mars 31, 2010
Med de to første postene linket til under, settes i perspektiv hvor utenkelig og ufattelig graverende myndighetsmisbruket er som belyses i denne serien i 6 deler:
Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
Hele denne serien er basert på alle de 19 vedleggene som fulgte min klage og rapport som jeg sendte fungerende Helse- og Sosialombud Kjersti Halvorsen (som responderte i tapet telefonsamtale at hun ikke hadde tid å lese den) med kopi til Fylkesmannen samt en rekke andre makttopper 04.03.2010, og innledningen kan leses her:
KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND
Møtet med John-Arne Kolstø ved Nordstrand Sosialsenter 03.07.2009
Han begynner med å spørre hvordan “ståa er med meg” og jeg svarer “dårlig”! Jeg forklarer at jeg har svulst i hypofysen, skyhøyt blodtrykk som ikke vil stabilisere seg og at jeg er multiallergisk mot alle blodtrykksmedisiner har diabetes i tillegg, og at jeg har vært akuttinnlagt på Ullevål tre ganger i løpet av kort tid.
NN ber meg vente litt, han sier at han må skrive opp dette “for å få notert noe her”, og gjentar det jeg har sagt mens han skriver: “Svulst, diabetes, blodtrykk”…
Han spør om jeg ikke tar BT-medisiner, og jeg svarer at det er jeg dessverre nødt til, selv om disse gjør det svært vanskelig for meg å puste, den gir meg smerter i hele kroppen og bidrar til den alvorlige grad av søvnapnoe jeg har som tidligere er konstatert (ved Omnia- klinikken i FR. Stangs gate Frogner).
Jeg forteller at jeg dagen før har vært på Oslo Øyelegesenter i Sørkedalsveien 10 A og fått konstatert grå stær på begge øynene.
Sist mandag var jeg og tok MR av hypofysen, og venter på resultatene.
Jeg var der fordi jeg hadde voldsomme smerter bak venstre øye og voldsomme rykninger i øyet.
Kolstø spør om jeg ser bra, og jeg sier at det gjør jeg ikke tross både kontaktlinser og briller jeg veksler mellom.
NN sier at dette må tære på tålmodigheten, og jeg svarer at det tærer både på tålmodighet og livskvalitet.
Jeg opplyser om at sosialkontoret med Vildgun Steinhaugen Jacobsen har utvist en uttalt motvilje mot meg i mange år, noe jeg kan dokumentere.
Jeg forteller om min saksbehandler KK (Trude Amundsen) som jeg sier at selvfølgelig må svare for sine overordnede, at jeg har fått avslag over en lav sko på omtrent alt jeg søker om ved dette kontoret selv om de er kjent med svært belastende livs og sykdomssituasjon over lengre tid!
NN responderer bare med at det jeg er hos han for nå, “er det med trygd”, at jeg har hatt attføring tidligere frem til 07, og at jeg har tatt en del utdannelse innenfor attføringen.
Jeg forteller ham om denne: 3 – årig Høyskole, Universitet jeg tok over fire år i stedet for tre på grunn av stor svulst jeg gikk med i halsen som ga meg pustevansker.
Han spør meg om jeg kan arbeide akkurat nå, og jeg svarer nei det blir vanskelig.
Jeg sier at det er veldig viktig og merke seg at i de to første møtene jeg hadde med KK og JJ i 2008, så hadde jeg fortalt dem at jeg ble skrevet ut av tiltaket (i Nav) på bakgrunn av falsk forklaring fra “tilrettelegger” hos Navs samarbeidspartner OPT.
Dette bidro til å ta fra meg den Yrkesrettede Attføringen som var tilstått meg på papiret ut 2010, allerede i 2008!
Jeg forteller NN en god del i detalj om akkurat hvor grovt det totale maktmisbruket fra Nav har vært, og sier at alt er tatt opp på bånd slik at jeg kan bevise det jeg har skrevet, og at forholdene er lagt ut offentlig på nettet, der nær 150.000 (til da) hadde lest saken.
Både Amundsen og Larsen fikk nemlig i de to første møtene jeg hadde med dem ved sosialkontoret, opplysninger om hvor på nettet de kunne finne min artikkelserie om Nav og etatens overtramp som jeg hadde utgitt på debatt i Aftenposten.
Rett etterpå sendte jeg JJ nøyaktige linker til der de kunne lese om at det verste misbruket av myndighet tok plass i mail (vedlagt denne klagen).
Riktig.
Ingen av postene jeg har linket til vises, da Aftenposten besluttet å fjernenalle debatter og innspill etter 22.07.2011.
Mem innleggene er også satt inn her på bloggen, henholdsvis:
Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd
Tapet møtereferat av 12.06.2008 hos OPT – ekstern samarbeidspartner av Nav, der grove represalier tok plass
Tapet møtereferat av 02.07.2008 der innklaget aktør bruker mine funksjonshemminger mot meg
(Mitt innlegg om Aftenpostens destruering kan leses her):
Vår nye ytringsfrihet
http://bit.ly/uTXaEt
På denne måten håpet jeg på raskere hjelp fra Sosialkontoret når de ved selvsyn kunne bevitne hva som hadde tatt plass og som hadde slitt meg fullstendig ut.
På dette grunnlaget ba jeg om hjelp, fordi jeg overhodet ikke hadde krefter til å forholde meg til Nav mer personlig.
Men både KK og JJ viste seg å være på fornavn med to av de innklagede aktørene i Nav, noe som kom frem i første møtet med dem i juli eller august 2008.
Les de tapede møtereferatene på slutten av denne posten *Utdrag
Det virket som om KK og JJ kjente godt til to av de innklagede som hadde vært mine saksbehandlere i Nav, da de omtaler disse ved fornavn.
De sier; ”Så det er Ingrid og Eirin som har vært dine saksbehandlere”?
Jeg sa at i forrige møte hadde JJ sagt at hun skulle ta kontakt med Nav, ikke de jeg hadde innklaget for maktovergrep (som jeg sa at ikke var aktuelt å kontakte i forrige møte) – men noen andre…
JJ svarer at hun har snakket litt med en “som hun hadde litt kontakt med der” som hadde sagt at jeg hadde nok kompetanse og skulle ut i jobb…
Jeg spurte etter aktørens navn, og JJ sa hun het Kjersti Smørvik som hun hadde jobbet i med et prosjekt som het “Fokus på fremtiden”.
Her vil jeg fremheve for klageinstans noe jeg fant ut etterpå, at Tom Pettersen i Nav hadde underslått min klage til Trygderetten i hele 8 måneder:
Smørvik er nettopp – Tom Pettersens overordnede!
Jeg spurte JJ om Smørvik hadde bifalt all den svada som lå til grunn for at Nav skrev meg ut av attføringen, men JJ svarte bare at hun tenkte seg at vi skulle jobbe fremover og “ikke bare gå i det som allerede har vært”…
(Jeg legger til dette senere: Det var Anne Mette Bakke som opprinnelig var Pettersens enhetsleder. Ved senere telefoner jeg tok til Nav, fikk jeg vite at Smørvik kun hadde fungert midlertidig som leder da Bakke var på ferie.
Alikevel er det gode kolleger ved både Nav Arbeid og Sosial, som diskuterer seg i mellom om “den vanskelige brukeren” som de velger å fjerne fokus på egne lov- etikk- og regelbrudd overfor ved rett og slett å unnlate å gå inn i problematikken, og heller avfeie meg med at “gjort er gjort og spist er spist”!
I en post jeg laget senere i februar 2012, står gjengitt en essensiell tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen:
Sosialkontorets projisering – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år
http://bit.ly/AuljKL
JJ forteller meg at jeg allerede har klaget inn masse, og at det er ikke var noe de kunne gjøre med det Nav mente. Hun sa vi fikk ta den biten med mer kvalifisering etter hvert, hvis det var slik at jeg ikke fikk jobb nå):
Dette vil sterkere underbygge mine påstander om alle gjengjeldelser som har rammet meg gjennom alle deres passiv- aggressive unnlatelser som har tatt plass i hele 20 måneder. Sosialkontoret hadde altså god kjennskap til den dypt fortvilte og fastlåste totale livssituasjon jeg befant meg i og samtalet med illvillige aktører i Nav, nå også NN!
Fremdeles valgte de og ikke foreta seg noe som helst.
*15.02.2010 får jeg i telefonsamtale med KK (Trude Amundsen Sørheim) vite at NN (Kolstø) ikke en gang hadde skrevet referat fra dette møtet, selv om annen medarbeider ved kontoret – Anette Jørve allerede et par uker etter møtet oppga akkurat det samme til meg, men lovet å legge beskjed til Kolstø om dette slik at det ble gjort.
Jeg ønsker sterkt å fremheve at i møteinnkallelsen jeg mottok skriftlig fra KK, sto det at stønaden jeg mottok ville bortfalle hvis jeg ikke møtte opp hos Kolstø!
Så viktig anså sosialkontoret altså dette møtet med konsulenten for å være!
*Det jeg visste inntil det tidspunkt, var at NN ikke hadde foretatt seg noe som helst for å få i stand møtet han lover meg her at han skulle få i stand i august 2009 i løpet av hele 6 måneder enda jeg minst 4-5 ganger eller mer purret på KK (Amundsen) vedrørende møtet der hun svarte meg hver gang at hun skulle ta seg av det!
Jeg forteller NN at Amundsen er fullstendig uinteressert i alle min bønner om hjelp og bistand, og at hun ikke en gang har opplyst meg om min mulighet for å søke rehabiliteringspenger.
Uansett hva jeg søker om økonomisk hjelp til blir det avslag, og i tapede telefonsamtaler der jeg uttrykker stor fortvilelse over min totale situasjon responderer hun bare gjentatte ganger; “Jeg hører hva du sier”! – Og ingenting blir gjort.
(Møtereferatet fortsetter):
NN spør hva jeg vil videre nå, og jeg spør ham om hva slags rettigheter jeg har. Han svarer bl.a rehabiliteringspenger noe som krever at jeg er i aktiv behandling, noe han ikke kunne garantere meg fordi det var det Nav Trygd som bestemte, og om jeg ville søke rehabiliteringspenger nå, eller uføretrygd.
NN sier at de har samarbeidsmøter på Trygdekontoret, og at det skal være et slikt samarbeidsmøte “nå i august”.
Jeg forteller at jeg har vært i et slikt møte tidligere hvor jeg opplevde uttalt maktmisbruk (utreder kan lese referat fra møtet her):
“Møte NAV Nordstrand Trygd 29.04.2008. Tapet referat fra Jeanine (bruker av NAVs tjenester):
Jeg gir NN flere inngående detaljer fra både møtet og bakgrunnen for dette.
Kolstø responderer med at han godt kan forstå at man kan bli “herset med på sånne møter”, men at møtet som han skulle få i stand nå, kun ville dreie seg om jeg skulle ha rehabiliteringspenger eller uføretrygd, og at dette vil ta plass i august (2009).
Jeg spør hvem som da vil delta, og han sier at han selv vil være med, og “Trude (min saksbehandler ved sosialkontoret) - hvis du ønsker det”.
Jeg svarer at jeg overhodet ikke ønsker møte med “KK” i noen som helst sammenheng, for maken til illvillig medarbeider skal man lete lenge etter. Jeg sier at jeg vil klage sosialkontoret inn for Helse- og Sosialombudet og evt. politianmelde hele etaten!
Det har vært så grovt det jeg har gjennomgått her av unnlatelser og illvilje!
Kolstø svarer at da vil det bli ham og “Tom Pettersen” …
Jeg sier at jeg overhodet ikke ønsker å møte Tom Pettersen igjen, da jeg vet at han er fast representant for basismøter i Bydelen på grunn av hans maktmisbruk overfor meg i møtet jeg nettopp henviste til.
Dette ba jeg NN spesifikt om å sørge for.
Skriftlig bevis for dette, ligger i denne bloggen. Referat fra flere tapede telefonsamtaler med alle involverte og står og lese her:
Nav Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det:
- og kan leses mer om bakgrunnen fra i møtet med Nordstrand Trygd:
NN overser dette, og sier at Bente Skarpsno også ville delta, og min fastlege. (Skarpsno deltok også (som passiv deltaker) i møtet med Nordstrand Trygd som jeg har linket til over her)!
Jeg svarte at jeg ikke hadde fastlege for øyeblikket da jeg sluttet hos den forrige som jeg nettopp hadde oppdaget at hadde feilmedisinert meg i hele 6 år. Jeg begynte da hos ny lege – Rune Aakvik, som etter kun to møter sa at han ikke ville ha meg som pasient fordi han var personlig venn med min forrige fastlege Maida Ilic.
Jeg sier at legen jeg nettopp sluttet hos målte ikke blodtrykket mitt enda jeg sa at jeg nettopp var kommet ut fra Ullevål med påfølgende opphold natt til dagen før på legevakt med et BT på hele 213/136 som er livsfarlig for en diabetiker.
Den ene ankelen på hjertesiden var hovnet opp til dobbel størrelse som den andre, og jeg sa jeg følte meg skrekkelig syk.
Han sa videre at jeg hadde for mange plager til at han kunne utrede meg og ba meg bare om å gå. (Ja, det er tatt opp på bånd – hvem ville trodd meg ellers – jeg hadde IKKE trodd noen som fortalte meg dette)…
NN fikk med andre ord inngående beskrivelser av en helt utenkelig, utmattende og svært skremmende total livs og helsesituasjon fra meg som han satt og skrev ned, hvilket jeg også hadde informert min saksbehandler Trude Amundsen om i flere telefonsamtaler.
(Utdrag fra Del 4 i denne serien):
(…) Sosialkontoret har ikke foreslått å bistå meg ved å hjelpe meg å søke om ytelser hos Nav, enda saksbehandler var godt kjent med at jeg var så syk at jeg ikke klarte å ta vare på meg selv eller områ meg da jeg var i en ekstrem livs og sykdomssituasjon.
På lydopptakene, hører man at KK (Trude Amundsen Sørheim) gjentatte ganger pålegger meg å utrede og gjøre dette selv, enda hun visste at jeg var akuttinnlagt tre ganger ved Ullevål våren/sommeren 2009, og hadde hørt mine fortvilte forklaringer om helse- og livssituasjon som ikke ble bedre.
Legeerklæring fra Dr. Ilic – min daværende fastlege om at jeg var alvorlig syk, var i tillegg sosialkontoret i hende.
I tillegg visste hun hvilke store konflikter som ligger i bunn med NAV hva gjelder min sak om ekstremt og langvarig maktmisbruk som jeg har erfart derfra, og alle klager jeg har fremmet.
Hun vet at jeg til og med har politianmeldt en rekke aktører der, at denne saken har tatt vanvittig hardt på, og at jeg overhodet ikke klarer å ha mer med Nav å gjøre helt fra første møtet jeg hadde med henne og Malin Larsen (…)
I Del 6 opplyser jeg Amundsen blant annet om at jeg er svært syk og står i en fullstendig uholdbar vanskelig situasjon der jeg trenger akutt koordinert hjelp fra lege og fra sosialkontor, og jeg ber henne gjøre jobben sin og følge opp i sterkt belastende krisesituasjon.
Jeg informerer om at jeg ikke får medisinsk hjelp og har stått uten fastlege i lange perioder under kritisk sykdom, uten at hun tar ansvar for å følge opp dette slik hun er pålagt i følge retningslinjene fra Helsetilsynet.
Utdrag:
Jeg – Men du forstår jo at en diabetiker – en hver idiot forstår jo at en diabetiker er nødt til å ha et forsvarlig kosthold, og når man i tillegg har et skyhøyt blodtrykk og har vært innlagt på akutten på Ullevål 3 – TRE ganger i løpet av en 7 ukers tid, så er det klart at det er noe galt!
Jeg har vært på Legevakten flere ganger, bena mine har hovnet kraftig opp, de vet ikke hva det er, og de tør ikke gi meg medisiner for at jeg er multiallergiker overfor blodtrykksmedisiner. Jeg har lagt ved til dere to ganger skriv den siste tiden fra min tidligere fastlege om at jeg er alvorlig syk, og at jeg må få hjelp (…)
Jeg forklarer deg at jeg er multiallergiker, jeg tåler ingen blodtrykksmedisiner. Jeg har kjøpt fem blodtrykksmedisiner fortløpende og du vet jo fra før at jeg også har (…) og måtte kjøpe medisin til nesten 400 kroner (…)
KK (Trude Amundsen Sørheim) – Jada, jeg betviler ikke atte du – atte du helsemessig er i en veldig dårlig – eh – situasjon nå, jeg betviler ikke det i det hele tatt.
Jeg – Nei, og siden du ikke betviler det og vet hvordan situasjonen er, hvordan kan du forsvare det at jeg skal leve på 60 kroner dagen?
KK – Jeg har også rammer og regler å forholde meg til her (…)
Nederst i Del 6 vises de to første møtene (skrevet av fra opptak) som jeg hadde med Amundsen og Larsen rett etter at Nav Arbeid tok fra meg min Yrkesrettede Attføring på bakgrunn av falsk forklaring:
Utdrag fra posten
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater
Fra Helsetilsynets egne retningslinjer (sitat):
(…) Den individuelle planleggingen skal sikre at det foretas nødvendige kartlegginger og at det etableres et samarbeid på tvers av sektorer, etater og nivåer for at tjenestemottakeren skal få et helhetlig tilbud (…)
Prinsippet om felles ansvar er begrunnet i at tjenesteyterne ikke skal kunne fraskrive seg ansvar før rollefordeling og ansvar for oppfølging er tydelig forankret og avtalt (St.meld nr 21,1998-99).
Den delen av kommunens helse- og sosialtjeneste eller helseforetaket som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å igangsette planarbeidet!
Jeg har aldri mottatt noen form for bistand med å utrede en svært vanskelig situasjon både med Nav arbeid og sykdom, ingenting har blitt koordinert, og ingen individuell plan er skrevet siden attføringen ble tatt fra meg i juli 2008!
I Del 6 av serien i 6 deler jeg laget om dette kontoret, kommer frem at Amundsen ble grundig orientert om min helsetilstand allerede i 2008, hvilket hun rapporterte til både til sin teamleder Marit Gunnes og til sosialsjef Vildgun Steinhaugen:
Tilbake til møtet med Kolstø:
Jeg sier at jeg overhodet ikke ønsker Tom Pettersen i møtet bare så det er klinkende klart.
Han spurte om jeg hadde fått ny fastlege og jeg svarte ja, og at jeg skulle til den nye legen 6. juli.
Jeg fortalte Kolstø hvor min nye fastlege holdt til, og han gjentar informasjonen: Nordstrand legegruppe”.
NN spør meg om det er så at HVIS Tom Pettersen møter opp i møtet vi skal ha “så møter ikke du, er det sånn og forstå”?
Jeg svarer at hvis jeg skulle få en møteinnkallelse der det sto at møtet vil bli avholdt med eller uten min tilstedeværelse, og Pettersen er representant, så må jeg selvfølgelig stille – men at jeg sterkt ber om at han ikke deltar.
Jeg forteller at jeg sendte Pettersen min klage på Nav 21. Januar 2009 fordi han sa det var han som sto ansvarlig for å sende denne til Trygderetten.
For kort tid siden ringer jeg til Trygderetten som kan fortelle meg at de ikke en gang har MOTTATT saken!
Jeg sier og at jeg har politianmeldt direktør Saglie og flere andre.
NN forteller meg da at det blir han og Bente Skarpsno som skal delta i møtet:
“OG SÅ MELDER JEG BÅDE INN SAKEN DIN SÅNN SOM JEG HAR OPPFATTET SAKEN DIN HER OG NÅ INN TIL HUN BENTE SKARPSNO SÅ HUN KAN SETTE SEG LITT INN I SITUASJONEN OG SÅ FÅR VI TA EN PRAT I FORHOLD TIL DIN SITUASJON, OG HVILKE TRYGDEYTELSER SOM DET ER MEST HENSIKTSMESSIG FOR DEG Å SØKE PÅ – FOR DET ER DUMT OG SØKE PÅ REHABILITERINGSPENGER HVIS DU FÅR AVSLAG PÅ DET NÅR DU KUNNE FÅTT UFØRETRYGD ELLER OMVENDT – FOR DA GÅR DU GLIPP AV DET I MELLOMTIDEN – FOR DET ER LITT BEHANDLINGSTID OG”!
Jeg spør hvor lang behandlingstid jeg da må regne med, og NN gir meg ikke den vanlige tidsintervallen som er ment å overholdes, men sier at “det er eksempler på at folk har ventet over et år”!
Jeg spør da om jeg er nødt til å gå på sosialen i over et år til, og han svare nei, men kan ikke utdype.
Jeg spør hva lovkravet er for å få uføretrygd (behandlingstiden) men han sier at det vet han ikke.
NN sier at han må notere en del før møtet, og at jeg har snakket om sykdomsbildet mitt.
Han ramser opp mine sykdommer mens han skriver, og spør om svulsten jeg har i hodet kan være livstruende.
Jeg svarer ja, og han sier at da er det nok lurt å følge det opp og sånn.
For svulst i hodet er jo både vondt og en bekymring sier han.
Han spør om dette kan være farlig, og jeg svarer at det kan være livstruende.
Kolstø får meg til og utdype en god del mer av sykdomsforløpet spesielt angående svulsten – hvilket jeg gjør, og responderer med at “Du har en god del plager “for å si det sånn”!
Han sier han forstår hvor ille jeg har det.
Kolstø skriver ned de andre sykdommene jeg har, han skriver også ned medisinene jeg sier at jeg bruker.
Jeg forteller ham at sosialkontoret har mottatt flere bekreftelser fra min forrige fastlege på at jeg er alvorlig syk – to eller tre, og en hel god del om alle plagene jeg har hatt i henhold til alle akuttinnleggelsene på Ullevål.
NN sa at han ville gå gjennom mappa mi som de hadde der med bekreftelser på sykdom, og sende Trygdekontoret i forkant.
Jeg spør ham om han ikke synes det er grovt at jeg har vært på sosialkontoret et helt år uten at noe har blitt gjort!
NN synes ikke det, for han svarer: “Det spørs hva tanken bak har vært”.
Jeg sa at det var at jeg skulle ut i arbeid de to tre første månedene, men at jeg tidlig sa fra til sosialkontoret om at jeg ble sykere. Jeg fortalte ham om mailen jeg til og med hadde skrevet til JJ med disse opplysningene allerede 08.10.2008!
NN sier at han forstår det sånn at jeg har “stått på vent i forhold til noe som skal skje”.
Jeg sier “I et helt ÅR”! (per juli 2009)!
NN svarer bare; “Ja det kjenner ikke jeg noe til for å si det sånn”!
Dette burde NN av alle kjenne MEGET GODT TIL, da han har som arbeidsoppgave i kraft av sin konsulentstilling og sette seg inn i min bakgrunn for å være ved dette kontoret og forløpet mitt der før han kaller inn til møte.
Og - selvsagt visste NN alt om meg!
Det er ikke for ingenting han underslo hele møtet etterpå – underslo og skrive møtereferatet som han viste at han var så godt i gang med å skrive da jeg var der – underslo og følge opp det han hadde lovet meg i møtet, og underslo all progresjon i min sak!
Man må kunne slutte – sammen med alle andre avsløringer som kommer frem i denne saken, at NN etter (eller også før) møtet har “snakket med noen” og i alle fall gitt referat fra møtet til sine overordnede (Vildgun Steinhaugen), fortalt KK om min kritikk av henne samt til sosialsjefen, og fått beskjed om å “legge lokk på” meg og hele min sak!
NN har mest sannsynlig ikke funnet ut på egenhånd at han “ikke føler for” å følge meg opp. Han har altså arbeidsgiver han må svare for – som han selv sier i samtalen!
Dette ber jeg klageinstansen om å reagere sterkt på.
NN sier at møtet i dag er ment for at jeg skal komme meg videre, fordi målte mitt sa han, var vel å komme unna sosialkontoret “så du slipper å være avhengig av å komme her“!
NN sier at det må forelige en “sluttsak” fra da jeg sluttet på Attføring, og jeg minner ham igjen om den falske rapporten som bidro til å avslutte tiltaket, at jeg hadde gått alle riktige klageveier med min imøtegåelse av falsumet, og at det var Tom Pettersen underslo klagen i siste instans - som skulle oversendes Trygderetten.
NN: Jeg kommer til å gå igjennom mappa di for å se hva som er relevant i forhold til din helsesituasjon, og ta det videre – for det virker jo litt komplekst!
Jeg sier at jeg ønsker at NN skal skrive i sin rapport fra dette møtet som han skal sende videre, årsakene til at jeg ikke ønsker at Tom Pettersen skal delta i møte. NN virker ikke som han forstår helt, og jeg forklarer hele gangen i dette en gang til.
NN: “Jeg kan snakke med “TOM“ (!!!) om at du ikke ønsker han på møtet“!
Her kommer frem at NN er på fornavn med Pettersen!
Jeg ville aldri ha kalt en perifer aktør i forvaltningssystemet ved fornavn hvis jeg hadde sittet og pratet med en bruker av systemet – Jeg anser ikke dette for å være normalt prosedyre – hvis da ikke aktørene “kjenner” hverandre godt fra tidligere.
Jeg minner om Amundsen og Larsen som i mit første møte med dem kalte to av aktørene jeg hadde innklaget i Nav ved fornavn: “Ingrid og Eirin”!
Jeg svarer at nei det ønsker jeg ikke, jeg ønsker at han snakker med Pettersens overordnede slik at vedkommende får kjennskap til saken og skjønner hva det dreier seg om, og sender en annen i stedet for Tom Pettersen!
“Det er veldig viktig at du snakker med hans overordnede og gir dem denne rapporten” gjentar jeg.
NN virker som han “bakker ut” og sier:
“Da må jeg først snakke med “overordnede “her” for å ta det i riktig rekkefølge”
Jeg: Men da snakker DE med Pettersens overordnede?
NN: Det må jeg se på.
Jeg: Det er noe jeg BER DEG OM!
NN: Ja jeg kan høre med de, men jeg kan ikke love for mye…
Her er beviset for at sosialleder Vildgun Steinhaugen (jeg tror hun var hans sjef) er den som deretter stanser NN sin videre agering for progresjon i min sak – permanent!
Dette vil også være et av mine vektige argument i kravet om å avsette sosialsjefen.
(Jeg minner herunder igjen om posten skrevet i 2012):
Sosialkontorets projisering – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen
http://bit.ly/AuljKL
Først rapporterte jeg her i møtet til Kolstø om unnlatt oppfølging fra Amundsen og Larsen, og deretter måtte jeg flere ganger varsle om unnlatt oppfølging fra Kolstø til Trude Amundsen i telefonsamtaler, og jeg mener jeg også har skrevet dette i flere av mine søknader.
KK sier hele tiden at hun “skal sjekke dette opp”.
Ingenting blir gjort!
Kolstø spør om arbeidsevnen min er utprøvd, og jeg forteller inngående om OPT, deres falske rapport der de sier at de har anført at jeg skal ha nektet arbeidstrening, når de i realiteten hadde sagt til meg at vi kun skulle sitte der inne på kontoret for at jeg skulle lære meg å skrive CV og søke på arbeid!
Her er link til posten som beskriver det jeg fortalte Kolstø i forbindelse med dette, og jeg gjentar det følgende omtrent ordrett i møtet:
NB (Astrid Ingeborg Helle Kalland på OPT) sier til meg at hvis jeg for eksempel hadde ønsket å jobbe i kantina til Statens vegvesen, da kunne vi ha dratt bort dit for å se på lokalitetene.
”DA driver vi oppsøkende virksomhet”!
”Men for deg som ønsker en kontorjobb, ER DET IKKE AKTUELT Å DRA RUNDT, fordi et kontor er et kontor, og det er ikke så veldig mye mer å si om det”! NB sier at det eneste å se på i det tilfellet, ville være OMRÅDET; Om det var enkelt å komme seg dit, med buss eller T-bane og lignende”
Her blir altså ikke foreslått arbeidstreningsplasser for meg som jeg angivelig skal ha nektet å stille på, slik et av hovedargumentene i den falske forklaringen fremlegges!:
Falsk forklaring (ordrett gjengitt) og grovt misbruk av stillingsposisjon, bidrar til og stanse Yrkesrettet Attføring:
(Møteref. forts):
Kolstø: Hvordan vil du beskrive din situasjon i dag, så kan jeg …
Jeg: Den er håpløs og den er fullstendig fastlåst, og jeg er forferdet over all den samkjørte illvilje og unnlatelse av hjelp som jeg har hatt behov for i en særdeles belastende og vanskelig sykdomssituasjon.
Det har vært en voldsom tilleggsbelastning i tillegg til sykdommene!
KOLSTØ SITTER LENGE OG SKRIVER DETTE NED MENS JEG SER PÅ.
Så sier han at det blir opp til meg å velge om legen skal være med meg på møtet.
Jeg svarer at jeg vet ikke helt hvor fruktbart dette vil bli, fordi han ikke kjenner meg, jeg har ikke vært hos ham før.
Videre, at min tidligere saksbehandler på nav og fylkesarbeidssjef June M. Fjeld krevde at tidligere fastlege skulle innkalles på bakgrunn av at jeg hadde varslet om trakassering fra NB i OPT. Jeg sier at dette kan bevises via dokumenter og opptak.
Kølstø sier at han tenker at problemstillingene i det tverrfaglige møtet som skal ta plass, er hvilke trygdeytelser som skal søkes: - “Jeg tenker det er viktig å få det klarlagt”!
Jeg sier at det er fint hvis han kan få kartlagt til møtet hvilke ytelser jeg kan ha krav på, siden han jo ikke hadde oversikt over disse her og nå.
Kolstø svarer at jeg kan spørre om dette på møtet, “for de har jo mer kjennskap til de ytelser som de faktisk styrer om, og det er jo ganske mange ytelser i Nav-systemet”.
Jeg sier at det er underlig at min saksbehandler ved sosialkontoret ikke har informert meg om noen av disse, men Kolstø svarer at ytelsene er så mange og at “alle kan ikke kunne alt”.
Jeg svarer at så vanskelig kan det ikke være å sette seg inn i, og som min saksbehandler så har hun faktisk plikt til å gjøre det.
Kolstø svarer: “Ja, men hun gjør sikkert så godt hun kan”!
Jeg: Nei hun gjør ikke det, der er den verste motvilje og jeg tror det er delegert fra øverste hold her.
NN: Okei. Men jeg kommer til å ta kontakt med deg når jeg vet dato blant annet, så kan du ta kontakt med meg hvis det er noe du lurer på i forhold til møtet.
MØTET AVSLUTTES
På slutten av samme måned – 31.07.2009 ringer jeg Sosialkontoret for å spørre om jeg vil få utbetalt pengene mine 01.08.2009 da de omtrent hver måned har klart å rote dette til slik at pengene blir forsinket eller ikke kommer.
Resepsjonen spør meg da om jeg har oppfylt krav som var å møte hos konsulent ved kontoret.
Jeg svarer ja, men sentralborddamen opplyser meg om at jeg IKKE har møtt, og ber meg opplyse om konsulentens navn og når jeg var der.
Jeg husket ikke hva han het, og hun ba meg beskrive hvordan han “så ut”!
Til slutt finner hun frem, og forteller meg at jeg var hos Jon Arne Kolstø fredag 03.07.2009.
Hun sier hun vil sette meg over til Anette Jørve.
Jeg forteller så Jørve at det bare var flaks at jeg ringte dit nå for å høre om pengene mine var på vei, siden den 1. falt på en lørdag, og jeg nettopp hadde fått høre at de ikke var på vei fordi de mente jeg ikke hadde fylt vilkår, hvilket jeg hadde gjort.
Jørve går for å se på vedtaket mitt og sier at det ser ut som om vilkåret ikke er opphevet men at “de har en kjøring i morgen også”.
Jeg spør om det i det hele tatt står at jeg har møtt. Hun leser ut fra journal tid og sted jeg skulle møte, men sier:
DETTE ER DET ENESTE JOURNALNOTAT SOM ER SKREVET! “Det er ikke skrevet noe etter det”!
Hun spør meg også om jeg møtte.
Jeg svarer bekreftende på det, og fortalte henne masse rundt hva som ble drøftet og konkret lovet meg i møtet.
Jørve svarer da at hun skal oppheve vilkåret.
Hun lover meg å legge lapp til Kolstø om det jeg har fortalt henne!
Vi går nærmere inn på det jeg fortalte Kolstø om at jeg overhodet ikke ønsket at Tom Pettersen fra Nav skulle stille i møtet som Kolstø hadde lovet meg i august, og jeg spør Jørve om jeg har lov å nekte ham å delta på grunn av hans overtramp mot meg tidligere.
Jørve svarer at jeg burde kontakte hans teamleder og fortelle at jeg ønsket annen person på møtet, og så “OPPTRE YDMYKT” (!!!) i forhold til det, og si at du ønsker det veldig sterkt!
Jeg responderer med at jeg allerede har innklager flere personer i Nav, og at de kjenner meg. Jørve gjentar at det kan hende det hjelper med EN LITT MER YDMYK HOLDNING, for “det kan hende de får klørne litt fort ut”.
Jeg tilføyer: I alle samtalene jeg har hatt med min saksbehandler i Helse- og Sosialombudet – hvis hovedagenda var og fortelle meg at “dette var mye og sette seg inn i”, har jeg understreket at overnevnte referat med Kolstø var essensielt for henne og lese.
Til Helse- og Sosialombud Kjersti Halvorsen, med kopi til min saksbehandler VV.
Oslo 24.03.2010
HASTER.
Denne e-posten hører delvis under den opprinnelige varslingen som gikk til Ombudet 04.03.2010:
KLAGE – VARSLING – RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND (ingressen i klagen er vist her på bloggen, forut for at denne serien i 6 deler startet:
- og omhandler også min store skepsis til om saksbehandler Ragnhild Meek “VV” vil være rett person for å utrede denne rapporten. Begrunnelse følger.
Jeg ber om at dette blir lest umiddelbart, da VV har avtalt å ta videre kontakt denne uken etter å ha lest min sak grundigere. Jeg er svært dårlig, og det haster at jeg får adekvat bistand her og nå.
Tusen takk.
TELEFONSAMTALE MED KK TrudeAmundsen (min saksbehandler ved sosialkontoret) 15.02.2010 DER HUN LOVER Å FÅ I STAND NYTT MØTE OM UFØREPENSJON (Tapet).
Dette er referat jeg har skrevet nå i ettertid fra en av telefonsamtalene i varslingsrapporten fra meg til Ombudet av 04.03.2010 med 19 vedlegg, og referert til på slutten av hovedinnlegget som
LYDOPPTAK: Siste opptak med KK (Trude Amundsen Sørheim) ved sosialkontoret 15.02.2010.
Opptaket har jeg skrevet ned på bakgrunn av at VV ukritisk godtok RR (- Marit E. Gunnes – teamlederen til min saksbehandler KK ved sosialkontoret som svarer direkte for Steinhaugen) sine ”redegjørelser” – blant annet at jeg skulle ha nektet å stille i et møte med RR og min saksbehandler KK! Dette (m.m) er kritisk villedende opplysninger fra RRs side, og i det følgende viser jeg hva som i realiteten tok plass!
Etter opptaket følger utdrag fra et par telefonsamtaler med VV, og telefonsamtalen jeg hadde med RR ved Sosialkontoret rett etter at jeg snakket med VV samme dag 22.03.2010:
15.02.2010:
Min saksbehandler ved sosialkontoret KK ringer meg tilbake, da jeg ikke fikk tak i henne. Vi snakker om møtet hun har innkalt meg til kl. 10:30 neste dag.
Jeg forteller at jeg enda er svært syk, og at jeg falt ned på kjøkkengulvet for noen dager siden og knuste et glass, da det kjentes som om jeg fikk et hjerteattakk.
Derfor, sa jeg, trengte jeg akutt legehjelp, og den tidligste timen de hadde å gi meg, sammenfalt med møtet med sosialkontoret.
Jeg ba derfor KK om utsettelse.
Så spurte jeg om hvorfor jeg skulle ha møte med henne og RR og hvorfor de heller ikke fikk i stand møtet som konsulent NN lovet meg sommeren 2009.
KK: Hva tenker du på da… et møte… med Nav, var det sånn du tenkte eller?
Jeg svarer at jeg (tidligere) har forklart rundt dette, og at jeg lurer på hvorfor de da innkaller meg til dette lille møtet sammen med dem, og ikke heller koordinerer hva konsulent NN lovet å få i stand i 2009?!
KK “For det første så jobber ikke NN lenger i den stillingen som han var” – slik at det ikke vil være aktuelt med “et møte med han da”!
Jeg svarer at nei jeg sier ikke at det skal være møte med HAM, men han må da ha skrevet et journalnotat i møtet jeg hadde med ham sommeren 2009 som du har å forholde deg til for å innkalle meg nå.
KK: Mm.
Jeg; “Eller er det ikke slik”?
KK: Joda, formålet er det samme. Vi ønsker å snakke med deg i forhold til muligheter for trygderettigheter”.
Jeg: Ja, men det var det jeg avklarte med NN (Konsulent Jon-Arne Kolstø) i fjor sommer i juni!
KK: Mm.
Jeg: Og derfor vil jeg anta, men sånn som du responderer nå så vil jeg ikke tro at han har laget noe notat om det og hva det var han planla å få i stand som ikke kom i stand, som jeg har purret på i hvert fall 4-5 ganger etterpå.
KK: Sånn som jeg forsto det på NN, en type samarbeidsmøte med Nav, er det riktig forstått?
Er det sånn DU OGSÅ FORSTO DET?!
Her velger altså KK og kverulere og direkte JATTE med meg, da hun har INNGÅENDE kjennskap til forhistorien i denne saksgangen.
Og – nei, jeg VET altså ikke det, dette skal ikke KK tillegge meg, fordi i opptaket fra møtet jeg hadde med NN som er skrevet referat fra og sendt Ombudet i eget innlegg i klagen av 04.03.2010, hører man tydelig at han sitter og skriver inn på data, flere notater fra det vi gjennomgår i den timen!
Sosialkontoret lyver altså om at dette notatet ikke eksisterer, og det kan selvfølgelig tenkes at denne loggen har blitt makulert!
Jeg: Jeg vil gjerne at du leser fra det notatet – hva han skulle få i stand – Dette vil jeg at sendes meg øyeblikkelig!
KK: Men var ikke det – vent litt skal jeg sjekke – et lite øyeblikk. … “For vi vet jo begge at det var glemt og skrive journal fra det ene møtet“.
ENDA EN GANG møter altså KK meg på denne måten!
Jeg: Ja det fant vi jo ulykksaligvis ut i etterkant da jeg ble fortalt at jeg ikke ville komme til å få ut pengene mine fordi han ikke hadde ført opp at jeg hadde vært der. Men når han blir gjort oppmerksom på at han hadde glemt å føre det opp, så måtte han jo uansett ha skrevet et journalnotat over den timen jeg var med ham i, for det er han jo pålagt å gjøre. Og når han da har glemt å føre opp at jeg var der, det er jo en ting, men JOURNALNOTATET må jo foreligge!
KK: Mm.
Jeg: Er du enig med meg i det?
KK: Men det står ikke – det ble jo GLEMT den gangen da du var der, eeeh – og så er det ikke skrevet noe etter det! Du har jo utskrift fra journalen, så du kan sjøl se det!
Jeg: Men er ikke det en helt forferdelig – utrolig agering fra deres side?
KK: Jo, for rutinene tilsier jo at vi skal skrive journal, det har du helt rett i…
Jeg sier at NN jo innkalte meg spesifikt til dette møtet for at vi skulle utrede hvordan jeg hadde det med alle mine sykdommer, og hvordan vi skulle legge løpet videre.
Og i tillegg til at jeg har vært i møte med dere to ganger tidligere, (med FF og JJ i 2008 – se vedleggene i klagen) så purrer jeg på deg fire fem ganger eller mer at du skal få i stand det NN lovte meg i det møtet og så har INGENTING BLITT GJORT!
Er du klar over at jeg er rimelig forbannet?
KK: Men det er derfor vi innkaller til det nå.
Jeg: Men hvorfor innkaller du meg nå til et møte med kun dere to, og ikke heller får ut fingern og får i stand et møte med alle de instansene som han lovet meg i fjor sommer, hvorfor skal dette treneres til å gjelde et møte med dere to?!
KK: Det er sånn vi har vurdert atte atte det er best å gjøre!
Jeg: Men dere har jo ikke noe som helst vurderingsgrunnlag fordi du sier jo at han ikke har skrevet noen rapport om når jeg var hos ham heller ?! Skal JEG lide for det?!
KK: Mm – men NN JOBBER JO HER PÅ HUSET, sånn at det – jeg kan ta og så snakke med ham litt mer nå i forhold til det møtet om hva som ble sagt og hva som har blitt planlagt! Så da blir det sånn at…
Jeg: Så det skal han bare HUSKE sånn snart et år etterpå!?
KK: Det blir hvertfall sånn nå, at vi har et møte nå, i forkant, og så får vi ta det videre med mulige samarbeids ….videre utover
Jeg: Fordi han ikke klarte å gjøre jobben som han skulle gjøre i juli i fjor!
KK: Ja hvis han lovte et møte, så er det jo sånn at det har blitt …“BORTE”…
Jeg: Jeg har jo purret på dette møtet med NN i 4 eller 5 samtaler med deg minst! (Møtet NN skulle få i stand mente jeg jo, men det skjønte KK likevel)!
KK: Jada, men jeg – per nå så er det sånn at han ikke lenger jobber med trygdesaker…
KK spør om når det passer for meg å ha møtet.
Jeg: Jeg tror ikke jeg vil ha møtet – møtet har jeg hatt med NN, han har vært inkompetent og ikke gjort jobben sin, DU har vært inkompetent og ikke gjort jobben din, dere vet hvor syk jeg har vært i forferdelig lang tid, og dere har ikke gjort en DRITT!
Så det DU skal gjøre nå, det er å få i stand et møte med absolutt alle instanser, med Nav, med fastlege og i det hele tatt alle som da kan gi en rimelig grei og rask og øyeblikkelig avklaring på at jeg skal ha uføretrygd, for det har dere faktisk – med deres behandling av meg hele denne tiden, klart å avstedkomme, at nå må jeg faktisk over på uføretrygd for jeg orker ikke mer.
Den behandlingen jeg har fått hos dere – jeg håper så at både du, din teamleder og Vildgun Steinhaugen Jacobsen som er sjef for det sosialkontoret der kommer til å få sparken etter den rapporten jeg sender inn om dere.
Dette her er helt under pari!
KK: Mm. Men jeg noterer meg det Jeanine, det gjør jeg – at du ønsker et møte DIREKTE NÅ, med Nav og fastlege og det som må til, for å kunne ta en stilling til en uføretrygd.
Jeg; Men hvorfor i all verden kom ikke du opp med dette først, når du sa du hadde sendt meg en innkalling – altså hvorfor ordnet du ikke dette her, du vet jo hvordan tingene – tilstanden var!?
KK: Vi vurderte det som nyttig å snakke med deg i forkant!
Jeg: Men jeg har jo snakket med NN i fjor om alt dette her, hvorfor skal dere da ha et møte TIL, det må du kunne svare meg på!
KK: Jeg sier at det er sånn vi har vurdert det at er nødvendig, – (jeg spør hvorfor tre ganger) – fordi vi tenker at det er viktig som jeg sier…
Jeg: Det møtet har jo allerede vært i FJOR, følger du med på hva jeg sier til deg!?
KK: Jeg hører hva du sier. Men nå, men nå vet jeg mer allerede, at det er UFØRE du ønsker å gå for – det er ikke rehabilitering som har vært nevnt tidligere.
Jeg: Det “har ikke vært nevnt tidligere” før en sosionom – jeg lå på sykehuset med surstoffmaske ringte til dere, og sa at jeg ikke hadde noen penger. Jeg skulle hjem fra sykehuset til tomt kjøleskap – og jeg får vite – kanskje av deg - kanskje av andre der, det vet jeg ikke, at jeg kan komme og hente en sjekk på FEMTI KRONER!
Det var i det momanget der da jeg lå på sykehuset HUN fortalte meg at jeg hadde KRAV PÅ REHABILITERINGSPENGER – det har DU ALDRI orientert meg om, og DA hadde det gått ET ÅR!
KK: Det var ikke meg hun snakket med, men det er en annen ting.
MEN DA SKAL JEG TA OG RAPPORTERE TILBAKE HER, AT DU ØNSKER ET SAMARBEIDSMØTE MED EN GANG, OG DA SKAL VI SE PÅ NÅR VI KAN FÅ TIL DET!
Jeg: I dag er det 15. Februar, når kan dette komme i orden?
KK: Jeg må spille ballen videre til min teamleder Marit Gunnes (RR).
Jeg går ut i permisjon, sånn at du får en ny saksbehandler sånn at det kan jeg ikke svare på akkurat nå, men du skal få en beskjed!
Jeg: Nei – jeg skal ikke bare ha ny saksbehandler, jeg krever nå fra klageinstansene jeg sender dette inn til, at jeg skal over til et helt nytt kontor, for det er så mye DRIT på det kontoret hos dere, det har jeg dokumentert, og gud hjelpe dere alle sammen – sånn skal dere IKKE få lov til å holde på med verken meg eller flere mennesker i fremtiden! Morn.
Jeg legger på.
Så vil jeg understreke for Ombudet, alvorlighetsgraden i det svaret som Amundsens teamleder Marit Elisabeth Gunnes – som jeg også har bedt om avgangen til – gir til Meek, om at “jeg ikke har ønsket” å komme i møte, og at det skulle være et (underforstått) problem med et slikt møte ifølge Gunnes, da hun også fortalte Meek at “jeg ikke ønsket et møte med Nav slik situasjonen var NÅ“!:
Allerede sommeren 2008 da jeg var i to møter med KK og JJ, fikk de kjennskap til overgrepssituasjonen med Nav, og at jeg ikke ønsket kontakt noe de lovet å ta med Nav på mine vegne for å utrede videre forløp – hvilket de ikke gjorde (begge møtereferatene er vedlagt hovedklagen til Ombudet 04.03.2010).
Se for øvrig vedlegget – møtet med NN, hvor jeg jo viser at jeg er klar over at jeg bare MÅ ha møte med Nav – jeg kommer altså IKKE UTENOM DET når jeg skal søke uføretrygd!
I hoveddelen av min varslingsrapport til Ombudet fremhever jeg jo attpåtil RRs falske forklaring ORDRETT:
RR - Marit Elisabeth Gunnes har skrevet i min journal 24.02.2010 at under ”Faktiske forhold” anfører KK (Trude Amundsen Sørheim);
”Du oppgir at du ønsker å søke om uførestønad og du har fått tilbud om samtale ved sosialsenteret, men har ikke ønsket dette”!
Allikevel ANBEFALER Meek ved Ombudet meg rent ut å delta i dette møtet med sosialkontoret etter at hun har lest min Rapport samt snakket med RR (Gunnes) og tatt hennes falske “redegjøring“ for absolutter!?
Hva ER dette for noe?!
Jeg vet faktisk ikke om jeg bør kreve ny saksbehandler ved Helse- og Sosialombudet allerede nå, fordi jeg opplever at Meek utviser et svært foruroligende skjønn og forståelse av situasjonen.
For dette går bare ikke an!
Jeg skal IKKE være nødt til å forholde meg til en slik ufattelig håndtering i den umulige situasjonen jeg står i, som foreløpig – etter det jeg opplever, dreier seg om at min saksbehandler ved Ombudet tar falske opplysninger hun mates med fra den innklagede Sosialtjenesten for “rådende” når hun ringer dit og forsøker på en slags “mekling og goodwill” i sosialtjenestens favør!
VV sier i tillegg at det er JEG SELV som må “søke” sosialkontoret om å få bytte kontor”!
Hun forteller meg at “RR “har fortalt henne at hun aldri hadde hørt om en lignende problemstilling før som dette”, og heller ikke hun…
Derfor var ikke dette noe Ombudet “kunne gjøre for meg”.
VV sa at “hun synes at dette var noe jeg burde begynne med i mellomtiden og begrunne hvorfor jeg ønsket det”…
Jeg trodde ikke man skulle møte på slik absurd resonnans fra denne hjelpeinstansen.
Jeg har lagt ned et enormt arbeid som har tatt resten av min helse på å nå frem og endelig få hjelp, og så blir jeg møtt med en “gjør det selv”- holdning fra VV der overgriperne selv skal settes til å “vurdere om jeg skal “få lov til å bytte kontor“!?
(Jeg tilføyer senere): Her hadde jeg – midt oppe i det ekstreme vedvarende stresset og sykdommene som tappet meg for krefter GLEMT at jeg jo faktisk HADDE søkt om å få bytte sosialkontor langt tidligere, og det overfor selve sosialsjefen for dette kontoret – Vildgun Steinhaugen, i en av mine to klager på henne som det etterhvert viste seg at hun og hennes sjef Bydelsdirektør Per Johannessen hadde unnlatt å bringe videre eller gjøre noe med, hvilket kan leses utførlig om i denne posten):
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
(Forts): Dette er såpass meningsløst at jeg vil påklage denne “håndteringen” på det sterkeste!
Videre svarer jeg VV at dette blir å handle om bukken som passer havresekken, da saken jeg har sendt Ombudet blant annet omhandler nettopp utstrakt maktmisbruk og kameraderi innenfor forvaltningen!
Jeg er dypt sjokkert over hvordan denne saken blir håndtert, og bedømmer det jeg har fått presentert hittil, som særdeles tvilsomt.
Er dette “kompetansen” man skal bli møtt med når man sender inn en særdeles stygg rapport om grove misligheter i forvaltningen?
For det kreves nemlig ikke doktorgrad for å fatte at i varslingen jeg innrapporterer til dere, er begått graverende lovbrudd bare man leser et par tre dokumenter i saken.
Dette er ikke en situasjon som skal tas på med silkehansker og imøtekommes med en misforstått “god dialog” der uegnede aktører som velger å ikke skjøtte sitt arbeid med faglig forsvarlighet på toppen av det hele faktisk blir tatt for å være såpass kredittverdige at de skal “få lov til å behandle” en SØKNAD fra meg om å komme meg unna deres oppsiktsvekkende misbruk av myndighet!
Hva i alle….
Alvorlighetsgraden i denne varslingen er av slik karakter at innklagede aktører burde ha blitt løst fra sin myndighet med øyeblikkelig virkning inntil denne saken var ferdig utredet!
Jeg finner ikke ord for å beskrive hvor rystet jeg er over hva som i “dette kapittelet“ tar plass!
Jeg forsøkte å presentere en del av det lovverk og de retningslinjer som jeg sa at jeg hadde glemt å ta med i det ene vedlegget i klagen der disse var samlet – for VV, og understreket spesielt det følgende som jeg siterte:
Moderniseringsdepartementet – “Etiske retningslinjer for statstjenesten”. 07.09.2005
3 – Møte med kommunens brukere
Kommunens ansatte skal ivareta prinsippene for god forvaltningsskikk og sørge at kommunens makt og myndighet overfor innbyggerne ikke misbrukes.
Myndighetsutøvelse og tjenesteytelser skal utføres innenfor lovmessige rammer.
Det er ikke tillatt å ta usaklige eller utenforliggende hensyn – for eksempel la seg lede av personlige sympatier/antipatier (…)
Kommunens ansatte vil i sitt arbeid alltid bli oppfattet som representant for kommunen. Enhver uetisk handling begått av en ansatt vil derfor ramme kommunen og skade den troverdighet og tillit i befolkningen som kommunen er avhengig av for å ha legitimitet som offentlig myndighet (…)
Kommunens ansatte skal ta hensyn til særskilte behov hos brukeren i kommunikasjon, ved utforming av vedtak og levering av tjenester (…)
Hver enkelt ansatt har et personlig ansvar for å følge kommunens etiske regler. Ingen kan pålegges å utføre ulovlige eller uetiske handlinger, og ingen har lydighetsplikt overfor slike pålegg. Brudd på etiske regler kan sanksjoneres i henhold til personalreglementet §§ 9, 10 og 11.
Det kan dreie seg om tjenestepåtale (alternativt tjenestelig tilrettevisning), oppsigelse, suspensjon og avskjed.
Jeg minnet om at jeg i varslingsrapporten av 04.03.2010 ba om avskjed for fem involverte aktører, og spurte VV om det med denne loven var mulig for Helse- og sosialombudet og iverksette oppfyllelse av dette etter lovverket, allerede hos Ombudet.
På slutten av selve hoveddokumentet i rapporten jeg sendte Ombudet, understreket jeg sterkt at RR har plantet falske opplysninger i journalnotat ved å anføre at jeg “ikke skulle ha ønsket å møte ved sosialkontoret” og VV fortalte meg dog at hun hadde påbegynt å lese min sak (noe Kjersti Halvorsen også bekreftet at var tilfelle noen dager forut for denne opplysningen).
Om ikke annet, så måtte VV i alle fall ha notert seg “forsiden“ i saken før hun tok en telefon til sosialkontoret.
Allikevel overbringer hun meg RRs “redegjøring” fullstendig uten reservasjoner!
Videre har VV anbefalt meg i annen telefonsamtale at “sosialtjenesten jo kunne komme hjem til meg og “se hvordan jeg hadde det”?!? etter at jeg redegjorde for henne flere viktige momenter i hele klagen Ombudet hadde mottatt, der jeg blant annet siterte sosialkontorets perverse ordlyd i avslag på min søknad om kjøkkenbord og stoler som jeg hadde levd uten i over et år, samt lysekroner fordi jeg har grå stær og ikke nok lys i leiligheten!
Avslaget sosialkontoret ga på min søknad om kjøkkenbord og stoler (som er vanlig anstendig nødvendighet) og som jeg skrev at jeg hadde vært uten i et helt år siden jeg flyttet inn, pga det jeg hadde hatt i flere år falt fra hvarandre og måtte kastes (stolene) og kjøkkenbordet måtte kastes fordi det var for stort for å få plass på kjøkkenet.
Jeg siterer:
”Søker får avslag på overnevne formål.
Dette da søker har vært etablert over lengre tid, og dermed ikke anses som i en nyetableringsfase. Sosialsenteret vurderer ikke søker som i behov av stønad til søkte formål”!
Det at jeg har grå stær og søker om ekstra belysning i leiligheten i mørketiden for ikke å forverre synet, møtes slik;
”Det gis avslag til søkte formål da dette ikke er en pliktmessig ytelse jf. Lost § 5-1 og 5-2. Søkte formål faller utenfor det sosialsenteret regner som nødvendig møblement ved etablering i ny bolig/førstegangsetablering”! (Jeg sverger)!
Jeg reagerte altså sterkt på det som Meek så tilforlatelig fortalte meg at Gunnes hadde “formidlet til henne“, og ringte øyeblikkelig opp Gunnes etter denne telefonsamtalen som tok plass mandag 22.03.2010.
Her er den gjengitt:
Gunnes “RR” ringer meg opp, etter at jeg har forsøkt å få tak i henne i et kvarter uten resultat. Jeg sier at hun har snakket med Helse- og Sosialombudet, og spør hva i verden det er hun har fortalt Meek – OG skrevet i journal i siste vedtak om at jeg har NEKTET å komme til møte med dem?!
*Meek fortalte meg og at Gunnes hadde orientert henne om at jeg nektet og komme til samtale med dem – I FORRIGE UKE!
Da var det i realiteten gått hele FEM uker siden Trude Amundsen og jeg snakket sammen! (Dette bevises på tape)
RR: Du har blitt innkalt til samtale hvor du ikke har møtt, og hvor du har informert om at du ikke ønsker å møte!
Jeg: Tuller du med meg?
RR: Hva tenker du på da??
Jeg: Har ikke KK fortalt hva vi snakket om i siste telefonsamtale angående møte?
RR: Om at du hadde vært til lege …
Jeg: Nei! Vi avtalte at hun OG du skulle få i stand et møte med alle parter som trengtes i møtet som NN lovet at han skulle få i stand sommeren 2009. Det var det hun skulle drive med fremover nå, og noe annet ble ikke avtalt! Så kan jeg heller spørre deg hvor langt hun har kommet i og koordinere det møtet?
RR: For å kunne få til et møte, så må jo vi ha en fullmakt, et samtykke fra deg på at vi kan innkalle – din fastlege for eksempel.
Jeg: Så du forteller meg at nå fire – FEM uker etterpå så har hun IKKE STARTET med dette?!
RR: Det er… hun er ikke her i dag, men hun kan ikke innkalle til noe uten at vi har et skriftlig samtykke …
Jeg: Hva ER dette for slags agering fra sosialkontoret? Skal ikke jeg få disse essensielle opplysningene når hun vet at min sak har blitt trenert?
Jeg har vært på sosialkontoret i snart to år, på grunn av deres inkompetanse og ignoranse…
RR: Da får jeg bare beklage at det ikke var tema i denne samtalen, men vi kan ikke – på grunn av taushetsplikten, innkalle folk som – for å diskutere deg og din sak uten at du har gitt ditt samtykke til at taushetsplikten kan oppheves!
Jeg: Og det holder ikke å gi mitt samtykke muntlig – som jeg gjorde i telefonsamtalen?
RR: Det må være skriftlig, for vi må blant annet legge det ved til fastlegen så han er informert om…
Jeg: Men hvorfor i all verden har ikke hun informert meg om det da? Vi hadde en grundig samtale ..
RR: Nå får du informasjon fra meg i dag!
Jeg: Jeg håper – Jeg håper at dere får det dere fortjener der borte etter at jeg har sendt inn denne omfattende klagen med 19 vedlegg på dere!
RR: Det kjenner jeg ikke til, så…
Jeg: Nei, men nå kjenner du til det!
Det er en omfattende rapport på flere hundre sider, og den er – ikke bare om meg, den er om andre personer også som har blitt utøvd maktmisbruk overfor fra dette sosialkontoret og deres øverste leder Vildgun Steinhaugen Jacobsen!
RR: Send inn et skriftlig samtykke, på at vi kan innkalle…
Jeg: Ja men du VÅGER IKKE å sette i min journal at jeg har NEKTET å komme i et møte med dere, det skal du rette opp ØYEBLIKKELIG!
RR: Beklager, da har vi misoppfatta deg, for vi fikk inntrykk av at du ikke ønsket å møte…
Jeg: Nei, dere fikk ikke inntrykk av det – jeg har den samtalen på bånd med KK at det ga jeg ikke inntrykk av annet enn at hun skulle nå få i stand dette møtet med en hel del aktører.
Det var DET vi avtalte endelig nå, etter at det ble lovet meg sommeren 2009!
RR: Men send oss et skriftlig samtykke, som opphever taushetsplikten sånn at vi kan innkalle Nav til …
Jeg: Dere har altså ikke gjort en DRITT på fire uker eller FEM, og så sier du at “da kan du bare ta og sende inn”… Er dere KLAR OVER DEN SITUASJONEN JEG STÅR I?!
RR våger å respondere på dette i en utmattende virkelighet der hvert sekund teller – så Gud er mitt vitne:
“Den situasjonen du står i, den har vært vedvarende over tid”!!!
– Vi skal gjerne innkalle til et møte, også babler hun på igjen om skrivet hun trenger…
Jeg kan bare si: Å gud hjelpe dere…
Så spør jeg om hvem som er min saksbehandler, og det er “CC” (Hassan Rivandi). Samtalen avsluttes.
Enda en gang rammer KK meg med sin slue passiv- aggressive agering som har vært konstant (les rapporten) ved ikke å gi meg denne kritisk viktige opplysningen, og la meg vente på – INGENTING – i god tro i hele FEM uker uten at noe som helst blir gjort.
Jeg håper at klageinstansene med dette har nok bekreftelser på dette bevisste maktmisbruket som går som en rød tråd gjennom hele mitt ufrivillige opphold på sosialkontoret i snart to år, og legger merke til de falske nedtegnelsene i journal.
Realiteten var jo som vist, at Trude Amundsen endelig skulle få i stand et møte – men unnlater å gi meg viktig informasjon om at hun trenger samtykke før noe kan påbegynnes.
Gunnes fører meg deretter opp som “vanskelig person” i journal i stedet for å tilkjennegi og akseptere min varsling om alle de unnlatelser som hadde tatt plass vedrørende dette viktige spørsmålet i så mange måneder forut, og gjøre det hun er pålagt i et slikt tilfelle – presentere dem i en avviksrapport der møter som har blitt underslått og journaler som har “forsvunnet” blir orientert om, samt at sosialtjenesten aldri har gitt tilstrekkelig bistand opplysninger og hjelp til meg overhodet, og heller aldri opplyst meg om at jeg hadde krav på individuell plan.
Jeg tilføyer etter at jeg opplyste Meek om overnevnte:
Det ble ingen sterk reaksjon.
Det ble i det store og hele INGEN reaksjon, annet enn at Meek – etter å ha bedt meg om stadige utsettelser slik at hun kunne sette seg grundig inn i min sak, til slutt ringte Marit Gunnes ved sosialkontoret som løy for henne vedrørende essensielle opplysninger i saken, hvorpå Ombudet ble og holde de falske utsagnene for gyldige, selv når jeg i hovedrapporten til de 19 vedleggene spesielt hadde understreket at her var nedtegnet falske påstander – bevist i lydopptak!
Jeg er sjakkrutete purpur med skarlagensrøde innslag når jeg legger på røret med Meek da hun fortsetter å bagatellisere det hele og nekter og ringe sosialkontoret opp for å konfrontere dem med dette, samt forteller meg at hun snart tar påskeferie – etter at hun i hele 4 uker angivelig har arbeidet med min sak og ikke kommet noen vei “fordi det er så veldig mye å sette seg inn i”!
Hun ber meg i tillegg om å selv korte ned hovedpunktene i hele saken min til 1-2 sider og sende Fylkesmannen, da det er fint lite Ombudet har myndighet til å hjelpe meg med!
Meek forklarer meg også at det er JEG SELV som må levere inn “søknad” til de jeg har innklaget ved sosialsenteret for å få dem til å “vurdere om jeg kan få muligheten til å bytte over til et annet sosialkontor”!
Hun hadde snakket med Gunnes om mitt ønske om dette, og fortalte meg at verken hun eller Gunnes hadde hørt om en slik forespørsel før! “Jeg forventer at Ombudet tar tak i det med største alvor og finner egnet ansatt til å håndtere varslingsrapporten”.
(Det ble aldri gjort).
Til slutt siterer jeg fra
Årsmelding for Helse- og Sosialombudet 2009
Instruks for ombudet for brukere av helse og sosialtjenester i Oslo
Vedtatt av Oslo bystyre
11/6-97
Og fremhever:
§1
Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot personer bosatt i Oslo kommune, og som er brukere av helse- og sosialtjenester, og at administrasjonens tjenestemenn og andre som virker i kommunens tjeneste ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter.
§5 Informasjonsoppgaver
(…) Ombudet skal orientere om klageordningene og, om ønskelig, bistå med utforming og ekspedisjon av klager og den dokumentasjon av det påklagede forhold som er nødvendig og tilgjengelig”.
Der står og at mottakere av nødhjelp skal få utbetalt 70 kroner dagen!
Jeg har kun fått utbetalt 60 kroner som nødhjelp i månedsvis – med alvorlig sykdom der jeg er nødt til å ha et forsvarlig kosthold og søkte om ekstra måned med livsoppholdspenger.
Dette visste jeg ikke før i dag!
30.03.2010: Jeg ringer min nye saksbehandler ved sosialkontoret Hassan Rivandi “CC” som kan opplyse meg om at han er inne her og leser bloggen min. Jeg vil vite hvem som har tipset ham om denne, men han vil ikke svare (tapet).
Mer om det pågående myndighetsmisbruket – nedtegnet direkte fra lydopptak:
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen. Del 6
Nordstrand Sosialsenter – Marit Gunnes, Trude Amundsen Sørheim, Anette Jørve og Vildgun Steinhaugen. Slik behandler de brukere som leverer klager på tjenestene:
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
Del to og tre i denne serien, dreier seg om annen person som tilkjennega overfor sin Fagforening i Bydel Nordstrand at hun kom til å sende inn en klage på sosiallederen ved Nordstrand sosialkontor.
Hun ble deretter i et møte hun ble innkalt til med Attføringsutvalget i Bydelen, møtt med sanksjoner av et format som ville knuse henne psykisk fysisk og økonomisk, og bunnlinjen var at hvis hun ikke droppet klagen på sosiallederen så ville de aldri mer skaffe henne arbeidstreningsplass!
Snedig nok hadde de ikke innkalt sosialsjefen til møtet, men baserte seg i stedet bevisst på å sjikanere, manipulere og synse rundt hva som egentlig hadde tatt plass hva angikk klagen som sto på trappene – konsentrert mot Xs versjon av saken alene.
Overnevnte utelatelse av den andre part i møtet, samt at møteagendaen skulle dreie seg om verbale overfall og grovt misbruk av myndighet i stedet for “Veien videre mot arbeid” som det ble opplyst i møteinnkallelsen X hadde mottatt, er bevis nok for det oppsiktsvekkende kameraderiet som pågår i Bydelen – alle navngitte aktører i mellom.
Etter møtet som jeg var med på og tapet, geleidet jeg personen (X) til nærmeste restaurant der hun holdt på å kollapse.
Hun gikk også ut på toalettet og kastet opp.
Hun ble såpass dårlig av behandlingen at hun en tid etter måtte trappe opp til dobbel dose blodtrykksmedisiner:
Del 2
KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND
Først i august 2010 får jeg ved ren tilfeldighet vite av teamleder Birgitte Mølstad ved sosialkontoret, at Marit Gunnes (RR) (og selvsagt underforstått – sosialsjefen, Gunnes overordnede) – har sørget for å holde meg på galt “team” i ca. 2 år hvilket kan leses her:
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler”:
Blant annet bevises ut fra dokumenter utlevert fra Bydelsadministrasjonen etter innsynsbegjæring, at ledelsen ved Nav Nordstrand Sosial underslår klager på dem selv:
Opptak i møtet med Nav
http://bit.ly/oZdafr
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 5. Lov- og regelverk
http://bit.ly/xkWBVd
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!
http://bit.ly/vZ5qgK
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i maktmisbruk, manipulering, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Samfunn, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet |
4 Kommentarer »
mars 29, 2010
Med de to første postene linket til under, settes i perspektiv hvor utenkelig og ufattelig graverende misbruket av makt er som belyses i denne serien i 6 deler:
Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
KLAGE – VARSLING – RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND.
(Herunder tidligere avvik som er rullet opp ved dette kontoret):
ALLE MØTEREFERAT OG TELEFONSAMTALER SOM REFERERES TIL I SERIEN OG ELLERS PÅ HELE BLOGGEN ER TATT OPP PÅ BÅND MED SVÆRT GOD LYDKVALITET:
Dette innlegget dreier seg om person som vil forbli anonym – “X” som også erfarte grove represalier ved Nav Nordstrand Sosial etter at hun fortalte Fagforeningen i Bydelen at hun ville sende inn klage på sosialleder Vildgun Steinhaugen for sjikane og eventuelle falske opplysninger.
Deretter fulgte omfattende sjikane, manipulering ærekrenkelser og hersketeknikker, primært utøvd av personalsjef Liv Unni Andersen i Attføringsutvalget Bydel Nordstrand overfor X, hvis overgrep ble bifalt og bagatellisert av X representant i Fagforeningen – Wenche Dahl som forsøkte å manipulere oss til å tro at reglene var slik at X aldri ville få tilbakemelding på sin klage hvis hun allikevel valgte å ikke trekke denne!:
“Det hadde hun ikke krav på”!
Overgrepene tok plass i møtet X ble innkalt til i et brev med tilforlatelig ordlyd om at dette skulle handle om videre avklaring av hennes vei mot arbeid.
Men da vi kom inn døren til møtet, ble X regelrett “overfalt”!
Hun ble med alle midler manipulert til å trekke klagen på sosiallederen, eller erfare sanksjoner i form av at hun aldri ville bli hjulpet ut i arbeidstrening i bydelen igjen.
Dette klaget X i sin tur over i møtet med sin saksbehandler:
X og timen hos saksbehandler DD etter møtet i Attføringsutvalget (…) 2009.
Her vil jeg ikke gi et referat, men trekker ut de viktigste punktene:
X forteller DD om det sterkt belastende møtet med Attføringsutvalget og Fagforeningen, der Fagforeningen viste seg å ikke være hennes støttespillere, og hvor disse sa seg enige med det Utvalget påsto – det at X ikke kunne få noen tilbakemelding på sin klage på sosialsjef Vildgun Steinhaugen.
(Les det tapede møtereferatet hvor represaliene tok plass litt nede på siden i Del 2 av serien: “Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen – med overskrift):
Møtet med Attføringsutvalget i bydel Nordstrand (…) 2009
(Referatet er skrevet i samarbeid med X, og “jeg” vil her dreie seg om “X”)
(Utdrag): Jeg fremlegger dette referatet som del av min klage på sosialleder Vildgun Steinhaugen og personalsjef Liv Unni Andersen (FF).
FF, som akkurat har informert oss ute på gangen om at møtet kun skal handle om min videre vei ut mot arbeidslivet begynner rett på;
“Grunnen til at vi da har kalt deg inn her i dag X, det er en henvendelse fra sosialsjefen vår, som har kontaktet deg på telefon etter å ha fått en skriftlig henvendelse fra deg i forhold til hvorfor du ikke fikk arbeidstrening der.
Så har hun da som jeg forstår, orientert deg om hvorfor du ikke fikk det. Og hun opplyser da at når hun la fram årsaken, så ble du veldig ufin!
Du overfalt henne verbalt, og du skjelte henne ut.
Dette er da Vildgun Steinhaugen jeg snakker om.
Hun var da så opprørt over dette, og hadde informert deg om at hun ikke burde anbefale deg til noen av våre tjenestesteder på arbeidstrening.
Og det er årsaken til at jeg da har innkalt deg her i dag!
Jeg får et stort sjokk, klarer ikke å ta det hun virkelig påstår inn over meg, og det kjennes som jeg går inn i et slags vakuum. Jeg kjenner at blodtrykket stiger.
(Langt ute i møtet): FF: Men ellers så tenker jeg nå X, at det beste er at vi sier okay, det ble – det falt uheldig ut med den henvendelsen på sosialsenteret og det ble som det ble og at vi ser på nå denne konkrete saken, og at vi jobber videre med å finne en arbeidstreningsplass til deg.
Og så håper jeg at – altså det beste for din del, er jo om du greier å legge dette bak deg!
Så har vi hørt på historien din og vi skal snakke med Vildgun, og så kan vi ikke gi deg noen tilbakemelding etter det!
Altså vi skal snakke med Vildgun og vi skal gi henne disse tilbakemeldingene, og så hører vi hva hun sier, og så tenker jeg at vi får la det være med det!
Jeg; Ja jeg lar det ikke være med det, i hvert fall.
FF; Nei, men da blir det veldig vanskelig for oss å gå videre…
Jeg; Ja altså jeg skal gå videre, men saken hennes, den skal opp. Veldig opp. For det der, finner ikke jeg meg i. Absolutt ikke.
FF;Betyr det at nå hvis vi finner arbeidstrening til deg et annet sted i bydelen, så kommer du til å fortelle dette?
Jeg fortsetter; Nei jeg har taushetsplikt. Jeg er ansatt, og jeg er bundet av taushetsplikten min. Jeg går ikke rundt og forteller alle at …
FF; Det er veldig bra! (…) Men jeg må jo si at jeg kanskje blir litt engstelig for hvordan det videre samarbeidet blir … ja at det…
Jeg; Hvorfor skal det gå ut over meg? At jeg blir behandlet på den måten, skal det gå ut over mitt i bydelen, da?!
FF; Mitt anliggende X, er at jeg fornemmer at DU i den telefonsamtalen ikke lyttet etter hva Vildgun sa!
Jeg; Det gjorde jeg. Hun sa det sånn som jeg har fortalt. Skal jeg liksom la det her gå, jeg da – så skal hun få lov til å behandle folk sånn?
SS – Wenche Dahl i Fagforbundet Bydel Nordstrand, X sin “støttespiller”:
De sier jo at vi skal ta det opp med henne, da… Vi vet jo aldri hvordan saker blir tatt opp med andre, du vet aldri hvem som vil bli kalt inn på teppet, selv om du blir kalt inn, så vet du ikke hvordan kollegaene dine vil ta saken…
Det har du ikke krav på å vite, vet du. Så det må de bare love sånn som de sier…
Les hele møtereferatet her:
(Møtet med X og DD fortsetter):
DD svarer at det X har blitt fortalt er helt feil, og at hun skal ta en samtale med GG.
Hun forklarer at X selvfølgelig kan kreve skriftlig tilsvar på sin klage med en 14 dagers frist på å bekrefte når klagen er mottatt, gjerne rekommandert, og spørre om når hun kunne vente seg en skriftlig tilbakemelding.
DD sier deretter ordrett at de som sitter i Attføringsutvalget må være “en hel hop av folk som “ikke har snøring på noe av det de driver med, borte i den bydelen der” og at det ikke går an å bedrive slik konsekvent overkjøring.
DD: Bydel Nordstrand er et jævla rottereir!
VI HAR SÅ MYE PROBLEMER DER! Det er helt grusomt!
Nav Nordstrand – Det er en ukultur!
Enkelte steder, så samler det seg en ukultur.
Det er sånne personer som har vært der lenge, som kjenner hverandre, og som tenker at “nei, vi gjør sånn og sånn“. Og de ser på brukere som om de ikke er mennesker lenger!
De ser på dem som “de er litt i veien”!
Og da er det viktig at du ikke mister all din styrke i deg selv, selv om de er sånn og sånn.
Det skal ikke være slik at du mister deg selv i en sånn prosess.
Jeg skal ordne opp i det surret der, og snakke med GG og snakke med sosialsjefen.
X sier at hun tror at de nå vil forsøke å få alt over på henne, og DD svarer: Ja, det vil de helt sikkert!
DD sier at hun kommer til å si til dem at de må “se mennesket i situasjonen“, at dette handler om “ditt yrkesliv og din framtid”:
For deg, så er det faktisk lov til å bli følelsesmessig engasjert.
For de andre som sitter på den andre siden som har dette som PROFESJON, så er det ikke lov til å bli følelsesmessig engasjert, det er IKKE LOV å ta igjen med samme mynt!
Hvis ikke de allerede VET det, så skal jeg fortelle dem det!
DD sier at det er sosialsjefens oppgave når hun snakker med noen, og behandle dem med respekt.
Hun sier også at noe av det første hun vil finne ut, er om det er sant som Steinhaugen ved Nav Nordstrand påstår at hvis X tidligere har søkt om sosialstønad, så har hun ingen rett til å få arbeidstrening ved sosialkontor, noe DD svarer at hun ikke tror noen ting på!:
Det er en GRUNN til det X, at hun ikke ønsker å gi deg dette svaret skriftlig!
(Jeg tilføyer: Da jeg flere uker senere snakket med X, fortalte hun meg at DD aldri hadde snakket med sosialsjefen, og heller ikke gitt GG en overhøvling om deres opptreden på møtet)
X forteller at ingen hadde gjort henne oppmerksom på den store endringen av tema i møtet, og sa at hun syntes det var merkelig at Attføringsutvalget ikke stilte med Steinhaugen i møtet slik at begge kunne ha vært der for å forklare seg, men at de i stedet valgte å sitte der og holde på slik de gjorde, hvor sosialsjefens versjon var alt som de la til grunn for sin omfattende trakassering av X!
Timen avsluttes.
Her er som vist, at offentlig ansatt innenfor bydelen bekrefter at det hersker en utbredt ukultur aktørene i mellom, og jeg ber klageinstansene om å ta akutt affære med ulovlighetene og rydde opp i Forvaltningen Bydel Nordstrand som av DD – og av flere jeg tidligere har snakket med uavhengig av hverandre – rett og slett går under betegnelsen: “Et jævla rottereir” – og det på “folkemunne”!
Tidligere kapitler i denne rapporten:
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen. Del 6
Del 5
Del 3
Del 2
Først i august 2010 får jeg ved ren tilfeldighet vite at Nav Nordstrand Sosial har sørget for å holde meg på galt “team” i ca. 2 år:
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler
Her bevises ut fra dokumenter utlevert fra Bydelsadministrasjonen etter innsynsbegjæring, at ledelsen ved Nav Nordstrand Sosial underslår klager på dem selv:
Les også postene
Hvordan står det til på våre sosialkontor?
Sosialkontorets projisering – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år
http://bit.ly/AuljKL
Nordstrand Sosialsenter – Marit Gunnes, Trude Amundsen Sørheim, Anette Jørve og Vildgun Steinhaugen. Slik behandler de brukere som leverer klager på tjenestene:
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
Svar til Roar Flåthen
http://bit.ly/yCZmxU
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet – Del 4
http://bit.ly/sa6v67
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 5. Lov- og regelverk
http://bit.ly/xkWBVd
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!
http://bit.ly/vZ5qgK
Diplomaters immunitet
http://bit.ly/jpW2ZR
Ondskapen i byråkratiske organisasjoner
Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold
Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?
Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”
Strategi for oppfølging av brukere i NAV, og Kompetanse i NAV- kontoret – Overordnede prinsipper og føringer
http://bit.ly/pjTyqQ
HELSETILSYNET
Listen over alle bloggposter:
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i maktmisbruk, manipulering, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet |
Legg igjen en kommentar »
mars 28, 2010
Del to og tre i denne serien, dreier seg om annen person (X) som tilkjennega overfor sin Fagforening i Bydel Nordstrand at hun kom til å sende inn en klage på lederen ved Nordstrand sosialsenter, Vildgun Steinhaugen.
Hun ble deretter i et møte hun ble innkalt til med Attføringsutvalget i Bydelen, møtt med sanksjoner av et format som ville knuse henne psykisk fysisk og økonomisk, og bunnlinjen var at hvis hun ikke droppet klagen på sosiallederen så ville de aldri mer skaffe henne arbeidstreningsplass!
Snedig nok hadde de ikke innkalt sosialsjefen til møtet, men baserte seg i stedet bevisst på å sjikanere, manipulere og synse rundt hva som egentlig hadde tatt plass hva angikk klagen som sto på trappene – konsentrert mot Xs versjon av saken alene.
Overnevnte utelatelse av den andre part i møtet, samt at møteagendaen skulle dreie seg om verbale overfall og grovt misbruk av myndighet i stedet for “Veien videre mot arbeid” som det ble opplyst i møteinnkallelsen X hadde mottatt, er bevis nok for det oppsiktsvekkende kameraderiet som pågår i Bydelen – alle navngitte aktører i mellom.
Wenche Dahl fra Fagforeningen som var med for å “bistå” X i møtet var ikke til hjelp, men bifalt panelets “resonnement” om at person X ikke ville kunne få tilbakemelding på hvordan klagen ville bli behandlet!
(Møtereferatet kan leses lenger nede på siden)
Dahl forsvarer i tillegg sosialsjefens sjikane av X i møtet vi har med henne forut for møtet i Attføringsutvalget – hvilket denne delen starter med.
Når X kontakter sin saksbehandler som arbeider utenfor bydelen og forteller om overgrepene, kan denne opplyse henne ordrett og tapet (fra Del 3):
Bydel Nordstrand er et jævla “rottereir!
VI HAR SÅ MYE PROBLEMER DER! Det er helt grusomt!
Nav Nordstrand – Det er en ukultur!
Etter møtet som jeg var med på og tapet, geleidet jeg X til nærmeste restaurant der hun holdt på å kollapse.
Hun gikk også ut på toalettet og kastet opp.
X ble såpass dårlig av behandlingen at hun en tid etter måtte trappe opp til dobbel dose blodtrykksmedisiner:
X og møtet med Fagforeningen Bydel Nordstrand (…) 2009
(Del 3. av denne serien er viktig å lese for sammendrag):
Fagforeningens representanter; AA og SS:
AA: Grethe Bergheim Evensen; Fagforbundet Bydel Nordstrand
SS: Wenche Dal; Fagforbundet Bydel Nordstrand
Jeg deltok også i dette møtet, fordi X hadde bedt meg med for å være hennes støttespiller.
X bakgrunn for møtet var at hun ønsket og klage på grov trakassering som X hadde opplevd i telefonsamtale fra sosialleder Vildgun Steinhaugen ved Nordstrand Sosialsenter, samt fravikelse av Steinhaugens taushetsplikt og at sosialsjefen hadde satt ut falske rykter om X til annen ansatt ved kontoret som var en tidligere arbeidskollega av X, ved å fortelle henne at X hadde vært tidligere “sosialklient” - hvilket X aldri har vært.
Videre oppga sosialsjefen X sitt telefonnummer til hennes tidligere kollega med beskjed om å formidle sosialsjefens budskap til X nok en gang – rett etter at disse hadde snakket sammen om dette over telefon, der sosiallederen hadde “opplyst” X om at “tidligere sosialklienter ikke hadde lov til å arbeide ved sosialkontor, det var strenge regler på det” - og sa at derfor hadde sosialkontoret trukket tilbake sin skriftlige bekreftelse på arbeidstreningsplass for X ved kontoret!
X forklarte store deler av dette til SS i forkant av møtet de skulle ha over telefon, og ble møtt på en måte som X reagerte sterkt på, da SSs reaksjon var å gå i forsvar for sosialsjefen som SS omtalte ved fornavn.
Her har jeg bare tatt med de viktigste punktene i møtet, men ikke i rekkefølge, da jeg forsøker å korte ned referatet mest mulig og vise en sammenheng.
Jeg vil allikevel minne om at hele samtalen er tatt opp på bånd, og at jeg uansett kun har referert og ikke “klippet og limt“ slik at uttalelser blir trukket ut av sin sammenheng. Jeg har heller ikke lagt til opplysninger som ikke medfører riktighet.
AA forteller at SS er litt forsinket, men at vi skal starte møtet likevel.
X forteller at hun skal i møte med Attføringsutvalget i Bydel Nordstrand førstkommende onsdag, og AA sier at det skulle hun og, fordi hun hadde overtatt for “CC”. Hun anbefaler X at hun skal ha med seg en person til dette møtet, og opplyser X om at hun selv kan velge hvem hun ønsker å ha med seg.
AA; “Vildgun – sjefen der borte (Nordstrand Sosialsenter) – Ble du ikke tatt godt i mot”?
X svarer nei, og spør om hun skal begynne å fortelle nå. AA svarer “ja, begynn du. SS kommer“!
X forteller hele historien fra da hun fikk brev med bekreftelse på at hun var innvilget opptreningsplass ved Nordstrand Sosialsenter, men at sosialsjef Vildgun Steinhaugen trakk bekreftelsen tilbake etterpå, med “begrunnelsen” om at tidligere “sosialklienter” ikke hadde lov til å jobbe på sosialkontor, det var strenge regler på det!
X forklarte at hun ikke en gang var sosialklient da hun kun hadde søkt en gang om økonomisk ytelse ved dette kontoret en eneste gang tidligere for flere år siden – og fått avslag.
X fortalte også i detalj om de svært ubehagelige telefonsamtalene med Steinhaugen hvor sosialsjefen hadde ringt henne på bursdagen hennes og sjikanert henne på det groveste, ved blant annet å si at X “ikke hadde noe mer hun skulle ha sagt i bydelen“, mens LL hørte på.
X fortalte at sekretæren ved sosialkontoret hadde ringt henne opp etter hennes samtale med sosialsjefen på Steinhaugens oppfordring, og gjentatt “budskapet” fra sosialsjefen om at tidligere “sosialklienter“ ikke hadde lov å jobbe ved kontoret, og at denne sekretæren – BB til alt overmål var en tidligere arbeidskollega av X!
Til denne siste opplysningen går AA i fistel. Hun roper;
“Nei, nei, nei, å neiii“!!!
Da X forteller videre om samtalen med BB, at hun hadde spurt henne om hvorfor hun ringte opp henne opp når dette var en sak mellom henne og sosialsjefen, bryter AA inn og sier; “Det er ikke mulig”! – (Fremdeles sjokkert, og med henblikk på opplysningen om at BB i det hele tatt ringte X) – “Du skulle ha lagt på! Hun har ingenting med å be henne ringe deg“!
X forteller litt til om samtalen med BB, hvor hun ba henne om å overbringe til sosialsjefen om at X fremdeles ønsket et møte med henne – hvorpå BB svarte at det skulle hun gjøre, men det ville nok bli “veldig vanskelig”…
AA; “Så dem har sittet og slarva og pratet dem nå”! …
X forteller at det eneste hun hadde bedt sosialsjefen og andre person som ringte, var å få en skriftlig redegjørelse som viste frem loven der disse angivelig “strenge reglene” var utformet slik at de bekreftet at sosialklienter ikke hadde lov til å arbeide ved sosialkontor – noe Steinhaugen overhodet ikke ønsket, men hadde respondert med at X “strengt tatt ikke hadde noe hun skulle ha sagt i Nordstrand Bydel mer”!
(Jeg tilføyer – Det var av stor betydning for X at hun endelig var blitt innrømmet arbeidstreningsplass ved sosialkontoret da hun ikke hadde fått gjennomslag for noen av sine søknader på lang tid, fordi dette begynte og haste.
Grethe Edlund (GG); 1.konsulent personal, hadde fortalt henne at hvis X ikke hadde fått seg jobb innen april 2010, så var hun nødt til å si opp i bydelen selv.
Hvis hun ikke gjorde det, ville hun ikke få arbeid i Oslo Kommune mer!
X var derfor sterkt bekymret for sine pensjonsrettigheter, og det var prøvd alt i følge attføringsreglementene og i samarbeid med Nav. Hun forklarte dette for Fagforeningen, og SS svarte at at bydelen i følge stillingsreglementet kunne gå til oppsigelse etter såpass mange år).
- Til dette, svarer AA at dette er det uansett ikke sosialsjefen som har med å bedømme, det er det Bydelsdirektøren som i så fall har.
X sa at hun stilte seg undrende til om sosialsjefen hadde gitt henne riktige opplysninger, siden hun gang på gang (også i en telefonsamtale til med henne), hadde avslått både og sende X dette lovverket hun refererte til skriftlig, samt nekte X møte med henne som X hadde spurt om både muntlig og senere skriftlig (i brev hun personlig leverte på sosialkontoret) i forhold til dette, med “begrunnelsen”; “Jeg finner ingen grunn til å bruke av min dyrebare tid på deg”!
Steinhaugen hadde videre sagt, at hun ikke ville utgi informasjonen om det hun hadde opplyst X om skriftlig: “fordi at da er det så mange som må få kopi av det jeg skriver, og da vil så mange få vite at du har vært klient her”!
Jeg bryter inn, og sier det virker svært underlig at sosialsjefen “begrunner” sin uvilje med å sende sin informasjon skriftlig med noe som kan virke som “omtanke for personvern”, siden Steinhaugen rett etterpå gir informasjon (falsk sådan) til en tidligere arbeidskollega av X om at X har vært “sosialklient” og ber BB om å ringe opp X og formidle dette for X enda en gang!
Det kan også hende at sosialsjefen – ved siden av å avvike sin taushetsplikt og fremsette falsk informasjon om X – i tillegg har fått BB til å fremsette ytterligere falske opplysninger overfor X.
Da sikter jeg til det om at det skal finnes en lov som sier at tidligere sosialklienter angivelig ikke skal ha lov til å arbeide ved sosialkontor.
Dette, spesielt med henblikk på at X rett etterpå får forelagt fra GG (attføringskonsulent i Bydelen) et valg om å kunne ha sin arbeidstrening ved HOLMLIA sosialkontor, etter at Steinhaugen har orientert X om lovverket som angivelig sier at arbeid ved sosialkontor for tidligere klienter ikke vil være en mulighet på grunn av disse “strenge reglene“!
X mottok aldri tilbakemelding på sin skriftlige bønn om et møte med sosialsjefen eller noe annet!
X stilte også spørsmål om det i det hele tatt kunne være gyldig agering fra sosialkontoret å trekke tilbake en skriftlig bekreftelse på innvilget opptreningsplass for henne på bakgrunn av at de “hadde fått greie på navnet hennes først ETTER at de hadde sendt henne bekreftelsen“ slik sosiallederen også påsto.
X sa at hun ikke forsto at dette kunne være lov (i det hele tatt) for det første, og sa at sosialkontoret jo måtte ha fått vite navnet hennes FØR de innvilget henne plassen!
X sier at hun forsøkte å fortelle GG i Bydelen om hele saken, men at GG bare svarte henne at X ikke kunne ringe og ta dette opp med henne. Hun insisterte på at X måtte ta dette opp med “Vildgun“, enda X fortalte henne at Vildgun hadde bedt X om å ta dette opp med nettopp – GG!
Sosiallederen hadde jo fortalt X at HUN ikke hadde noe med å ta et møte med X, det var det GG som hadde med å gjøre!
GG nektet for dette.
AA svarer at dette blir jo helt feil!; Du må regne med at Vildgun har gitt sin versjon til GG, og derfor er det viktig at også du får gitt DIN versjon. Det er jo GG som må ta dette videre”!
Jeg sier at sosialkontoret måtte ha fått navnet til X FØR de sendte henne bekreftelsen på arbeidstrening.
AA svarer at det har de sikkert, men de må ha oversett det “og funnet på en unnskyldning etterpå”!
AA; Jeg er så redd for hva hun (Vildgun) kan ha sagt til GG, for nå har GG bare hennes versjon”!
X forteller at sosialsjefen har vært svært uprofesjonell i samtalene hun har hatt med henne på telefon, og sier at hun prater svært nedlatende til henne. X sier at hun føler seg tråkket på, og at sosialsjefen må få påpakk for hvordan hun behandler folk! X sier at hun absolutt ikke finner seg i dette.
SS kommer lunkende ca. 20 – 25 minutter etter at møtet startet, sier at hun kommer snart, men kommer ikke inn før ytterligere et kvarter senere. Da ber representantene X om å fortelle hele historien på nytt “slik at Wenche kan høre den også“!
(Dette mener jeg at er helt forkastelig, og svært uprofesjonelt! I hvilke andre sammenhenger, for eksempel i næringslivet, hadde man våget å møte personen man skulle bistå på en slik uryddig måte? Det er kanskje ikke så farlig at man kommer lunkende en drøy halvtime etter det man har avtalt og ber et menneske som har gitt uttrykk for at er svært preget av det hun har opplevd om å gjenta seg selv flere ganger og således utsette vedkommende for ytterligere unødvendig stressbelastning i denne konteksten? Her vises en fullstendig mangel på respekt, profesjonalitet og vanlig anstendighet
X ga etter møtet uttrykk for at det var en stor belastning for henne og måtte sitte og fortelle historien to ganger)
Jeg sier i møtet før SS kommer inn, at det sosialsjefen her har gjort, anser jeg som såpass grovt at jeg lurer på om det er muligheter for at hun må fratre sin stilling.
Jeg minner også i møtet X på å ta med det SS presterte å svare henne i telefonsamtalen X hadde med SS da de avtalte dette møtet.
Da fortalte X til SS i grove trekk hvordan sosialsjefen hadde pratet til henne, og får følgende sjokkerende tilsvar ordrett fra SS;
“Da må “Vildgun” ha hatt en dårlig dag”!
En slik ufattelig respons viser mer enn godt nok at Fagforeningen og sosialsjefen er på fornavn og dekker hverandre som best de kan, ved å gå i forsvar for hverandre og bagatellisere grove overtramp overfor utmattet og vantro “klient“ som er sterkt preget av trakasseringen som har tatt plass!
AA sier til X; “Nå er det bare vi i Fagforeningen som vet at sosialsjefen har pratet sånn til deg, “det er vel ingen andre som vet dette“?
X svarer nei.
Jeg spør AA om hvor det er X primært skal rette sin klage. Er det til GG?
AA svarer at nei det vet hun ikke, og går for å se etter SS.
Hun kommer inn igjen – uten SS.
Jeg spør igjen hvem X skal rette sin klage til, og AA svarer at det må bli til Bydelsdirektør Per Johannessen og at sosialsjefen er enhetslederen som sitter rett under ham.
AA innrømmer etter ytterligere spørsmål fra meg, at hun overhodet ikke kjenner til hvordan klagegangen skal foregå, hun bare sier at “han er hennes leder”.
Jeg; “Så du kjenner ingenting til klageadgangen i forvaltningen”?
AA svarer;“Nei, den vet jeg ingenting om”!
SS kommer omsider inn.
De ber X om å “ta kortversjonen”, og X forteller sin historie en gang til, og sier at hun har vitne på at sosialsjefen sa akkurat det hun sa i telefonsamtalen på bursdagen til X da hun ringte X, fordi LL hørte på samtalen via øreproppen til mobilen.
Når X kommer til at sosialsjefen hadde bedt hennes gamle arbeidskollega BB til og ringe henne opp igjen, viser AA atter en gang at hun er voldsomt sjokkert, og sier igjen to ganger;
“Det er ikke mulig” – “Det er ikke mulig”!
Senere i møtet får SS vite at X skal på møte i Attføringsutvalget om et par dager, og sier bare at hun skal være med X, uten at hun har fått bekreftelse fra X på at hun er enig i det. SS sier også at hun kan være med på å skrive en klage på den behandlingen X har fått.
X sier, etter at hun har lagt frem hele saken og at hun bare ba om en skriftlig redegjørelse for sosialsjefens ytringer uten å få gehør for det, at hun har opplevd denne som svært uprofesjonell.
SS presterer og svare X på dette: “Hun er ikke uprofesjonell”(!!!)
X protesterer, men SS ignorerer henne fullstendig, og fortsetter bare og forsvare sosialsjefen;
“Hun er i en sånn situasjon at hun er så pressa at du vil ikke tru det. Det vet bare vi, men det er ikke ditt problem. Jeg sitter her nå og hører bare DIN versjon, og jeg har kjempelang erfaring – kjempelang erfaring”
(SS gjentar seg).
“Jeg hører bare din versjon, og det kan hende at hun har noe som hun svarer oss med, og vi får høre på det og. Men jeg holder med deg, at vi må gjøre noe med den reaksjonen du har fått”.
X gjentar igjen noen av de groveste uttalelsene sosialsjefen kom med til henne, og vi understreker begge en gang til, at LL sto der med X og hørte på samtalen.
SS svarer: “Jeg tror deg, jeg”!…
SS snakker om møtet i Attføringsutvalget som skal være om et par dager, og sier at dette mest sannsynlig skal handle om å utrede X sin restarbeidsevne, ved at de skal finne en annen arbeidstreningsplass til henne i bydelen.
SS sier at hun skal lage forslag til et (klage) brev til X, men AA forteller henne at vi allerede har skrevet klagen. SS spør hva det er at X vil at de skal hjelpe henne med da!
AA bryter inn og svarer SS på dette, at klagen jo må gå til lederen over Vildgun som er Per Johansen.
SS sier at hvis hun skal skrive brev, “så sender jeg “Vildgun” en kopi, “og jeg sender den gjerne til “Per” også, det gjør jeg gjerne”…
- “Men hvis dere gjør det på egenhånd, så må dere eller du stå for det”.
Jeg sier at brevet vi har skrevet, skal rett inn til Helse- og Sosialombudet.
SS spør hvorfor vi da er der? “Hvorfor tar dere det høyere opp før dere kommer hit, jeg er jo ikke over Helse- og Sosialombudet. Dette er jo allerede og gå ut av Bydelen og opp i Departementene”.
Jeg sier at dette ikke er gjort enda, men hvis det viser seg at X ikke blir tatt på alvor her, så går vi den veien.
AA sier til SS at “de mener at Vildgun må gå fra stillingen sin”!
SS “Nei men det kan hun ikke – Så lett er det ikke å bli “kvitt noen”!
SS til X; Det jeg kan hjelpe deg med, er at jeg går den tjenesteveien jeg kan på vegne av deg. Jeg går til GG som tross alt har saken din, og gir kopi til “Vildgun“, og gjerne til “Per”!
Jeg konfronterer SS med samtalen X hadde med henne der hun forteller sin historie og klager på sosialsjefen over telefon, og X bryter inn til SS; “Og da sa du at “hun måtte være sliten”!
Jeg tilføyer; “Du sa at “hun pleide ikke å være sånn”.
SS; “Ja, og det står jeg ved, det står jeg VELDIG ved! “Vildgun” er en av de beste lederne vi har her i denne bydelen”!
Jeg; Jeg synes at dette vitner om sterkt kameraderi, og sånn kan man ikke forholde seg…
SS avbryter; “Til meg”?!
Jeg fortsetter; “Ja, når du responderer på en slik måte“…
SS avbryter; “Vet du hva? Nå er det ikke du som … jeg vet ikke hvem du er engang“!…
X; “Hun er en venninne”.
SS; “Ja ikke sant, og det er altså X jeg forholder meg til, ikke deg”!
Jeg; “Men jeg er med her for å kunne snakke også“…
SS; “Ja, men når du kommer med de beskyldningene til meg, så vitner det om at du ikke kjenner Fagforbundet Nordstrand, asså”!
Jeg; “Det skal jeg ta til etterretning”.
SS; “Men vi, vi har utrolig mange saker, og hvorfor jeg kan si at “Vildgun” er sliten, det ville jeg ha sagt om en hver “enhetsleder” i denne bydelen”!
X bryter inn til SS; “Men det er ikke lov å si sånn til meg for det”!
Dahl; “Nei”.
X; “Uansett hvor sliten, hvor nedfor og hvor mye et menneske har å gjøre, så har de ikke lov til å svare sånne ting”!
SS (til X); “Det er jeg enig med deg i, men når vi snakker sammen og jeg kjenner deg fra før, så er det klart at jeg har sagt det (…) Og jeg er helt klar på at her driver vi ikke med noe kameraderi her i denne bydelen”!
Jeg til X; “Og dette synes jo du at var veldig skremmende, det at når du legger frem en såpass alvorlig sak, så forsvarer hun (SS) sosialsjefen. Det er responsen du får fra SS!”
SS til X; “Da føler jeg at når integriteten min blir stilt spørsmål om, så må jeg jo spørre om du virkelig vil ha hjælp av oss, asså. Ellers, så må jeg gå videre opp i vårt system og gi deg hjelp derfra”.
Jeg; “Jeg synes ikke at dette er en tid å være forurettet på”.
SS spør X enda en gang om hun vil ha “hjælp”.
X svarer at hun vil selvfølgelig det, men at hun også må ha lov til å si fra om at SS svarte henne at “hun var sliten” om sosiallederen…
SS (misforstår); “Ja, ja – og det står jeg for” !
X gjentar de verste uttalelsene fra sosialsjefen en gang til, og SS svarer at “det reagerer hun på og”. Det er ikke måte på hvor enig SS plutselig er med X, og sier så at “de skal få lov til å svare for seg – hva de mener med dette”!
AA tar opp orienteringen til X om at hun kunne jobbe ved Holmlia Sosialsenter, og spør SS om hvordan X kan det når hun ikke kunne jobbe “her”?!?
Det fikk hun ikke svar på, da SS begynte og snakke om andre ting.
X sier at det var det siste hun hadde snakket med GG om, at GG sa hun skulle prøve å få henne inn på arbeidstrening ved Holmlia Sosialsenter i stedet! (X skulle begynne i arbeidstrening etter valget (etter 14 september) i utgangspunktet ifølge brevet).
De snakker litt til, X sier at da får hun ta med seg en i møtet, (i Attføringsutvalget to dager etter) og de svarer ja.
Møtet avsluttes.
I møtet som fulgte med Attføringsutvalget fra Bydel Nordstrand deltok også lege fra Nav, men det blir uviktig og ta ham med, da han ikke hadde mange innspill. Jeg vet heller ikke hans navn.
Referatet som følger, ble til i et samarbeid mellom X og meg, da X fortalte at hun ikke ville være i stand til å skrive klagen selv. X ønsket en stund senere ikke og fremme klagen likevel på grunn av at hun var redd for represalier (noe hun har god grunn å frykte), og jeg leverer her klagen inn på egne vegne fordi jeg har vært vitne til en agering som jeg finner fullstendig uakseptabel og derfor velger å varsle om. Jeg ber om og går ut fra at denne klagen blir behandlet etter forsvarlig standard, og at klageinstansene påser at ingen represalier vil ramme X som følge av denne.
Her må vektlegges at det kun er jeg som velger å varsle om dette grove misbruket av maktposisjoner på egen hånd. Der hvor X fremsetter konkrete klagepunkter ber jeg dog om at disse skal leses som om jeg fremsetter dem i denne sammenhengen, da disse helt klart vil ligge til grunn for min varsling.
Jeg fremsetter herved krav om personalsjef FFs avgang på bakgrunn av fullstendig uprofesjonell og uakseptabel opptreden overfor X på dette møtet som jeg var vitne til, der hun fremmet sosialsjefens agenda og vekselvis forsøkte å sjikanere, manipulere og direkte true X til og trekke sin klage på sosialsjefen med “riset bak speilet” om at hvis X ikke trakk klagen så ville ikke bydelen kunne tilby henne mer arbeidstrening!
FF spesielt, hadde her fått i oppdrag fra sosialsjefen og få X til og tie stille med alle tenkelige midler, og hvor dårlig skjulte trusler skulle fremsettes for å skremme hvis intet annet nådde frem slik at X skulle se seg nødt til og trekke sin klage på Steinhaugen.
Dette vil også gjelde som et av alle vektige argument for mitt krav om å avsette Steinhaugen som sosialleder, slik jeg fremsatte i åpningsinnlegget.
Jeg viser til straffeloven overfor begge personene her, for underbygging av mitt krav:
Forbrydelser i den offentlige Tjeneste §124.
”En offentlig Tjenestemand, som retsstridig benytter sin offentlige Stilling til at formaa eller at søge at formaa nogen til at gjøre, taale eller undlade noget, straffes med Bøder eller Tjenestens Tab.
§125. En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne. Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er straffskyldig”.
Jeg viser i denne forbindelse også til ”Etiske regler – Utfyllende kommentarer”
Byrådssak 1189/07 av 20.12.2007
Personlig ansvar
Møte med kommunens brukere:
”Kommunens ansatte skal ivareta prinsippene for god forvaltningsskikk og sørge at kommunens makt og myndighet overfor innbyggerne ikke misbrukes.
Kommunens ansatte skal i sin tjenesteutøvelse alltid opptre med saklighet, respekt og høflighet overfor innbyggerne og brukerne. Dette gjelder også når den andre parten opptrer uhøflig og respektløst.
Den ansatte har i slike tilfelle likevel rett til å markere sine grenser på en rolig og behersket måte. Det stilles særlige krav til hensynsfullhet overfor brukere som står i avhengighetsforhold til kommunen”.
OBS:
“Jeg” skal herfra leses som “X” da dette er referatet som X opprinnelig ba meg om hjelp til å skrive ut fra båndopptaket vi hadde tatt av møtet, og det vil bli for mye arbeid for meg til å rette ordlyden til og være at det er jeg selv – Jeanine – som gir en beskrivelse av hva det er jeg var vitne til at tok plass i denne varslingen. Jeg gjentar derfor – som vist i hovedinnlegget i denne klagen, det følgende:
Klagen på sjikanen av X, fremsetter jeg – ikke på hennes vegne men som varsling, uavhengig og alene, over at jeg har bevitnet grov trakassering av X – utført av flere av de samme aktører som har trakassert meg, og som jeg innklager personlig i min sak.
Jeg ber om at begge sakene behandles.
Bakgrunn for møtet;
“Jeg” – som altså heretter må oppfattes som at er “X” – ble innkalt til dette møtet, i et vanlig standard innkallingsbrev datert (…) 2009.
Møtet tok imidlertid opp fullstendig andre saker enn det som var forespeilet meg i innkallingsbrevet. Jeg mottok ingen beskjed om at innholdet i møtet ville endres til å inneholde grove beskyldninger og anklager av meg, fremsatt av sosialleder Vildgun Steinhaugen Jacobsen, videreformidlet av FF som satte møteagendaen.
Oslo (…) 2009 Innledning til Klagesak. Noen hovedpunkter i klagens innhold;
Jeg har blitt grovt trakassert og krenket av sosialleder Vildgun Steinhaugen ved Nordstrand sosialsenter over telefon.
Herunder har sosiallederen brutt den taushetsplikt som hun er bundet av ved å fremsette taushetsbelagt informasjon som til alt overmål ikke medførte riktighet og som innebar klar stigmatisering av meg, til underordnet person ved hennes kontor.
Denne personen har jeg til alt overmål jobbet sammen med tidligere på annen arbeidsplass.
Videre skal Steinhaugen angivelig ha fortalt Attføringsutvalget i Bydel Nordstrand at hun hadde informert meg om at hun ikke burde anbefale meg til noen av deres tjenestesteder på arbeidstrening!
Det siste har sosiallederen overhodet ikke formidlet til meg noe som må holdes for sannsynlig, da jeg selvfølgelig hadde reagert sterkt på en slik uttalelse som jeg øyeblikkelig ville ha orientert Fagforeningen om!
Sosiallederen fremsatte dog andre grovt krenkende ytringer da hun ringte meg, der jeg hadde et vitne til stede som hørte på samtalen.
Når jeg plutselig innkalles til møtet med Attføringsutvalget (…) 2009 går jeg fullstendig uvitende rett inn i et bakhold som blir ledet av FF.
Hun opplyser meg om at det er fremmet en klage på meg fra sosiallederen!
Det er dette møtet skal dreie seg om, og ikke det som de informerte meg om i skrivet som de hadde sendt meg, og som de feilaktig valgte å informere oss om ute på gangen like før møtet startet!
I dette møtet fremsetter FF grove og usanne påstander om meg, med hilsen fra sosialleder Vildgun Steinhaugen (Se utførlig forklaring fra møtereferat av denne dato senere i klagen).
Panelet kalte meg inn uten at Steinhaugen var til stede, og uten å informere meg skriftlig om at innholdet i møtet ville bli drastisk endret til å omhandle en klage sosiallederen hadde sendt inn på meg slik at jeg hadde hatt muligheter til å forholde meg til denne overraskende vendingen, og forberede meg sammen med fagforening eller annen representant før møtet.
FF var kun interessert i å forsvare Steinhaugen, og legge til grunn sannhetsgehalten i hennes fremstilling av saken. For å trumfe dette igjennom, benyttet FF seg av stadige repetisjoner i kreative hersketeknikker og grove krenkelser som metoder for å bryte meg ned gjennom hele møtet.
Her vekslet hun og flere av de andre deltakerne mellom å late som om de ikke forsto klagens opprinnelige tema, ved å bedrive grov persontrakassering, fremsette utenkelige insinuasjoner om at jeg var i stand til å bryte min taushetsplikt, og – ikke minst, truet FF meg direkte med å nekte meg videre arbeidstrening hvis jeg ikke trakk klagen på Steinhaugen tilbake.
Grunnen til at FF valgte å opptre på en slik måte som beskrevet ovenfor, var mest sannsynlig for å oppnå at jeg trakk tilbake klagen på sosialleder Vildgun Steinhaugen.
Hun legger for dagen en rent ut truende adferd, og legger voldsomt press på meg ved stadig fremsette grove krenkelser.
Det vil kunne holdes for sannsynlig at denne pågående trakasseringen ble fremholdt for å få meg til å miste besinnelsen og forlate rommet, eller at jeg ville begynne å rope og/eller begynne å banne og oppføre meg aggressivt slik at man ville få enda en ”grunn” til å stemple meg ytterligere, kanskje anbefale en psykolog!
FF understreket sterkt at det var de som satt inne med vissheten om hva det beste for meg ville være å gjøre – å la dette ligge, og trekke klagen på sosiallederen!
Hun lot meg forstå at sanksjoner ville bli iverksatt hvis jeg ikke ville etterkomme hennes krav!
FF fremhevet i denne forbindelse at hvis jeg ikke ønsket å trekke klagen tilbake på ”Vildgun” så ville hun stanse sitt arbeid med å få meg ut i jobb, og fremsatte påstand i møtet om at min klage på Steinhaugen ville avstedkomme vidtrekkende negative konsekvenser – ikke bare for meg, men for alle andre som skulle ut i arbeidstrening også!
FF mer enn insinuerer i denne sammenhengen at hun formoder at jeg vil bryte den taushetsplikten som jeg – like mye som dem – har skrevet under på og er bundet av, da de ønsker å stanse ytterligere arbeidstrening basert på hennes uttalte mistanke om at jeg ville kunne komme til å gå rundt og slarve om klagen jeg hadde fremsatt på sosiallederen på mine fremtidige arbeidstreningsplasser!
Disse grove insinuasjonene ble fremsatt i forbindelse med at jeg hele tiden sto på mitt og sa at jeg valgte å ikke trekke klagen, under FFs gjentatte forsøk gjennom møtet på å vekselvis manipulere og true meg til å la denne ligge.
Jeg så meg flere ganger nødt til å gjøre det fullstendig klart, at det å bryte taushetsplikten var noe jeg selvfølgelig aldri kom til å gjøre! Denne er jeg meg svært bevisst!
Provokasjonene er uttalte, de kommer tydelig frem i detalj i møtereferatet, men jeg forsøkte allikevel hele tiden å ikke la meg verken provosere eller knekke av maktmisbruket der og da. Jeg var dypt rystet, jeg kjenner meg kvalm og begynner å gråte to ganger under møtet, men velger kun å bare gjenta mine poeng gang på gang for utvalget.
FF får i sine uttalelser min totale klage på Steinhaugen til å konsekvent handle om at det vil være jeg som ikke har forstått hva hennes enhetsleder sier!
Videre sverter FF mitt omdømme gjentatte ganger på møtet ved å tillegge meg at jeg angivelig skal være slik og sånn i negativ betydning UTEN (som hun innrømmer i møtet) at hun har opplevd dette selv!
Hun sier også at hun “fornemmer” at det var jeg som hadde misforstått hva det var sosiallederen sa til meg.
Essensen i mine spørsmål om tilsvar fra sosialleder som jeg har fremmet, blir metodisk trukket ut av sin sammenheng, der FF hamrer på med fornærmelser og subjektive synsinger som totalt stiller meg og min integritet i miskreditt.
Hun krenker meg på det groveste – ikke bare med dette, men også flere ganger under møtet med uttallige variasjoner og kreativitet i sine pågående hersketeknikker for å underminere, ”misforstå” og bagatellisere det jeg forteller.
Bakgrunn for klagen;
Nordstrand sosialsenter sendte meg et brev med attestering på at jeg var innvilget opptreningsplass ved dette kontoret, i (…) 2009. I bekreftelsen sto det at ledelsen var kontaktet, de ønsket meg velkommen, og det sto at en treningsplan skulle bli satt opp for meg.
Et par uker etter at dette brevet var meg i hende, mottok jeg plutselig et avslag på gitt bekreftelse. Den ble gitt meg muntlig via min saksbehandler DD. DD hadde i sin tur mottatt avslaget muntlig fra GG, som var den ene som hadde undertegnet selve bekreftelsesbrevet. GG hadde gitt DD beskjed om at hun ikke hadde ytterligere informasjon å gi meg, og at jeg måtte kontakte sosialsenteret selv hvis jeg ønsket videre informasjon…
Jeg ringte GG for å høre hvordan en såpass tvilsom agering kunne ta plass. Jeg fortalte at jeg først hadde mottatt skriftlig bekreftelse fra henne på at jeg var innvilget opptreningsplass etter at hun hadde hatt samtale med lederen for sosialsenteret (Bekreftelsesbrevet er vedlagt denne klagen), men at ledelsen ved sosialsenteret et par uker etterpå gikk tilbake på dette.
GGs ”begrunnelse” til meg for denne helomvendingen, var at det angivelig skulle dreie seg om at ”sosialsenteret hadde mottatt navnet mitt etterpå”!
GG forklarer meg altså indirekte i telefonsamtalen at dette vil være den prosedyre sosialforvaltningen har;
Først sendes det ut bekreftelse i brev til den enkelte arbeidssøker om opptreningsplass som det står at er godkjent av ledelsen på den aktuelle arbeidstreningsplassen, der disse også lover søker oppsett av en fremdriftsplan. Deretter vil arbeidsgiverne motta navnet på søkeren til denne plassen! Når aktuell arbeidsgiver mottar navnet på søkeren i ettertid, vil disse altså angivelig inneha fullmakt til å trekke tilbake sin skriftlige bekreftelse hvis de – ut fra navnesjekk – skulle finne ut at søkeren har mottatt sosialhjelp tidligere (hvilket jeg aldri har gjort)!
Bekreftelsesbrevet jeg mottok, var sendt med kopi til Gunnar Bakke ved Nordstrand sosialsenter:
Oslo (…) 2009
Til Gunnar Bakke ved Sosialkontoret bydel Nordstrand.
Jeg mottok et brev fra GG ved Bydelsadministrasjonen, datert ca. (…) 2009, med bekreftelse på at jeg var innvilget opptreningsplass ved dette kontoret.
I brevet ble jeg bedt om å kontakte deg for oppsett av treningsplan.
I time med min saksbehandler DD i dag (…) 2009 ved (…) fortalte hun meg at hun for ca. en uke siden hadde mottatt en beskjed fra GG i telefonsamtale der hun opplyste om at jeg ikke fikk plassen likevel.
Bakgrunnen for avslaget ble ikke presentert, da GG hadde formidlet at jeg selv måtte kontakte deg for videre informasjon.
Jeg stiller meg svært undrende til denne tilbaketrekkingen av skriftlig bekreftet opptreningsplass, og ønsker derfor å motta skriftlig informasjon om denne plutselige helomvendingen til avslag på allerede innrømmet plass. Denne ønsker jeg at skal sendes meg skriftlig og snarest mulig, med begrunnelser forankret i gjeldende lover og forskrifter.
Med hilsen
X
Når jeg da – i brevs form – ber offentlig forvaltning om et skriftlig tilsvar på en såpass ubegripelig og muligvis lovstridig agering, finner jeg det meget underlig at jeg i stedet for den ryddige saksgangen som jeg skal kunne forvente meg, i stedet for mottar telefonsamtale rundt forholdene saken dreier seg om generelt, og at bortforklaringer på hvorfor skriftlig tilsvar ikke kan sendes meg, skulle være et tema i telefonsamtalen spesielt;
Leder for Nordstrand sosialsenter Vildgun Steinhaugen ringer meg altså på min mobil (…) 2009, klokken 12:45. Da er jeg i byen med LL. Jeg har bursdag den dagen. Det har da gått flere dager fra jeg sendte inn mitt krav om skriftlig tilsvar på hvorfor sosialsenteret omgjorde sin bekreftelse på opptreningsplassen de hadde innvilget meg – til muntlig avslag ble gitt.
Telefonsamtalen skulle med andre ord ikke ha tatt plass i det hele tatt, slik jeg forstår det.
Steinhaugen bekrefter at hun har mottatt brevet fra meg, at hun hadde snakket med GG angående opptreningsplass ved kontoret, men at de ved en senere anledning fikk navnet mitt.
Steinhaugen opplyser meg om at det da hadde det vært “noen” som hadde kjent navnet ”X” igjen, og sagt at ”hun har jo vært her på kontoret”.
Jeg har kun søkt om økonomisk hjelp ved Nordstrand sosialsenter kun en gang tidligere, men da fikk jeg avslag. Derfor oppfatter jeg meg ikke selv som noen ”innrullert” sosialhjelpsmottaker som befinner seg ”i systemet”. Dessuten skulle jeg kun trenes opp der for å komme inn i databasen til bydelen angående attføringstiltak;
(…) 2009 var jeg i bydelsmøte i attføringsutvalget.
Det var i dette møtet at jeg fikk beskjed om at jeg skulle trenes opp i bydelen for at de skulle kunne få lagt meg inn i databasen.
Nettopp derfor ble jeg meget sjokkert over at Steinhaugen forsatte sin forklaring med å si at jeg ikke ville få opptreningsplass ved deres kontor, med den begrunnelse at hun angivelig skulle ha mottatt opplysninger fra andre ved dette kontoret om at jeg hadde vært der tidligere.
Hun forklarer for meg at sosialkontoret hadde svært strenge regler på dette!
Jeg svarte at jeg syntes at dette var rart fordi jeg kun hadde vært der en gang, og da fikk jeg avslag. Jeg spurte; ”Hvis en søker en fast jobb ved sosialkontoret, er det da altså sånn å forstå at en tidligere ikke kan ha vært der før”?
Steinhaugen - Ja det er vanskelig, og jeg skjønner heller ikke at du gidder å jobbe her en gang!
Jeg – Det er ikke jeg som har bestemt det, jeg fikk et brev fra bydelen.
Steinhaugen - Jeg vil helst ikke gi skriftlig svar, for da må jeg gi kopi til flere, og jeg vil ikke at andre skal se det!
Dette hørtes veldig rart ut på meg, fordi andre personer innenfor forvaltningen som hun evt. trengte å sende kopi til, skal jo være bundet av den samme taushetsplikten som Steinhaugen har.
Jeg spør derfor Steinhaugen flere ganger om hvorfor det ser ut til at det skal være så vanskelig for henne å sende meg denne begrunnelsen skriftlig. Jeg sier at jeg helst vil ha det skriftlig for å ha en dokumentasjon på dette, fordi jeg har en følelse av at den plutselige helomvendingen kan ha noe å gjøre med meg personlig.
Videre spør jeg om hvorfor det skal være så mange som må ha kopi, men legger til at jeg skal tenke meg om, og at jeg vil verken si at jeg vil eller ikke vil ha skriftlig tilsvar på dette tidspunkt men at jeg skulle tenke meg om og komme tilbake og svare henne på det.
Steinhaugen - Det er vel egentlig jeg som bestemmer det!
Jeg – Ja er det det, så lenge informasjonen gjelder meg?
Steinhaugen – Du har vel strengt tatt ikke du så mye du skulle ha sagt i Nordstrands bydel noe mer, du vel!
Jeg – Vet du hva, nå står jeg midt i byen, og LL står og hører på dette her. Jeg har bursdag i dag, og jeg har ikke lyst til at du skal ødelegge resten av dagen min. Kan du ringe meg på mandag?
Steinhaugen – Da er jeg ikke der!
Jeg – Ring når du er der, da. Ha det.
Samtalen avsluttes.
Fredag (…) 2009;
Jeg ringer Nordstrand sosialsenter ca. kl.14:50 og får snakke med sosialsjef Vildgun Steinhaugen.
Jeg presenterer meg, og spør om hun har mottatt skrivet jeg leverte sosialkontoret (…) 2009, om at jeg ønsket en time med henne vedrørende telefonsamtalen vi hadde (…) 2009 der jeg presiserte at jeg ikke ønsket en samtale om dette over telefon.
Steinhaugen svarer at hun fikk skrivet ”i går”, men hadde ikke ringt meg fordi hun ikke hadde tid til møte med meg i kommende uke.
Jeg spurte når hun hadde tid, og fikk følgende tilsvar, som jeg her gjengir ordrett;
Steinhaugen; ”Jeg finner ikke noen grunn til å bruke min dyrebare tid på deg”!
Jeg svarer at jeg hadde lyst til å bare ha et møte på ca. fem til ti minutter med henne, vedrørende telefonsamtalen av (…) 2009.
Steinhaugen svarer meg ordrett at hun ikke hadde noe med meg å gjøre, det var det GG som hadde!
Jeg svarer at GG ikke kunne stå inne for telefonsamtalen som tok plass på min bursdag, og fortalte Steinhaugen at jeg ville gi henne en ytterligere uke på seg med å gi meg et svar angående timeavtale, og legger til; ”Hvis ikke, så har vel du noen sjefer over deg”?
Ordrett svar fra Steinhaugen; ”Ærlig talt”!
Samtalen avsluttes.
Ca. 15. minutter etter, ringer min mobiltelefon. Det er BB ved sosialsenteret.
Hun begynner å forklare meg grunnen til at min bekreftelse på arbeidstreningsplass etterpå ble avslått av dette kontoret, var at jeg tidligere hadde vært ”klient”! BB brukte betegnelsen ”klient” om meg!
Jeg spør hvorfor BB ringer da dette er en sak mellom Steinhaugen og meg, og forklarte at det uansett ikke var dette jeg mente å snakke med Steinhaugen om nå. Dette dreiet seg om telefonsamtalen der hun ringte meg (…) 2009 hvor jeg hadde bedt henne om et møte, noe Steinhaugen hadde fortalt meg at ble veldig vanskelig.
Det virker som om BB stiller seg uforstående til det jeg forteller henne, da hun svarer ”Å, var det det det gjaldt”.
Jeg forklarer BB at jeg hadde kommet med to skriftlige henvendelser til dette sosialkontoret tidligere, og forsto det slik ut fra forvaltningsloven at jeg da ville ha krav på et skriftlig tilsvar med 14- dagers frist fra sosialkontoret.
BB svarer da; ”Ja men det er så vanskelig”! – ”Er det bra med deg ellers”?
Jeg blir fullstendig vippet av pinnen, dette som skjer blir for absurd å ta inn over meg akkurat der og da, så jeg svarer bare at det går greit, bortsett fra at alt bare har blitt køl etter at jeg fikk innvilget opptreningsplass ved sosialkontoret.
BB; ”Jeg tror vi gir oss nå, jeg”!
Jeg ber BB gi Steinhaugen beskjed om at jeg fremdeles venter på svar.
BB; ”Ja jeg skal si fra, men det blir vel vanskelig”!
Samtalen avsluttes.
Som vist i siste telefonsamtale som jeg nettopp her refererte til, så har jeg også levert inn skriftlige henvendelser til sosialsenteret vedrørende ønske om skriftlig tilsvar, samt forsøkt på å få til et møte om denne saken. Resultat; Steinhaugen avviser også dette fullstendig.
Hvis Steinhaugen skulle ha rett i at lovverket sier at tidligere sosialklienter ikke har muligheter for å motta opptreningsplass ved sosialsentre generelt, så finner jeg det meget underlig at denne lovparagrafen ikke kort og godt ble forelagt meg skriftlig, slik jeg hadde bedt ledelsen ved kontoret om både muntlig og skriftlig.
Når GG deretter presenterer for meg (uker i forkant av attføringsmøtet) at hun i stedet for vil rette en forespørsel for meg om opptreningsplass ved Holmlia sosialsenter, står det hele for meg som fullstendig ubegripelig.
Med henblikk på at BB ringte meg fredag (…) 2009, ønsker jeg å fremheve det følgende;
BB og jeg har tidligere vært kolleger i (…) I ettertid har BB blitt ansatt ved Nordstrand sosialsenter.
Når Steinhaugen ringte meg på min fødselsdag (…) 2009, var en av grunnene hun oppga for ikke å sende meg et skriftlig tilsvar som jeg hadde bedt om, nettopp det at ”da var det så mange som måtte ha kopier” (se dette beskrevet tidligere i denne klagen) – så derfor ønsket hun ikke det – noe som jeg muligvis var ment å oppfatte som ”omtanke” for mitt personvern.
Allikevel presterer sosialsjefen denne dagen å sette ut (falske) opplysninger om meg at jeg angivelig skal være ”sosialklient” til min tidligere arbeidskollega BB som er ansatt ved dette kontoret og som Steinhaugen er sjef for – uten min tillatelse, og gir henne uten mitt samtykke – mitt telefonnummer slik at BB kunne kontakte meg med budskapet fra sosialsjefen!
Jeg anser dette for å være lovstridig – sammen med alle andre orienteringer som jeg har opplyst om i denne klagen.
Møtet med Attføringsutvalget i bydel Nordstrand (…) 2009.
Møtet er tapet.
FF: Liv Unni Andersen; Personalsjef
GG: Grethe Edlund; 1.konsulent personal
UU: Jorunn Røskeland; Fagforbundet Bydel Nordstrand (A) Hovedverneombud.
SS: Wenche Dal; Fagforbundet Bydel Nordstrand
AA: Grethe Bergheim Evensen; Fagforbundet Bydel Nordstrand
Jeg fremlegger dette referatet som del av min klage på Steinhaugen og FF.
Jeanine og jeg ankommer Attføringsmøtet i Bydel Nordstrand.
Fagforeningsrepresentant SS står og venter på oss i 2. etg øverst i trappen. Her starter jeg med å sitere fra båndopptaket som ble tatt;
Jeg utelater bruddstykker der alle snakker i munnen på hverandre og det er umulig å oppfatte nøyaktig hva som blir sagt;
SS; Hei, har dere tenkt å gå inn der begge to?
Jeanine; Ja.
SS; Ja da kan ikke jeg være med.
Jeg; Har ikke jeg lov til å ha med meg noen?
SS; (til meg) – Det er Fagforeningens vedtekter. Hvis du har med deg Advokat eller annen fullmektig som jeg anser deg som (henvendt til Jeanine), så skal ikke vi inn i bildet. Dessverre!
Jeanine henviser til møtet jeg hadde med SS, og AA for to dager siden der hun var med, og orienterte SS om at de begge to hadde svart ja til at jeg der sa at jeg ville ha med meg en annen person til dette møtet.
Dette nektet SS konsekvent for å ha hørt, og å ha svart bekreftende på. ”Hadde jeg hørt det, hadde jeg reagert på det”, svarer hun oss.
SS til Jeanine; Jeg har mine regler å forholde meg til i vårt forbund. Jeg går ikke inn hvis du er med X inn der, da er det du som er fullmektig for X i denne saken.
SS og jeg prater litt.
SS; Nå ble vi enige om at du har to forskjellige saker; Den behandlingen du fikk på sosialkontoret…
Jeg spør om det er den saken de skal ta opp i dag.
SS; – Ikke i dag i Attføringsutvalget, da har du misforstått fullstendig.
Dette er to forskjellige saker. I Attføringsutvalget, skal de nå se hva de kan hjelpe deg med!
Dahl (SS) fortsetter: Jeg skal lage et forslag til et brev angående den behandlingen du ble møtt med (på sosialkontoret). Og det står jeg ved, hvis du vil ha hjelp av meg.
Jeg sier at jeg må vel få lov til å komme med noe innspill vedrørende sosialkontoret på dette møtet, og SS svarer at det kommer helt an på hva de legger opp til, det vet hun ingenting om, men ”det kan godt hende de gjør”!
SS; Det du skal inn for utvalget for nå, det er videre behandling i forhold til din attføring.
Så synes jeg at det er en annen sak, den behandlingen du har fått på sosialkontoret.
Jeg (Jeanine) legger til – Wenche Dahl burde ha stanset møtet umiddelbart etter at Liv Unni Andersen hadde tilkjennegitt for X hva deres egentlige hensikt med dette var, på grunnlag av at innkallelsen X hadde mottatt i forkant forespeilet henne en helt annen møteagenda. Dahl måtte ha bedt om at nytt møte evt. måtte bli avholdt senere, og da med den andre part i klagesaken til stede – sosialleder Vildgun Steinhaugen) !
SS (fortsetter): Jeg synes du skal skrive et brev som jeg tror, til GG som er attføringskonsulenten din, med kopi til Vildgun og Bydelsdirektøren.
GG kommer ut og henter oss, og spør hvem av oss som skal være med inn.
SS; Hun har med seg en fullmektig, og da kan ikke jeg være med!
Flere snakker i munnen på hverandre.
SS til GG; Hør her – Fagforbundet kan ikke være med i en sak som en annen fullmektig er med i.
Jeanine; Jeg er da ikke fullmektig, jeg er her som hennes venninne, og hun ba meg med som støtte gjennom hele hennes sak.
SS til meg; Ja da får du altså velge hvem du skal ha med.
Jeanine til GG; Ja sier du at X ikke har lov å ta med begge oss to inn?
SS svarer for GG; Jo, fra hennes side, så kan hun gjøre det. Men det er jeg som sier at jeg kan ikke være med X inn, så lenge du skal støtte henne i denne saken og har talerett.
Jeanine svarer at hun godt kan være taus bisitter, og spør om navnet til GG da hun ikke hadde oppfattet det. GG sier navnet sitt, og svarer at hun ikke kan bestemme for meg hvem hun skal ta med inn, det må jeg bestemme selv.
Jeanine; For dere har jo retningslinjer og lover å forholde dere til…
GG; Nei, vi har bare sagt at hun kan ha med seg en tillitsvalgt, eller en ledsager.
Jeanine; Ja men hvis jeg er hennes venninne og hvilende representant på møtet, har jeg lov til det, sånn etter forvaltningen?
SS svarer igjen for GG; Det har du helt sikkert! (Mange snakker i munnen på hverandre).
FF har kommet ut og sier til Jeanine; X har jo da valgt å – (Til meg); Du kan velge hvem du vil…
Jeg; Ja og jeg har jo bedt om bistand fra henne (Jeanine).
SS; Jeg synes dette ble vanskelig, vi har våre retningslinjer og forholde seg til, og ”hvis medlemmene våre ønsker en annen fullmektig enn oss, så skal ikke vi… (hvilket ingen av oss hadde uttrykt ønske om i det hele tatt, og allerede på møtet vi hadde med SS for to dager siden, ble hun orientert om at Jeanine kun var en venninne av meg)!
Jeanine understreker derfor igjen at hun stiller ikke som fullmektig, men som venninne av meg. Hun sier hun skal sitte i bakgrunnen, uten å bryte inn.
SS; Ja da må du gjøre det, og det er jeg egentlig ikke veldig glad for men det…
Jeanine spør SS om hun kan komme med en begrunnelse på hvorfor.
SS til Jeanine; “Fordi du vil være den som støtter X … Du har en holdning til meg som gjør at jeg føler at du ikke er RIKTIG”!
Jeanine; Jeg føler at du overkjører X sitt ønske, om å ha meg som venninne med som støttespiller hele veien.
SS til Jeanine; Men du vet at helt fra møtet vi var på, og det er litt feil å ta her nå, så har du vært litt aggressiv i mot meg. Og det…
Jeanine sier senere at hun ikke valgte å reagere på den første grove karakteristikken SS ga til henne av hensyn til meg, men nå sier hun;
”Hallo, nå kommer du med grove beskyldninger her, og det er ikke det minste rart jeg blir opprørt – Det er ikke jeg som forsøker å skape et fiendebilde her (mens hun sier dette, står SS hele tiden og roper over henne; ”Nei, det gjør jeg ikke – nei, nei, nei, men da får det være)”.
Vi går bortover, og Jeanine forteller at hun kommer til å sende inn en klage på SSs oppførsel, og SS svarer at det må hun gjerne gjøre! Hun forklarer Jeanine; ”Hvis du er med inn der, så er det jeg som prater”!
FF som da har kommet ut, opplyser oss hele tre ganger i mellom alt munnhuggeriet mens vi enda er på gangen at de har et Attføringsutvalg i samarbeid med flere, som skal finne gode løsninger for å se på hvordan de best kan få meg tilbake til arbeidslivet.
Hun understreker sterkt at det er kun dette, møtet skal handle om!
I ettertid når Jeanine og jeg går igjennom forløpet, trekker begge den slutning at denne grovt villedende informasjonen sannsynligvis ble fremsatt med vitende og overlegg, slik at vi begge skulle bli beroliget og følge SSs insisteringer på at det ikke ville være nødvendig at Jeanine ble med inn på møtet, fordi det angivelig ikke var klagen på sosialsjefen som skulle bli tatt opp her.
Vi går inn døren til kontoret der møtet skal holdes.
I døra snur SS seg til Jeanine som har gått med oss helt bort dit og stanser rett utenfor, og sier; Skal du være med inn å høre, så gjør du det.
Jeanine takker, og blir med inn.
Slik starter møtet rett etter at vi har satt oss;
Jeg utelater bruddstykker der alle snakker i munnen på hverandre og det er umulig å oppfatte nøyaktig hva som blir sagt.
FF, som akkurat har informert oss ute på gangen om at møtet kun skal handle om min videre vei ut mot arbeidslivet begynner rett på;
“Grunnen til at vi da har kalt deg inn her i dag X, det er en henvendelse fra sosialsjefen vår, som har kontaktet deg på telefon etter å ha fått en skriftlig henvendelse fra deg i forhold til hvorfor du ikke fikk arbeidstrening der. Så har hun da som jeg forstår, orientert deg om hvorfor du ikke fikk det. Og hun opplyser da at når hun la fram årsaken, så ble du veldig ufin!
Du overfalt henne verbalt, og du skjelte henne ut.
Dette er da Vildgun Steinhaugen jeg snakker om.
Hun var da så opprørt over dette, og hadde informert deg om at hun ikke burde anbefale deg til noen av våre tjenestesteder på arbeidstrening.
Og det er årsaken til at jeg da har innkalt deg her i dag“!
Jeg får et stort sjokk, klarer ikke å ta det hun virkelig påstår inn over meg, og det kjennes som jeg går inn i et slags vakuum.
Jeg kjenner at blodtrykket stiger og sier at da er det jo egentlig greit at fagforeningen er med, da. Det er derfor jeg har med henne (SS) også, fordi jeg har fått en dårlig behandling der og det var hun (Vildgun) som startet.
Jeg summer meg litt og spør merkelig nok om jeg kan begynne å snakke – enda det var jeg som snakket, og får til svar; ”Ja, gjør det”.
Jeg; Først så fikk jeg det brevet om at jeg var tildelt – at de kunne ta i mot meg og trene meg opp…
GG sier; ”De ba deg kontakte Gunnar for å gjøre en avtale. Jeg spurte på sosialsenteret om de hadde en ledig arbeidstreningsplass til en person som jeg hadde i Attføringsutvalget og som skulle ut i arbeidstrening hos oss. Ja, sier Vildgun Steinhaugen som da er enhetsleder for den avdelingen, du kan kontakte kontorlederen og høre om dette går. Så sier Gunnar ja, og vi blir enig om at jeg skal sende et brev, og han får kopi av det brevet.
Da ser han navnet ditt, og de har en rutine om å gå inn da å sjekke på alle navn som skal ha kontakt med dem. Så ringer han meg tilbake og sier at beklager GG, men hun kan ikke få noen arbeidstrening her, og du må be henne om å kontakte Vildgun eller meg, så skal hun få vite årsaken. Det var det som skjedde.
Jeg; Og da skrev jeg det brevet. Jeg sier at i brevet til Bakke forklarer jeg at jeg ønsket svar på avslaget skriftlig. – En uke senere da jeg ringte dit, fikk jeg vite av Bakke at Vildgun var syk og skulle ta det når hun kom tilbake. Så ringte hun (Vildgun) meg den (…), og sier at jeg er en såkalt ”klient”, at en bekjent (jeg mente her altså en som kjente til navnet mitt) har sett navnet mitt, og at jeg er en såkalt ”klient”. Jeg har søkt en gang og fått avslag, så jeg ser meg ikke selv som noen klient.
GG – Nå gir du oss en opplysning som vi ikke hadde fra før, bare så at du er klar over det.
Jeg; Ja, men dere har jo taushetsplikt?
GG; Ja, så det blir her!
Jeg; Så hun (Vildgun) sier da til meg at det var en bekjent som sa; Å, X, hun kjenner vi! – Og at jeg var klient, og ikke kunne få noe. Så sier jeg at jeg skriftlig har bedt om å få det spesifisert, så hvorfor ringer du meg tilbake? Hun sier at nei, det var så vanskelig. Hun rådet meg til ikke å ta det skriftlig, for da var det så mange i bydelen som måtte ha en kopi, og da fikk de vite at jeg var ”klient” – og det var veldig dumt.
Så sier jeg – Ja men jeg føler at jeg vil ha det skriftlig, for jeg føler at det er litt med meg personlig her, så jeg har lyst å ha det skriftlig for å dokumentere. Er det så vanskelig, og hvorfor må du gi kopi til så veldig mange? Det forstår ikke jeg.
FF; Du kan få en skriftlig uttalelse og bekreftelse fra Attføringsutvalget på at det ikke lot seg gjøre og arbeide på sosialsenteret.
Jeg; Men hvorfor kan ikke Vildgun gjøre det?
FF; Men hvorfor er det så viktig for deg at det er Vildgun som gjør det?
Jeg; For jeg vil vite om det er en LOV som sier at jeg ikke har lov til å jobbe der. Jeg har vært på sosialkontoret en gang – og fått avslag.
FF; Men altså – Når man forsøker å få i gang en arbeidstrening, så er det et samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Her er forsøkt og fått i gang en arbeidstrening, og så sier dette arbeidsstedet her, at det lar seg dessverre ikke gjøre. Og da er det sånn, at da går den informasjonen tilbake igjen til oss, og da ser vi hvilke andre steder kan være aktuelt.
- Og så jobber vi sånn for å få på plass en arbeidstrening som er i tråd med da de kvalifikasjonene du i dette tilfellet har.
Så er saken også den at du har opptrådt veldig ufint, av hva vi har fått vite, og vært ganske i din adferd sånn at vi må ta det opp med deg og gi deg en tilbakemelding på det.
Jeg opplever også nå at du sitter nå og er ganske aggressiv …
Jeg; Ja det er fordi jeg blir beskyldt. Det var henne som var ufin, ikke meg, jeg har ikke forklart halvveis en gang…. Her begynner jeg å gråte.
SS sier; Ro deg ned og så forteller du resten…
Jeanine sier kort; Dere må jo forstå at X ikke er aggressiv her, hun er dypt fortvilet.
Dette er nok til at SS advarer Jeanine som bare har forsøkt å komme med en saklig opplysning på grunn av at jeg begynte å gråte.
Hun sier til Jeanine; ”Prøv å hold deg til det du har lovt meg, (videre til meg) – for ellers blir det helt galt X”! (Mht. at Jeanine lovte å ikke si noe på møtet).
SS til meg; Du skal få lov til å fortelle den historien helt ut, som det du fortalte meg på møtet. Så får vi ta det derfra.
Jeg sier mens jeg gråter; Men jeg blir jo avbrutt hele tiden, jo.
Flere svarer – Jada men vi trenger ikke å avbryte vi, vi skal høre…
Jeg (spør hvor langt jeg var kommet) og fortsetter å forklare; Jeg kan ikke skjønne hvorfor det var så vanskelig med å få det skriftlig. Og så sier hun (Vildgun) at det var så vanskelig fordi det måtte gis så mye kopier. Jeg sier jeg skal tenke meg om, om jeg har lyst å ha det skriftlig eller ei, så jeg kommer tilbake til det. Ja, det er det vel egentlig jeg som bestemmer det, og ikke du, sier hun. Så sier jeg at ja er det det, fordi det er jo meg det er opplysninger om så jeg er vel litt med på å bestemme det jeg og? Og så sier hun;
“Ja strengt tatt sett så har vel ikke du så mye du skulle ha sagt i Nordstrands bydel noe mer, du vel“!
Da sier jeg at jeg er i byen, jeg har bursdag i dag, jeg er og handler med LL som står med proppen i øret og hører på alt dette her, og jeg har ikke lyst til å ødelegge resten av dagen min. Kan du ringe meg på mandag? Nei. Det kunne hun ikke, for da var hun ikke der. Greit, kan du ringe når du er der, sier jeg. Ha det bra. Det var det.
- Så skrev jeg en beskjed til, om jeg kunne få lov til å få et møte med henne og snakke med henne angående den telefonsamtalen – jeg ikke hadde lyst å ta det over telefon, om det var mulig den uken her, eller om hun kunne gi meg beskjed når. Dette var på onsdag. Så ringte jeg og spurte om hun hadde fått det.
Vildgun sier at hun hadde fått det ”i går”, men at ”Jeg har ikke tid denne uka så jeg har ikke ringt deg”. Men når har du tid, sier jeg.
- (Vildgun) – ”Ja jeg vet ikke om jeg vil bruke min dyrebare tid på deg” sier hun.
Så sier jeg hvorfor ikke? Jeg ber om noen få minutter i stedet for å ta det over telefon, for samtalen vår var ikke hyggelig. Hun sier nei, det så hun ikke noen grunn for. Jeg sa at jeg lar deg få en uke på å svare meg på mine henvendelser. Hvis ikke, så har vel du noen over deg, sa jeg.
”Nei, ærlig talt” sier hun. Så sier jeg ha det, og et kvarter etterpå – da er jeg ute og på vei bort til Jeanine, så ringer telefonen sånn halvveis på veien. Da ser jeg at det er fra sosialkontoret, så jeg tenkte at nå ringer dem tilbake.
- Vet dere hvem hun hadde fått til å ringe?; BB!
Hun er en gammel kollega av meg! ”Kjenner du meg igjen på stemmen”, spør hun meg. Hun sier; Jeg skulle bare fortelle deg at du har vært her som klient, så da kan du ikke jobbe her!
Å, sier jeg. – Hvorfor ringer du meg? Jeg har snakket med Vildgun for 15 minutter siden og dette er en sak mellom henne og meg – og ingen andre. Å ja, er det det det ja svarer hun. Men jeg skulle bare fortelle at det er sånn det er liksom. ”Hvordan går det med deg ellers da”, sier hun! Jo det går greit med meg, sa jeg bortsett fra at nå skulle jeg trenes opp egentlig på sosialsenteret, og nå har det bare blitt kål. Jeg tror vi avslutter sier hun, ja det tror jeg og sa jeg. Kan du gi Vildgun beskjed om at jeg fortsatt venter på et svar fra henne? Ja det kan jeg gjøre, men det er vanskelig vet du, sier hun. Javel sa jeg, men jeg venter på svar fra henne, ha det bra. Og det var det.
Jeg spør panelet; ”Og hvor er taushetsplikten hen der”?
- Jeg har ikke gitt til Vildgun noe som helst om at hun skal gi ut mitt telefonnummer! En gammel kollega av meg som plutselig skal vite at jeg er ”klient” der – Altså er det en måte å gå fram på? – Sånn har hun behandla meg! Det er ikke jeg, jeg har kun spurt om å få det skriftlig, og hva er vanskelig med å få det skriftlig, har jeg sagt. Noe annet har jeg ikke sagt.
Jeanine sier; Kan jeg få komme med en liten opplysning som hun har glemt, som er av veldig stor betydning? (Hun får lov) - Det er at Vildgun hadde begrunnet for X at tidligere sosialklienter, har ikke lov å jobbe ved sosialkontor. Det er strenge regler på det.
Jeg; Ja, det var det jeg spurte om å få skriftlig! Det var også en ting til hun (Vildgun) sa når jeg ringte og spurte om hvorfor det var trukket tilbake;
”Jeg skjønner ikke at du gidder å jobbe her en gang, jeg”!
Og dette er sant, altså. Jeg er ikke ute etter – sånn som jeg sa når jeg kontaktet Fagforeningen, at jeg har vært ansatt i bydelen siden (…) og jeg har aldri opplevd (maken) bare fordi jeg vil ha dokumentert på et papir at jeg har prøvd.
Det var ikke det at jeg ikke ville jobbe på sosialkontoret.
Hvorfor kan jeg ikke få det? Det vil jeg ha for min egen del at jeg kan ha å vise ute i arbeidslivet senere. Det er alt jeg spør om – Og da skal alt være så utrolig vanskelig.
FF; Ba Vildgun deg noen gang om å ringe til Attføringsutvalget, eller GG?
Jeg; Hun sa at du må ta det opp med GG, “jeg har ikke noe med deg å gjøre”.
FF; Men det gjorde du ikke….
(Jeg må i denne klagen minne om at jeg allerede tidligere i møtet har opplyst panelet om gangen i akkurat dette, men her velger de å se bort fra det jeg har forklart, slik at jeg må legge dette frem på nytt).
Jeg; Fordi jeg hadde fått beskjed av GG at det var en sak mellom sosialkontoret og meg, og min telefonsamtale med Vildgun – (jeg henvender meg til GG); - du kan jo ikke stå for den telefonsamtalen jeg hadde med henne, det er jo de som må snakke, og i og med at du hadde sagt at jeg skulle ta det opp med sosialkontoret, så gjorde jeg det.
GG; Det er riktig.
Jeg; Men selvfølgelig så skulle jeg jo ha kontaktet deg, det hører jeg jo nå, men jeg fikk nå den beskjeden at det var mellom sosialkontoret og meg.
SS; Jeg må bare si en ting – altså historien er akkurat den samme som hun fortalte når hun var på møte hos meg.
Jeg; Der fortalte jeg den to ganger.
GG; Jeg hadde da allerede forsøkt å få en arbeidstrening på Søndre Nordstrand, vi jobbet fælt med det, og hadde da ikke kapasitet til tilbakemelding om at dessverre, det hadde ikke noe med dette å gjøre, for det var før. Men så følte vi her, når vi fikk en sånn direkte henvendelse fra en av våre enhetsledere, at vi måtte konfrontere X med dette før vi går videre på en eventuell arbeidstrening!
Jeg ber klageinstansene om å reagere sterkt på at jeg ikke mottok denne informasjonen i skriv fra Attføringsutvalget før møtet skulle ta plass. Det er alvorlige anklager som her fremsettes mot meg i dette møtet, og jeg ble ikke gitt en sjanse til å forberede meg på det som kom!
Jeg minner igjen om feilinformasjonen som ble gitt meg helt inne i siste sekund – ute på gangen før møtet startet. Flere ganger får altså jeg og Jeanine høre at det var orienteringen gitt i skrivet til meg som skulle være gjeldende tema på møtet. Ikke noe annet.
FF; I de tilfellene hvor man får avklart at det ikke går an å få til en arbeidstrening da, så må jo vi gi en tilbakemelding om det, vi sier okay, og så aksepterer vi årsaken til det, og så jobber vi videre for å finne andre steder. Men i dette tilfellet så var det jo taushetsbelagte opplysninger som det var viktig at du fikk direkte fra sosialsenteret da, som du nå forteller oss at er fordi du har vært en klient der …
Jeanine; ”Nei, det er ikke det hun forteller, hun har ikke vært klient der”.
Jeanine får enda en advarsel.
Jeg; Jeg føler ikke at jeg har vært klient, jeg har fått avslag der en gang, jeg har søkt om bistand der en gang.
FF; Men hadde du bodd i en annen bydel og søkt da en sånn ytelse fra sosialsenteret i en annen bydel, så hadde det nok vært en helt annen sak – ikke sant, for da hadde det vært vårt sosialsenter helt uvedkommende. Det er det som er greia her! Da tenker jeg at du må forholde deg til det, og vi må forholde oss til det Hva kan vi da gjøre, og hvordan skal vi jobbe videre for og så få deg et annet sted…
Jeg; Men jeg vil gjerne få dokumentert at det er det som er grunnen til at jeg ikke kan få det.
Hvorfor er det da så vanskelig for henne og få en eller annen til å skrive brevet, jeg har lyst til å dokumentere det for min egen del.
Men det som også kommer i tillegg nå, er at jeg får den tilbakemeldingen fra henne (Vildgun) på den måten.
Hva har hun for eksempel med å si at ”Du har vel ikke noe mer i Bydel Nordstrand å gjøre noe mer egentlig” Eller ”noe mer å si”, hva har hun for grunn til å si det? Det lar ikke jeg gå upåaktet hen.
FF; Nå er ikke Vildgun her og vi kan ikke svare på det…
Jeg; Nei, jeg bare forteller at når hun har kontaktet dere og sagt at jeg er ufin, så må jo dere få min versjon.
GG; Dette er jo innen attføringsutvalget og da blir det innenfor her og da er det rett til deg (meg), og ingen flere får vite det.
Jeg; Nå er det jo tydeligvis veldig mange på sosialkontoret som har fått vite om min sak, da. Når hun går til en sekretær og hun skal ringe til meg såkalt kameratskaplig, og hvor er da taushetsplikten? Jeg har ikke oppgitt telefonnummeret mitt, og hun ringer og forteller meg sånn og sånn.
GG; Det får de ta internt der!
FF; ”Men det skal vi ta med tilbake og ta opp med Vildgun. Det skal vi”…
Det blir lang stillhet.
FF; Jeg noterer meg det. At vi skal gjøre det…
Det blir lang stillhet igjen.
FF; Men ellers så tenker jeg nå X, at det beste er at vi sier okay, det ble – det falt uheldig ut med den henvendelsen på sosialsenteret og det ble som det ble og at vi ser på nå denne konkrete saken, og at vi jobber videre med å finne en arbeidstreningsplass til deg.
Og så håper jeg at – altså det beste for din del, er jo om du greier å legge dette bak deg!
Så har vi hørt på historien din og vi skal snakke med Vildgun, og så kan vi ikke gi deg noen tilbakemelding etter det!
Altså vi skal snakke med Vildgun og vi skal gi henne disse tilbakemeldingene, og så hører vi hva hun sier, og så tenker jeg at vi får la det være med det!
Jeg; Ja jeg lar det ikke være med det, i hvert fall.
FF; Nei, men da blir det veldig vanskelig for oss å gå videre…
Jeg; Ja altså jeg skal gå videre, men saken hennes, den skal opp. Veldig opp. For det der, finner ikke jeg meg i. Absolutt ikke.
FF; Betyr det at nå hvis vi finner arbeidstrening til deg et annet sted i bydelen, så kommer du til å fortelle dette?
Jeg fortsetter; Nei jeg har taushetsplikt. Jeg er ansatt, og jeg er bundet av taushetsplikten min. Jeg går ikke rundt og forteller alle at …
FF; ”Det er veldig bra”!
Jeg; Det er ikke sånn, men jeg går skriftlig videre med det (Ad tjenestevei, er det en som sier). Jeg svarer ja. Så sånn er ikke jeg ferdig med det. For jeg synes det er for grovt. Dette finner ikke jeg meg i. Men at jeg skal begynne på arbeidstrening, ja.
Pause.
FF; Ut fra det X nå sier, fordi her går det liksom på det gode samarbeidet som er nødvendig mellom deg og oss for at vi skal liksom…
Jeg; Ja men kjære jeg samarbeider med dere, dette er med Vildgun…
FF; Altså, hun er en del av vår – vi kontaktet henne….
Jeg; Den oppførselen – det som Vildgun har sagt til meg, det synes ikke jeg at hun skal få slippe unna med, annet enn ved at dere bare sier at jeg har sagt det – at jeg skal ha det skriftlig – på en klage!?
FF; Men altså Vildgun ble jo kontaktet av oss, fordi vi ønska å få til en arbeidstrening for deg ikke sant, som en del av Bydel Nordstrand. Og hvis du vil komme oss sånn i møte, så syns jeg i hvert fall, at det blir veldig vanskelig.
Jeg; Nå kan du få se det brevet jeg skrev til henne. (Jeg gir brevet til FF) Det er det jeg har spurt henne om. (Når møtet avsluttes har ikke FF gitt meg tilbake brevet – hun har lagt det i mappen sin, men Jeanine husker det, og ber om å få brevet tilbake).
Det er da jeg får den behandlingen. Jeg forsto (av brevet) at det var så godt som bankers, jeg da. Jeg har snakket med saksbehandleren min og hun sa også til meg at jeg måtte ta opp det med henne (Vildgun) – og høre hvorfor og hva. Jeg spør om hun (Vildgun) kunne gi meg det skriftlig, og når hun sa at hun ikke kunne gi meg det skriftlig, var det dermed sagt at hun kunne svare meg på den måten!?
FF overser igjen dette jeg flere ganger har understreket, og svarer; Men altså Vildgun var jo en som vi hadde kontakta og vi skulle vurdere om vi kunne gi deg er arbeidstrening…
Jeg; Ja, og jeg fikk beskjed om å kontakte de tilbake…
FF; På grunn av at her var det taushetsbelagte opplysninger som vi ikke skulle få vite om. Det var derfor du skulle kontakte de selv. Vanligvis så er det ikke sånn. Vanligvis så går all den kontakten via oss, eller via GG. Og så går man videre.
Så her var det nettopp fordi det var sosialsenteret, og fordi du har da vært klient på sosialsenteret, at du fikk den informasjonen fra dem! (Enda en gang raljerer FF med denne falske informasjonen som både jeg og X har ubderstreket at er gal!)
Jeg; Ja, men det står jo ikke på at jeg ikke kunne, det står jo på at jeg er klient!
FF; Og da er det som Vildgun sier, at da kan man ikke jobbe ved det sosialsenteret!
Jeg forklarer at Vildgun ringer meg og lager veldig mye ut av at jeg har lyst å ha det skriftlig, og da har jo ikke hun lov til å behandle meg sånn for det! (Her understreker jeg kjernen i min klage enda en gang – og mottar ikke gehør);
FF; Men det er også sånn at hvis det blir liksom så vanskelig for oss, at det blir så mye i etterkant av et sånt at vi har prøvd å få til arbeidstrening og ting blir kjent, så vil Attføringsutvalget slite med å finne arbeidstreningsplasser – ikke bare til DEG, men også til andre!
Jeg; Jeg skal da vel ikke gå rundt og fortelle og prate …
FF; Nei, for dette gjør vi jo for å få til resultater, og…
Jeg; Men det gjør jeg og, jeg prøver å få til resultater….
FF; Så da foreslår jeg at du først, hvis du skal kjøre den saken, at du gjør det først, og så får vi komme tilbake til om mulig arbeidstreningsplass som jeg…
Jeg; men dette er to vidt forskjellige ting, altså!
FF; Men jeg kan ikke se det sånn X, fordi at vi prøver å få til et samarbeid….
Jeg; Skal jeg bare legge fra meg dette her…
FF; Ja, vi skal ta opp dette med Vildgun og høre altså, og gi henne en tilbakemelding på det, blant annet at BB ringte deg opp igjen og sånn. Vi lover å gjøre det, og si til Vildgun at denne saken har tydeligvis to sider og at vi har fått denne reaksjonen fra deg, og at – så får vi lære av det i andre saker hvor det er tilsvarende ting, at vi må ha en mer åpen dialog og at sosialsenteret da spør om den tidligere klienten da, om muligheter for og så bryte taushetsplikten sånn at vi får fram disse tingene…
Jeg; Hun har jo brutt taushetsplikten uansett, for hun har gått til BB!
FF; Ja men overfor oss. Jeg tror sosialsenteret er – altså de har samme taushetsplikt på klientsaker, så jeg tror ikke du kan si at Vildgun har brutt noen taushetsplikt der, men at det er uheldig, det…
Jeg; Ja jeg har i hvert fall ikke sagt at det telefonnummeret (mitt) skal ut til noen andre!
FF - Men du står vel i telefonkatalogen og
Jeg; Det gjør jeg ikke!
- På gule sider?
Jeg; Og hvorfor ringte (BB) et kvarter etter at jeg hadde snakka med Vildgun og fortalte…
FF; Men altså vil ikke gå inn i og diskutere detaljer i det! Dette er bare at dette er veldig veldig uheldig, og jeg beklager, vi beklager veldig at det har falt ut sånn og at du opplever det du nå gjør!
Jeg; Jeg tror ikke at jeg er den eneste som har opplevd det her. Jeg gjør faktisk alt jeg kan for å komme ut i arbeidslivet igjen. Absolutt alt, og du vet ikke hvor mye trykket ned du blir når du får en sånn melding. (Jeg gråter igjen).
GG til FF; Men blir det sånn som du sa da, at hun nå må avklare dette først, før å gå videre for å få jobb…
AA (i Fagforeningen) til FF; Kan jeg spørre om noe da? Mener du da at det blir en sånn Personalsak? Det er klart at vi skal ikke ha noe med den å gjøre, og jeg skjønner det, er det derfor du mener at ikke vi kan ta en avgjørelse her nå da i attføringssaken?
FF; Nei, jeg sier at – jeg tenker at det blir vanskelig i forhold til altså en sånn man går inn i en sånn type klager på – Vildgun da, sånn som i dette tilfellet her, så blir det, da vanskeliggjør det helt generelt sett, Attføringsutvalgets arbeid i Bydel Nordstrand…
Jeg; Jeg kan ikke skjønne hva det er som skal være så vanskelig…
FF; Men da får vi problemer med å få andre arbeidsgivere til å ville ta i mot noen andre…
Jeg; Ja men det er jo ingen andre som får vite det her!?
FF; Men jeg sier jo at vi skal snakke med Vildgun, og det kan hende også at det er…
Jeg; Ja så snakk med Vildgun da, så får jeg se hva som kommer ut av det.
FF; Men jeg må si til deg X, du sitter nå og avbryter meg for eksempel veldig, når jeg snakker.
Jeg; Ja jeg beklager.
FF; Ja. Og det har jo også noe med det vi prøver å formidle til deg også, at du kanskje må tenke over; er det noe med min adferd som har utløst dette her også, at det ikke bare er Vildgun.
Jeg; Jeg har gudskjelov LL som hørte i andre enden, jeg!
FF; Men du kan oppleves veldig skarp! Du har aldri vært det mot meg, men jeg har skjønt at det kan du være!
Jeg; Ja altså jeg avbryter kanskje en del, det kan hende jeg gjør men jeg kan ikke skjønne at det kan være så vanskelig å få det skriftlig. Og det var det jeg spesifiserte på hele tiden, og det var da hun ble aggressiv og ikke kunne gi meg det skriftlig.
FF; Men hørte DU godt nok etter hva HUN sa?
Jeg; Jada, det gjorde jeg. Og det finnes ikke grunnlag for å si det hun har sagt uansett…
FF; Men det kan hende at for Vildgun, så er det et annet grunnlag.
Jeg; Ja selvfølgelig! Klart! Hun er offentlig person, hun vet du. Vi er bare…
FF; Nei hun er ikke det, men liksom hvor mye… det er jo vanligvis ikke…
Jeg; Alt jeg…
FF; Nå avbryter du meg igjen!
Jeg sier at det er vanligvis ikke arbeidstakeren som får de tilbakemeldingene om at ikke arbeidstreningen lar seg gjøre på den arbeidsplassen. Det er Attføringsutvalget eller attføringskonsulenten som er GG. Og da hører GG på begrunnelsen sånn og sånn, også ofte drøfter vi saken og, og tenker hva gjør vi videre nå, hvilket sted er det da som kan egne seg – etter at samtalen har funnet sted. Og i dette tilfellet så kunne ikke den informasjonen tilflyte oss på grunn av den taushetsplikten som var, på sosialsenteret.
Det er nok det Vildgun har prøvd å formidle deg, og så antageligvis så har ikke DU hørt det HUN har sagt!
Jeg; Jeg hørte veldig godt hva hun sa, jeg. Nå har jeg sittet og sagt i denne samtalen her tre ganger, først til henne (SS) på mandag og så til henne (jeg peker på AA og SS fra Fagforbundet) – og jeg sitter og sier akkurat det samme her, og jeg mener at jeg spurte om å få det skriftlig hvis det var det at jeg hadde vært innom der.
Det var veldig vanskelig.
Og da utviklet telefonsamtalen seg sånn, for Vildgun kunne ikke gi meg det skriftlig.
FF; Og du ville ikke høre på det!
Jeg; Altså jeg ville ha det skriftlig, for jeg forklarte det…
FF; Da kunne jo du ha henvendt deg til oss da!
Jeg; Ja det fikk jeg beskjed om å ikke gjøre. Jeg gjorde jo det GG!
SS; Som ….person så burde du reagert på; da kan jeg ringe noen andre å høre! Men jeg skjønner jo reaksjonen din X, jeg gjør det!
At du er i en situasjon som tar til deg selvfølgelig mer enn vanlig også, når du er i den situasjonen du er!
Jeg; Andre mennesker hadde tatt til seg dette og…
SS; Jeg visste ikke hvordan møte vi skulle inn i, men det var greit at hun tok det opp! Og så får jo X bestemme videre gangen i det, i forhold til det du sier til henne.
Indirekte sier SS at hun med dette godtar og bifaller at verken jeg eller hun fikk noen som helst orientering fra Attføringsutvalget om at møtet skulle dreie seg om min klage på Steinhaugen slik at vi hadde hatt tid å gå gjennom dette for å kunne forberede oss i samråd, og forholde oss til dette.
SS reagerer heller ikke på at utvalget i tillegg feilinformerer oss ute på gangen rett før møtet skal starte, der de flere ganger opplyser om at dette kun skal handle om min vei videre ut mot arbeidslivet.
SS reagerer aldri heller på det direkte angrepet på meg som møtet startet med!
Jeg; For jeg mener at dette er to saker, da. For jeg har ikke tenkt at det skal gå utover verken den ene eller den andre, det skal være kun Vildgun og dere som får vite det. Jeg skal jo ikke fly rundt og fortelle dette her!
FF; Nei men det er veldig bra. Det har vi heller ikke tenkt her. Men jeg må jo si at jeg kanskje blir litt engstelig for hvordan det videre samarbeidet blir … ja at det…
Jeg; Hvorfor skal det gå ut over meg? At jeg blir behandlet på den måten, skal det gå ut over mitt i bydelen, da?!
FF; Mitt anliggende X, er at jeg fornemmer at DU i den telefonsamtalen ikke lyttet etter hva Vildgun sa!
Jeg; Det gjorde jeg. Hun sa det sånn som jeg har fortalt.
Jeg understreker i denne klagen at SS med dette viser at hun overhodet ikke reagerer på at siden møtet – uten vår viten ble endret, og utvalget velger å ta opp denne konkrete klagesaken, ikke har kalt inn Steinhaugen til dette møtet!
Jeg mener at når jeg blir behandlet på en slik måte av utvalget, så burde SS (for lengst) og i alle fall her, ha stanset møtet og sagt til klagenemnda at vi ville komme tilbake og ta stilling til de grove beskyldningene, den subjektive synsingen og stigmatiseringen som her ensidig har blitt fremsatt overfor meg, frem til Steinhaugen også var blitt innkalt. Da kunne vi ha tatt dette derfra!
Jeg; Skal jeg liksom la det her gå, jeg da – så skal hun få lov til å behandle folk sånn?
SS; De sier jo at vi skal ta det opp med henne, da…
Vi vet jo aldri hvordan saker blir tatt opp med andre, du vet aldri hvem som vil bli kalt inn på teppet, selv om du blir kalt inn, så vet du ikke hvordan kollegaene dine vil ta saken…
Det har du ikke krav på å vite, vet du..
Så det må de bare love sånn som de sier…
Jeg; Men hvis de lover å gjøre det, så får vi se hva slags utslag de får av det, da.
FF; Og så kan vi i hvert fall parkere det med arbeidstrening der på sosialsenteret, vi må da se hvilke andre steder vi da kan greie å få til.
Jeg; Skal jeg la det ligge hos dere og så ser hva utslaget blir hos dere, da?
FF; Det er riktig som jeg tenker det da X, at du kommer i gang med noe, sånn at ja. Så vi gjør det, vi fortsetter å se om vi kan greie å finne en annen arbeidstreningsplass hvor du kan få en arbeidstrening som kan kvalifisere deg sånn at du kan søke andre jobber og … ja. Så gjør vi det, så parkerer vi at hvert fall sosialsenteret er ikke aktuelt.
Møtet avsluttes
Før vi går ut av døra, spør Jeanine om stillingsbeskrivelsene til FF og GG.
FF svarer med et flir.
Vi går ut og lukker døra mens resten av utvalget blir igjen.
Få skritt ute i gangen, hører vi et voldsomt latterbrøl fra alle sammen der inne.
Fagforeningsrepresentant for Bydel Nordstrand – SS (Wenche Dahl) snakker med oss utenfor bygningen rett etter at møtet med Attføringsutvalget avsluttes. ”Jeg” som prater her, vil fortsatt være ”X”:
SS slår følge med Jeanine og meg ut. Vi blir stående rett utenfor bygget.
SS til meg; Ja, hva tenker du?
Jeg; Det måtte da kunne gå an å ta det i to saker.
SS; Ja jeg vet… ingen mening om…
Jeg; Jeg synes jo at i sånne saker – begge to har jo sin versjon, sånn er det alltid. Men jeg mener at når jeg får de tilbakemeldingene fordi at jeg spesifiserte det sånn, så trodde jeg at jeg skulle ha krav på å få det skriftlig
Vi snakker litt til, og SS sier til meg; ”Vildgun kunne ha sagt at (masse trafikk, hører ikke) – og sagt at hun da måtte bryte taushetsplikten. Men det er ofte sånn at vi oppfatter hverandre litt feil, når du reagerer på en ting, så blir kommunikasjonen dårlig”….
Jeanine; Men i stedet for å si det, så sa jo Vildgun til X at…
Jeg; Ja det er jo helt sykt det altså…
SS; Men det så jeg jo på dem! (Attføringsutvalget) – De begynte å skrive noe voldsomt, og det…
Jeg; Jeg synes det er for grovt til at det skal ligge, at jeg skal legge det bak meg. Jeg synes ikke at de skal la meg – at de ikke skal kunne ta meg ut i arbeidstrening fordi at jeg vil at hun (sosiallederen) skal gi meg en tilbakemelding på det!
Jeanine; Det blir at du skal straffes på en måte…
SS til meg (X); Jeg skjønner helt hva du mener. Men det du må forvente, er at vi kan sende inn det brevet, og hvis du vil fortsatt at Fagforbundet, for det er ikke meg, dette er fagforbundets ledere, så gjør jeg det. Men i alle sånne saker, så er det sånn at vi vet ikke om vi får noen tilbakemelding! Du har sendt inn en klage, og hvis du skal gå videre med den, så må jeg konferere med mine overordnede i Fagforbundet for å vite hva slags krav du har, og hvor langt du kan gå med en sånn sak. Da får jeg jo snakke med eksperter om det!
- Og det er jeg villig til å gjøre for deg! Men da må vi sette oss ned å skrive brevet og reagere på det, og så sier jeg til deg nå at det er ikke sikkert at du får noen tilbakemelding fra Bydelen, fordi ”hun” er ikke medlem hos meg.
”Vildgun” er medlem alle andre steder i alle andre forbund!
Hadde hun vært ”hos meg”, så hadde vi måttet skilt dette fullstendig ikke sant, fordi da hadde vi vært to parter i samme forbund, og da har vi egne prosedyrer på det!
SS fortsetter – Men hvis du ikke hører noe, og du fortsatt vil kjøre sak, så må jeg konferere med Fagforbundet om deg, og høre om dine rettigheter og krav i forhold til det. Og – om Fagforbundet ser seg i stand til å vinne en sak! Men det er jo langt fram dit, da. Men det er bare sånn at du vet gangen i det”.
Jeanine; Men kan vi også, i følge – du vet jo hvordan loven er (SS svarer ”Jeg kan jo ikke hele loven”) – nei, men kan vi også la vær å gå videre med dere og ta det direkte til Helse- og Sosialombudet med kopi til Fylkesmannen?
SS; Det må dere gjerne gjøre!
Jeanine; Vil det altså være riktig vei å gå?
SS (henvender seg til meg); Det er jeg usikker på… Det må jeg sjekke med andre… Det kan du sikkert få forskjellige råd på. Og hvis du vil kontakte Advokat eller andre som skal prøve sak for deg, så trekker vi oss ut. Og det er det ikke tvil om!
Jeg; Jeg føler at det er jeg som blir straffet!
SS; Ja, men samtidig – for å komme videre Vildgun… nei Vildgun eh – X, så må du på en eller annen måte prøve å si til deg selv at; Hva tjener jeg på dette sjøl?! Ikke sant?
Og det kan du mene hva du vil om, jeg skal ikke mene no om det, det er dine følelser, Fagforbundet gir deg den hjælpa du skal ha så langt vi ser at du har de rettighetene du har.
I det øyeblikket vi ser at den saken går vi ikke videre med, sånn at – vi har ganske klare retningslinjer for det vi driver med”!
Jeanine sier til meg; Det jeg synes var så rart, var at du ikke ble tilbudt kopi av møtereferatet før du gikk ut.
SS svarer; Nei vedtaket blir gjort etterpå. Ikke referater. Det er ikke sånne møter dette.
Jeanine; Har vi ikke plikt til å få med oss et møtereferat herfra?
SS; Nei! Det blir kun gjort vedtak i Attføringsutvalget. Det vedtaket skal selvfølgelig du (X) vite om.
Jeanine; Jeg trodde at alle måtte gi et referat etter møte…
SS; Nei, det er ikke noe referatplikt i Attføringsutvalget, og Attføringsutvalget sånn som når Fagforbundet ved AA sitter i Attføringsutvalget, så har ikke hun lov til å oppbevare disse papirene heller, hun bare makulerer dem når de er ferdig her, og så ligger det et kopi her.
(Her går jeg – Jeanine – igjen inn og ber om svar på om SSs utsagn medfører riktighet).
Jeanine; Så vi skulle ikke få med et referat før vi gikk ut.
SS til Jeanine; Nei. Og hvis vi… hvis vi – Det har i alle fall aldri blitt gjort! Så kan det hende at du sjekker andre steder og sier at det skal det, det vet ikke jeg noe om, men sånn er det vanlig her! Og vedtakene, de blir gjort nå, etter at vi har gått. – Og det er helt naturlig for oss! Det har vi gjort i alle år!
Jeanine; Hvor lang tid går det før X får en kopi av dette…
SS; Det vet ikke jeg!
Jeanine; Vanlig forvaltningsfrist?
SS; Det vet ikke jeg. Ja, noe sånt 14 dager, det…
Jeg; Jeg visste jo ikke – jeg trodde jo at dette møtet skulle… For det hadde jo egentlig med Vildgun og sosial og gjøre, og det synes jeg at GG kunne gitt meg en liten tilbakemelding om før jeg kom, at nå har vi faktisk fått telefon eller mail eller hva hun nå hadde fått av Vildgun, og at de ville ta det opp. Jeg kommer til – hadde jeg ikke hatt dere – ja hadde ikke dere vært med, så hadde jeg kommet alene til de som sitter der sånn, og jeg har det på at man har krav på å få vite hva som skal bli tatt opp.
SS; Nei men det er ikke vanlig, vet du – det er liksom ikke noe behov for det stort sett, vanligvis da! Jeg må jo si at vi driver et godt Attføringsarbeid i Bydelen her, det har jeg ikke noe å klage på i det hele tatt!
Jeanine; Men når det blir gjort en drastisk endring, da burde hun vel ha fått et skriv om det.
SS (fullstendig uinteressert); Ja, det kan være mye mulig det…
Jeg; Jeg synes jo hun kunne ha sagt i fra til meg på en eller annen måte, men jeg har ikke hørt noe fra henne etter at hun sa at dette måtte jeg ta opp med sosialkontoret.
SS: Men gjort er gjort!
(Herunder ønsker jeg å fremheve utdrag fra følgende sak som har visse likhetstrekk med denne. I denne saken unnlot ikke “bare” både brevet X mottok samt aktørene som tok oss i mot ute på gangen å formidle HVA som ville bli tatt opp på møtet, de både løy til oss flere ganger før møtet startet om hva innholdet i dette skulle være, og sjikanerte deretter X på det groveste - noe som ble møtt med gjennomført ignoranse og endog positiv supplering fra Dahl i mobbernes favør!):
“Oppsigelser: Spillereglene må følges”.
TEMA: Arbeidsrett - Utgave: 04/2009 (Artikkelnavn)
Av Runar Homble, advokat i Homble Olsby
Utløste erstatningsansvar
Etter skl. § 2-1 nr. 1 er kommunen som arbeidsgiver, ansvarlig for skade som ansatte har voldt forsettlig eller uaktsomt under arbeidet “idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten er tilsidesatt.” Spørsmålet i saken var om ledelsen handlet uaktsomt før, under og/eller etter at arbeidsforholdet ble avsluttet 29. august 2005.
Lagmannsretten uttalte at dersom arbeidstaker på forhånd hadde kunnskap om formålet med møtet 29. august 2005, så ville det redusert sjokkeffekten, og dermed skadeevnen, betydelig.
Retten mente imidlertid at arbeidstaker ikke hadde slik kunnskap.
Møteinnkallelsen av 26. august 2005 gav ifølge retten ikke noe klart forvarsel om møtets innhold. Ordlyden var ifølge retten i beste fall tvetydig, særlig sett hen til formuleringen “ditt videre arbeid i [X]” og “det er viktig at vi nå ser litt fremover”.
Retten uttalte videre: Det synes nærere å ha vært en bevisst strategi fra ledelsen at A ikke skulle forstå hva møtet gjaldt.
Det er illustrerende at A – i forkant av møtet 29. august – nettopp ba opplyst hva møtet skulle dreie seg om. Det fremgår av så vel Bs forklaring for lagmannsretten som av loggen hennes at hun svarte at “det får vi ta på møtet”. Bakgrunnen var at hun ikke ønsket “bråk” med A i forkant.
Jeg; GG sa jo jeg måtte ta saken opp med sosialkontoret for det det gjaldt…
Jeanine; Jeg satt og hørte på det.
Jeg; Og da gjorde jeg jo det.
SS; Jeg tror du skal få såpass selvtillit at vi tror det du sier uten at noen behøver å bekrefte det X!
Jeanine; Slik har ikke jeg lært det i forvaltningen, og jeg har hatt veldig mye med det offentlige å gjøre. Jeg skriver bok nå.
SS; Ja ja det er godt mulig det. Men jeg, min erfaring, da – og mitt råd til deg (X) – og så får dere mene hva dere vil –
Jeg; Jeg har alltid ellers gått alene i slike møter
SS; Ja ikke sant, altså du må ha tiltro til at folk stoler på det du sier! Jeg tror deg, og jeg vet at som medlem hos oss, så – til det motsatte er bevist, så skal vi stå på for det men…
Jeg; Jeg har alltid gått på møter alene, men nå følte jeg at det var en annen sak.
SS; Det er klart, og det er jeg veldig glad for. Men uansett hvor stor eller liten attføringssaken er, så er jo dette en hyggelig affære for de som blir kalt inn!
Jeanine; Jeg opplevde at dette her var en form for grov manipulering til å få henne (X) til å trekke klagen på Vildgun, for ellers så ville de ikke hjelpe X ut i arbeid.
Jeg; Ja det hørtes sånn ut.
SS; Ja altså det, det – men vi trakk jo den tilbake når de sa at nå skulle se om de får noen reaksjon ut fra det de sa, at de skulle ta det opp med Vildgun.
Jeanine svarer SS; – Men det var ikke noe de ga gratis!
Jeg istemmer; Nei, det var noe jeg spurte om jeg måtte gjøre, fordi at jeg – (SS avbryter, noe hun har gjort i store deler av vår samtale, men det er umulig å høre på båndet alt hva hun sier) –
Men jeg syntes at det hele var at de ikke ville gå videre med meg hvis jeg gikk videre med Vildgun, og jeg har ikke tenkt å la det være innenfor de fire veggene som er her.
SS viser fremdeles ingen interesse for dette som vi både her, og i vårt forrige møte med bl.a henne har gitt så tydelig uttrykk for at plager meg veldig, men spør bare om jeg skal komme til henne dagen etter og skrive klagen. Vi avtaler klokken 10:00.
SS; Vi skriver klagen og så får vi jo se hva vi gjør med den – Nå har du jo sagt at du skal vente litt da, og se hva de….
Jeg; Jeg følte på en måte at det var jeg som ble straffet…
SS; Du får jo ha det som utgangspunkt at det mente de ikke!
Jeg; Jeg følte de mente det liksom at hvis ikke jeg trakk det tilbake – Jeg har taushetsplikt selv, jeg er i bydelen enda…
Vi diskuterer litt til, men vanskelig å høre på grunn av trafikken.
Jeanine sier til SS at hun synes at det var en motbydelig behandling jeg fikk, og at de en gang våget å karakterisere meg som aggressiv når de så at jeg satt der og klart var på gråten og var så fortvilt, det synes hun at var kjempestygt. Det gikk ikke an.
SS svarer bare uinteressert; Ja, jada…
Vi går.
SS bagatelliserer fullstendig X opplevelser. Hun kaller X for ”Vildgun” – (sosiallederens navn) flere ganger, og fortsetter med all tydelighet å vise at hun – som fagforeningsrepresentant overhodet ikke reagerer på den groteske sjikanen og manipuleringen X nettopp hadde erfart i ca. en time!
SS (Wenche Dahl) holder fast ved sin graverende uprofesjonelle opptreden etter at møtet er avsluttet!
I klagen skriver jeg:
Jeg finner Dahls opptreden særdeles stygg, og den vitner sterkt om hvor lojaliteten til SS ligger – den er på ingen måte hos X!
Klagen på denne oppsiktsvekkende sjikanen og kameraderiet jeg nettopp hadde vært vitne til av betalende medlem av Fagforeningen Bydel Nordstrand, gikk til ledelsen i Fagforbundet:
Forbundsleder Jan Davidsen
Nestleder Mette Nord
Nestleder Geir Mosti
Jeg ringer tre uker etter at jeg ikke har hørt noen verdens ting derfra, og Mette Nord meg at de kun hadde oppfattet det hele som at “jeg ikke var medlem der”, og at det uansett “ikke gikk an å få opp noen av vedleggene”...
Fortsettelse på denne saken, følger mandag 29.03.2010 i Del. 3.
KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen. Del 6
Del 5
Del 3
Del 2
Først i august 2010 får jeg ved ren tilfeldighet vite at ledelsen ved Nav Nordstrand Sosial har sørget for å holde meg på galt “team” i ca. 2 år:
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler
Her bevises ut fra dokumenter utlevert fra Bydelsadministrasjonen etter innsynsbegjæring, at ledelsen ved Nav Nordstrand Sosial underslår klager på dem selv:
Les også posten
Sosialkontorets projisering – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år
http://sommer17.wordpress.com/2012/01/21/sosialkontorets-projisering-oppdatert/
Listen over alle bloggposter:
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i maktmisbruk, manipulering, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet |
Legg igjen en kommentar »
mars 8, 2010
Horntvedt og Krane – Vår slekt
http://bit.ly/l14hPs
H.M Kongens Garde – Pionertroppen 1946:
Her står pappa som den gang var Troppsjef Horntvedt, avbildet t/v rett under H.M Kongen (Haakon) sammen med resten av befalet – Kompanisjef Aasen, Gardesjef Petersson og Nestkommanderende Ruud – og resten av troppen står under dem igjen.
Pappa ledet kompanier for flere mineryddinger etter krigen, og var den som aldri mistet en eneste mann under oppdragene.
Offiser: “Millitær tjenestemann som utleder sin makt direkte fra en suveren myndighet. Offiserer er bemyndiget til å benytte dødelig makt for å fullbyrde lovlige ordre fra sin regjering, enten direkte eller gjennom ordre til menige personer”
“Det norske forsvaret besto av et ganske begrenset antall offiserer før krigen.
En Kapteins grad tilsvarte gjerne Oberst i dag.
Kaptein, er den høyeste Kompanioffisersgrad i Hæren”.
Millitære grader i hæren i offisersklassen startet med Fenrik, og gikk oppover til Generalfeltmarskalk.
Pappa rakk her til Kapteins grad før han døde etter kreftsykdom i 1965.
Kisten ble båret ut fra Ullevål ved æresvakt.
Jeg ble veldig glad da jeg fant disse skattene gjemt og glemt i et skap hos mamma like før jul.
Der hadde de ligget i over 60 år…
Ingeniørregimentet Oslo, den 19 desember 1946
jnr. 94/46 M.
Tjenestelig uttalelse.
Fenrik Olav Horntvedt, født 8/1-1924.
Rekruttskole, Färna, Sverige 15/1-12/4-1944.
Pionerbefalskurs, Voxna, Sverige 13/4-31/7-1944.
(nr.23 av 63 uteksaminerte)
Beskikket til korporal 1/8-1944.
Lagfører, Pioneravd., Voxna 1/8-3110-1944
Nesttroppsjef “ ” 1/11-44-8/1-45.
“ pi.troppen/Feltbatj. V 9/1-30/5-1945.
Beskikket til utskrevet sersjant 1/4-1945
Troppsjef, pi.-troppen/Feltbatj. V 1/6-31/10-1945.
Midlertidig beskikket til fenrik 1/8-1945, som følge av at troppsjefen ble drept (…)
Begge undertegnede har førstehånds kjennskap til fenrik Horntvedt fra hans opphold på Voxna, Sverige.
Fenriken er tjenestevillig, arbeidssom og rolig.
Han er høflig og behagelig i sin opptreden.
Han er meget brukbar som detaljinstruktør i minetjeneste, sperringer, sprengning o.l.
Kaare Vennerød (sign)
-Oberst -
B. Stensland (sign)
-kaptein-
I dag 4 mars 2012 setter jeg inn fra to aviser vedrørende pappas bortgang som jeg nylig fant:
Dødsfall
Kaptein Olav Horntvedt som ble gravlagt i Tromsø mandag hadde sterk tilknytning til Tromsø gjennom giftemål og gjennom mange venner og kjente.
Han var en av befalsmennene som kom fra Sverige til Tromsø i maidagene 1945 og har seinere regnet Tromsø som “sin by” til tross for at han bodde i Oslo der han det meste av tida etter 1946 tjenestegjorde i Garden.
Horntvedt var en drivende arbeidskraft, og i tillegg til sitt daglige yrke, rakk han å utdanne seg til bedriftsøkonom og byggmester (Arkitekt er uteglemt her)
Da sykdommen slo ham ned, var han innstilt på å flytte til Tromsø (Nei det var han ikke, han hadde akkurat både tegnet og laget modellen til et nytt hus som han skulle bygge her i Oslo)
Olav Horntvedt var en lun og humoristisk kar som hadde lett for å vinne venner, alltid hjelpsom og hyggelig.
Han vil bli saknet av mange som sterkt beklager hans tidlige bortgang, bare 41 år gammel.
***********************************************************************************************************************************************
Begravelse
(Kaptein) Olav Horntvedt ble under stor deltakelse av slekt, venner og kolleger begravet fra Kapellet forleden.
Kisten bar en mengde signerte kranser og var plassert mellom kransene, levende blomster og tendte lys.
Fru Bodil Bergan (mammas kusine, gift med professor og overlege Tom Bergan http://tidsskriftet.no/article/383783) åpnet minnestunden med “Arie” av Bendel hvoretter sørgeskaren sang “O bli hos meg”.
Marineprest Ingebrigtsen forrettet og talte ut over ordene “Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Fader” og sa bl.a.
“Vi er i dag samlet ved Olav Horntvedts båre.
Han ble bare 41 år gammel.
I 1944 flyktet han til Sverige som sersjant.
Etter hjemkomsten tjenestegjorde han i H.M. Kongens Garde og var nå avansert til løytnant.
Han var et arbeidsjern og hadde mange gode venner som nå vil savne hans bortgang (…)
Han kjempet trofast og tålmodig mot sykdommen i halvannet år, som til slutt brøt ham ned. Slik skulle vi altså møte ham.
Det er tungt for hans kjære, hans hustru og lille datter og slekt og venner her i Tromsø.
Vi sier: Herren gav, Herren tok, Herrens navn være lovet.
Etter den dypt følte og vakkert framførte talen, sang sørgeskaren, “Blott en dag”.
Fra hustruen og lille Jeanine ble der ved presten nedlagt en vakker krans med inderlig takk til ektefelle og far for den tiden de fikk sammen.
Fra mor og bror (Nora og Karl Horntvedt) var det også en en krans med inderlig takk til sønn og bror.
Også en krans fra svigerforeldrene med takk og farvel (Borghild og Ragnvald Krane)
Det var krans fra Hæren (…) “Takk for trofast og pålitelig utført arbeide. I dyp takknemlighet sier vi Fred over ditt minne”
Gardesjef Petersson og spesielt Major Herman Skutle med frue var mamma og pappas næreste omgangsvenner.
Major Skutles nekrolog:
(…) Skutle var kompanisjef i Garden fra den ble gjenopprettet i 1945. Først som sjef for 3. geværkompani, senere som sjef for stabskompaniet. I 1969 ble han beordret som plassmajor på Akershus festning.
I løpet av disse 23 år ble han en institusjon i Garden.
Skutle førte æreskompaniet i kronprinsesse Märthas gravferd og ved kong Haakons bisettelse.
http://bit.ly/HdLtbJ
http://bit.ly/HdrBSj
Han ledsaget kong Olav på signingsferden til Trondheim.
Videre hadde han ansvaret for det millitære innslag ved kronprins Haralds bryllup.
Skutle var vossing. Han fikk sin soldatutdannelse på Hvalsmoen som ingeniørsoldat i 1927.
I 1940 var han på hvalfangst og meldte seg raskt til tjeneste i Storbrittania.
Skutle gikk en rekke kurser og ble utskrevet kaptein 1. mai 1945.
Han ble konstituert som kaptein i 1948 og utnevnt til major i 1965.
Han gikk av i 1970.
Skutle var blant de norske commandos som ble satt inn i landgangsoperasjonen på Walcheren.
Skutle innehadde en rekke dekorasjoner, bl.a Krigsmedaljen og Deltagermedaljen.
Han var Member of the Royal Victoran Cross og innehadde France and Germany Star.”
Utdrag fra
Gardens Historie .
Av Gardist Stian Jenssen.
‘Gardistene regner det for en ære å holde vakt om Kongen og vil gjerne gi uttrykk for sin følelse av takknemlighet over hva Hans Majestet har gjort for og betyr for land og folk.’’1
Slik uttalte daværende Gardesjef Petersson seg i forbindelse med Gardens gjenopprettelse etter krigen. I enhver historie som spenner seg over det 20 århundre vil den andre verdenskrig stå som et sentralt og definerende skille, så også for Garden. Som en av få norske militære avdelinger var Garden aktivt involvert i de hektiske aprildagene 1940.2
Totalt falt 94 Gardister under den andre verdenskrig.3 Den andre verdenskrig står derfor som en monumental hendelse i Gardens historie. Ikke bare fordi det var første og hittil eneste gang Garden var i krig, eller fordi et stor antall Gardister falt, men kanskje først og fremst fordi man fikk bevist i 1940 at man var oppdraget verdig.
Garden var mer enn en vakt og parade avdeling og hadde bestått den ultimate prøvelsen i felt.
Man hadde lyktes i å beskytte Kongen i krig. Bragden ble ikke gjort mindre spesiell av at det var nettopp Kong Haakon som var den nasjonale samlende kraft, symbolet på det frie Norge, under den andre verdenskrig.
Det var derfor med en viss ærefrykt at monumentet over de falne Gardister ble avduket av Kong Haakon den 24 Juni 1948. Selv om Garden da var gjenopprettet og i full operativ stand, og kongen uttalte at ‘minnet om vår trengsels tid allerede er begynt å blekne’4 så står 24 juni som et klart symbolsk skille mellom den nye og den gamle Garde.
Gardesjef Petersson uttalte at ‘vår gjeld til dem som ved denne anledning ga det beste de hadde å gi kan aldri bli gjort opp. Det har siden frigjøringen vært helt på det rene at det først og fremst sto opptil Garden å bevitne dem denne heder, og vi har ansette det for å være maktpåliggende for oss, at vi ikke har kunnet regne med å være kommet ordentlig i gang igjen etter krigen før vi hadde fått vist i ord og gjerning hva vi skyldte dem.
De har føyd et ærefult blad til Gardens historie, og deres minne vil for all fremtid bli vernet om av kommende generasjoner som det dyrebareste vi har”.
4. Gardekompani
3-5-1955 – 15-5-1956
Pappa står i andre rekke under H.M. Kong Haakon, nummer tre fra høyre. Den gang Løytnant Horntvedt:
Da mamma og pappa giftet seg og flyttet til Oslo, bodde de hos operasanger Bye (faren til Erik Bye) til pappa fikk bygget ferdig deres første hus.
En gang han var vaktkommandør på Skaugum og mamma var der på besøk, kom Kong Olav (den gang kronprins Olav) ned personlig med melk og kaker til dem i vakthuset sammen med barna Astrid, Ragnhild og Harald.
Kunngjøring fra Det Kgl. Slott. Oslo.
25 november 1955
Fra
H.M. Kongens Hoffmarskalk
Herr løytnant O. Horntvedt.
I anledning av H.M. Kongens 50- års regjerings-jubileum har Hans Majestet tildelt Dem sin jubileums-medalje, som oversendes hermed.
Medaljen bæres efter Kroningsmedaljen.
Ærbødigst
Ingv. Smith – Kielland.
Jeg fant også en avisartikkel fra 8. mai 1940 (min fødselsdag forøvrig) der Smith-Kielland ble nevnt:
“Med saks gjennom dagspressen”
Så fant jeg invitasjonen pappa fikk til H.M. Kongens gardes 100 års jubileum. Gøy!
Festmiddag
15. november 1956
Meny
Kold Laks m/fløtepepperrot
Kalvestek m/grønnsaker
Is m/frukter
Kaffe avec
VINE:
Bordeaux Blanc
Medoc
Amontillado
Pils – Farris
Pjolter
Ved siden av å være yrkesbefal, var pappa bedriftsøkonom, byggmester og arkitekt, og tegnet og bygde selv blant annet to av de tre eneboligene han og mamma bodde i på Bekkestua, i Bærum og på Nordstrand samt svømmebassenget i Husebyleiren i Kongens Garde.
Her er bilder fra et av husene han bygget til seg og mamma på 50 tallet på Bekkestua.
Akkurat slik så det ut når vi besøkte nåværende eiere i august 2010, som i 1950. Det var mamma som laget muren på huset:
Kong Haakon VII (1872-1957) ankommer Norge med skip fra København 25. november 1905 med sønnen kronprins Olav (seinere kong Olav) på armen. Statsminister Christian Michelsen ønsker den nye kongen velkommen:
Daværende prins Carl og prins Alexander, senere kong Haakon og kronprins Olav av Norge. Udatert foto, tatt før 1905:
Kong Haakon 25. november 1905 sammen med sin kone Maud og deres sønn Alexander, som ble gitt navnet Olav:
Prinsessene Ragnhild og Astrid vinker til folket fra Stiftsgården i Trondheim etter signingen av kong Olav i Nidarosdomen i juni 1958. Kong Olav står til venstre, mens kronprins Harald står til høyre:
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i Politikk, Samfunn |
2 Kommentarer »
mars 7, 2010
Førstekonsulent og journalist Olav Røli ved formidlingsavdelingen UIB, kontaktet meg 09.02.2010, i forbindelse med hans oppmerksomhet på Nav- gruppa der jeg er administrator:
NAV – når du trodde du hadde nådd bånn, hjelper NAV deg mye lenger ned
Han opplyste om at man ved Universitetet i Bergen deltar i evalueringen av Nav-reformen - et forskningsprosjekt til over 50 millioner kroner der man evaluerer man det meste – alt fra kontorer til brukererfaringer:
Røli lurte på om jeg hadde noen synspunkter på slik forskning og om jeg trodde det vil komme brukere av Nav til gode.
Svaret mitt sammen med en rekke andre innlegg, skulle publiseres i Hubro- magasinet for UIB i løpet av februar 2010:
Jeg sendte inn følgende tilsvar, og takket så mye for forespørselen om innspill til evalueringen av Nav-reformen:
Folket må beskyttes mot den inhumane håndteringen de erfarer under de organisatoriske omstillingsprosessene i Nav, og ikke bli ledet inn i den fortapelse samfunnet står overfor hvis ekstrem kontroll og overstyring fortsetter å bli fremelsket på bekostning av livsnødvendige kvaliteter som nettopp den ivaretakelse, anstendighet, rettssikkerhet og forsvarlighet som man ikke bare skal kunne forvente seg, men som man også kan slutte at man skal være beskyttet av i følge blant annet Ot.prp. nr. 47 (2005-2006).
Der ble det fremhevet at brukernes behov skulle stå sentralt i utformingen av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette dreide seg blant annet om hvordan brukeren ville bli møtt, og at denne skulle kunne forvente seg service, respekt, informasjon, tilgjengelighet, kompetanse, diskresjon og et godt tilpasset tjenestetilbud.
Kunngjøringen om lovfestet plikt til brukermedvirkning i Nav som ble utarbeidet av Regjeringen allerede 29.06.2006, fungerer ikke i praksis hele fire år etter.
Forskerrapportene hva angår vår nye arbeid- og velferdsforvaltning har vært tallrike, og svært mange mennesker har for lengst gitt uttrykk for hvor ille og rent ut ødeleggende de opplever at møtet med Nav i realiteten er. Beretningene befinner seg så langt vekk fra 17-mai pyntede avhandlinger som man bare kan komme.
Allmennhetens respons i avisartikler, blogger og på Facebookgrupper over hvordan Nav håndterer sine brukere, gir et stort og variert autentisk materiale og arbeide med for nøyaktige analyser til oppfølging. Forskermaterialet så langt, har ikke bidratt til å bremse den påtakelige og kalkulerende forvitringen av menneskeverdet som nå tar plass.
Vanlig anstendighet og fornuftig skjønn forsøkes utradert fra samfunnspraksisen ved ukyndige aktørers håndtering, og blir i et rivende tempo erstattet med et menneskefiendtlig og ugjennomtrengelig maskineri som reduserer menneskenes plass i produksjonen.
Gi folket brød i form av et anstendig livsoppholdsgrunnlag og et vern mot fanatisk kontroll og stadig økende klientifisering som avføder politikerforrakt og en opplevelse av fremmedgjøring og maktesløshet, i stedet for å iverksette lange og kostbare utredninger når de aller fleste så opp i dagen evner og se hvilken vei høna sparker.
Man kommer allikevel ikke utenom forskerrapportene – de er ment og drive samfunnet fremover i form av kritiske refleksjoner og et fokus på hvordan man kan gjøre det hele bedre, så derfor bør man ikke minst være nøye med i fremtiden og klargjøre hvilke samfunnsaktører det er som til syvende og sist høster fruktene av de redegjørelser som utarbeides.
Så langt har de ikke gått i kunder av Nav sin favør …
Og jeg ventet og ventet men så ikke utredningen i magasinet.
Jeg sendte mail og spurte etter denne, men da fikk jeg svar fra Røli om at den omtalte artikkelen ikke hadde vært på trykk i Hubro.
Artikkelen om NAV skulle først stå i neste nummer, som er ventet i midten av mars.
Og jeg siterer;
“Beklageligvis i denne sak, så er Hubro et magasin som i stor grad fokuserer på forskning gjort av folk ved Universitetet i Bergen. Ansvarlig redaktør ønsker derfor ikke at vi skal vie stor plass til andre.
Jeg hadde misforstått dette, og beklager på det sterkeste at jeg brukte av din tid“.
Ja da så…
Fra: Hvem av oss skal få lov til å formidle virkeligheten bak “virkeligheten?:
“På de mette selvtilfredse velforsørgede ignoranters alter, ofres den jevne allmue i innbyrdes kiv og stridigheter. Det pågår et høyt profilert narrespill, der agendaen synes å være ment som en tåkelegging av den uttalte motvilje som den privilegerte stand ser ut til å hyse overfor ivaretakelsen av de lovfestede rettigheter som vanskeligere stilte av oss har krav på. De ytterst få sanksjoner allmennheten gjennom tidene har hatt å benytte seg av overfor utstrakt maktmisbruk og vilkårlighet, har til alt overmål blitt grundig sabotert med den ytterste selvfølgelighet av definisjonsmakten”.
Fra: Varslere i fare. Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser?
En reform som ville ha krevd uttalt kløkt og kompetanse både på det menneskelige og økonomiske plan, bygges og gjennomføres nå på en grunnmur av utbredt ukultur som splitter og hersker og som ties fullstendig i hjel da denne skal gjennomføres for en hver pris, og det vil – for makttoppene, være totalt og revnende likegyldig hvor mange menneskeliv som skal raseres på veien mot målet.
Roten til ondet skal med alle midler tilsløres, pressen vil som vanlig meske seg med å utgi stadig nye forskerrapporter, arbeidstilsynet vil fortsette å granske ”enkelte utilbørlige forhold”, det vil fremdeles være ”stor uklarhet” rundt hvorfor så mange ikke mottar den hjelp de spør etter og behøver for å kunne komme seg ut i arbeid, det vil stadig bli flere fattige, og enorme summer på tåkelegging av de faktiske årsaker til elendigheten vil bli ødslet ut i et stort og endeløst hav på sponsing av tom retorikk fra talspersoner som tjener til livets opphold ved å spille med i noe som vil være en eneste stor farse som de rammede, kneblede og rettsløse for lengst har gjennomskuet, men som media panisk velger å hegne om.
Tittelen på dette evigvarende skuespillet vil mest sannsynlig være ”Utfordringer”, og en evig strøm av penger som kunne ha blitt anvendt på en forsvarlig og bærekraftig utvikling bygget på et solid fundament, vil fortsatt provideres de ”ansvarlige” for at Nav har enorme problemer med å komme seg på fote, og for å rette opp alle de mange ”glipp” som har tatt plass under etatens ledelse.
Ingen konsekvenser vil ramme de ansvarlige for absurditetene der de sitter trygt og mottar lønn i millionklassen for et stykke ”arbeid” som allerede har sendt, og vil sende titusener av mennesker ut i den ytterste elendighet. Politikere vil fortsette å hevde at de har tiltro til etatens villmannskjøring som de så politisk korrekt omtaler på et ganske annet vis;
(…) Fra Stortingets side skal vi uansett være meget forsiktig med å gå inn med sterke føringer om hvordan NAV organiserer seg. Ledelse av NAV som organisasjon gjennomføres helt sikkert mer effektivt fra arbeids – og velferdsetatens sentrale ledelse enn fra Stortinget (…).
http://bit.ly/dYfO9n
Etaten har altså full støtte blant politikerne i sine stadig eskalerende spinnville påfunn uten feste i vett og forstand, som i sin jublende vilkårlighet tvinger igjennom hårreisende og utenkelige krenkelser for deres kunder.
Jeg minner også om Navs komplette overstyring i form av stuntet de slapp unna med da de forlangte tilgang på fulle pasientjournaler som kreti og pleti i etaten kunne sitte og meske seg med, hvilket resulterte i FB-gruppa og underskriftskampanjen:
Ufaglærte NAV-ansatte skal IKKE lese våre pasientjournaler!
Vi må huske at forskere frarådet Nav- reformen på det sterkeste før marerittet startet, og de ansvarlige for å ikke ta dette til etterretning var så feige å sende ut sine talerør som indirekte fremsatte påstander om at forskerne løy, da skandalen var et faktum;
Ble advart mot NAV-reformen
http://bit.ly/gbFTgP
Nav-reformen er fordømt umulig
- Men så lenge man tier om de virkelige årsakene bak Nav-floppen og politikere og andre meningsbærere velger å bruke positivt ladede uttrykk som de har gått på kurs for å lære seg med oljeglatte smil som komplimenterer en falsk optimisme mot ”løsninger” de aldri vil finne fordi fundamentet aldri ble lagt – så går det hele kanskje over av seg selv?
Slik ble Nav- systemet trumfet igjennom
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i Politikk |
Legg igjen en kommentar »
mars 5, 2010
04.03.2010, ble denne rapport sendt følgende:
KLAGE – VARSLING – RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND.
Til Helse- og Sosialombudet i Oslo, ved Fungerende Helse- og sosialombud Kjersti Halvorsen
Med kopi til:
Det kongelige slott,
Statsminister Jens Stoltenberg - (rapporten er sendt på e-post til Regjeringsråd Nina Frisak og jeg ber om videreformidling av denne til Statsministeren), Byrådsleder Stian Berger Røsland, Riksrevisor Jørgen Kosmo (som også har mottatt full rapport 02.02.2010 vedrørende hele saken om maktmisbruket begått mot meg fra Nav), Advokat Anders Andersen, Førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole professor emeritus Edvard Vogt, Professor dr. juris Jan Fridthjof Bernt, Medlem av Helse- og omsorgskomiteen Sonja Irene Sjøli, Medlem av Stortingets Arbeids- og sosialkomite Vigdis Karen Giltun, Helsedirektoratet – Avdelingsdirektør for omsorgstjenester Kristin Mehre, Helsedirektoratet (Rådssekretariatet for likestilling av funksjonshemmede) – Seksjonsleder Anny Skarstein, Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, Statens Helsetilsyn ved direktør Lars E. Hanssen, Medlem av Kontroll- og konstitusjonskomiteen Per-Kristian Foss, Medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen Dagfinn Høybråten, Medlem av Arbeids- og sosialkomiteen Kjell Ingolf Ropstad, Medlem av Kontroll- og konstitusjonskomiteen Anders Anundsen, Medlem av Helse- og omsorgskomiteen Laila Dåvøy, Komiteleder Robert Eriksson (FrP), Første nestleder i Arbeids- og sosialkomiteen Karin Andersen, Kirke- utdannings- og forskningskomiteen Trine Skei Grande, Første nestleder for Kontroll- og konstitusjonskomiteen Ola Borten Moe, Saksbehandler i Pasientombudet Inger Lise Pedersen, Arbeidstilsynet ved Regiondirektør Ørnulf Halmrast, Fagforbundet – forbundsleder Jan Davidsen, Fagforbundet – nestleder Mette Nord, Fagforbundet – nestleder Geir Mosti, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Hans Røsjorde, Fylkesmannen i Oslo- og Akershus ved leder for Sosial- og Familieavdelingen Gerd Rein Svollsveen, Sivilombudsmann Arne Fliflet, min fastlege Fredrik Severin Thorn og Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.
Epostadresser til Helse og sosialombudet og andre som mottok kopi av varslingen:
kh@ombudet.no (Fungerende Helse- og sosialombud i Oslo, Kjersti Halvorsen)
Post@slottet.no
nina.frisak@smk.dep.no
byradsleder@radhuset.oslo.kommune.no
riksrevisjonen@riksrevisjonen.no (Riksrevisor Jørgen Kosmo)
anders.andersen@aajuss.no
vogt@jur.uib.no
jan.fridthjof.bernt@jur.uib.no
sonja-irene.sjoli@stortinget.no
vigdis.giltun@stortinget.no
Khm@helsedir.no (Avdelingsdirektør omsorgstjenester Kristin Mehre)
Ans@helsedir.no (Seksjonsleder Anny Skarstein)
postmottak@hod.dep.no (Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen)
postmottak@helsetilsynet.no (Statens Helsetilsyn ved direktør Lars E. Hanssen)
per-kristian.foss@stortinget.no
dagfinn.hoybraten@stortinget.no
kjell.ropstad@stortinget.no
anders.anundsen@stortinget.no
laila.davoy@stortinget.no
robert.eriksson@stortinget.no
karin.andersen@Stortinget.no
trine.grande@stortinget.no
ola-borten.moe@stortinget.no
Ilp@ombudet.no (Saksbehandler i Pasientombudet Inger Lise Pedersen)
oslo@arbeidstilsynet.no (Arbeidstilsynet ved Regiondirektør Ørnulf Halmrast)
Post@fagforbundet.no (Forbundsleder Jan Davidsen)
Mette.nord@fagforbundet.no
geir.mosti@fagforbundet.no
Hans-j.rosjorde@fmoa.no
gerd.reinsvollsveen@fmoa.no
postmottak@sivilombudsmannen.no
Post@nordstrand.nhn.no (fastlege Fredrik Severin Thorn)
postmottak@ad.dep.no (Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm)
19 vedlegg og flere lydopptak ble lagt ved klagen, hvorav flere av disse er vist i serien:
Ingress:
Dette er en omfattende og graverende rapport – herunder hører flere klagepunkter som avslører kameraderi, trusler, grov vilkårlighet, løgner, trakassering manipulering og unnlatt hjelp og bistand etter loven i stor utstrekning, samkjørt begått av representanter ved Sosialkontor, Attføringsutvalg og Fagforening i Bydel Nordstrand mot både meg og annen person over tid, som i flere vedlegg i denne klagen kun vil bli omtalt som ”X”.
Hovedinnlegget står og lese aller først i vedlegget; “KLAGE – VARSLING – RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND”
Både på “folkemunne” og hos enkelte som tar imot forskrekkede og totalbombede brukere av div. tjenester i bydelen, blir forvaltningen omtalt som “et rottereir” – hvilket setter en svært bekymringsverdig dagsorden!
Det dreier seg om Sosialkontoret, Attføringsutvalget og Fagforeningen i bydelen. Mer ønsker jeg ikke å si i denne omgang. Jeg regner med at dette nå blir tatt grundig tak i av de jeg har sendt rapporten til. Hvis ikke, stiller saken seg selvfølgelig helt annerledes!
(Tilføyes 31.03.2010):
Jeg opplever at saksbehandleren jeg ble tildelt i Helse- og Sosialombudet Ragnhild Meek ikke har tatt saken alvorlig, og bistått meg på forsvarlig måte.
(Her har jeg ikke fått ført inn alt enda hva angår Meek, men noe kan leses i postene under, i begynnelsen av den første og på slutten av den andre):
Fra - “Jeg er sjakkrutete purpur med skarlagensrøde innslag når jeg legger på røret med Meek da hun fortsetter å bagatellisere det hele og nekter og ringe sosialkontoret opp for å konfrontere dem med dette, samt forteller meg at hun snart tar påskeferie – etter at hun i hele 4 uker angivelig har arbeidet med min sak og ikke kommet noen vei “fordi det er så veldig mye å sette seg inn i”!
Tilbakemeldinger om dette har gått til K. Halvorsen, og jeg har mottatt respons som viser at det vil ta svært lang tid før noen som helst griper fatt i saken. Halvorsen har sagt at “hun har ikke tid til å lese rapporten”!
Derfor startet jeg serie i 6 deler som bygger på deler av rapporten med 19 vedlegg som jeg sendte inn til alle overnevnte aktører (hvorav majoriteten enda ikke har gitt lyd fra seg om at de har mottatt denne), her på min blogg for 5 dager siden:
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen. Del 2
(Del 1 og 4 er slettet, da postene er redigert og mye av det som står der er satt inn i de andre innleggene).
HELSETILSYNET
Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2007 med kommunale helse- og sosialtjenester til voksne med psykiske lidelser.
De fleste virksomheter i sosial- og helsetjenestene tar oppgaven å ”lukke” avvik etter tilsyn alvorlig, og bruker anledningen som tilsynene gir, til å bringe forholdene raskt i orden.
De lovbrudd fylkesmennene og Helsetilsynet i fylkene finner i tilsyn, kan ha ulik alvorlighetsgrad, men ingen avvik er bagatellmessige (…)
De fleste virksomheter i sosial- og helsetjenestene tar altså angivelig oppgaven med å ”lukke” avvik etter tilsyn alvorlig, og “bruker anledningen som tilsynene gir, til å bringe forholdene raskt i orden”…
Mon det.
Som vist i listen øverst, var direktøren for Statens Helsetilsyn Lars E. Hansen en av alle de som mottok Rapporten.
Trodde jeg.
Men det gjorde han allikevel mest sannsynlig ikke, da det så ut til at arkivlederen ved hans kontor sørget for å stanse all kommunikasjon.
Jeg opplyste om dettte i direktørens tilsynsblogg…
Deretter slettet direktøren hele bloggen.
Les videre om dette litt langt nede i posten:
Nav stanser attføring på bakgrunn av falsk forklaring, og legeerklæring som attesterer at deres maktmisbruk har medført forverring av helsetilstand. Flere mail i saken:
Nordstrand sosialsenter som først i desember 2010 ble lagt under Nav retter seg i flere tilfeller på ingen måte etter verken Norges Lover, hjelpeapparatets overordnede retningslinjer, eller etikk- og regelverk generelt.
Her begås lovbrudd gang på gang på gang – år etter år etter år – både hva angår psykisk syke, mennesker med helseproblemer, de som har blitt sviktet av Nav mht oppfølging og i flere andre henseender.
Ingenting blir gjort.
Ingen sanksjoner trer i kraft!
Tidligere avvik som er rullet opp vedrørende Nordstrand sosialsenter (Ikke knyttet til min sak) både i 2005, 2007, 2008 2009/2010 og 2011:
Nordstrand Sosialsenter ved sosialsjef Vildgun Steinhaugen Jacobsen har flere ganger måttet svare for Fylkesmannen og Helsetilsynet i Oslo og Akershus, vedrørende omfattende avvik hva angår tjenesteytelsene ved dette kontoret.
25.10.2005: Rapport fra tilsyn kommunale helse- og sosialtjenester til voksne personer (over 18 år) med langvarige og sammensatte behov i Oslo kommune, bydel Nordstrand. Fylkesmannen og Helsetilsynet i Oslo og Akershus:
(”Avvik” er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift).
Avvik 1:
Det mangler et system som sikrer forsvarlige tjenester overfor tjenestemottakerne til enhver tid
(…) Brukermedvirkning viser store variasjoner i så vel vedtaksprosessen som i utformingen av tjenestene. Brukermedvirkningen er dessuten mangelfullt dokumentert.
Det varierer i hvilken grad individuell plan er kjent, vurdert og satt i verk for alle som trenger den (…)
Tilsynet avdekket ulike mangelfulle forhold slik det fremgår av revisjonsbevisene. Tilsynet har funnet det riktig å slå sammen funnene til ett avvik med underliggende revisjonsbevis for å understreke at funnene gir et mangelfullt helhetlig system for sikring av tjenester til målgruppen (…)
Oppfølging av tilsynet
Ved dette tilsynet ble det konstatert avvik fra lov eller forskrift.
Tilsynsmyndigheten har vurdert de tiltakene som er satt i verk som tilstrekkelige. Tilsynet er derfor avsluttet.
Bydel Nordstrand består av tre tidligere bydeler som følge av bydelsreformen 1.1.2004, og gjennomgår en omorganisering av tjenestene.
5. Reviderte områder
Tjenesteyting til voksne personer (over 18 år) med langvarige og sammensatte behov involverer store deler av den kommunale helse- og sosiallovgivningen.
Ved dette tilsynet er det under hvert av temaene nedenfor lagt særlig vekt på å avklare om kommunen følger opp regelverket om:
Brukermedvirkning,
·Koordinering mellom forskjellige tjenester
·Individuelt tilpassede tjenestetilbud til den enkelte
·Forsvarlig tjenesteyting.
For å undersøke forskjellige deler av kommunens tjenester til voksne personer (over 18 år) med langvarige og sammensatte behov er det satt opp aktuelle problemstillinger langs en tidslinje under betegnelsene: oppstart, iverksettelse og oppfølging.
Oppstartfasen
Tilsynet har undersøkt om kommunen:
Fanger opp og vurderer nye henvendelser
Foretar en tilstrekkelig og koordinert utredning av tjenestebehovet
Fatter beslutninger/vedtak som tilrettelegger for tjenester og tiltak
Iverksettingsfasen
Tilsynet har undersøkt om kommunen:
Omsetter beslutninger og vedtak i konkrete, tilrettelagte tjenester og tiltak
Oppfølgingsfasen
Tilsynet har undersøkt om kommunen:
Sikrer tilstrekkelig stabilitet og kontinuitet i tjenesteytingen slik at tjenestemottakeren opplever forutberegnelighet og trygghet i sin hverdag
Sikrer at nye eller endrede tjenestebehov fanges opp og at nødvendige endringer foretas på en samordnet måte.
6. Funn
Avvik 1 :
Det mangler et system som sikrer forsvarlige tjenester overfor tjenestemottakerne til enhver tid
Avviket er brudd på følgende myndighetskrav:
Lov om sosiale tjenester § 8-1, § 8-4, § 4-3 jfr. § 4-2, forvaltningsloven kap V, Lov om helsetjenesten i kommunene §§ 1-1 og 2-1, sammenholdt med § 1-3 a og 6-3 tredje ledd, samt § 1-3 annet ledd, jfr. forvaltningsloven kap V, Lov om pasientrettigheter § 3-1, Forskrift om habilitering og rehabilitering § 8, annet ledd, Forskrift om individuell plan §§ 4 og 7, Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4
Revisjonsbevis:
Bestillerenheten er ikke tilstrekkelig kjent og tilgjengelig for brukerne
Det varierer i hvor stor grad bestillerenheten samarbeider med de ulike utøvende tjenester i å utforme vedtak som dekker brukerens behov.
Lang saksbehandling for enkelte vedtak kan innebære forsinkede tjenester til brukerne. Midlertidige ikke formelt godkjente tjenester blir iverksatt i slike tilfelle.
Dobbeltarbeid og at brukerne kan bli kasteballer mellom tjenester blir beskrevet som et mulig resultat av mangelfullt samarbeid, koordinering og forsinkede vedtak.
Bydelen mangler en kjent og allment akseptert koordinerende enhet for rehabilitering og habilitering
Brukermedvirkning viser store variasjoner i så vel vedtaksprosessen som i utformingen av tjenestene.
Brukermedvirkningen er dessuten mangelfullt dokumentert.
Det varierer i hvilken grad individuell plan er kjent, vurdert og satt i verk for alle som trenger den
Koordinering og samarbeid mellom bestillerenheten og utøvende tjenester samt mellom de ulike utøvende tjenestene viste store variasjoner.
Flere tjenesteytere beskrev en isolert og ensom arbeidsdag, som innebar sårbare tjenester
Vurdering og begrunnelser for vedtak/beslutninger er mangelfullt dokumentert.
Kommentar:
Tilsynet avdekket ulike mangelfulle forhold slik det fremgår av revisjonsbevisene.
Tilsynet har funnet det riktig å slå sammen funnene til ett avvik med underliggende revisjonsbevis for å understreke at funnene gir et mangelfullt helhetlig system for sikring av tjenester til målgruppen.
7. Deltakere ved tilsynet
Oversikt over hvilke personer fra virksomheten som var direkte involvert i revisjonen.
I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.
Navn Funksjon Åpningsmøte Intervju Sluttmøte
Brynhild Hovde bydelsdirektør x x x
Bente Aldrin Avdelingssjef x x x
Vidar J. Kirkerød Bydelsoverlege x x x
Sissel Badendyck Spesialkonsulent x x x
Vildgun Steinhaugen Sosialsjef x x
Susan Johnsen Teamleder, sosialsenteret x
Anne Søbstad Seksjonsleder ergo/fysio x x x
Unni Carlsen Ergoterapeut 1 x x
Mona Dreyer Spesialkonsulent x x x
Sølvi Bergum Konsulent praktisk bistand x x x
Karin Gabrielsen Seksjonsleder x x x
Karl Håkon Pettersen Fagkonsulent x x x
Rupinder Bains Seksjonsleder boliger x x x
Grethe Torvik Koordinator praktisk bistand x
Heidi Pettersen Koordinator hjemmesykepl. x
Fra Fylkesmannen og Helsetilsynet i Oslo og Akershus deltok:
Rådgiver Marit Thorseth, Fylkesmannen
Fung. seksjonssjef Arnfinn Løvik, Fylkesmannen
Seksjonssjef Kristin Utseth Njerve, Helsetilsynet
Rådgiver Elisabeth Wang, Helsetilsynet
Ass. (stedfortredende) fylkeslege Helge Worren (revisjonsleder)
Fagsjef Ellen Thorbjørnsrud fra Statens Helsetilsyn deltok som observatør.
04.07.2007: Rapport fra tilsyn med helse- og sosialtjenester til voksne med psykiske lidelser i Bydel Nordstrand Oslo kommune – Fylkesmannen og Helsetilsynet i Oslo og Akershus
Avvik 1:
(…) Bydelen har ikke et system som sikrer at brukere som mottar tjenester i hjemmet fra seksjon psykisk helse, får skriftlige vedtak på tjenestene.
Avvik fra følgende myndighetskrav:
- Sosialtjenesteloven § 8-1
- Kommunehelsetjenesteloven § 2-1 4. ledd, jf. forskrift om sykepleietjenesten i kommunene § 1.
Avviket bygger på følgende:
- gjennom intervjuer og dokumentgjennomgang fremkom det at seksjon psykisk helse utfører tjenester i hjemmet til brukerne
- gjennom intervjuer fremkom det at brukere som mottar tjenester i hjemmet fra seksjon psykisk helse ikke får vedtak på tjenestene, dette gjelder både praktisk bistand og opplæring og psykiatriske sykepleietjenester som støttesamtaler etc.
- ved gjennomgang av pasientdokumentasjon til 15 brukere fant man ingen vedtak på hjemmetjenester utført av seksjon psykisk helse (…)
2008: Oppfølging av tilsyn med bydel Nordstrand:
Tilsyn etter Lov om sosiale tjenester kap 4A.
Fylkesmannen finner i denne omgang ikke å kunne lukke de 2 avvikene som ble avdekket ved tilsynet.
Ny frist for tilbakemelding er innen 15. januar 2009.
Det vises til brev og tilbakemelding fra bydel Nordstrand datert 18.08.08 og mottatt her 22.08.08 som svar på Fylkesmannens rapport av 16.05.08 fra tilsyn foretatt med bydelen i perioden 29.01.08 - 16.05.08.
Tilsynet er blitt foretatt som systemrevisjon knyttet til rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning etter Lov om sosiale tjenester Kap. 4A og i forhold til de 3 tjenestestedene Glimmerveien bolig, Peder Holters vei boliger og Birger Olivers vei boliger.
Tilsynet resulterte i 2 avvik og dette er anført i Fylkesmannens rapport.
Tilsynsområde 1 – avvik 1
Bydel Nordstrand sikrer ikke at aktuelle tjenestemottakere mottar et forsvarlig tjenestetilbud ved tildeling av tjenester i samsvar med eventuelle endrede bistandsbehov og uavhengig av endrede rammebetingelser.
Bydel Nordstrand har gitt en tilbakemelding både generelt på avviket og i forhold til hvert av de 6 funnene som avviket baserte seg på.
Bydelen har nå utarbeidet ulike skriftlige prosedyrer og systemer for å sikre forsvarlig tildeling av tjenester og arbeidet med å implementere dette er i gang i bydelen”.
«Fylkesmannen finner i denne omgang ikke å kunne lukke de 2 avvikene som ble avdekket ved tilsynet. »
Fylkesmannen i Oslo og Akershus 10.05.2010
Tidsrom for tilsynet: 22.10.09 – 28.04.2010
Rapport fra tilsyn med tjenestene praktisk bistand og opplæring (herunder brukerstyrt personlig assistanse), avlastning, støttekontakt og omsorgslønn i Bydel Nordstrand.
- Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene:
5. Funn Avvik 1:
Bydel Nordstrand sikrer ikke forsvarlig tildeling av praktisk opplæring til rusmiddelavhengige.
Videre sikrer ikke bydelen forsvarlig gjennomføring av praktisk opplæring til rusmiddelavhengige og personer med psykiske lidelser”.
Avviket bygger på følgende:
Enhet for veiledning og støtteordninger for voksne har i dokumentet ” styrking og utvikling av oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse” definert at målgrupper for prosjektet er:
* utskrivelse fra institusjon.
* løslatelse fra fengsel
* de som er i behov av døgnovernatting eller allerede bor i døgnovernatting
* hindre fravikelse av bolig
Det er denne gruppen som er prioritert ved tildeling av opplæring for å greie dagliglivets gjøremål til rusmiddelavhengige.
Vedtak om opplæring for å greie dagliglivets gjøremål til rusmiddelavhengige inneholder lite faktum og ingen vurdering av brukerens behov opp mot lovens krav.
Det fremgår ikke av vedtaket hvilke gjøremål tjenestemottakeren er innvilget hjelp til.
Sosialsenteret skriver vedtak om praktisk bistand og opplæring til rusmiddelavhengige uten at vedtaksmyndigheten er delegert.
Det er gjennomført stikkprøver av vedtakene uten at manglene har blitt avdekket.
I enhet for veiledning og støtteordninger for voksne er det teammøter 2 ganger pr. uke der boveileder og saksbehandler tar opp saker de ønsker å drøfte vedrørende opplæring i dagliglivets gjøremål til rusmiddelavhengige.
Det foretas imidlertid ikke en systematisk gjennomgang av alle brukere.
Det er ledermøter 1 gang i uken, men det er ikke fast rapportering til ledelsen eller annen rutinemessig etterprøving fra ledelsen av om brukerne får tjenester i samsvar med vedtak og på en forsvarlig måte.
I enhet for veiledning og støtteordninger for voksne er det faste møter hver 14. dag mellom psykiatrisk sykepleier/fagkonsulent i bestillerenheten og seksjonsleder og psykiske helsearbeidere vedrørende opplæring i dagliglivets gjøremål til personer med psykiske lidelser.
I disse møtene blir nye vedtak, journaler, andre aktuelle saker og revurderinger gjennomgått.
Det foretas imidlertid ikke en systematisk gjennomgang av løpende tjenesteyting til alle brukere.
Videre er det ikke fast rapportering til ledelsen eller annen rutinemessig etterprøving fra ledelsen av om brukerne får tjenester i samsvar med vedtak og på en forsvarlig måte.
Seksjon for psykisk helse og sosialsenteret har ikke foretatt evalueringer av seksjonene.
Bydelen har et overordnet internkontrollsystem med internrevisjon.
Det har ikke vært gjennomført revisjon i seksjon for psykisk helse og sosialsenteret.
Avvik 2:
Bydel Nordstrand har ikke systemer for å sikre forsvarlig gjennomføring av støttekontakt, privat avlastning og brukerstyrt personlig assistanse.
Avvik fra følgende myndighetskrav:
Lov om sosiale tjenester m.v. §§ 4-3, jf 4-2 a, b og c og 2-3
Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene § 3
Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4, jfr. Lov om sosiale tjenester § 2-1
Det foretas ikke en vurdering av om private avlastere og støttekontakter har nødvendige kunnskaper og ferdigheter i forhold til brukerens behov før oppdraget tildeles (…)
Avvik 3:
Bydel Nordstrand sikrer ikke at vedtak om støttekontakt iverksettes snarest mulig.
Videre sikres det ikke at midlertidige tiltak vurderes der vedtaket ikke kan iverksettes
Avvik fra følgende myndighetskrav:
Lov om sosiale tjenester m.v. §§ 4-3, jf 4-2 c
Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene § 3
Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4, jfr. Lov om sosiale tjenester § 2-1 (…)
Oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet:
Per Johannessen (t/v) bydelsdirektør
Tove Heggen Larsen assisterende bydelsdirektør
Sissel Badendyck Kvalitetsrådgiver
Marie Anbjørg Joten assisterende bydelsdirektør
Vildgun Steinhaugen (i midten) leder, Enhet for veiledning og støtteordninger for voksne
Trine Skramm Psykisk helsearbeider, enhet for veiledning og støtteordninger for voksne
Anne Morstad teamleder/fagkonsulent, Enhet for bestiller
Sølvi Anne Bergum konsulent, Enhet for bestiller
Karin Gabrielsen Leder, leder Enhet for praktisk bistand
Anne J. Ingjær Teamleder sosialsenteret rus/psykiatriteam
Nina Lyng Enhet for forebyggende arbeid
Astrid Larner Hjemmehjelp
Elisabeth Gudmundsrud Hjemmehjelp
Wenche Westeraas Avlaster
Carl Emil Qvist avlaster
Siri Stray Støttekontakt
Pia Nygaard Personlig assistent
Peter Flatner Personlig assistent
Fra tilsynsmyndighetene deltok:
Karianne Arnkværn, jurist – revisjonsleder.
Jeanette Kleven, sosionom – revisor.
Linn Kvinge, jurist – revisor.
27.01.2010:
Timillioners-kaka ingen drømte om
Bydelsdirektør Per Johannesen står smilende og spiser kake mens han skryter:
”Bydel Nordstrand går med overskudd for første gang siden 2004. For to måneder siden var prognonsen ti millioner i underskudd”.
Han presiserer at innsparingen har vært mulig ved et nitidig arbeid i hele organisasjonen og i bydelsutvalget.
Men hvor har dere klart å spare inn ti millioner i et trangt budsjett?
Noen av endringene er helt konkrete og knytter seg til forhold vi per november ikke ennå hadde full oversikt over. Andre årsaker er mer generelle og vanskelige å estimere, selv om de utvilsomt har hatt til dels stor effekt, forklarer Johannessen.
Besparelsen knytter seg til følgende poster: etteroppgjør vederlag, oppstartkompensasjon nye barnehageplasser, ompostering til investeringsregnskapet, sosialhjelp, husleie, pensjonskostnader, trygderefusjoner, utgiftsbegrensninger og generell forsiktighet.
Han presiserer at “innsparingen har vært mulig ved et nitidig arbeid i hele organisasjonen og i bydelsutvalget”
Skal vi ikke kalle tingene ved rette navn Johannesen?:
En kolossal sosialkriminalitet har blitt utøvd overfor de stemmeløse og rettsløse ved at de nådeløst og målrettet har blitt nektet økonomisk hjelp og bistand i tilstrekkelig grad for og kunne klare og reise seg og komme på fote igjen.
Alle avvik avdekket i rapportene om grove misligheter og unnlatelser i bydel Nordstrand taler også for seg selv.
Så - trykk den kaka riktig godt inn!
Rapport fra tilsyn med tjenestene praktisk bistand og opplæring (herunder brukerstyrt personlig assistanse), avlastning, støttekontakt og omsorgslønn i Bydel Nordstrand (forts):
Det ble funnet 3 – tre avvik
(…) 4. Hva tilsynet omfattet
Tilsynet undersøkte om og på hvilken måte bydelen sikrer forsvarlig tildeling av tjenester etter sosialtjenesteloven § 4-2 bokstavene a, b, c og e ved å se på følgende:
Om søknader blir fanget opp og tatt til behandling uten ugrunnet opphold.
Om ønsker fra brukeren om andre eller økte tjenester formidles videre til riktig instans.
Om tjenesteyterne ser endringer i behov hos brukeren og om dette rapporteres videre.
Om endrede behov utløser en konkret vurdering av om tjenestemottakers behov er forsvarlig dekket.
Om sakene er så godt opplyst som mulig.
Om alle søkere vurderes individuelt ut fra den enkelte søkers behov.
Om formålet i sosialtjenesteloven vurderes og vektlegges.
Om bydelens ansatte får tilgang til og opplæring i å bruke lov og regelverk.
Om behovsvurderingen foretas av personer med nødvendig kompetanse, det vil si faglig innsikt og med kjennskap til brukeren.
Om bydelens ansatte får nødvendig opplæring.
Om tjenestetilbudet utformes i samarbeid med søker og at søker/pårørende gis rett til å uttale seg før vedtak fattes.
Om avgjørelser om tildeling av tjenester samt om endring i tjenesteomfanget fremgår av et skriftlig vedtak.
Om det fremkommer en individuell vurdering og begrunnelse i vedtak, for eksempel av faktum, valg av tjenester, omfang/utmåling av tjenester samt hvilke momenter som er vektlagt i bydelen s skjønnsutøvelse.
Om omfang/utmåling av tjenester fremgår av vedtak.
Det ble videre undersøkt om og på hvilken måte bydelen sikrer at vedtak iverksettes snarest mulig og i samsvar med vedtaket.
Tilsynet undersøkte også om og hvordan bydelen sikrer at midlertidige tiltak vurderes der vedtaket ikke kan oppfylles og at alternative tiltak alltid iverksettes ved akutte behov.
Her ble følgende undersøkt:
Om vedtak iverksettes snarest mulig og i samsvar med vedtaket.
Om de som skal gjennomføre tjenestene gis og har kunnskap om det vedtakene gir anvisning på når det gjelder gjennomføringen.
Om de som tildeler tjenester har kunnskap om hvordan iverksatte vedtak faktisk utføres.
Om tilbakemeldinger fra tjenestemottakere og tjenesteytere om manglende oppfyllelse av vedtak håndteres og følges opp.
Om midlertidige tiltak blir vurdert der vedtak ikke kan oppfylles.
Om alternative tiltak alltid iverksettes ved akutte behov.
Tilsynet undersøkte om og på hvilken måte bydelen sikrer forsvarlig gjennomføring av tjenester etter sosialtjenesteloven § 4-2 bokstavene a-c ved å se på følgende:
Om det formidles til utfører hva brukeren har behov for og hva tjenesten skal omfatte.
Om brukerne får dekket behovene uavhengig av sykdom, ferier, helligdager, vakanser.
Om det er tilstrekkelig kontinuitet og stabilitet i tjenesteytingen for eksempel ved utskifting av personell, helger og ferier.
Om det rapporteres til ansvarlig for tildeling av tjenester når aktuelle tjenestemottakeres behov endrer seg.
Om og hvordan tjenestemottaker selv, eventuelt pårørende og hjelpeverge kan medvirke slik at tjenestetilbudet tilpasses individuelt.
Om det skjer jevnlig evaluering av tjenestetilbudet der de som mottar tjenesten og de som yter tjenesten er involvert.
Om løpende tjenesteyting samt evaluering av tjenestetilbud dokumenteres.
Om bydelens ansatte har nødvendige kunnskaper og ferdigheter til å yte tjenester.
Om bydelens ansatte får nødvendig opplæring om brukerens spesielle behov før oppdrag tildeles (…)
Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen i Oslo kommune, bydel Nordstrand 2011
Tidsrom for tilsynet: 17.02.11-17.06.11
23.06.2011:
Det ble gitt to avvik under tilsynet:
Avvik 1
Bydel Nordstrand sikrer ikke at kravene til forsvarlig saksbehandling overholdes ved håndtering av alle henvendelser.
Avvik 2
Bydel Nordstrand sikrer ikke at individuelle behov blir tilstrekkelig ivaretatt i alle saker ved utmåling av stønad til familier med flere enn 3 barn.
http://bit.ly/l0FwqX
For overnevnte formidable suksesser, blir sosialleder Vildgun Steinhaugen forfremmet til assisterende Bydelsdirektør i juni 2011.
Dette til og med etter at både Sosialombudet og Fylkesmannen fikk tilsendt serien i 6 deler samt annen oppsiktsvekkende informasjon om grove lovbrudd og saksbehandlingsfeil fra meg for flere måneder siden der de bl.a ble gjort kjent med at klager fra meg på sosiallederen hadde blitt underslått i 10 måneder før jeg plutselig oppdaget det, ved daværende Bydelsdirektør (Steinhaugens sjef) sitt kontor. Varslingen ble fullstendig oversett, ikke drøftet og tiet fullstendig ihjel:
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler:
Sosialkontorets projisering – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år
http://bit.ly/AuljKL
Så – Bydelsdirektør neste!:
Serien bygger som sagt på varslingsrapporten jeg her innledet med, og som jeg i første rekke sendte Helse- og sosialombudet med kopi til flere instanser 04.03.2010
Del to og tre av denne, dreier seg om annen person som tilkjennega overfor sin Fagforening i Bydel Nordstrand at hun kom til å sende inn en klage på sosialsjef Vildgun Steinhaugen.
Hun ble deretter i et møte hun ble innkalt til med Attføringsutvalget i Bydelen, møtt med sanksjoner av et format som ville knuse henne psykisk fysisk og økonomisk, og bunnlinjen var at hvis hun ikke droppet klagen på sosialsjefen, så ville de aldri mer skaffe henne arbeidstreningsplass!
Snedig nok hadde de ikke innkalt Steinhaugen til møtet, men baserte seg i stedet bevisst på å sjikanere, manipulere og synse rundt hva som egentlig hadde tatt plass hva angikk klagen som sto på trappene – konsentrert mot Xs versjon av saken alene.
Overnevnte utelatelse av den andre part i møtet, samt at møteagendaen skulle dreie seg om verbale overfall og grovt misbruk av myndighet i stedet for “Veien videre mot arbeid” som det ble opplyst i møteinnkallelsen X hadde mottatt, er bevis nok for det oppsiktsvekkende kameraderiet som pågår i Bydelen – alle navngitte aktører i mellom.
Etter møtet som jeg var med på og tapet, geleidet jeg personen (X) til nærmeste restaurant der hun holdt på å kollapse.
Hun gikk også ut på toalettet og kastet opp.
X ble såpass dårlig av behandlingen at hun en tid etter måtte trappe opp til dobbel dose blodtrykksmedisiner:
Del 2
Del 5
Del 6
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
Hvordan står det til på våre sosialkontor?
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n
Udugelighet, gjengjeldelser og kameraderi belønnes:
24.06.2011: Ny assisterende bydelsdirektør
Vildgun Steinhaugen, enhetsleder for Nav Sosial Nordstrand vil fungere som assisterende bydelsdirektør for Marie Anbjørg Joten – i denne omgang for perioden 15.8.2011-15.2.2012.
http://bit.ly/ltvA0Y
Listen over alle bloggposter:
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i maktmisbruk, manipulering, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet |
1 Kommentar »
