august 31, 2010
Les også postene:
Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
http://bit.ly/9RSuFs
Nav – Henvisning til riktig myndighet og andre bestemmelser
http://bit.ly/hzKFYB
HELSEDIREKTORATET
Individuell plan. Justert og oppdatert mot endringer i gjeldende lovverk, forskrifter og rundskriv pr 01.01.2010:
INNLEGGET VIL BLI OPPDATERT.
Det pågår en hensynsløs ansvarsfraskrivelse i offentlig forvaltning i dag.
Nær sagt ingen som begår overtramp, må stå til rette for grov uforstand i tjenesten. Et overveldende antall uegnede elementer sitter godt beskyttet i sine stillinger med en søplete “Hva kan DU gjøre med det lizm“- mentalitet som vil gjelde som absolutter overfor brukere som har blitt rammet av lovbrudd i ulike former og velger å si fra.
Hvordan kan dette ha seg?
Vi har jo lover som skal beskytte oss når hjelpeapparatet svikter og en blir utsatt for vilkårlighet, tjenesteforsømmelse og bevisst misbruk av myndighet.
Hvorfor kommer ikke disse til anvendelse overfor den jevne borger?
I forbindelse med det overnevnte, fremhever jeg ”Instruks for Regjeringen”:
§ 3. Som departementchefer paaligger det statsraaderne, enhver for sit departements vedkommende, at paase og være ansvarlig for, at enhver til departementet indkommen sak tilbørlig behandles og fremmes til avgjørelse; at Statens og enhver borgers tarv nøie varetages; at offentlige regnskaper i ret tid avlægges, revideres og decideres; at departementernes embeds- og tjenestemænd tilholdes nøie at overholde sine plikter såvel med hensyn til tjenesten som like overfor almenheten.
Men slik er det jo ikke. Dette overholdes ikke i praksis, noe følgende post gir et tydelig innblikk i:
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!
http://bit.ly/vZ5qgK
Når grove overtramp avsløres og påklages så er det fint lite som endres, og samme myndighet som har bedrevet maktmisbruk i stor skala blir sittende og styre i samme bedagelig innavlede “klikk” i årevis.
Det “verste” som kan skje dem er at de får påtale om “avvik” og beskjed fra Helsetilsyn og Fylkesmann om å rette dette opp når tilstrekkelig mange nok liv er ødelagt.
Men dette fungerer også kun som et spill for galleriet, da aktørene i realiteten provideres opprettholdelse av sin uetiske virksomhet på evigvarende grønne enger, og kan jublende etter en liten “karantenetid” kaste seg ut i akkurat samme havet av neglekt og trakassering overfor de borgere de er ment å beskytte, som tidligere: (Les):
Svar til Roar Flåthen
Utdrag:
“Når både NAV og tiltaksarrangør har så sterke økonomiske og resultatmessige insentiver, samtidig med at den som skal attføres står i en svak posisjon uten vern i form av tillitsvalgte osv, foreligger det betydelige muligheter for korrupsjon, overgrep og utnyttelse.
Ikke minst siden eventuelle klager må rettes til det NAV-kontor som har begått feilen.
En attføringsklient som våger å være kritisk løper dermed en vesentlig personlig risiko (…)
Snakk om manglende rettssikkerhet for både brukere og ansatte!“
Innlegget vist til under her, er det første i en serie i 6 deler om myndighetsmisbruket som pågår ved Nordstrand Sosialkontor. Denne bygger på klage og Rapport som jeg sendte fungerende Helse- og Sosialombud Kjersti Halvorsen 04.03.2010 med 19 vedlegg, og som gikk med kopi til en rekke andre makttopper med samme tittel.
Linker til de andre avsnittene, står i posten:
KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND
Som vist i postene linket til over, er det bare å “kjøre på” i vante former.
Avviksrapportene ruller og går med jevne mellomrom, og fungerer bare som ord på papiret som aldri vil bli tatt alvorlig av den enkelte (u)ansvarlige mottaker som vet at dette kun er ren plankekjøring som skaper litt ekstra bryderi der og da, og at “internjustisen” kan tre i kraft igjen så fort papirmølla er ferdig “behandlet”.
Det vil bli lenge til neste gang en vil bli kalt inn på teppet uten å bli stilt til ansvar…
Dette kan man slutte ut fra avvikene som bare fortsetter å ta plass.
Med andre ord: Det er velkjent – både for diverse Tilsyn og de som er rammet av vilkårligheten og unnlatelsene, at uegnede aktører sitter sementert i sine stillinger på permanent basis i årtier uansett hvor mange liv de velger og rasere, noe som gjøres mulig fordi udugeligheten så godt som aldri blir rammet av reelle sanksjoner og de lover som blir lenket til senere i denne posten:
TJENESTEFEIL OG MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET – AVSKJED AV EMBETSMANN.
Det er fullstendig ufattelig at de ansatte som tramper på alt man kan forbinde med anstendighet, rettssikkerhet forsvarlig skjønn og som misbruker sin myndighet, skal få lov til og herje med mennesker i stor skala uten at noen griper inn og uten at man har reell mulighet til å klage på aktøren!
Lovverket og de overordnede føringer man er ment å rette seg etter, er en skandale og parodi av dimensjoner.
For de store bevingede ord på papiret som både godt lønnede taleskrivere og blårussjurister utarbeider, omsettes ikke i praksis. Og hva verre er: Når allmennheten endelig orker å klage på de misligheter som tar plass, har det ingen som helst virkning:
Fornyings-, administrasjons- og Kirkedepartementet
Tale/artikkel, 11.02.2010
Av: Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud
Fornying for velferd og demokrati
“Generalistkompetanse har betydning som bindeledd mellom ulike profesjoner. Den trengs også når det skal utøves skjønn i komplekse saker. Særlig er det viktig i forbindelse med saker som er omfattet av rettighetslovgivningen.
Kombinasjonen av solid faglig innsikt – og sunt skjønn - er påkrevet for at innbyggerne får det de har rett til. Ja, rettssikkerheten til folk som bor her i landet kan svekkes hvis kompetansen i offentlig sektor ikke er god nok.
Særlig gjelder det der det ikke finnes klare og tydelige regler – og sakene må avgjøres ved bruk av skjønn. Da er det viktig at skjønnet er kvalifisert og forsvarlig, at det er konsistent – og at det sikrer likebehandling”.
Kommuneloven Kapittel 1. § 1.
Lovens formål Formålet med denne lov er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, Og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling.
Loven skal også legge til rette for en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard.
Etiske regler for Oslo Kommune:
(Utdrag): Kommunen har en generell aktiv informasjonsplikt. Kommunens ansatte skal alltid gi korrekte og tilstrekkelige opplysninger til innbyggere (…)
Brudd på de etiske reglene kan i henhold til personalreglementet medføre konsekvenser for arbeidsforholdet (…)
Våre felles verdier er:
Brukerorientering
Redelighet
Engasjement
Respekt
Etiske regler for ansatte i Oslo kommune – utfyllende kommentarer
12 – Personlig ansvar
Hver enkelt ansatt har et personlig ansvar for å følge kommunens etiske regler.
Ingen kan pålegges å utføre ulovlige eller uetiske handlinger, og ingen har lydighetsplikt overfor slike pålegg.
Brudd på etiske regler kan sanksjoneres i henhold til personalreglementet §§ 9, 10 og 11.
Det kan dreie seg om tjenestepåtale (alternativt tjenestelig tilrettevisning), oppsigelse, suspensjon og avskjed.
Etiske retningslinjer for statstjenesten
September -05
Forord
Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten.
Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at alle statsansatte skal være seg dette bevisst (…)
Retningslinjene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer som for eksempel rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet og at man skal behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet (…)
En handling eller unnlatelse i tjenesten vil kunne bli bedømt som en tjenesteforsømmelse, og kan føre til tjenestelige reaksjoner.
Handlinger eller unnlatelser i tjenesten kan også være så grove at de fører til påtale og straffereaksjoner.
Klare brudd på lovbestemmelser vil normalt også være brudd på allmennetiske og forvaltningsetiske retningslinjer.
Selv om en tjenestelig handling eller unnlatelse ikke medfører et direkte brudd på lover eller formelle regler, kan de bli tillagt vekt i en personalsak dersom de innebærer et brudd på etiske retningslinjer.
Under forutsetning av at etiske retningslinjer er gjort kjent i virksomheten, og for den enkelte, vil brudd på disse retningslinjene være et moment som kan tillegges vekt, f.eks. i en samlet vurdering av vedkommende statsansattes skikkethet eller ved en intern søknad på ny stilling, hvor det er saklig å stille krav om etterlevelse av virksomhetens etiske retningslinjer (…)
Staten som arbeidsgiver v/Moderniseringsdepartementet har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt.
Topplederne i departementer og underliggende virksomheter har et særlig ansvar for oppfølging.
For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for adferd i organisasjonen.
For det andre fordi topplederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap.
For det tredje fordi det er toppledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur.
Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for vedkommendes stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte (…)
Ved gjennomføring av forvaltningens oppgaver, og i særdeleshet ved utøvelse av forvaltningsmyndighet, vil det ofte måtte foretas en avveining mellom allmenne samfunnshensyn, ivaretakelse av rettsstatsprinsipper for innbyggerne (for eksempel rettsikkerhet) og den enkelte innbyggers saksinteresser.
Først og fremst må vi huske på at det er innbyggerne statstjenesten er til for.
Javel.
I det overnevnte opplyses: “Staten som arbeidsgiver v/Moderniseringsdepartementet har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt”. Da får man følge opp denne informasjonen og se hvem man kan kontakte, når etiske retningslinjer blir brutt med:
Moderniseringsdepartementet:
Som vist, heter det altså ikke “Moderniseringsdepartementet” lenger:
Politisk leiing
Så – Rigmor Aasrud er vår alles Alma Mater som titusener av brukere skal henvende seg til når det offentlige bryter med alt som kan forbindes med faglig forsvarlighet, lovverk og etiske regler, og så vil alt bli endret til det bedre.
Det fungerer selvfølgelig ikke slik.:
Justis- og politidepartementet:
9.17 TJENESTEFEIL OG MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET – AVSKJED AV EMBETSMANN: Ot.prp. nr. 8 (2007-2008)
Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter (…), og offentlig myndighet)
9.17.2 Gjeldende rett
Straffeloven 1902 § 120 rammer offentlige tjenestemenn som gir et offentlig dokument et uriktig innhold, for eksempel ved å anføre en usannhet i en protokoll.
Skyldkravet er forsett.
Straffen er tap av tjenesten eller fengsel inntil tre år.
Dersom tjenestemannen har handlet i den hensikt å skaffe seg eller andre uberettiget vinning, er straffen fengsel inntil seks år.
Det følger av straffeloven 1902 §123 at en offentlig tjenestemann kan straffes dersom han misbruker sin stilling til å krenke noens rett ved å foreta eller unnlate å utføre en tjenestehandling.
Skyldkravet er forsett.
Overtredelse straffes med bot eller tap av tjenesten eller med fengsel inntil ett år. Dersom tjenestemannen har handlet i den hensikt å skaffe seg eller andre uberettiget vinning, eller han forsettlig har voldt betydelig skade eller rettskrenkelse, er straffen fengsel inntil fem år.
Etter straffeloven 1902 § 124 straffes en offentlig tjenestemann som rettsstridig benytter sin offentlige stilling til å få eller som forsøker å få noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe.
Skyldkravet er forsett.
Straffen er bot eller tap av tjenesten.
Straffeloven 1902 § 125 rammer ulike former for medvirkning.
Bestemmelsen er rettet mot offentlige tjenestemenn som forleder eller tilskynder en underordnet eller en tjenestemann under hans oppsyn til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende eller vitende lar ham forbryte seg.
Videre rammer § 125 en offentlig tjenestemann som misbruker sin offentlige stilling til å tilskynde en annen offentlig tjenestemann til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende (…)
Straffeloven 1902 § 324 rammer en offentlig tjenestemann som forsettlig unnlater å utføre sin tjenesteplikt, eller som på annen måte forsettlig overtrer tjenesteplikten. Unnlatelsen er bare straffbar dersom tjenestemannen hadde en rimelig mulighet til å oppfylle plikten.
Videre straffes den som tross advarsel viser uaktsom forsømmelighet eller skjødesløshet ved utførelsen av sine tjenesteplikter. Advarselen må være gitt av en kompetent person, eventuelt kompetent påtalemyndighet.
Tjenesteplikten er de gjøremålene som den ansatte er pålagt i medhold av lov eller instruks. Straffen er bot eller tap av tjenesten. Etter annet ledd gjelder straffebudet alle som omfattes av lov om statens tjenestemenn, dvs. enhver statsansatt.
Paragraf 324 er lite brukt i praksis. Det reageres normalt tjenstlig mot denne typen handlinger, se for eksempel tjenestemannsloven §§ 14 og 15 (…)
(Denne loven følger her): LOV 1983-03-04 nr 03: Lov om statens tjenestemenn m.m.
§14. Ordensstraffer.
1. En embetsmann som ikke er dommer, eller tjenestemann som ikke ved lov er underlagt annen disiplinærmyndighet, kan ilegges ordensstraff for:
a. overtredelse av tjenesteplikter eller unnlatelse av å oppfylle tjenesteplikter,
b. utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten som skader den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen.
2. Som ordensstraff kan embets- eller tjenestemann ilegges skriftlig irettesettelse, eller tap av ansiennitet fra én måned til to år.
Tjenestemann kan videre som ordensstraff, enten varig eller for en begrenset tid, settes ned i en lavere stilling (…)
§15. Avskjed.
En embets- eller tjenestemann kan avskjediges når vedkommende:
a. har vist grov uforstand i tjenesten eller grovt har krenket sine tjenesteplikter eller trass i skriftlig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter,
b. ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen (…)
Forts: 9.17.3 Straffelovkommisjonens forslag
Straffelovkommisjonen foreslår en generell bestemmelse som rammer den som ved utøving av offentlig myndighet forsettlig handler i strid med sin tjenesteplikt, jf. delutredning VII side 311 flg. Bestemmelsen er ment å erstatte straffeloven 1902 § 324. Kommisjonen ser ikke grunn til å videreføre særlige regler som rammer pliktbrudd begått av offentlige tjenestemenn eller pliktbrudd begått av arbeidstakere som omfattes av tjenestemannsloven, men som ikke er offentlige tjenestemenn.
Kommisjonen peker på at straffeloven 1902 § 324 brukes lite i praksis og at overtredelser normalt gjøres opp ved tjenstlige reaksjoner.
Videre er store grupper arbeidstakere trukket ut av bestemmelsens virkefelt etter omgjøring av statlige virksomheter til selvstendige rettssubjekter. Heller ikke kommunalt ansatte som ikke er offentlige tjenestemenn, rammes.
Derimot mener Straffelovkommisjonen at pliktbrudd i tilknytning til utøving av offentlig myndighet fremdeles bør straffsanksjoneres, fordi det er vesentlig at den enkelte har tillit til at myndighet utøves i samsvar med lover og regler, og at myndigheten ikke misbrukes.
Straffelovkommisjonen foreslår at begrepet «offentlig myndighet» som utgangspunkt skal forstås slik det er benyttet i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a. I tillegg til det å treffe vedtak omfatter begrepet annen håndheving av lover og forskrifter og faktiske handlinger under gjennomføringen av vedtak.
Kommisjonen peker på at innholdet i tjenesteplikten normalt vil følge av lov, forskrift, instruks, direktiv, pålegg fra overordnede eller praksis. Det kan også tenkes handlinger som strider mot alminnelige prinsipper for utøvelsen av offentlig myndighet (…)
Straffelovkommisjonen fremholder videre at det må være tilstrekkelig at handlingen er begått i nær tilknytning til utøvelsen av offentlig myndighet.
Det kan ikke kreves at handlingen ble begått under utøvelsen.
Videre bør bestemmelsen omfatte underordnede som legger til rette for andres myndighetsutøving.
Kommisjonen mener at den nærmere avgrensningen av når det foreligger utøving av offentlig myndighet kan overlates til domstolene (…)
Tjenesteplikter kan overtres uaktsomt, for eksempel på grunn av slurv eller forglemmelser. Kommisjonen anser det derfor nødvendig å kriminalisere grovt uaktsomme overtredelser og mener det bør stilles strenge krav til utøvelsen av offentlig myndighet.
I tråd med kommisjonens generelle syn foreslår den at strafferammen skal være den samme som for vanlig overtredelse, det vil si i det lavere sjiktet.
Forslaget innebærer en utvidelse av det strafferettslige ansvaret. Skyldkravet skjerpes i forhold til flere av bestemmelsene i straffeloven 1902. Videre foreslås det at medvirkning skal være straffbar, jf. den alminnelige medvirkningsbestemmelsen i straffeloven 2005 § 15.
9.17.4 Høringsinstansenes syn
To av høringsinstansene har merknader til bestemmelsene om misbruk av offentlig myndighet – Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler at det i dag ikke finnes arbeidstakere som faller inn under tjenestemannsloven som ikke er offentlige tjenestemenn. Kommisjonen legger det motsatte til grunn på side 311. Videre er Arbeids- og administrasjonsdepartementet enig i kommisjonens forståelse av begrepet «offentlige myndighet», men mener at rekkevidden av begrepet om mulig bør fastlegges nærmere. Departementet støtter forslaget til straffebud mot grovt uaktsomme overtredelser.
Kommunenes Sentralforbund mener at det virker unaturlig å omtale folkevalgte som offentlige tjenestemenn, og mener at språkbruken bør endres på dette punktet.
Videre går KS inn for at fradømmelse av verv bør opprettholdes som straffalternativ.
9.17.5 Departementets vurdering
Departementet slutter seg langt på vei til Straffelovkommisjonens forslag til straffebud mot misbruk av offentlig myndighet.
I likhet med kommisjonen mener departementet at det er hensiktsmessig å fastsette generelle bestemmelser som rammer alle former for forgåelser ved utøving av offentlig myndighet.
Flertallet av bestemmelsene i straffeloven 1902 kapittel 11 og kapittel 33 – om ulike typer klanderverdige handlinger begått av offentlige tjenestemenn – anvendes sjelden i praksis.
Den gjeldende lovreguleringen er fragmentarisk og lite oversiktlig, og innbyr til tvil om bestemmelsenes anvendelsesområde.
Videre risikerer man at ikke alle former for misbruk av offentlig myndighet rammes (…)
Etter departementets oppfatning er det grunn til fortsatt å kunne bruke straff mot forgåelser ved utøving av offentlig myndighet, jf. forslaget til §§ 171 – 173.
Offentlig myndighet utøves på en rekke områder og har stor betydning for den enkelte.
I tillegg kommer at den private part ofte har en straffsanksjonert plikt til å følge forvaltningens vedtak.
Det er derfor viktig å opprettholde allmennhetens tillit til at offentlig myndighet utøves i tråd med regelverket.
Misbruk av offentlig myndighet kan få betydelige skadevirkninger og ramme enkeltpersoner hardt.
På denne bakgrunn har departementet kommet til at forgåelser ved utøving av offentlig myndighet bør straffesanksjoneres.
Departementet ser derimot ikke grunn til å utforme særskilte straffebud for handlinger som blir begått av offentlige tjenestemenn, men som ikke har tilknytning til vedkommendes myndighetsutøving. Dersom det er tale om en ellers straffbar handling, er det tilstrekkelig at den rammes av de alminnelige straffebestemmelsene på området.
For eksempel kan en offentlig tjenestemann som i dag legger skjul på sannheten i en protokoll, straffes etter straffeloven 1902 § 120.
Departementet antar at det er tilstrekkelig at vedkommende for fremtiden kan straffes for dokumentfalsk eller regnskapsovertredelse – dersom protokollføringen ikke er ledd i myndighetsutøving. Tjenestemannens stilling og omstendighetene for øvrig kan eventuelt tillegges vekt i skjerpende retning ved straffutmålingen eller tale for at overtredelsen skal anses for å være grov.
Dersom det er tale om en klanderverdig handling som ikke ellers er straffbar, mener departementet at det ikke er nødvendig å reagere med straff bare fordi gjerningspersonen er offentlig tjenestemann. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig at arbeidsgiveren kan reagere tjenstlig (…)
I tillegg kommer at det ikke bør være avgjørende for bruken av straff hvorvidt en oppgave løses av offentlig sektor eller av privat sektor. En rekke statlige etater er omgjort til selvstendige rettssubjekter, og det offentlige benytter seg på flere områder av private tjenesteytere.
Dersom det er tilfeldig om en oppgave utføres av en offentlig tjenestemann eller privat aktør, taler det mot bare å straffe handlinger begått av en offentlig tjenestemann. Også av denne grunn er det hensiktsmessig å begrense straffansvaret til handlinger begått i forbindelse med utøvelse av offentlig myndighet.
Ethvert bagatellmessig brudd på tjenesteplikten bør ikke straffsanksjoneres. Det kan tenkes en rekke mindre alvorlige pliktbrudd – som for eksempel å glemme å legitimere seg eller å unnlate å sende ut varsel etter forvaltningsloven – som ikke bør føre til straffansvar.
Det samme gjelder hvis en tjenestemann avslår dokumentinnsyn etter offentleglova.
Det kan likevel stille seg annerledes hvis det er tale om en systematisk innsynsnektelse som savner grunnlag i en rimelig tvil om forståelsen av bestemmelsen.
Det må være tilstrekkelig å reagere tjenstlig mot de minst alvorlige pliktbruddene. Et pliktbrudd kan også gjøre at den aktuelle avgjørelsen blir ugyldig og følgelig ikke bindende for den som avgjørelsen er rettet til.
Straffansvaret bør reserveres for de mer alvorlige overtredelsene.
Etter departementets mening må det oppstilles en nedre grense for området for det straffbare, og denne grensen synliggjøres i lovforslaget ved at det er grovepliktbrudd som er straffbare.
Med det ønsker departementet å uttrykke et kvalifikasjonskrav på to punkter i gjerningsbeskrivelsen:
For det første må bruddet (handlingen) være grovt. For det andre må bruddet gjelde en tjenesteplikt av en viss betydning.
Departementet foreslår en annen systematikk enn Straffelovkommisjonen. Etter departementets oppfatning bør straffansvaret ramme noe videre enn betegnelsen «misbruk av offentlig myndighet» i kommisjonens forslag kan gi inntrykk av. Det bør ikke være et vilkår at gjerningspersonen har hatt forsett om å oppnå vinning eller noen annen form for fordel for seg eller andre.
Det grovt å bryte sin tjenesteplikt – i forbindelse med utøving av offentlig myndighet er i seg selv skadelig og straffverdig.
Etter departementets oppfatning er uttrykket misbruk lite treffende som betegnelse på vanlige og uaktsomme overtredelser.
Straffebestemmelsen skal også ramme grove tilfeller av forsømmelser, slurv mv.
Det synes for eksempel unaturlig å klassifisere grovt uaktsomme forglemmelser under saksbehandlingen som misbruk av offentlig myndighet.
Departementet foreslår på denne bakgrunn en straffebestemmelse mot tjenestefeil som rammer den som grovt bryter sin tjenesteplikt ved utøving av offentlig myndighet, jf. forslaget til § 171.
Videre foreslår departementet en egen straffebestemmelse mot særlig grove tilfeller av brudd på tjenesteplikten, for eksempel med sikte på å oppnå vinning, betegnet som misbruk av offentlig myndighet, jf. forslaget til § 173.
I likhet med Straffelovkommisjonen mener departementet at også grovt uaktsomme pliktbrudd bør strafflegges, jf. forslaget til § 172.
Slike overtredelser vil regelmessig kunne forekomme, for eksempel ved klanderverdig slurv eller glemsomhet.
Også den grovt uaktsomme lovovertreder er å bebreide, og det er grunn til å stille strenge krav til den som utøver offentlig myndighet (…)
Ikke bare handlinger som begås undermyndighetsutøvelsen, bør rammes.
Også handlinger begått under forberedelsen eller av underordnede bør omfattes. Det er grunn til å straffe pliktbrudd også under forberedelsen av hensyn til allmennhetens tillit til at offentlig myndighet utøves på en korrekt måte og av hensyn til straffebudets effektivitet.
En tjenestemann bør ikke kunne gå straffri fordi han ikke selv fattet det endelige vedtaket dersom han under saksforberedelsen har brutt sin tjenesteplikt.
Videre foreslår departementet at også personer som bistårved utøving av offentlig myndighet skal omfattes av bestemmelsen.
Nærheten til myndighetsutøvingen taler for at straffansvaret bør omfatte også denne persongruppen.
Det kan for eksempel være tale om kontoransatte som ikke selv forbereder myndighetsutøving, men som lett vil kunne endre et vedtak eller trenere saksbehandlingen.
Departementets forslag innebærer en avkriminalisering på to punkter. Etter bestemmelsene i straffeloven 1902 kapittel 11 og 33 er en rekke handlinger begått av offentlige tjenestemenn straffbare.
For det første omfatter begrepet «offentlig tjenestemann» i straffeloven 1902 også grupper av statlig ansatte som ikke utøver offentlig myndighet eller bistår ved myndighetsutøving. Disse persongruppene faller i det vesentlige utenfor virkeområdet til den foreslåtte bestemmelsen. For det andre vil ikke forslaget til nytt straffebud ramme alle de handlingene som etter gjeldende rett er kriminalisert – bare handlinger begått i tilknytning til utøving av offentlig myndighet.
Strafferammene i bestemmelsene i straffeloven 1902 som helt eller delvis videreføres gjennom forslaget til straffebestemmelser mot tjenestefeil og mot misbruk av offentlig myndighet, varierer fra bot til fengsel inntil 21 år, med til sammen åtte ulike maksimalstraffer (…)
Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven).
11te Kapitel. Forbrydelser i den offentlige Tjeneste.
Nav – Henvisning til riktig myndighet og andre bestemmelser:
http://bit.ly/hzKFYB
REGJERINGEN
VEDLEGG 6: OM RETTSSIKKERHET
Samarbeid og informasjonsutveksling mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten – rettslige muligheter og begrensninger
1. Innledning – oversikt
Viktige elementer av rettssikkerhetsprinsippene som direkte eller indirekte kommer til uttrykk i forvaltningsloven og enkelte særlover er:
· Legalitetsprinsippet: Når det offentlige utøver makt og myndighet i forhold til enkeltindivider, kreves både prosessuell kompetanse (riktig fremgangsmåte), personell kompetanse (riktig organ/person) og materiell kompetanse (riktig innhold) for myndighetsutøvelsen. En annen måte å definere legalitetsprinsippet på, er at det trengs lovhjemmel for å pålegge plikter eller frata rettigheter.
· Offentlighetsprinsippet: Forvaltningens dokumenter skal være åpne for innsyn fra den berørte parts og fra allmennhetens side.
· Det kontradiktoriske prinsipp: Myndighetsutøvelsen skal skje i samhandling med den beslutningene angår. Reglene om innsynsrett ivaretar bl a dette prinsippet.
· Saklighetsprinsippet: Forvaltningens avgjørelser skal hvile på saklige hensyn, dvs hensyn som er relevante for saken, og det skal ikke trekkes inn utenforliggende hensyn.
· Likebehandlingsprinsippet: Like tilfeller skal behandles så likt som mulig. Avgjørelsene skal være likeartet.
· Utredningsprinsippet: En sak skal utredes tilstrekkelig og være tilfredsstillende opplyst før avgjørelse tas.
· Forutberegnelighetsprinsippet: Avgjørelser skal fattes på bakgrunn av normer som berørte parter er kjent med på forhånd. Dette innebærer bl a at brukere skal få mulighet til å gjøre seg kjent med bestemmelser som gir adgang til kommunikasjon av opplysninger uten hinder av taushetsplikt.
· Forsvarlighetsprinsippet: Forvaltningens avgjørelser skal bygges på betryggende saksbehandling som drives frem så hurtig og forsvarlig som mulig. Innsyn kan være viktig for å sikre at forsvarlighetsprinsippet blir etterlevd.
· Personvernprinsippet: Personer skal ha herredømme over opplysninger som angår dem selv, og sikres at opplysninger som er gitt til et bestemt formål ikke benyttes til andre formål.
· Forholdmessighetsprinsippet: Forvaltningen bør bare bruke sin skjønnsmessige kompetanse der det er nødvendig, og bare der de samlede fordeler oppveier ulempene.
Dette blir i første rekke en gjennomgang av noen av forvaltningslovens prosessuelle og (delvis) materielle regler.
I tillegg kommer de krav til saksbehandlingen av betydning for rettssikkerheten som stilles i særlover, i den utstrekning det her stilles strengere krav, samt andre hensyn som bør tas ifm samordning og samlokalisering.
Krav som er satt til å ivareta brukernes rettssikkerhet må ivaretas på en betryggende måte i forbindelse med organisering og gjennomføring av en samordning av Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten.
Utfordringer ift samordning av etater
Et scenario er at saksbehandlingsoppgaver utføres av “fellespersoner” f eks i egenskap av å være ansatt i flere etater. Disse kan også tenkes å skifte på å sitte i front og delta i saksbehandlingen. Vedkommende saksbehandler vil på denne måten sitte med informasjon om en bruker i relasjon til ulike saksfelt. Informasjon innhentet i anledning en trygdesak kan f eks ikke vektlegges i behandling av en sak innenfor sosialtjenestens område.
Spørsmålet blir dermed om det i slike tilfeller kan sies å foreligge slike særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til tjenestemannens upartiskhet når denne behandler saker for en og samme person innenfor flere områder
En slik konstellasjon kan være egnet til å svekke brukeres og allmennhetens tillit til tjenestemannens upartiskhet. Problemet er bl a faren for gjenbruk av informasjon som ikke er innhentet til samme formål, jf også reglene om taushetsplikt straks nedenfor. Dette gjelder uansett om tjenestemannen selv skulle klare å opprettholde skillet i de ulike saker som behandles.
Det samme vil gjelde i sterkere grad ved samordningsløsninger som tar sikte på at det treffes felles vedtak på flere saksområder for samme bruker.
Det bør derfor unngås at en og samme tjenestemann saksbehandler eller treffer vedtak i saker om samme person på mer enn ett saksfelt eller treffer felles vedtak for flere saksområder for samme bruker.
De samme hensyn gjør seg gjeldende dersom det opereres med felles faglig leder, selv om etatene organiseres på samme måte som ved ren samlokalisering internt i et ”felleskontor”.
En faglig leder vil f eks få seg forelagt vanskelige saker og treffe avgjørelser i den forbindelse. Habilitetshensyn, særlig hensynet til publikums/brukernes tillit, tilsier at en felles leder ikke bør ha fagansvar men være en ren administrativ leder (med ansvar for drift mv) som ikke får befatning med personopplysninger.
Fvl. § 11 – veiledningsplikt
Hensynet bak veiledningsplikten er å sørge for at partene og andre interessenter gis adgang til å ivareta sitt tarv på best mulig måte. Veiledningsplikten er ledd i bestrebelsene på en publikumsvennlig og serviceminded forvaltning, og den gjelder generelt for forvaltningens virksomhet (…)
Sotjl. § 8-4 – plikt til å rådføre seg med klienten
Retten til å medvirke betyr at tjenestemottaker skal la sitt syn komme til kjenne, og at det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener når tjenestetilbudet skal utformes. Det følger av dette at det vil være naturlig å la den som er part i saken komme med synspunkter på dette allerede i saksutredningsfasen. Forvaltningslovens regler om saksforberedelse av enkeltvedtak bygger også på partenes rett til å kunne øve innflytelse på vedtaket, jf. fvl. §§ 16 og 17 (…)
3. Konsekvenser av brudd på saksbehandlingsreglene
Et enkeltvedtak kan kjennes ugyldig dersom saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven er brutt, med mindre det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold (fvl. § 41).
At et enkeltvedtak er ugyldig, betyr at det ikke får rettsvirkninger etter sitt innhold. Et ugyldig vedtak kan alltid omgjøres av forvaltningsorganet selv i henhold til fvl. § 35 første ledd bokstav c, det kan kjennes ugyldig av domstolene og det kan gi grunnlag for erstatningskrav mot forvaltningen.
En ugyldighetsgrunn kan være saksbehandlingsfeil, dvs feil ift de regler som er gjennomgått ovenfor. Etter fvl. § 41 er det en betingelse for ugyldighet at feilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. For å kjenne vedtak ugyldig trengs det altså ikke noen overvekt av sannsynlighet for at feilen kan ha virket inn på resultatet. Det er nok at det ikke er en helt fjerntliggende mulighet for det, og det er ikke nødvendig at feilen faktisk har virket inn på avgjørelsens innhold.
Ugyldighet fører til at avgjørelsen er uten rettsvirkninger.
Normalt må saken ved ugyldighet behandles på ny.
Staten og kommunene er videre ansvarlige for sine organers og tjenestemenns feil etter reglene om arbeidsgiveransvar i skadeserstatningsloven av 13.06.1969 nr 26 kap. 2.
I medhold av disse reglene kan det ilegges erstatningsansvar for ugyldige enkeltvedtak.
Forutsetningen for erstatningsansvar er at den part som rammes av et ugyldig vedtak har lidt et økonomisk tap, og at det foreligger årsakssammenheng mellom ugyldighetsgrunnen og det økonomiske tap som er lidt.
Videre må det foreligge et ansvarsgrunnlag, som hovedregel uaktsomhet. Om det offentlige i enkelte tilfeller vil ha objektivt ansvar for ugyldige forvaltningsvedtak er omstridt, men kan ikke utelukkes.
I den grad særlovgivningen har egne bestemmelser om ugyldighet, er det samme prinsipper som gjelder. Særlovgivningen vil derfor ikke omtales nærmere.
Uansett hvilken modell for samordning som velges må det sikres klarhet i og informeres om hvilken etat mv som vil være ansvarlig som arbeidsgiver etter lov om skadeserstatning.
4. Særlig om “myndighetsmisbruk”
Selv om et vedtak ikke lider av saksbehandlingsfeil eller andre typer feil (i hjemmelsgrunnlaget, i det faktiske grunnlaget mv) kan vedtaket kjennes ugyldig dersom det bygger på utenforliggende hensyn, dersom det innebærer usaklig forskjellsbehandling eller dersom det fremstår som vilkårlig eller høygradig urimelig.
Disse ugyldighetsgrunnene er det vanlig å sammenfatte under betegnelsen “myndighetsmisbruk“.
Som nevnt ovenfor i tilknytning til fvl. Kap V vil det bl a ved en samordning hvor det treffes fellesvedtak være fare for at saksbehandler tar hensyn til opplysninger, vurderinger eller andre forhold på et saksområde når han samtidig behandler en sak om samme person på et annet saksområde.
Det samme gjelder dersom det ikke treffes fellesvedtak, men hvor en og samme saksbehandler treffer vedtak på forskjellige områder for samme person.
I slike tilfeller vil kunne konstateres ugyldighet dersom det viser seg at det er tatt utenforliggende hensyn i det konkrete tilfellet.
6. Andre hensyn som må ivaretas
Endret styrkeforhold mellom det offentlige og den enkelte bruker
En samling av myndighet slik samordning av offentlige etater i ulik grad forutsetter vil kunne forrykke dagens styrkeforhold i forhold til brukeren.
Det vil derfor være behov for saksbehandlingsrutiner (regler?) som retter opp noe av maktforskyvningen i brukerens favør.
Eksempler på dette kan være:
· Varsling til brukeren ved innhenting av informasjon, utover det som følger av dagens regelverk
· Større krav til tydelighet i veiledningen om muligheter, samt om fritt valg til ikke å motta tilbud om samarbeide
· Sikre at ulike informasjonsbehov etter særlov ivaretas utenom fellesmøter
· Ved fellesmøter bør det sikres at dette kun gjelder saker som skal behandles på denne måte. Fellesmøter må videre være godt forberedt slik at det på forhånd er vurdert hvilken informasjon som legges frem.
Klare ansvarsforhold
I forbindelse med samordning må det sikres at det både internt i enhetene og utad overfor brukerne etableres og informeres om klare ansvarsforhold.
Eksempler på dette kan være:
· Informere om samordning og konsekvenser for brukeren
· Etablere og bibeholde kompetanse
· Klarhet i ansvar for internkontroll og kvalitetssikring
· Klarhet i ansvar for veiledning av ansatte
· Klarhet i hvem som har ansvar for å føre tilsyn med tjenestene
Valgfrihet/diskresjon/åpningstider
Kravene til frivillig samtykke innebærer at brukeren må ha reell mulighet til å nekte å samtykke og likevel få tilbud om oppfølging og tjenester.
Det betyr at det alltid må finnes et alternativt tilbud til brukere som ikke ønsker å samtykke til samordnede tjenester (…)
7. Oppsummering
Normene om rettssikkerhet skal trygge enkeltindividers vern mot overgrep, og hindre en i en overordnet posisjon, å misbruke sin makt og myndighet. Disse normene/prinsippene er gitt utsalg i saksbehandlingsregler i forvaltningen. Reglene setter en standard for god saksbehandling. Ved å stille krav til saksgangen ønsker man å sikre et best mulig og et mest mulig korrekt resultat.
Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven er således satt for å sikre brukernes rettssikkerhet i forhold til forvaltningen. Dersom reglene ikke følges kan det blant annet medføre at vedtak anses som ugyldig. Reglenes status kan illustreres ved at forsøk etter forsøksloven ikke kan godtas dersom det innebærer fravik fra forvaltningslovens saksbehandlingsregler (lovens § 4, første ledd b).
Det er derfor essensielt at de krav til forvaltningen som ivaretar brukernes rettssikkerhet ivaretas ved samarbeid/samordning av Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten.
Samarbeid og informasjonsutveksling mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten – rettslige muligheter og begrensninger
VEDLEGG 6: OM RETTSSIKKERHET
Forvaltningsloven
18.05.00
Loven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov.
Som forvaltningsorgan regnes i denne lov et hvert organ for stat eller kommune.
Privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift.
I denne lov menes med:
-
vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter)
-
enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;
-
forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer;
-
offentlig tjenestemann, en embetsmann eller annen som er ansatt i statens eller en kommunes tjeneste;
-
part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.
Avgjørelse som gjelder ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av offentlig tjenestemann, regnes som enkeltvedtak.
Det samme gjelder vedtak om å ilegge offentlig tjenestemann ordensstraff eller tilstå ham pensjon.
Kongen kan bestemme hva som i tvilstilfelle skal regnes som enkeltvedtak etter dette ledd, eller at andre saker om offentlige tjenesteforhold skal regnes som enkeltvedtak.
Som enkeltvedtak reknes også avgjørelser som gjelder avvising av en sak eller bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak.
http://www.klif.no/artikkel____31255.aspx
ARBEIDSDEPARTEMENTET
Ot.prp. nr. 49 (2004-2005)
Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
20.1 Gjeldende rett
Ordensstraff
Ordensstraff er en disiplinærreaksjon som kan fastsettes av arbeidsgiver overfor den enkelte arbeidstaker.
Tjenestemannsloven § 14 første ledd fastsetter at en tjenestemann kan ilegges ordensstraff dersom det foreligger overtredelse/unnlatelse av å oppfylle tjenesteplikter eller utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten.
Ordensstraff kan være skriftlig irettesettelse, tap av ansiennitet fra en måned til to år, eller at arbeidstakeren varig, eller for et begrenset tidsrom settes ned i lavere stilling, jf. § 14 annet ledd.
Ordningen med ordensstraff i staten går tilbake til tjenestemannsloven av 1918, og behovet er vurdert i flere lovrevisjoner. I Ot. prp. 44 (1976-77) s. 23 er det presisert at ordningen med ordensstraff har nær sammenheng med stillingsvernet i staten.
Har tjenestemannen mer enn to års tjenestetid kan vedkommende som nevnt ikke sies opp på grunn av subjektivt klanderverdig forhold.
Foreligger slike forhold må eventuelt avskjed etter tjenestemannsloven § 15 benyttes.:
I tilfeller hvor det må reageres på forgåelsen, men hvor denne ikke er så grov at avskjed kan benyttes, kan det være hjemmel for ordensstraff.
Abeidsmiljøloven inneholder ingen tilsvarende bestemmelse om ordensstraff.
Suspensjon
Tjenestemannsloven § 16 gir lovhjemmel for suspensjon i staten.
Bestemmelsen gir hjemmel for at arbeidsgiver ved konkret mistanke om grovt pliktbrudd eller andre vesentlige brudd på arbeidsavtalen som kan være avskjedsgrunn, kan fjerne vedkommende arbeidstaker midlertidig fra sin stilling med øyeblikkelig virkning.
Formålet med en suspensjon, er både at arbeidsgiver skal kunne få mulighet til å undersøke forholdet nærmere uten at arbeidstaker kan påvirke undersøkelsen ved å fjerne bevis, å sikre gode interne arbeidsforhold og hensiktsmessig drift i en slik situasjon, samt hensynet til den generelle tillit til forvaltningen.
Formålet kan også være at avskjedssaken skal kunne forberedes uten hindringer.
Suspensjon skal ikke være en straff overfor tjenestemannen.
Suspensjon etter tjenestemannsloven er en midlertidig reaksjon i påvente av at det eventuelt skal treffes vedtak om avskjed, og vil derfor normalt bli etterfulgt av et slikt vedtak.
Suspensjon kan også vedtas etter at avskjedsvedtak er truffet, men før dette er endelig.
En suspensjon setter arbeidstakers arbeidsplikt til side.
Taushetsplikten og lojalitetsplikten består derimot fremdeles.
Tjenestemannen står fritt til å ta annet arbeid så fremt dette arbeidet ikke innebærer noe lojalitetsbrudd.
Vilkår for suspensjon etter tjenestemannsloven § 16 er for det første at det må være grunn til å anta at tjenestemannen har gjort seg skyldig i atferd som kan føre til avskjed etter lovens § 15.
Det må være en begrunnet mistanke om den adferd som påberopes som avskjedsgrunn. Det andre vilkåret er at «tjenestens tarv» gjør det nødvendig at arbeidstakeren fjernes fra stillingen.
Loven forutsetter således ikke at suspensjon alltid skal gis før et avskjedsvedtak treffes.
Uttrykket «tjenestens tarv» er ikke definert verken i loven eller i forarbeidene og må fortolkes i forhold til det konkrete avskjedsgrunnlag. Hensynet til etterforskning og fare for bevisforspillelse, samt hensynet til ivaretakelse av stillingens anseelse og tillit inngår blant annet i vurderingen av hva tjenestens tarv krever.
Suspensjonen opphører når det treffes vedtak om avskjed og avskjedsvedtaket ikke blir påklaget, eller klagen blir ferdigbehandlet i suspensjonstiden. I så fall erstatter avskjedsvedtaket suspensjonen automatisk (…)
Avskjed
Etter tjenestemannsloven § 15 kan en tjenestemann avskjediges når vedkommende har vist grov uforstand i tjenesten, eller grovt har krenket sine tjenesteplikter, eller trass i skriftlig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter.
Avskjed kan også gis når tjenestemannen ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen.
Ved gjentatte krenkelser krever ikke tjenestemannsloven at disse er grove, såfremt tjenestemannen tidligere er gitt skriftlig advarsel eller irettesettelse.
En skriftlig irettesettelse vil være en ordensstraff etter tjenestemannsloven § 14, mens en skriftlig advarsel vil kunne være en alminnelig skriftlig tilrettevisning.
Etter arbeidsmiljøloven § 66 kan arbeidsgiver avskjedige arbeidstaker med pålegg om øyeblikkelig fratreden dersom arbeidstaker har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.
Justis- og Politidepartementet
Ot.prp. nr. 8 (2007-2008)
Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet)
Kapittel 19. Vern av offentlig myndighet og tilliten til den
§ 171 Tjenestefeil
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt.
§ 172 Grovt uaktsom tjenestefeil
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes grovt uaktsom tjenestefeil.
§ 173 Misbruk av offentlig myndighet
Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utøving av offentlig myndighet
Vilkårlighet, tilfeldighet, forskjellsbehandling – sosialhjelpssatsene i kommunene.
Innspill til Fagforbundets Fattigdomskonferanse den 22. oktober 2008
Advokat Kjetil Edvardsen
Forbundsadvokatene
*Unntaksbestemmelse: “unntaksvis innvilges fri sakførsel dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad“
Oppsummering - påstander
-
Det fattes årlig flere hundre tusen avgjørelser med stor velferdsmessig betydning for den enkelte etter sostjl § 5-1
-
Avgjørelsene er i stor preget av uklar forståelse av grensen mellom rettsanvendelsesskjønn og forvaltningsskjønn.
-
Min vurdering av ressurssituasjonen hos sosialtjenesten og fylkesmennene gjør at det er svært vanskelig å forstå hvordan det er mulig å få til en individuell vurdering basert på forsvarlig skjønn i hvert enkelt tilfelle
-
Hvis man vurderer å klage, klager man i praksis på “den saksbehandleren” hvis skjønn man i stor grad er avhengig av i det daglige. Det oppleves som ubehagelig for de fleste.
-
Hvis man likevel klager, blir forsvinnende få klager omgjort.
-
Det er så godt som umulig å få bistand fra en advokat etter lov om fri rettshjelp, og det ligger i sakens natur at den det gjelder ikke selv har ressurser til å fremme et søksmål.
-
Det fremstår som et ubehagelig, og etter mitt skjønn uakseptabelt, paradoks at de ressurssterke i samfunnet kan benytte seg av rettssikkerhetsgarantier i forvaltningen og i rettssystemet, mens de svakeste faller utenfor slike grunnleggende rettigheter.
-
Kilder: Lovdata, rapport fra Helsetilsynet 6/2007, rapport fra undersøkelse foretatt av Foreningen Fattignorge, Juss Buss og Fagforbundet, egen erfaring.
Andre poster som blir sentrale å lese i tilknytning til denne:
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!
http://bit.ly/vZ5qgK
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 5. Lov- og regelverk
http://bit.ly/xkWBVd
Maktens hellige haller
Ondskapen i byråkratiske organisasjoner
Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n
Sosialkontorets projisering - Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år
http://bit.ly/AuljKL
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 5
Del 6
Del to og tre i denne serien, dreier seg om annen person som tilkjennega overfor sin Fagforening i Bydel Nordstrand at hun kom til å sende inn en klage på sosiallederen ved Nordstrand sosialkontor.
Hun ble deretter i et møte hun ble innkalt til med Attføringsutvalget i Bydelen, møtt med sanksjoner av et format som ville knuse henne psykisk fysisk og økonomisk, og bunnlinjen var at hvis hun ikke droppet klagen på sosiallederen så ville de aldri mer skaffe henne arbeidstreningsplass!
Snedig nok hadde de ikke innkalt sosialsjefen til møtet, men baserte seg i stedet bevisst på å sjikanere, manipulere og synse rundt hva som egentlig hadde tatt plass hva angikk klagen som sto på trappene – konsentrert mot Xs versjon av saken alene.
Overnevnte utelatelse av den andre part i møtet, samt at møteagendaen skulle dreie seg om verbale overfall og grovt misbruk av myndighet i stedet for “Veien videre mot arbeid” som det ble opplyst i møteinnkallelsen X hadde mottatt, er bevis nok for det oppsiktsvekkende kameraderiet som pågår i Bydelen – alle navngitte aktører i mellom.
Etter møtet som jeg var med på og tapet, geleidet jeg personen (X) til nærmeste restaurant der hun holdt på å kollapse.
Hun gikk også ut på toalettet og kastet opp.
X ble såpass dårlig av behandlingen at hun en tid etter måtte trappe opp til dobbel dose blodtrykksmedisiner:
Del 2
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i maktmisbruk, manipulering, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet |
Legg igjen en kommentar »
august 28, 2010
Klagen på Nav Nordstrand Sosial til Fylkesmannen, som først måtte gå innom sosialkontoret for registrering.
Denne saksgangen vil vises sammenhengende på bloggen utover.
I posten “Den indre klikken ved sosialkontoret” vises fortløpende alle mail som går mellom sosialtjenesten og meg:
Les også mitt tilsvar på sosialkontorets absolutte makkverk av et Goddag mann – økseskaftsvar til Fylkesmannen:
Tilsvar på Nav Nordstrands “saksfremlegg” til Fylkesmannen ved Avdelingsdirektør Gerd Reisvollsveen
Oslo 24.08.2010
Til sosialsjef/enhetsleder Vildgun Jakobsen Steinhaugen ved Nav Nordstrand Sosial.
Klage på avslag nødhjelp – Vedtaket av 03.08.2010 med saksnummer 2010/03412 og oppdeling av livsopphold fra Nav Nordstrand Sosial.
Kopi sendes Fylkesmannen (v( Gerd Reinsvollsveen Sosial- og Familieavdelingen – sendt direkte dit samme dag)
Klagen gjelder:
Klagens krav fremsettes i to punkter med en tilleggsforespørsel om et øyeblikkelig bytte av sosialkontor utenfor bydelen.
De er allerede kjent med overnevnte forespørsel som jeg fremsatte skriftlig i klagen på dem av 25.11.2009 – for hele ni måneder siden, og forløpet vil utdypes videre i denne klagen.
Klagens krav:
1. Jeg krever min månedsutbetaling av livsopphold tilbake med øyeblikkelig virkning.
2. Jeg krever nødhjelpen jeg søkte om og som ble avslått utbetalt meg øyeblikkelig.
Klagen er fremsatt rettidig.
Jeg har forstått det slik fra samtale med Fylkesmannens kontor at klagen primært skal stiles til dem og registreres ved dette kontoret før denne kan sendes Fylkesmannen for behandling.
Jeg må derfor be om at saken oversendes Fylkesmannen for behandling raskest mulig, og viser herunder til Fylkesmannens mal:
”Behandling av klagesaker av akutt karakter etter lov om sosiale tjenester”.
Videresending fra dem kreves for at saken skal kunne påbegynnes – noe som vil ta inntil 4 uker fra Fylkesmannen har mottatt denne:
Klagen er å oppfatte som en hastesak.
Erklæring fra min fastlege Dr. Fredrik Severin Thorn der legen krever at delingen av mitt livsopphold må opphøre samt min underskrift til denne klagen, vil bli sendt med postgang i dag til sosialkontoret.
Dr. Thorn har misforstått beskjeden jeg ga til forværelset (eller de har misforstått denne der) om at jeg heretter får ukentlige utbetalinger, og han forlanger således at månedsdelingen i to omganger må oppheves så ordlyden er deretter.
Kravet om en helhetlig månedlig utbetaling for meg vil allikevel være det samme.
I vedtaket fra Hassan Rivandi anføres under ”Faktiske forhold” at jeg har grunnstønad fra Nav pålydende kr. 599 i måneden.
I seg selv er dette riktig, men Rivandi unnlater derimot og føre opp at jeg overhodet ikke har disse pengene som inntekt lenger, fordi min konto er overtrukket med ca. kr 8500 siden mai i år og har deretter vært sperret for all aktivitet.
Dette fordi jeg tok pengene ut i København for å tilbakebetale min sønn mesteparten av alle pengene han måtte legge ut for meg som lån i kritisk sykdomsperiode da jeg ikke mottok hjelp fra dere selv etter mange søknader og klager på deres avgjørelser.
599 som går inn fra Nav hver måned vil automatisk dekke opp dette beløpet helt frem til det er nedbetalt.
Således får jeg ikke benyttet verken autogirotrekk eller betalt regninger fra min nettbank, og må derfor betale 75 kroner ekstra for hver regning manuelt i bank.
Jeg skrev til og med søknad til dere og ba om å få økonomisk støtte for å dekke opp hele overtrekket på konto som et lån, hvilket selvsagt ble møtt med et avslag.
Dette er Rivandi meget vel klar over!
Allikevel beslutter han å nedtegne denne falske opplysningen i vedtak som går i sosialtjenestens favør, og blir å virke som ”legitimering” for avslaget om nødhjelp!
I tillegg må jeg betale femti kroner for å løse ut hver sjekk jeg får fra dere på posten noe dere meget vel vet, da beløpene ikke kan settes inn på min konto.
Med ukentlig utposjonering av egne penger vil dette medføre et månedlig inntektstap for meg på til sammen ca. 800 kroner som allerede lever av en minstenorm!
(Jeg tilføyer: Med ukentlige utposjoneringer, vil jeg også miste kr. 470,- hver måned, da ukesposjoneringen er på ca. 1300,- og månedlig utbetaling ligger på ca. 5670,-! – Dette utgjør et reelt månedlig inntektstap for meg på kr. 1270-, som da vil ligge tilsvarende under minste sosialhjelps norm!)
Det er ikke akseptabelt!
Sett i lys av det overnevnte, blir sosialkontorets “begrunnelser” for nekt av nødhjelp ekstra grotesk!
All informasjon i denne klagen er ment som belysning av ulovligheter samt brudd på flere etiske regler ved dette kontoret, og tas med for å avdekke gangen i den omfattende uforsvarlige behandlingen jeg har blitt møtt med fra dem og deres medarbeidere i et tidsrom på over to år.
Dette vil være svært relevant og lese for at Fylkesmannen skal kunne få et innblikk i handlingskjeden som har ledet frem til den situasjonen som har oppstått i dag og som jeg påklager.
Det misbruk av makt jeg har blitt møtt med fra etaten er såpass utenkelig, snedig, samkjørt, graverende og ikke minst omfattende, slik at for meg vil dette være fullstendig uoverkommelig å både være i stand til å forklare, eller gjøre noenlunde oversiktlig på noen som helst annen måte enn som jeg blant annet har gjort her - I flere henvisninger til blogginnlegg som er oppdelt med bilder, avsnitt og linker.
Derfor ber jeg om at alle poster som er linket til i klagen også vil bli lest.
Jeg forklarte Rivandi nå i august at min tidligere saksbehandler Trude Amundsen i 2009 hadde bedt meg om å sende inn kvitteringer på innkjøp av mat slik at sosialkontoret kunne se at livsoppholdspengene ikke ville strekke til i kostholdet jeg var nødt til å ha for diabetes. (Les mer om dette i posten):
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen. Del 6
En slik sannsynliggjøring hadde jeg levert ved søknaden nå i form av kassakvittering, og skrev at med diabetes er jeg nødt til å spise 5-6 ganger om dagen. Det har utgjort ca. 25 – 30 måltider på de 5 dagene det tok fra sjekken kom inn den 29.07 og frem til den 2. august jeg søkte nødhjelp, noe kvitteringen på mat meget vel attesterer (det var 31 dager i juli måned).
MEN; Når jeg endelig sender inn dokumentasjonen, velger Rivandi, hans teamleder Marit Gunnes (som også var min tidligere saksbehandler Trude Amundsens teamleder) og dem selv og respondere med avslag nødhjelp, samt beordring om at mitt livsopphold heretter skal utposjoneres hver uke etter at dere forskutterer meg av mitt eget lille livsopphold som skulle bli utbetalt 16 august til første september - ca. kr 2700 med kr 500.
(700 ble det for jeg kom dit dagen etter for jeg kjente meg dårlig og trodde jeg skulle få hjerteatakk samme dag som avslaget på nødhjelp kom og den vanvittige måten jeg ble møtt på) nå i august 2010!
Disse pengene blir altså tatt fra mitt eget livsopphold som jeg skulle hatt fra 16.08 siden dere valgte å avslå nødhjelpen – noe som i seg selv er meget spesielt, slik at jeg har mottatt tilsvarende mindre utbetaling ved neste utposjonering!
Jeg ber Fylkesmannen reagere sterkt på at sosialkontoret med vitende og vilje lot meg som diabetiker med tilleggssykdommer leve på kun kr. 500 kroner i hele 9 – NI dager i forbindelse med deres avslag på nødhjelp og starten på oppdelingen av mine egne penger som i stedet ble forskuttert meg og omgjort til ukentlige utbetalinger!
Jeg refererer gangen i dette fra bloggposten under, og ber om at hele posten må bli lest da essensiell informasjon rundt oppdelingen jeg klager på blir vist i tapede opptak:
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
Der vises blant annet at Marit Gunnes overhodet ikke reagerer eller handler på bakgrunn av kritisk informasjon jeg gir henne (utdrag):
04.08.2010: Jeg ringer Marit Gunnes klokken 12:57 men blir etter lang venting fortalt at hun er gått i et ledermøte.
Jeg uttrykker sterk tvil om det og ber om å få snakke med Rivandi.
DA kommer Gunnes i telefonen.
Jeg spør om hva det dreier seg om at jeg skal komme bort og hente et utbetalingskort der på kun kr. 500 (som jeg hadde ringt og fått vite av resepsjonisten tidligere denne dagen).
Jeg opplyste Gunnes om at jeg ikke hadde flexikort igjen og at jeg bl.a har lymfeødem som jeg går en til to ganger i uken til behandling for (legeerklæring på dette hadde da blitt levert sosialkontoret for ca. 5-6 uker siden, og stemplet).
Jeg forklarte at jeg derfor var nødt å ha kortet som kostet nesten 200 kroner og at jeg da ville sitte igjen med kun 300 kroner!
(Det ble 500 kroner å leve av når flexikortet på ca. 200,- var trukket fra i hele 9 dager som Rivandi opplyste meg om at tidsrommet ville dreie seg om når jeg snakket med ham senere denne dagen siden jeg hentet pengene dagen etter jeg ringte fordi jeg ble dårlig, og summen derav ble ”økt” til kr. 700,-).
På denne problemstillingen som tilkjennegjør en aldeles umulig livssituasjon for meg å hanskes med, blir jeg møtt med følgende respons fra Gunnes (ordrett og tapet):
”Du vil få disse pengene fordi det er den enkleste måten å få ut penga på, i forhold til at du da kan dra på Sæter eller en annen minibank”!
Da spør jeg henne hvordan de TØR å opptre slik, og om de gjør det fordi de er helt sikre på at deres opptreden ikke vil medføre konsekvenser.
Gunnes driver bare på som vanlig i sin komfortable ”urørlighetssone” med fravær av dialog og faglig forsvarlig skjønn.
Hun overhører alle mine innspill, og går inn i kontorets sedvanlige repetisjon av meningsløsheter sett i forbindelse med situasjonens alvorlige kontekst overfor meg:
”Du har fått den informasjonen her nå jeg kan gi deg, og du kan komme hit og hente 500 kroner”!
I telefonsamtalen med Rivandi rett før eller etter, forklarer jeg også det jeg forela for Gunnes. Jeg sier at jeg har et eller to klipp igjen på Flexikortet og ingen midler til noe som helst. Heller ikke medisiner.
Rivandi er lik som Gunnes fullstendig uinteressert i dette. Han svarer bare at han har andre hastesaker å ta seg av, og en bruker som venter på ham så han skulle bare orientere meg om avslaget!
Jeg fremsetter en oppsummering for ham: Som diabetiker med høyt blodtrykk og andre sykdommer, skal jeg overleve på 500 FEMHUNDREDE KRONER i hele NI dager?
Anser du det for å være forsvarlig saksbehandling Rivandi?
Han svarer meg kun at han tror jeg ”har tatt den diskusjonen med teamleder!”
Jeg: Nei, nå spør jeg deg: Anser du at den saksbehandlingen din er FORSVARLIG?
Rivandi: ”Jeg…jeg… Den saken, du har fått vedtak, og vi holder på å snakke med Helse- og Sosialombudet. Det er ikke det som jeg er opptatt av, som jeg har ringt for å diskutere (!!!)
Jeg ringer fra sentralbordet akkurat nå. JEG HAR FÅTT BESKJED, jeg har et BREV som Vildgun Steinhaugen enhetsleder og Marit Gunnes som teamleder har skrevet under på!”.
Jeg ber om at hele posten under med referat fra både disse og flere tapede telefonsamtaler blir lest:
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
Dere har i flere tilfeller blant annet brutt med LOV 2009-12-18 nr 131: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen:
§ 42. Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker
Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker. Det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener.
To klager fra meg som jeg har sendt inn på dem tidligere, har blitt underslått fra deres side i hele 10 måneder og unndratt Fylkesmannens viten og behandling.
Selv er De mer enn godt nok orientert om det totale misbruk av myndighet som har tatt plass overfor meg ved dette kontoret, da de sitter som overordnet beslutningstaker og har vært med på å vedlikeholde avvikene over et svært langt tidsrom:
Herunder blir viktig og belyse handlingskjeden som ligger bak deres “avgjørelse“ om først og dele opp livsoppholdet mitt i to deler – og nå som ukeutbetalinger for å vise Fylkesmannen min side av “historien”.
Jeg viser til de to klagene jeg sendte inn til – og på dem, 13.10 og 25.11.2009.
Der ble nemlig gitt dem personlig et førstehånds innblikk i det grove misbruk av myndighet som jeg til stadighet erfarte ved dette kontoret, men som de valgte og aldri ta affære med.
Det er ikke jeg som sitter med et primært ansvar for å delegere mine klager videre til riktig myndighet når deres overordnede – Bydelsdirektør Per Johannessen velger å se bort i fra varslingen.
Min hovedklage (kombinert klage på dem og søknad om flere nødvendigheter jeg søkte om økonomisk bistand til) av 13.10. 2009 som gikk direkte til dem, ble sendt fra dem til Bydelsdirektør Per Johannessen (deres sjef) over tre uker etter at klagen ble mottatt, og uten min viten om denne ageringen.
Der ba jeg dem blant annet om å sette en stopper for den samkjørte ageringen fra kontoret mot meg, og understreket at illvilje, terror og motstand mot et sykt menneske som trenger hjelp, ser ut til å være regelen i deres forvaltning.
I siste klage (overklagingen) av 25.11.2009 ba jeg blant annet om deres avgang.
Begge klagene på dem står og lese mot slutten av følgende blogginnlegg (for Fylkesmannens innsyn):
11.11.2009 sendte Johannessen meg sitt første tilsvar: Vår ref - Saksnr: 200901032-3 om at “forhold knyttet til sosiale tjenester ikke tas opp fra hans side“, og at “personalsaker er unntatt fra offentlighet” – hvilket jeg ikke forstår hva han mener med!
Videre skriver han: “Med dette underrettes om at den del av klagen som ikke omhandler ytelser etter lov om sosiale tjenester ikke er gjenstand for ytterligere oppfølging overfor dem”.
(Jeg legger til: I nylig telefonsamtale med vakthavende ved Helse- og Sosialseksjonen ved Fylkesmannens kontor, ble jeg opplyst om at denne saken jeg fremla for henne helt klart var et personalansvar slik at den hadde gått riktig vei. Men når Bydelsdirektøren ikke ønsket å ta saken til følge så ville jeg ikke komme lenger opp i bydelen. Og når man ikke når opp i egen bydel, så må klagen sendes Rådhuset).
De er ingen nykommer i offentlig saksbehandling, og det vil derfor kunne holdes for sannsynlig at De allerede første gangen De valgte å ta klagen til deres sjef hadde god kjennskap til at Johannessen ville svare som han gjorde.
Dette slutter jeg ut fra at De til og med valgte og sende min overklaging til ham etter hans ignoranse av klagene – og da ikke rett til Fylkesmannen – noe som ville være deres ansvar – simpelthen fordi det er De står som ansvarlig for klagene.
Jeg overklaget Johannessens tilsvar og leverte dem 25.11.2009, hvor jeg blant annet opplyste om – og klaget over at jeg plutselig fikk delt opp mitt månedsbeløp i to deler, noe som skjedde etter at jeg hadde levert inn den første av klagene jeg sendte inn på dem - dette uten videre dialog.
Flere klager på Dem ble i tillegg fremmet av meg for flere år siden, men jeg har ikke vært på sosialkontoret de siste 7-8 årene før Nav tok fra meg min Yrkesrettede Attføring som var tilstått meg på papiret ut 2010 allerede sommeren 2008 på bakgrunn av falsk forklaring.
Videre i overklagingen, understreket jeg at der aldri var blitt utarbeidet en personlig plan til meg på de den gang 17 månedene jeg hadde vært bruker av sosialtjenesten.
§ 6. Ansvar for å utarbeide individuell plan
Kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket har plikt til å sørge for at individuell plan etter § 1 utarbeides for tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester jf. Kommunehelsetjenesteloven § 6-2a og sosialtjenesteloven § 4-3a.
Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket samarbeide med disse.
Den del av kommunens helse- eller sosialtjeneste som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet igangsettes uavhengig av om tjenestemottaker mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet.
Jeg informerte dem også om at min daværende saksbehandler Trude Amundsen Sørheim og konsulent Malin Larsen hadde lovet meg i to første møtene jeg hadde med dem sommeren 2008 at de ville assistere meg i dialog med Nav Arbeid over hva som kunne gjøres i den umulige situasjonen jeg sto i med etaten vedrørende deres omfattende misbruk av myndighet overfor meg og hva som skulle skje i fremtidig livssituasjon for å finne frem til best mulige løsninger - uten at noen verdens ting ble iverksatt!
De to tapede møtereferatene vises på slutten av denne posten:
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen. Del 6
Jeg avsluttet klagen på dem med å fortelle om møtet med konsulent Kolstø ved deres kontor som etter drøfting med Dem makulerte hele møtereferatet og ikke ga meg den oppfølging han hadde lovet meg i de tre kvarterene møtet jeg hadde med ham varte, etter at han fortalte meg at han skulle ta en gjennomgang med sine overordnede.
Følgende post må derfor leses da den inneholder et fullstendig tapet referat fra dette møtet, som viser at overnevnte agering er usannsynlig grov, sett i lys av den omfattende informasjon Kolstø den gangen mottok om min helsetilstand:
Del 5
Min “nye” saksbehandler Hassan Rivandi har for lenge siden tilkjennegitt overfor meg i telefonsamtale at han er inne og leser min blogg!
Rivandi svarer for dem gjennom sin teamleder Marit Gunnes, og det vil kunne holdes for sannsynlig at dere alle sammen for lengst har lest hva det er jeg skriver om dere, da det ikke vil være naturlig å tro at Rivandi holder denne type informasjon skjult for sine overordnede.
Henviseren på bloggen, har et samlet antall visninger som kommer fra Oslo Kommune på ca. 25 treff til sammen.
I tillegg hadde jeg en telefonsamtale med dem 07.11.2009 vedrørende deres iverksetting av første oppdeling av mitt livsopphold. Der forklarte jeg blant annet at den månedlige utbetalingen fra sosialkontoret forut for denne ble utbetalt meg hver 26 i måneden.
Jeg fikk sjokk over at jeg plutselig ville få delt livsoppholdet i to etter å ha sendt inn klage på dem – i stedet for at jeg skulle motta den hjelpen jeg opprinnelig hadde søkt om ved deres kontor – en ekstra livsoppholdsbetaling for å komme meg på fote etter stor krisesituasjon.
Derfor ble jeg såpass satt ut at jeg glemte å søke 14 dager før om løpende utbetalinger slik jeg var pålagt, og leverte søknaden inn ca. 5 dager før.
Sosialkontoret trenerte allikevel utbetalingen i flere dager, enda jeg ga en skriftlig forklaring, der jeg gjorde rede for svært utsatt og skremmende livssituasjon, flere akuttinnleggelser på Ullevål med skyhøyt blodtrykk, og ba om forståelse for sen innsøkning.
Jeg forklarte dem – som også i søknaden at jeg måtte låne mye penger av sønnen min i denne lange perioden hvor jeg var døden nær og blant annet måtte ta taxi rundt flere steder og til lege da jeg nesten ikke en gang klarte å gå.
Videre spurte jeg dem også om det var 12. eller 13 oktober jeg leverte inn klage på dem og at det nå var blitt 7 november (2009). Jeg forklarte at det faktisk snart hadde gått en hel måned.
De svarer: “Riktig!”
Jeg spør da om det ikke er slik at jeg skal motta noen foreløpig forvaltningsmelding om at dette kan komme til å ta lang tid, men at jeg har ikke fått beskjed om noe som helst. Hva kommer det av?
De svarer meg: “Det er ikke noen spesiell grunn!”
Jeg spør dem om ikke forvaltningsloven pålegger dere å gi et foreløpig svar hvis saker tar lang tid?
De svarer: “Det gjør det!”
Jeg spør dem om hvorfor dette ikke har blitt gjort i dette tilfellet?
De svarer meg: “Det er ikke noen spesiell grunn til at dette ikke har skjedd”!
Alle samtaler et tapet, og dette utdraget er tatt med for å vise Fylkesmannen litt av “kommunikasjonen” og “samhandlingen” som har tatt plass overfor meg i løpet av årene ved dette kontoret. Den har aldri fraveket en tomme fra eksempelet jeg viser her!
Denne samtalen hvor jeg valgte å klage på flere ting og redegjøre for svært skremmende livs – og helsesituasjon samt kritisere deres overtredelse av forvaltningsfristen, resulterte ikke i annet enn at De besørget at jeg gikk uten penger i hele 3 uker – nøyaktig 21 dager før neste utbetaling var meg i hende – og ikke 14 dager!
I min overklaging på første ignorering av klage på dem fra Bydelsdirektøren ba jeg også om overflytting til annet sosialkontor, samt fremsatte krav om deres avgang.
Deretter fikk jeg gjentatte ganger beskjed fra alle de overnevnte aktører samt fra min tidigere saksbehandler Trude Amundsen om at De IGJEN hadde valgt og sende denne min overklaging til Bydelsdirektøren – selv etter hans avvisning av min første klage!
Amundsen – og senere Rivandis teamleder Marit Gunnes brukte til alt overmål flere dager på å dobbelsjekke denne informasjonen etter at jeg atter en gang hadde gitt uttrykk for sterk tvil om at dette i det hele tatt kunne være riktig prosedyre, når jeg møtte henne i resepsjonen ved sosialsenteret fredag ca. 02.03.2010.
Gunnes svarte at “hun måtte sjekke med overordnede ved kontoret”, ringte meg over helgen, og ga meg så en absolutt bekreftelse på at ja, det jeg lurte på var diskutert, og klagen var IGJEN blitt oversendt Johannessen!
06.08.2010 gir Gunnes meg atter en gang dette samme tilsvaret i telefonsamtale og går til og med enda lenger. Når jeg ga henne opplysningen om at Johannessen hadde svart meg at han ikke ante hvor mine klager hadde blitt av ca. en måned tidligere, kverulerte hun lenge rundt dette og svarte meg til slutt ordrett:
Hvis du opplever at klagen er forsvunnet og ikke ligger der, så skal vi selvsagt sende en ny kopi til Per Johannessen”
På det tidspunkt Gunnes gir meg dette utrolige tilsvaret, har både hun OG De for lengst mottatt kopi av saksgangen (fra bydelsdirektøren).
Dere var også klar over at ingen av mine klager ble tatt til følge i 2009, og begge har da til alt overmål sittet på kopi av min innsynbegjæring i sak fra Bydelsdirektøren en hel måned allerede, da han oversendte dere saksdokumentene samme dag jeg snakket med ham - 06.07.2010.
Les posten som beskriver hele gangen i dette:
Dokumentene ble altså sendt fra Bydelsdirektøren til dere over mail senere den samme dagen som Johannessen svarte meg i telefonsamtale at han ikke visste hvor var, men at han skulle kontakte meg hvis de dukket opp! Det gjorde han ikke!
Han orienterte dere derimot om min “påstand” han kalte den, at min klagesak skulle vært sendt til ham “i følge Marit Gunnes”.
Videre anfører han: “Dette medfører ikke riktighet ifølge registreringer i DL. Det som evt. Ikke er besvart fra bydelens side er hjemlet i sosialtjenesteloven”.
Jeg forstår ikke hva Bydelsdirektøren mener med dette!
I ettertid viser det seg at Johannessen angivelig sendte meg kopi av samme mail som dere mottok fra ham 06.07.2010.
Han presterte dog å sende denne til feil mailadresse slik at jeg aldri mottok denne!
Dette oppdaget jeg da jeg fikk tilsendt innsynbegjæringen i saken for noen dager siden.
Riktignok skrev jeg i min overklaging av Johannessens første avslag at denne ville sendes Helse- og Sosialombudet – hvilket jeg ikke klarte å få ferdig og sende før 04.03.2010 med 19 vedlegg.
Les ingressen med forklaring her:
KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND
MEN i mellomtiden gikk jeg i den tro at min overklaging lå hos Bydelsdirektøren fordi dere flere ganger forklarte meg at denne var blitt oversendt ham – nok en gang!
Således gikk jeg i god tro om at hvis denne ikke ble tatt til følge der ved denne “2. gangs purring“, ville nok denne bli sendt videre til rette instans fra den aktør som sto ansvarlig for klagene utgangspunktet: Dem!
Arkivleder Heidi Oppsal Olsen ved Bydelsadministrasjonen opplyste meg om at De nettopp vil være den person som står ansvarlig for mine klager da jeg snakket med henne 06.08.2010, og den som vil være pålagt å videresende disse til riktig behandlingsinstans hvis disse skulle bli avslått: Fylkesmannen.
Det gjorde De imidlertid ikke!
Begge klagene ble derimot gjenfunnet i Bydelsadministrasjonens arkiv hele 10 måneder etterpå da jeg ringte og etterlyste disse!
I den første klagen jeg sendte inn på dem spurte jeg dem til og med: ”Kan denne klagen sendes Fylkesmannen samtidig som jeg sender til Helse- og Sosialombud?
Jeg mottok aldri svar på dette spørsmålet, og klagene ble deretter bare arkivert hos deres sjef uten min viten!
De hadde altså plikt som offentlig tjenestemann og ansvarshavende for klagene å sende disse til Fylkesmannen når deres sjef ikke ønsket å forholde seg til dem – hvilket De aldri gjorde!
Under, kan også leses en del om hva jeg ellers har opplevd av sjikane fra både dem og saksbehandlere ved dette kontoret fra tidligere år jeg måtte søke hjelp:
Del 4:
For få dager siden ringte jeg sosialkontoret fordi jeg ønsket noen opplysninger før denne klagen gikk til Fylkesmannen. Da fikk jeg rent tilfeldig prate med en dame jeg aldri har hatt kontakt med tidligere, og jeg oppfattet navnet som “Birgitte Mølstad”.
Mølstad forteller at hun er på noe hun kaller for “Team 2” og informerer meg om at jeg nå vil bli overflyttet dit!
- ?????
Jeg forstår ingenting, og hun sier: ”Det finnes to team ved dette kontoret”
- ?????
Hun kan fortelle meg at hun er leder ved det ene teamet, og Marit Gunnes ved det andre.
Jeg spør hva de to ”teamene” arbeider med, og får vite sånn helt tilfeldig at ”jeg har vært på galt team i lang tid”!
Det ene teamet som jeg med alvorlig sykdom og flere akuttinnleggelser ved Ullevål har vært ved i over to år, har fokus på kvalifisering og arbeidssøk og det andre teamet som jeg plutselig får vite at jeg skal over på nå, har fokus på BEHANDLING OG REHABILITERING!!!
Jeg måtte bare si morn og legge på røret, for jeg ble så sjokkert, vantro og forbannet at jeg trodde jeg skulle få akutt hjerneblødning!
Det følgende er hva De og deres underordnede har visst om meg i flere år, og allikevel holdt meg på galt “team” ved deres kontor:
Jeg har vært på legevakten flere ganger, samt stått mellom fastleger i lang periode i tidsrommet rett etter flere akuttinnleggelser på Ullevål fordi min nye fastlege (mellom lege Maida Ilic jeg hadde i 6-7 år og nåværende Dr. Thorn) Lege Rune Aakvik nektet å behandle meg lenger fordi han var god venn med min forrige fastlege Ilic som jeg sluttet hos da vi oppdaget at hun hadde feilmedisinert meg i hele 6 år.
Alt dette ble sosialtjenesten informert om via min daværende saksbehandler Trude Amundsen Sørheim – hvis tapede samtaler står å lese i postene jeg har vist til, spesielt i Del 6:
Jeg fortalte Amundsen at jeg ble føyet ut av legekontoret med denne informasjonen etter å ha vært akuttinnlagt ved Ullevål, med overnatting dagen før denne legetimen på Legevakten på grunn av skyhøyt blodtrykk med et ben på hjertesiden som var hovnet opp til nær dobbel størrelse.
Således ville enda en ny fastlege (nåværende Fredrik Severin Thorn) komme til bruke en god tid på å sette seg inn i både mitt sykdomsbilde, min konflikt med Nav Arbeid og den fullstendig uholdbare situasjonen med grovt misbruk av myndighet fra dere.
Første klage på dem inneholdt også bred informasjon om min helsetilstand.
Gitt disse opplysningene må dere ha følt dere trygge på at jeg ikke hadde noen støttespillere midt oppe i langvarig og omfattende krise.
Jeg har ikke klart og orientere meg stort i hverdagen rundt noen verdens ting da jeg har store smerter, har vært og er svært syk, noe sosialkontoret også mottok to skriv fra min tidligere fastlege på i fjor.
Hele denne tiden har jeg vært for utmattet og feilmedisinert til og klage og følge opp alle “løse tråder” i det kontinuerlige og pågående misbruk av myndighet fra diverse aktører ved dette kontoret samtidig som regninger jeg ikke klarer å betale strømmer inn og ligger i bunker opp til taket, hvilket også setter meg helt ut.
En av feilmedisineringene ledet til store blodansamlinger med flere svarte flekker over blodårene, og det var fare for blodpropp.
Jeg forklarte Amundsen flere ganger at alt jeg var så syk at jeg ikke klarte å ta vare på meg selv, og ba henne direkte om hjelp.
Ingen fornuftig respons eller adekvate tiltak ble allikevel iverksatt, og Amundsen avfeide notorisk all min bønn om bistand, konkret hjelp og dialog med at “hun måtte drøfte med sine overordnede” – Med andre ord dem og Marit Gunnes først.
Her fremhever jeg spesielt Amundsens utsagn i en av de tapede samtalene med henne der jeg for første og eneste gang har opplevd at det er ”noen hjemme”:
Utdrag: Jeg sier: ”Så nå må du få omgjort NØDHJELPS- vedtaket til å gjelde som LIVSOPPHOLD. Så må jeg få det utbetalt i morgen, for jeg kan ikke leve på 60 kroner dagen slik min helsetilstand er nå, du vet jo hva diabetes og høyt blodtrykk er for noe?
Amundsen: ”Jada, jeg betviler ikke atte du – atte du helsemessig er i en veldig dårlig – eh – situasjon nå, jeg betviler ikke det i det hele tatt”.
Jeg svarer: Nei, og siden du ikke betviler det og vet hvordan situasjonen er, hvordan kan du forsvare det at jeg skal leve på 60 kroner dagen?
Her vises det overordnede ansvaret De har for unnlatt hjelp, i det Amundsen svarer meg:
”Jeg har også rammer og regler å forholde meg til her”!
Les både denne og alle samtalene i posten:
Del 6
Følgende innlegg må også leses, hva ytterligere informasjon om meningsløst og grovt maktmisbruk ved dette kontoret angår:
Nordstrand Sosialsenter – Marit Gunnes, Trude Amundsen, Anette Jørve og Vildgun Steinhaugen. Slik behandler de brukere som leverer klager på tjenestene:
Deretter ble all hjelp og samhandling jeg ba om nektet meg og underslått, og Amundsen responderte konsekvent og flere ganger med at dette er “en samlet vurdering” som har blitt tatt (uten ytterligere eller i det hele tatt – fornuftig og faglig forsvarlig “begrunnelse“).
Amundsen våger til og med og svare meg den 29.06.2009 på det følgende jeg fremlegger (utdrag):
Jeg: Nå har jeg også fått nok et avslag fra dere på forsvarlig kost ut måneden så syk jeg er. Jeg synes at det har vært en forferdelig subjektiv og uprofesjonell holdning hos dere, med unnlatelser av hjelp i en særdeles vanskelig sykdomssituasjon. En uttalt uvilje og motvilje.
Det at jeg har gått på sosialhjelp et helt år uten å ha fått noen bistand og hjelp til å kunne tatt tak i mine rettigheter og kommet meg over på noe annet enn sosialhjelp, det synes jeg at har vært helt forkastelig.
Amundsen: ”Mm”
Jeg: Så dette kommer jeg til å gå videre med, og jeg kommer eventuelt til å gå sammen med Helse- og Sosialombudet og spørre om dette skal politianmeldes. Jeg synes dette er så grovt, jeg er så syk, og jeg har mottatt den største uvilje og motvilje og trenering og rett og slett likegyldighet fra dere.
Amundsen: ”Okay. Det var jo dumt at du oppfatter det sånn, det er det. For det er jo ikke det vi ønsker. Men jeg hører hva du sier, og det – det – ja. Jeg hører det. Det er dumt at du oppfatter det sånn. Fordi vi ønsker jo å kunne hjelpe deg videre, hvertfall”.
Samtalen avsluttes.
- INGENTING BLIR GJORT!
- INGEN HJELP BLIR GITT!
Denne bevisste kveruleringen og fravær av nødvendig bistand, faglig forsvarlighet og fornuftig skjønn holder jeg således dem i første hånd ansvarlig for, og slutter at den uetiske og lovstridige “saksbehandlingen“ eller helst fraværet av denne som kontinuerlig har tatt plass i min sak over godt og vel to år har blitt delegert fra dem, og nedover til deres nærmeste medarbeidere!
Etter alle bevis i form av tapede møtereferater og telefonsamtaler jeg sitter med, vil det kunne holdes for sannsynlig at det gjennomførte fraværet av profesjonalitet og bistand jeg har erfart fra dere bunner i min pågående varsling om misligheter ved dette kontoret og i bydelen generelt.
Jeg krever at De leser dokumentasjonen for overnevnte fremsatte påstander, i tapede samtaler som har tatt plass mellom meg, Amundsen, Gunnes, Kolstø og min nye saksbehandler Hassan Rivandi som også har Gunnes som teamleder, i følgende blogginnlegg:
Del 5:
Del 6:
Her har tatt plass så mange og samkjørte avvik gjennom de to årene jeg ufrivillig har vært ved kontoret, at det og hele tiden skulle måtte forholde meg til frister i klager på alt som har foregått og pågår av misbruk av myndighet, har vært ganske umulig. Ageringen har avstedkommet et konstant stressnivå som overhodet ikke er tilrådelig med de sykdommer jeg har – eller i det hele tatt!
For det er jo gjerne slik at når overgrepene antar slike overveldende dimensjoner, så vil det på det nærmeste ikke være noen vei ut.
Og klageinstansene ønsker kortfattede klager med klare og tydelige punkter.
Mye av informasjonen ligger derfor i blogginnlegg som jeg i løpet av flere år har forfattet fra dag til dag, for å klare og sammenfatte et maktmisbruk av såpass store dimensjoner at det vil være fullstendig umulig å føre alt dette inn i en klage alene.
Kontorets overtredelser av både etiske regler og lovverk er såpass mange og har haglet så tett at dette har utmattet meg og blitt for mye for mye å sette meg ned med og forfatte regelsmessige klager på og ta stilling til. Derfor er det mye dere har “sluppet unna med”.
Alle nytteløse samtaler og krenkelser som jeg ikke har påvirkningskraft til å gjøre noe med, har blant annet ledet til at jeg er så totalrasert at jeg overser delbetalinger av viktige regninger og inkassokrav.
Med denne deres viten i bunn, har jeg kontinuerlig blitt møtt med sanksjoner fra dere over min varsling om misligheter ved deres kontor og i bydelen som jeg både har gitt dere og skrevet om på blogg, hvilket har materialisert seg i fravær av oppfølging og personlig plan, fravær av dialog, fravær av en ekstra utbetaling av livsopphold jeg søkte om som ville løftet meg på fote igjen samt fravær av en hver form for brukermedvirkning m.m.
Timevis med møtereferater har blitt underslått og makulert fra deres side, klager har blitt arkivert uten videre oppfølging av oversendelse til riktig behandlingsinstans og falske notater i form av store essensielle utelatelser av deres uetiske agering har bevisst blitt ført inn i min journal for tåkelegging av egen agenda, slik at jeg som bruker vil fremstå som ekstra “vanskelig person” overfor de myndigheter jeg skulle komme til å varsle om flere avvik.
Jeg viser i denne forbindelse til blogginnlegget med min orientering til Gunnes nederst i Del 5
En omfattende klage på dere med 19 vedlegg gikk til Helse- og Sosialombudet 03.04.2010 med blant annet kopi til Fylkesmannen og ca. 30 andre myndigheter og aktører.
Men flere skrev tilbake at de ikke klarte og åpne vedleggene, selv om Ombudet (og flere venner og bekjente av meg som jeg sjekket med) dog tilkjennega at de fikk dette til.
Deretter ble saksbehandler ved Ombudet Ragnhild Meek grovt feilinformert av Marit Gunnes i telefonsamtale som i tillegg hadde ført falsk forklaring i journal i form av graverende utelatelser, hvilket belyses gangen i mot slutten av overnevnte post.
Der vises og at Gunnes evt. i samarbeid med Trude Amundsen lot være og opplyse om et skriv som måtte innhentes fra meg før ytterligere oppfølging fra sosialkontoret vedrørende spørsmålet om uføretrygd som Kolstø underslo progresjonen i (juli 2009) kunne bli iverksatt, mens jeg gikk i god tro i hele 5 uker (hvilket kan bevises) om at dette nå endelig var gått i orden, da Amundsen ga løfte om det i telefonsamtalen jeg hadde med henne! (Se link til disse tapede samtalene over).
Meek fortalte meg at Gunnes hadde opplyst henne om at tidsrommet kun hadde dreiet seg om EN UKE!
Forut for dette da jeg ringte Gunnes og opplyste om den sterke belastningen en slik ytterlig trenering hadde påført meg over hele fem uker, sier jeg: “Er dere KLAR OVER DEN SITUASJONEN JEG STÅR I?“
Gunnes svarer meg ordrett og med største ignoranse og dødsforakt:
”Den situasjonen du står i, den har vært vedvarende over tid” !!!
I følgende innlegg kan leses om ytterligere feilinformasjon fra Gunnes, som sendte meg i god tro en ekstra omvei for å ta ut penger på en sjekk som posten sluttet å ta i mot i 1999! Dette for å gi ytterligere innblikk i alle passiv- aggressive gjengjeldelser som har rammet meg fra dette kontoret:
Nav Sosial – Herske- og utmattelsesteknikker kontra etiske regler for Oslo Kommune og vanlig anstendighet.
Både 06.04. og 15.04.2010 skriver jeg mail til min nåværende saksbehandler Hassan Rivandi hvor jeg orienterer ham om de gjengjeldelser og det totale fravær av bistand mot gode løsninger for meg gjennom hele to år som har tatt plass ved kontoret.
Jeg spør også om mine klager som har blitt sendt Bydelsdirektøren har blitt feiet under bordet og spør ham hvor disse er.
Han reagerer ikke.
Da jeg kontakter Rivandi senere, forteller han meg at han ikke har myndighet å gjøre noe med informasjonen jeg har forelagt ham.
Det er ikke bare jeg som erfarer represalier etter klager på dem, noe jeg mener at er viktig for Fylkesmannen å få kjennskap til i forbindelse med denne klagen.
Det følgende setter jeg i direkte forbindelse med klagene fra meg på dem som ble underslått i hele 10 måneder, og jeg ber jeg om at hele innlegget med henvisninger blir lest:
Del 5.
og
Attføringsutvalget i Bydelen manipulerer brukere til å trekke klager på sosialleder Vildgun Steinhaugen eller erfare sanksjoner:
Med dette har jeg vist at Bydel Nordstrand preges av en særdeles skakkjørt forvaltning som utøver kreativ bruk av vilkårlighet, og den er gjennomsyret av kameraderi. Denne levner ikke brukere av tjenestene et snev av verken rettssikkerhet, forutsigbarhet eller ivaretakelse.
Fra Etiske retningslinjer for statstjenesten:
(…) Det er toppledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur.
Her vises tidligere avvik ved Nav Nordstrand Sosial (Ikke knyttet til min sak) både i 2005, 2007, 2008 og 2009/2010 som ble behandlet av Fylkesmannen og Helsetilsynet i Oslo og Akershus:
KLAGE – VARSLING – RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND:
Avvik 1 som ble avdekket og påtalt så langt tilbake som i 2005, eksisterer i beste velgående hele 5 år etter:
”Det mangler et system som sikrer forsvarlige tjenester overfor tjenestemottakerne til enhver tid”
Dette fraværet av forsvarlige tjenester knytter jeg med andre ord opp mot min sak og presenterer også dette som bakgrunnsinformasjon i klagen over avslaget på nødhjelp, og oppdelingen av mitt livsopphold.
Her gjentar jeg mine to krav:
1. Jeg krever min månedsutbetaling av livsopphold tilbake med øyeblikkelig virkning.
2. Jeg krever nødhjelpen jeg søkte om og som ble avslått utbetalt meg øyeblikkelig.
Nødhjelpen jeg søkte om må bli utbetalt meg i sin helhet omgående og med Fylkesmannens satser, da oppdelingen har medført et stort kaos hva de viktigste regningene angår som jeg nå har kommet ytterligere og uopprettelig på etterskudd med, ved sosialkontorets utposjonering av mitt eget fremtidige livsopphold da dere nektet meg nødhjelp.
Min helsetistand har blitt ytterligere forverret, da jeg ikke har blitt sikret et forsvarlig livsopphold sett i forhold til mine sykdommer.
En fortsatt opprettholdelse av sosialkontorets vilkårlige overstyring med brudd på en rekke lovbestemmelser og etiske retningslinjer som ligger bak deres tvang om ukentlige utbetalinger – begrunnet av meg som ugyldige i denne klagen, vil medføre ytterligere uopprettelige skader på min helse og totale livssituasjon.
Jeg må planlegge innkjøp nøye og handle inn i større kvanta når det er tilbud for å få alt til å gå rundt på et vis. Jeg har behov for kontroll i en svært utmattende total livssituasjon som gjør det vanskelig og områ meg. Videre har jeg husdyr som må ivaretas og delbetalinger av telefon, optiker og forsikringer m.m samt nedbetalinger til min sønn fra tidligere lån.
Håndteringen fra sosialkontoret ivaretar således ikke min helsetilstand eller er til gagn for min totale livssituasjon på noen som helst måte, denne innebærer ikke engang et snev av faglig forsvarlighet, og handlingene bryter sterkt med etiske retningslinjer.
Realitetene er at jeg går i minus kr. 800 hver måned – og det ut fra et eksistensminimum, hvilket Rivandi unnlater og opplyse om i sitt vedtak.
Således har essensielle opplysninger blitt underslått i vedtakets “Faktiske forhold” med avslag nødhjelp! Dette påklager jeg på det sterkeste.
Jeg minner herunder og igjen om at den første delingen av mitt livsopphold skjedde etter at jeg hadde søkt nødhjelp samt bedt om en ekstra skjerv med livsopphold for å komme på fote etter lang tid med store ekstra utgifter på grunn av kritisk sykdom, sykehusinnleggelser og attest på dette fra min fastlege.
Min saksbehandler Trude Amundsen ble orientert om en for meg uholdbar livssituasjon i flere telefonsamtaler (poster vist til i denne klagen), men mitt forsøk på dialog og gode løsninger ble oversett.
Jeg ble i stedet fortalt at livsoppholdet mitt hadde blitt delt i to (etter at jeg hadde sendt inn klage på dem).
Etterpå både ringte jeg og skrev flere klager på denne uetiske håndteringen men ble fullstendig ignorert, og ingen dialog ble innledet fra sosialkontorets side.
Amundsen avviste meg alltid med at hun måtte drøfte mine henvendelser med sine overordnede: Dem og Marit Gunnes.
Oppdelingen ut fra denne konteksten er åpenbart urimelig, og jeg viser til Etiske regler for Oslo Kommune (utdrag):
(…) Brudd på de etiske reglene kan i henhold til personalreglementet medføre konsekvenser for arbeidsforholdet (…) Brudd på etiske regler kan sanksjoneres i henhold til personalreglementet § § § 9, 10 og 11.
Det kan dreie seg om tjenestepåtale (alternativt tjenestelig tilrettevisning), oppsigelse, suspensjon og avskjed (…)
Konsekvensene av denne ignoreringen og overstyringen som skapte ytterligere vansker og belastninger for meg i en allerede umulig livssituasjon og som videre ledet frem til mine søknader om nødhjelp som angivelig skal være deres grunn for å gi meg ukentlige oppdelinger av mitt livsopphold i dag, kan leses i flere av postene linket til i klagen.
Overnevnte utstrakte misbruk av myndighet og fravær av lovpålagte tjenester har tatt svært på og forverret min helse betraktelig.
Jeg gjentar at jeg ønsker et øyeblikkelig bytte av sosialkontor utenfor denne bydelen frem til min søknad om uføretrygd vil bli behandlet.
Et videre “samarbeid” med dette kontoret eller innenfor denne bydelen vil være fullstendig utelukket fra min side informasjonen gitt i denne klagen og sakens natur, og med en kommende politianmeldelse på trappene vedrørende alle lovbrudd som har tatt plass ved dette kontoret samt forestående rettssak etter at denne klagen er ferdig utredet.:
Straffeloven 1902 § 120 rammer offentlige tjenestemenn som gir et offentlig dokument et uriktig innhold, for eksempel ved å anføre en usannhet i en protokoll.
Det følger av straffeloven 1902 § 123 at en offentlig tjenestemann kan straffes dersom han misbruker sin stilling til å krenke noens rett ved å foreta eller unnlate å utføre en tjenestehandling.
Skyldkravet er forsett.
Overtredelse straffes med bot eller tap av tjenesten eller med fengsel inntil ett år.
Dersom tjenestemannen har handlet i den hensikt å skaffe seg eller andre uberettiget vinning, eller han forsettlig har voldt betydelig skade eller rettskrenkelse, er straffen fengsel inntil fem år.
Etter straffeloven 1902 § 124 straffes en offentlig tjenestemann som rettsstridig benytter sin offentlige stilling til å få eller som forsøker å få noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe.
Skyldkravet er forsett.
Straffen er bot eller tap av tjenesten.
Straffeloven 1902 § 125 rammer ulike former for medvirkning.
Bestemmelsen er rettet mot offentlige tjenestemenn som forleder eller tilskynder en underordnet eller en tjenestemann under hans oppsyn til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende eller vitende lar ham forbryte seg.
Videre rammer § 125 en offentlig tjenestemann som misbruker sin offentlige stilling til å tilskynde en annen offentlig tjenestemann til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende (…)
LOV 1983-03-04 nr 03: Lov om statens tjenestemenn m.m.
§ 14. Ordensstraffer.
1. En embetsmann som ikke er dommer, eller tjenestemann som ikke ved lov er underlagt annen disiplinærmyndighet, kan ilegges ordensstraff for:
a. overtredelse av tjenesteplikter eller unnlatelse av å oppfylle tjenesteplikter,
b. utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten som skader den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen.
2. Som ordensstraff kan embets- eller tjenestemann ilegges skriftlig irettesettelse, eller tap av ansiennitet fra én måned til to år (…)
§ 15. Avskjed.
En embets- eller tjenestemann kan avskjediges når vedkommende:
a. har vist grov uforstand i tjenesten eller grovt har krenket sine tjenesteplikter eller trass i skriftlig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter,
b. ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen.
Min siste rest av helse har blitt permanent ødelagt etter de to år jeg har vært ved dette kontoret.
Ingen dialog, brukermedvirkning/plan eller konkret hjelp mot gode løsninger har blitt iverksatt. Dere har ikke ivaretatt mine rettigheter. Det har – uten unntak vært en hard kamp og en ekstrem belastning.
Jeg viser også til art.: 40 000 får sosialhjelp for lenge
Sosialhjelp er ment som korttidshjelp, men 40 000 mennesker mottar hjelpen i mer enn seks måneder. – Det er for mange, sier forsker.
Til orientering, vil en større og mer omfattende klage sendes ut fra meg i løpet av få dager til Byrådsavdelingen med krav om deres og flere ansattes avgang.
Det skal bli interessant og lese deres tilsvar!
Med hilsen
Jeanine
Jeg avslutter med å vise til
§48. Fylkesmannens kompetanse i klagesaker
Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig.
Dersom et vedtak som gir klageren medhold, ikke kan settes i verk straks, kan fylkesmannen bestemme at det straks skal settes i verk midlertidige tiltak som skal dekke et øyeblikkelig behov.
Denne klagen ble ikke tatt til følge fra Vildgun Steinhaugen noe jeg ble fortalt i går fredag 27.08.2010, selv med beskjed fra min Fastlege om at livsoppholdet måtte utbetales meg en gang i måneden:
Rapport Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
Steinhaugen “misforsto” først klagens punkter, og sendte meg følgende mail 25.08.2010:
Date: Wed, 25 Aug 2010 15:45:14 +0200
From: vildgun.steinhaugen@bns.oslo.kommune.no
Subject: Re: Klage på avslag nødhjelp – Vedtaket av 03.08.2010 med saksnummer 2010/03412 og oppdeling av livsopphold fra Nav Nordstrand Sosial fra Jeanine
Vi bekrefter å ha mottatt din klage som omhandler flere forhold. Sosialsenteret vil gå grundig gjennom klagen for å sortere de forhold som skal behandles av oss, eventuelt vurdering av Fylkesmannen i Oslo-Akershus. Du vil bli kontaktet for ytterligere informasjon om behandling av klagen.
Den delen av klagen som angår ansatte ved bydelens sosialsenter vil bli behandlet internt i Bydel Nordstrand.
Med hilsen
Vildgun Steinhaugen
enhetsleder
Nordstrand sosialsenter
Mitt tilsvar:
Til Steinhaugen Oslo 26.08.2010
Klagen fra meg er ment å oppfattes som en hastesak, og jeg finner deres tilsvar om at klagen i seg selv skal omhandle “flere forhold” som må gås grundig igjennom for å sorteres ut, helt ubegripelig!
Denne er kun sendt deres kontor for registrering før videresending til Fylkesmannen, og jeg understreker med lovhjemmel at det vil dreie seg om en hastesak med to klagepunkter.
Jeg forstår heller ikke hva De mener med “Den delen av klagen som angår ansatte ved bydelens sosialsenter vil bli behandlet internt i Bydel Nordstrand” da klage på de nevnte forhold for lengst har gått til deres sjef bydelsdirektør Per Johannessen og ble ignorert av ham hele to ganger i fjor 2009, hvilket kommer tydelig frem av bakgrunnsinformasjonen i min klage.
Hva videre er: Jeg fremsetter heller ikke føringer i klagen som på noen måte indikerer at denne skal omhandle annet enn de to korte punktene som jeg krever hastebehandlet etter Fylkesmannens retningslinjer.
For at dette skal bli oppfattet, skriver jeg klart og tydelig etter mine to krav:
“All informasjon i denne klagen er ment som belysning av ulovligheter samt brudd på flere etiske regler ved dette kontoret, og tas med for å avdekke gangen i den omfattende uforsvarlige behandlingen jeg har blitt møtt med fra dem og deres medarbeidere i et tidsrom på over to år.
Dette vil være svært relevant og lese for at Fylkesmannen skal kunnefå et innblikk i handlingskjeden som har ledet frem til den situasjonen som har oppstått i dag og som jeg påklager”.
Jeg fremsetter kun en forespørsel i tillegg til kravene, om å få bytte til sosialkontor i en annen bydel, noe som heller vil være en repetisjon av dette spørsmål stilt dem i første klagen jeg leverte inn på dem som forble ubesvart og underslått i 2009, og som ikke er nødvendig å ta stilling til sammen med de to kravene i saken som haster med å bli behandlet.
Og når jeg avslutter med:
“Til orientering, vil en større og mer omfattende klage sendes ut fra meg i løpet av få dager til Byrådsavdelingen med krav om deres og flere ansattes avgang“- så bør denne beskjeden være tilnærmet umulig å “misforstå”.
Jeg har altså ikke et eneste sted i klagen tilkjennegitt at jeg krever at sosialkontoret eller Bydelen skal behandle disse avvikene denne gangen i det hele tatt.
Jeg har ikke oppført det som et av klagepunktene!
Overnevnte problemstilling ville også være meningsløst av meg å fremlegge for dere, sett i forbindelse med de to avslagene Bydelsdirektøren allerede har fattet på omtalte klager tidligere, som De deretter underslo i hele 9-10 måneder og unnlot å sende Fylkesmannen.
De velger allikevel å komme med følgende tilsvar -”Den delen av klagen som angår ansatte ved bydelens sosialsenter vil bli behandlet internt i Bydel Nordstrand“.
At De i det hele tatt velger og respondere med det overnevnte, viser igjen en bemerkelsesverdig mangel på både vanlig respekt, innsikt og faglig forsvarlig skjønn.
Opplysningene som fremkommer i denne klagen er De selv godt kjent med.
Jeg på min side tar med en såpass grundig redegjøring for at Fylkesmannen lettere skal oppfatte min side av saken – handlingskjeden som ledet opp mot deres siste tjenesteforsømmelser som jeg presiserer i klagen, og for at Byrådsavdelingen i sin tur skal ta tak i disse forholdene da Fylkesmannen ikke har myndighet til og avsette offentlige tjenestemenn fra sine stillinger, noe som tydelig fremgår i informasjonsbiten.
Dette går frem av klagen at er en sak for seg, som straks vil fremmes i egen rapport som straks vil gå direkte fra meg og til Byrådet etter diskusjon jeg har hatt med vakttelefonen ved Fylkesmannens kontor om den videre gangen i saken, siden klager på dem og deres ansatte allerede har blitt ignorert i Bydelen hele to ganger.Jeg er ikke sjokkert, men svært forundret over deres valgte respons at de enkleste momenter i klagen blir vridd til å handle om noe helt annet og mer enn de to konkrete punktene jeg krever hastebehandlet.
Derfor ber om at ytterligere forsøk på uthaling av klagen opphører med øyeblikkelig virkning.
Så vi har alt på det rene: Deres anførsel -”Den delen av klagen som angår ansatte ved bydelens sosialsenter” vil altså ikke være et av klagepunktene jeg har fremmet denne gangen, og vil således ikke være et tema for dere og behandle i det hele tatt.
Jeg har på dette tidspunkt ikke fremsatt et slikt krav overfor dere.
Det ville også være meningsløst!
Jeg ber igjen om en konsentrasjon på de to – TO – klagepunktene jeg krever hastebehandlet og ber om at de blir imøtekommet.
Med hilsen Jeanine
(Jeg tilføyer):
Forvaltningsrett:
(…) De ulovfestede reglene for forvaltningens virksomhet er ikke nedfelt
i noen formell lov, men er en følge av langvarig rettspraksis og bygger på læren om myndighetsmisbruk, som ble utformet i slutten av 1930-årene, da domstolene, hovedsakelig Høyesterett, fant det nødvendig å sette visse begrensninger for forvaltningens skjønnsmessige frihet.
Denne læren går ut på å hindre tre hovedkategorier av myndighetsmisbruk:
Utenforliggende hensyn i saksbehandlingen Usaklig forskjellsbehandling Vilkårlige eller urimelige avgjørelser (…)
Forvaltningsskjønn:
I forvaltningsretten finner vi (…) mange bestemmelser som gir forvaltningen rom til å selv velge. Noen ganger har forvaltningen myndighet til å velge hvilket innhold et vedtak skal tillegges. Andre ganger kan forvaltningen ha myndighet til å velge hvorledes et vilkår skal anvendes.
Fellesbetegnelsen er at forvaltningen er gitt et fritt skjønn.
Betegnelsen forvaltningskjønn er et annet ord for det samme. Forvaltningsskjønnet begrunnes i hovedsak ut fra det politiske perspektivet. Forvaltningen er regjeringens redskap og regjeringen utgår av Stortinget. Formålet med forvaltningskjønnet er å gi forvaltningen et politisk handlingsrom i et antatt demokratisk styre.
Det at et vilkår er underlagt forvaltningens frie skjønn begrenser borgernes muligheten for å prøve forvaltningens skjønnsutøvelse for domstolene. Domstolenes oppgave er jo å overprøve det rettslige og ikke det politiske.
Domstolene kan derfor i utgangspunktet ikke overprøve forvaltningens skjønnutøvelse.
Domstolenes overprøvelsesrett er imidlertid ikke helt begrenset. Noe vern mot vilkårlig maktutøving må jo borgerne ha.
Begrensninger i skjønnsutøvelsen følger derfor av den ulovfestede læren om myndighetsmisbruk.
Kort sagt omfatter denne læren forbudet mot å legge vekt på utenforliggende hensyn, forbudet mot usaklig forkjellsbehandling og forbudet mot grovt urimelige vedtak (…)
NOU 2009: 9
Lov om offentlige undersøkelseskommisjoner
10.2 Forvaltningslovens betydning for granskingskommisjoner
(…) Et grunnleggende krav til forvaltningens saksbehandling er at den skal være forsvarlig.
Dette forsvarlighetskravet ligger bak en stor del av forvaltningslovens saksbehandlingsregler.
Hovedinnholdet i kravet til forsvarlig saksbehandling er at forvaltningsapparatet skal brukes i de rette situasjonene, og at sakene som tas til behandling skal få et mest mulig riktig utfall.
I dette kravet ligger også at publikum skal ha tillit til at forvaltningens kompetanse blir brukt på denne måten.
Forvaltningsorganers utredningsplikt er et utslag av det generelle kravet til forsvarlig saksbehandling. Før forvaltningen bruker sin beslutningskompetanse skal saken være så godt utredet som mulig.
Det at saken skal utredes «så godt som mulig», kan ikke forstås helt bokstavelig, men relevante omstendigheter og kryssende hensyn skal bringes fram i lyset og utgjøre en del av beslutningsgrunnlaget.
Først når forvaltningsorganet har gjort det man med rimelighet kan forvente for å opplyse saken, er saken moden for avgjørelse.
For enkeltvedtak har denne plikten kommet til uttrykk i forvaltningsloven § 17 (…)
Kravet til kontradiksjon før enkeltvedtak fattes ligger til grunn for regelen i forvaltningsloven § 16.
En forutsetning for kontradiksjon er at den det gjelder får informasjon om hva saken dreier seg om.
Dette innebærer at vedkommende må få innsyn i forvaltningens saksdokumenter.
For enkeltvedtaks vedkommende er innsynsretten kommet eksplisitt til uttrykk i forvaltningsloven § 18 flg. (…)
Videre gjelder forholdsmessighetsprinsippet som innebærer at forvaltningen ikke skal bruke sin kompetanse til å gripe inn i borgernes forhold i større grad enn nødvendig.
Eventuelle reaksjoner må være egnet til å realisere reaksjonens formål, og fordelene må mer enn oppveie ulempene.
Forvaltningen må altså tilpasse reaksjonen til sakens art, og det vil i ytterste konsekvens kunne være aktuelt å avstå fra å reagere.
NOU 2009: 9
Lov om offentlige undersøkelseskommisjoner
24.3 Forsvarlig saksbehandling og utredningsprinsippet
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i maktmisbruk, manipulering, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet |
Legg igjen en kommentar »
august 27, 2010
Helse- og sosialtjenester
Kvaliteten på tjenestene
De tjenestene som ytes, skal være faglig forsvarlige og tilstrekkelige.
Det er de som fatter vedtak eller yter tjenestene, som skal vurdere hva som er forsvarlig og tilstrekkelig for å dekke dine grunnleggende behov.
Videre skal tjenestene ytes på en slik måte at det vises respekt for tjenestemottakernes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel.
Kvalitet i tjenestene
Det er gitt egne bestemmelser om kvalitet for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Ifølge disse bestemmelsene kan de som mottar tjenester, forvente at tjenestene skal være
tilrettelagt så godt som mulig, slik at tjenestene ytes til rett tid
helhetlige, samordnet og fleksible
utformet etter medvirkning fra tjenestemottaker.
Organisering av tjenester
Kommunen skal organisere sine tjenester slik at de
viser respekt for tjenestemottakerne og gir forutsigbarhet og trygghet i tjenestetilbudet
gir mulighet til selvstendighet og styring av eget liv
gir mulighet til selv å ivareta egenomsorg
dekker fysiologiske behov som tilstrekkelig mat og drikke, variert og helsefremmende kosthold og rimelig frihet ved valg av mat
gir nødvendig medisinsk undersøkelse, behandling og rehabilitering
gir omsorg tilpasset den enkeltes tilstand
http://bit.ly/aHtuij
Bildet under: Bydelsdirektør Per Johannessen, sosialleder Vildgun Steinhaugen og leder i kompaniskap med sosialsjefen: Anne Mette Bakke – hvis roller kan leses mer om i denne posten:
NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det!
http://bit.ly/aSnrTJ
Ondskapen i byråkratiske organisasjoner
(…) Lysne (2004) sier at mennesker kan begå gale handlinger selv om man er et såkalt ”godt” menneske.
Hun påpeker det hun kaller den ”dumme” ondskapen, som er basert på manglende refleksjon.
I byråkratiske organisasjoner med regler og hierarki vil det kunne være grunnlag for denne type ondskap (…)
Sandvik og Risdal (2007) identifiserer en lang rekke hersketeknikker som kan gjøres bruk av for å kontrollere en situasjon:
Usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse, vold, trusler om vold, objektgjøring, påføring av skyld og skam, autoritetsbruk, avbrytelser, bagatellisering, båssetting, ekskludering, ironisering, bruk av fremmedord, faguttrykk og feil navn, umyndiggjøring, usakliggjøring (…)
(S. 58) Brukerne forteller at det ikke er lett å benytte seg av klageretten, i det de overveidende mener at muligheten for negative konsekvenser er tilstede (…)
I forbindelse med overnevnte, viser jeg til:
Vilkårlighet, tilfeldighet, forskjellsbehandling – sosialhjelpssatsene i kommunene.
Utdrag:
-
Hvis man vurderer å klage, klager man i praksis på “den saksbehandleren” hvis skjønn man i stor grad er avhengig av i det daglige.
-
Det oppleves som ubehagelig for de fleste (…)
Fra posten:
Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?
Sosialtjenesten – Hvordan holde orden i eget hus
Internkontroll i sosial- og helsetjenesten:
Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015)
“Hvordan kommer vi fra visjoner til handling? … og bedre skal det bli!”
Praksisfeltets anbefalinger for å oppnå god kvalitet på tjenestene i sosial- og helsetjenesten
Alle som mottar tjenester fra sosial- og helsetjenesten skal få en faglig forsvarlig og menneskelig god tjeneste som er koordinert.
Tjenesten eller behandlingen skal utformes i samarbeid med brukeren og tilpasses den enkeltes behov og ønsker.
Da må brukeren ha en sentral rolle fordi det bare er brukeren som kan bedømme om tjenesten fungerer tilfredsstillende gjennom hele forløpet (…)
Veileder for tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Les s. 21)
15.03.2011
Ganske riktig, og som forventet:
I sitt svar til Fylkesmannen som jeg mottar kopi av i dag, anfører Nav Nordstrand sosial at jeg oppgir at jeg postet legeerklæringen som fulgte klagen 24.08.2010 - hvilket jeg også uomtvistelig gjorde – med to vitner tilstede, men at de ikke har mottatt denne per 31.08.2010…
Helt i tråd med den fullstendig søplete ageringen til dette kontoret forøvrig.
Utmattelsestaktikker og “bortkomne” papirer florerer i krampaktige forsøk på å avlede oppmerksomheten bort fra egen vilkårlighet, for med dette ledes jo tankene først og fremst hen på at brukeren er den som ikke har orden i sakene. Allmuen har jo som kjent ingen troverdighet opp mot totalitærkolossen Nav som nå sosialtjenesten også hører under.
Jeg har levd i snart et halvt hundre år, og jeg har enda til gode å oppleve at et eneste brev har kommet bort under postgang!
Jeg viser til artikkel i VG i dag 27.08.2010:
Rapport: Nav-saksbehandlere sperret telefonen i en uke
I serien i 6 deler jeg har laget om store avvik og brudd på flere etiske retningslinjer ved Nav Nordstrand er ikke avdekket forhold som handler om sperring av telefon, men er blant annet vist unnlatelser av sikring av forsvarlig livsopphold og utbetalinger som overhodet ikke retter seg etter Fylkesmannens satser.
Alvorlig syke får ikke 70 kroner dagen i nødhjelp – kun 60 kr, selv under aktørenes grundige kjennskap til sykdomssituasjon.
Flere avvik fra alt man kan forbinde med forsvarlighet og profesjonell yrkesutøvelse som tok plass i dag vil bli vist her i posten senere i kveld eller i morgen, for omfattende passiv-aggressive gjengjeldelser og represalier hagler tett og nøye kontrollert når man velger som jeg har gjort – og avsløre lovbruddene i all offentlighet på blogg med aktørenes fulle navn og identitet.
Min tidligere saksbehandler Hassan Rivandi har i tapet telefonsamtale tilkjennegitt at han leser denne bloggen.
Jurist ved Fylkesmannens kontor har i telefonsamtale bekreftet at det er lov å sette fullt navn på saksbehandlere og referere fra både vedtak og samtaler i offentligheten så lenge man påpeker de faktiske forhold og ikke sjikanerer.
Videre:
Alle samtaler jeg refererer fra på denne bloggen generelt, er i tillegg tapet med utmerket lydkvalitet.
24.08.2010 ble klage på to hastesaker sendt Fylkesmannen med full orientering om serien.
Brudd på etiske regler, nekt av nødhjelp til alvorlig syke, underslag av klager på ledelse og ansatte, makulering av møtereferat, mangler og utelatelser i journal, unnlatelse av å utarbeide individuell plan til brukere over flere år, komplett fravær av menneskelige hensyn og samordning av koordinerte tjenester med hjelpeapparatet – i store trekk utstrakt vilkårlighet og veloverveid maktmisbruk. Brukermedvirkningen er for enkelte “utvalgte” som klager på denne behandlingen, ikke-eksisterende.
Borgeren står ikke i sentrum, annet enn som hoggestabbe for den vilkårlighet og absolutte anvendelse av myndighetsmisbruk og gjengjeldelser ved varsling som den enkelte ansatte/overordnede måtte finne for godt å benytte seg av til en hver tid.
Her er det konsekvent paragrafopplesning ispedd svada, løgner og meningsløsheter uten et snev av forankring i etikk og faglig forsvarlighet opp mot faktiske situasjoner og behov, som vil være rådende.
For sammenlikning, siterer jeg det følgende fra Helsedirektoratets: “Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus“:
Brukernes kontakt med tjenestene skal utgjøre en mest mulig sammenhengende og helhetlig kjede av tiltak.
En forutsetning for dette er tydelig fordeling av ansvar, myndighet, oppgaver og samhandling på langs i en tiltakskjede og på tvers av tjenestetyper og nivåer (…)
En kvalitetskultur i sosial- og helsetjenesten har følgende kjennetegn:
Brukerne og deres pårørende er i fokus for den enkelte medarbeiders aktiviteter.
Arbeidet tilrettelegges slik at det gode forløp er utgangspunktet og ivaretakelse av brukerens behov er i høysetet (…)
Kvaliteten på de tjenester som leveres, er et sentralt lederansvar.
Det er også et ansvar for ledere å sikre gode kvalitetsutviklingsprosesser i organisasjonen.
Videre må hver enkelt leder bidra til å sikre et tjenestetilbud som oppleves som sammenhengende og helhetlig for brukerne.
Sosial- og helsetjenesten skal være sin egen kontrollør.
Internkontroll er et lovkrav.
Serien jeg laget i 6 deler om forholdene ved Nordstrand sosialsenter, er basert på klagen til fungerende Helse- og sosialombud Kjersti Halvorsen med kopi til en rekke andre aktører som verken førte frem eller ble lest. Del 2 og 4 er redigert inn i de andre postene.
Herunder vises de avvik ved dette kontoret som tidligere er konstatert av Fylkesmannen og Helsetilsynet:
KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND
Del 2 og 3 viser at Attføringsutvalget i Bydelen manipulerer brukere til å trekke klager på sosialleder Vildgun Steinhaugen eller erfare sanksjoner.
Fagforeningen i bydelen forsvarer sosialsjefen, og følger ikke opp medlemmer på tillitvekkende vis:
Del 3
Del 2
Del 5
Del 6
All that is necessary for the triumph of evil is that good men do nothing
Edmund Burke ( 1729 – 1797 )
OPPDATERT28.08.2010
I går fikk jeg vite av Birgitte Mølstad at Nav N.S avslo kravene mine om tilbakebetalt nødhjelp og oppheving av ukentlige utposjoneringer av livsopphold å gjelde til en gang i måneden, selv med erklæring fra min fastlege på at dette måtte omgjøres på grunn av min helsesituasjon.
Etter skarp korreks i mail fra meg til sosialleder Vildgun Steinhaugen da hun tilkjennega at min klage var misoppfattet, stanset kontoret utbetaling til meg før helgen som jeg skulle hatt fredag 27.08 da jeg har levd på kun kr. 997 ,- siden 20.08. De 997 kronene, står stemplet på min gjenpart av postkvitteringen at sosialkontoret utbetalte 17.08.2010, så det stemmer!
Jeg ble opplyst da jeg ringte dit for og forsikre meg at det ikke skulle være noe tull med ukeutbetaling siden det var helg, at neste utbetaling ville gjelde først fra 01 – 07.09 og ble sendt ut “i går”.
De 5 – fem dagene i mellom da jeg således ville stå fullstendig uten penger og mat – få uker etter ukeoppdelingene trådte i kraft der første utbetaling for meg som diabetiker å leve på var 500 kroner i hele 9 dager – hadde de ingen fornuftig forklaring på hvordan var gått til (Det er 31 dager i august)!
På grunn av denne snedige gjengjeldelsen måtte jeg reise ekstra ned i dag og hente ut nødhjelp for 3 – kun TRE dager – kr 210,- på en sjekk som måtte heves i bank 27.08 fredag ettermiddag når klokken var 15:00…
TAPEDE SAMTALER MED NAV NORDSTRAND SOSIAL FREDAG 27.08.2010, OG FRA PERSONLIG OPPMØTE VED KONTORET SAMME DAG:
Jeg ringer Nav N.S ca. kl 13:30 og mottar beskjed (vist til i denne posten 28.08)
Ytterligere informasjon fra samtalen:
Jeg legger frem det overnevnte og får til svar fra dame på sentralbordet at hun ser ut fra regnskapskortet at “jeg har fått utbetaling frem til den 31.08.10!
Når jeg møter opp på kontoret samme ettermiddag, får jeg utskrift av regnskapskortet.
Her står: 04.08.2010 Basisbeløp 700,- (forskuddsvis utposjonert meg av mitt eget fremtidig livsopphold da min søknad om nødhjelp ble avslått) – hentet samme dag ved kontoret.
Således får jeg altså – 500 kr og leve på i hele 9 – NI dager, enda jeg hadde forklart både min saksbehandler Rivandi og hans teamleder Marit Gunnes at jeg måtte bruke ca. 200 til Flexikort da jeg går og tar behandlinger for lymfeødem og således kun ville ha 500 kr og leve for – som diabetiker i denne perioden. (Mer om dette her):
Referat fra Regnskapskortet fortsetter:
10.08.2010: Basisbeløp 1063,- var meg i hende 13.08.2010. Da hadde jeg blitt tvunget til å leve i hele 9 dager på 500 kroner.
17.08.2010: Nytt basisbeløp kr. 997,- var meg i hende 20.08.2010.
(Her sto det oppgitt på regnskapskortet jeg ble gitt 27.08 at dette av en eller annen grunn skulle gjelde for 27.08. – 31.08.2010 men det visste jeg ikke på det tidspunkt utbetalingen kom siden intet skriv var meg i hende om dette da, og det ville heller ikke gitt mening da jeg trengte mer enn alt av mat og livsnødvendigheter AKUTT etter å ha fått helsetilstanden sterkt forverret på de små beløpene de to tre ukene før)!
SÅ kommer vi til saken:
MERK:
26.08.2010: Basisbeløp 1274,- står skrevet ut.
MEN – Dette var meg IKKE i hende FREDAG 27.08.2010 - en uke etter 20.08 som lovet meg og forventet i henhold til tvangen de nettopp hadde innført, med ukesutbetalinger!
De 997,- jeg hadde hatt og leve på i en uke fra 20.08, var nå selvfølgelig brukt opp.
Ingen sjekk lå da heller i postkassen fredag 27.08.2010.
På fra og til dato på Regnskapskortet fra sosialkontoret som jeg henter 26.08.2010, ser jeg at denne utbetalingen først vil gjelde i perioden fra: 01.09.2010 - 07.09.2010!
Således har Nav Nordstrand Sosial klart og “trylle bort” hele 5 dager av mitt livsopphold siden det er 31 dager i august måned, og det inn i en HELG til alt overmål!
Sentralborddamen står imidlertid hardnakket på sitt når jeg ringer sosialkontoret fredag 27.08.2010, uten å tilsynelatende fatte hva jeg forsøker å innprente om de 5 dagene de har klart å “trylle vekk” livsoppholdet mitt.
(Utdrag) Jeg sier: Jeg fikk utbetalt 997 kroner den 20 august.
S: Ja, 997 kroner. Det var for perioden 27 august til 31.august! Så får du utbetaling fra 01.09, og den ble sendt i går.
Jeg: Altså – Sier du at jeg i 11 dager skal leve på 900 kroner?!
S: Nei det kan jeg ikke svare på!
S: Det ble sendt ut den 17 august, for perioden 27 – 31!
I går ble sendt ut for perioden 01.09 til 07.09!
Jeg: Kan du ta det siste du sa en gang til?
S: Den 17 august ble det sendt ut 997 kroner som du skal ha for perioden 27 august til 31 september.
Jeg: De ble sendt ut 17 (riktig) og jeg hadde pengene 20 august.
S: Ja, men det gjaldt for perioden 27 – 31!
Jeg ber om å få snakke med saksbehandler (Rivandi), men “han er ikke å treffe“. Jeg ber om å få snakke med annen ansvarshavende person.
Teamleder Birgitte Mølstad kommer i telefonen, og jeg forklarer om oppdelingen og de 500 jeg fikk å leve for i 9 dager frem til det siste som nå har tatt plass.
Innspill fra Mølstad - Mm og mhm og Mm igjen.
Jeg: Nå er det fredag, det er helg, og jeg står uten penger. Resepsjonen sier at det er sendt ut et beløp i går, og jeg sier det vil være for sent, da det nå er helg.
M: Du fikk et basisbeløp 17.08. DET GJALDT FRA 27 AUGUST til 01.09!
Jeg: Den 20 august lå det en sjekk i postkassen på 997 kroner så det er på det rene! Det er det som har skjedd FYSISK. Nå tar vi ikke det som har skjedd i TEORIEN, men det som FYSISK har tatt plass! Da fikk jeg de 900 kronene å leve på i SYV DAGER!
NÅ HAR DET GÅTT SYV DAGER, DET ER FØR HELGEN, DET ER FREDAG DEN 27.08 nå, SÅ TAR VI UTGANGSPUNKT I DET!
M: Da er det en teoretisk mulighet for at disse pengene ikke når deg før helgen, det har du rett i.
Jeg: Ja, og hva gjør jeg da?!
M: Ja BELØPENE, gjelder for de periodene som er…
Jeg: Nei, nå må du høre her: Det ENESTE som skjedde etter at beløpene ble oppdelt, så fikk jeg 500 kroner å leve på i hele 9 dager hvilket var helt umulig for meg, jeg har blitt mye sykere.
Den 20.08 fikk jeg utbetalt de 900 kronene som har vart i 7 dager med nød og neppe, nå er det HELG – SÅ FORTELL MEG KONKRET – HVA F… SKAL JEG GJØRE NÅ!
M: Øøøøøøh – Kan jeg få ringe deg opp igjen?
M ringer tilbake: Vi innvilger NØDHJÆLP til deg over helga – så har du penger…
Jeg: Hvorfor holder dere på sånn? Jeg må komme bort til dere ekstra og ta ut disse pengene i dag…
M: Altså disse DATOENE snakka vi om i sta – DU vil skylde på praksis og – holdt på å si TEORIEN – men sånn ER DET JO! Pengene SKULLE ha vart til 31.08, men siden …
Jeg: Sier du at 900 kroner og et eller annet skulle ha vart fra 20.08 og utover i 11 dager?
M: Dem skulle vart – her står det 27.08 og til 31.08…
Jeg: Jeg forstår ikke hva du mener – jeg har jo ikke fått noen penger fra 20 AUGUST!
M: Du har jo BEDT om en del forskudd!
Jeg: Jeg har da ikke BEDT om “en del forskudd” – jeg ba om NØDHJELP i utgangsspunket – (02.08.2010 som ble avslått, og deretter delte de opp livsoppholdet mitt i ukesutbetalinger)
- og så skjer dette som skjer nå!
M: Ja, men når du får nødhjelp NÅ og til mandag, så får du ukentlige utbetalinger fra mandag!
Det KAN, jo også hende at den slippen kommer i din postkasse i morgen og da er det jo LØRDAG! (Som om DETTE skulle være til HJELP for meg: Å leve på nesten EN UKES forskudd på fremtidige utbetalinger for å gjøre forvirringen med livsoppholds- og kreditorplanlegging komplett)!
Jeg spør hvor mye jeg må komme bort og hente.
M: Det er 60 kroner dagen i TRE dager!
(Men det var i realiteten hele FEM dager dette skulle gjelde, med LIVSOPPHOLDsatser, og ikke TRE dager med NØDHJELPsatser da det er 31 dager i august måned)!
Gjengjeldelses- og utmattelsestaktikkene er som vist godt innarbeidet!
Nåde den som ikke orker å kjempe mot disse!
Og det er mange som derfor har bukket under for “hjelpeapparatet” gjennom tidene.
Hva med alle de som ikke sitter med lydbåndopptak som jeg gjør?
Allikevel var jeg så satt ut og himmelfallen at jeg ikke reflekterte over regnefeilen i Mølstads utsagn, og heller ikke at livsoppholdet som rettmessig var mitt samtidig var redusert til å gjelde nødhjelpsatser.
Jeg svarer: Så jeg skal komme bort til dere i dag og hente ut 180 kroner? (Jeg var vant med denne kriminelle handlingen fra tidligere, at de omtrent aldri rettet seg etter Fylkesmannens satser - bortsett fra de 2 siste gangene da Rivandi var på ferie og 70,- kroner dagen i nødhjelp ble godkjent av andre saksbehandlere).
M: Ja!
Jeg kom på dette da jeg hadde lagt på røret, ringer opp og får Mølstad i tale igjen. Hun skynder seg å si at hun trodde det var 60 kroner dagen, for “hun trodde det var sånn atte – atte når det er under to uker så var det 60 kroner, men at hun hadde hørt atte det var FEIL“.
- “Så da er det 70 kroner”! Totalt 210 kroner!
Her går Mølstad igjen ut fra kun 3 dagers nødhjelp og ikke 5 dager da det er 31 dager i august måned og jeg er for rasert til å arrestere henne på det.
Hun sier t.o.m at utbetalingsblanketten nok er hos meg på mandag, så nødhjelpen vil gjelde for fredag, lørdag og søndag!
Hva med de to andre dagene, og LIVSOPPHOLDsatsene jeg uansett skulle hatt og har krav på?!
Jeg konfronterer Mølstad med det hun for en tid siden hadde sagt til meg i telefonsamtale om at jeg skulle over på annet team.
Jeg spør: “Skal jeg ikke få noe skriftlig vedtak på det?”
(Orientering står og lese her):
M: Nei, det vil ikke bli skrevet noe skriftlig vedtak på det!
Jeg: At man har byttet over til team den og den dato?
M: Nei!
Jeg: Men det vil jeg gjerne ha siden jeg har vært på galt team i såpass lang tid.
M: Jeg tror du misforstår littegrann – det er ikke galt team, men du kom hit i “sin tid” i forhold til et tiltak du hadde vært på i Nav ikke sant, det var det vi skulle utrede da?
Jeg: Ja, og i september 2008 ble det jo slått fast at jeg ikke kunne arbeide. Nå er vi i august 2010.
M: Det er ikke uvanlig at folk er på det ene eller andre teamet en periode for å “utrede”…
Jeg: I TO ÅR?!
M: Ja det.. Øøøøøh – jeg veit ikke… jeg kjenner ikke til at det foreligger noen dokumentasjon i saken din på at du ikke er i stand til å arbeide…
Jeg: Jo det gjør det!
M: Okay. Ja men altså uansett så er det ikke – det er ikke sånn at du har vært på “galt team” …
Jeg: Jo men det sa du selv til meg i forrige samtale, at jeg har vært på galt team i lang tid!
M: Hva sa du?
Jeg forklarer igjen selv om jeg netttopp snakket SVÆRT tydelig.
M: Nææi, jeg sa ikke atte du… heheh…
Jeg: Jo jeg må INSISTERE på at det var akkurat de ordene du brukte! (Lydopptak)
M blir “flatere”
Jeg forteller at omfattende klage er sendt til Fyklkesmannen på dem, og Mølstad svarer at hun er klar over det.
Jeg spør hvor lang tid de vil bruke, og Mølstad svarer at klagen allerede er behandlet og ikke tatt til følge, og vil sendes Fylkesmannen i neste uke. (Første uke i september 2010).
Jeg spør om jeg vil motta deres såkalte “orientering” til Fylkesmannen, og Mølstad svarer bekreftende på det.
Vedrørende negativ respons til mitt krav om skriftlig vedtak på flyttingen av meg mellom team, så har kontoret brutt med flere punkt i NOU 2004:18.
En må også merke seg at jeg ved ren tilfeldighet mottok denne muntlige orienteringen om overflytting.
Helse- og omsorgsdepartementet: NOU 2004: 18
Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene
9 Kartlegging, medvirkning, dokumentasjon, samtykke og informasjon
Av Sosialtjenesteloven følger at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med klienten, jf. § 8-4. Det er presisert at klientens mening skal tillegges stor vekt. Sosialtjenesteloven har ingen direkte korresponderende bestemmelse om plikt til å dokumentere den løpende tjenesteytelse.
Det må imidlertid forutsettes at den løpende saksbehandling i sosialtjenesten er i samsvar med god forvaltningsskikk, og derfor i utgangspunktet skriftlig.
Ordinær kommunal saksbehandling etter Forvaltningsloven og samsvar med god forvaltningsskikk for øvrig, forutsetter skriftlighet og rutiner som i stor grad er samsvarende med det å føre journal.
Videre er skriftlighet gjennomgående en forutsetning for at kommunen skal kunne dokumentere grunnlaget vedtaket bygger på, og i Forvaltningsloven § 11 andre avsnitt er det fastsatt at hvis det ved muntlige forhandlinger, konferanser eller telefonsamtaler blir gitt nye opplysninger eller anførsler av betydning for avgjørelsen av saken av en part, skal de så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres, og at det samme gjelder iakttakelser tjenestemannen gjør ved befaring m.m.
Av Sosialtjenesteloven § 8-1 følger at Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven. Også de ulovfestede regler om god forvaltningsskikk må forutsettes å komme til anvendelse.
Retten til informasjon er en grunnleggende rettighet, og det skal det mye til for å unnta informasjon fra tjenestemottakers kunnskap. Tjenestemottakeren skal som alminnelig utgangspunkt få informasjonen automatisk og uten å be om det.
http://bit.ly/mYOl5e
OPPDATERT 20.09.2010: Her setter jeg inn referat fra samme dag, fredag 27.08.2010 da jeg møtte på sosialsenteret for å hente TRE dagers NØDHJELP for kommende FEM dager – en periode jeg rettmessig skulle hatt utbetalt LIVSOPPHOLDSSATS for!:
En dame jeg ikke har sett tidligere, kommer i resepsjonen og gir meg “vedtaket” som er forfattet i dag. Jeg forteller henne at det ikke er det jeg vil ha, fordi jeg har snakket med Birgitte Mølstad tidligere denne dagen og sagt at jeg vil ha utlevert vedtaket fra 17 august, som angivelig slår fast at jeg skal ha 900 kroner og leve på fra den 20 august til første september (12 dager). Denne “utregningen” skulle jeg like å se!
Damen sier at hun skal gå og be om dette.
Hun blir lenge borte.
Når hun endelig kommer tilbake, er det bare for å informere meg om at hun har glemt hva jeg har sagt, og jeg må ta det om igjen.
Så tar hun kopi av nye dokumenter jeg leverer inn. Da spør jeg om hennes navn, og hun spør hvorfor jeg skal ha det, og sier at det trenger jeg ikke å ha! Hun legger til: “Det blir en hemmelighet“! ….
Hun blir borte igjen, kommer tilbake og sier at hun ikke kjenner saken min, men kan jeg sjekke om det dokumentet hun nå leverer meg er riktig?
Det er det ikke! Jeg gjentar det jeg først har sagt til henne, samt hele samtalen med Mølstad, og denne gangen skriver hun det omstendelig ned før hun igjen går for å formidle hva det er jeg etterlyser.
Jeg venter lenge.
Birgitte Mølstad kommer ut.
Vi jabber frem og tilbake over det samme vi snakket om i telefonen tidligere den dagen.
Jeg gjentar at jeg ønsker VEDTAKET der det angivelig skal stå at jeg skal ha kr. 900 og leve for i 12 dager.
M: Det er ikke et eget vedtak på det!
Jeg sier at jeg husker i hodet at vedtaket der Rivandi gir meg avslag på nødhjelp, har et oppsett på side 2 over utbetalinger t.o.m 20 august 2010, og ikke noe etter det!
M: Du har hatt et vedtak som ble fatta i MAI!
Jeg: Jaha, står det DER at jeg skal leve uten livsopphold FEM dager i august!?
M: Nei, det står at du to ganger per måned, får utbetalt 2761,-
Jeg: Hva har det med saken å gjøre?
M: Det har med saken å gjøre at du har fått utbetalinger – du har fått utbetalt “noe da og noe nå” fordi du har vært i akuttsituasjoner, og vi har gitt deg noe av det du skulle få MÅNEDEN ETTER, og … ja… “SÅNNE TING“…
Jeg: Men da må det jo fremgå tydelig av vedtaket den 17 som gjaldt fra den 20…
M avbryter: Det er ikke noe VEDTAK – Du har fått en utbetaling på dette vedtaket her som er fatta den 6/5!
Jeg: Den 6/5 så var det ikke en gang PÅTENKT at jeg skulle ha ukentlige utbetalinger!
M: Ja men du har ikke fått ukentlige utbetalinger før NÅ bortsett fra at du har fått et… Vent litt så skal jeg sjekke her…
Jeg: Vet du hva, når det er såpass vanskelig for dere, hvordan skal JEG da som mottaker kunne områ meg i det hele tatt.
M: Men nå prøver vi å hjelpe deg her…
Jeg: Men du sitter og blar tilbake til MAI måned, når det det gjelder er at jeg får et vedtak fattet 17.08 som skulle vare fra den 20.08-27.08.
For nå, mellom 27.08 og 01.09 så har jeg ingen penger!
M: Men vi prøver å hjelpe deg, sååå…
Mølstad og den andre damen holder på i en evighet å lete etter et eller annet i dokumentene.
Til slutt sier jeg – Det ikke en gang som du sier – fattet et vedtak på det, og jeg har gått i god tro og brukt pengene som kom den 20 (slik jeg også skulle hvis ikke sosialtjenesten hadde tullet) og fram til i dag 27.08!
M: Du har fått forskuttert for en periode!
Jeg: Ja, kan du lese opp hva som står der, for det er litt vanskelig – jeg har grå stær. Kan du lese fra som der skjer fra den 27 august til den første september. Jeg vil vite hva som har skjedd på det vedtaket der!
M: Men det står ikke noe på det vedtaket om det, “for det var fatta før den tid” på det vedtaket som du har fått i forskuttering.
Jeg: Men hvordan skal jeg forholde meg når det kommer penger den 20 august til meg for en uke – for dere har jo fattet at månedsbeløpet skal bli delt opp i ukentlige rater.
Da kommer det ca. 900 kroner, som er ment å vare til den 27 august.
M: Nå har du fått vedtak på det at vi har utbetalt penger… til deg, eh fra – et eksempel – fra dette vedtaket…
Jeg: Når er det vedtaket datert?
M: Det… eeehm – det vedtaket er datert 6 MAI!
Jeg: SJETTE MAI?!
M: Der fikk du innvilget basisbeløp til TO GANGER I MÅNEDEN
Jeg: Du behøver ikke forvirre meg med å gå tilbake til MAI…
M: Nei nei nei, det er fra DETTE VEDTAKET DU HAR FÅTT DE PENGENE!
Jeg: STÅR DET DER AT JEG ER MENT Å VÆRE UTEN PENGER FRA DEN 27 AUGUST OG FREM TIL FØRSTE SEPTEMBER? FÅR JEG BESKJED OM DET DER !??
M: NEI, DET STÅR IKKE VEDTAK PÅ DET NÅ DA!
Jeg: Nei, hvordan skal jeg da vite – som bruker av disse tjenestene og får oppdelinger i ukentlige rater, at mine penger ikke vil bli utbetalt meg den 27 august?
M: – Du har fått forskudd i den perioden 15-31 august (NEI), – og så skal du få et vedtak på det. Men det har ikke blitt gjort.
Jeg: Det har ikke blitt gjort nei. Så hvordan situasjon er det dere har satt meg i da?! Jeg har jo gått i god tro at pengene fra 20 august skal vare en uke frem til 27!?
VIKTIG Å MERKE SEG HVA MØLSTAD SVARER TIL DETTE:
M: De pengene ble sendt herfra i går!
Jeg: Ja men de gjelder jo fra den 01.09 og utover?! Det vil jo allikevel gå hele 5 dager som jeg står uten penger!?
M: Ja – MEN DU HAR FÅTT DE PÅ FORSKUDD (?!) Og hvis du vil ha et vedtak på det, så skal du få det!
Jeg: Hva mener du med at jeg har fått det på “forskudd”? (Her må jo Mølstad sikte til de 500 kronene jeg fikk å leve for i hele 9 dager fra 04 – 13 august som er det eneste “forskudd” på mitt eget fremtidige livsopphold som ble trukket av sosialtjenesten, uten at det skal ha relevans for dagens problemstilling – tvert i mot)
LES GANGEN I DETTE HER, vedrørende bl.a utbetalingen 04.08.2010 på 700 kroner som egentlig utgjorde 500 kroner:
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
Jeg forklarer enda en gang hele gangen i saken for Mølstad, og spør igjen hvordan jeg var ment å forholde meg når jeg kun har levd for de ukebeløpene jeg skal, men så stopper de opp like før en helg og jeg får vite at hele 5 dager “trylles vekk” av mitt livsopphold fra 27.08 - 01.09!
“Hvordan er jeg som bruker ment å ta dette “på MIN kappe – fortell meg det!”
M: Jeg kan ikke forklare deg noe bedre enn det jeg har prøvd – Jeg klarer ikke å uttrykke meg noe bedre! Jeg beklager! Du kan få et vedtak på at du har fått utbetaling fra dette vedtaket på forskudd, det kan du få et vedtak på, det er ikke klart nå…
Jeg: Du sier at det vedtaket er fra MAI, der står ikke at jeg skal få utbetalt…
MERK hva Mølstad vitterlig stadfester her, hvor alt stemmer bortsett fra hennes første setning som overhodet ikke gir noen mening:
M: MEN DE PENGENE HAR DU FÅTT, SÅ LANGT JEG KAN SE!
DU HAR FÅTT BASISBELØP EHMMM – 27.07 : 2761, DU HAR FÅTT KR. 700 DEN 04.08, (SOM SOSIALKONTORET FORSKUTTERTE MEG UT FRA MINE EGNE LIVSOPPHOLDSPENGER SOM SKULLE UTBETALES MEG NESTE GANG OG SOM DERAV BLE REDUSERT TILSVARENDE)
DU HAR FÅTT UTBETALT KR. 1063 DEN 10.08 – (SOM VAR MEG I HENDE OG SKULLE GJELDE FRA 13.08 ETTER AT JEG HADDE LEVD PÅ 500 KRONER I HELE 9 DAGER FRA JEG HENTET DE 700 SOM VAR FORSKUTTERING AV MITT EGET FREMTIDIGE LIVSOPPHOLD PÅ KONTORET 04.08 DER JEG HADDE FORKLART AT NÆR 200 KRONER ØYEBLIKKELIG VILLE GÅ BORT I REISEKORT FORDI JEG TAR BEHANDLINGER FOR LYMFEØDEM- UTEN AT JEG FIKK GEHØR FOR DETTE! Se link under her til post som forklarer nærmere)
SÅ HAR DU FÅTT UTBETALT 997 KRONER DEN 17.08 (SOM VAR MEG I HENDE 20.08)!
OG DET OVERNEVNTE ER JEG FULLSTENDIG ENIG MED MØLSTAD I, AKKURAT SLIK ER DET!
HER VAR VI NEMLIG KOMMET TIL SAKENS KJERNE!
Men i stedet for å innrømme at AHA, da er det faktisk INNLYSENDE at du fysisk nå vil stå uten penger mellom 27 august som du følgelig forventet å få utbetalt penger etter uken som da var gått (20-27) og første september – og gjøre kort prosess med den umulige situasjonen jeg befant meg i, så velger Mølstad å ta frem en regnemaskin!
DET ER HER MØLSTAD MED VILJE SPORER FULLSTENDIG AV,FOR HUN HAR JO NETTOPP FORSTÅTT AT DET ER SOM JEG SIER – UTBETALINGENE HUN SELV HAR SITERT, HAR BEKREFTET AT JEG NÅ VIL STÅ UTEN PENGER I HELE FEM DAGER i OVERNEVNTE TIDSROM (DET VAR 31 DAGER I AUGUST)
HUN HÅPET ANTAKELIGVIS AT JEG IKKE VIL LEGGE MERKE TIL DET, OG LEGGER DERES BEREGNENDE UNNLATELSER OVER PÅ MEG VED FREMDELES UTELATELSE AV HJELP SOM KUNNE BIDRATT TIL Å FÅ UTBETALINGENE PÅ SKINNER!
I STEDET DRAR HUN FØLGENDE HERSKETEKNIKK:
M: Til sammen er det kr. 5521,-! Jeg forstår at det har vært forvirring fordi det har vært så mye utbetalinger og forskjellige beløp, det forstår jeg! Men du har fått totalt det du har krav på i august!
Jeg er alt for opprørt til å ta dette inn over meg der og da, og sier: Det står at siste utbetaling er 17.08! NÅR står det at NESTE utbetaling skal være?
M: Nå har vi sendt ut da penger i går, 1274 som er fra 01. september.
Jeg: Men hva med GAPET i mellom 17 august og første september?!
M babler på: Du har jo ikke fått regelmessig, du har jo fått to ganger i måneden, du inntil nå første september! Men det har vært utbetalinger FLERE GANGER av ULIKE ÅRSAKER som jeg ikke har den hele og fulle kjennskap til, men du har jo fått da: EN – TO – TRE- FIRE utbetalinger i august.
Det ble ikke SYSTEMATISERT før nå 01.09!
Og derfor har det blitt rotete i august, og jeg skjønner at det er vanskelig å forutse hva som er riktig og gæærnt da, men… men du … de pengene som daaaa…
Jeg: DU SLITER NÅ!
M bruser opp: NEI JEG SLITER IKKE NÅ!
Jeg: DENNE gangen tror jeg faktisk at avisene tar saken!
M svarer meg ordrett: JA DET FÅR VI SE PÅ, DA!
Vi avslutter.
LES FØLGENDE POST (LANGT NEDE PÅ SIDEN)
DER STÅR OPPSETT OG OVERSIKT OVER DATOER OG UTBETALINGER SAMLET:
“Tilsvar på Nav Nordstrands “saksfremlegg” til Fylkesmannen ved Avdelingsdirektør Gerd Reisvollsveen“
Når jeg forsøker å forklare hele situasjonen til sosialleder Vildgun Steinhaugen, møter hun meg på denne måten (utdrag):
Jeg kan forstå at du kan OPPLEVE det slik, og jeg tviler ikke på at du OPPLEVER det sånn som du beskriv det.
“Men VIRKELIGHETEN er IKKE SÅNN SOM DU BESKRIVER DEN!”
Det er klart at Jeanine, at hvis vi har gjort en FEIL, eeh… og sånn at vi her på kontoret så skal vi selvfølgelig innrømme det. Vi har gått gjennom saken din, og vi er fire stykker her som har gjort det, vi kan ikke se at det er gjort en feil. Og det er gjennomgått KRITISK!
Jeg (ler) Ja du er sleip! Hvem er de andre?
VS: Det er Hassan Rivandi, det er Mølstad (Birgitte) og det er Gunnes (Marit). Og meg.
Jeg: Ja riktig! “Firkløveret“! (…)
Klagen til Fylkesmannen er også linket til i samme post.
Mail mellom meg og Nordstrand sosialsenter:
Den indre klikken ved sosialkontoret
(utdrag)
Trude Amundsen Sørheim – Jada, jeg betviler ikke atte du – atte du helsemessig er i en veldig dårlig – eh – situasjon nå, jeg betviler ikke det i det hele tatt.
Jeg – Nei, og siden du ikke betviler det og vet hvordan situasjonen er, hvordan kan du forsvare det at jeg skal leve på 60 kroner dagen?
Amundsen – Jeg har også rammer og regler å forholde meg til her (…)
Nordstrand Sosialsenter – Marit Gunnes, Trude Amundsen, Anette Jørve og Vildgun Steinhaugen. Slik behandler de brukere som leverer klager på tjenestene (utdrag):
(…) Overstyringen er total, avtaler blir brutt fra Nav N.S side, “avgjørelser” blir tatt uten forankring i forsvarlig skjønnsutøvelse og brudd på etiske regler og lovverk blir vedlikeholdt og vernet om, da sosialtjenesten innehar stor frihet til og utøve trakassering og sjikane etter eget forgodtbefinnende, optimalt beskyttet bak den absolutt meningsløse floskelen alle som utøver misbruk av myndighet har muligheten til å dekke sine massive avvik fra sunn fornuft etikk og forsvarlighet bak i våre dager: ”Det er en samlet vurdering vi har tatt her” (…)
Etiske retningslinjer for statstjenesten
September -05
1. Generelle bestemmelser
Statsansatte skal ikke la egne interesser påvirke saksbehandlingen eller arbeidet for øvrig, og heller ikke la hensynet til egen eller virksomhetens bekvemmelighet eller prestisje påvirke handlinger eller avgjørelser.
Opptreden eller handlinger som bryter med de generelle etiske retningslinjene medfører ikke egne sanksjoner, men brudd på f.eks. habilitetsbestemmelsene vil kunne føre til at et vedtak blir ugyldig.
En handling eller unnlatelse i tjenesten vil kunne bli bedømt som en tjenesteforsømmelse, og kan føre til tjenestelige reaksjoner.
Handlinger eller unnlatelser i tjenesten kan også være så grove at de fører til påtale og straffereaksjoner.
Klare brudd på lovbestemmelser vil normalt også være brudd på allmennetiske og forvaltningsetiske retningslinjer.
1.2 Hensynet til statens omdømme
Den enkelte ansatte plikter å utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte, og slik at det ikke skader statens omdømme.
2.1 Lydighetsplikt
Statsansatte plikter å følge de rettslige regler og etiske retningslinjer som gjelder for virksomheten, samt å etterkomme pålegg fra overordnete.
Lydighetsplikten medfører ikke noen plikt til å følge pålegg om å gjøre noe ulovlig eller uetisk.
Retningslinjene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer som for eksempel rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet og at man skal behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet.
Vi har mange rettsregler (lovfestede og ulovfestede) som har innvirkning på de etiske verdier og normer i statsforvaltningen. De til enhver tid gjeldende etiske normene påvirker utformingen av lover og annet regelverk.
Slik sett utfyller retningslinjene de eksisterende rettsreglene (…)
Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper, som for eksempel læren om myndighetsmisbruk, setter normer for hvordan skjønn skal utøves (…)
Les om Helse- og Sosialombudets unnlatelse av hjelp i følgende post:
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
Fra “Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak” - artikkelserien om Nav som jeg startet på Aftenposten Debatt 17.mars 2008:
Dette er svaret “Ingolf” ga til annen debattant som langet ut mot meg;
(…) Det finnes ikke en eneste arbeidsplass her i landet der du ikke finner folk som aldri burde vært i sin stilling, det gjelder ansatte som sjefer.
Og legg merke til at de vanskeligste og udugeligste, de er de værste å få fjernet. De kan regler, sine rettigheter,- ja alt kan de på fingerspissene. Og jaggu er de mestre på å overføre det som ikke funker i deres jobb som en årsak som tilligger andre.
Vil du påstå at slike individer i NAV ikke er i etaten ?
NAV overtok et gjeng som allerede var i systemet.
Mange er gått over i stillinger som de har fått på grunn av sin ansinitet osv.
Fra å være den som skriver navnet på reiseregninger til sykehus, så er de blitt tilretteleggere og har direkte kontakt med folk.
Tror du virkelig at det er bare oppegående individer som bekler stillinger i NAV.
Hvis du mener det, så aner ikke jeg hvilken verden du er i for virkilgheten er noe helt annet.
Og ja, Jeanine har nok sine feil, hun med som alle andre. Hun prøver å komme seg i jobb, gjennom det systemet som nettopp er opprettet for at de som trenger et puff skal komme seg i arbeide. Kan du fortelle meg hvor hun ellers burde henvendt seg, hvis det ikke er til NAV?
Videre burde NAV ha fokusert på hva hun ber om, ikke hva hun sloss mot, saksbehandler eller hva det er i NAV. Hva er problemet med å gi henne nye saksbehandlere?
Kjemi har alltid noe å si i mellommenneskelige forhold, også i forholdet bruker og saksbehandler i NAV. Er det vanskelig å forstå?
Og en person som er arrogant og føler at vedkommende ikke får Jeanine i jobb, vil føle det slik at vedkommende ikke har gjort sin jobb, og dermed er det enklest å få henne framstillt som tverr og vanskelig.
Det er heller ikke vanskelig å forstå.
Saken har låst seg totalt, og når NAV sine tilkjennegir at de vet om tråden her på AD, bruker det mot henne, så er det nok et bevis på at NAV sin saksbehandler bør fjernes fra stillingen og ut og vekk med elendigheta (…)”.
En slik lavmålt saksbehandling og kamp mot ett-1- menneske, det bør NAV holde seg for god til. Rett og slett.
Utfallet er gitt på forhand, ingen kan alene vinne en kamp mot et slikt massivt system som har alt å tjene på at kritikk ikke kommer fram.
Husk at NAV er så politisk betent, og NAV skal fungere, for det skal AP vinne valget på om litt over ett år.
Og hva er da Jeanine og andre som sloss mot NAV for offer, mot et tap ovenfor velgerne?
“Newman” skriver:
Jeanine – skal du hente ut av NAV den best mulige støtte, så må du være klar over at det er personer der som snakker seg imellom om kravstore “brukere” som aldri blir fornøyd.
Det dannes en bedriftskultur som blir provosert av “udsiplinerte” brukere – du kjemper mot en hel kultur!
Mot slike må du bruke taktikk, fra ryggpissing til underdanig dumhet osv. du må få dem til å jobbe MED deg og ikke MOT deg.
Det koster ikke NAV noe å gi deg den resterende utdannelse, ikke i det hele tatt
- det er deg som person de nå retter skytset mot og de TAR deg – så du vet det.
De har makt – og de liker å bruke den.
I ditt tilfelle har du sannsynligvis vært for klar, tydelig og saksorientert at du har glemt å pisse visse opp etter ryggen etc.
Dess hardere du kjører på det apparatet nå, jo hardere blir motstanden, for de er nå overbevist om at du er en “konfliktskaper” og saken har blitt en personlig prestisje sak for etaten MOT deg.
Slike maktmennesker tåler ikke motstand.
For å få dem til å jobbe MED deg, må du jobbe MED dem, ved å gjøre deres hverdag enklere – beklager slik er virkeligheten.
FO: RUNDSKRIV VEDRØRENDE SOSIALT ARBEIDE NAV
torsdag 21. juni 2007
Nr. R-07/2007
FO – Sosialt arbeid i NAV: Møtet mellom bruker og sosialarbeider skal preges av profesjonalitet, godhet og verdighet (…)
Et helhetlig menneskesyn og respekt for menneskers integritet og rettigheter er en sentral ferdighet i sosialt arbeid (…)
Å etablere konstruktiv relasjon med brukere og vedlikeholde denne, også når det oppstår konflikt, er en viktig kompetans for sosialarbeidere (…)
Sosialarbeiderfaget bidrar til faglig gode tjenester, som er levert i et system som fremmer helhet på en menneskelig måte (…)
GENERELT:
Ansatte presses til taushet
Ny studie: Ansatte lærer at det ikke nytter å si fra.
1. Nedskjæringer og omorganiseringer som rammer brukere.
2. Upraktiske eller uetiske arbeidsmetoder og mangel på profesjonell moral.
3. Forsøk på å fortie rapportering og informasjon.
4. Økonomisk uryddighet.
5. Krenkende særbehandling og diskriminering.
6. Dårlig arbeidsledelse og dårlig arbeidsmiljø.
Kilde: Avhandlingen Hysj
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i maktmisbruk, manipulering, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet |
1 Kommentar »
august 26, 2010
Når jeg går inn og ser over denne posten i 2012, oppdager jeg at tilgangen til materiale jeg har publisert fra Helsedirektoratet er fjernet.
Derfor gikk jeg inn på en post jeg husket at jeg hadde lagret følgende informasjon iht dette fra, men når en går inn via denne linken, finner man ikke disse opplysningene der lenger heller…
05.01.2012 – Rundskriv og lignende fra Helsedirektoratet
OBS. Helsedirektoratet har fått nye nettsider fra 15.12.2011. Mange lenker dit er brutt..
Det vil ta noe tid før vi har korrigert våre lenker til rundskriv og veiledere.
Helsedirektoratet har heller ikke republisert alle rundskriv og veiledere så det vil kunne være feil i listene en tid fremover.
Har dere spørsmål så kontakt nettredaksjonen og vi skal hjelpe så langt vi kan.
http://bit.ly/yBzHcE
Les kommentar 513 i serien “Tenk alltid på hva folk vil si, og ta den sterkestes parti” – Og bedre skal det bli… Utdrag fra Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015)
http://bit.ly/w3Z78d
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
HELSEDIREKTORATET
Individuell plan. Justert og oppdatert mot endringer i gjeldende lovverk, forskrifter og rundskriv pr 01.01.2010:
St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening
Framtidas omsorgsutfordringer
Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet av 22. september 2006, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)
St.meld. nr. 25 (2005-2006)
Mestring, muligheter og mening
3 Omsorgsplan 2015
Omsorgplan 2015 oppsummerer regjeringens strategi de nærmeste ti år for å møte både dagens og framtidas omsorgsutfordringer.
Omsorgsplanen bygger på meldingens fem strategiske grep som kan bli kjennetegn på framtidas omsorgstjenestetilbud, og gi planleggingen retning og innhold (…)
3.1.2 Kommunestyret bør fastsette kvalitetskrav
For å tydeliggjøre ansvaret for tjenestene og sikre at kvalitetskravene blir gjenstand for politisk diskusjon og behandling, bør fastsettelsen av lokale kvalitetskrav skje på politisk nivå.
Etter regjeringens vurdering vil politisk behandling av kravene til kvalitet kunne styrke det systematiske kvalitetsutviklingsarbeidet og øke det lokale engasjementet i forhold til innholdet i omsorgstjenestene.
Mange kommuner fastsetter i dag lokale serviceerklæringer gjennom politisk behandling i kommunestyret.
Regjeringen vil oppfordre kommunene til å behandle kravene til kvalitet i medhold av kvalitetsforskriften på samme måte (…)
3.1.6 Revidert helse- og sosiallovgining
Som oppfølging av NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene varsles det et høringsnotat med forslag til en harmonisert sosial- og helselovgivning våren 2007 (…)
3.2.2 Samarbeid om etikk
For å styrke den etiske kompetansen i omsorgstjenesten, vil regjeringen i samarbeid med KS og yrkesorganisasjonene bidra til at ansatte i helse- og omsorgstjenestene har grunnleggende kompetanse i fagetikk, og utvikle modeller for å forankre etikkarbeidet organisatorisk i kommunal sammenheng.
Departementet vil gjennomgå forskriften om kvalitet i omsorgstjenesten for mer eksplisitt å sikre at tjenestetilbudet som gis er basert på god etisk fagutøvelse, og at grunnleggende etiske hensyn blir ivaretatt (…)
3.4 Aktiv omsorg
3.4.1 Klarere ansvar for aktivitet og sosiale tiltak
Regjeringen vil understreke at lovgivningen gir personer med behov for omsorgstjenester rett på sosiale tiltak som bidrar til en mest mulig aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
Helse- og omsorgsdepartementet vil i rundskriv presisere det kommunale ansvaret for å organisere og dimensjonere tjenestene etter sosialtjenesteloven § 4-2, slik at tjenestemottakerne sikres et aktivt liv slik sosialtjenestelovens formålsbestemmelse forutsetter.
Dette kan for eksempel være bistand til å kunne utnytte vanlige aktivitetstilbud eller utforming av særlige aktivitetstilbud som en del at tjenestetilbudet.
Rundskrivet vil også presisere kommunenes ansvar etter sosialtjenesteloven § 3-1 om å etablere velferds- og aktivitetstiltak for eldre personer med nedsatt funksjonsevne og andre som har behov for det.
Hvordan tjenestene skal reguleres i framtiden vil bli vurdert i arbeidet med oppfølging av NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene (Innstillingen fra Bernt-utvalget), jf. pkt. 7.3.1 og 9.1
3.4.2 Større tverrfaglig bredde
Sterkere fokus på aktivisering, trivsel og sosiale tiltak krever større tverrfaglig bredde i omsorgstjenesten med større rom for faggrupper som aktivitører, ergoterapeuter, fysioterapeuter, psykologer, sosialarbeidere og pedagoger (…)
http://bit.ly/sH8lPL
30.06.2008 - Kartlegging av status for kvalitetsutvikling i helse- og sosialtjenestene i Vest-Agder:
http://bit.ly/vVZpVg
“Fylkesmannen i Vest-Agder ønsker å få tilbakemelding om status for kommunenes arbeid når det gjelder kvalitetsutvikling og kontinuerlig forbedring i sosial- og helsetjenesten.
I den forbindelse har de satt i gang en kartlegging for å få informasjon til videre arbeid på dette området.
Utgangspunktet for kartleggingen er krav og forventninger som er gitt i bl.a. St. meld, forskrifter og veiledere på områder for systematisk styring og kontinuerlig forbedring i tjenesten.
Kartleggingen inneholder spørsmål i forbindelse med kravet om internkontroll og bruk av veilederen
“Hvordan holde orden i eget hus”.
I forhold til St. meld. Nr.25 “Mestring, muligheter og mening” stilles det spørsmål om kommunen har sikret politisk behandling av kvalitetskravene.
Kartleggingen omfatter også implementeringen av den nasjonale kvalitetsstrategien
…..og bedre skal det bli!
og veilederen
Hvordan kommer vi fra visjoner til handling.
http://bit.ly/gMPWkX
[Publisert: 30.06.2008]
“Hvordan holde orden i eget hus”
Internkontroll i sosial- og helsetjenesten:
Oversendelsesbrev til kommunene:
http://bit.ly/tQh1a3
Oppfølging av … “og bedre skal det bli” – Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015)
Hvordan kommer vi fra visjoner til handling? … og bedre skal det bli!
Praksisfeltets anbefalinger for å oppnå god kvalitet på tjenestene i sosial- og helsetjenesten
Sammendrag av anbefalingene for å oppnå god kvalitet på tjenestene.
Alle som mottar tjenester fra sosial- og helsetjenesten skal få en faglig forsvarlig og menneskelig god tjeneste som er koordinert.
Tjenesten eller behandlingen skal utformes i samarbeid med brukeren og tilpasses den enkeltes behov og ønsker.
Da må brukeren ha en sentral rolle fordi det bare er brukeren som kan bedømme om tjenesten fungerer tilfredsstillende gjennom hele forløpet (…)
S. 13 - Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten gir et minstekrav for forsvarlige tjenester.
Målet med disse anbefalingene er imidlertid tjenester av beste kvalitet, og for å nå dette må alle virksomheter arbeide systematisk og kontinuerlig med å forbedre tjenestene (…)
S. 15 - Det forventes at ledere ser arbeidet med forbedring som en sentral og nødvendig del av sitt arbeid – ikke noe som gjøres i tillegg.
Dette innebærer at lederen:
• Har klare visjoner og mål for virksomheten
• Utvikler en åpen og endringsvillig organisasjonskultur
• Utøver ledelse som fremmer systematisk forbedring
• Involverer og motiverer medarbeidere og brukere i forbedring av tjenestene
• Sikrer sammenhengende tiltakskjeder mellom ulike
tjenester og på tvers av nivåer (…)
S. 19 - Utvikle en åpen og anerkjennende kultur som støtter læring, refleksjon og forbedring
Dette er et langsiktig arbeid over mange år.
Det sterkeste virkemiddelet er å premiere den atferd man ønsker.
Dette gjelder både gode forbedringsaktiviteter, melding av avvik og bekymringer og åpenhet overfor tilbakemeldinger fra brukerne.
Klager og avvik kan gi verdifulle innspill til hva som kan forbedres (…)
S. 20 – Et annet tiltak som vil styrke samhandling, er innføring av én adresse for samhandlingsspørsmål både i helseforetak og i kommuner.
Ski kommune har opprettet en samhandlingsansvarlig i kommunen, der brukere og medarbeidere med spørsmål, som gjelder samhandling mellom tjenestene kan henvende seg.
Dette er anbefalt i NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt (28) (…)
S. 29 – Anbefalinger for å styrke utøveren
Det arbeider mer enn 350 000 utøvere i helse- og sosialtjenesten i Norge.
Uavhengig av politikk, eierstruktur eller økonomi, er det utøverne som er bærebjelken i tjenestene.
(Jeg viser herunder til det følgende fra NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene – 3 Gjeldende rett – Kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven 3.1 Innledning (…)
Kommunene plikter å sørge for et forsvarlig tjenestetilbud – generelt og i forhold til den enkelte – uavhengig av kommuneøkonomien)
Forts: Ingen tjenester blir bedre enn det den enkelte utøver yter i møtet med brukeren.
Et stort antall klager fra brukere dreier seg om hvordan utøveren har oppført seg overfor den som mottar tjenester.
Det påhviler derfor utøveren et selvstendig ansvar for å utvikle sin evne til å møte brukeren på en empatisk og respektfull måte.
Uten utvikling av personlig kvalitet, vil bedring av systemkvaliteten alene ikke føre til at brukerne opplever gode tjenester.
Videre må utøvere ha høy profesjonalitet, fagkompetanse (holdninger, kunnskap og ferdigheter), evne til etisk refleksjon og relasjonsbygging.
Rammer og systemer for god fagutøvelse må også være på plass (…)
S. 30 - Hovedfokuset for disse anbefalingene er å sette utøverne i stand til å skape kontinuerlig forbedring av tjenestene.
Dette forutsetter at de får nødvendig opplæring.
De må kunne stille spørsmål ved vedtatte sannheter, og vite hvordan de gjennomfører forbedringer innenfor områder de selv rår over.
Det må bli like naturlig for utøverne å tenke på hvordan arbeidet kan forbedres som det er å utføre den jobben de gjør (…)
S. 33 - Anbefalinger for å styrke forbedringskunnskapens plass i sosial- og helsefaglige utdanninger
Enhver utøver i sosial- og helsetjenesten skal utdannes til å yte brukerorienterte tjenester som medlem av et tverrfaglig team, med vekt på kunnskapsbasert praksis, kvalitetsforbedring og informasjonsteknologi (…)
S. 38 - Alle virksomheter i helse- og sosialtjenesten skal som ledd i sitt kvalitetsarbeid følge med i tjenestenes kvalitet og vurdere om kvaliteten er god nok.
Ved utilfredsstillende kvalitet skal forbedrende tiltak settes i verk.
Omfanget av følge med og evaluere aktivitetene skal tilpasses og dokumenteres ut fra virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold (…)
S. 43 - Avsluttende kommentar
Målet for all sosial- og helsefaglig virksomhet er at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet samt utnytter ressursene på en god og rettferdig måte.
Fremtidsrettede sosial- og helsetjenester må sikre at ledere, utøvere, studenter og brukere utvikler nødvendig kompetanse slik at de lærer å definere god praksis, å identifisere gapet mellom dagens praksis og ønsket praksis og å bidra til å lukke/redusere dette gapet.
Utforming av anbefalinger endrer ikke praksis.
Implementering av anbefalingene er utfordrende og krevende, og iverksetting av målrettede tiltak som evalueres er en forutsetning for å lykkes.
Det anbefales en rekke tiltak på ulike områder.
Hvilke tiltak som skal velges vil avhenge av sentrale politiske føringer, lokale forhold, engasjement og mulighet til forpliktende oppfølging.
Den enkelte virksomhet må ta utgangspunkt i sin situasjon og bruke kompetanse i kontinuerlig forbedring for å nå målet.
http://bit.ly/gMPWkX
HELSEDIREKTORATET
TIL DEG SOM BRUKER:
Tema – Kvalitetsforbedring
For at du som bruker skal motta gode, trygge og virksomme tjenester, presenterer direktoratet en overordnet strategi for sosial- og helsetjenesten.
En slik strategi skal bidra til å sikre at sosial- og helsetjenesten har et felles verdigrunnlag, at det er sammenheng i tjenestetilbudet og at brukeren er i sentrum.
Mennesker møter ofte tjenesteapparatet i de mest sårbare situasjonene i livet. Det er når man trenger hjelp og er avhengige av andres omsorg, omtanke og handling at kvaliteten skal prøves.
Denne strategien vil legge forhold og systemer til rette for at det skal bli gode og likeverdige møter.
En velinformert og deltakende bruker har større forutsetninger for å oppnå et godt resultat i møtet med sosial- og helsetjenesten. God informasjon skal være tilgjengelig og forståelig for folk flest.
Det er viktig at du, som bruker, aktivt setter krav og bidrar til å utforme tjenestetilbudet.
Dette kan skje både gjennom direkte kontakt med tjenesteyter, gjennom brukerorganisasjoner eller gjennom deltakelse i politisk og faglig arbeid på sosial- og helseområdet.
Denne strategien legger til rette for at brukernes synspunkter skal få prege tjenestene. Flere brukerorganisasjoner har vært med å utforme dette dokumentet.
I det videre arbeidet med konkretisering av tiltak er brukermedvirkning et eget innsatsområde.
Brukere og brukerorganisasjoner inviteres med til å utforme og konkretisere arbeidet.
29.01.2010, ble det sendt ut til en rekke sentrale aktører et rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet, undertegnet helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.
Utdrag;
En forutsetning er at mottakerne benytter rundskrivet i sin planlegging for å sikre at vedtatt politikk iverksettes på helse- og omsorgsområdet i tråd med de føringer som er gitt.
Last ned dokument står t/h på denne siden: Følgebrev til IS-1/2010 Nasjonale mål og hovedprioriteringer
Styrke brukeren:
Helsedirektoratet
OMSORGSPLAN 2015
Omsorgsmeldinga kortversjon
St. meld. nr. 25 (2005-2006)
Mestring, muligheter og mening
Framtidas omsorgsutfordringer
Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet av 22. september 2006,
godkjent i statsråd samme dag.
(Regjeringen Stoltenberg II)
http://bit.ly/sOBBMi
Arbeidsgruppenes medlemmer.
Følgende personer har vært medlemmer i arbeidsgruppene som har utarbeidet direktoratets foreløpige anbefalinger:
OG BEDRE SKAL DET BLI
Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten
Til deg som leder og utøver
Innledning av Bjørn-Inge Larsen, direktør i Sosial- og helsedirektoratet som skiftet navn til Helsedirektoratet 1. april 2008.
Direktoratet har som overordnet mål om å sikre “Sosial trygghet og god helse” i Norge, og oppgavene herunder kan deles inn i tre ulike roller:
Er rådgiver i sosial- og helsespørsmål overfor myndigheter, organisasjoner og befolkningen forøvrig.
Forvalter (administrerer og fortolker) sosial- og helselovgivingen på vegne av departementene, og utøver myndighet slik det er bestemt i regelverket.
Sikrer at politiske vedtak på helse- og sosialområdet blir iverksatt.
Direktoratet har siden opprettelsen vært gjennom flere omorganiseringer, men er i dag organisert med syv divisjoner og 32 avdelinger.
Divisjonene er:
Folkehelse – levekår
Helseøkonomi og finansiering
Spesialisthelsetjenester
Primærhelsetjenester
Psykisk helse og rus
Sosiale tjenester
Administrasjon
Ansattes e-post: fornavn.etternavn@helsedir.no
Du finner dem ved å søke etter personen i telefonlisten.
Personer/Avd. omsorgstjenester:
Helse- og sosialtjenester
Her får du informasjon om hvilke helse- og sosialtjenester kommunene er forpliktet til å tilby sine innbyggere, og hvordan du kan gå frem for å søke om tjenestene.
Kvaliteten på tjenestene
De tjenestene som ytes, skal være faglig forsvarlige og tilstrekkelige.
I tillegg til direktøren som skal sitte til år 2013, består ledelsen av assisterende direktør, syv divisjonsdirektører og kommunikasjonsdirektør.
Det er denne instansen som har det endelige overoppsynet med blant annet landets sosialkontor.
(Utdrag fra rapporten “Organisering og ledelse av pleie og omsorg – hva ser tilsynet etter” skrevet av Avdelingsdirektør Richard H. Knoff fra Statens Helsetilsyn for Fylkesmannen i Aust-Agder oktober 2009 handler primært om tjenester til eldre, men det følgende kan fungere som mal for kvaliteten på alle offentlige tjenester):
Ledere som tåler tilsyn …
Faglig ledelse
• Tydelige krav og forventninger
• Informasjon, opplæring og veiledning
• Oppfølging, kvalitetskontroll og tilbakemelding
• Evaluering og kvalitetsutvikling
Personalledelse
• Tydelig verdisyn
• Respekt og omtanke
• Åpen kommunikasjon, ”takhøyde”
• Inkludering, samarbeidsutvikling og konfliktløsning (…)
• Tilsynsmyndighetens konklusjoner er sjelden omtvistet
• Virksomheter og kommuner retter opp påpekte feil og mangler
• Men: Ved senere tilsyn kan vi finne de samme mangler
• … og virksomheter trekker sjelden lærdom av konklusjoner fra tilsyn i andre virksomheter
• Det er derfor vesentlig at både virksomhetsledere og toppledelsen utnytter tilsynsfunn til organisatorisk læring! (…)
• Velg ikke “uhell” og “menneskelig svikt” som forklaring!
• Men spør:
–Har vi sørget for klare ansvarsforhold?
–Drar vi nytte av synspunkter og erfaringer fra ansatte, brukere og pårørende?
–Jobber vi systematisk med å forebygge, avdekke og rette opp feil og mangler?
Fra Veilederen:
“Hvorfor en ny kvalitetsstrategi“?
Sosial- og helsearbeidere har alltid vært opptatt av å forbedre tjenestene og gjennom det bidratt til at norske sosial og helsetjenester er blant de beste i verden (1,2).
Likevel må tjenestene kontinuerlig utvikles og forbedres fordi:
Samfunn, kunnskap, kompetanse og teknologi er i stadig endring og utvikling
Brukernes forventninger og krav til medvirkning endrer seg
Tjenestene ikke alltid virker etter hensikten
Tjenestene ikke er så trygge og sikre som de bør og kan være
Tjenester kan være dårlig samordnet
Det er rom for forbedring når det gjelder ressurs utnyttelse og fordeling.
Det er derfor nødvendig å fortsette det systematiske arbeidet med å forbedre tjenestene som ble påbegynt i ”Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten” 1995-2001, og handlingsplanen ”Kunnskap og brubygging i sosialtjenesten” 1997-2001.
Målet er at tjenestene er av god kvalitet.
For sosial- og helsetjenestene innebærer dette at tjenestene:
Er virkningsfulle
Er trygge og sikre
Involverer brukere og gir dem innflytelse
Er samordnet og preget av kontinuitet
Utnytter ressursene på en god måte
Er tilgjengelige og rettferdig fordelt
Å bli møtt med respekt og omtanke, i kombinasjon med faglig god behandling, vil for de fleste være et uttrykk for god kvalitet.
Den enkelte utøvers kompetanse, evne til å skape en god relasjon og handle etisk forsvarlig, vil derfor være av stor betydning.
Involvere brukerne og gi dem innflytelse.
God kvalitet forutsetter at brukerens og pasientens erfaringer og synspunkter påvirker tjenestene.
God kvalitet innebærer at brukeren og pasienten blir sett og tatt på alvor.
Med brukere menes i denne strategien personer som mottar tjenester direkte eller blir berørt av tjenestene indirekte som pårørende eller barn.
Brukermedvirkning er en rettighet nedfelt i lovverket og kan skje på ulike nivå; gjennom medvirkning i politikkutforming, påvirkning på systemnivå og på individnivå.
Brukere skal medvirke og ha innflytelse både i planlegging av tjenestene og i den enkelte konsultasjon/samtale.
Brukerne opplever hvordan tjenesten fungerer i praksis og kan derfor ofte komme med de beste forslagene til forbedringer av systemet.
Forbedringer som skal komme brukeren til gode, tar derfor utgangspunkt i nettopp brukerens er faringer og synspunkter.
Systematisk innhenting av brukererfaring er et viktig verktøy i så måte.
God samordning og kontinuitet i tjenestetilbudet.
God kvalitet forutsetter at tiltakene er samordnet og preget av kontinuitet.
Brukernes kontakt med tjenestene skal utgjøre en mest mulig sammenhengende og helhetlig kjede av tiltak.
En forutsetning for dette er tydelig fordeling av ansvar, myndighet, oppgaver og samhandling på langs i en tiltakskjede og på tvers av tjenestetyper og nivåer.
Brukerne kan også påvirke samordning av tjenestetilbud gjennom brukerutvalg hvor de har en formalisert kanal til de ansvarlige ledernivåene i virksomheten (foretaket/fylkes kommunen/kommunen).
Samordning og kontinuitet forutsetter videre at yrkes grupper på ulike nivåer samarbeider, viser fleksibilitet og søker å se behovet til brukeren med deres øyn.
Et fokus på god ressursutnyttelse må ikke føre til rasjonalisering på bekostning av kvalitet.
God kvalitet er effektivt.
Tiltak for å unngå feil eller redusere konsekvensene av feil, er eksempler på dette.
Selve tiltaket koster noe, men å gjøre feilen og konsekvensen feilen fører med seg, koster mer.
Tiltakene reduserer derfor kostnaden og hever samtidig kvaliteten på tjenesten.
God kvalitet skal lønne seg i en samfunnsøkonomisk sammenheng.
Det er viktig at de nasjonale finansieringssystemene understøtter dette.
Mulige målkonflikter mellom kjennetegn på kvalitet.
Tjenester av god kvalitet skal være virkningsfulle, trygge og samordnet.
De skal involvere brukeren og gi dem innflytelse, være tilgjengelige, rettferdig fordelt og ressursene skal være utnyttet på en god måte.
I praksis kan disse målene eller kjennetegnene komme i konflikt med hverandre. Det er et lederansvar å gjøre bevisste valg og prioriteringer når dette skjer.
Forbedringsarbeid setter krav til kulturen i organisasjonen og fordrer videre at det settes av tid og ressurser til dette arbeidet.
En kvalitetskultur i sosial- og helsetjenesten har følgende kjennetegn:
Brukerne og deres pårørende er i fokus for den enkelte medarbeiders aktiviteter.
Arbeidet tilrettelegges slik at det gode forløp er utgangspunktet og ivaretakelse av brukerens behov er i høysetet.
Brukeren og de pårørende oppfattes som viktige samarbeidspartnere.
En felles interesse for hele tiden å være à jour med ny viten av relevans for tjenesteutøvelsen, både i ledelsen og blant tjenesteutøverne.
En ledelsesform som fremmer en åpen dialog, hvor utvikling, refleksjon og læring er vesentlige elementer.
En organisatorisk fleksibilitet, som sikrer at ny viten implementeres, herunder også teorier og metoder for kvalitetsutvikling.
Gode styringssystemer som sikrer kvaliteten på tjenestene.
Norske myndigheter benytter per i dag følgende virkemidler for å legge til rette for bedre kvalitet på tjenestene:
Gjennom regelverket stilles krav til entydig plassering av organisatorisk ansvar, til forsvarlig virksomhet og internkontroll.
Gjennom utdanning og autorisering av personell sikres at de som arbeider i tjenestene er kvalifisert for oppgavene.
Gjennom finansieringsordningene ønskes å fremme effektivitet og kvalitet.
Gjennom tilsyn søkes å heve tryggheten i tjenesten.
Gjennom forskning, kunnskapsoppsummering og metodevurdering skal det faglige grunnlaget for tjenesteutøvelsen bli bedre.
Gjennom prioritering av ressurser kan forebyggende og kurative tiltak til utsatte grupper styrkes.
I tillegg vil myndighetene gjennom denne strategien motivere, skape engasjement samt legge forholdene til rette for å jobbe for en stadig bedre sosial- og helsetjeneste i årene som kommer.
Strategien retter seg inn mot virkemidler og tiltak på mange nivåer, jf fi guren side 28, samt å skape synergier mellom det som allerede er etablert, og det som settes i gang.
Erfaring tilsier at alle tre tilnærmingene beskrevet på side under punkt 7.1, er viktige for å få god kvalitet på tjenesten, og strategien søker derfor å kombinere dem.
Tre elementer er derfor gjennomgående i strategien:
1. Faglig gode tjenester
2. Levert på en menneskelig sett god måte
3. I et system som fremmer helhet
Strategien tar utgangspunkt i brukeren som en viktig premissleverandør for god kvalitet.
Dette gjelder både for utforming av tjenesteapparatet og i det enkelte møte.
Kvalitet skapes og prøves i møtet mellom bruker og utøver. Strategien fokuserer på hvordan dette møtet kan forbedres ved å styrke leder/utøveren og brukeren.
Den baseres på forutsetningen om at et bedre samarbeid mellom utøvere,
på tvers av fag, profesjon og nivå i tjenesten, vil føre til bedre tjenester.
Strategien bygger på utøvernes faglige kompetanse, og den ønsker å bidra til at fagutvikling spesielt rettes mot en kvalitetsforbedring av tjenestene.
HVORDAN KOMMER VI DIT?
For å nå målet om sosial- og helsetjenester av god kvalitet, vil følgende innsats områder bli fokusert:
Styrke brukeren
Styrke utøveren
Forbedre ledelse og organisasjon
Styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene
Følge med og evaluere tjenestene
Innsatsområdene er valgt ut fordi tiltak på disse områdene samlet og hver for seg vil bidra til tjenester av god kvalitet.
Kjennetegnene på god kvalitet, jf. kapittel 6, skal prege utvikling og iverksetting av tiltakene. Innsatsområdene retter seg mot personene som er involvert, nemlig brukeren, utøveren og lederen (…)
Styrke brukeren.
Planlegging og utforming av tjenestene i samspill med brukerne er en forutsetning for god kvalitet. For å utvikle og forbedre tjenestene bør brukerne sikres innflytelse både på individnivå og systemnivå.
For å få til god brukermedvirkning er utøverens holdninger til brukeren viktige.
Det må etableres ordninger for å innhente og bruke kunnskap, opplevelser og erfaringer som brukeren har.
Ved å styrke brukerens posisjon, legges det til rette for reell medvirkning og innflytelse på systemnivå, og i det enkelte møte.
Et brukerperspektiv innebærer også lydhørhet overfor befolkningens forventninger, ikke bare de som selv har vært brukere av tjenestene.
Brukerne har krav på god informasjon om hva som kan forventes av sosial- og helsetjenesten.
Forbedre ledelse og organisasjon.
Kvaliteten på de tjenester som leveres, er et sentralt lederansvar.
Det er også et ansvar for ledere å sikre gode kvalitetsutviklingsprosesser i organisasjonen.
Videre må hver enkelt leder bidra til å sikre et tjenestetilbud som oppleves som sammenhengende og helhetlig for brukerne.
Sosial- og helsetjenesten skal være sin egen kontrollør. Internkontroll er et lovkrav
Erfaringene fra andre bransjer viser at internkontroll brukt riktig, er meget nyttig for å sikre kvaliteten på tjenestene. Dette innebærer at mål, oppgaver og ansvar er tydelig kommunisert, og at virksomheten har en struktur for avvikshåndtering og for å lære av erfaringer.
Det er et lederansvar å sikre ”rett person på rett plass” og at utøverne har nødvendig kunnskap og kompetanse.
Ny kunnskap og erfaring fra utøvere og brukere må også fortløpende tas i bruk.
Ledelsen må utvikle en organisasjon og en kultur der systematisk kvalitets arbeid inngår i en kontinuerlig prosess.
Dette innebærer et system som bidrar til utvikling, iverksetting, evaluering og forbedring av tjenestene.
Ledelsen må også klargjøre hva som forventes av den enkelte medarbeider, både i forhold til individuell arbeidsinnsats og som del av organisasjonen.
Den enkelte medarbeider skal delta i det systematiske forbedringsarbeidet, og slik innsats må anerkjennes og belønnes.
http://bit.ly/jZv7zX
Fra NASJONAL STRATEGI FOR KVALITETSFORBEDRING I SOSIAL – OG HELSETJENESTEN: ”OG BEDRE SKAL DET BLI” (2005-2015)
Jeg har en plan:
(HELSEDIREKTORATET)
(…) Individuell plan ble rettighetsfestet i Lov om pasientrettigheter 1. januar 2001, og omfatter dermed brukere både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Ved en endring i forskrift om individuell plan i 2005, fikk også brukere i sosialtjenesten rett til individuell plan (2).
Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen rettighetsfestet individuell plan i 2006.
Mange pasienter/brukere har per i dag fått utarbeidet slike planer, men vi har ingen nasjonale tall på hvor mange som har behov for individuell plan.
Vi har heller ingen tall på hvor mange som har behov for individuell plan og som ikke får det (…)
Betydning av god relasjon
Deltakernes tilbakemeldinger når det gjelder arbeidet med individuell plan setter fokus på betydningen av at det er en god relasjon mellom koordinator og den enkelte bruker.
Det at relasjonen er viktig for at arbeidet med individuell plan skal oppleves positivt for brukeren, bekreftes både i brukernes egne historier og i litteratur/forskning som er gjort på området.
Likhetstegnet mellom individuell plan og brukermedvirkning tilsier at koordinators holdning til brukermedvirkning er viktig: Individuell plan er ikke den enkelte profesjons fagplan/behandlingsplan/ tiltaksplan osv.
Det er en ny type plan som skal ta utgangspunkt i brukernes mål og ha en høy grad av brukerdeltagelse i utformingen. Anbefalinger fra praksisfeltet når det gjelder betydningen av god relasjon.
• Glem ”teknisk preik” – vær i direkte dialog med den det gjelder, brukeren.
• Respekt er å virkelig lytte til svaret når du har spurt brukeren om noe.
• God allianse – full forståelse og respekt mellom partene.
• Brukerne må ta styring og fagfolk må gi fra seg styring.
• Se muligheter – ha flere alternativer dersom noe ikke lar seg gjennomføre som først planlagt.
http://bit.ly/gB5zx9
HELSEDIREKTORATET - Håndbok om helse- og sosialtjenesten i kommunen:
Et av formålene med de kommunale helse- og sosialtjenestene er å tilrettelegge tjenestene slik at mottakerne blir i stand til å leve et så godt liv som mulig.
Tjenestene skal stimulere og bygge opp under menneskers egen evne til å mestre sin hverdag (…)
Fastlegen skal ta imot sine pasienter innen rimelig tid. Fastlegen skal også ta imot pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp på dagtid, og evt. foreta sykebesøk. Fastlegene kan ha et eget telefonnummer for øyeblikkelig hjelp, i tillegg til sitt ordinære telefonnummer.
Trenger du øyeblikkelig hjelp utenom åpningstiden hos fastlegen kan du ta kontakt med legevakten. Se side 31.
Dersom du er usikker på fastlegens vurderinger og behandling, er det mulig å søke råd hos en annen lege.
Hvis du er misfornøyd med behandlingen fastlegen gir, kan du klage til Helsetilsynet (…)
Forvaltningsloven av 10. februar 1967
http://bit.ly/l2y49i
Dette er en lov som gir bestemmelser om saksbehandling av for eksempel din søknad om tjenester.
Følgende bør du vite om denne loven:
At de som tilbyr tjenester, skal gi deg informasjon om tjenestene og veiledning om hvordan du går frem for å motta tjenestene. Dette omfatter også bistand til å fylle ut søknadsskjemaer og lignende.
- At den som skal behandle en søknad fra deg (eller dennes sjef), ikke kan gjøre det, hvis personen er i familie med deg, eller er en nær venn (inhabil).
Saksbehandler er også inhabil dersom hun/han har spesiell interesse i utfallet av saken (…)
Kommunene har ansvar for å etablere ulike tjenester og – så langt det er mulig – tilpasse disse til den enkeltes behov.
Hvis du trenger en eller annen form for bistand fra de kommunale helse- og sosialtjenester, må du ta kontakt med kommunen.
Kommunen kan hjelpe deg med å finne ut av hvilke tjenester som passer best for dine behov.
Gjennom dialog og planlegging kan gode tjenester skapes.
Som bruker av helse- og sosialtjenester skal du oppleve at de tjenester som du mottar, er samordnet – uansett om du er i kontakt med din fastlege, med helse- og omsorgstjenestene i kommunen eller med spesialisthelsetjenesten.
Bjørn-Inge Larsen
helsedirektør
A – INSTRUKS FOR HELSE- OG SOSIALOMBUDET 2009
Årsmelding for
Helse- og Sosialombudet 2009
Instruks for ombudet for brukere av helse og sosialtjenester i Oslo
Vedtatt av Oslo bystyre 11/6-97
§1. Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot personer bosatt i Oslo kommune, og som er brukere av helse- og sosialtjenester, og at administrasjonens tjenestemenn og andre som virker i kommunens tjeneste ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter.
§2 Instansforhold
Bystyret fastsetter instruks for ombudets virksomhet.
Forøvrig utfører ombudet sitt verv selvstendig og uavhengig av kommunen.
§3 Arbeidsområde
Ombudets arbeidsområde omfatter alle kontorer og institusjoner innen det kommunale helse- og sosialvesen samt andre offentlige og private helse- og sosialinstitusjoner i de tilfeller kommunen dekker driftsutgifter eller kjøper tjenester.
§4 Arbeidsoppgaver
Ombudets hovedoppgave er å sørge for at brukere av helse- og sosialtjenesten er orientert om eksisterende klageordninger og å bistå med formulering og ekspedisjon av klager.
I den utstrekning det er ressurser til det, skal ombudet også drive oppsøkende virksomhet for å kartlegge de problemer som brukere av helse- og sosialtjenesten møter i sin kontakt med disse tjenester, og ta opp faglige og administrative forhold som kan forbedres direkte med den instans som forholdet gjelder.
§5 Informasjonsoppgaver
Ombudet skal ta initiativ til å sørge for å gjøre ordningen kjent.
Ved inntak i helse- og sosialinstitusjoner skal brukerne gis en skriftlig redegjørelse om ombudsordningen.
Skrivet skal være utlagt på et lett synlig sted på alle kommunale kontorer og instutisjoner innen helse- og sosialkomiteens område.
Ombudet skal påse at disse bestemmelser blir etterlevet.
I den skriftlige redegjørelse skal det gis informasjoner om brukere av helse- og sosialtjenestens rettigheter (innsyn, rett til informasjon, eventuellt medbestemmelse), om klageordninger og om ombudsmannsordningen.
Det skal også gis en beskrivelse av hvordan brukere av helse- og sosialtjenester skal gå frem for å få kontakt med ombudet, og det ansatte personalets forpliktelser i den sammenheng.
Ombudet skal informere pressen og andre media om ordningen – hvordan den virker og hvilke muligheter som finnes for klagebehandling.
§6 Bistandsoppgavene
Når brukere av helse- og sosialtjenester ønsker bistand fra ombudet, skal vedkommende kontors eller institusjons personale være behjelpelig med straks å få informert ombudet om dette, eller hvis vedkommende er i stand til å henvende seg på ombudets kontor, å sørge for at avtale om slikt besøk blir gjort.
Ombudet skal orientere om klageordningene og, om ønskelig, bistå med utforming og ekspedisjon av klager og den dokumentasjon av det påklagede forhold som er nødvendig og tilgjengelig.
§7 forhold som kan tas opp av ombudet
Hvis brukere av helse- og sosialtjenester ønsker det, og ombudet selv finner det hensiktsmessig, kan ombudet vurdere faglige og administrative forhold i forbindelse med klagen, etter at administrasjonens uttalelse er innhentet.
Ombudets vurdering er av rådgivende og ikke besluttende karakter.
Personalet i den berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og gi alle relevante informasjoner.
§8 Taushetsplikt
Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt (§§ 13 flg.) kommer til anvendelse for ombudets virksomhet. Det samme gjelder særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt.
§9 Årsmelding
Helse- og sosialombudet skal avgi en årsmelding til bystyret innen 15. mars hvert år.
Dersom det er oppdaget svakheter ved de eksisterende klageordninger og saksbehandlingsrutiner, bør ombudet peke på dette i meldingen.
Meldingen skal videre inneholde en oversikt over behandlingen av de enkelte saker som ombudet mener har alminnelig interesse, og nevne de tilfelle der det er gjort oppmerksom på mangler ved lover, forskrifter, retningslinjer eller administrativ praksis.
§10 Helse- og sosialombudets rådgivende utvalg
I tilknytning til ombudet opprettes det et rådgivende utvalg.
Utvalget skal være et rådgivende organ for ombudet i prinsippielle spørsmål – herunder hvilke saksfelt som skal prioriteres.
Utvalget skal bestå av fem medlemmer med vararepresentanter.
Disse velger selv sin leder, og helse- og sosialombudet er rådets sekretær.
Det rådgivende utvalget oppnevnes av bystyret etter forslag fra ombudet. Oppnevningen gjelder for fire år om gangen.
Utvalget skal bestå av minst to brukerrepresentanter samt representanter med sosialfaglig og helsefaglig kompetanse.
Med regelmessige mellomrom bør utvalget avholde møter. I alle fall skal møte avholdes minst fire ganger årlig.
Dersom minst to medlemmer forlanger det, skal utvalget innkalles til ekstraordinært møte.
§11 Ikrafttredelse
Instruksen trer i kraft fra bystyrets vedtak i saken
http://bit.ly/lENMaM
LES OGSÅ POSTENE
Sosialkontorets projisering – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år
http://bit.ly/AuljKL
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n
Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
Ondskapen i byråkratiske organisasjoner
Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 2
Del 5
Del 6
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet – Del 4
http://bit.ly/sa6v67
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 5. Lov- og regelverk
http://bit.ly/xkWBVd
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!
http://bit.ly/vZ5qgK
Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?
Strategi for oppfølging av brukere i NAV, og Kompetanse i NAV- kontoret – Overordnede prinsipper og føringer
http://bit.ly/pjTyqQ
Vilkårlighet, tilfeldighet, forskjellsbehandling - sosialhjelpssatsene i kommunene
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, ukultur, vilkårlighet |
2 Kommentarer »
august 26, 2010
HELSEDIREKTORATET
Individuell plan. Justert og oppdatert mot endringer i gjeldende lovverk, forskrifter og rundskriv pr 01.01.2010:
Utdrag:
1.4 Ansvar for at det utarbeides individuell plan
1.4.1 Den enkelte tjenesteyters ansvar
Flere instanser er pålagt å utarbeide en individuell plan etter sosial- og helselovgivningen, se punkt 1.1.
Det må også legges til grunn at private rehabiliteringsinstitusjoner som yter spesialisthelsetjenester etter avtale med regionale helseforetak har tilsvarende forpliktelser.
Utarbeiding av en individuell plan forutsetter at disse instansene samarbeider der det er nødvendig og i samsvar med tjenestemottakers behov.
Forskrift om individuell plan inneholder en presisering om at den delen av kommunens helse- og sosialtjenester eller helseforetaket som tjeneste – mottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet med individuell plan igangsettes.
Dette gjelder uavhengig av om tjenestemottaker mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet (forskriftens § 6 første ledd).
1.4.2 Koordinatorens ansvar
Et viktig formål med individuell plan er å sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølging av tjenestemottakeren.
I de fleste tilfeller vil det være naturlig at det individuelle planarbeidet forankres i kommunen og at det er en tjenesteyter fra den delen av tjenestene som er koordinator.
Både nærhetsprinsippet og omfanget av tjenester fra kommunen vil være en viktig bakgrunn for dette.
I tilfeller hvor pasienten i hovedsak har tjenester fra spesialisthelsetjenesten, kan det være naturlig at koordinator oppnevnes derfra. Ved valg av koordinator skal det legges stor vekt på tjenestemottakerens ønske.
1.4.3 Systemansvaret for individuell plan
Forskrift om habilitering og rehabilitering pålegger både kommuner og spesialisthelsetjeneste å ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering (KE).
Enheten skal være synlig og tilgjengelig og ha en sentral rolle i og sikre samhandling på tvers av nivåer og sektorer.
Helse- og omsorgsdepartementet sier i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008 – 20111 at det i mange tilfeller vil være naturlig at koordinerende enhet i kommunene har et overordnet ansvar for at ordningen med individuell plan fungerer.
Et slikt systemansvar kan innebære utarbeidelse av sektorovergripende rutiner, rekruttering av koordinatorer, generell opplæring og informasjon, opplæring og veiledning av koordinatorer, oversikt over planarbeidet i kommunen, være kontaktpunkt for henvendelser om oppstart av IP med mer (…)
1.6 Oppstart av planarbeidet
Den som skal ha individuell plan, må fylle de lovbestemte vilkårene om behov for langvarige og koordinerte tilbud.
Den som ønsker en individuell plan, har vanligvis et egenopplevd behov for samordning av ulike tjenester.
Hvorvidt lovens vilkår for rett til individuell plan er oppfylt, er en faglig vurdering og avgjørelse.
Dersom vurderingen tilsier at personen har rett til plan, skal planarbeidet starte.
Avgjørelsen av spørsmålet om rett til individuell plan skal journalføres (helsetjenesten) eller dokumenteres på annen måte (sosialtjenesten) sammen med relevante opplysninger.
Dersom konklusjonen på den faglige vurderingen er at den aktuelle personen ikke har behov for langvarige og koordinerte tjenester, blir behovet for dokumentasjon sterkere på grunn av tjenestemottakerens adgang til å få avgjørelsen overprøvd.
Avgjørelsen må være skriftlig, begrunnet, og formidlet til den personen saken gjelder med informasjon om klagemulighetene.
Overprøvingsmulighetene følger to parallelle spor, avhengig av om man vil klage etter helselovgivningen eller sosialtjenesteloven.
1.7 Anmodning og klage etter helselovgivningen
Overprøving av problemstillinger rundt individuell plan etter helselovgivningen skal følge pasientrettighetsloven kapittel 7, og Helsetilsynet i fylket er klageinstans.
Før det kan klages til Helsetilsynet i fylket, må vedkommende ha fremmet en ”anmodning” til tjenesten.
Det vil si at den som ønsker plan, må ha tatt spørsmålet opp med helsetjenesten.
Det kan anmodes både om å få individuell plan, at en mangelfull plan skal forbedres og om at retten til medvirkning skal oppfylles.
Dette har ingen innvirkning på helsepersonells plikt til, på eget initiativ, å informere pasienter om retten til individuell plan.
1.8 Klage etter sosialtjenesteloven
Etter sosialtjenesteloven må tilvarende problemstillinger fremmes som klage til fylkesmannen, og skal følge sosialtjenestelovens og forvaltningslovens regler om klage på vedtak.
1.9 Veiledningsplikt om klagemulighetene
Dagens regler for klage er kompliserte, og det sier seg selv at det kan være vanskelig for tjenestemottakere å forholde seg til.
Tjenesteutøvere og alle administrative ledd bør derfor ha forsterket plikt til å gi veiledning og bistand i mulige klagesaker.
Det sentrale er tjenestemottakerens rettssikkerhet; har vedkommende rett til individuell plan, holder planen i tilfelle forskriftens krav til innhold – og får vedkommende utøve sin medvirkningsrett i planarbeidet?
2. Konkretisering av ordningen
2.1 Målsetting
Formålet med individuell plan er først og fremst at tjenestemottakeren skal få et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud.
Forskning og brukererfaringer har vist at individuell planlegging ikke bare handler om tjenester.
Det kan handle om opprydding, strategier for å utløse ressurser og om å skape tilgjengelighet og støtte i tjenestemottakerens omgivelser.
Erfaringene viser at det viktigste for tjenestemottakerne kan være å bli lyttet til, møtt med respekt, tillit og oppmuntring, og ikke minst få hjelp til å se muligheter.
Opplevelsen av forutsigbarhet og trygghet i møte med offentlige etater er det også mange som fremhever.
Individuell plan kan beskrives både som et verktøy og en prosess.
Den legger for det første til rette for at tjenesteapparatet setter tjenestemottakeren i sentrum.
I tillegg utfordres tjenesteytere, etater, institusjoner og kommuner til å organisere, samarbeide og samvirke på nye måter.
Arbeidsmetoden betinger en målrettet innsats fra kommunene, spesialisthelsetjenesten samt øvrige samarbeidspartnere for å løse felles utfordringer.
Den individuelle planleggingen skal sikre at det foretas nødvendige kartlegginger og at det etableres et samarbeid på tvers av sektorer, etater og nivåer for at tjenestemottakeren skal få et helhetlig tilbud.
Det arbeidet som gjøres i de individuelle planprosessene kan imidlertid være et viktig grunnlag for å sikre tjenestemottakeren innflytelse og et tilpasset tjenestetilbud.
Planprosessen og plandokumentet er også en viktig forutsetning for at den enkelte tjenesteyter skal kunne se sin rolle og sitt bidrag i sammenheng med innsatsen fra tjenesteyterne.
2.2 Ordningens ulike deler
Ordningen med individuell plan består av:
• en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren, i praksis kalt koordinator
• en kartlegging
• utarbeiding av et plandokument i et samarbeid mellom tjenestemottaker og relevante sektorer, etater og nivåer
• oppfølging, evaluering og revidering av planen
2.3 Styrke tjenestemottakerens rolle
Tjenestemottakerens rett til å delta i planarbeidet er uavhengig av om personens funksjonsnedsettelse er av fysisk, psykisk, kognitiv, adferdsmessig, sosial eller sammensatt art og av personens alder.
Retten til å delta er også uavhengig av hvilke typer bistand en person trenger, så lenge vedkommende har behov for tjenester fra flere over en viss tid.
Gjennom individuell plan skal tjenestemottakeren få en styrket innflytelse over sin situasjon.
Tjenestemottakeren skal ha en aktiv rolle i planprosessen, eventuelt i samarbeid med pårørende.
Det innebærer at vedkommende skal ha et eierforhold til de målene som nedfelles i planen og de løsninger som skisseres.
3. Felles ansvar – ulike roller
3.1 Ansvar og rollefordeling
Ansvar for utarbeidelse av individuell plan er som nevnt forankret i flere lovverk. Dermed er ansvaret definert likelydende for mange ulike tjenester.
Prinsippet om felles ansvar er begrunnet i at tjenesteyterne ikke skal kunne fraskrive seg ansvar før rollefordeling og ansvar for oppfølging er tydelig forankret og avtalt (St.meld nr 21,1998-99).
Et felles ansvar kan dessuten være en god plattform for likeverdigheten i dialogen og samhandlingen.
Dette er imidlertid ikke til hinder for at roller og oppgaver kan være ulike.
Som følge av de generelle prinsippene om funksjonsdelingen mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste, vil det ofte være naturlig at hovedforankringen av individuelle planprosesser er i kommunen, jfr kap 1.4.
Den delen av kommunens helse- og sosialtjeneste eller helseforetaket som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å igangsette planarbeidet.
Innen psykisk helsevern er plikten pålagt den enkelte institusjon.
I tilfeller hvor eksempelvis rehabiliteringstilbud innen somatikk ytes av private institusjoner eller privatprakstiserende lege- og psykologspesialister etter avtale med regionale helseforetak, må det legges til grunn at disse har tilsvarende forpliktelser som helseforetak og psykisk helsevern.
Når en planprosess startes opp i spesialisthelsetjenesten, bør det så raskt som mulig og i samsvar med tjenestemottakers samtykke tas kontakt med riktig instans i kommunen for å etablere samarbeid om planprosessen videre.
Det kan være naturlig at dette kontaktpunktet tillegges den enheten som har systemansvaret, jfr kapittel 1.4.
I samarbeid med tjenestemottaker må det utpekes en koordinator blant tjenesteyterne som skal lede og koordinere arbeidet.
Et viktig formål med individuell plan er å sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjeneste – mottakeren.
Som hovedregel vil det være naturlig at koordinator velges blant tjenesteyterne i kommunen.
Dersom vedkommende i hovedsak har tjenester fra spesialisthelsetjenesten, kan det være naturlig at koordinator oppnevnes fra denne delen av tjenestene.
Det skal imidlertid legges vekt på tjenestemottakers ønske.
4. Informasjon, veiledning og samtykke
4.1 Informasjon og veiledning til tjenestemottakere og pårørende
Regionale helseforetak, helseforetak og kommuner gir generell informasjon om sine tjenester gjennom sine internettsider.
Mange utarbeider også informasjonsbrosjyrer om ulike tjenester, for eksempel om individuell plan.
I tillegg til at tjenestene har plikt til å gi generell informasjon om sin virksomhet, har tjenesteyterne plikt til å informere aktuelle tjenestemottakere og pårørende de kommer i kontakt med om mulig rett til individuell plan.
Plikten omfatter også å gi nødvendig konkret veiledning og bistand til at tjenestemottakeren og/eller pårørende kan ivareta sine rettigheter.
Dette kan for eksempel innebære å gi hjelp til å komme i kontakt med den instansen som kan gi ytterligere informasjon og eventuelt igangsette planarbeidet, jfr kap 1.4 ovenfor om systemansvaret.
Veiledningsplikten følger både av forvaltningsloven og av særlovgivningen.
5.2 Koordinatorens arbeidsoppgave
Koordinatorens arbeidsoppgave er å sikre oppfølgingen av tjenestemottakeren og en god framdrift i planprosessen.
Reell brukermedvirkning forutsetter bevissthet om den relasjonen som faktisk eksisterer mellom tjenestemottaker og tjenesteyter, for eksempel ”maktfordelingen” som følger av de ulike rollene.
Det er viktig at tjenestemottakeren blir trygg på at tjenesteapparatet arbeider til beste for henne eller han.
Det er denne helheten som representerer «brukerperspektivet», og som får et langt sterkere gjennomslag ved hjelp av ordningen med individuell plan enn ved de mer oppsplittede fag- og etatsperspektivene.
8. Resultat – et individuelt tilpasset tjenestetilbud
Resultatet av en individuell planprosess skal være at tjenestemottakeren opplever å få et individuelt tilpasset og godt koordinert tjenestetilbud som de selv har vært med på å utforme.
Tjenestetilbudet skal ytes med respekt for mottakerens selvstendighet og integritet.
For den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, er det tilbudet og ikke plandokumentet som er viktig.
En individuell plan har liten hensikt dersom det bare blir en plan på papiret.
Planleggingen er imidlertid et viktig virkemiddel for å sikre at det samlede tjenestetilbudet fra de ulike instanser oppleves å dekke tjenestemottakerens behov.
Et tjenestetilbud til én person er alltid en unik komposisjon av innsatser.
Konsekvensen er at det samlete tilbudet må planlegges og at det må utarbeides en samlet plan på langs og på tvers av sektorer – en sektorovergripende individuell plan.
Den innsatsen som gjøres av ulike tjenesteytere, saksbehandlere og koordinator, og de stønader, tjenester og tiltak som settes inn overfor tjenestemottaker, representerer tjenestetilbudets ulike tiltak eller virkemidler.
Disse virkemidlene må dra i samme retning, en retning som styres av personens ønsker eller mål for fremtiden.
Eksempel 5 Krav som bør kunne stilles til et tiltak/tjeneste
Krav en bør kunne stille til et tiltak:• tiltaket må dekke det behov det er ment å dekke• tjenestemottakeren må gis mulighet til å påvirke utformingen av tiltaket
• tiltaket må leveres til rett tid
• tiltaket må leveres og utføres på en etisk forsvarlig måte, med respekt for tjenestemottakeren
• tiltaket må være fleksibelt nok til å gi rom for naturlige variasjoner i behov
• tjenestemottakeren må holdes informert om tiltakets innhold, formål og eventuelle endringer i betingelsene for tiltaket
• taushetsplikten skal overholdes og reservasjonsretten må ivaretas.
Det er ikke tilstrekkelig at tilbudet inneholder en rekke tjenester, stønader og virkemidler.
De ulike tjenestene må koordineres på en slik måte at tilbudet henger sammen og oppleves som helhetlig.
Det er av avgjørende betydning at detaljene kommer på plass, og at personen får relevante tiltak til rett tid.
Tjenestetilbudet bør i tillegg være fleksibelt slik at det tillater impulsive handlinger som er naturlig i et menneskes dagligliv.
Tjenesteapparatets samlede innsats skal supplere og bidra positivt til tjenestemottakerens innsats for å leve og virke i samfunnet slik de selv ønsker det.
8.1 Les mer om individuell plan i praksis
8.1.1 Rapporter fra tilsynsmyndighetene
Gjennom jevnlige tilsyn i de ulike fylkene samles erfaring med blant annet hvordan individuell plan blir benyttet i praksis.
Resultatene fra tilsynet blir fortløpende lagt ut som rapporter på Helsetilsynets nettsider (…)
9. Samarbeidsparter
Det er ofte nødvendig å samarbeide med etater utenfor helse- og sosialtjenestene for å kunne utarbeide et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, samlet i en individuell plan.
I forskriftens § 6 understrekes at «Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket samarbeide med disse.
Denne type samarbeid står blant annet sentralt i forskrift om habilitering og rehabilitering.I forskriften med utfyllende merknader tas opp blant annet samarbeidet mellom
helse- og sosialtjenesten
Arbeids- velferdsetaten
skole/barnehageetaten
barnevern
kultur- og teknisk sektor.
10.1 Forskrift om habilitering og rehabilitering
Denne forskriften fra 2001 utfyller på flere områder forskriften om individuell plan.
Denne forskriften er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og lov om spesialisthelsetjenester, men det understrekes at helsetjenestene skal samarbeide med sosialtjenesten og andre etater ved behov.
Forskrift om individuell plan legger et ansvar både på spesialisthelsetjenesten og sosial- og helsetjenestene i kommunene ved utarbeiding av individuelle planer.
Forskrift om habilitering og rehabilitering går nærmere inn på hva som er henholdsvis kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar og samarbeidet mellom dem knyttet til individuell tjenesteyting (kap. 2 og 3 i forskriften).
Både kommunen og spesialisthelsetjenesten skal ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering.
Disse enhetene vil ha en sentral plass i arbeidet med utarbeiding og iverksetting av individuelle planer for mange tjenestemottakere.
Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven
(…) § 1 Virkeområde
Forskriften gjelder individuelle planer som skal utarbeides etter bestemmelser gitt i kommunehelsetjenesteloven § 6-2a, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1 og sosialtjenesteloven § 4-3a.
§ 2 Formål
Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan er:
• å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, herunder å sikre at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren
• å kartlegge tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder, samt
å vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakerens bistandsbehov
• å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende,
og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.
§ 3 Definisjon
I forskriften her menes med tjenestemottaker: pasient: en person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helsetjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle, jf. pasientrettighetsloven § 1-3 første ledd bokstav a
og/eller en person som henvender seg til sosialtjenesten med anmodning om sosiale tjenester, eller som sosialtjenesten gir eller tilbyr sosiale tjenester i det enkelte tilfelle.
§ 4 Tjenestemottakerens rettigheter
Tjenestemottaker med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan.
Tjenestemottakeren har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette (…)
§ 6 Ansvar for å utarbeide individuell plan
Kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket har plikt til å sørge for at individuell plan etter § 1 utarbeides for tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester jf. kommunehelsetjenesteloven § 6-2a, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 og sosialtjenesteloven § 4-3.a.
Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket samarbeide med disse.
Den del av kommunens helse eller sosialtjeneste som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet igangsettes uavhengig av om tjenestemottaker mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet.
Planarbeidet må koordineres, og det skal kun utarbeides én individuell plan for hver enkelt tjenestemottaker.
Til § 4 Tjenestemottakers rettigheter
Bestemmelsens første punktum, om rett til individuell plan, tilsvarer pasientrettighetsloven § 2-5.
Sosialtjenesteloven § 4-3a har tilsvarende ordlyd.
Både i helse- og sosiallovgivningen er brukermedvirkning vektlagt.
Tjenestemottaker har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan.
Bestemmelsene er gitt for å sikre at tjenestemottaker får innflytelse over egen situasjon.
Hjelpeapparatet må derfor legge til rette for optimal brukermedvirkning i hele planprosessen.
Det forutsettes at tjenestemottaker får informasjon og veiledning og det må legges spesiell vekt på, og avsettes tid til, å få frem tjenestemottakers egne mål for fremtiden (…)
Til § 6 Ansvar for å utarbeide individuell plan
Første ledd:
Det følger av forskriftens hjemmelslover at kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket har en selvstendig plikt til å sørge for at det utarbeides en individuell plan.
Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater.
Det vil variere hvilken instans som tar initiativet til å få satt i gang planprosessen, og hvilken instans som tar koordineringsansvaret.
Verken kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven gir en bestemt instans noen sterkere plikt enn en annen.
Ansvaret innen spesialisthelsetjenesten er entydig plassert hos helseforetaket, og ansvaret innen psykisk helsevern er tillagt den enkelte institusjon.
Dette innebærer at den instans som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at en slik plan blir utarbeidet.
Det er viktig å presisere at tjenestemottaker som har rett til individuell plan etter denne forskriften også ofte vil ha behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, f. eks Arbeids- og velferdsetaten og skoleetaten.
Etter bestemmelsen første ledd annet punktum har kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket en plikt til å samarbeide med disse.
Til § 7 Innholdet i individuell plan
Når det gjelder innholdet og omfanget av de individuelle planene må dette tilpasses behovene for tjenester til den enkelte tjenestemottaker.
Planens omfang og innhold vil derfor måtte variere.
Den individuelle planen skal være enkel og oversiktlig og kan derfor ikke omfatte detaljer.
Det kan derfor være nødvendig for de enkelte tjenesteyterne/ etater i tillegg å utforme egne detaljerte delplaner (…)
Etter bokstav e skal planen inneholde en oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem.
Tiltakene som planlegges må så langt som mulig være svar på tjenestemottakers behov for bistand fra andre, og de må være klart beskrevet.
Det er viktig at planen er realistisk i forhold til tiltak, slik at tjenestemottaker ikke forespeiles tiltak som ikke vil kunne gjennomføres.
Til § 10 Klage
Etter § 7-1 i pasientrettighetsloven kan tjenestemottaker eller representant for tjenestemottaker anmode den som yter helsehjelp om at rettigheten etter § 2-5 blir oppfylt.
Dersom anmodningen avvises eller det hevdes at rettigheten er oppfylt kan det klages til Helsetilsynet i fylket, jf pasientrettighetsloven § 7-2.
Det vises for øvrig til bestemmelsene i pasientrettighetsloven kapittel 7.
For tjenestemottaker etter sosialtjenesteloven er fylkesmannen klageinstans, jf sosialtjenesteloven § 8-7.
Fra “Jeg har en plan” – Tilbakemeldinger fra 6 regionale konferanser i 2008 om individuell plan
HELSEDIREKTORATET
Moment nr. 1: Brukerne skal oppleve seg sett, hørt og verdsatt. S.15
Individuell plan skaper håp og tro om et meningsfylt liv
Når retten til individuell plan presenteres for brukeren må dette gjøres på en positiv måte.
• Kontinuitet i relasjonen til koordinator er viktig.
Det må utvikles et system i kommuner og sykehus som skaffer brukeren ny koordinator hvis vedkommende slutter.
• Det å oppmuntre brukerne til å komme frem med sine håp, drømmer og det som gjør at vedkommende får økt livskvalitet er overordnet – uansett tidsperspektiv og realisme!
At det skal tas utgangspunkt i brukerens egne mål i arbeidet med individuell plan, kan kjennes fremmed for noen.
Helse- og sosialpersonell er vant til å ta ansvar og er opplært til å gjøre det de mener er til beste for brukeren.
Det å ta ansvar, lage mål, planlegge og iverksette tiltak er forventet atferd både fra arbeidsgiver og brukerne selv.
Arbeidet med individuell plan krever at de som skal være koordinatorer i tillegg mestrer det å ha en lyttende holdning til brukeren og overføring av myndighet:
Vi skal hjelpe deg med det som er viktigst for deg.
En utfordring som praksisfeltet er opptatt av i forhold til brukerens egne mål er – hva gjør vi hvis brukernes mål er urealistiske?
For det første viser brukernes egne historier at det personalet synes er urealistiske mål faktisk kan oppnås, og for det andre er det mulig å bryte ned et hovedmål som kan synes urealistisk i delmål som er realistisk å oppnå.
Sosial- og Helsedirektoratet 2005: INDIVIDUELL PLAN – en rettighet for deg og et verktøy for samarbeid
Har du ønske om og rett til individuell plan?
Du som har behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosiale tjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan dersom du ønsker det.
Retten er uavhengig av diagnose og alder og gjelder selv om du bare mottar tjenester fra ett forvaltningsnivå, for eksempel kommunen.
Du trenger ikke å motta tjenester fra spesialisthelsetjenesten for å ha rett til å få utarbeidet en individuell plan.
Det skal være din plan
Individuell plan skal inneholde en oversikt over dine mål, ressurser og behov for tjenester, og du har rett til å delta i prosessen med å lage planen.
Du kjenner situasjonen din best, mens fagfolk har oversikt over forskjellige løsninger og tiltak som finnes.
10.01.2006: Individuell plan
En rettighet – Et verktøy og en arbeidsmetode – En prosess som innebærer samarbeid og samhandling
Individuell plan 2010 – veileder til forskrift om individuell plan
VEDLEGG 6: OM RETTSSIKKERHET
Samarbeid og informasjonsutveksling mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten – rettslige muligheter og begrensninger:
http://bit.ly/mwPNPL
Les også postene:
Sosialkontorets projisering – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt bredt sammendrag av de lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år
http://bit.ly/zISE8p
KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
Nordstrand Sosialsenter – Marit Gunnes, Trude Amundsen Sørheim, Anette Jørve og Vildgun Steinhaugen. Slik behandler de brukere som leverer klager på tjenestene:
Nav (Nordstrand) Sosial – Herske- og utmattelsesteknikker kontra etiske regler for Oslo Kommune og vanlig anstendighet.
Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 2
Del 3
Del 5
Del 6
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?
Nav – Henvisning til riktig myndighet og andre bestemmelser:
http://bit.ly/hzKFYB
Svar til Roar Flåthen
http://bit.ly/yCZmxU
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!
http://bit.ly/vZ5qgK
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 5. Lov- og regelverk
http://bit.ly/xkWBVd
Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?
Listen over alle bloggposter:
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i offentlige kontor, Politikk, Samfunn |
Legg igjen en kommentar »
august 19, 2010
Dette var et av de siste sosialkontorene som kom under Nav – i desember 2010.
2010:
Sosiale tjenester i Bydel Nordstrand – Helsetilsynet
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Tidsrom for tilsynet: 22.10.09 – 28.04.2010
Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene:
2008: Oppfølging av tilsyn med bydel Nordstrand:
Tilsyn etter Lov om sosiale tjenester kap 4A. Fylkesmannen finner i denne omgang ikke å kunne lukke de 2 avvikene som ble avdekket ved tilsynet.
2007:
Avvik fra følgende myndighetskrav:
- Sosialtjenesteloven § 8-1
2005:
“Det mangler et system som sikrer forsvarlige tjenester overfor tjenestemottakerne til enhver tid”
(…) Brukermedvirkning viser store variasjoner i så vel vedtaksprosessen som i utformingen av tjenestene. Brukermedvirkningen er dessuten mangelfullt dokumentert. Det varierer i hvilken grad individuell plan er kjent, vurdert og satt i verk for alle som trenger den (…)
Les mer her:
KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND
Jeg laget en serie om det utenkelige misbruk av myndighet som tar plass ved Nordstrand Sosialkontor 27.03.2010, og i Del 6 er utelukkende vist til flere tapede samtaler med dette kontoret selv om flere opptak vises gjennom hele serien:
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen Del 6
Der vises eldre lydopptak med kontoret – hvordan jeg blir møtt under kritisk sykdom med flere akuttinnleggelser på Ullevål og erklæringer fra min fastlege på at jeg er svært syk, hvorav et med overskriften:
“Her blir man vitne til en jævelskap av de sjeldne, som jeg mener at Trude Amundsen vil ryke ut av sin stilling for alene”
Det kan være hensiktsmessig å fortsette med Del 5, for å skaffe seg ytterligere orientering og innblikk i sammenhenger:
I Del 3 og 2 vises for sammenlikning den omfattende manipulering og sjikane som også annen person erfarte fra samme etatsledelse og dennes “kumpaner” da hun hadde innsigelser overfor den fullstendig uakseptable behandlingen hun ble utsatt for.
Hun ble gitt “valget” mellom å trekke sin klage på sosialleder Vildgun Steinhaugen, eller erfare sanksjoner av et format som ville komme til å knuse henne mentalt og økonomisk:
Ved dette kontoret er dialogen og brukermedvirkningen fullstendig fraværende etter min erfaring.
Overstyringen er total, avtaler blir brutt fra Nav N.S side, “avgjørelser” blir tatt uten forankring i forsvarlig skjønnsutøvelse og brudd på etiske regler og lovverk blir vedlikeholdt og vernet om, da sosialtjenesten innehar stor frihet til og utøve trakassering og sjikane etter eget forgodtbefinnende, optimalt beskyttet bak den absolutt meningsløse floskelen alle som utøver misbruk av myndighet har muligheten til å dekke sine avvik bak i våre dager:
”Det er en samlet vurdering vi har tatt her”.
Det misbruk av makt jeg m.fl. har blitt møtt med fra etaten er såpass utenkelig, infamt, samkjørt, graverende og ikke minst omfattende, slik at for meg vil dette være fullstendig uoverkommelig å både være i stand til og forklare, eller gjøre noenlunde oversiktlig på noen som helst annen måte enn i blogginnlegg som er oppdelt med bilder, avsnitt og linker samt vise til rene lydopptak. Dette gjøres blant annet for at klageinstansene lettere skal kunne sette seg inn i hva det er som foregår.
Mer om hendelsesforløpet:
Hvem av oss skal få lov til å formidle virkeligheten bak “virkeligheten”?
Falsk forklaring (ordrett gjengitt) og grovt misbruk av stillingsposisjon, bidrar til og stanse Yrkesrettet Attføring:
17.08.2010 fikk jeg – ved en ren tilfeldighet opplyst at aktørene innklaget ved dette sosialkontoret har sørget for å holde meg på galt “team” i ca. 2 år:
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
Jeg ble aldri gjort oppmerksom på at jeg hadde krav på individuell plan i alle disse årene. Les for sammenlikning:
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
Telefonsamtale med min saksbehandler Trude Amundsen ved Nordstrand sosialsenter 02.02.2009 Kl. 13:30.
(Alle samtaler er tapet).
Jeg – Jeg ba deg ringe meg siden klokka 10, jeg.
A – Ja jeg fikk en lapp i sta…
Jeg – Jeg sa klokken 10 at det var kjempeviktig, for jeg har jo sittet hele helgen uten mat. (Livsoppholdet kom ikke)!
A – Okay. Skal vi se hva det står.
Jeg – I dag er det 2. februar, og jeg hadde jo regnet med at sjekken kom på lørdag når den ikke kom på fredag.
Når den ikke kommer og det er helg, da må man kunne forvente at saksbehandler følger opp dette og tar en telefon og forklarer at nå er det helg men sjekken din kommer ikke på grunn av det eller det.
Fordi du vet hvilken vanskelig situasjon jeg har vært i veldig veldig lenge nå.
A – Mm. Men da skal jeg bare se. For du har jo noen vilkår, og da skal jeg bare se hva jeg har fått og hva jeg ikke har fått. Eeehhh… Bekrefter at du har søkt om bostøtte statlig og kommunal, etter ny husleie. Eehh.. og det sa du jo sist at du mente at var blitt gjort, og så ba Boligbygg deg gjøre det på nytt.
Så derfor har jeg bedt deg om det, å sjekke om du må søke på nytt, eller …
Jeg – Jeg var jo på Boligkontoret den 15 januar hos Valentina og leverte ny leiekontrakt fra her jeg har flyttet til, hva leien var på, alt mulig, alt var riktig, jeg skrev under på kontrakten, og Valentina sa at hun omgående skulle faxe den over til deg!
A – Ja.
Jeg – Har hun gjort det?
A – Eeeehhh…..jeg har ikke fått det i hylla mi i alle fall…jeg skal sjekke det, jeg – nei, vi kan bare gå gjennom de andre her, fordi de eeeehh… husleiegiro for februar …
Jeg – Ja har du ikke fått den sist gang jeg var der?
A – Skal se – skal se om den er levert – Ja det er i hvert fall utskrift bostøtte der, ja det er det der – men husker du hva eeehh…hva husleia er på?
Jeg forteller det, og Amundsen sier at hun spør i forhold til bostøtte og sånt, da og sier hun skal kontakte Boligkontoret for å sjekke hva som er den rette husleia.
A – Det er derfor det ikke er sendt ut, for det er ting som skulle vært levert her…
Jeg – Hva er ikke sendt ut og hvilke ting er ikke levert inn sier du?
A – Mm. I vedtaket ditt så står det at du har vilkår. Det var det med bostøtte, men det er greit, det ser jeg. Men eh lever husleiegiro, og så står det møte opp til eventuelle avtaler men det har det ikke vært, så det er greit, og så leverer du bekreftelser på at du sender meldekort.
Jeg – Ja. Det sa du i et av de første møtene at det trengte jeg ikke å gjøre, så lenge jeg fortalte deg muntlig at det gjorde jeg permanent.
A – Ja men det er greit. Da er jeg bare nødt til å sjekke med Boligbygg om hva husleia ligger på, og så skal jeg oppheve vilkåret!
Jeg – Man altså – hva med meg og pengene? Jeg skulle jo hatt pengene senest på lørdag?!?
A – Ja, men når det er vilkår så er det litt ditt ansvar også – eller det er ditt ansvar også sjekke at det er levert og sånne ting, eehh.. for det sendes ikke automatisk ut penger til den 01 hvis det er vilkår, for da er det jo…
Jeg – Ja men hvilke av disse vilkårene er det jeg ikke har oppfylt?
A – Eeeeeehhhhh….. Ikke levert husleiegiro for februar som jeg kan se.
Jeg – Har du ikke fått den inn?
A – Nei, jeg kan ikke se at den er levert inn, altså.
Jeg – Hva står det i de papirene / søknaden jeg leverte inn til deg, hva er det jeg har skrevet der?
A – I søknaden?
Nå har ikke jeg søknaden her for den ligger i mappa di men jeg kan godt sjekke opp det, men uansett så virker det på meg som de vilkårene nå er greie, (ABRAKADABRA plutselig) at de er oppfylt, så da blir jeg nødt å sjekke med Boligbygg, at de ikke sender for mye penger…
(Amundsen forsøker å ro seg i land her, fordi jeg så jeg hadde levert inn husleiegiro når jeg sjekket etterpå – og uansett skal dette effektueres uten “giroinnlevering” fordi jeg har automatisk trekk på dette derfra)!
Jeg – Ja men hvordan forholder jeg meg nå med penger til jeg får en sjekk i postkassen?
A – Da vil det jo ta vanlig postgang, da sendes det i morgen, eehh… og så vil det ta vanlig postgang til du har det i postkassa di. Så da tar det et par dager eller noe sånn nå – til du får det – i postkassa…
Jeg – Ja, skal jeg få nødhjelp så lenge?
A – Nei, du får ikke det, eeehhh…
Jeg – Så jeg må rett og slett leve med konsekvensene av at du ikke har opplyst meg om at jeg ikke har levert inn husleiegiro, at det er derfor du har stanset pengene, at jeg ikke fikk pengene før en helg?!?
A – Jeg har ikke stansa pengene det har jeg ikke, men de går ikke så lenge ting ikke er oppfylt!
Men jeg skal sjekke om du har gjort det, og i så fall så er det jo vår feil, eehh…
Jeg – Ja men det hjelper jo ikke meg når jeg sitter her uten penger (fra før helgen) – og kanskje må sitte her uten penger til torsdag eller fredag!?
A – Men, men jeg kan jo sjekke om det er levert, men det er jo sånn at du må følge med på, med de vilkårene. Det er DITT ansvar! (Jeg var på dette tidspunkt for syk til i det hele tatt å ta vare på meg selv, hvilket Amundsen meget vel visste)
Jeg – Men du kunne jo ha ringt og sagt at du mangla en husleiegiro når du vet jeg har flytta, jeg er syk, og har hatt en kjempeinfluensa som du hørte i den lange samtalen vi hadde den gangen, og har hatt masse styr og mange ting og tenke på, og når det da var helg og du ikke sender ut sjekken, da burde du ha gitt meg et forvarsel som min saksbehandler.
A – Ja. Jeg skjønner at det hadde jo vært det beste hvis vi kunne ha fulgt med sånn på hver enkelt sitt vedtak, men det har vi jo ikke kapasitet til egentlig. Vi prøver så godt vi kan, men sånne ting kan skje eeehhh.. at vi ikke oppdager det. Men men det er jo i hovedsak, det er dere som, eller du som må følge med på vedtakene for å se hva må leveres denne gangen for at du skal få penger.
Jeg – Jeg trodde virkelig jeg hadde levert inn alt denne gangen, og når du ser hvor hjelpeløs jeg var …
A – Men jeg skal sjekke den mappa, og så skal jeg høre med Boligkontoret angående husleie..
Amundsen forteller igjen at hun skal sende meg nødhjelpssjekk i morgen.
Jeg spør om jeg i tillegg – altså disse tre dagene dette vil ta, ikke skal ha noen penger å leve for i mellomtiden.
A – Nei i utgangspunktet, så skal du ikke det!
Jeg – Nei?
A – Har du mat? Altså en ting er at man ikke har penger …
Jeg – Jeg har litt knekkebrød, litt ost, og noen suppeposer. Nå har jeg diabetes og høyt blodtrykk, og jeg må kunne spise forsvarlig for å holde sykdommene i sjakk.
A – Mm – ja – mm! Jeg skal ringe deg tilbake i morgen, jeg. For å gi deg en tilbakemelding på hva det er som skjer!
Vi kan vurdere om vi kan hjelpe deg med noe hvis det er sånn at du ikke klarer deg med mat! (frem til sjekken kom).
Jeg skal se om jeg kan hjelpe deg med noe i forkant slik at du får noe, men jeg tøkke å love noe.
Men du skal få en tilbakemelding på det i morgen.
Samtalen avsluttes.
30.03.2009. Ny samtale med Trude Amundsen ved Nordstrand Sosialsenter:
Jeg ringer for å høre om det denne gangen også vil være noe i veien for at jeg ikke skal motta penger dagen etter – 1. april fra sosialkontoret, og Amundsen sjekker om der er noen vilkår.
Jeg forteller henne at jeg ikke hadde fått sjekket noen papirer fordi jeg svømmer i dem overalt og har ikke orden på noe, og at jeg lå på sykehuset i forrige uke og var veldig syk.
A – Du gjorde det, ja. Skal vi se… Det har jo skjedd ting etter den søknaden, så det jeg har skrevet… altså den bostøtten har jo vært litt sånn fram og tilbake, eeeeeehhh… så der var det snakk om å søke bostøtte med transporterklæring – eeehhhh…
Jeg – Transporterklæring?!?
A – Og så var det det at hvis du ønsket penger på konto, så måtte du komme hit og signere en eehh… en ny kontoavtale.
Jeg – Men da er pengene uansett foreløpig sendt på vanlig måte, da slik at jeg har de i morgen.
A – Hm?
Jeg gjentar det jeg nettopp har sagt.
A – Nei, det er ikke sendt noen penger herfra foreløpig, siden det er sånn at du står som vilkår. Eehh.. men jeg skal sjekke opp med den bostøtta her!
Jeg – Nå har jeg sendt inn papirene (til Boligkontoret) samme dag som jeg ble lagt inn på sykehuset i midten av forrige uke.
Det har vært så mye tull med det Boligkontoret, og jeg har sendt flyttemelding til Ligningskontoret lenge før jeg flyttet fra forrige plass.
Allikevel måtte jeg sende bekreftelse på nytt.
Det gjorde jeg, og sendte Boligkontoret bekreftelse på at Likningskontoret hadde fått registrert flytting og adresse.
Jeg leverte også inn et rosa skjema, men det HVITE fant jeg ikke, hvilket jeg opplyste dere om.
Ellers har jeg sittet her med et blodtrykk på nesten 240 og et undertrykk på nær 130.
Jeg er kraftig forgiftet av blodtrykksmedisiner, jeg har ikke fått gjort noe i huset, jeg har ikke fått ordnet meg selv, jeg har ikke fått ordnet papirer, og i morgen MÅ jeg ha penger, for jeg har ingenting her.
A – Mm. Men eh så du mener at du nå har levert søknader til Boligkontoret?
Jeg – Ja de er sendt, minus et hvitt ark for det fant jeg ikke. Jeg har sendt bekreftelse fra AltInn.no at jeg igjen har bekreftet flytting, og de har bekreftet at de har fått registrert dette.
A – Eeehhh… Da skal jeg bare høre med Boligbygg om det er levert, for det er det det står på, da. Jeg kan kontakte Boligkontoret for å høre om det er levert søknad om bostøtte, både statlig og kommunal.
Jeg gir igjen samme opplysninger til Amundsen, og Amundsen svarer at et rosa ark vil være det som er Statlig, og det hvite (som jeg igjen forteller at jeg har mistet) er kommunalt.
Jeg – Men hva gjør jeg hvis Boligkontoret sier at det hvite arket ikke er undertegnet?
A – Er det fare for det? Undetegna du ikke?
A – Okay. Eeeehhh… mmmm – ja. Da må jo det gjøres da, så fort som mulig. Men er det sånn at du klarer å gå til Boligkontoret eller hit, for vi har også søknadsskjemaer her til bostøtte.
Vi avtaler at jeg skal komme på sosialkontoret samme ettermiddag for å signere en kontoavtale for raskere overføring av penger dagen etter for april og utover, slik at jeg slipper sjekk og derav ventetid. Amundsen sier at jeg samtidig kan fylle ut det hvite skjemaet der, slik at vilkåret vil være oppfylt ”sånn sett”.
Det var viktig at jeg søkte om både statlig og kommunal bostøtte.
- Jeg gikk derfor bort på sosialkontoret og ordnet med begge deler samme dag.
Videre sa jeg at jeg nettopp hadde fått vite at jeg fikk igjen over 5000 kroner på skatten, og spurte om de var for meg å bruke.
Amundsen svarer nei, de var å regne som inntekt.
Jeg – Uansett så er dette en skjønnsmessig vurdering, 5300 er jo absolutt laveste sosialhjelpsnorm, men det står jo at den enkelte saksbehandler jo kan vurdere sak etter skjønn når man bør kunne ha krav på flere penger, og jeg har jo diabetes 2 og lever alt for dårlig og har gjort det i lengre tid, så det mener jeg at må være et argument for å beholde disse pengene og kunne ha til forsvarlig kost til gjennom det kommende året.
A – Ja men sånn som det står veldig tydelig på hvert eneste vedtak du får, om hvilke inntekter som legges til grunn. Og tilbakebetalte skattepenger er en av de som vi legger som inntekt. Og så det i forhold til diabetes du må ha og mat og sånn, det blir jo en vurdering for seg sjøl, hvis du mener atte du har veldig høye utgifter.
Da må du jo ha en legeerklæring på det, og kvitteringer på hva det koster, altså da må det komme opplysninger som går på det, at du har spesielt høye utgifter til livsopphold!
Det er ikke no naturlig sånn eh.. det er ikke noen naturlig eh sammenheng med akkurat de skattepengene du får, at du skal få beholde de fordi du har diabetes 2! Altså hvis vi skal ta noen spesielle forhold til det atte du har diabetes og da må kjøpe mat som er tilpassa eh.. din helse, da eeehhh.. så må det bli en egen vurdering i så fall.
Jeg – Så da må jeg begynne å søke om det allerede nå, og så får jeg eventuelt støtte til det fremover, og så skal dere ha alle skattepengene?
A – Vi beregner skattepengene som inntekt ja, det gjør vi. Det gjør vi i hver eneste sak, så sånn er det.
Jeg – Selv om jeg var ”under dere” bare i halve fjor, fra juni eller juli?
A – Alstå man – ja, avhengig av tidligere.
Jeg – For jeg har jo liten skatteyteevne, og fra januar og fram til juli tror jeg, så har jo jeg krav på de pengene fram til da som jeg har hatt på grunn av liten skatteyteevne (da jeg var i NAV på yrkesrettet attføring) - så jeg skulle ha krav på i alle fall halvparten av pengene sånn sett, for jeg var jo ikke ”under dere” første halvdel av i fjor?
A – Nei, men altså det har ingenting å si, fordi at hovedpoenget her er at i juni, så vil du få en ekstra inntekt, eeehhh i tilbakebetalte skattepenger.
Og det er da sånn vi beregner, atte da har du en ekstra inntekt, så det må vi beregne!
Hvis du forstår…
Jeg – Ja jeg forstår egentlig ikke, for …
A – Du har gått på sosialhjelp bare halvparten av året pengene gjelder for, mm.
Så det har ingenting å si.
Skattepenger vil derfor bli regnet som en inntekt i den måneden du får nye utbetalt.
Jeg – Det høres merkelig ut. – Så da må jeg først til lege og få bekreftet at jeg har diabetes, men det er vel også bekreftet hos dere i 26 erklæringer fra før?
A – Jada. Det at du har diabetes, det tror jeg nok gjerne at vi har noen dokumentasjon på, men det atte du mener atte du ikke har nok – altså sånn jeg forstår det så sier du at du får ikke livsoppholdet til å strekke til, fordi at du har så høye utgifter æææh til mat?
Jeg – Ja, jeg trenger å spise ekstremt sunn kost, med kjøtt grønnsaker og fisk og alt mulig, og jeg lever jo omtrent på skonrokker med kaviar!
A – Mm. Ja. Eehh og det er det jeg sier, at da må det på en måte eh .. dokumenteres, altså hva må du kjøpe, hvor mye koster det, altså du må sannsynliggjøre det, eller du må på en måte dokumentere hva det innebærer for deg, at du har en diabetessykdom
Jeg – Hvorfor skal dette gjøres så vanskelig, dette høres jo ut som om sosialkontoret er helt tette i pappen. Altså – ER det så vanskelig, skal det gjøres så vanskelig?
Dere skjønner jo hva diabetes 2 innebærer?
A – Ja, det skjønner vi, vi vet jo godt hva det er, det vet vi men…
Jeg – Skal dere lage det så vanskelig, er det påkrevd?
A – Eeh.. Vi trenger no dokumentasjon, at du skriver noe om det, hvor mye du har i utgifter til mat, hvor mye det koster deg eeh ekstra, eeh på grunn av at du har diabetes.
Jeg – Jammen hvordan i all verden skal jeg kunne dokumentere det når jeg lever på noen skonrokker, noe hvitost og suppeposer for at ting i det hele tatt skal gå rundt her i en måned med 5000 kroner.
Du kan jo prøve å leve på det et par måneder, så kan du jo se hvor langt pengene strekker til!
I dette beløpet skal være utgifter til reisekort, medisiner, kontaktlinsevæske m.m
A – Ja. Eeh ja. Altså det blir mer at du på en måte tenker atte den satsen som er på livsopphold, den er for liten, sånn helt generelt…
Jeg – Nei men jeg lever jo i dette, og det har gjort meg mye sykere enn det jeg har behøvd å være på grunn av at kostholdet er så elendig fordi at det er alt for lite penger, så jeg forstår ikke derfor hva det er du mener, at jeg skal sannsynliggjøre atte – hva er det du vil ha?!?
A – Det jeg prøver å si, er at vi har, altså man har en sånn livsoppholdssats. Man har jo en fastsatt livsoppholdsnorm. Den gjelder jo for alle. Og det er jo mange som synes det er veldig vanskelig å få det til å gå rundt, med den satsen.
Det er forståelig, for man lever ikke lukrativt så lenge man trenger sosialhjelp.
Jeg – Jeg forstår alt dette her. Kan du nå være snill å vike litt fra regelverket og prate som en vanlig person med egen tankegang og fornuft?
Altså jeg skjønner jo alt dette her, men jeg har diabetes 2 og som jeg sier til deg, så for å få disse pengene til å strekke til, så kan jeg vel bruke den andre metoden da, seponeringsmetoden eller hva det heter. Jeg lever kun på skonrokker og kaviar, og jeg trenger fisk og kjøtt og grønnsaker og masse ting som er mye dyrere enn dette.
A – Ja. Men da må du skrive noe om det i en søknad eventuelt. Skriv det som du nå sier i en søknad, så må vi ta en vurdering ut i fra det. Jeg kan ikke saksbehandle over telefon så jeg kan ikke gi deg noe svar på hva du evt. ville ha fått, men det er lov og så søke, og så får vi ta en vurdering på det. Jeg kan ikke gi noe svar nå.
Jeg – Men da må det altså foreligge en legeerklæring på at jeg har diabetes, og at legen skriver at jeg trenger et sunt kosthold og mer penger til det?
A – Men det – ja det…
Jeg – Det er sånn plankekjøring som dere trenger? Ikke for det dere er dumme, men fordi dette behøves i dokumentasjonen rett og slett? Det er påkrevd?
A – Ja vi trenger jo i hvert fall å kunne se at hvis du begrunner det med at du har en diabetessykdom, så er det gunstig at du dokumenterer det, men som du sier, så kan det godt hende at vi har papirene her, det tror jeg gjerne at vi har. Men at du i hvert fall skriver hva du begrunner det i sjøl!
Jeg – Da trenger jeg ikke en legeerklæring med andre ord?
A – Hvis du kan få det, så er det positivt.
Jeg – Ja for det trengs for byråkratiet liksom.
A – Jeg ser ikke om det ligger her, for jeg har ikke mappa foran meg.
Jeg – Nei. Så selv om du finner det, så trenger du dette for byråkratiets skyld…
A – Det er godt mulig at det ligger i mappa di det som sier det at du har diabetes, og da er det selvfølgelig tilstrekkelig!
Jeg – Det har ligget der siden 2003!
A – Ja, men da tar vi utgangspunkt i det.
Jeg – Javel. Da slipper jeg å gå til lege først, og kommer til dere i dag og skriver erklæring på at jeg lever for dårlig og at jeg trenger mye mer penger per måned for at ikke helsen min skal bli ødelagt, i form av et forsvarlig kosthold.
A – Ja, du… skriv det du ønsker, og så må vi ta en vurdering ut i fra det.
Jeg – Ja.
A – Mm. Og trenger vi noen ekstra opplysninger ut i fra det som kommer fram, så må vi bare spørre etter det i etterkant.
Jeg – Ja kan du ikke gjøre det før du setter et evt. avslag, for der vil det evt. stå at ”vi har ikke noen nyere legeerklæring som støtter dette” – altså da må du heller ta en telefon til meg og ikke gjøre det veldig vanskelig, det håper jeg du kan være med på?
A – Ja, da sender vi en forvaltningsmelding, det gjør vi ja!
Jeg – Ja. Før eventuelt avslag på grunn av det.
A – Ja, Hvis vi trenger noen flere opplysninger for å behandle søknaden, så gjør vi det.
Jeg sier at da kommer jeg bort dit i dag og fyller ut det hvite skjemaet, og skriver under på fullmakt for sosialkontoret å sette penger inn på min konto.
(Jeg har stempel 31.mars på både at fullmaktsavtalen ble undertegnet, samt det hvite arket med søknad om bostøtte. Det ser derfor ut til at jeg gikk dit dagen etter, hvis jeg da ikke har satt feil dato på denne samtalen).
Samtalen avsluttes.
Hva som derimot skjedde en tid etter, fra post 6 i serien – samtale med Amundsen mandag 08.06.2009:
(…) Jeg viser til samtalen vi hadde forut for denne der vi snakket om forhøyede utgifter til kosthold, og minnet henne på her at hun lovte å ikke avslå denne søknaden fra meg før hun hadde sett gjennom alle dokumenter som lå på meg ved kontoret.
Her skulle ligge bekreftelse på at jeg har diabetes, og jeg ba henne innstendig om å kontakte meg hvis hun trengte mer dokumentasjon fra min side for å behandle stønad til forhøyet livsopphold FØR hun evt. avslo søknaden, for det hadde jeg!
Jeg understreket at dette var svært viktig for meg, fordi jeg var såpass syk.
ALLIKEVEL sendte Amundsen meg bare et avslag UTEN å kontakte meg, og det selv om alt hun trengte av legeopplysninger allerede lå i min journal!:
Jeg siterer Trude Amundsens øverste sjef – Vildgun Steinhaugen fra journal som jeg fant i ettertid, der hun personlig tilkjennegir at hun er klar over min helsetilstand:
Saksfremlegg Saksnr: 2003/01562 Dato 18.08.2003.
“Det fremkommer i tillegg fra klagers side at hun har diabetes og astma.
Disse sykdommene forsterkes av langvarig stress.
Dette er dokumentert av lege Svein Høegh Henriksen datert 12.06.02.
Klager har innlevert dokumentasjon på nylig legebesøk vedrørende høyt blodtrykk og stress.
Klager har selv ønsket at det ble vedlagt papirer fra legevaktbesøk. Vedlegg nr. 13 (…)”
Det må kunne regnes for sannsynlig at Amundsen visste at jeg ikke ville ha overskudd til og klage på dette så syk jeg var.
Ny samtale med TrudeAmundsen som ringte meg opp mens jeg satt med Helse og Sosialombudet i telefonen 04.04.2009;
A – Jeg forsøkte å ringe deg i går…
Jeg – Det kan ha vært mens jeg var i dusjen. Du ble forelagt problemstillingen i går? (Jeg hadde – på grunn av sykdom ikke rukket å levere inn ny søknad om nytt livsopphold 14 dager forut for ny ”skjerv” slik jeg var pålagt).
A – Ja, jeg har fått søknaden i hvert fall, og så forsto jeg slik at det hasta i forhold til at du ikke hadde penger. Nei de leverer så seint, og så ser jeg jo det ligger ved erklæring fra lege og alt sånt no, så at du har vært så syk at du ikke har hatt muligheter for å komme og søke.
Jeg – Jeg sitter her nå med blodtrykk på 205 over 135, og jeg har diabetes, og jeg har ikke mat.
A – Mm. Ja, men jeg skal forsøke å få sett på det i dag og håper at det kan være klart til kjøring i morgen. Jeg skal legge opptil det i alle fall.
Jeg må først få det godkjent av leder, men jeg tror vi kan klare det ja.
Jeg – Er det tirsdag 4. mars i morgen?
A – Onsdag.
Jeg – Jeg er helt desorientert – blodtrykket – kroppen holder på å kollapse, og shutte helt sammen.
A overser en såpass alarmerende melding, og svarer: Skal vi se – Jeg skal bare få sjekka om du ligger inne… Nei det gjør du ikke, har du noen konto som du bruker? Jeg kan legge det inn for denne gang, men vi må få en sånn kontoavtale som gir meg fullmakt til å sette inn penger på den konto du opplyser om nå da.
Jeg – Den kan jeg komme med når blodtrykket er mer stabilisert?
A – Ja – Er det varig, altså.. .. Er det nå spesielt du har vært dårlig, eller er det …
Jeg – Ja jeg er forferdelig dårlig, og min lege mistenker magesår, og jeg skal ganske snart inn på gastroskopi.
Blodtrykket går ikke ned, og jeg har skiftet blodtrykksmedisiner som jeg bare blir skikkelig forgiftet av.
Jeg var på Legevakten natt til … det var ca. 3 dager siden.
Jeg har ikke lenger tids- eller stedsans eller noen ting lenger, jeg er forferdelig syk.
(Rett etter, viste undersøkelsen at jeg både hadde fått spiserørsbrokk (symptomene man får med dette bruddet, er til forveksling lik de man får ved mavesår) – og spiserørskatarr).
A – Mm, mm. Men hvilken bank er det du har bankkort i?
Jeg – Nordea.
A – Mm. Men da skal jeg gjøre det jeg kan i alle fall, for at du skal få noe da på konto i morgen.
Jeg – Noe, skal jeg ikke få hele beløpet?
A – Altså penger på konto i morgen?
Jeg – Ja, hele beløpet jeg skal ha for denne måneden.
A – Ja. Eeeeeeeehhhhh. Ja, eeeeeh jeg skal høre om det er greit, for det er utenom det vanlige, for vi må egentlig ha en kontoavtale, sånn at jeg må høre på en måte hva det er de kan godta. Om alle pengene sendes en konto som vi ikke kan få dokumentert at er din på en måte, men det går jo i så fall ut over deg selv, så det er ikke slik at jeg tror at du har oppgitt feil kontonummer…
Jeg – Men den gangen jeg kom til dere i juni da NAV skrev meg ut på bakgrunn av falsk forklaring, så skulle jo dere ha kontoutskrift fra 3 måneder tilbake, og DER STÅR JO KONTONUMMERET MITT!
A – Ja, men DA er det greit! Mm!
Jeg – Da blir det ikke noe tull der med ledelsen i morgen?
A – Jeg – jeg regner ikke med det nei. Jeg må få godkjent vedtaket hvis jeg skal få sendt ut noen penger i morgen.
Jeg – Hvem er det som skal godkjenne vedtaket?
A – En av teamlederne – det vet jeg ikke…
Samtalen avsluttes.
Ny samtale med Nordstrand Sosialsenter fredag 18.09.2009.
Sentralborddame ringer meg opp igjen og sier at hun har snakket med Marit Gunnes, som hadde bedt henne om å gi beskjed til meg at jeg måtte komme bort dit med en kontoutskrift. Først da ville det begynne å skje noe.
Jeg svarer at den hadde jeg sendt på e-post samme dag kl 09:30, noe jeg også hadde fortalt min saksbehandler Trude Amundsen.
Jeg gjentok mailadressen for henne som jeg sa at Trude allerede i dag hadde bekreftet for meg at var riktig; postmottak.sosialsenter@….
Damen sa at det var riktig mail, og at hun skulle gi min beskjed videre.
Samtalen avsluttes.
Anette Jørve ringer meg fra Nordstrand sosialkontor fredag 18.09.2009.
Hun ringer fordi jeg hadde ringt dit tidligere den dagen. Hun sa at hun forsto at det gjaldt spørsmål om ”noen penger”, og jeg spurte henne om ikke damen jeg nettopp hadde snakket med hadde forklart henne hele problemstillingen.
- Nei, det hadde hun ikke.
- Jeg svarer at sosialkontoret er klare over at jeg har svært høyt blodtrykk, så det at jeg allerede hadde måttet forklare problemstillingen til to ulike personer og nå til en tredje, ikke ville bidra til å senke det.
Jeg forklarer igjen at jeg er svært syk og har ligget på sykehus 3 ganger i løpet av våren og sommeren fordi jeg er hyperallergiker overfor blodtrykksmedisiner men allikevel er nødt å ta dem. Jeg har vært svært syk i 4 sammenhengende måneder, og har sykdommer ellers også, men i 4 måneders perioden holdt jeg på å dø flere ganger på grunn av skyhøyt trykk samtidig som jeg er diabetiker.
Jeg hadde forklart min totale livssituasjon inngående både skriftlig og muntlig til min saksbehandler Trude Amundsen, og understreket at jeg måtte ha fasttelefon og holde denne åpen, da jeg flere ganger måtte ringe sykehus, lege, legevakt sosialkontor og andre hjelpeinstanser der et telekort på 150 kroner ville ha vært brukt opp bare i en ventekø på telefonen.
Det ville derfor ikke være et alternativ med kontantkort på mobiltelefon. (Derfor har jeg ekstrautgift i måneden til Telenor – avdragsavtale på ca. 13-1400 hver mnd).
Dette vil være mer eller mindre konstant, da jeg i årevis har ligget på etterskudd med betaling dit.
Jørve svarer meg bare at hun kun ringer meg på grunn av matpengene siden Trude er i et møte på Ullevål sykehus, og jeg svarer at det forstår jeg men at jeg ønsket å gi henne litt bakgrunn.
Jeg forklarer at jeg ligger langt på etterskudd med min økonomi fordi jeg i den aller kritiske sykdomsperioden ikke orket å kontakte sosialkontoret. Jeg måtte låne penger akutt til det jeg trengte der og da av min sønn, som allerede er hardt belastet økonomisk da han kjøpte seg leilighet i fjor.
Dette var grunnen til at jeg denne måneden (september 2009) og forrige måned hadde levert skriftlige søknader til sosialkontoret om en ekstra livsoppholdsbetaling oppå den jeg allerede hadde fått, for å komme meg à jour og ut av en umulig og belastende økonomisk situasjon.
Jeg forklarer at jeg mottok utbetalingen for august ca 26 juli, (2009) og på ca. 14 dager hadde jeg brukt opp alle pengene da jeg var langt på etterskudd. Derfor søkte jeg den 8. august om nytt livsopphold.
Jeg sa at jeg i gjentatte telefonsamtaler hadde fortalt Trude at det ikke var forsvarlig å leve på 60 kroner dagen i nødhjelp når man hadde såpass alvorlige sykdommer som det jeg har, og så kritisk syk som jeg har vært. ”Trude kjenner svært godt til situasjonen og årsakene til at jeg har kommet så alvorlig på etterskudd”.
Allikevel fikk jeg kun nødhjelpssjekk for en uke på 420 kroner som jeg attpåtil var nødt til å komme og hente på sosialkontoret, enda Trude visste at hun skulle sette beløpet inn på min konto siden jeg var såpass syk.
Jørve svarer meg ordrett; ”MEN I DAG ER DET SATT OVER TIL DIN KONTO”.
Jeg understreker at denne samtalen finner sted på en fredag, jeg er desperat, jeg er syk og uten penger og har allerede snakket med to damer denne dagen forut for Jørve, som har forklart meg at ingen penger er girert min konto etter at de har sjekket grundig.
Jeg ringte sosialkontoret om dette problemet nettopp fordi jeg samme dag hadde ringt min kontofon, som også kunne bekrefte at ingen penger var satt inn.
Jeg – Å? – Hvor mye da?
Jørve – 420 kroner er satt inn på din konto i dag!
(Her gjentar altså Jørve denne kritisk villedende informasjonen for meg, som – hvis jeg bare hadde godtatt uten å gå henne på klingen, ville ha rammet meg stygt).
Jørve fortsetter; Først, så fikk du altså 420 kroner som skulle vare fra den 11.09 – altså forrige fredag, tom 17.09, i går.
Jeg – Jeg sa at jeg hadde søkt om nytt livsopphold allerede 08.09.09 og skrevet i søknaden at jeg på det tidspunkt sto helt uten penger, slik at jeg synes det var helt forkastelig å deprivere meg på penger i hele 3 dager før disse begynte å løpe. Man skal få penger fra den dagen man søker.
Jørve sier hun skal gå inn å sjekke, og ber meg vente litt.
Så leser hun fra vedtaket mitt; ”Nødhjelp ytes fra 11.09.09 da sosialsenteret ANTAR at søker har klart seg med mat i 3 dager, siden søker har anført i søknad at hun hadde ”LITT MAT I KJØLESKAPET”!
Dette var sosialkontorets ”begrunnelse” for at de hadde ventet i hele 3 dager med å gi meg matpenger fra 8 til 11. september!
Jeg svarer; De ANTAR i en alvorlig sykdomssituasjon der jeg skriver jeg har LITT mat igjen, er det for dem da å ANTA at jeg har hatt nok mat å overleve for i hele tre dager?!?
Jørve svarer meg med sukkerstemme; ”Du vet at du da har mulighet til å påklage vedtaket”?
Jeg bekrefter det, men at jeg har vært i behov for omfattende bistand i hele dette snart halvannet året jeg har vært på sosialkontoret siden jeg ble skrevet ut av NAV på bakgrunn av falsk forklaring fra en aktør der.
”Jeg har ikke fått noen oppfølging eller hjelp eller noen gode løsninger og gode samtaler, det har ikke skjedd”!
Jeg sier til Jørve at dette skal ikke gå ut over deg stakkar, ”for du har jo ingenting med dette å gjøre”.
Jørve fortsetter å forklare meg at slik hun ser dette nå, så må jeg påklage vedtaket og fortsetter:
”Men det er altså sendt ut nye 420 kroner som skal være fra i dag!”
Jeg forteller at det ikke er forsvarlig å kontinuerlig sulte meg på nødhjelp når sosialkontoret er kjent med at jeg har alvorlige sykdommer.
- Sosialkontoret kjenner også til at jeg arbeider med forferdelig NAV-sak og at jeg ikke har overskudd, jeg lever ikke i den situasjon at jeg kan vente på at tiden dreges ut med å sende inn klager som tar forferdelig lang til å behandle når jeg ikke en gang har blitt gitt grunnleggende muligheter til å holde meg på bena ved hjelp til et forsvarlig kosthold. Jeg begynner å gråte, og forklarer at jeg kjenner meg merkbart mye dårligere av langvarig depivering, og at man jo ikke kan leve med alvorlige sykdommer på 400 kroner i uka.
Jørve – Ja, men det er den matpengesatsen vi har her, da kan du si….
Jeg – Ja men forstår du min sykdomssituasjon og hvor lenge de har ignorert meg, de KAN jo ikke gjøre det?
Jørve – Men har du medisiner som du ikke har fått henta ut? For har du livsnødvendige medisiner som du ikke har fått henta ut, så kunne vi ha sendt en garanti…
Jeg – Forstår du egentlig gangen i det jeg har forklart deg nå?
Jørve – Ja jeg forstår det du sier.
Jeg – At fysisk her, så er jeg nødt til å leve på 60 kroner dagen, er det noe du mener at skal være forsvarlig til diabeteskosthold?
Jørve – Men ut i fra den satsen, så er det de pengene som er beregna per dag. Og det er matpengesats, og DU LIGGER JO OVER SOSIALHJELPSNORMEN TIL VANLIG!
Jeg – Nå forstår jeg ikke?!?
Jørve – Har du flat sosialhjelp til vanlig, du har ikke noen egen inntekt?
Jeg – Nei.
Jørve – Ok, nei, men du har fått basisbeløpet ditt, livsoppholdet.
Jeg – Ja, og det er det jeg prøver å nå inn til deg med, men det viser seg jo at det nytter overhodet ikke, fordi hva KAN man stille opp med mot slik dumskap?
Jørve – Men jeg foreslår, jeg at du fremmer den klagen og så får du bistand fra Helse- og Sosialombudet til det, og så ser Trude og Marit Gunnes som er hennes teamleder på den når den klagen kommer inn!
Jeg – Og i mellomtiden skal altså mine sykdommer bli sterkt forverret når jeg gjennom flere måneder nå har forsøkt å få hjelp, med kun 60 kroner dagen når de kjenner godt til min sykdomssituasjon.
De gjør dette på pur jævelskap!
Jørve – Det tviler jeg veldig sterkt på.
(Les innlegget som understøtter min påstand):
Nav (Nordstrand) Sosial – Herske- og utmattelsesteknikker kontra etiske regler for Oslo Kommune og vanlig anstendighet.
Jørve foreslår enda en gang at jeg sender inn klagen, fordi hun er teamleder i et annet team. Det vil være Marit og Trude som kjenner til min sak.
Jeg spør hvem Trudes overordnede er. Jørve svarer at det er Marit Gunnes, og den personen som jeg hadde snakket med den 16.09.2009.
Jeg spør hvem som er sjefen til Gunnes, og Jørve svarer; ”Vildgun”!
Jeg svarer at det ante meg, ”Vi kjenner godt til hverandre fra før”. (Sosialsjef Vildgun Steinhaugen i midten av bildet)
Jeg – Når jeg ringer kontofonen, står inne kun kr. 600 som jeg mottar hver måned til grunnstønad for telefon. 420 ekstra fra dere, er IKKE kommet inn.
Jørve – Nei, for jeg ser i vedtaket så står det at de er sendt KONTO, nei i vedtaket så står det at det skal sendes på utbetalingsblankett i posten din men det ser ut til at det er sendt KONTOEN din, så vent litt det skal jeg dobbeltsjekke.
Jørve – Du, nå ser jeg det her! Fordi i vedtaket nå, og jeg ser ikke hvem som har skrevet det, så står det at pengene skulle sendes på postgiro sånn at du får en giro i postkassa di!
– Men det er sendt til KONTOEN din!
Jeg: Men hvorfor forteller både første dame jeg snakker med i dag, OG en annen dame som jeg snakker med etterpå at intet vedtak er skrevet og at disse pengene IKKE er sendt til min konto i dag?
Jørve forklarer at når de sender en giro til postkassa mi, så går det noen dager først, for det må til banken, og så sender banken ut sånn utbetalingsblankett ”i postkassa di”.
Men pengene ble jo ikke sendt på post, de ble sendt på bankkontoen din!
Jeg – Hvorfor ser de to damene da ikke at dette er gjort når du forteller meg at det er det?
Jørve – Fordi de har sikkert ikke gått inn og sett så nøye som det jeg gjør nå.
Jeg – Jo det har de, de brukte lang til å lete og gå igjennom det etterpå sammen med meg.
Jørve – Men nå sier jeg i hvert fall til deg at pengene er sendt din konto men; DE ER IKKE SENDT I DAG, DE ER SENDT DEN 11 SEPTEMBER!
- 11 september, så er det gått inn to beløp på 420 kroner!
Jeg blir fullstendig satt ut, og sier Herregud, nå må jeg bare roe meg – jeg VET at jeg mottok disse to beløpene den 11.09. Fordi; Den 8. når jeg la inn søknaden, så skrev jeg også at det sto nesten 400 kroner i minus på min konto fordi de var blitt trukket i en eller annen forsikring.
Sosialsenteret sender da 420 kroner direkte til min konto, slik at jeg ikke kan legge fingrene på dem. Dette blir altså umiddelbart ”svelget” av underskuddet som sto på konto. Disse pengene hadde jeg altså ikke fysisk.
Jørve begynner å prate mens jeg forklarer dette, og jeg hever stemmen og roper hallo, vent litt, jeg er ikke ferdig å forklare.
Jørve – Vet du hva, hvis du ikke endrer den tonen der til meg, så er vi nødt til å avslutte samtalen for jeg orker ikke å sitte og høre på deg. Du kan forklare hvis du gjør det på en ordentlig måte.
Jeg – Du forstår at jeg er opprørt over dette, og grunnen til at jeg ropte hallo, var at du begynte å prate mens jeg var midt inne i en forklaring, og det er ikke noe særlig for meg nå, jeg vil gjerne forklare ferdig.
Jørve – Ja men da får du forklare på en ordentlig måte.
Jeg – Men jeg forklarte på en ordentlig måte før du avbrøt meg. – Gjorde jeg ikke det?
Jørve er taus.
Jeg – Så får jeg altså (i tillegg) en sjekk på kr 420 som skal vare fra den 8. september da jeg skrev i søknad til sosialkontoret at jeg ikke hadde penger. De 420 kronene som sosialkontoret sendte min konto, dekket altså opp det som allerede sto i minus der så de pengene fikk jeg jo ikke tak i.
Jørve – Men de ble ikke sendt din konto, de ble sendt på postanvisning, men så står det et kontonummer inne, og da registrerer ikke systemet at det skal sendes på post, så det sendes automatisk til din konto. Men da har du en mulighet, fordi da har vi gjort en feil her. For da har pengene som etter avtalen skulle blitt sendt i posten fordi du hadde minus på konto, blitt sendt på kontoen din som står i minus, så da har vi muligheten til å rette opp den feilen.
MEN DA MÅ DU KOMME HIT NÅ Å HENTE DE PENGENE, FORDI VI FÅR IKKE NÅ I DAG SENDT DEG NOEN PENGER PÅ DIN KONTO!
Jeg – Ja, men kan jeg får lov til å forklare nærmere nå på avslutningen her.
Jørve – Nei, for nå har ikke jeg mulighet lenger til å sitte i telefonen!
Jeg – Det er veldig viktig at du hører det jeg har å si nå hvis du er så snill?
Jørve – Vær veldig kort!
Jeg – Ja, (og jeg ler oppgitt da jeg sier – ”For en service).
Da jeg snakket med Marit Gunnes, hadde vi en stor kommers på telefonen da hun sa at jeg ikke hadde mer vedtak på penger etter 17.09.2009.
Jeg hadde gjort Gunnes oppmerksom på oppdekking av konto og sjekk på 420 som jeg mottok fra den 11 september, men Gunnes forteller meg allikevel at jeg ikke har løpende vedtak på penger etter 17.09.2009 da måtte jeg angivelig søke PÅ NYTT ble meg fortalt!
Etter hvert i samtalen forteller Gunnes at hun har sett feil, og at jeg vil få nytt vedtak på penger fra den 18 september og ut måneden.
Jørve – Ja, og de pengene er sendt til kontoen din!
Jeg – Nei, du sier de ble sendt den 11.
Jørve – Ja, de ble sendt den 11!
Jeg – Men ny utbetaling skulle skrives ut I DAG den 18 september og gitt meg.
Jørve – Ja men DET STÅR IKKE I JOURNALEN!
Men hvis pengene skulle ha vært sendt på postanvisning og er sendt på konto som står i minus, så er det vi som har gjort den feilen.
Jeg – Men nå tror jeg du gjør deg vrang med vilje, for Gunnes vet, jeg vet og du vet at pengene ble sendt 11. september til min konto.
Så sier Gunnes at NY sjekk som skal vare fra den 18 til den 24, skal utbetales den 18, hvilken jeg IKKE har fått I DAG.
Det er der problemet ligger.
Jørve – Og det stemmer! De pengene skulle gått i postkassen din og ikke på kontoen din!
Jeg – Ja men har dere sendt dem til kontoen min da?
Jørve – Ja!
Jeg – Men DET gjaldt jo for den 11, for den forsikringen som ble dekket opp av disse pengene!
Jørve – Ja, den 11 så fikk du med deg en hastesjekk herfra ikke sant?
Jeg – Ja?
Jørve – Og så ble det sendt 420 kroner til kontoen din.
Jeg – Ja, og så lar vi det ligge.
Jørve ønsker å avslutte igjen, da ”hun gir opp å forklare meg”, som hun sier.
Jeg – Ja men du vil jo ikke høre!
Jeg forklarer hele problemstillingen igjen fra den 11. for Jørve, at Gunnes sa at NY sjekk ville bli skrevet ut til meg I DAG, den 18.09 og det er ikke gjort! Hvorfor ikke det?
Jørve – Fordi da har nok ikke den beskjeden kommet ut til de andre, da har Marit (Gunnes) ikke sagt det fordi hun har sett at de pengene er gått til din konto og ikke på posten!
Jeg – Tuller du med meg?
Jørve – Det jeg prøver å si til deg, er at da må du komme bort nå, før vi stenger.
Jeg – Innrømmer du virkelig ikke den feilen?
Jørve – Vi har sendt pengene til kontoen din, som skulle ha vært sendt på postanvisning.
Derfor kan du komme bort og hente en NY sjekk på 420 kroner.
Jeg får navnet hennes;
Anette Jørve. Teamleder for rus- og psykiatriteamet.
Samtalen finner sted klokken 12:55. Klokken 13:50. Nesten en time senere, kommer jeg på sosialkontoret for å hente sjekken da jeg ikke fikk noen beskjed i telefonsamtalen om at det ville være ventetid på denne. Der blir jeg allikevel bedt om å vente, for ”de har mye å gjøre”.
På venterommet sitter allerede ca 7 – 8 personer.
Jeg forsøker å forklare i resepsjonen at jeg trodde at jeg ville bli prioritert siden sosialkontoret hadde gjort en feil, det var allerede nesten gått en time siden telefonsamtalen, og jeg måtte rekke Trygdekontoret før det stengte kl. 15:00.
Da fikk jeg beskjed om at jeg ikke ville rekke Trygdekontoret i dag, at de som holdt på med sjekken ”hadde sett meg komme”, men at jeg måtte vente i køen som alle andre.
Jeg venter i ytterligere 40 minutter.
Da er sosialkontoret tomt og en somalier som kom inn langt senere enn meg, har også blitt ropt inn underveis og ekspedert før meg.
Enda venteværelset har blitt fullstendig tømt for mennesker, blir jeg stående og vente enda noen minutter før jeg blir kalt inn for å hente nødhjelpssjekken.
Enda en snedig gjengjeldelse som rammer fordi jeg har ”tatt igjen” med sosialkontoret, og som det vil være helt umulig å ”ta dem på”…
Jørves ”forklaring” gir heller ingen fornuft når sosialkontoret hadde bestemt seg for å avslå at de skulle dekke underskuddet på min konto som hun sa.
Sosialkontoret måtte med dette avslaget ha ment å utbetale meg nødhjelp sammenhengende over 2 uker.
Hvorfor valgte sosialkontoret da og utføre dette i to operasjoner ved og sette halvparten av pengene inn på min konto som de visste at var overtrukket i form av forsikring som jeg forut for dette både skrev i søknad og sa at var trukket – og som de allerede visste at ville bli “svelget” av banken og ikke komme frem til meg -
- og utbetale meg det resterende på sjekk??
Det faller på sin egen urimelighet!
FORTSETTELSEN PÅ REFERATENE FRA DISSE TELEFONSAMTALENE ER PUBLISERT FOR EN GOD STUND SIDEN, I DEL 6 AV SERIEN I SEKS DELER:
08.06.2009
Telefonsamtale med saksbehandler Trude Amundsen Sørheim
TIDLIGERE POSTER I DENNE SERIEN:
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen. Del 6
Del 5
Del 3
Del 2
KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND
Først i august 2010 får jeg ved ren tilfeldighet vite at Nav Nordstrand Sosial har sørget for å holde meg på galt “team” i ca. 2 år:
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler
Her bevises ut fra dokumenter utlevert fra Bydelsadministrasjonen etter innsynsbegjæring, at ledelsen ved Nav Nordstrand Sosial underslår klager på dem selv:
Helse- og omsorgsdepartementet
Nasjonal helseplan
(2007-2010)
Særtrykk av St.prp. nr. 1 (2006–2007) kapittel 6
Fra side 279: Kvalitet skapes i de mange daglige møtene mellom brukere av og utøvere i helsetjenesten.
En serie prosesser skal koordineres godt for at kvaliteten på tjenestene skal bli god.
Kvalitetsforbedring i helsetjenesten forutsetter derfor helhetlig innsats på mange områder og gjennom hele behandlingskjeden.
Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten som Sosial- og helsedirektoratet utga i 2005, er et overordnet rammeverk som har til formål å understøtte sosial- og helsetjenesten i arbeidet med å utøve en helsetjeneste av god kvalitet.
Strategien sier at tjenester av god kvalitet er kjennetegnet ved at tjenestene er:
– virkningsfulle (fører til en helsegevinst)
– trygge og sikre (unngår utilsiktede hendelser)
– involverer brukerne og gir dem innflytelse
– er samordnet og preget av kontinuitet
– utnytter ressursene på en god måte
– er tilgjengelige og rettferdig fordelt
Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven.
§ 6. Ansvar for å utarbeide individuell plan
Kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket har plikt til å sørge for at individuell plan etter § 1 utarbeides for tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester jf. kommunehelsetjenesteloven § 6-2a (…) og sosialtjenesteloven § 4-3a.
Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket samarbeide med disse.
Den del av kommunens helse- eller sosialtjeneste som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet igangsettes uavhengig av om tjenestemottaker mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet.
Planarbeidet må koordineres, og det skal kun utarbeides én individuell plan for hver enkelt tjenestemottaker.
§ 7. Innholdet i individuell plan
Den individuelle planens innhold og omfang skal tilpasses behovene til den enkelte tjenestemottaker. Det skal under utarbeidelsen av planen tas hensyn til tjenestemottakerens etniske, kulturelle og språklige forutsetninger. Planen skal inneholde følgende hovedpunkter:
a.
|
en oversikt over tjenestemottakers mål, ressurser og behov for tjenester,
|
b.
|
en oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen,
|
c.
|
en angivelse av hvem som gis et ansvar for å sikre samordningen av og framdriften i arbeidet med planen,
|
d.
|
en oversikt over hva tjenestemottakeren, tjeneste- og bidragsyterne og ev. pårørende vil bidra med i planarbeidet,
|
e.
|
en oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse,
|
f.
|
en beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres,
|
g.
|
en angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av planen,
|
h.
|
tjenestemottakerens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger og
|
i.
|
en oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner eller etater.
|
§ 8. Gjennomføringen av den individuelle planen
Den alminnelige ansvars- og funksjonsdelingen mellom de ulike tjenesteytere legges til grunn ved gjennomføringen av planen, dersom ikke annet avtales.
Sosialtjenesteloven kapittel 5
LOV 2009-12-18 nr 131: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
Kommunal- og Regionaldepartementet
Meld. St. 7 (2009 – 2010)
Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene
13 Nye vedtatte og planlagte tilsynsområder i særlover
13.3 Arbeids- og inkluderings- departementet – forslag til lov om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen.
(…) I 2007 ble det ført til sammen 181 tilsyn med kommunal sosialtjeneste i form av systemrevisjoner (…)
I 143 av disse tilsynene ble det avdekket lov- eller forskriftsbrudd (avvik).
Dette er avvik som medfører at personer ikke får de tjenestene de har krav på etter loven.
Forsøk som enkelte embeter har utført med tilsyn på tjenesteområdet økonomisk stønad, har alle avdekket brudd på sosialtjenestelov og/eller forvaltningslov. Disse forsøkene har vært gjort på oppdrag fra departementet og med samtykke fra kommunene (…)
Statens helsetilsyn rapporterer at manglende tilsyn på disse forvaltningsområdene fører til at dette er de områder av sosialtjenesten som Helsetilsynet har minst kunnskap om.
Dette begrenser også Helsetilsynets rapporteringer til departementet.
Helsetilsynet skriver i sin Tilsynsmelding for 2007 at tilsynet mener rettssikkerheten for sosialhjelpsmottakere er for dårlig ivaretatt i det regelverket som gjelder i dag, og argumenterer for at tilsyn og plikt til internkontroll også bør omfatte kommunenes forvaltning av økonomisk stønad, kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet mener på denne bakgrunn at det er stor sannsynlighet for at kommunene ikke oppfyller krav i lov eller forskrift til forvaltningen av økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram (...)
Klageinstituttet vil kunne korrigere lovstridige enkeltvedtak, men dette forutsetter at det fremmes en forvaltningsklage
Under to prosent av vedtakene om økonomisk stønad (sosialhjelp) blir påklagd og det føres ikke kontroll med at en omgjøring etter klage følges opp av kommunen ved en gjennomgang og eventuell korrigering av tilsvarende saker (…)
Klageinstituttet skal sikre at den enkelte får oppfylt sine rettigheter.
Klagestatistikken viser imidlertid at knapt to prosent av vedtakene etter sosialtjenesteloven blir påklagd.
At det er få som klager kan imidlertid ikke tas til inntekt for at det er tilsvarende få som blir utsatt for regelbrudd og som ikke får de ytelsene eller tjenestene de har krav på.
Det kan være ulike forklaringer på at få brukere av den kommunale sosialtjenesten benytter klageadgangen.
Ombudsordninger og domstolskontroll er, som klageinstituttet, avhengig av et individuelt initiativ fra brukerne av sosialtjenesten for å få overprøvd et vedtak.
Kontrollordninger som forutsetter et personlig initiativ fra den saken angår, vil ikke kunne sikre kontroll på de områder eller med de sakene der det er størst fare for svikt.
Domstolskontroll er forøvrig lite egnet på området, fordi dette forutsetter at saksøker har økonomi og tid til å gjennomføre en prosess for retten, noe sosialhjelpssøkere eller søkere til kvalifiseringsprogrammet sjelden vil ha.
Reglene for fritt rettsråd og fri sakførsel gjelder ikke for forvaltningsområdet
Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med forvaltningen av sosialtjenesteloven i kommunene, herunder forvaltningen av økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad.
Dette ansvaret innebærer at Helsetilsynet skal følge med hvordan kommunene praktiserer ordningene, med særlig vekt på å avdekke områder der det er fare for svikt, og om svikt har uheldige konsekvenser for brukerne.
Siden fylkesmannen ikke har hatt hjemmel for å føre tilsyn på disse forvaltningsområdene, henter Statens helsetilsyn sin kunnskap om forvaltningen av stønadskapitlene og kvalifiseringsprogrammet fra fylkesmannens klagesaksbehandling og fra egen overprøving av fylkesmannens vedtak etter forvaltningslovens § 35.
Ingen av de ovenfor nevnte kontrollordningene ivaretar en helhetlig kontroll av virksomheten eller er innrettet mot å avdekke systematiske feil i kommunenes oppfylling av myndighetskrav (krav pålagt i lov eller forskrift) (…)
Lovens system er at stønad skal utmåles ut fra en konkret og individuell behovsvurdering.
Stønadssatser er i den forbindelse kun et hjelpemiddel og et utgangspunkt for den konkrete vurderingen.
Fylkesmannen vil i tilsyn kunne kontrollere at kommunen sikrer at det faktisk foretas konkrete behovsvurderinger som et ledd i saksbehandlingen av sosialhjelpssøknader, og at det ikke kun utbetales stønad etter et satssystem (…)
Merknader til § 9 Fylkesmannens tilsynsvirksomhet:
Første ledd utvider fylkesmannens tilsynsansvar til også å omfatte kommunens virksomhet etter kapittel 4 (individuelle tjenester) i denne loven.
Med denne utvidelsen av det statlige tilsynet med den kommunale sosialforvaltningen, skal fylkesmannen føre tilsyn med kommunens forvaltning av alle tjenester som hittil har vært regulert av sosialtjenesteloven fra 1991, herunder de tjenestene som videreføres i denne loven.
Det følger av dette at det nå også skal føres tilsyn med kommunens forvaltning av økonomiske stønader og kvalifiseringsprogrammet i NAV-kontoret.
Det pågår en gjennomgang og harmonisering av lovhjemler for statlig tilsyn med kommunene, og bestemmelsen har av den grunn fått en annen ordlyd enn tilsynshjemmelen i sosialtjenesteloven.
Endringen er ikke ment å medføre endringer i tilsynsmyndighetens kompetanse.
Tilsynet skal føres som et lovlighetstilsyn, det vil si at fylkesmannen skal kontrollere at kommunen oppfyller krav fastsatt i lov og forskifter på det rettsområdet som er undergitt tilsyn.
Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter kapittel 4, det vil si de individuelle tjenestene etter loven.
Plikter etter loven må ikke forstås slik at kontrollen er begrenset til å gjelde kommunens oppfyllelse av bestemmelser formulert som pliktbestemmelser.
Flere sentrale bestemmelser i loven er for eksempel formulert som rettighetsbestemmelser, og vil omfattes av tilsynet.
Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen følger de bestemmelser i lov og forskifter som regulerer tildeling av tjenester etter kapittel 4.
Det vil for eksempel innebære at fylkesmannen skal kunne kontrollere at kommunen følger saksbehandlingsreglene, selv om disse ligger i lovens kapittel 5 og i forvaltningsloven.
Det samme gjelder kravet til forsvarlighet i lovens kapittel 2 (…)!
13.3.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse
Innledning
I 2007 mottok 109 600 personer stønad til livsopphold (sosialhjelp). 21 prosent mottok stønad i en måned, mens 12 prosent mottok stønad hele året. De fleste stønadsmottakere er enslige menn uten forsørgeransvar for barn (nær 60 prosent)
Enslige med barn under 18 år utgjør 20 prosent av mottakergruppen.
Kvalifiseringsprogrammet ble lovfestet fra 1. november 2007 som et tilbud i kommuner med NAV-kontor.
Programmet vil derfor først være landsdekkende fra 2010.
Målgruppen for kvalifiseringsprogrammet er personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne som trenger individuelt tilrettelagt arbeidstrening og oppfølging for å kunne komme i arbeid.
Dette vil gjerne være personer som ellers vil være langtidsmottakere av sosialhjelp.
Kvalifiseringsprogrammet vil inneholde både statlige og kommunale tiltak fra NAV-kontoret.
Ansvaret for de sosiale tjenestene er lagt til kommunene. Regelverket gir vide rammer for det sosiale arbeidet og saksbehandlingen forutsetter et utstrakt bruk av skjønn.
Kommunens faglige kompetanse vil derfor ha betydning for om de som har krav på hjelp får rett hjelp til rett tid. Kommunale budsjettrammer og prioriteringer vil også kunne ha innvirkning på sosialtjenestens arbeid og de tjenestene som ytes.
Regelverket om økonomisk stønad og sosialhjelp representerer velferdssamfunnets nederste sikkerhetsnett.
Mens deler av loven har preg av å være en rammelov, er disse reglene og reglene om kvalifiseringsprogrammet utformet som rettighetsbestemmelser.
Sentralt i utformingen av sosialtjenesteloven fra 1991 og forslaget til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen ligger avveiningen mellom lokalt selvstyre og behovet for nasjonal styring. Loven skal på den ene siden gi kommunene frihet til å utforme hjelpetilbudene, men på den annen side skal loven legge grunnlaget for oppnåelsen av nasjonale sosialpolitiske mål.
Det er et overordnet mål å sikre sosial trygghet og rimelige levekår for alle.
Fra sosialtjenestelovens ikrafttredelse i 1993 har kommunenes egne satser for stønad til livsopphold variert, både med hensyn til hvilke livsoppholdsutgifter de er ment å dekke og med hensyn til stønadsnivå.
Loven angir ikke hvilket nivå stønaden skal ha, og pålegger ikke kommunene å operere med månedlige stønadssatser.
De kommunale satsene er kun et hjelpemiddel ved utmåling av stønad.
Etter loven skal stønaden utmåles på grunnlag av en konkret vurdering av den enkeltes behov og sikre et forsvarlig livsopphold (…)
Selv om veiledende retningslinjer har ført til en utjevning mellom de kommunale livsoppholdssatsene, er det fortsatt til dels store nivåforskjeller.
Kommunenes gjennomsnittlige utbetalinger ligger imidlertid betydelig høyere enn de veiledende kommunale satsene, noe som indikerer at kommunene følger sosialtjenesteloven med hensyn til å utmåle stønad på grunnlag av konkrete behovsvurderinger.
Sannsynligheten for at lovens krav ikke oppfylles
Kommunale vedtak om økonomisk stønad, kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad kan påklages til fylkesmannen.
Kvalifiseringsprogrammet er i en implementeringsfase og det foreligger ennå ikke statistikk over klagebehandlingen.
Vedtak om økonomisk stønad ble i 2007 påklaget i 3726 saker.
Ca. 20 prosent av vedtakene ble endret eller opphevet av klageinstansen.
Hovedgrunnene for dette oppgis å være feil lovanvendelse, feil saksbehandling eller åpenbart urimelig skjønnsutøvelse.
I 2007 ble det ført til sammen 181 tilsyn med kommunal sosialtjeneste i form av systemrevisjoner. Dette gjaldt sosiale tjenester som avlastningstiltak, støttekontakt, praktisk bistand og opplæring i hjemmet.
I 143 av disse tilsynene ble det avdekket lov- eller forskriftsbrudd (avvik).
Dette er avvik som medfører at personer ikke får de tjenestene de har krav på etter loven.
Valget av de 181 kommunene og bydelene var basert på risikovurderinger og utvalget var derfor ikke representativt for landets kommuner. Utvelgelsen bygger på kunnskap fylkesmennene får om kommunenes saksbehandling fra behandlingen av klagesaker, men også fravær av klager vil kunne begrunne et tilsyn med en kommune.
Departementet legger til grunn at det ikke er systematiske kvalitative forskjeller på kommunenes forvaltning av de ulike tjenestene og ytelsene etter sosialtjenesteloven og at det derfor er stor sannsynlighet for at det også gjøres systematiske feil ved tildeling av økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram.
Forsøk som enkelte embeter har utført med tilsyn på tjenesteområdet økonomisk stønad, har alle avdekket brudd på sosialtjenestelov og/eller forvaltningslov.
Disse forsøkene har vært gjort på oppdrag fra departementet og med samtykke fra kommunene. Formålet har vært å prøve ut systemrevisjon som tilsynsmetode på dette området.
Statens helsetilsyn rapporterer at manglende tilsyn på disse forvaltningsområdene fører til at dette er de områder av sosialtjenesten som Helsetilsynet har minst kunnskap om.
Dette begrenser også Helsetilsynets rapporteringer til departementet.
Helsetilsynet skriver i sin Tilsynsmelding for 2007 at tilsynet mener rettssikkerheten for sosialhjelpsmottakere er for dårlig ivaretatt i det regelverket som gjelder i dag, og argumenterer for at tilsyn og plikt til internkontroll også bør omfatte kommunenes forvaltning av økonomisk stønad, kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet mener på denne bakgrunn at det er stor sannsynlighet for at kommunene ikke oppfyller krav i lov eller forskrift til forvaltningen av økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram.
Les mer her:
Strategi for oppfølging av brukere i NAV, og Kompetanse i NAV-kontoret – Overordnede prinsipper og føringer
http://bit.ly/pjTyqQ
Nærmere redegjøring for massive gjengjeldelser, regel og lovbrudd som jeg kontinuerlig erfarer fra Nordstrand sosialsenter kan leses i disse postene;
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 5
Del 6
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
Sosialkontorets projisering – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år
http://bit.ly/AuljKL
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n
Listen over alle bloggposter:
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i maktmisbruk, manipulering, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet |
Legg igjen en kommentar »
august 5, 2010
Flere personer med stor rekkevidde i det offentlige rom, har kommet med unnskyldninger når jeg spør om de kan utgi min historie som at “det er alt for mye å sette seg inn i” – “en sak har alltid to sider” osv.
Ren feighet og bortforklaringer.
De eneste de hadde behøvd, var og hviske alle de innklagede tre små ord i øret, for deretter å bevitne reaksjonen:
“TRENGER VI OPPTAKENE?”
24.05.2007: Vil kontrollere pressen
Bydel Nordstrand vil ikke uten videre slippe til journalister på sine institusjoner når det kommer politikere på besøk.
Dette kommer frem i en prosedyre for politikerbesøk som er utarbeidet av bydelen og som ble lagt ut på bydelens nettsider sist fredag.
Norsk Presseforbund finner at prosedyren bryter både ytringsfriheten og offentlighetsloven (…)
Det er særlig punktet der det står at ansatte eller tjenesteledere ikke skal stilles eller svare på spørsmål av politisk, økonomisk eller ressursmessig art (se egen faktaboks), som vekker oppsikt.
24.05.2007: Må få ytre seg fritt
I sine formuleringer gir prosedyren nærmest inntrykk av at det i utgangspunktet ikke er ønskelig å ha presse til stede hvis noen ønsker å sette de offentlige tjenestene under debatt.
“Det er ikke anledning til å bringe med journalister med henblikk på å skape mediedekning” er den krystallklare beskjeden.
Bydelsdirektøren (Per Johannessen) kan derimot godkjenne unntak fra dette.
Men hvis pressen er til stede, skal de som jobber der ikke ha mulighet til å ytre seg fritt.
“Det forventes at ansatte ikke blir stilt spørsmål av politisk, økonomisk eller ressursmessig art”.
Begge deler er etter vårt syn brudd på prinsippet om meroffentlighet i offentlighetsloven (…)
Bildet under: Bydelsdirektør Per Johannessen, sosialleder Vildgun Steinhaugen og leder i kompaniskap med sosialsjefen: Anne Mette Bakke – hvis roller kan leses mer om i disse to postene:
http://bit.ly/aSnrTJ
http://sommer17.wordpress.com/
OPPDATERT 28.08.2010
I går fikk jeg vite av Birgitte Mølstad at Nav N.S avslo kravene mine om tilbakebetalt nødhjelp og oppheving av ukentlige utposjoneringer av livsopphold å gjelde til en gang i måneden, selv med erklæring fra min fastlege på at dette måtte omgjøres på grunn av min helsesituasjon.
Etter skarp korreks i mail fra meg til sosialleder Vildgun Steinhaugen da hun tilkjennega at min klage var misoppfattet, stanset kontoret utbetaling til meg før helgen som jeg skulle hatt fredag 27.08 da jeg har levd på kun kr. 965 ,- siden 20.08.
Jeg ble opplyst da jeg ringte dit for og forsikre meg at det ikke skulle være noe tull med ukeutbetaling siden det var helg, at neste utbetaling ville gjelde fra 01.09 og ble sendt ut “i går”.
De 5 – FEM dagene i mellom da jeg således ville stå fullstendig uten penger og mat – få uker etter ukeoppdelingene trådte i kraft der første utbetaling for meg å leve på var 500 kroner i hele 9 dager, hadde de ingen fornuftig forklaring på hvordan var gått til.
På grunn av denne snedige gjengjeldelsen måtte jeg reise ekstra ned i dag og hente ut nødhjelp for 5 dager – kr 210,- på en sjekk som måtte heves i bank en fredag ettermiddag når klokken var 15:00…
Hele gangen i dette er vist i eget blogginnlegg – rett fra opptak:
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
Klage til Fylkesmannen og Steinhaugens tilsvar offentliggjøres her:
14.09.2010: Tilsvar på Nav Nordstrands “saksfremlegg” til Fylkesmannen ved Avdelingsdirektør Gerd Reisvollsveen
OPPDATERT 25.08.2010
Omfattende klage på nekt av nødhjelp, oppdeling av livsopphold i ukentlige skjerver samt krav om at Fylkesmannen må reagere sterkt på at sosialkontoret lot meg overleve i hele 9 dager på kr. 500 under deres viten om min helsetilstand – utposjonert meg av mitt eget fremtidige livsopphold som da igjen ble tilsvarende mindre, ble sendt Nav Nordstrand Sosial i går for registrering med kopi til Fylkesmannen (som skal behandle saken)
Der ble blant annet informert (utdrag):
(…) Etter alle bevis i form av tapede møtereferater og telefonsamtaler jeg sitter med, vil det kunne holdes for sannsynlig at det gjennomførte fraværet av profesjonalitet og bistand jeg har erfart fra dere bunner i min pågående varsling om misligheter ved dette kontoret og i bydelen generelt.
En slik agering vil kunne bli rammet av Straffeloven, og jeg vil om litt gå inn med advokat. Dette til ren informasjon (…)
Et videre “samarbeid” med dette kontoret eller innenfor denne bydelen vil være fullstendig utelukket fra min side informasjonen gitt i denne klagen og sakens natur, og med en kommende politianmeldelse på trappene vedrørende alle lovbrudd som har tatt plass ved dette kontoret samt forestående rettssak etter at denne klagen er ferdig utredet (…)
For det er jo gjerne slik at når overgrepene antar slike overveldende dimensjoner, så vil det på det nærmeste ikke være noen vei ut.
Og klageinstansene ønsker kortfattede klager med klare og tydelige punkter.
Mye av informasjonen ligger derfor i blogginnlegg som jeg i løpet av flere år har forfattet fra dag til dag, for å klare og sammenfatte et maktmisbruk av såpass store dimensjoner at det vil være fullstendig umulig å føre alt dette inn i en klage alene.
Kontorets overtredelser av både etiske regler og lovverk er såpass mange og har haglet så tett at dette har utmattet meg og blitt for mye for mye å sette meg ned med og forfatte regelsmessige klager på og ta stilling til.
Derfor er det mye dere har “sluppet unna med”.
Alle nytteløse samtaler og krenkelser som jeg ikke har påvirkningskraft til å gjøre noe med, har blant annet ledet til at jeg er så totalrasert at jeg overser delbetalinger av viktige regninger og inkassokrav.
Med denne deres viten i bunn, har jeg kontinuerlig blitt møtt med sanksjoner fra dere over min varsling om misligheter ved deres kontor og i bydelen som jeg både har gitt dere og skrevet om på blogg, hvilket har materialisert seg i fravær av oppfølging og personlig plan, fravær av dialog, fravær av en ekstra utbetaling av livsopphold jeg søkte om som ville løftet meg på fote igjen samt fravær av en hver form for brukermedvirkning m.m.
Timevis med møtereferater har blitt underslått og makulert fra deres side, klager har blitt arkivert uten videre oppfølging av oversendelse til riktig behandlingsinstans og falske notater i form av store essensielle utelatelser av deres uetiske agering har bevisst blitt ført inn i min journal for tåkelegging av egen agenda, slik at jeg som bruker vil fremstå som ekstra “vanskelig person” overfor de myndigheter jeg skulle komme til å varsle om flere avvik.
Jeg viser i denne forbindelse til blogginnlegget med min orientering til (teamleder Marit) Gunnes:
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen. Del 5 (langt nede på siden)
Min helsetistand har blitt ytterligere forverret, da jeg ikke har blitt sikret et forsvarlig livsopphold sett i forhold til mine sykdommer.
En fortsatt opprettholdelse av sosialkontorets vilkårlige overstyring med brudd på en rekke lovbestemmelser og etiske retningslinjer som ligger bak deres tvang om ukentlige utbetalinger – begrunnet av meg som ugyldige i denne klagen, vil medføre ytterligere uopprettelige skader på min helse og totale livssituasjon.
Jeg avslutter med:
Til orientering, vil en større og mer omfattende klage sendes ut fra meg i løpet av få dager til Byrådsavdelingen med krav om deres og flere ansattes avgang.
Det skal bli interessant og lese deres tilsvar!
Med hilsen
OPPDATERT 17.08.2010:
Jeg ringer Nav Nordstrand Sosial i dag for å innhente siste informasjon jeg trenger før klagen går til Fylkesmannen. Da blir jeg tilfeldigvis satt over til en dame jeg aldri har hørt om tidligere som er på “Team 2″.
Hun opplyser meg om at jeg nå vil bli overflyttet hit!
- Jeg forstår ingenting, og hun svarer “det finnes to team ved dette kontoret”
- ?????
Hun kan fortelle meg at hun er leder ved det ene teamet, og Marit Gunnes ved det andre.
Jeg spør hva de to “teamene” arbeider med, og får vite sånn helt tilfeldig at “du har vært på gæærnt team i lang tid“!
Det ene teamet som jeg med alvorlig sykdom og flere akuttinnleggelser ved Ullevål har vært ved i over to år (ledet av Marit Gunnes) har “fokus på kvalifisering og arbeidssøk” og det andre teamet som jeg plutselig får vite at jeg skal over på nå, har fokus på BEHANDLING OG REHABILITERING!
Jeg måtte legge på røret, for jeg ble så sjokkert og forbannet at jeg trodde jeg skulle få akutt hjerneblødning!
Linken under, er til Del 6 av serien jeg laget om dette kontoret.
Der kommer frem at min daværende saksbehandler Trude Amundsen Sørheim ble grundig orientert om min helsetilstand for svært lenge siden, hvilket hun rapporterte til både til sin teamleder Marit Gunnes og til sosialsjef Vildgun Steinhaugen:
Konsulent ved sosialkontoret mottar samme orientering:
Aktørene ved dette kontoret har i flere år vært fullstendig klar over at jeg er syk og ikke lenger kan arbeide.
Les den tapede telefonsamtalen jeg hadde med Amundsen mandag 08.06.2009 i Del 6 av serien som underbygger min påstand.
Utdrag:
Amundsen (KK) sier videre at vi har prøvd jobbsøk, men at jeg har gitt beskjed til JJ at “det ikke er der jeg er nå, og at det er min helse som har gjort det vanskelig for meg å gå ut i jobb”!
Her tilkjennegir altså KK at hun meget vel er klar over at jeg er såpass syk at jeg ikke kan arbeide – Hun viser faktisk at hun har vært klar over dette helt siden mail om dette gikk fra meg til JJ (Malin Karina Larsen) med denne opplysningen allerede 08.10.2008! (…) (Sitat slutt):
http://bit.ly/zDOcuc
(Forts): Sosial/enhetsleder Vildgun Steinhaugen mottok selv førstehånds kjennskap om min helsetilstand allerede i første klage på henne (av de to klagene som ble underslått i 10 måneder på kontoret til hennes sjef Bydelsdirektøren)
Denne klagen/søknaden ble levert personlig på sosialkontoret og stemplet.
12.10.2009
“Jeg opplever at deres handlinger er satt i system”
- og står å lese langt nede i denne posten.
Hun fikk Steinhaugen kjennskap til flere akuttinnleggelser ved Ullevål, og total kaotisk og skremmende situasjon med ekstra utgifter.
Derav mitt søk om nødhjelp og ekstra økonomisk bistand til å komme meg på fote.
Steinhaugens respons på dette, var og dele livsoppholdet mitt i to deler uten videre debatt – hvilket ledet til en enda mer uoversiktlig og belastende hverdag.
I telefonsamtale jeg hadde med Steinhaugen litt senere, når jeg klaget på at jeg i forbindelse med oppdelingen ville motta pengene den 16 i stedet for den 10 på grunn av gale datoer som ble satt – og dette ville utgjøre nær tre uker i stedet for to da pengene egentlig skulle være hos meg den 26, tar sosialsjefen liten notis av det jeg sier og lager lange pauser i samtalen, samt ber meg repetere gjentatte ganger hva det er jeg egentlig mener?!?… Hun skulle dog drøfte det med Amundsen.
Min klage og orientering rundt dette, resulterte i at pengene ikke var meg i hende før den 20….
Alle klager fra meg på denne overstyringen ble totalt ignorert.
SISTE INNLEGG 19.08.2010:
Nordstrand Sosialsenter – Marit Gunnes, Trude Amundsen, Anette Jørve og Vildgun Steinhaugen. Slik behandler de brukere som leverer klager på tjenestene:
Serien jeg laget om misbruket av myndighet som pågår ved Nav Nordstrand Sosial:
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
(Denne rekkefølgen kan være mest hensiktsmessig for rask innføring i forholdene)
Del 3
Del 2
Del 5
Del 6
Klagene mine på sosiallederen ble altså arkivert og ignorert i 10 måneder, der jeg blant annet ba om å bli flyttet over til et annet kontor.
(De står vist lenger ned i denne posten).
Dette kan nå endelig bekreftes ut fra noen av dokumentene i saken som ble oversendt meg fra Bydelsadministrasjonen i dag – fire dager etter forvaltningsfristen, og etter mitt skriftlige krav om innsynsbegjæring.
Det er enda uvisst om jeg har fått utlevert alle dokumentene da to av dem er likelydende!
Et av dem dreier seg om Bydelsdirektør Per Johannessens mail til de overnevnte innklagede aktører, samme dag som jeg ringte ham og etterlyste hvor klagene var – 06.07.2010 hvilket han sa han ikke visste, men at han ville ta kontakt ” med meg hvis de kom til rette”. Han gjorde – etter hva jeg kunne se, ikke det.
I stedet sendte han følgende orientering til Gunnes og Steinhaugen senere på dagen, samme dag 06.07.2010 (utdrag fra dokumenter jeg får oversendt i dag 13.08.2010):
(…) Hun (jeg) fremførte påstand om at Marit Gunnes hadde sagt til henne at klagesak var oversendt hit.
Dette medfører ikke riktighet etter registreringer i DL.
“Det som ev. ikke er besvart fra bydelens side er forhold hjemlet i sosialtjenesteloven” (!?)
Det sistnevnte leste arkivleder opp for meg da jeg ringte dit for noen dager siden, og hun var like blank som meg rundt hva i all verden det er som egentlig blir “sagt” og ikke minst ment her!
Samme dag – 06.07.2010 sender dog Johannessen meg vitterlig en mail som jeg naturlig nok aldri mottar, da jeg først nå i den oversendte saken oppdager at han hadde sendt denne til feil e-post adresse!
Her orienterer han meg (TAPET) om at klager som jeg mener at ikke er besvart av ham må jeg henvende meg til “SOSIALSENTERET” for å spørre etter” – Hvilket jeg gjorde lenge FØR jeg krevde innsynsbegjæring og fikk lese overnevnte, som da igjen vil være lenge ETTER at Gunnes og Steinhaugen vitterlig hadde mottatt overnevnte orientering fra Johannessen!
Lenger ned på denne siden kan leses hvordan Gunnes valgte å besvare denne telefonhenvendelsen fra meg, samt klagene som er underslått på sosiallederen i sin helhet.
Krav om en rekke aktørers avgang vil straks sendes Byrådet, da verken Helse- og sosialombud eller Fylkesmann har myndighet til å gi offentlige tjenestemenn avskjed.
Litt bakgrunn står og lese i forrige post:
Nav Sosial – Herske- og utmattelsesteknikker kontra etiske regler for Oslo Kommune og vanlig anstendighet.
Der vises blant annet atMarit Gunnes, bevisst sender meg svært lang omvei på en bomtur som tar meg flere timer, for å ta penger ut på en sjekk som posten ikke har tatt imot siden år 1999!
Innlegget vil oppdateres.
Nordstrand Sosialsenter var det siste Sosialkontoret som kom inn under NAV – først i desember 2010:
Oppdatert 07.08.2010
Klager på Nav Nordstrand Sosial blir underslått. Kameraderiet i Forvaltningen pågår i stor stil uten at noen griper inn.
Øverste myndighet i Bydelen – Bydelsdirektør Per Johannessen og hans underordnede som klagene gjelder - sosialleder for Nav Nordstrand – Vildgun Steinhaugen, underslår disse i hele 10 måneder.
Når jeg så ringer ham og spør hvor disse befinner seg for en drøy måned siden – 06.07.2010“vet han ikke det”.
Da jeg ringer igjen 06.08.2010 er Johannessen ikke der, og jeg får snakke med Arkivleder Heidi Oppsal Olsen.
Hun kan fortelle meg at klagesakene befant seg i arkivet, at der sto nedtegnet at “Steinhaugen står ansvarlig for saken” og at Johannessen hadde sendt kopi av saksdokumentene til Marit Gunnes den 06.07.2010 – som var samme dag og rett etter at jeg hadde ringt ham og etterlyst hvor klagene nå befant seg – hele 10 måneder etter at jeg leverte dem inn – hvilket han fortalte meg at han angivelig ikke hadde rede på.
Men han lovet meg å ta kontakt “hvis de dukket opp”!
Det ble ikke gjort, disse ble altså sendt Steinhaugens underordnede Marit Gunnes som igjen er teamlederen til både min nåværende saksbehandler Hassan Rivandi og forrige saksbehandler Trude Amundsen den dagen – uten min viten!
Da jeg fortvilt ringer Gunnes tidligere 06.08.2010 og forklarer at klagene er “borte” og ingen vet hvor de er, opplyser hun meg ikke om at de er sendt som kopi til henne, men svarer med største dødsforakt og etter mye om og men:
HVIS DU OPPLEVER AT KLAGEN ER FORSVUNNET OG IKKE LIGGER DER, SÅ SKAL VI SELVSAGT SENDE EN NY KOPI TIL PER JOHANNESSEN! (Les mer av tapet samtale lenger ned i denne posten).
Helse- og Sosialombudet ved spesialkonsulent Magne Berg og Anne- Lise Kristensen svarer meg i brev jeg mottar i dag 07.08.2010 etter å ha lest både disse postene og mottatt mine klager og bønn om hjelp til Berg både muntlig og skriftlig, at de ikke har myndighet til å overprøve sosialtjenestens avgjørelser (som vist i sin helhet senere i dette innlegget):
De godkjenner med andre ord at en diabetiker skal måtte overleve på 500 kroner i hele 9 dager og at sosiatjenesten nekter å utbetale nødhjelp – noe som er siste “stuntet” til klikken ved dette kontoret, underforstått – “deres hender er bundet”!
Det er altså ingen akutt hjelp å få i dette ugjennomtrengelige systemet, og lover og regler som synes å fungere som beskyttelse for vilkårlighet og overgrep er bare en stor vits.
Hva er da egentlig Helse- og Sosialombudet til for?!
De avfeier meg totalt og ber meg i brevet SELV om å henvende meg til sosialtjenesten PÅ NYTT “dersom det er nye momenter i saken” – mens jeg har forklart at jeg er i behov av ØYEBLIKKELIG assistanse nå!
Jeg har – som diabetiker, ikke mulighet å overleve på kun 500 kroner i 9 dager og deretter få redusert minste sosialhjelpsnorm betraktelig i attpåtil “ukentlige skjerver” siden innklagede aktører tar de 500 kronene fra mitt eget livsopphold som skal TREKKES FRA mine kommende utbetalinger!
UKEposjoneringene leder også til at reell sammenlagt månedsutbetaling vil ligge ca 4-500 kr UNDER minste sosialhjelps norm!
Når jeg spør min saksbehandler ved Nav Nordstrand Hassan Rivandi om han synes eget vedtak om det overnevnte er forsvarlig (les mer et stykke nede i denne posten), ønsker han ikke svare meg.
Jeg tilføyer: Uttalelser fra saksbehandler i Bydelen til annen person som ble rammet av gjengjeldelser og vilkårlighet ved samme kontor da hun fremmet klage på sosialleder Vildgun Steinhaugen, i serien i 6. deler jeg laget om kameraderiet i Bydel Nordstrand.
Vedkommende vil forbli anonym.
DD: “Bydel Nordstrand er et jævla “rottereir“!
- “VI HAR SÅ MYE PROBLEMER DER! Det er helt grusomt“!
- “Nav Nordstrand – Det er en ukultur“!
- “Enkelte steder, så samler det seg en ukultur.
Det er sånne personer som har vært der lenge, som kjenner hverandre, og som tenker at “nei, vi gjør sånn og sånn“. Og de ser på brukere som om de ikke er mennesker lenger! De ser på dem som “de er litt i veien”!
Og da er det viktig at du ikke mister all din styrke i deg selv, selv om de er sånn og sånn. Det skal ikke være slik at du mister deg selv i en sånn prosess. Jeg skal ordne opp i det surret der, og snakke med GG og snakke med sosialsjefen (Vildgun Steinhaugen) – (Hvilket det senere viste seg at hun allikevel IKKE gjorde)!
Les hele innlegget med tapede møtereferat her:
Litt bakgrunn, før siste oppsiktsvekkende agering fra Nav Nordstrand Sosial nå i august 2010:
12.10.2009 leverte jeg inn klage (kombinert søknad og klage) på sosialleder Vildgun Steinhaugen ved Nav Nordstrand hvilken hun sendte sin sjef – Bydelsdirektør Per Johannessen uten å informere meg.
Steinhaugen har vært sosialsjef (enhetsleder) i kanskje ca 12 år eller mer, så hun måtte være kjent med at Johannesen ville svare som han gjorde til slutt – at dette ikke var hans bord.
Jeg mottok avslag på nær sagt alt jeg søkte om 04.11.2009, og overklaget dette 25.11.2009. (begge klagene ble levert og stemplet på kontoret)
De står gjengitt nederst i denne posten.
Etterpå fikk jeg vite at klagene var gått til Johannessen IGJEN etter at jeg overklaget ignoreringen av klagen på hans ansatte, men for ca 3 – 4 uker siden nå i august 2010 da jeg ringte dit sa han at han ikke kunne skjønne hvorfor han skulle ha disse, men lovet å ta kontakt hvis han “fant klagene” igjen.
Klagene synes underslått på ca. 10 måneden nå, for når “det viste seg” at Bydelsdirektøren ikke hadde myndighet til å kunne behandle disse, så måtte jo klagene sendes videre til riktig behandlingsinstans.
Men … “ingen vet hvor de er“…
Både min første saksbehandler Trude Amundsen, hennes teamleder Marit Gunnes og Hassan Rivandi har etter tur fortalt meg at “de har taushetsplikt” og ikke kan si noe om hvor disse befinner seg, “det må Johannessen svare på”.
Johannessen på sin side, ber meg henvende meg til sosialkontoret.
Ca. 22.02.2010 ringte Marit Gunnes meg opp som avtalt og bekreftet enda en gang at henvisning til Johannessen vil være riktig forvaltningsprosedyre, etter at hun til og med hadde hatt et par dager på seg å undersøke med sin overordnede (Steinhaugen) dette jeg spurte henne om etter at jeg tilfeldigvis møtte henne i resepsjonen på sosialsenteret fordi jeg syntes det var rart at jeg ikke hadde mottatt svar på min purring.
Gunnes forklarte igjen etter sin samtale med Steinhaugen at jeg måtte henvende meg til Bydelsdirektøren for orientering, selv om jeg i møtet på kontoret OG nå i telefonsamtalen hadde opplyst Gunnes om at det nettopp var Johannessen som hadde ignorert den første klagen på sosiallederen med svar om at det ikke var hans bord da klagen først gikk dit!
I denne ba jeg blant annet om å bli behandlet på anstendig vis ved kontoret, og belyste hvordan jeg opplevde sjikanen jeg ble møtt med i en livs og sykdomssituasjon som var sterkt belastende og skremmende, samt overflytting til annet kontor.
Ingen respons…
Jeg har også bedt sosialkontoret både skriftlig og muntlig flere ganger om å oppheve delingen av mitt livsopphold som de satte til 2 ganger i måneden og ikke EN utbetaling slik jeg hadde hatt til da, etter at jeg hadde sett meg nødt til å søke nødhjelp ut fra store utgifter i fortvilt livssituasjon.
De valgte å gjøre dette i en særdeles stygg sammenheng - etter at jeg var akuttinnlagt på Ullevål 3 ganger på kort tid i 2009 og min fastlege bekreftet alvorlig sykdom i tillegg til flere legevaktbesøk og store utgifter generelt – blant annet til taxi som saksbehandler var kjent med, da jeg nesten ikke klarte gå.
Oppdelingen medførte svært store ekstrabelastninger som både saksbehandlere, Gunnes og Steinhaugen ble gjort kjent med.
Jeg hadde i samme periode store utgifter til medisiner da jeg reagerte voldsomt på den ene av dem etter den andre og samtidig fikk annen organfeil.
Tapede telefonsamtaler med min saksbehandler Trude Amundsen og andre vedrørende bakgrunnen for det overnevnte, kan leses i disse postene i serien i 6 deler:
Del 6
Som respons på min inderlige bønn om at de ikke måtte dele opp pengene, valgte sosialkontoret ved ledelsen som tok den endelige avgjørelse (Steinhaugen) rett og slett og gjøre nettopp det, etter at jeg ikke hadde sett andre utveier enn å søke nødhjelp ved et par tre anledninger da jeg var nødt å betale tilbake min sønn som sitter med store lån på egen leilighet, alle pengene han lånte meg under alvorlig sykdomsperiode – (fordi sosialkontoret avslo alle mine søknader om ekstra livsopphold for å komme meg på fote igjen) – grunner jeg hadde formidlet til sosialkontoret.
Oppdelingen tok plass etter at jeg i telefonsamtale med KK (Trude Amundsen), sa at hun ikke måtte finne på å dele opp beløpet samt forklarte konsekvensene.
Hun svarte meg at hun ikke kunne love noe, men måtte konferere med sine overordnede!
Da beløpet allikevel ble delt uten at jeg ble videre kontaktet, leverte jeg selvfølgelig inn klage og beskrev igjen hvilke dyptgripende konsekvenser dette ville få for min sykdomssituasjon – også i telefonsamtaler med KK.
Jeg ble fullstendig overstyrt igjen, og KK responderte ut fra en hver vinkel jeg forsøkte å nå inn til henne på denne gangen, samt fortalte at jeg ikke ville overleve stort lenger hvis de attpåtil skulle dele månedsbeløpet mitt opp, sitt sedvanlige meningsløse avvisende; ”Det er en samlet vurdering vi har tatt her”!
Les serien
Del 6
Nå i august 2010 skal de til alt overmål gi meg ukesutbetalinger – fremdeles med største og selvfølgeligste fravær av dialog.
Det er IKKE aktuelt.
03.08.2010 tok jeg igjen kontakt med Helse- og Sosialombudet – denne gangen med saksbehandler Magne Berg
– som har mottatt alle opplysninger fra meg som kommer frem i denne posten samt den forrige, hvor jeg også henviser til hele serien i 6. deler jeg laget om overgrepene og kameraderiet som er nøye innarbeidet hos en rekke aktører i Forvaltningen Bydel Nordstrand, og som pågår kontinuerlig.
Og jeg skriver til Berg (utdrag):
Jeg må få det jeg hele tiden har bedt om (beskrevet over), siden (Nav Nordstrand) aldri har behandlet mine søknader på forsvarlig vis i kontekst av voldsomme belastninger men i stedet har valgt å utøve grove brudd på omtrent alle retningslinjer og lover som er å oppdrive.
Det å hele tiden måtte kjempe og arbeide uavlatelig med å belyse maktovergrepene fra aktørene ved Nav Nordstrand har ikke vært til å leve med.
Jeg er svært dårlig.
Jeg har søkt om (med flere avslag) og ber om en ekstra månedsutbetaling av livsopphold stor kr. 5398,- og deretter få full utbetaling av livsopphold en gang i måneden da dette aldri skulle vært delt opp ut fra det jeg nettopp har forklart (over), hvilket har bidratt til å sette meg i en ytterligere belastende situasjon som bare har eskalert frem til her jeg står i dag: Klagen av 03.08.2010.
Det er særdeles viktig at jeg får månedsutbetalingen tilbake, og jeg ber Dem om å konfrontere sosialkontoret med dette i lys av hva jeg gir dem av informasjon i denne klagen.
Jeg ber Dem om å lese serien. Spesielt Del 1, 4, 5 og 6 som handler om min sak hvor bakgrunnen for det hele blir belyst, og jeg tror det vil være mest hensiktsmessig og starte med Del 5 om De ikke skulle rekke å komme lenger med det samme.
Det er stygg lesning:
Del 5
Del 6
(Del 1 og 4 er mye redigert inn i de andre postene, som starter med Del 2):
OPPTAK – KLAGESAK 03.08.2010 (sendt Berg):
Hassan Rivandi (Jeg har skriftlig bedt om å få bytte saksbehandler for flere uker siden) ringer meg opp ca. kl. 13:35 etter at jeg har ringt to ganger tidligere og forsøkt å få tak i ham denne dagen. Han kan fortelle meg at han har fattet et vedtak som har blitt godkjent (av hans sjef Marit Gunnes) og at det blir avslag på nødhjelp.
Jeg ber ham bekrefte at han kjenner til alle mine sykdommer – deriblant diabetes.
Han svarer ja, men ber meg lese vedtaket.
Jeg sier at det ikke er lov å avslå nødhjelp og at de hadde fått kvitteringer på at livsoppholdet var brukt opp.
R: Vi vurderer å gi deg ukentlige utbetalinger FRA FØRSTE SEPTEMBER! (…)
Jeg forklarer igjen rundt sykdom og hvilken situasjon jeg står i og prøver idiotisk nok å gå inn i en dialog rundt dette enda jeg i hele to år aldri har klart å oppnå noen som helst respons på alle mine forsøk.
Atter en gang møter jeg total ignoranse, og sedvanlig plankekjøringsopplesning på rams om “at jeg må lese vedtaket” og så videre.
Jeg forklarer at min saksbehandler før ham – Trude Amundsen hadde bedt meg om å sende inn nettopp kvitteringer på innkjøp av mat slik at sosialkontoret kunne se at livsoppholdspengene ikke strakk til i kostholdet jeg var nødt til å ha for diabetes. (Se gangen i dette i Del 4 og 6 av serien):
Del 6
En slik sannsynliggjøring hadde jeg m.a.o. levert ved søknaden nå, for med diabetes er jeg nødt til å spise 5-6 ganger om dagen. Det har utgjort ca. 25 – 30 måltider på de 5 dagene det tok fra sjekken kom inn den 29.07 og frem til den 2. august jeg søkte nødhjelp, noe kvitteringen på mat meget vel attesterer (det var 31 dager i juli måned).
MEN – Når jeg endelig sender inn dokumentasjon som jeg har blitt bedt om for lenge siden slik at kontoret bedre kan forstå hva jeg er i behov av vedrørende matutgifter til diabetes, så velger Nav Nordstrand: Hassan Rivandi, Marit Gunnes og hennes sjef igjen – sosialleder Vildgun Steinhaugen kun og respondere med, at mitt livsopphold heretter vil bli utposjonert hver uke etter at de har forskuttert mitt lille livsopphold som skulle bli utbetalt 16 august til første september – ca. kr 2700 med kr 500
(700 ble det for jeg kom dit dagen etter for jeg kjente meg dårlig og trodde jeg skulle få hjerteatakk samme dag som avslaget på nødhjelp og den vanvittige måten jeg ble møtt på) nå i august 2010!
Disse pengene tas altså fra livsoppholdet jeg skulle hatt fra 16.08 siden de velger å avslå nødhjelpen!
Les gangen i dette, i posten:
Jeg innskyter at Berg når han ringte dit og snakket med Gunnes, gjorde oppmerksom på denne uhyrligheten og sa fra om at dette ville sette meg i enda mer håpløs situasjon, uten at det ser ut til å ville få gehør.
Gunnes påpekte da for ham noen matvarer fra kvitteringen jeg hadde innlevert sammen med nødhjelpssøknaden, og kverulerte over (mine ord) noen av disse som hun mente at diabetikere ikke kunne spise/drikke.
Berg forklarte henne da at dette var feil, og jeg vil i denne forbindelse sterkt fremheve fra serien jeg laget om dette sosialkontoret i 6 deler, der noen av de tapede samtalene med min tidligere saksbehandler Trude Amundsen dreier seg om nettopp diabetesproblematikken.
Der fremstår hun som svært uvitende til denne og sier at de kjenner ikke så godt til diabetes der borte… “hva spiser man da” osv.:
Tilbake til telefonsamtalen med Rivandi:
Han responderer med at jeg må dokumentere “at jeg spiser mer enn det jeg får fra dem” og få evt. legeerklæringer på det, hvilket jeg forteller at de har fått for lenge lenge siden.
Videre kan jeg ikke sa jeg, i akuttsituasjonen jeg står i, vente flere dager på legetime uansett. Jeg har et eller to klipp igjen på Flexikortet og ingen midler til noe som helst. Heller ikke medisiner.
Rivandi forsøker å bli kvitt meg nå.
Han sier bare at han har andre hastesaker å ta seg av, og en bruker som venter på ham så han “skulle bare orientere meg om avslaget”…
Så sier han plutselig at han har et spørsmål (ordrett sitat):
Du sier du har diabetes og spiser FOR MYE (??!!) Men det jeg lurte på – hvorfor noen måneder du klarer deg, og noen måneder du ikke klare deg?
Jeg: Jeg har jo IKKE klart det! Det ligger jo regninger overalt her, jeg får ikke betalt noen ting. Jeg spiser dårlig og jeg er så syk at jeg orker ikke å krangle med dere hele tiden og spiser et par boks bønner en dag og et eller annet.
Jeg spiser DÅRLIG, men nå er jeg såpass syk og har blitt det etter to år (på sosialkontorets minste sosialhjelpsnorm) så nå PRIORITERER jeg – for ikke og DØ, å spise det som jeg egentlig er MENT å spise, for jeg er så dårlig at det kjennes som jeg skal få hjerneslag eller et eller annet og dø når som helst.
(Jeg gjentar): Så NÅ prioriterer jeg dette, for jeg er SKIKKELIG syk blitt!
Da gjentar Rivandi så Gud er mitt vitne (ordrett):
“Jeanine, mitt spørsmål er: Hvorfor, for eksempel i det siste, du har søkt to ganger om matpenger, men to tre måneder du søker ikke om matpenger“?!?!
Jeg: Men… skjønner du norsk? Har du FORSTÅTT det jeg sa til deg nå? Jeg kom jo med en forklaring! – Skal jeg ta den på nytt?
Rivandi: “Samtalen er avsluttet nå. Jeg må gå til andre bruker som venter“…
Jeg sier at han kan vente seg, det blir Sosialombud og politi!
SAMTALE SLUTT.
Jeg ringer straks opp Rivandis teamleder Marit Gunnes:
Jeg: Er det du som har godkjent at en diabetiker med mange tilleggssykdommer ikke får noen penger å leve på til mat nå i nesten 14 dager?
Gunnes: Du har fått mulighet til å få henta ut resten av livsoppholdet ditt – Du får delt opp det i deler hvis du leser hele vedtaket ditt!
Jeg: Hvilket vedtak?!
Gunnes sier at det gjelder vedtaket som er fattet på nødhjelpen jeg søkte om…
Jeg spør om hun mener at jeg ALLEREDE har fått dette vedtaket og vitterlig LEST det… ?!
Hun svarer at saksbehandler ringte meg for å informere meg om innholdet i vedtaket i og med at det ikke vil være hos meg før om et par dager.
Jeg sier at det eneste jeg fikk opplyst, var at jeg fikk AVSLAG på alt! (nødhjelp), og at jeg forklarte om sykdommer og at jeg er diabetiker og hadde spurt om jeg skulle sitte uten mat i nær 14 dager.
Gunnes (ORDRETT): Joda, han fortalte deg om nødhjelp, og han har sagt til deg at det livsoppholdet du er innvilga den 16, det kan utbetales i DELER for å sikre deg livsopphold for AUGUST i og med at det også er livsopphold for AUGUST (?!)
Jeg blir lamslått, uttalelsene er såpass absurde at de til en viss grad går over min forstand.
Jeg forteller at jeg skylder min sønn penger, og spør om hvor mye jeg da kunne komme og hente der nå “så jeg blir ENDA MER på hælen hos dere?”
Gunnes (ORDRETT GODDAG MANN – ØKSESKAFT SVAR SOM ER SÅ VANVITTIG POPULÆRT HOS ENKELTE ANSATTE VED DETTE SOSIALKONTORET):
DET VIL BLI DELT OPP I DELER!
Jeg gjentar spørsmålet og får til svar at “det må de gjøre en “vurdering på” i forhold til beløpet!
Jeg svarer at klokken jo allerede har blitt 13:40 og jeg bruker en del tid på å komme meg dit (jeg har ikke bil). Så de må da vite hvor mye beløpet vil utgjøre.
Gunnes svarer uinteressert igjen at det er en “vurdering” de må ta…
Men både Rivandi og Gunnes har da vitterlig fortalt at vedtaket allerede ER fattet:
AVSLAG NØDHJELP!
Må det da ikke ALLEREDE stå i vedtaket HVOR mye de akter å utbetale meg nå av mitt eget LIVSOPPHOLD som egentlig skulle utbetales den 16 august for de neste to uker slik at DETTE VIL MINSKE TILSVARENDE??
Akkurat dette sier jeg til Gunnes, at beløpet jo må stå i ferdigbehandlet vedtak, mens Rivandi har fortalt meg at jeg ikke får noen penger I DET HELE TATT!
Gunnes kjører (ordrett) på med største sedvanlige dødsforakt i sin neglekt av mine innvendinger. Hun later som hun fremdeles ikke har hørt eller forstått noe som helst av det jeg spør om, og som jeg så behjelpelig forsøker å få henne til å oppfatte med flere innfallsvinkler:
DET ER SÅNN SOM SAKSBEHANDLER HAR SAGT DEG, AT LIVSOPPHOLDET DITT KAN UTBETALES I FLERE DELER…
(Jeg tilføyer: Det sier ikke Rivandi noe om OVERHODET – hvilket kan verifiseres på båndopptaket)!
Jeg: NEI, han sa at livsoppholdet mitt ville bli VURDERT delt opp i flere deler i SEPTEMBER sa han – IKKE NÅ men i SEPTEMBER!
Gunnes: I SEPTEMBER OG, VIL DET BLI UKENTLIGE UTBETALINGER!
Jeg: Nei, IKKE OGSÅ – han sa det ville bli VURDERT å gjøre det I SEPTEMBER!
Gunnes GJENTAR: I september vil det OGSÅ bli vurdert, men livsoppholdet ditt for August, kan du få ut i deler (!!!)
Jeg: Jeg vil ikke ha det i DELER, da vil jeg ha det ut i en skjerv!
Gunnes: Det vil du ikke få i og med at du…
Jeg spør hvorfor hun de holder på slik, og forklarer ordrett det jeg sa til Rivandi om hvor mange ganger om dagen jeg var nødt til å spise. Jeg sa jeg hadde levert listen over mat og sannsynliggjort at maten ville være konsumert gjennom 30 måltider i en periode på 5 dager.
Gunnes: DU MÅ FORHOLDE DEG TIL DET VEDTAKET SOM ER FATTA…
Jeg svarer at jeg ikke “skal forholde meg til noe vedtak som er fattet“, jeg forsøker å gå inn i en dialog med deg – en fornuftig mellommenneskelig dialog, du må jo skjønne at jeg er i krise og at jeg er veldig fortvilt?
Gunnes: OG DERMED SÅ KAN DU KOMME OG HENTE NOE AV DITT LIVSOPPHOLD…
Jeg: Jeg skal ikke komme og hente “noe av mitt livsopphold” der – jeg skal ha full nødhjelp, evt. skal jeg ha FULL livsoppholds utbetaling som dere skal utbetale fra den 16 til den 30 (august 2010) så jeg får områ meg litte grann.
I mellomtiden får jeg meldt dere til politiet og gått inn med advokat og Helse- og sosialombudet.
Men først skal jeg ha en DIALOG MED DEG, og jeg skal ha et SKIKKELIG livsopphold å leve for NÅ og fram til den 16!
Gunnes – fullstendig uinteressert og med det største nedlatende tonefall (ordrett):
DA FORSTÅR JEG DEG PÅ DEN MÅTEN, AT DU IKKE ØNSKER Å HENTE LIVSOPPHOLD HER I DAG!
Jeg: Hvem er du? - Synes du dette er en god måte å møte mennesker i krise på?
Gunnes: VI FORHOLDER OSS TIL AT DU HAR SØKT OM NØDHJELP, OG DET SVARET…
Jeg: Du går jo ikke inn i noen som helst dialog her, du snakker jo ikke med meg som jeg skulle være et menneske. Du gir meg jo bare robotsvar.
Gunnes: DU VIL FÅ NOE LIVSOPPHOLD I DAG, MEN DET FORUTSETTER AT DU KOMMER HIT. DA VIL DU KUNNE FÅ NOE PÅ KONTANTKORT DU KAN DRA I MINIBANKEN PÅ SÆTER!
Jeg sier at dette (totalt) kommer til å få alvorlige følger for dem uten at det hjelper meg i min nåværende kritiske situasjon.
Samtalen avsluttes.
04.08.2010: Jeg ringer Marit Gunnes klokken 12:57 men blir etter lang venting fortalt at “hun er gått i et ledermøte”.
Jeg uttrykker sterk tvil om det og ber om å få snakke med Rivandi.
DA kommer Gunnes i telefonen.
Jeg spør om hva det dreier seg om at jeg skal komme bort og hente et utbetalingskort der på kun kr. 500 (som jeg hadde ringt og fått vite av resepsjonisten tidligere denne dagen).
Gunnes svarer at jeg snakket med henne og min saksbehandler i går, og de sa at jeg kunne komme og hente noe av livsoppholdet.
Jeg: Hvor lenge skal de 500 kronene vare?
G: Det vil bli gjort en vurdering på i forhold til det resterende beløpet men du skal få 500 kroner nå.
Jeg snakker nå V.E.L.D.I.G T.Y.D.E.L.I.G:
I HVOR LANG PERIODE må jeg overleve på 500 kroner?!
G: Du har fått halvparten av ditt livsopphold allerede, og du får det resterende av det livsoppholdet du har for august, oppdelt i flere utbetalinger, og da vil den første av de 500 komme nå. Så vil du – basert på det, få en vurdering på når neste utbetaling vil komme!
Jeg: Så jeg vil heretter kun få utbetaling på 500 fra dere i det hele tatt – er det det du sier?
Gunnes utbasunerer pompøst; Nei det er IKKE det jeg sier. Det er DINE ord. Det er feil SLUTNING. Det jeg sier, er at du vil få…
Jeg: HVOR mange dager, EN, TO, TRE, FIRE, FEM, SEKS, SYV ELLER ÅTTE skal disse 500 kronene VARE, SKJØNNER DU MEG NÅ?
G: Det må vi gjøre en vurdering på – på beløpet i forhold til livsoppholdet som gjenstår.
Jeg: Men jeg sier – jeg skal få ut 500 kroner i dag, HVOR MANGE DAGER HAR DERE BEREGNET AT DE PENGENE SKAL VARE?
G: Du har halvparten av ditt livsopphold for august gjenstående nå, så det vil bli oppdatert og oppdelt 500 kroner som du kan have i minibanken på Sæter!
Jeg: NÅ tuller du med meg ikke sant?
Jeg skal ta det for SISTE GANG – HVOR mange dager er jeg ment å overleve på 500 kroner?!
G; Det vil bli gjort en vurdering på antall dager. 500 kroner er det du vil få i dag! Så vil du da også få tilbakemelding på hvor mange dager det vil gjelde for!
Jeg: NÅR vil jeg få den tilbakemeldingen?
G: Den vil du få av Hassan…
Jeg: N.Å.R?
G: I løpet av en dag eller to!
Jeg: Ja men dette her er jo helt skandaløst?
Gunnes gjentar det hun nettopp har svart, verken mer eller mindre.
Jeg opplyste Gunnes om at jeg ikke hadde flexikort igjen og at jeg bl.a har lymfeødem som jeg går en til to ganger i uken til behandling for (legeerklæring på dette hadde da blitt levert sosialkontoret for ca. 5-6 uker siden, og stemplet).
Jeg forklarte at jeg derfor var nødt å ha kortet som kostet nesten 200 kroner og at jeg da ville sitte igjen med kun 300 kroner.
På denne problemstillingen hvor jeg tilkjennegjør en aldeles umulig livssituasjon for meg å hanskes med, blir jeg møtt med følgende respons fra Gunnes (ordrett og tapet):
”Du vil få disse pengene fordi det er den enkleste måten å få ut penga på, i forhold til at du da kan dra på Sæter eller en annen minibank”!
Da spør jeg henne hvordan de TØR å opptre slik, og om de gjør det fordi de er helt sikre på at deres opptreden ikke vil medføre konsekvenser.
Gunnes driver bare på som vanlig i sin komfortable triumferende urørlighetssone med fullstendig fravær av dialog og intensjoner om å bistå med faglig forsvarlig skjønn.
Hun overhører alle mine innspill, bryter påtakelig med etatens etiske retningslinjer og går nå som alltid inn i kontorets sedvanlige repetisjon av absurde meningsløsheter satt opp mot situasjonens alvorlige kontekst overfor meg:
”Du har fått den informasjonen her nå jeg kan gi deg, og du kan komme hit og hente 500 kroner”!
Videre utdrag fra min mail til Berg:
Jeg er helt og fullstendig slått til jorden av disse pågående hersketeknikkene og unnlatelse av dialog og hjelp.
Denne samtalen er IKKE et unntak, slik har det vært i 2 år og jeg håper at De får omgjort denne groteske vinklingen saken min tar til det verre både med disse opplysningene samt all informasjon De mottok i mail natt til i dag, der gjengjeldelser – ørkesløst pjatt og økseskaftteknikker er “standard håndtering og “respons” på at jeg har gått ut offentlig med informasjon om hva som egentlig tar plass i kullissene ved dette kontoret.
04.08.2010: En stund etterpå ringer Rivandi meg opp og forteller at utposjoneringen av mitt eget fremtidige livsopphold som jeg egentlig skulle hatt fra midten av august og ut måneden er tilstått meg med 700 kroner som jeg kan hente “i dag”!
Da refererer jeg fra samtalen med Gunnes samme dag, der hun hadde fortalt at dette kun ville dreie seg om 500 kroner, hvorpå jeg responderte med at ca. 200 av disse ville gå bort i reise(Flexikort) da jeg bl.a har lymfeødem som jeg går til behandling for 1-2 ganger i uken og spurte henne hvordan dette kunne holdes for forsvarlig da jeg kun ville sitte igjen med kr 300 til mat i et tidsrom Gunnes “ikke kunne fortelle meg hvor lenge ville vare”!
Jeg spør Rivandi hvor lenge 500 kroner (700 hvorav 200 bortfaller til reise slik at det blir 500 igjen), er ment å vare til mat.
Han forteller meg at dette vil dreie seg om hele 9 – NI dager!
Jeg gjentar for Rivandi en del av det jeg allerede hadde forklart Gunnes, og fortsetter i en “oppsummering” -
Som diabetiker med høyt blodtrykk og andre sykdommer, skal jeg overleve på 500 FEMHUNDREDE KRONER i hele NI dager.
Anser du det for å være forsvarlig saksbehandling Rivandi?
Han svarer meg kun at han tror jeg “har tatt den diskusjonen med teamleder” !
Jeg: Nei, nå spør jeg deg: Anser du at den saksbehandlingen din er FORSVARLIG?
R: Jeg… jeg… Den saken, du har fått vedtak, og vi holder på å snakke med Helse- og Sosialombudet.
Det er ikke det som jeg er opptatt av, som jeg har ringt for å diskutere!
Jeg ringer fra sentralbordet akkurat nå – JEG HAR FÅTT BESKJED, jeg har et BREV som VILDGUN STEINHAUGEN – enhetsleder (sosialsjefen) og MARIT GUNNES som TEAMLEDER har skrevet under på!
Han forteller meg så at den 13 august vil jeg få utdelt 1060 kroner, og 01.09.2010 vil jeg få ukentlige utbetalinger på ca. 1200,-!
Jeg spør hvordan det da skal gå med meg med alle nedbetalingsavtaler jeg har, deriblant Telenor (ca. kr. 1300 hver mnd i det uendelige da disse regningene alltid må deles opp) og til min sønn?!
Rivandi gjentar bare: “Jeg sitter på sentralbord, og jeg kan ikke holde linjen“…
Jeg: Men du kan ALDRI snakke med meg når du får tøffe spørsmål Rivandi, da har du bestandig “en klient som venter” eller er på vei “til et møte” – det er alltid et eller annet!
Stillhet.
Samtalen avsluttes.
Klagen på sosiallederen som ble underslått:
Til sosialleder Vildgun Steinhaugen ved Nordstrand Sosialsenter
- med kopi til min saksbehandler Trude Amundsen (som jeg ber sosialtjenesten gi henne da jeg her også bla har søkt om nødhjelp frem til søknad om ekstra livsopphold blir behandlet).
Denne klagen/søknaden ble levert personlig på sosialkontoret og stemplet 12.10.2009.
Jeg opplever at deres handlinger er satt i system.
De har i alt for mange år misbrukt den makten De har til å krenke meg – som øverste ledelse og beslutningstaker, ved å gjentatte ganger nekte meg både livsviktig økonomisk hjelp generelt, samt bistand i en særdeles kritisk situasjon der De nektet meg sosiallån til egenandel for Advokat, når jeg fortalte at (…) (KRITISK situasjon).
De har overhodet ikke tatt hensyn til mine behov i prekære livs – og helsesituasjoner. Det vil kunne holdes for sannsynlig at De også har instruert deres medarbeidere til ikke å ta meg på alvor, og trenere, bedrive retorikk og unnlate alle former for hjelp og bistand overfor meg i et omfattende og utstrakt monn.
Dette begrunner jeg gjennom all informasjon jeg har gitt sosialtjenesten i årenes løp uten gehør, og derfor har sendt både bydelsdirektør, Helse- og Sosialombud samt Fylkesmann omfattende klager på deres totale fremferd og agering.
For å bevisst bedrive utstrakt maktmisbruk mot et menneske, bruker det å ligge personlige motiver i bunn.
Jeg ser på alle klagene jeg tidligere har fremmet vedrørende Dem, som mulig motiv (…)
Jeg har alvorlige sykdommer som sterkt går utover min livskvalitet: (…)
Tidligere gikk jeg hele 9 år med voldsomme smerter i mage som ikke ble tatt på alvor av legene, men endelig i år 2000 ble årsaken funnet, jeg ble operert og vant frem med pasientskadeerstatning.
Stor svulst i hals som jeg gikk med i 4 år der legene heller ikke tok meg på alvor når jeg sa at jeg ikke fikk puste og holdt på langsomt å bli kvalt. De opererte denne ut i mars 2007 da svulsten hadde rukket å vokse inn i luftrøret!
Jeg hadde tre sykehusinnleggelser på kort tid i vår og tidlig sommer – tre døgn to døgn og ti døgn, og oppsøkte fortvilt legevakt flere ganger for enorme bivirkninger av samtlige blodtrykksmedisiner, og et BT som i flere måneder lå rett oppunder 200 over 120, og på det verste 239/136 (som er livsfarlig å ligge på for en diabetiker).
Da jeg sist lå inne på Ullevål i 10 dager med oksygen, ringte sosionomen der til saksbehandler for sosialkontoret og sa at jeg var nødt til å få en sjekk på en del penger, fordi jeg skulle skrives ut, var enda alvorlig syk og hadde ingen mat hjemme.
Hun forklarte også at jeg ikke klarte å komme meg rundt i nær fremtid med annet enn taxi.
Svaret hun fikk av saksbehandler ved deres kontor; Jeg kunne komme ned på Sosial Vakttjeneste ved Legevakten, og hente; 50 – FEMTI KRONER! (Jeg tilføyer: Uttalelsen er tapet)!
Sosialkontoret er kjent med alt dette.
Jeg ga sosialkontoret flere erklæringer fra min fastlege på at jeg var alvorlig syk og trengte bistand samtidig som jeg søkte om økonomisk hjelp ved to eller tre anledninger, og jeg ga i tillegg utførlig informasjon om dette over telefon gjentatte ganger med innstendig bønn om hjelp ut fra min totale livs – og helsesituasjon til min saksbehandler Trude Amundsen.
ALT har blitt oversett av saksbehandlere og ledere ved dette kontoret, og uansett hvilken innfalsvinkel jeg fortvilt forsøkte å forklare i gjentatte telefonsamtaler til Amundsen at jeg behøver ekstra økonomisk bistand i en svært kaotisk og særdeles skremmende livssituasjon fordi jeg ikke evner og områ meg og har hatt store utgifter til ekstra og dyre medisiner samt taxi da jeg ikke har klart å gå, oppstår det ingen dialog.
Jeg mottar konsekvent en uanfektet, rolig og repeterende opplesning av sosialkontorets paragrafer og retningslinjer, og et ”Vi ser det ikke slik at du har behov for noe mer hjelp enn den du mottar til vanlig”.
Jeg forklarte omstendelig at jeg i flere måneder har vært så syk at jeg har trodd at hver dag var min siste, jeg har mange ganger ikke klart å kle på meg eller dusje, og de gangene jeg måtte ut hadde jeg tatt taxi og kjøpt mat og medisiner uten å huske på å motta kvitteringer fordi smertene har vært uutholdelige.
Jeg har gått med ”flykabintrykk” i ørene, og voldsomme smerter i øregangene, og sterkt opphovnede ben og ankler på grunn av feilmedisineringen som jeg også hadde vært gjentatte ganger på legevakt for. Derfor lå jeg påtakelig på etterskudd med økonomien, og hadde lånt penger av min stakkars sønn som nylig har kjøpt seg leilighet og egentlig ikke har en krone til overs, som jeg betalte tilbake da jeg fikk livsoppholdet.
Således var jeg kommet kraftig og uopprettelig på etterskudd!
Jeg har ikke en gang penger til forsvarlig kosthold som er livsnødvendig å ha i den sykdomssituasjonen jeg står i. Jeg har forklart at det ligger regningsstabler til oppunder taket, og jeg hadde ikke klart å finne igjen noe som helst om jeg så hadde tatt vare på kvitteringer, for huset gror igjen rundt meg.
Jeg er så syk at jeg ikke har klart å ta vare på meg selv eller rengjøre og rydde i huset.
Ingen reaksjon fra Amundsen, utover sedvanlig paragrafopplesning.
Jeg har verken opplevd profesjonalitet, ivaretakelse (av rettigheter), imøtekommenhet eller forsøk på konstruktiv dialog der fornuftige forslag til gode løsninger har blitt gitt meg underveis i en ekstrem livssituasjon der jeg var fullstendig hjelpeløs og attpåtil nesten hadde mistet livet gjentatte ganger på grunn av et blodtrykk som flere ganger steg til farlige høyder for en diabetiker.
Med denne viten, har allikevel Amundsen holdt på som hun gjør, og det konsekvent, men debatt og godkjennelse fra hennes leder, som svarer for sosialsjefen – Dem – Vildgun Steinhaugen Jacobsen.
Jeg ber om at sosialsjefen øyeblikkelig setter en stopper for denne samkjørte ageringen fra kontoret mot meg, der illvilje, terror og motstand mot et sykt menneske som trenger hjelp, ser ut til å være regelen i deres forvaltning.
Jeg ber om økonomisk hjelp til alt jeg her forelegger, øyeblikkelig nødhjelp frem til søknad om livsopphold blir innvilget da jeg overhodet ikke har hatt mat eller penger fra i går, samt en ekstra måned med livsoppholdspenger for å akutt komme meg ut av den største nøden.
Jeg ber om et snarlig tilsvar!
Jeg søker om økonomisk hjelp til det følgende:
- Kjøkkenbord
- 2. kjøkkenstoler
- Lysekroner 3. stk, til gang, stue og soverom. Her er alt for dårlig lys, og nå går vi inn i mørketid, og jeg har grå stær på begge øynene (…)
Jeg har ikke hatt kjøkkenbord siden jeg flyttet inn hit i desember 2008, da det jeg hadde var alt for stort (og gammelt) – og måtte kastes. Stolene var ødelagte og måtte også kastes.
Hilsen
Jeanine
KLAGEN JEG LEVERTE INN PÅ AVSLAGET JEG MOTTOK PÅ OVERNEVNTE: Oslo 25.11.2009
“Klage på avslag, og ignorering av klage på ledelse og ansatte ved Nordstrand Sosialsenter“.
(Denne klagen ble også levert på sosialkontoret og stemplet).
Dette er en klage på sosialkontorets avslag på nær sagt alt jeg søkte på 12.10.2009 som jeg ber om at må omgjøres, på sen tilbakemelding på klagen totalt (04.11.2009), og der delen av klagen som omhandlet alvorlig klage på sosialleder Vildgun Steinhaugen Jacobsen overhodet ikke ble besvart av henne selv, og hvor ingen orientering ble gitt meg om hvordan saken ble håndtert før jeg personlig ringer Steinhaugen fredag 06.11.2009 og tilfeldigvis muntlig får vite at hun har sendt saken videre til bydelsdirektør Per Johannessen som heller ikke foretok seg noe med saken (viser til brev fra han som sosialsenteret mest sannsynlig har kopi av).
I samtalen med Steinhaugen klager jeg også over det at min sosialhjelp ble delt opp i to deler, som jeg tidligere har inngitt skriftlig.
Jeg fortalte om de store negative konsekvensene som ville ramme på grunn av dette, jeg betaler blant annet Telenor ca 13-1400 hver måned i avdrag på gammel gjeld.
Foranledningen bak dette igjen, var at jeg flere ganger hadde bedt sosialkontoret om en ekstra skjerv livsoppholdspenger, kr 5298,- for å komme meg à jour etter kritisk sykdom der jeg var lagt inn på Ullevål tre ganger, og hadde store utgifter til div. som jeg spesifiserte for kontoret, og som jeg driver og tilbakebetaler lån på fra min sønn. Jeg forklarte at jeg var i dyp økonomisk krise!
Når jeg fremmer en skarp klage på sosiallederen, blir beløpet jeg mottar i måneden delt opp i 2 uten videre dialog!
INGEN annen supplerende økonomisk hjelp blir gitt!
Jeg klaget også over i samtalen, at engangsbeløpet jeg mottok fra dere tidligere ble utbetalt meg den 26. hver måned. Jeg sier at når sosialkontoret delte opp beløpet med første skjerv jeg mottok på kr. 2698,- fikk jeg vite at neste utbetaling først ville bli gitt meg 16.11.2009!
Det vil være hele 20 DAGER ETTER! Ikke 14!
Steinhaugen skulle drøfte saken med min saksbehandler Trude Amundsen.
Resultat; Jeg mottar ikke det andre delbeløpet før 17.11.2009 HELE TRE UKER ETTER, OG DET I EN EKSTREMT VANSKELIG ØKONOMISK- OG LIVSSITUASJON FRA FØR AV, DER SOSIALKONTORET ER GODT KJENT MED AT JEG HAR ALVORLIGE SYKDOMMER OG ER NØDT TIL Å HA NOK PENGER TIL FORSVARLIG KOSTHOLD SOM ER DYRERE ENN VANLIG!
Jeg er klar over at jeg leverte søknad om økonomisk bistand fra sosialkontoret for tre nye måneder for sent - noe jeg er pålagt å gjøre 14 dager før, men jeg var så opprørt over handlingene til etaten at jeg bare TRODDE at jeg hadde gjort det, noe jeg også forklarte min saksbehandler i god tid før utbetalingen over telefon.
Dette gjorde at søknaden min var inne fem dager før utbetalingen 26.10.2009, som selv da ble voldsomt forsinket utbetalt meg enda jeg forklarte at jeg ingenting hadde og leve av!
Jeg setter inn søknaden min her som viser alt jeg søkte om, på nytt. Jeg har uthevet i større skrift og markert med sort det jeg søker om, der avslagene fra saksbehandler utmerker seg på spesielt grotesk og måte;
”Søknaden min fra i går, levert sosialkontoret 12.10.2009”
Jeg søker om økonomisk hjelp til det følgende:
- Kjøkkenbord
- 2. kjøkkenstoler (…)
– Lysekroner 3. stk, til gang, stue og soverom. Her er alt for dårlig lys, og nå går vi inn i mørketid, og jeg har grå stær på begge øynene.
Jeg har ikke hatt kjøkkenbord siden jeg flyttet inn hit i desember 2008, da det jeg hadde var alt for stort (for kjøkkenet) (og gammelt) – og måtte kastes. Stolene var ødelagte og måtte også kastes.
Ingenting av dette har blitt drøftet på faglig forsvarlig måte eller imøtekommet fra sosialkontorets side!:
Avslaget sosialkontoret ga på søknad om kjøkkenbord og stoler:
De overser og rent ut jatter med de faktiske forhold jeg beskriver, der de med andre ord i tillegg må anse at vanlig beregning av nøktern standard i hushold, ikke skal innbefatte overnevnte!
Og jeg siterer:
”Søker får avslag på overnevne formål. Dette da søker har vært etablert over lengre tid, og dermed ikke anses som i en nyetableringsfase. Sosialsenteret vurderer ikke søker som i behov av stønad til søkte formål”!
Det at jeg har grå stær og søker om ekstra belysning for ikke å forverre sykdommen, møtes slik;
”Det gis avslag til søkte formål da dette ikke er en pliktmessig ytelse jf. Lost § 5-1 og 5-2. Søkte formål faller utenfor det sosialsenteret regner som nødvendig møblement ved etablering i ny bolig/førstegangsetablering”!
Omfattende og alvorlig klage på sosialleder Vildgun Steinhaugen, min saksbehandler (Trude Amundsen Sørheim), Attføringsutvalget i Bydel Nordstrand samt andre ansatte ved Nordstrand sosialkontor vil nå bli sendt Helse- og Sosialombudet med kopi til 5-6 andre institusjoner, og jeg ber den som mottar denne klagen og som er kjent med gangen i byråkratiet, om å håndtere dette på riktig måte;
Spørsmål:
Kan denne klagen sendes Fylkesmannen samtidig som min klage (annen og mye mer omfattende klage enn dette, med denne klagen lagt ved) går til Helse- og Sosialombudet for at disse skal kunne behandle denne OMGÅENDE?
Klagen er fremsatt rettidig, på siste dag av fristen som er 25.11.2009.
Hvis svaret er et udiskutabelt nei, kan klagen unnlates å sendes Fylkesmannen men fremdeles være gjeldende når jeg sender den til Helse- og Sosialombudet med kopi blant annet til Fylkesmann og en hel rekke andre instanser i stedet?
(Tilføyet – Dette fikk jeg aldri svar på heller)!
Jeg klager altså over alle forhold som i dette brevet kommer frem.
Jeg ber om at avslagene på absolutt alt jeg søkte om men ikke fikk innvilget, må omgjøres!
Jeg kommer også til å be Helse- og Sosialombudet om å øyeblikkelig få bytte sosialkontor slik at jeg nå akutt vil komme meg bort fra den grove maktmisbruk – situasjonen hvor jeg opplever at jeg blir møtt med represalier og total ignoranse, og som jeg stadig erfarer fra dette kontoret.
Jeg ber om overflytting slik at jeg endelig kan motta faglig forsvarlig hjelp som provideres på etisk forsvarlig grunnlag.
(Jeg innskyter: Dette ble heller aldri tatt tak i, klagen er som jeg tror – underslått, og i samtalen som Helse- og Sosialombudets Ragnhild Meek hadde med Marit Gunnes 22.03.2010 stilte sistnevnte seg helt uforstående og undrende til mitt krav om dette, og svarte Meek at “de hadde aldri fått forespørsler om slikt tidligere” (generelt).
Meek bifalt Gunnes utsagn, og forklarte meg deretter at jeg selv måtte ordne opp og selv søke sosialkontoret (de innklagede aktørene) om å “få lov til å bytte kontor”!
Les mer om gangen i dette på slutten av følgende post i del 6 av serien jeg laget om forholdene i Forvaltningen Bydel Nordstrand:
Men jeg hadde jo ALLEREDE søkt om dette for flere måneder siden – noe jeg ikke erindret før nå i august 2010, og som jeg belyser over.
Klagen forts: Ageringen til dette kontoret har preget meg dypt, og er så graverende ondsinnet at det ikke vil være snakk om å få til et samarbeid her i fremtiden.
Unnlatelsene og vilkårligheten som her er utført, har redusert min helse og livskvalitet betraktelig.
Jeg ber også om sosialleder Vildgun Steinhaugens avgang.
Med hilsen
Jeanine
Klagene synes altså fullstendig underslått.
Ingen tar tak i noe av dette jeg forteller, og ingen gode løsninger eller det minste snev ar forsvarlig oppfølging iverksettes.
Forholdene bedrer seg overhodet ikke men eskalerer kun til det verre, noe som kan leses om i serien om Forvaltningen i Bydel Nordstrand i 6 deler (linket til tidligere i dette innlegget) samt i posten før denne som blant annet beskriver den utrolige måten jeg ble møtt på av teamleder Marit Gunnes 20.07.2010:
Nav Sosial – Herske- og utmattelsesteknikker kontra etiske regler for Oslo Kommune og vanlig anstendighet.
Under, vises hovedklagen på forholdene beskrevet, hvor gangen i både det som flere steder belyses i denne posten og i andre blogginnlegg ble lagt ved saken i 19 vedlegg og sendt til en god rekke aktører som kopi.
I hovedsak ble denne adressert til Helse- og sosialombudet 04.03.2010
KLAGE – VARSLING – RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND.
Saksbehandler Ragnhild Meek ved Ombudet kunne altså ikke hjelpe.
Berg ved Ombudet ringte som vist, til sosialkonoret og snakket med Marit Gunnes 03.08.2010 og ba blant annet om begrunnelsen for avslaget på nødhjelp, kl. 14:23.
Det kunne han ikke få mente Gunnes, fordi “datasystemet var nede”
Det ville bli sendt ham senere…
I dag er det 06.08.2010 og jeg har overhodet ikke mottatt tilbakemeldinger noen steder fra enda.
06.08.2010: Jeg ringte Bydelsadministrasjonen ved Bydelsdirektør Per Johannessen som ikke var til stede i dag, så jeg fikk snakke med arkivleder.
Ja… Hva kan jeg si…
Klagene mine på sosialleder Vildgun Steinhaugen lå hæren flytte meg arkivert der!
Jeg ble fortalt at “Steinhaugen står ansvarlig for saken” og at Johannessen hadde sendt kopi av saksdokumentene til Marit Gunnes den 06.07.2010!
Dette var rett etter at jeg hadde ringt ham og etterlyst hvor klagene nå befant seg – hele 10 måneder etter at jeg leverte dem inn – hvilket han fortalte meg at han angivelig ikke hadde rede på.
Men han lovet meg å ta kontakt “hvis de dukket opp”!
FØR jeg ringte Bydelsadministrasjonen denne dagen, ringte jeg Marit Gunnes ved Nordstrand Sosialkontor en gang til og forklarte at klagene fra meg på Steinhaugen fra 2009 tilsynelatende var “forsvunnet”, og at Johannessen nylig hadde fortalt meg at det mest sannsynlig allikevel ikke var han som satt med disse slik Gunnes, Steinhaugen, Amundsen og Rivandi hadde påstått overfor meg flere ganger tidligere i månedenes løp.
Gunnes responderte med sedvanlig avvisende retorikk fra alle vinkler jeg forsøkte å angripe dette fra, for å forhøre meg hva det i det hele tatt var jeg kunne gjøre for å lokalisere klagene.
Bunnlinjen var, at hun overhodet ikke hadde kjennskap til forsvinningen, og at hun ikke kunne hjelpe meg.
ALLIKEVEL har altså Gunnes mottatt kopier av samtlige dokumenter i klagesakene fra meg på Steinhaugen som jeg så lenge og så mange ganger har etterlyst.
Disse har altså Bydelsdirektøren av en eller annen grunn sendt akkurat henne og hennes sjef EN HEL MÅNED TIDLIGERE!!
MINE KLAGER PÅ GUNNES SJEF Vildgun Steinhaugen er altså for lengst sendt tilbake til sosialkontoret og befinner seg forunderlig nok hos nettopp – Marit Gunnes!
Dette unnlater hun fullstendig å informere meg om i telefonsamtalen i dag, og henviser meg igjen til Johannessen – som i sin tur henviste meg til sosialkontoret for info!!
Ageringen avviker sterkt fra de retningslinjer og det lovverk hun som offentlig ansatt er ment å forholde seg til etter min oppfatning, og går bare IKKE an!
Dette er underslag av dokumenter.
Derfor viser jeg utdrag fra telefonsamtalen med Gunnes i dag 06.08.2010, da hun meget vel visste hvor klagene mine befant seg uten og orientere meg om denne “bagatellen”, men i stedet valgte å herje med meg som vanlig:
I samtalen opplyser jeg om klagene på hennes overordnede, dato de ble levert inn, om hennes og andres informasjon til meg gjennom måneder at Johannessen var den som fremdeles sto ansvarlig for klagebehandlingen på Steinhaugen da han var hennes sjef, og at Gunnes hadde forklart meg at klagene atter en gang vitterlig var sendt tilbake til Johannessen “som riktig prosedyre var” etter at hun hadde “forhørt seg rundt dette” med Steinhaugen, selv etter at Johannessen skriftlig hadde opplyst meg om at han ikke var rett person å behandle klagene!:
Jeg forteller om telefonsamtalen med Johannessen ca. 3-4 uker tidligere, der han tilsynelatende ikke skjønte hva jeg mente, det at klagene angivelig igjen skulle være returnert ham etter avslaget han kom med.
Jeg spør om Gunnes kan forklare dette litt nærmere.
Gunnes svarer meg at de kun behandler sosialhjelp, og at de ikke behandler klager på personalet.
Jeg: Javel, men HVOR ER klagen på Vildgun Steinhaugen sendt?
Gunnes svarer at jeg enten må snakke med Steinhaugen selv, eller Johannessen.
Jeg forklarer igjen at jeg har snakket med begge to, og at Johannessen svarte at han jo allerede hadde gitt et avslag og forsto ikke at han fremdeles skulle ha klagene. Da jeg (langt tidligere) snakket med Steinhaugen, sa hun at jeg måtte snakke med Johannessen…
“Så hva gjør jeg nå“?
G: Du må forholde deg til det svaret du har fått av Vildgun Steinhaugen!
Jeg går av en eller annen grunn rett i fella, og forklarer omstendelig igjen gangen i det hele i den naive tro at hvis jeg forklarer det tydelig nok, vil vi kunne komme frem til en løsning! (hehehe)…
G: Sosialkontoret forholder seg til søknader om økonomisk sosialhjelp. Utover det, er det ikke mer å si i forhold til sosialhjelpen.
Jeg: Sosialhjelpen er EN ting, men jeg klaget jo også på Vildgun Steinhaugen og ba om hennes avgang (i kombinert klage og søknad tidligere vist tidligere i denne posten).
G: Hva er det du lurer på i forhold til det?
Jeg tror jeg heretter bør renne hodet i veggen for å riste meg ut av vanen jeg har med å gå i herskefeller, for jeg tar omstendelig hele forklaringen for Gunnes EN GANG TIL!!! Jeg forklarer med teskje i flere MINUTTER, og tror atter en gang idiotisk nok at jeg vil bli “forstått”!
G responderer kort og greitt: Klagen på personal må du ta til Johannessen og ikke til meg.
Jeg: Så når Per Johannessen ikke kan svare meg på hvor den befinner seg, så kan ikke DU fortelle meg noe om det heller?
G: Klager på personalet må du forholde deg til, til Per Johannessen!
Jeg: Men jeg sier jo at da er klagen forsvunnet!
Kan du hjelpe meg?
HVA skal jeg gjøre?
G: HVIS DU OPPLEVER AT “KLAGEN ER FORSVUNNET” OG IKKE LIGGER DER, SÅ SKAL VI SELVSAGT SENDE EN NY KOPI TIL PER JOHANNESSEN!
Jeg: Men hvorfor skal han da ha ny kopi når han har skrevet at det ikke er for ham å behandle slike klager?
Det er ikke hans gebet!?
G: Klage på personalet, kan ikke sosialkontoret behandle.
Sosialkontoret behandler søknader om økonomisk sosialhjelp!
Jeg: Det har du sikkert sagt FEM ganger nå, jeg er ikke evneveik!
G: Klager på personalet, da må du henvende deg til Bydelsadministrasjonen! (Per Johannessen)!
Bydelsdirektøren lovet meg i telefonsamtale å gi meg beskjed hvis han fant klagene. Det gjorde han ikke!
Hvorfor valgte Bydelsdirektøren i stedet for, omgående å sende akkurat Marit Gunnes av allekopi av mine klager når han plutselig “gjenfant” disse senere samme dag som samtalen med meg tok plass? (06.07.2010)
Hvorfor tok da ikke hun – ELLER Bydelsdirektøren kontakt med meg øyeblikkelig når disse ble”gjenfunnet” da jeg flere ganger har etterlyst klagene, hvem det er som behandler disse – og hvor de i det hele tatt befinner seg?
Hvorfor tier Gunnes til meg i dagens samtale jeg har med henne om at sakspapirene jeg etterlyser vitterlig befinner seg i hennes forvaring og allerede har gjort det i en hel måned)?
Jeg spør om å få snakke med Steinhaugen – da er klokken 14:10, men “hun har gått for dagen”…
Denne saken har jeg nå bedt om innsynsbegjæring i, hvilket jeg fikk vite fra Bydelsadministrasjonen at ville ta 3 dager! (Det tok en uke)!
Etiske regler for Oslo Kommune:
(Utdrag): Kommunen har en generell aktiv informasjonsplikt. Kommunens ansatte skal alltid gi korrekte og tilstrekkelige opplysninger til innbyggere (…)
Brudd på de etiske reglene kan i henhold til personalreglementet medføre konsekvenser for arbeidsforholdet (…)
Våre felles verdier er :
Brukerorientering
Redelighet
Engasjement
Respekt
Etiske regler for ansatte i Oslo kommune – utfyllende kommentarer
12 – Personlig ansvar
Hver enkelt ansatt har et personlig ansvar for å følge kommunens etiske regler.
Ingen kan pålegges å utføre ulovlige eller uetiske handlinger, og ingen har lydighetsplikt overfor slike pålegg.
(Ved å skjule informasjonen for meg, har begge de omtalte aktørene med forsett “slått ring rundt” og/eller samarbeidet med innklagede for at klagene fra meg ikke skal bringes videre – eller forhindres så lenge det er mulig, å bringes videre (Hittil 10 måneder))
Brudd på etiske regler kan sanksjoneres i henhold til personalreglementet §§ 9, 10 og 11.
Det kan dreie seg om tjenestepåtale (alternativt tjenestelig tilrettevisning), oppsigelse, suspensjon og avskjed.
http://bit.ly/94gw4Q
Etiske retningslinjer for statstjenesten
September -05
Forord
Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten.
Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at alle statsansatte skal være seg dette bevisst (…)
Retningslinjene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer som for eksempel rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet og at man skal behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet (…)
Selv om en tjenestelig handling eller unnlatelse ikke medfører et direkte brudd på lover eller formelle regler, kan de bli tillagt vekt i en personalsak dersom de innebærer et brudd på etiske retningslinjer.
Under forutsetning av at etiske retningslinjer er gjort kjent i virksomheten, og for den enkelte, vil brudd på disse retningslinjene være et moment som kan tillegges vekt, f.eks. i en samlet vurdering av vedkommende statsansattes skikkethet eller ved en intern søknad på ny stilling, hvor det er saklig å stille krav om etterlevelse av virksomhetens etiske retningslinjer (…)
Staten som arbeidsgiver v/Moderniseringsdepartementet har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt.
Topplederne i departementer og underliggende virksomheter har et særlig ansvar for oppfølging.
For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for adferd i organisasjonen.
For det andre fordi topplederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap.
For det tredje fordi det er toppledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur.
Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for vedkommendes stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte (…)
Først og fremst må vi huske på at det er innbyggerne statstjenesten er til for.
1. Generelle bestemmelser Statsansatte skal ikke la egne interesser påvirke saksbehandlingen eller arbeidet for øvrig, og heller ikke la hensynet til egen eller virksomhetens bekvemmelighet eller prestisje påvirke handlinger eller avgjørelser.
Opptreden eller handlinger som bryter med de generelle etiske retningslinjene medfører ikke egne sanksjoner, men brudd på f.eks. habilitetsbestemmelsene vil kunne føre til at et vedtak blir ugyldig.
En handling eller unnlatelse i tjenesten vil kunne bli bedømt som en tjenesteforsømmelse, og kan føre til tjenestelige reaksjoner.
Handlinger eller unnlatelser i tjenesten kan også være så grove at de fører til påtale og straffereaksjoner (…)
2.1 Lydighetsplikt
Statsansatte plikter å følge de rettslige regler og etiske retningslinjer som gjelder for virksomheten, samt å etterkomme pålegg fra overordnete.
Lydighetsplikten medfører ikke noen plikt til å følge pålegg om å gjøre noe ulovlig eller uetisk.
Retningslinjene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer som for eksempel rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet og at man skal behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet.
Vi har mange rettsregler (lovfestede og ulovfestede) som har innvirkning på de etiske verdier og normer i statsforvaltningen. De til enhver tid gjeldende etiske normene påvirker utformingen av lover og annet regelverk.
Slik sett utfyller retningslinjene de eksisterende rettsreglene (…)
Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper, som for eksempel læren om myndighetsmisbruk, setter normer for hvordan skjønn skal utøves (…)
Strategi for oppfølging av brukere i NAV, og Kompetanse i NAV- kontoret – Overordnede prinsipper og føringer
Det følgende er utdrag fra en e-post jeg sendte min saksbehandler Hassan Rivandi 15.04.2010 (Ikke i rekkefølge):
9.17 TJENESTEFEIL OG MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET – AVSKJED AV EMBETSMANN:
Ot.prp. nr. 8 (2007-2008)
Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter (…), og offentlig myndighet):
9.17.2 Gjeldende rett
Straffeloven 1902 § 120 rammer offentlige tjenestemenn som gir et offentlig dokument et uriktig innhold, for eksempel ved å anføre en usannhet i en protokoll. (Det har blitt gjort i min sak)
Skyldkravet er forsett.
Straffen er tap av tjenesten eller fengsel inntil tre år.
Dersom tjenestemannen har handlet i den hensikt å skaffe seg eller andre uberettiget vinning, er straffen fengsel inntil seks år.
Det følger av straffeloven 1902 §123 at en offentlig tjenestemann kan straffes dersom han misbruker sin stilling til å krenke noens rett ved å foreta eller unnlate å utføre en tjenestehandling.
Skyldkravet er forsett.
Overtredelse straffes med bot eller tap av tjenesten eller med fengsel inntil ett år.
Dersom tjenestemannen har handlet i den hensikt å skaffe seg eller andre uberettiget vinning, eller han forsettlig har voldt betydelig skade eller rettskrenkelse, er straffen fengsel inntil fem år.
Etter straffeloven 1902 § 124 straffes en offentlig tjenestemann som rettsstridig benytter sin offentlige stilling til å få eller som forsøker å få noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe.
Skyldkravet er forsett.
Straffeloven 1902 § 125 rammer ulike former for medvirkning.
Bestemmelsen er rettet mot offentlige tjenestemenn som forleder eller tilskynder en underordnet eller en tjenestemann under hans oppsyn til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende eller vitende lar ham forbryte seg.
Videre rammer § 125 en offentlig tjenestemann som misbruker sin offentlige stilling til å tilskynde en annen offentlig tjenestemann til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende
Jeg tilføyer – Det har Vildgun Steinhaugen gjort ved og sørge for at møtereferat blir underslått (mitt møte med Kolstø). Det er også hun og Gunnes som har hatt overoppsynet med (min tidligere saksbehandler) Trude Amundsen og drøftet med henne alle mine henvendelser om hjelp i kritisk sykdomssituasjon, som systematisk har blitt underslått i min sak i nesten to år jeg har vært ved kontoret:
MØTET MED KONSULENT NN VED NORDSTRAND SOSIALSENTER03.07.2009
Det har heller aldri blitt satt i verk et samarbeid eller opplyst meg om at jeg har krav på individuell plan, eller om mine trygderettigheter.
Verken Amundsen eller Larsen tok kontakt med Nav for meg eller andre utredningsinstanser mht. min håpløse og sterkt belastende situasjon med Nav, eller ga meg noe som helst hjelp overhodet enda sosialkontoret ble grundig kjent med dette og lovet meg koordinerte tjenester allerede sommeren 2008)!
Flere medarbeidere ved Nordstrand sosialkontor tilkjennegir overfor meg at de er på fornavn og har kontakt med flere av aktørene jeg har innklaget i Nav!
Les de tapede møtene med Trude Amundsen Sørheim og Malin Karina Larsen nederst i Del 6:
http://bit.ly/zDOcuc
Deretter blir all hjelp unnlatt, og dokumenter og møtereferat ved dette sosialkontoret underslått!
Bevis foreligger og er sendt flere av mine støttespillere samt flere personer i Regjering og andre overordnede!
Forts: Skyldkravet er forsett.
Medvirkeren straffes etter samme straffebud som hovedgjerningspersonen. Bestemmelsen kommer til anvendelse selv om hovedgjerningspersonen ikke kan straffes.
Straffeloven 1902 § 324 rammer en offentlig tjenestemann som forsettlig unnlater å utføre sin tjenesteplikt, eller som på annen måte forsettlig overtrer tjenesteplikten.
Unnlatelsen er bare straffbar dersom tjenestemannen hadde en rimelig mulighet til å oppfylle plikten (Jeg tilføyer – Det er det heller INGEN tvil om i mitt tilfelle at vedkommende hadde full anledning til – gjentatte ganger, men lot være)!
Videre straffes den som tross advarsel viser uaktsom forsømmelighet eller skjødesløshet ved utførelsen av sine tjenesteplikter.
Advarselen må være gitt av en kompetent person, eventuelt kompetent påtalemyndighet. Tjenesteplikten er de gjøremålene som den ansatte er pålagt i medhold av lov eller instruks. Straffen er bot eller tap av tjenesten.
Etter annet ledd gjelder straffebudet alle som omfattes av lov om statens tjenestemenn, dvs. enhver statsansatt.
Jeg ber igjen om at alt det overnevnte – inkludert blogghenvisningene vil bli grundig lest før De fatter endelig vedtak.
Jeg har gjennom hele det overnevnte belyst og begrunnet til fulle hvorfor min klage behøver å bli tatt til følge - herunder i bloggserien (i 6 deler)
Jeg ber om rask behandling da alle avslag jeg tidligere har mottatt, har trenert klagen kraftig.
Jeg tror det har gått hele 5 – FEM måneder!
Jeg ber i tillegg også om konkret svar på hvor klagen min direkte på Steinhaugen befinner seg i dag, da hun med selvfølgelig beregning sendte denne til bydelsdirektør Per Johannesen som svarte meg noe i retning i brev om at “dette ikke var hans bord“ – hvilket sosialsjefen meget godt må ha visst at ville bli resultatet da hun har lang “fartstid” i Forvaltningen og vet hvordan systemet fungerer!
Eller er denne “feid under bordet og “ingen vet hvor den er”?!
Med vennlig hilsen
Ingen svar ble gitt på dette…
Til
Hassan Rivandi Oslo 15.04.2010
Jeg viser til brev jeg har mottatt med postgang fra dere, datert 07.04.2010.
Jeg har igjen blitt feilmedisinert og vært alvorlig syk med blodansamlinger og fare for blodpropp.
Det er i tillegg særdeles belastende og motta ytterligere brev fra dere som trenerer min sak med viten om min totale helsesituasjon, hvor Sosialkontoret bedriver de selvsamme utmattelsesteknikker som de alltid har gjort.
Dette er bevisst agering fra kontorets side. Tror dere at dere er “urørlige”?
Om ca. 2-3 dager har det gått hele 8 uker fra jeg sendte inn min klage den 20.02.2010 på den lille summen som jeg mottok fra Amundsen over alt jeg søkte om – (opprinnelig søknad var fra september/oktober 2009 tror jeg før alle avslagene begynte å komme og jeg måtte overklage)?
Jeg har ikke anført at jeg ønsker at De leser min blogg i sin helhet før klagen fra meg ferdigbehandles, som dere så uriktig velger å spesifisere!
Under her, tas med forrige e-post der jeg viser til ENKELTE innlegg i min blogg som jeg mener at er viktig og lese før vedtak fattes.
Det vil være noe helt annet, og det vet jeg at dere også forstår!
De spesifikke innleggene har jeg vist til, for at ny saksbehandler – Dem – ved selvsyn skulle bli gitt anledning til å sette Dem inn i alt maktmisbruk som har blitt begått mot meg fra dette kontoret og som er relevant for min klage.
Det utgjør hele klagegrunnlaget!
Nå ser jeg av innkommet brev at den ene ansvarlige aktøren for at hele dette grove maktmisbruket har kunnet pågå over tid – Marit Gunnes – og som har avgitt falsk forklaring om meg og min sak både til annen offentlig tjenestemann, Ragnhild Meek ved Helse- og Sosialombudet samt nedtegnet denne i journal, har gått sammen med deg om å undertegne brevet.
Jeg leser ut fra brevet at De ikke “føler for”, evner, eller har blitt gitt anledning til av Deres overordnede og foreta en selvstendig vurdering av informasjonen om årsakskjeden i maktmisbruket som har ledet til den omfattende deprivering av rettigheter og økonomisk hjelp som jeg har erfart i snart to år nå fra Sosialkontoret.
Jeg minner derfor igjen om Straffeloven:
§ 125.
§ 120.
§ 123.
Jeg har uomtvistelig blitt utsatt for særdeles graverende og systematiske forvaltnings/lovbrudd ved dette Sosialkontoret.
Her er det snakk om ulovlig forvaltningsførsel og myndighetsmisbruk.
Saksbehandlingen bærer preg av forsett, underslag av referater/dokumenter, unnlatte lovpålagte tjenestehandlinger, sjikane, trakassering og falske nedtegnelser i journal med mere, der Amundsen, Gunnes og Steinhaugen (sosialsjef) har samarbeidet om at ulovlighetene skal holdes i hevd.
Steinhaugen m.fl. har også sørget for at all hjelp og samarbeid mellom etatene – Nav og dette sosialkontoret som ble lovet meg i møte med konsulent Kolstø ved dette kontoret sommeren 2009 ble stanset.
Informasjonen har De mottatt, fra de linker til innlegg jeg har bedt Dem om å lese (i tidligere e-post til Dem vedlagt under).
Her står referatet:
MØTET MED KONSULENT NN VED NORDSTRAND SOSIALSENTER 03.07.2009
Det er synd at De velger (for De har faktisk muligheten til og tenke selv og foreta selvstendige valg, herunder vedrørende det å varsle om grove misligheter som har blitt gjort kjent for Dem i dokumenter De har mottatt fra meg) - og gå i “kompaniskap” med deres overordnede, for med denne unnlatelsen av påkrevd tjenestehandling som De gir til kjenne, vil De også bli tatt med i politianmeldelsen jeg innleverer – vist til i dokumentet under, sammen med alle andre lovbrytere ved dette kontoret. Det samme vil gjelde når rettssaken starter.
Jeg leser videre ut fra brevet at utdragene jeg har gitt Dem for gjennomlesing av beskrivelsen rundt Sosialkontorets vilkårlige herjinger ikke vil bli lest, selv ut fra min redegjøring for hvorfor dette var essensielt og sette seg inn i.
Dere skriver:
“I e-posten fremkommer det et ønske om at din blogg leses i sin helhet før klagen ferdigbehandles. Dette vil bli problematisk å gjøre da din blogg er meget omfattende, og dette vil ta mye tid som igjen kan benyttes til å behandle din klagesak.
Hvis det er annet som gjelder selve klagen som er anført i din blogg enn det som er innlevert i begrunnelsen for klagen ber vi om at dette leveres til sosialsenteret og at det som er gjelder klagen markeres eller utheves”.
Nå er både Gunnes, min tidligere saksbehandler Trude Sørheim Amundsen og sosialleder Vildgun Steinhaugen meget godt kjent med de lovovertredelser de har begått og som jeg har oppsummert over.
Det at de ønsker og underslå disse fakta forut for at min klage nå skal ferdigstilles, anser jeg som enda et lovbrudd, helt i tråd med deres øvrige agenda.
Uten at informasjonen blir gjennomgått på selvstendig grunnlag fra Dem som er min nye saksbehandler og håndtert på forsvarlig vis i lys av Deres stilling som Offentlig Tjenestemann, vil det være umulig å fatte en beslutning over min klage etter gjeldende forvaltningsregler og forsvarlig praksis.
Jeg trekker ut fra brevet: “Dette vil bli problematisk å gjøre da din blogg er meget omfattende, og dette vil ta mye tid som igjen kan benyttes til å behandle din klagesak“.
Som sagt – De ansvarlige kolleger er svært godt kjent med de lovbrudd som de med forsett har samarbeidet om å utøve overfor meg, så min klage er overhodet ikke noe de vil være ukjente med.
Uten at De leser eller agerer på denne bakgrunnen, har ikke Sosialkontoret noe fysisk å arbeide med forut for at vedtak utformes.
Forstår De hva det er som blir sagt her? Jeg håper det!
De har uansett tilkjennegitt for meg i telefonsamtalen vi hadde for et par uker siden at innleggene mine i bloggen HAR blitt lest av Dem, og jeg har logg som viser nettadressen fra Deres kontor flere steder.
Jeg kan derfor bare be om at informasjonen jeg har spesifisert (se tidligere mail som er lagt ved under) vil bli gjennomgått, og at jeg på bakgrunn av alle lovbrudd som har tatt plass som har forringet min helsetilstand og livskvalitet betydelig gjennom snart to år, får gjennomslag på min klage og blir tilstått de økonomiske midler jeg er i behov av som beskrevet i klagen (…)
Jeg ber om at min totale søknad blir tatt til følge, og om et umiddelbart vedtak ut fra den informasjon som her er gitt! Dere har trenert min klage lenge nok!
Hilsen
Jeanine
Lagt inn 19.01.2012 - Telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen 02.02.2011:
Der spør jeg Steinhaugen om hvorfor hun ikke har svart meg på de spørsmålene jeg stiller i klagen jeg sendte som tilsvar på brevet jeg mottok fra henne og Birgitte Mølstad (Gjengitt her):
Den indre klikken ved sosialkontoret:
Steinhaugen responderer ordrett: “I den siste mailen du sendte til oss – - – ba du om svar på noen spørsmål?!”
Jeg finner frem til mailen som jeg forteller at også er sendt dommer i saken som pågår i Tingretten mellom dem og meg, og siterer:
Mailen til enhetsleder Vildgun Steinhaugen Jacobsen med kopi til avdelingsleder oppfølging Birgitte Mølstad og Bydelsdirektør Per Johannesen – Oslo 07.01.2011
Steinhaugen spør hva det er jeg lurte på i forhold til mailen!
Jeg sier at der står bl.a om de to klagene jeg sendte inn på henne i 2010, og som hun sendte inn til sin sjef – Bydelsdirektør Per Johannessen.
Jeg spør – SOM I MAILEN – om hvorfor de lå arkivert ved hans kontor i hele 10 måneder (før jeg tilfeldigvis oppdaget det) uten at de ble sendt videre, hvilket hun sto ansvarlig for å sende videre til Fylkesmannen?
Steinhaugen: “Det har du fått svar på tidligere Jeanine Horntvedt.”
Jeg: “Du hadde jo ansvaret for å sende de videre til Fylkesmannen når din sjef ikke tok affære?”
Steinhaugen: “Oppførselsklager sendes ikke til Fylkesmannen!”
Jeg spør om dette betyr at når hennes sjef Per Johannesen heller ikke svarer på klagen jeg har sendt inn på henne og setter foten ned, HVEM er det som da står ansvarlig for å sende klagen HVOR?
Steinhaugen: “Vet du hva Jeanine Horntvedt, at den der diskusjonen tar æ ikkje med dæ!”
Jeg: “Fordi”?
Steinhaugen: “Jeg ser ingen grunn til å ta den diskusjonen”
Jeg: “Men jeg må jo vite, for her går jo jeg rundt og tror at hvis han” …
Steinhaugen: “Du har fått skriftlig svar fra Per Johannessen på de klagene” …
Jeg: “Ja der står det at han har ikke ansvar for å utrede dem!”
Steinhaugen: “Utover det, gir æ ingen tilbakemeldinger til dæ. Du har fått skriftlig svar fra ham, og det må du forholde deg til”!
LES RESTEN AV OPPTAKET HER:
Sosialkontorets projisering
http://bit.ly/AuljKL
http://bit.ly/zISE8p
Fra “Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak” – artikkelserien om Nav som jeg startet på Aftenposten Debatt 17.mars 2008:
Dette er svaret “Ingolf” ga til annen debattant som langet ut mot meg;
(…) Det finnes ikke en eneste arbeidsplass her i landet der du ikke finner folk som aldri burde vært i sin stilling, det gjelder ansatte som sjefer.
Og legg merke til at de vanskeligste og udugeligste, de er de værste å få fjernet. De kan regler, sine rettigheter,- ja alt kan de på fingerspissene. Og jaggu er de mestre på å overføre det som ikke funker i deres jobb som en årsak som tilligger andre.
Vil du påstå at slike individer i NAV ikke er i etaten?
NAV overtok et gjeng som allerede var i systemet.
Mange er gått over i stillinger som de har fått på grunn av sin ansinitet osv.
Fra å være den som skriver navnet på reiseregninger til sykehus, så er de blitt tilretteleggere og har direkte kontakt med folk.
Tror du virkelig at det er bare oppegående individer som bekler stillinger i NAV.
Hvis du mener det, så aner ikke jeg hvilken verden du er i for virkilgheten er noe helt annet.
Og ja, Jeanine har nok sine feil, hun med som alle andre. Hun prøver å komme seg i jobb, gjennom det systemet som nettopp er opprettet for at de som trenger et puff skal komme seg i arbeide.
Kan du fortelle meg hvor hun ellers burde henvendt seg, hvis det ikke er til NAV?
Videre burde NAV ha fokusert på hva hun ber om, ikke hva hun sloss mot, saksbehandler eller hva det er i NAV.
Hva er problemet med å gi henne nye saksbehandlere?
Kjemi har alltid noe å si i mellommenneskelige forhold, også i forholdet bruker og saksbehandler i NAV.
Er det vanskelig å forstå?
Og en person som er arrogant og føler at vedkommende ikke får Jeanine i jobb, vil føle det slik at vedkommende ikke har gjort sin jobb, og dermed er det enklest å få henne framstillt som tverr og vanskelig.
Det er heller ikke vanskelig å forstå.
Saken har låst seg totalt, og når NAV sine tilkjennegir at de vet om tråden her på AD, bruker det mot henne, så er det nok et bevis på at NAV sin saksbehandler bør fjernes fra stillingen og ut og vekk med elendigheta (…)
En slik lavmålt saksbehandling og kamp mot ett-1- menneske, det bør NAV holde seg for god til. Rett og slett.
Utfallet er gitt på forhand, ingen kan alene vinne en kamp mot et slikt massivt system som har alt å tjene på at kritikk ikke kommer fram.
Husk at NAV er så politisk betent, og NAV skal fungere, for det skal AP vinne valget på om litt over ett år.
Og hva er da Jeanine og andre som sloss mot NAV for offer, mot et tap ovenfor velgerne?
“Newman” skriver:
Jeanine – skal du hente ut av NAV den best mulige støtte, så må du være klar over at det er personer der som snakker seg imellom om kravstore “brukere” som aldri blir fornøyd.
Det dannes en bedriftskultur som blir provosert av “udsiplinerte” brukere – du kjemper mot en hel kultur!
Mot slike må du bruke taktikk, fra ryggpissing til underdanig dumhet osv. du må få dem til å jobbe MED deg og ikke MOT deg.
Det koster ikke NAV noe å gi deg den resterende utdannelse, ikke i det hele tatt
- det er deg som person de nå retter skytset mot og de TAR deg – så du vet det.
De har makt – og de liker å bruke den.
I ditt tilfelle har du sannsynligvis vært for klar, tydelig og saksorientert at du har glemt å pisse visse opp etter ryggen etc.
Dess hardere du kjører på det apparatet nå, jo hardere blir motstanden, for de er nå overbevist om at du er en “konfliktskaper” og saken har blitt en personlig prestisje sak for etaten MOT deg.
Slike maktmennesker tåler ikke motstand.
For å få dem til å jobbe MED deg, må du jobbe MED dem, ved å gjøre deres hverdag enklere – beklager slik er virkeligheten”.
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n
Svar til Roar Flåthen
http://sommer17.wordpress.com/2012/01/12/svar-til-roar-flathen/
Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?:
http://wp.me/pyLme-1a4
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater
http://bit.ly/9RSuFs
Hvordan står det til på våre sosialkontor?
http://bit.ly/9L4i42
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
Den indre klikken ved sosialkontoret:
Nordstrand Sosialsenter – Marit Gunnes, Trude Amundsen Sørheim, Anette Jørve og Vildgun Steinhaugen. Slik behandler de brukere som leverer klager på tjenestene:
Nav (Nordstrand) Sosial – Herske- og utmattelsesteknikker kontra etiske regler for Oslo Kommune og vanlig anstendighet.
Listen over alle bloggposter:
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i maktmisbruk, manipulering, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet |
2 Kommentarer »
