Horntvedt og Krane – Vår slekt
H.M Kongens Garde – Pionertroppen 1946:
Her står pappa som den gang var Troppsjef Horntvedt, avbildet t/v rett under H.M Kongen (Haakon) sammen med resten av befalet – Kompanisjef Aasen, Gardesjef Petersson og Nestkommanderende Ruud – og resten av troppen står under dem igjen.
Pappa ledet kompanier for flere mineryddinger etter krigen, og var den som aldri mistet en eneste mann under oppdragene.
Offiser: “Millitær tjenestemann som utleder sin makt direkte fra en suveren myndighet. Offiserer er bemyndiget til å benytte dødelig makt for å fullbyrde lovlige ordre fra sin regjering, enten direkte eller gjennom ordre til menige personer”
“Det norske forsvaret besto av et ganske begrenset antall offiserer før krigen.
En Kapteins grad tilsvarte gjerne Oberst i dag.
Kaptein, er den høyeste Kompanioffisersgrad i Hæren”.
http://bit.ly/iH7WTK
Millitære grader i hæren i offisersklassen startet med Fenrik, og gikk oppover til Generalfeltmarskalk.
Pappa rakk her til Kapteins grad før han døde etter kreftsykdom i 1965.
Kisten ble båret ut fra Ullevål ved æresvakt.
Jeg ble veldig glad da jeg fant disse skattene gjemt og glemt i et skap hos mamma like før jul.
Der hadde de ligget i over 60 år…
Ingeniørregimentet Oslo, den 19 desember 1946
jnr. 94/46 M.
Tjenestelig uttalelse.
Fenrik Olav Horntvedt, født 8/1-1924.
Rekruttskole, Färna, Sverige 15/1-12/4-1944.
Pionerbefalskurs, Voxna, Sverige 13/4-31/7-1944.
(nr.23 av 63 uteksaminerte)
Beskikket til korporal 1/8-1944.
Lagfører, Pioneravd., Voxna 1/8-3110-1944
Nesttroppsjef “ ” 1/11-44-8/1-45.
“ pi.troppen/Feltbatj. V 9/1-30/5-1945.
Beskikket til utskrevet sersjant 1/4-1945
Troppsjef, pi.-troppen/Feltbatj. V 1/6-31/10-1945.
Midlertidig beskikket til fenrik 1/8-1945, som følge av at troppsjefen ble drept (…)
Begge undertegnede har førstehånds kjennskap til fenrik Horntvedt fra hans opphold på Voxna, Sverige.
Fenriken er tjenestevillig, arbeidssom og rolig.
Han er høflig og behagelig i sin opptreden.
Han er meget brukbar som detaljinstruktør i minetjeneste, sperringer, sprengning o.l.
Kaare Vennerød (sign)
-Oberst -
B. Stensland (sign)
-kaptein-
I dag 4 mars 2012 setter jeg inn fra to aviser vedrørende pappas bortgang som jeg nylig fant:
Dødsfall
Kaptein Olav Horntvedt som ble gravlagt i Tromsø mandag hadde sterk tilknytning til Tromsø gjennom giftemål og gjennom mange venner og kjente.
Han var en av befalsmennene som kom fra Sverige til Tromsø i maidagene 1945 og har seinere regnet Tromsø som “sin by” til tross for at han bodde i Oslo der han det meste av tida etter 1946 tjenestegjorde i Garden.
Horntvedt var en drivende arbeidskraft, og i tillegg til sitt daglige yrke, rakk han å utdanne seg til bedriftsøkonom og byggmester (Arkitekt er uteglemt her)
Da sykdommen slo ham ned, var han innstilt på å flytte til Tromsø (Nei det var han ikke, han hadde akkurat både tegnet og laget modellen til et nytt hus som han skulle bygge her i Oslo)
Olav Horntvedt var en lun og humoristisk kar som hadde lett for å vinne venner, alltid hjelpsom og hyggelig.
Han vil bli saknet av mange som sterkt beklager hans tidlige bortgang, bare 41 år gammel.
***********************************************************************************************************************************************
Begravelse
(Kaptein) Olav Horntvedt ble under stor deltakelse av slekt, venner og kolleger begravet fra Kapellet forleden.
Kisten bar en mengde signerte kranser og var plassert mellom kransene, levende blomster og tendte lys.
Fru Bodil Bergan (mammas kusine, gift med professor og overlege Tom Bergan http://tidsskriftet.no/article/383783) åpnet minnestunden med “Arie” av Bendel hvoretter sørgeskaren sang “O bli hos meg”.
Marineprest Ingebrigtsen forrettet og talte ut over ordene “Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Fader” og sa bl.a.
“Vi er i dag samlet ved Olav Horntvedts båre.
Han ble bare 41 år gammel.
I 1944 flyktet han til Sverige som sersjant.
Etter hjemkomsten tjenestegjorde han i H.M. Kongens Garde og var nå avansert til løytnant.
Han var et arbeidsjern og hadde mange gode venner som nå vil savne hans bortgang (…)
Han kjempet trofast og tålmodig mot sykdommen i halvannet år, som til slutt brøt ham ned. Slik skulle vi altså møte ham.
Det er tungt for hans kjære, hans hustru og lille datter og slekt og venner her i Tromsø.
Vi sier: Herren gav, Herren tok, Herrens navn være lovet.
Etter den dypt følte og vakkert framførte talen, sang sørgeskaren, “Blott en dag”.
Fra hustruen og lille Jeanine ble der ved presten nedlagt en vakker krans med inderlig takk til ektefelle og far for den tiden de fikk sammen.
Fra mor og bror (Nora og Karl Horntvedt) var det også en en krans med inderlig takk til sønn og bror.
Også en krans fra svigerforeldrene med takk og farvel (Borghild og Ragnvald Krane)
Det var krans fra Hæren (…) “Takk for trofast og pålitelig utført arbeide. I dyp takknemlighet sier vi Fred over ditt minne”
Gardesjef Petersson og spesielt Major Herman Skutle med frue var mamma og pappas næreste omgangsvenner.
Major Skutles nekrolog:
(…) Skutle var kompanisjef i Garden fra den ble gjenopprettet i 1945. Først som sjef for 3. geværkompani, senere som sjef for stabskompaniet. I 1969 ble han beordret som plassmajor på Akershus festning.
I løpet av disse 23 år ble han en institusjon i Garden.
Skutle førte æreskompaniet i kronprinsesse Märthas gravferd og ved kong Haakons bisettelse.
Han ledsaget kong Olav på signingsferden til Trondheim.
Videre hadde han ansvaret for det millitære innslag ved kronprins Haralds bryllup.
Skutle var vossing. Han fikk sin soldatutdannelse på Hvalsmoen som ingeniørsoldat i 1927.
I 1940 var han på hvalfangst og meldte seg raskt til tjeneste i Storbrittania.
Skutle gikk en rekke kurser og ble utskrevet kaptein 1. mai 1945.
Han ble konstituert som kaptein i 1948 og utnevnt til major i 1965.
Han gikk av i 1970.
Skutle var blant de norske commandos som ble satt inn i landgangsoperasjonen på Walcheren.
Skutle innehadde en rekke dekorasjoner, bl.a Krigsmedaljen og Deltagermedaljen.
Han var Member of the Royal Victoran Cross og innehadde France and Germany Star.”
Utdrag fra
Gardens Historie .
Av Gardist Stian Jenssen.
‘Gardistene regner det for en ære å holde vakt om Kongen og vil gjerne gi uttrykk for sin følelse av takknemlighet over hva Hans Majestet har gjort for og betyr for land og folk.’’1
Slik uttalte daværende Gardesjef Petersson seg i forbindelse med Gardens gjenopprettelse etter krigen. I enhver historie som spenner seg over det 20 århundre vil den andre verdenskrig stå som et sentralt og definerende skille, så også for Garden. Som en av få norske militære avdelinger var Garden aktivt involvert i de hektiske aprildagene 1940.2
Totalt falt 94 Gardister under den andre verdenskrig.3 Den andre verdenskrig står derfor som en monumental hendelse i Gardens historie. Ikke bare fordi det var første og hittil eneste gang Garden var i krig, eller fordi et stor antall Gardister falt, men kanskje først og fremst fordi man fikk bevist i 1940 at man var oppdraget verdig.
Garden var mer enn en vakt og parade avdeling og hadde bestått den ultimate prøvelsen i felt.
Man hadde lyktes i å beskytte Kongen i krig. Bragden ble ikke gjort mindre spesiell av at det var nettopp Kong Haakon som var den nasjonale samlende kraft, symbolet på det frie Norge, under den andre verdenskrig.
Det var derfor med en viss ærefrykt at monumentet over de falne Gardister ble avduket av Kong Haakon den 24 Juni 1948. Selv om Garden da var gjenopprettet og i full operativ stand, og kongen uttalte at ‘minnet om vår trengsels tid allerede er begynt å blekne’4 så står 24 juni som et klart symbolsk skille mellom den nye og den gamle Garde.
Gardesjef Petersson uttalte at ‘vår gjeld til dem som ved denne anledning ga det beste de hadde å gi kan aldri bli gjort opp. Det har siden frigjøringen vært helt på det rene at det først og fremst sto opptil Garden å bevitne dem denne heder, og vi har ansette det for å være maktpåliggende for oss, at vi ikke har kunnet regne med å være kommet ordentlig i gang igjen etter krigen før vi hadde fått vist i ord og gjerning hva vi skyldte dem.
De har føyd et ærefult blad til Gardens historie, og deres minne vil for all fremtid bli vernet om av kommende generasjoner som det dyrebareste vi har”.
http://bit.ly/fLFUOd
4. Gardekompani
3-5-1955 – 15-5-1956
Pappa står i andre rekke under H.M. Kong Haakon, nummer tre fra høyre. Den gang Løytnant Horntvedt:
Da mamma og pappa giftet seg og flyttet til Oslo, bodde de hos operasanger Bye (faren til Erik Bye) til pappa fikk bygget ferdig deres første hus.
En gang han var vaktkommandør på Skaugum og mamma var der på besøk, kom Kong Olav (den gang kronprins Olav) ned personlig med melk og kaker til dem i vakthuset sammen med barna Astrid, Ragnhild og Harald.
|
|
Akershus festning, festningsplassen, H.M. Kongens Garde, uniform, hest, kommandantboligen |
Datering |
1925 |
Kunngjøring fra Det Kgl. Slott. Oslo.
25 november 1955
Fra
H.M. Kongens Hoffmarskalk
Herr løytnant O. Horntvedt.
I anledning av H.M. Kongens 50- års regjerings-jubileum har Hans Majestet tildelt Dem sin jubileums-medalje, som oversendes hermed.
Medaljen bæres efter Kroningsmedaljen.
Ærbødigst
Ingv. Smith – Kielland.
Jeg fant også en avisartikkel fra 8. mai 1940 (min fødselsdag forøvrig) der Smith-Kielland ble nevnt:
“Med saks gjennom dagspressen”
http://bit.ly/lbac9y
Så fant jeg invitasjonen pappa fikk til H.M. Kongens gardes 100 års jubileum. Gøy!
Festmiddag
15. november 1956
Meny
Kold Laks m/fløtepepperrot
Kalvestek m/grønnsaker
Is m/frukter
Kaffe avec
VINE:
Bordeaux Blanc
Medoc
Amontillado
Pils – Farris
Pjolter
Ved siden av å være yrkesbefal, var pappa bedriftsøkonom, byggmester og arkitekt, og tegnet og bygde selv blant annet to av de tre eneboligene han og mamma bodde i på Bekkestua, i Bærum og på Nordstrand samt svømmebassenget i Husebyleiren i Kongens Garde.
Her er bilder fra et av husene han bygget til seg og mamma på 50 tallet på Bekkestua.
Akkurat slik så det ut når vi besøkte nåværende eiere i august 2010, som i 1950. Det var mamma som laget muren på huset:
Kong Haakon VII (1872-1957) ankommer Norge med skip fra København 25. november 1905 med sønnen kronprins Olav (seinere kong Olav) på armen. Statsminister Christian Michelsen ønsker den nye kongen velkommen:
Daværende prins Carl og prins Alexander, senere kong Haakon og kronprins Olav av Norge. Udatert foto, tatt før 1905:
Kong Haakon 25. november 1905 sammen med sin kone Maud og deres sønn Alexander, som ble gitt navnet Olav:
Prinsessene Ragnhild og Astrid vinker til folket fra Stiftsgården i Trondheim etter signingen av kong Olav i Nidarosdomen i juni 1958. Kong Olav står til venstre, mens kronprins Harald står til høyre:
