltid virker etter hensikten
Tjenestene ikke er så trygge og sikre som de bør og kan være
Tjenester kan være dårlig samordnet
Det er rom for forbedring når det gjelder ressurs utnyttelse og fordeling.
Det er derfor nødvendig å fortsette det systematiske arbeidet med å forbedre tjenestene som ble påbegynt i ”Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten” 1995-2001, og handlingsplanen ”Kunnskap og brubygging i sosialtjenesten” 1997-2001.
Målet er at tjenestene er av god kvalitet.
For sosial- og helsetjenestene innebærer dette at tjenestene:
Er virkningsfulle
Er trygge og sikre
Involverer brukere og gir dem innflytelse
Er samordnet og preget av kontinuitet
Utnytter ressursene på en god måte
Er tilgjengelige og rettferdig fordelt
Å bli møtt med respekt og omtanke, i kombinasjon med faglig god behandling, vil for de fleste være et uttrykk for god kvalitet.
Den enkelte utøvers kompetanse, evne til å skape en god relasjon og handle etisk forsvarlig, vil derfor være av stor betydning.
Involvere brukerne og gi dem innflytelse.
God kvalitet forutsetter at brukerens og pasientens erfaringer og synspunkter påvirker tjenestene.
God kvalitet innebærer at brukeren og pasienten blir sett og tatt på alvor.
Med brukere menes i denne strategien personer som mottar tjenester direkte eller blir berørt av tjenestene indirekte som pårørende eller barn.
Brukermedvirkning er en rettighet nedfelt i lovverket og kan skje på ulike nivå; gjennom medvirkning i politikkutforming, påvirkning på systemnivå og på individnivå.
Brukere skal medvirke og ha innflytelse både i planlegging av tjenestene og i den enkelte konsultasjon/samtale.
Brukerne opplever hvordan tjenesten fungerer i praksis og kan derfor ofte komme med de beste forslagene til forbedringer av systemet.
Forbedringer som skal komme brukeren til gode, tar derfor utgangspunkt i nettopp brukerens er faringer og synspunkter. Systematisk innhenting av brukererfaring er et viktig verktøy i så måte.
God samordning og kontinuitet i tjenestetilbudet.
God kvalitet forutsetter at tiltakene er samordnet og preget av kontinuitet.
Brukernes kontakt med tjenestene skal utgjøre en mest mulig sammenhengende og helhetlig kjede av tiltak.
En forutsetning for dette er tydelig fordeling av ansvar, myndighet, oppgaver og samhandling på langs i en tiltakskjede og på tvers av tjenestetyper og nivåer.
Brukerne kan også påvirke samordning av tjenestetilbud gjennom brukerutvalg hvor de har en formalisert kanal til de ansvarlige ledernivåene i virksomheten (foretaket/fylkes kommunen/kommunen).
Samordning og kontinuitet forutsetter videre at yrkes grupper på ulike nivåer samarbeider, viser fleksibilitet og søker å se behovet til brukeren med deres øyn.
Et fokus på god ressursutnyttelse må ikke føre til rasjonalisering på bekostning av kvalitet.
God kvalitet er effektivt.
Tiltak for å unngå feil eller redusere konsekvensene av feil, er eksempler på dette.
Selve tiltaket koster noe, men å gjøre feilen og konsekvensen feilen fører med seg, koster mer.
Tiltakene reduserer derfor kostnaden og hever samtidig kvaliteten på tjenesten.
God kvalitet skal lønne seg i en samfunnsøkonomisk sammenheng.
Det er viktig at de nasjonale finansieringssystemene understøtter dette.
Mulige målkonflikter mellom kjennetegn på kvalitet.
Tjenester av god kvalitet skal være virkningsfulle, trygge og samordnet.
De skal involvere brukeren og gi dem innflytelse, være tilgjengelige, rettferdig fordelt og ressursene skal være utnyttet på en god måte.
I praksis kan disse målene eller kjennetegnene komme i konflikt med hverandre. Det er et lederansvar å gjøre bevisste valg og prioriteringer når dette skjer.
Forbedringsarbeid setter krav til kulturen i organisasjonen og fordrer videre at det settes av tid og ressurser til dette arbeidet.
En kvalitetskultur i sosial- og helsetjenesten har følgende kjennetegn:
Brukerne og deres pårørende er i fokus for den enkelte medarbeiders aktiviteter.
Arbeidet tilrettelegges slik at det gode forløp er utgangspunktet og ivaretakelse av brukerens behov er i høysetet.
Brukeren og de pårørende oppfattes som viktige samarbeidspartnere.
En felles interesse for hele tiden å være à jour med ny viten av relevans for tjenesteutøvelsen, både i ledelsen og blant tjenesteutøverne.
En ledelsesform som fremmer en åpen dialog, hvor utvikling, refleksjon og læring er vesentlige elementer.
En organisatorisk fleksibilitet, som sikrer at ny viten implementeres, herunder også teorier og metoder for kvalitetsutvikling.
Gode styringssystemer som sikrer kvaliteten på tjenestene.
Norske myndigheter benytter per i dag følgende virkemidler for å legge til rette for bedre kvalitet på tjenestene:
Gjennom regelverket stilles krav til entydig plassering av organisatorisk ansvar, til forsvarlig virksomhet og internkontroll.
Gjennom utdanning og autorisering av personell sikres at de som arbeider i tjenestene er kvalifisert for oppgavene.
Gjennom finansieringsordningene ønskes å fremme effektivitet og kvalitet.
Gjennom tilsyn søkes å heve tryggheten i tjenesten.
Gjennom forskning, kunnskapsoppsummering og metodevurdering skal det faglige grunnlaget for tjenesteutøvelsen bli bedre.
Gjennom prioritering av ressurser kan forebyggende og kurative tiltak til utsatte grupper styrkes.
I tillegg vil myndighetene gjennom denne strategien motivere, skape engasjement samt legge forholdene til rette for å jobbe for en stadig bedre sosial- og helsetjeneste i årene som kommer.
Strategien retter seg inn mot virkemidler og tiltak på mange nivåer, jf fi guren side 28, samt å skape synergier mellom det som allerede er etablert, og det som settes i gang.
Erfaring tilsier at alle tre tilnærmingene beskrevet på side under punkt 7.1, er viktige for å få god kvalitet på tjenesten, og strategien søker derfor å kombinere dem.
Tre elementer er derfor gjennomgående i strategien:
1. Faglig gode tjenester
2. Levert på en menneskelig sett god måte
3. I et system som fremmer helhet
Strategien tar utgangspunkt i brukeren som en viktig premissleverandør for god kvalitet.
Dette gjelder både for utforming av tjenesteapparatet og i det enkelte møte.
Kvalitet skapes og prøves i møtet mellom bruker og utøver. Strategien fokuserer på hvordan dette møtet kan forbedres ved å styrke leder/utøveren og brukeren.
Den baseres på forutsetningen om at et bedre samarbeid mellom utøvere,
på tvers av fag, profesjon og nivå i tjenesten, vil føre til bedre tjenester.
Strategien bygger på utøvernes faglige kompetanse, og den ønsker å bidra til at fagutvikling spesielt rettes mot en kvalitetsforbedring av tjenestene.
HVORDAN KOMMER VI DIT?
For å nå målet om sosial- og helsetjenester av god kvalitet, vil følgende innsats områder bli fokusert:
Styrke brukeren
Styrke utøveren
Forbedre ledelse og organisasjon
Styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene
Følge med og evaluere tjenestene
Innsatsområdene er valgt ut fordi tiltak på disse områdene samlet og hver for seg vil bidra til tjenester av god kvalitet.
Kjennetegnene på god kvalitet, jf. kapittel 6, skal prege utvikling og iverksetting av tiltakene. Innsatsområdene retter seg mot personene som er involvert, nemlig brukeren, utøveren og lederen (…)
Styrke brukeren.
Planlegging og utforming av tjenestene i samspill med brukerne er en forutsetning for god kvalitet. For å utvikle og forbedre tjenestene bør brukerne sikres innflytelse både på individnivå og systemnivå.
For å få til god brukermedvirkning er utøverens holdninger til brukeren viktige.
Det må etableres ordninger for å innhente og bruke kunnskap, opplevelser og erfaringer som brukeren har.
Ved å styrke brukerens posisjon, legges det til rette for reell medvirkning og innflytelse på systemnivå, og i det enkelte møte.
Et brukerperspektiv innebærer også lydhørhet overfor befolkningens forventninger, ikke bare de som selv har vært brukere av tjenestene.
Brukerne har krav på god informasjon om hva som kan forventes av sosial- og helsetjenesten.
Forbedre ledelse og organisasjon.
Kvaliteten på de tjenester som leveres, er et sentralt lederansvar.
Det er også et ansvar for ledere å sikre gode kvalitetsutviklingsprosesser i organisasjonen.
Videre må hver enkelt leder bidra til å sikre et tjenestetilbud som oppleves som sammenhengende og helhetlig for brukerne.
Sosial- og helsetjenesten skal være sin egen kontrollør. Internkontroll er et lovkrav
Erfaringene fra andre bransjer viser at internkontroll brukt riktig, er meget nyttig for å sikre kvaliteten på tjenestene. Dette innebærer at mål, oppgaver og ansvar er tydelig kommunisert, og at virksomheten har en struktur for avvikshåndtering og for å lære av erfaringer.
Det er et lederansvar å sikre ”rett person på rett plass” og at utøverne har nødvendig kunnskap og kompetanse.
Ny kunnskap og erfaring fra utøvere og brukere må også fortløpende tas i bruk.
Ledelsen må utvikle en organisasjon og en kultur der systematisk kvalitets arbeid inngår i en kontinuerlig prosess.
Dette innebærer et system som bidrar til utvikling, iverksetting, evaluering og forbedring av tjenestene.
Ledelsen må også klargjøre hva som forventes av den enkelte medarbeider, både i forhold til individuell arbeidsinnsats og som del av organisasjonen.
Den enkelte medarbeider skal delta i det systematiske forbedringsarbeidet, og slik innsats må anerkjennes og belønnes.
Fra NASJONAL STRATEGI FOR KVALITETSFORBEDRING I SOSIAL – OG HELSETJENESTEN: ”OG BEDRE SKAL DET BLI” (2005-2015)
http://bit.ly/aKHa0j
Jeg har en plan:
(HELSEDIREKTORATET)
(…) Individuell plan ble rettighetsfestet i Lov om pasientrettigheter 1. januar 2001, og omfatter dermed brukere både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Ved en endring i forskrift om individuell plan i 2005, fikk også brukere i sosialtjenesten rett til individuell plan (2).
Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen rettighetsfestet individuell plan i 2006.
Mange pasienter/brukere har per i dag fått utarbeidet slike planer, men vi har ingen nasjonale tall på hvor mange som har behov for individuell plan.
Vi har heller ingen tall på hvor mange som har behov for individuell plan og som ikke får det (…)
Betydning av god relasjon
Deltakernes tilbakemeldinger når det gjelder arbeidet med individuell plan setter fokus på betydningen av at det er en god relasjon mellom koordinator og den enkelte bruker.
Det at relasjonen er viktig for at arbeidet med individuell plan skal oppleves positivt for brukeren, bekreftes både i brukernes egne historier og i litteratur/forskning som er gjort på området.
Likhetstegnet mellom individuell plan og brukermedvirkning tilsier at koordinators holdning til brukermedvirkning er viktig: Individuell plan er ikke den enkelte profesjons fagplan/behandlingsplan/ tiltaksplan osv.
Det er en ny type plan som skal ta utgangspunkt i brukernes mål og ha en høy grad av brukerdeltagelse i utformingen. Anbefalinger fra praksisfeltet når det gjelder betydningen av god relasjon.
• Glem ”teknisk preik” – vær i direkte dialog med den det gjelder, brukeren.
• Respekt er å virkelig lytte til svaret når du har spurt brukeren om noe.
• God allianse – full forståelse og respekt mellom partene.
• Brukerne må ta styring og fagfolk må gi fra seg styring.
• Se muligheter – ha flere alternativer dersom noe ikke lar seg gjennomføre som først planlagt.
HELSEDIREKTORATET – Håndbok om helse- og sosialtjenesten i kommunen:
Et av formålene med de kommunale helse- og sosialtjenestene er å tilrettelegge tjenestene slik at mottakerne blir i stand til å leve et så godt liv som mulig.
Tjenestene skal stimulere og bygge opp under menneskers egen evne til å mestre sin hverdag (…)
Fastlegen skal ta imot sine pasienter innen rimelig tid. Fastlegen skal også ta imot pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp på dagtid, og evt. foreta sykebesøk. Fastlegene kan ha et eget telefonnummer for øyeblikkelig hjelp, i tillegg til sitt ordinære telefonnummer.
Trenger du øyeblikkelig hjelp utenom åpningstiden hos fastlegen kan du ta kontakt med legevakten. Se side 31.
Dersom du er usikker på fastlegens vurderinger og behandling, er det mulig å søke råd hos en annen lege.
Hvis du er misfornøyd med behandlingen fastlegen gir, kan du klage til Helsetilsynet (…)
Forvaltningsloven av 10. februar 1967
Dette er en lov som gir bestemmelser om saksbehandling av for eksempel din søknad om tjenester.
Følgende bør du vite om denne loven:
At de som tilbyr tjenester, skal gi deg informasjon om tjenestene og veiledning om hvordan du går frem for å motta tjenestene. Dette omfatter også bistand til å fylle ut søknadsskjemaer og lignende.
- At den som skal behandle en søknad fra deg (eller dennes sjef), ikke kan gjøre det, hvis personen er i familie med deg, eller er en nær venn (inhabil).
Saksbehandler er også inhabil dersom hun/han har spesiell interesse i utfallet av saken (…)
Kommunene har ansvar for å etablere ulike tjenester og – så langt det er mulig – tilpasse disse til den enkeltes behov.
Hvis du trenger en eller annen form for bistand fra de kommunale helse- og sosialtjenester, må du ta kontakt med kommunen.
Kommunen kan hjelpe deg med å finne ut av hvilke tjenester som passer best for dine behov.
Gjennom dialog og planlegging kan gode tjenester skapes.
Som bruker av helse- og sosialtjenester skal du oppleve at de tjenester som du mottar, er samordnet – uansett om du er i kontakt med din fastlege, med helse- og omsorgstjenestene i kommunen eller med spesialisthelsetjenesten.
Bjørn-Inge Larsen
helsedirektør
http://bit.ly/kd9ctR
A – INSTRUKS FOR HELSE- OG SOSIALOMBUDET 2009
Årsmelding for
Helse- og Sosialombudet 2009
Instruks for ombudet for brukere av helse og sosialtjenester i Oslo
Vedtatt av Oslo bystyre 11/6-97
§1. Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot personer bosatt i Oslo kommune, og som er brukere av helse- og sosialtjenester, og at administrasjonens tjenestemenn og andre som virker i kommunens tjeneste ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter.
§2 Instansforhold
Bystyret fastsetter instruks for ombudets virksomhet.
Forøvrig utfører ombudet sitt verv selvstendig og uavhengig av kommunen.
§3 Arbeidsområde
Ombudets arbeidsområde omfatter alle kontorer og institusjoner innen det kommunale helse- og sosialvesen samt andre offentlige og private helse- og sosialinstitusjoner i de tilfeller kommunen dekker driftsutgifter eller kjøper tjenester.
§4 Arbeidsoppgaver
Ombudets hovedoppgave er å sørge for at brukere av helse- og sosialtjenesten er orientert om eksisterende klageordninger og å bistå med formulering og ekspedisjon av klager.
I den utstrekning det er ressurser til det, skal ombudet også drive oppsøkende virksomhet for å kartlegge de problemer som brukere av helse- og sosialtjenesten møter i sin kontakt med disse tjenester, og ta opp faglige og administrative forhold som kan forbedres direkte med den instans som forholdet gjelder.
§5 Informasjonsoppgaver
Ombudet skal ta initiativ til å sørge for å gjøre ordningen kjent.
Ved inntak i helse- og sosialinstitusjoner skal brukerne gis en skriftlig redegjørelse om ombudsordningen.
Skrivet skal være utlagt på et lett synlig sted på alle kommunale kontorer og instutisjoner innen helse- og sosialkomiteens område.
Ombudet skal påse at disse bestemmelser blir etterlevet.
I den skriftlige redegjørelse skal det gis informasjoner om brukere av helse- og sosialtjenestens rettigheter (innsyn, rett til informasjon, eventuellt medbestemmelse), om klageordninger og om ombudsmannsordningen.
Det skal også gis en beskrivelse av hvordan brukere av helse- og sosialtjenester skal gå frem for å få kontakt med ombudet, og det ansatte personalets forpliktelser i den sammenheng.
Ombudet skal informere pressen og andre media om ordningen – hvordan den virker og hvilke muligheter som finnes for klagebehandling.
§6 Bistandsoppgavene
Når brukere av helse- og sosialtjenester ønsker bistand fra ombudet, skal vedkommende kontors eller institusjons personale være behjelpelig med straks å få informert ombudet om dette, eller hvis vedkommende er i stand til å henvende seg på ombudets kontor, å sørge for at avtale om slikt besøk blir gjort.
Ombudet skal orientere om klageordningene og, om ønskelig, bistå med utforming og ekspedisjon av klager og den dokumentasjon av det påklagede forhold som er nødvendig og tilgjengelig.
§7 forhold som kan tas opp av ombudet
Hvis brukere av helse- og sosialtjenester ønsker det, og ombudet selv finner det hensiktsmessig, kan ombudet vurdere faglige og administrative forhold i forbindelse med klagen, etter at administrasjonens uttalelse er innhentet.
Ombudets vurdering er av rådgivende og ikke besluttende karakter.
Personalet i den berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og gi alle relevante informasjoner.
§8 Taushetsplikt
Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt (§§ 13 flg.) kommer til anvendelse for ombudets virksomhet. Det samme gjelder særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt.
§9 Årsmelding
Helse- og sosialombudet skal avgi en årsmelding til bystyret innen 15. mars hvert år.
Dersom det er oppdaget svakheter ved de eksisterende klageordninger og saksbehandlingsrutiner, bør ombudet peke på dette i meldingen.
Meldingen skal videre inneholde en oversikt over behandlingen av de enkelte saker som ombudet mener har alminnelig interesse, og nevne de tilfelle der det er gjort oppmerksom på mangler ved lover, forskrifter, retningslinjer eller administrativ praksis.
§10 Helse- og sosialombudets rådgivende utvalg
I tilknytning til ombudet opprettes det et rådgivende utvalg.
Utvalget skal være et rådgivende organ for ombudet i prinsippielle spørsmål – herunder hvilke saksfelt som skal prioriteres.
Utvalget skal bestå av fem medlemmer med vararepresentanter.
Disse velger selv sin leder, og helse- og sosialombudet er rådets sekretær.
Det rådgivende utvalget oppnevnes av bystyret etter forslag fra ombudet. Oppnevningen gjelder for fire år om gangen.
Utvalget skal bestå av minst to brukerrepresentanter samt representanter med sosialfaglig og helsefaglig kompetanse.
Med regelmessige mellomrom bør utvalget avholde møter. I alle fall skal møte avholdes minst fire ganger årlig.
Dersom minst to medlemmer forlanger det, skal utvalget innkalles til ekstraordinært møte.
§11 Ikrafttredelse
Instruksen trer i kraft fra bystyrets vedtak i saken
Vilkårlighet, tilfeldighet, forskjellsbehandling - sosialhjelpssatsene i kommunene
Innspill til Fagforbundets Fattigdomskonferanse den 22. oktober 2008
Advokat Kjetil Edvardsen
Forbundsadvokatene
Er det rimelig å snakke om rettssikkerhet for mottakere av økonomisk stønad til livsopphold (sosialhjelp)
-
“Stønaden representerer et absolutt minimum av hva som skal til for at vanskeligstilte skal ha en verdig tilværelse.
-
På denne bakgrunn burde reglene for tildeling og kontroll være underkastet de beste og strengeste rettsikkerhetsgarantier.”
-
Hvordan er virkeligheten?
§ 8-7. Fylkesmannens kompetanse i klagesaker.
Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig.
Med virkning fra 1. januar 2003 kan Statens helstilsyn omgjøre Fylkesmannens avgjørelser i klagesakene, når særlige forhold foreligger.
Kommentar: Grensen mellom rettsanvendelsesskjønn og det forvaltningsskjønnet (“det ekte fire skjønn”) er sentralt, og rapport fra Helsetilsynet 6/2007 indikerer at det er stor forkjell mellom de forskjellige fylkesmennene knyttet til forståelsen av dette skillet
Adgangen til å reise sak overfor domstolene
-
Ved avslag etter klage til Fylkesmannen kan sak reises overfor domstolene.
-
Fylkesmannen blir da representert av Regjeringsadvokaten.
-
Skal kommunen saksøkes, må det etableres et erstatningsgrunnlag, der lovstridig anvendelse av sostj må foreligge.
-
Da det er en utstrakt oppfatning om at det kommunale selvstyre omfatter retten til å fastsette stønadsnivå, er grensen for det forsvarlige vanskelig å angripe.
-
Det kan være gode grunner til å utfordre dette synet.
-
Da Regjeringen i 2001 innførte veiledende satser for økonomisk stønad etter sostjl fremholdt Professor Bernt at klageinstansen med dette ville få: “et meget virksomt og ganske presist middel for rettslig overprøving av stønadsnivået i kommunen.”
Empiri
-
Stønad etter § 5-1 er av helt grunnleggende betydning for den det angår, og tar opp i seg en mengde forskjellige situasjoner og historier.
-
I perioden 2000 til 2005 har det vært mellom 130.000 og 140.000 sosialhjelpstilfeller i Norge.
-
I perioden 2000 til 2005 har fylkesmennenen behandlet mellom 4001 og 5464 klagesaker per år.
-
Det betyr at kellom 3 og 4 av 1000 tilfeller (individer) fra kommunene klager.
-
Har ikke tall på antallet vedtak per tilfelle som i gjennomsnitt treffes. Men det er langt mer enn ett vedtak per tilfelle per år.
-
Av klagene er det i snitt 82% som stadfestes, 8% som oppheves og 10% som omgjøres.
-
Det betyr at mellom 0,3 og 0,4% av individene årlig får omgjort et vedtak av Fylkesmannen.
-
Av mellom 130.000 og 140.000 mottakere av sosialhjelp per år er det mellom 400 og 540 omgjøringer per år.
-
Det er fylkesvise variasjoner.
Empiri 2
-
I perioden fra lovens ikrafttreden til idag har jeg klart å finne to avgjørelser i domstolene som er basert på § 5-1, en i Oslo tingrett fra 2006 og en fra Borgarting lagmannsrett i 2001.
-
Antall rettsavgjørelser per sosialhjelpstilfelle er altså nærmest lik 0.
-
I et slikt system er Fylkesmannens rolle som rettssikkerhetsgarantist av avgjørende betydning.
-
Myndighetene har ingen oversikt over praktiseringen av sosialhjelpssatser i norske kommuner.
-
Fagforbundet, Juss Buss og Foreningen Fattignorge har derfor undersøkt praksis i landets kommuner. Funnene viser alarmerende store avvik i det reelle stønadsnivået mellom kommuner. Avvikene kan ikke begrunnes i levekostnadsnivåene, og kan være på opp mot 60-70%. Dette bidrar til å skape såkalte velferdsflyktninger – bl a med dramatisk negative konsekvensen for nettverk generelt, og barn spesielt.
Kort om lov om fri rettshjelp
-
Loven av 1980 gir fri rettshjelp forutsatt at den som søker har inntekt under visse inntektsgrenser, samt at det faller innenfor aktuelle saksområder.
-
En mottaker av sosialstønad etter § 5-1 vil treffe det første vilkåret, men saker etter sostjl § 5-1 er ikke nevnt i loven.
-
Min erfaring fra advokater som arbeider med slike saker.
-
Unntaksbestemmelse: “unntaksvis innvilges fri sakførsel dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad“
-
praksis er streng
Oppsummering - påstander
-
Det fattes årlig flere hundre tusen avgjørelser med stor velferdsmessig betydning for den enkelte etter sostjl § 5-1
-
Avgjørelsene er i stor preget av uklar forståelse av grensen mellom rettsanvendelsesskjønn og forvaltningsskjønn.
-
Min vurdering av ressurssituasjonen hos sosialtjenesten og fylkesmennene gjør at det er svært vanskelig å forstå hvordan det er mulig å få til en individuell vurdering basert på forsvarlig skjønn i hvert enkelt tilfelle
-
Hvis man vurderer å klage, klager man i praksis på “den saksbehandleren” hvis skjønn man i stor grad er avhengig av i det daglige.
-
Det oppleves som ubehagelig for de fleste.
-
Hvis man likevel klager, blir forsvinnende få klager omgjort.
-
Det er så godt som umulig å få bistand fra en advokat etter lov om fri rettshjelp, og det ligger i sakens natur at den det gjelder ikke selv har ressurser til å fremme et søksmål.
-
Det fremstår som et ubehagelig, og etter mitt skjønn uakseptabelt, paradoks at de ressurssterke i samfunnet kan benytte seg av rettssikkerhetsgarantier i forvaltningen og i rettssystemet, mens de svakeste faller utenfor slike grunnleggende rettigheter.
-
Kilder: Lovdata, rapport fra Helsetilsynet 6/2007, rapport fra undersøkelse foretatt av Foreningen Fattignorge, Juss Buss og Fagforbundet, egen erfaring
