Varslere i fare. Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser?


Aftenposten og Åmås oppfordrer varslere til å stå frem, men knebler deretter de individer som (allerede hardt rammet)- helt alene, fortvilte, og uten støtte fra et helt batteri av kolleger, rådgivere og advokater, våger å fortelle sine historier.
Dette, ved hjelp av sin eksklusive forvaltning av retten til plutselig å velge å stanse avsløringene hvis disse ikke passer inn i det medieskapte ”virkelighetsbildet” og når avisen finner det for godt etter egen målestokk. Begrunnelsene vil ikke være så alt for nøye utarbeidet:
Hvem av oss skal få lov til å formidle virkeligheten bak “virkeligheten”?
http://bit.ly/2dW62P
For en ”fremragende rettssikkerhet” media i så fall garanterer oss!imagesmkiu
Blir vi således rett og slett manipulert og brukt som offerlam for den viktige debatt som mediene ikke tør å ta?
Blir vi med den største list lokket til å utlevere oss for deretter å bli kastet til ulvene uten sikkerhetsnett hvis media ikke skulle komme til å bifalle det vi varsler om – gjerne med enda en stigmatiserende merkelapp urettmessig festet til oss, men denne gangen synlig for all offentlighet?
Mennesker uten et stort kontaktnettverk og forbindelser, uten muligheter til å innhente adekvat hjelp fra rettsapparatet skal altså bare benyttes i den store samfunnsveven som ”Sitting Ducks”? ”Shark Bait”?
Er dette en strategi som vi ønsker oss og bifaller i en samfunnsstruktur som er i en bevisst rivende oppløsning der de ansvarlige bak forfallet ønsker kapitalens ukontrollerte krefter velkommen på bekostning av både moral, etikk og menneskeverd? I denne forbindelse fremhever jeg artikkelen;
Mot og feighet
[01.06.07] Hvem er feig og hvem er modig i den offentlige debatt? Hvem er konform, og hvem gir et verdifullt bidrag til demokrati og ytringsfrihet? Knut Olav Åmås synes å vite svaret.
(…) Åmås er opptatt av «varslere». Med medienes hjelp skal de avsløre lovbrudd, feil og uregelmessigheter på sine arbeidsplasser. Til det vil jeg si:
Når redaktører oppfordrer folk til å sette sine karrierer på spill må de tilby mer enn rikelig med spalteplass for å virke troverdig.
Troverdigheten kommer den dag redaktørene – som Åmås – selv har mot til å kritisere sine mediebedrifter og kollegers holdninger til det som skjer i samfunnet. I full offentlighet. Noblesse oblige. (Adelskap forplikter). Også i medieverdenen (…)
http://bit.ly/9CZ3OB
Jeg fikk ikke ”rikelig med spalteplass” engang. Aftenpostens debattledelse stanset til alt overmål i stedet min artikkelserie om Nav, der jeg i flere måneder hadde arbeidet med å sette søkelys på hva som egentlig foregår bak etatens lukkede dører etter bachelor i Kultur- og samfunnsfag, ved og bruke egne opplevelser for å vise frem det omfattende skjulte maktmisbruket som blomstrer i det skjulte og som ledere og ansatte går sammen om og utøve.
Sperringen skjedde et par tre døgn etter at serien plutselig hadde begynt å oppnå en enorm interesse med flere tusen treff i døgnet, samtidig som avisen utga sin egen ”legitime story” om vanskelighetene i Nav som utløste en voldsom leserstorm; ”Unnlatelse og forsinkelser av utbetalinger”!:
Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak;
http://bit.ly/bsX8tp
Der satt jeg tilbake, totalbombet, og indirekte definert av debattledelsen som en person av tvilsom karakter som ikke hadde vett på å stanse mine avsløringer mens leken var god og som ”de godkjente meningsbærerne” derav så det som nødvendig å gjøre for meg, da de satte hengelås på hele debatten med påstand om at jeg ble mer og mer nærgående i beskrivelser av personer som ”ikke hadde muligheten til å forsvare seg”. 
Dette argumentet falt på sin egen urimelighet, for det første siden jeg ikke hadde benyttet meg av andre fiktive initialer om personene involvert i maktmisbruket enn de jeg alltid hadde brukt. For det andre hadde jeg for lengst og skriftlig informert debattledelsen om at jeg satt inne med absolutte bevis for alt jeg skrev, og hadde bedt om møte vedrørende dette – fullstendig uten gehør.
Avisens ”forklaring” på hvorfor de plutselig valgte å stanse meg holdt slett ikke vann, da tilsvarene ikke inneholdt andre ”begrunnelser” rundt forhold i saken som langt tidligere i artikkelserien var passert nåløyet uten fremsatte advarsler overhodet, og uten at tråden ble stengt. Allikevel ble altså debatt/artikkelserien plutselig stanset til slutt uten at jeg noensinne hadde mottatt et eneste varsel fra Aftenposten først, om å begrense mine ytringer.
Hvorfor misligholdes Vær Varsom - Plakaten så til de grader og over flere år?
Hvor befinner seg ”Kvalitetssikringen” – og ikke minst Rettssikkerheten innbyggerne i dette landet angivelig har krav på å bli beskyttet av?
Jeg dør.
Forhåpentligvis ikke i dag – og kanskje ikke i morgen, men utpiningen på langt under minste sosialhjelps norm i hittil 37 måneder med blant annet diabetes og høyt blodtrykk bidrar helt klart til at jeg har store og unødige lidelser og smerter, og dette vil ta livet mitt alt for tidlig.
Skadene jeg allerede har pådratt meg ved dette langvarige myndighetsmisbruket vil bare eskalere, og de vil være irreversible.
Aktørene som har stått for myndighetsmisbruket ble omsider navngitt her på bloggen etter å ha vært anonymisert både på Aftenposten debatt og i bloggen i ca. 16 måneder, og etter at jeg hadde levert inn politianmeldelse samt  innklaget lovovertredelsene i alle ledd helt opp til Statsadvokaten.
Jeg ser ingen grunn til at offentlig ansatte i sitt virke, ikke skal kunne følges hele veien med sine fulle navn.
Jeg ser på dette som et redskap for åpen og rederlig kommunikasjon, da allmennheten i utgangspunktet skal kunne forvente seg at de ansatte  følger opp hver sak som er av stor betydning for livskvaliteten og helsen til den enkelte berørte part, ut fra lovkravene om forsvarlig etisk og etterprøvbar yrkesutøvelse.
Med nattsvart ironi svarer jeg derfor debatt- og kommentaransvarlig Kristjan Molstad i Aftenposten det følgende 19.08.2008 etter at avisen sperret artikkelserien jeg startet 17.03.2008  med “begrunnelser” som jeg fant selvmotsigende i et nytt innlegg – Toppledelsen i NAV tar fra meg livsoppholdsgrunnlaget (Utdrag):
“Hvorfor er det viktig at disse personene skal kunne inneha en sjanse til å “forsvare seg” overfor det jeg beskriver?
Har de gjort noe galt?
Har ikke disse menneskene bare vært på jobb og utført arbeidet sitt på en etisk forsvarlig og profesjonell måte som de kan stå inne for med hevet hode – og rent ut være stolte av omtalen jeg har gitt dem i min tråd så alle kan se hvordan disse møter og behandler sine kunder?
Hvorfor skal det ikke være godtatt å vise frem møtereferater der aktørenes uttalelser som blir presentert kringkaster kvaliteten, omtanken og forsvarligheten som jeg som kunde blir møtt med?
Hvorfor er det i det hele tatt viktig at aktørene anonymiseres?
Det bør da være en selvfølge at de ønsker å stå inne for hvert ord de har sagt, de er da offentlige “tjenestemenn”?
Selv står jeg frem med ekte identitet; Navn og bilde i min profil (jeg står t/h).
Er det fordi debattledelsen selv leser at det som blir belyst snarere er tvert i mot?
At innholdet i stedet for avslører en åpenbar, omfattende, langvarig, alvorlig og omtrent usannsynlig trakassering fra flere aktører i det offentlige, begått mot privatperson?
For i motsatt fall ville vel debattledelsens grunner for utestegning være det at jeg ble sperret rett og slett fordi jeg burde beskyttes mot meg selv?
At jeg drev og hetset andre i en total misoppfatning rundt det som hadde tatt plass? (…)
http://bit.ly/bgCKhg
Denne bloggen er altså en fortsettelse på artikkelserien som jeg startet i Aftenposten 17. mars 2008, men som ble sperret for godt 14.07.2008 av debattledelsen etter at jeg bl.a hadde gjengitt en mail til direktør Saglie der jeg varslet om myndighetsmisbruket i OPT (Navs samarbeidspartner og foretak for psykisk utviklingshemmede der Nav plasserer “røkla” etter å ha nektet adekvate hjelpetiltak).
Deretter orienterte jeg om saksbehandler Eirin Bjerke som i tapet telefonsamtale hadde opplyst meg om at hun behandlet min klagesak rett ut fra Aftenposten debatt:
Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak
Første side:
http://bit.ly/bsX8tp
Siste side:
http://bit.ly/bLacpb
(Videre e-postgang mellom Bjerke og meg kan leses her):
Nav stanser attføring på bakgrunn av falsk forklaring, og legeerklæring som attesterer at deres maktmisbruk har medført forverring av helsetilstand. Flere mail i saken:
http://bit.ly/aPvIGw
Informasjonen på debatten ble til slutt fulgt med tusener av treff i døgnet uten at noen av våre “godkjente meningsbærere” valgte å ta tak i forholdene som der ble avslørt og kringkaste dem overfor et bredere publikum.
Den uholdbare situasjonen eskalerte gradvis fra ille til verre, og noe av det siste jeg rakk og opplyse om i serien sommeren 2008 var det overnevnte.
Da kom opp:
“Denne debatten er slettet av redaksjonen”
Den står allikevel og lese, men er sperret for ytterligere ut- og inngående kommentarer.
Sensuren ble innført samtidig som avisen ga ut sin egen “legitime” story om Nav – Forsinkede dagpenger!
Hvis spørsmålene jeg reiser i serien/debatten skulle ha blitt kringkastet av ansatte/ansvarlige i media slik at budskapet derav ville ha blitt antatt som ”gyldig” i sin store rekkevidde i det offentlige rom, fremført av ”godkjente meningsbærere”, ville disse i så fall ha stått i fare for å miste jobbene sine?
-Ville de ha blitt svartelistet?
-Degradert?
-Hvem holder pisken?
-Åmås?
-Hvor er det skoen trykker?
Ville avsløringene kunne avstedkommet en debatt som aldri før har fått lov til å se dagens lys, og eventuelt ha utløst et opprør der rettsløse mennesker kunne komme til å gå sammen om å stille krav om verdighet, rettssikkerhet og kvalitetssikring som myndighetene så ingenlunde har ønsker om å etterkomme allikevel da økonomisk prioritering ligger helt andre steder enn hos vanskeligstilte grupper?
Ville dette igjen ha stilt uvillige politikere til veggs og fremhevet såpass ubehagelige sannheter at enkelte maktposisjoner kunne oppleves som truet?
Har de ansvarlige for ihjeltielse av alvorlig maktmisbruk som i det skjulte rammer titusenvis av rettsløs allmue i møter med offentlig ansatte noensinne blitt konfrontert med denne ettertrykkelige og bevisste kneblingen av fakta offentlig, i debatter, i media?
Jeg har ikke sett det!
En vassen avisartikkel, og et minutts (høyst overraskende) omtale på TV2-nyhetene av NAV-gruppen som ble startet av Michelle Buffy Tornholm sommeren 2008 var med på å sette i gang en voldsom interesse for denne, og flere tusen mennesker meldte seg inn i løpet av kort tid:
NAV – når du trodde du hadde nådd bånn, hjelper NAV deg mye lenger ned
http://bit.ly/7uzrr0
Debatten og nyhetssendingene om Nav, inneholdt primært belysning av penger som ikke ble utbetalt/i tide. Det er selvfølgelig en katastrofe i seg selv, noe som også medførte enorme negative konsekvenser for alle de som ble rammet.
Men – maktmisbruket, udugeligheten, vilkårligheten, og de rent ut kriminelle forholdene i etaten som stille og effektivt rammer uskyldige mennesker, har aldri blitt fremhevet. Den enorme ukulturen i etaten under inkompetent ledelse ble så vidt nevnt og holdt seg vel i live et par uker til ende, i form av Lone Hansens avsløringer om misfornøyde ansatte i Nav;
http://bit.ly/9ke0QI
Og der ble fremhevet på Dagsrevyen – ansatte som angivelig satt og gråt på kontorene sine «med  dårlig samvittighet for alt det de ikke rakk å gjøre, for alle søknader de ikke rakk å behandle”.
Allikevel– de Nav- rammedes historier (vitnesbyrdene om maktmisbruk som gjaldt alt annet enn forsinkede utbetalinger) ble aldri førstesideoppslag eller omtalt på nyhetene.
Disse ble kun forvist til sine uttallige fortvilte innlegg i blogger og svar til avisartikler, mens de gråtende Nav- ansatte ble profilert i beste sendetid, og hadde tross alt en jobb og gå til der de kunne heve sin lønn, betale sine regninger og ha status som arbeidstakere, samt opparbeide seg rettigheter og pensjon.
Med min viten om hvilke uhyrligheter denne etaten var i stand til å begå mot sine kunder/brukere under ”medierådgivernes” åpenbare parodiske uttalelser i pressen som fremstod som lysår fra noe som i det hele tatt kunne tolkes som tilnærmet troverdig argumentasjon, hadde jeg ikke empati nok igjen til en gang å heve et øyebryn!
http://bit.ly/AFuBO
Utdrag fra Alexander Carnera
Forfatter og skribent for norske Le Monde diplomatique
HOMO STUPIDE
(…) Dumheden er en eksistensmåde og den findes overalt. Vi møder den i denne tanke-for-markedet-logik der efterhånden gennemsyrer uddannelse de fleste steder i verden. I Danmark af forskningsministeren kaldet «fra tanke til faktura», kravet om genkendelige løsningsmodeller for forskning, publicering i mainstream-tidsskrift der i sidste ende kvæler forskningsmotivationen og den virkelige nysgerrighed.
Vi møder selvsagt dumheden også i den daglige vulgarisering og banalisering af demokratiet forvandlet til talkshows, konsumprogrammer og ligegyldige events.
«Dumheden er ikke værdiernes grundlag selv eller individerne der taler, men den relation i hvilken en bestemt eksistensmåde kommer op til overfladen. Den tale vi hører har intet selvstændigt udtryk. I den er vi adskilt fra livet. Den gennemsyrer alt hvad der bliver sagt og som Deleuze påpeger: «Alt bliver en vold på den passive grund.
Alt fremstår som et angreb på den fordøjelige grund.» Alt hvad der ikke passer ind må ud, alt hvad der ikke kan konkurrere på samme tåbelige præmisser tilsidesættes, alt hvad der ser underligt ud, som er flosset, som taler med en ikke-genkendelig stemme blive ikke hørt (…)
http://bit.ly/dD6Ofc
Her følger en opplysende artikkel rundt det store «hvorfor» som jeg, og sikkert mange med meg blir sittende og undre seg over når aldeles horrible erfaringer fra «det skjulte Norge» som blir servert pressen på et sølvfat aldri blir brakt videre, men fullstendig tiet ihjel.
Det ser ut til at skremmende mange aktører – og her tenker jeg slett ikke bare kun på journalister – ikke evner å ta inn over seg de store positive ringvirkningene åpenhet rundt slike forhold vil kunne ha bidratt med i samfunnet på sikt.
Med ihjeltielsen følger kun en taus aksept av rått parti, og den gir indirekte et uttalt samtykke til at vilkårlige overgrep bare kan fortsette å eskalere blant de ledere og ansatte som derfor provideres en gylden anledning til riktig å boltre seg i sine personlige avvik som ligger lysår fra en klok, (faglig) forsvarlig og etterprøvbar yrkesutøvelse.
Hvorfor vil ”noen” ha det slik? Hvorfor knebler de ansvarlige uttallige innsigelser mot denne galskapen og derav bidrar til å opprettholde det vrengebilde som speiles i det offentlige rom ved hjelp av nettopp mediehusenes ignoranse rundt dette?;
(…) Dårlig journalistikk kan gå fri i PFU fordi den ikke har brutt mot Vær Varsom-plakaten. Mens glimrende journalistikk kan bli felt fordi den har brutt ett punkt.
De feige og forsikte journalistene blir aldri felt, mens de pågående og dristige risikerer nettopp dette, sier Brurås (…)
Mens mange aviser for 20-30 år siden følte seg forpliktet til å dekke visse saker, er samfunnsoppdraget nå tonet ned mens pressens rettigheter blir fremhevet sterkere enn før. Uttalelser som ”VG var i sin fulle rett til å…” går igjen i rundt halvparten av uttalelsene fra PFU, forteller Brurås.
Han tror vi i fremtiden vil få veldig differensierte medier, hvor det er de spesialiserte og smale som legger vekt på pressens samfunnsoppdrag. Med andre ord blir det stadig trange kår for dydsetikken i pressen (…)
http://bit.ly/UKncA
Så kritikken skal skjules til etter valget, og selv da – etter alt jeg har erfart med selvopplevd totalknebling i det offentlige rom – selv da, vil vi mest sannsynlig kun fortsette å bli overkjørt og hjernevasket av en medieskapt ”sannhet” som blir mer og mer påfallende, og som brautende vil overskygge alle de kritiske spørsmål som aldri får lov til å bli stilt.

En reform som ville ha krevd uttalt kløkt og kompetanse både på det menneskelige og økonomiske plan, bygges og gjennomføres nå på en grunnmur av utbredt ukultur som splitter og hersker og som ties fullstendig i hjel da denne skal gjennomføres for en hver pris, og det vil – for makttoppene, være totalt og revnende likegyldig hvor mange menneskeliv som skal raseres på veien mot målet.
Roten til ondet skal med alle midler tilsløres, pressen vil som vanlig meske seg med å utgi stadig nye forskerrapporter, arbeidstilsynet vil fortsette å granske ”enkelte utilbørlige forhold”, det vil fremdeles være ”stor uklarhet” rundt hvorfor så mange ikke mottar den hjelp de spør etter og behøver for å kunne komme seg ut i arbeid, det vil stadig bli flere fattige, og enorme summer på tåkelegging av de faktiske årsaker til elendigheten vil bli ødslet ut i et stort og endeløst hav på sponsing av tom retorikk fra talspersoner som tjener til livets opphold ved å spille med i noe som vil være en eneste stor farse som de rammede, kneblede og rettsløse for lengst har gjennomskuet, men som media panisk velger å hegne om.
Tittelen på dette evigvarende skuespillet vil mest sannsynlig væreUtfordringer, og en evig strøm av penger som kunne ha blitt anvendt på en forsvarlig og bærekraftig utvikling bygget på et solid fundament, vil fortsatt provideres de ”ansvarlige” for at Nav har enorme problemer med å komme seg på fote, og for å rette opp alle de mange ”glipp” som har tatt plass under etatens ledelse.

Ingen konsekvenser vil ramme de ansvarlige for absurditetene der de sitter trygt og mottar lønn i millionklassen for et stykke ”arbeid” som allerede har sendt, og vil sende titusener av mennesker ut i den ytterste elendighet. Politikere vil fortsette å hevde at de har tiltro til etatens villmannskjøring som de så politisk korrekt omtaler på et ganske annet vis;
(…) Fra Stortingets side skal vi uansett være meget forsiktig med å gå inn med sterke føringer om hvordan NAV organiserer seg. Ledelse av NAV som organisasjon gjennomføres helt sikkert mer effektivt fra arbeids – og velferdsetatens sentrale ledelse enn fra Stortinget (…)
http://bit.ly/aDFaZX
Etaten har altså full støtte blant politikerne i sine stadig eskalerende spinnville påfunn uten feste i vett og forstand, som i sin jublende vilkårlighet tvinger igjennom hårreisende og utenkelige krenkelser for deres kunder;
http://bit.ly/c238hH
Vi må huske at forskere frarådet Nav- reformen på det sterkeste før marerittet startet, og de ansvarlige for å ikke ta dette til etterretning var så feige å sende ut sine talerør som indirekte fremsatte påstander om at forskerne løy, da skandalen var et faktum;
Ble advart mot Nav-reformen
http://bit.ly/gbFTgP
Nav-reformen er fordømt umulig
http://bit.ly/hL9KAE
26.06.2010: En fallitt
(…) For alle som kan lese innenat, betyr ekspertutvalgets konklusjon at
hele Nav-reformen må karakteriseres som en fallitt.
Begrunnelsen for den storstilte reformen hvilte på sviktende forutsetninger (forskere har tidligere påvist at problemet ikke var at masse folk var kasteballer mellom forskjellige etater, ettersom de fleste brukerne bare forholdt seg til én etat), og målet om én dør var enten feilaktig eller urealistisk.
Men fordi reformen nå en gang er gjennomført, er det ikke noe alternativ å skru klokka tilbake, eller som utvalgsleder Terje P. Hagen sier: «Veldig mange av innvendingene har vist seg å slå til, men det ville innebære en voldsomt stor kostnad å reversere reformen». Derfor finnes det ikke noe annet alternativ enn å gå videre. 
http://bit.ly/hQjEg7
ABEGEST
Fra samme leder: Det som skulle lede til «effektivisering» og «modernisering» av offentlig sektor, fører i stedet til større utgifter, mer byråkrati og økt avstand til brukerne.
Jeg fremhever igjen en av de største løgnene i dette århundret som blant annet APs talerør Laila Gustavsen ytret offentlig, der hun påsto at partiet angivelig aldri skulle ha mottatt noen forskerrapporter som fastslo at reformen aldri ville kunne la seg gjennomføre:
Ble advart mot NAV-reformen (utdrag):
Forskere advarte mot NAV-reformen, sier Reegård.
Politikerne tvang denne reformen gjennom på tvers av ekspertenes råd, mener hun.
Det var et enstemmig Storting som vedtok reformen i 2005.
En etat for de få
Forsker og statsviter Tom Christensen holder for tiden på med evalueringsprosjekt av Nav-reformen på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Han trekker frem at reformen ikke var tilpasset brukerne.
Forskning i forkant av reformen avdekket at kun 15 % av brukerne av de tre gamle etatene nyttiggjorde seg av mer enn en etat, mens de resterende 85 % brukte kun en etat, sier Christensen.
http://bit.ly/gbFTgP
Nav-reformen er fordømt umulig (utdrag)
Også statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Laila Gustavsen, mener det var og er riktig å gjennomføre Nav-reformen slik den er i dag.
Det er riktig at forskerne anbefalte en fortsatt deling mellom etatene, men samtidig sa de at det ikke var noen umulig oppgave å gå for én etat, sier Gustavsen.
Geir Møller sier imidlertid at anbefalingene i forkant av Stortingets vedtak, ikke kunne misforstås.
Det ble gitt helt tydelig beskjed om at en slik sammenslåing ikke ble anbefalt.
http://bit.ly/hL9KAE
Tom Christensen uttaler i avhandlingen «En felles etat; – en analyse av prosessen som ledet frem til opprettelse av ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV)”. August 2008:
«Et viktig moment i saken synes å være at AP gjorde et dårlig valg i 2001 og i økende grad var opptatt av å styrke sin politiske profil på dette området, noe som beredte grunnen for at et flertall på Stortinget ville kunne vedta en organisatorisk reform«.
http://bit.ly/gVXlIz
(Flere utdrag fra rapporten kan leses her):
Slik ble Nav-systemet trumfet gjennom. Navn på de ansvarlige:
http://bit.ly/duYhto
Dagsnytt 18 15.01.10
Magnus Takvam understreket i denne nyhetssendingen at det flere forskere har satt tankekors ved, er at de mottakere som reformen er tiltenkt og som vil ha behov for individuell bistand fra Nav, utgjør kun 15 % av de som får ytelser fra etaten – og han spør: “Var det da riktig og sette igang en svær prosess overfor hele pakken?”
http://bit.ly/dUIYKk
Fra Velferd 2- 2009
Kronikk av Kaja Regaard:
Fortellingen om NAV­reformen handler om hvordan forskning ble bestilt – men ikke brukt.
Samarbeid mellom etatene kan vanskelig sies å ha vært et folkekrav eller et krav fra ansatte i etatene selv. Det som derimot ble politisk utløsende, ifølge informanter, var kasteballproblematikken.
Dette fenomenet knytter seg til brukere som beveger seg unødig og ikke-planlagt mellom ulike deler av hjelpeapparatet uten å få tilstrekkelig hjelp.
Imidlertid har et stort flertall av brukerne som er registrert hos de tre etatene kun forhold til én etat. Nær 85 prosent av alle forløp foregår i én etat alene. (…)
Kasteballer fikk dermed nærmest mytisk status og ble presentert som et større problem enn det var empirisk grunnlag for.
Brukernes kanossagang mellom etatene var et kraftfullt bilde, og sammenslåing av etatene, én dør til forvaltningens tjenester og ytelser og slutt på etatsvandring ble reformens mantra.
http://bit.ly/gIodNl
POLITIKERNE HAR ALTSÅ HELE TIDEN VÆRT KRYSTALLKLARE OVER DETTE...
Hundretusener har blitt ofret i dette deres kyniske og strategiske spill!
Men så lenge man tier om de virkelige årsakene bak Nav-floppen og politikere og andre meningsbærere velger å bruke positivt ladede uttrykk som de har gått på kurs for å lære seg med oljeglatte smil som komplimenterer en falsk optimisme mot ”løsninger” de aldri vil finne fordi fundamentet aldri ble lagt – så går det hele kanskje over av seg selv?
- Hva tror du?
- Ringen er sluttet…..
- Godt Valg!
Varslerne knebles ;
(…) Pasientene hennes fikk ikke dusje, ble ikke stelt som de skulle og fikk ikke i seg nok mat. Demente pasienter kan ikke nødvendigvis si ifra når de er sultne. De pårørende tør heller ikke si ifra, de frykter at det vil straffe seg.
For sykepleieren som slo alarm internt, gikk det ikke bra.
På «Karis» ende av bordet sitter fem andre kvinner. De har fem individuelle historier. Versene er forskjellige, men refrenget er det samme.De sa ifra om uheldige, usunne eller ulovlige forhold ved institusjoner i Oslo kommune.
- Og det straffet seg (…)
http://bit.ly/blLu6w
Ytringer som er brysomme, men nødvendige;
«(…) I helseforetakene og helsevesenet heter det at ytringsfrihet er en grunnleggende forutsetning for reelt demokrati – at det moderne Helse-Norge tillater meningsbrytning, at man gjennom meningsbrytning legger grunnlaget for veloverveide beslutninger.
Dette er festtaler. Leger, sykepleiere og andre helsearbeidere vet at virkeligheten ofte er en annen når selv ulovlige, irregulære eller kritikkverdige forhold blir forsøkt avdekket. Hvor vanskelig har det ikke vist seg å være å varsle om forhold som korrupsjon, kameraderi og annen ukultur?
Ytringsfriheten, og dermed adgangen til å avdekke kritikkverdige forhold, er egnet til å motvirke at slike forhold i det hele tatt forekommer, og til å begrense omfanget. Ikke desto mindre råder det mange steder i helsevesenet en ukultur som hindrer utøvelsen av ytringsfriheten
http://bit.ly/9KJiV5
Tønne-saken kneblet mediene
Varsleren i Tore Tønne-saken, tidligere BA-HR-direktør Kari Breirem, mener at medienes ytringsfrihet har blitt kneblet etter hans død.
http://bit.ly/dq7zkm
Mistet jobben grunnet varsling om forhold i psykiatrien – og ble dømt i retten i tillegg;
(…) Ikke useriøs bråkmaker.
Romsdals budstikke skriver 3. juni 2009: Karl Yngvar Dale er ingen useriøs bråkmaker, slik Sunnmøre tingrett urettmessig har framstilt ham som, mener Dales advokat.
Dale var mest opptatt av at hensynet til pasientene og sikkerheten til de ansatte da han 29. oktober 2007 erklærte unntakstilstand ved sikkerhetsenheten.
Dale så at bemanningssituasjonen var så prekær at han ikke kunne garantere for de ansattes og pasientenes liv og helse (…)
http://bit.ly/d5qoNJ
Vi må også huske;
MARIANNE BERGVALL, lærer i videregående, tapt sak mot Hordaland fylkeskommune.
SIGRUN TOPPE OLSEN, psykiatrisk sykepleier, tapt sak mot Helse Bergen.
JULIJA LANDE, leder av Varslerunionen, tidligere verneombud i skolen, tapt sak mot Oslo kommune.
Konsekvensene av å varsle i Norge er så livsødeleggende at det må ropes et kraftig varsku:
Varslere er i fare;
http://bit.ly/5pnfL
Ingrid ble sparket og stemplet som paranoid
http://bit.ly/aBrKmB
Ingrid Eng Lilleng varslet om vanskjøtsel av eldre på et sykehjem i Oslo. Hjelpepleieren ble sykmeldt, feilaktig stemplet som paranoid og oppsagt. Nå roper hun et varsku om behandlingen av varslere (…)
Lilleng opplevde at svake, eldre ble behandlet dårlig, og hennes utsagn ble støttet av Fylkeslegen i Oslo etter at han hadde et tilsyn ved sykehjemmet i 1993 og viste til sine undersøkelser.
Allikevel tapte hun alle runder i rettssystemet, og sitter igjen med en kjempegjeld.
Lilleng håper at hennes historie kan mobilisere krefter i samfunnet som sikrer bedre vern av dem som tør å si fra, og skriver at hun er skremt og undres over hvor rettferdigheten finnes;
Farligst er imidlertid likegyldigheten. Hvis den vinner fram er vi alle hardt ute å kjøre (…)
Det er noe fullstendig ondt og søplete over at de som sier fra om vanskjøtsel av eldre som ikke våger eller klarer og stå frem og tale sin egen sak, skal knekkes med alle midler – først av «hjelpeapparatet» og senere av rettssystemet.
Hva slags land er det vi lever i?

Enkelte ganger får maktmennesker med særdeles slette egenskaper som fortjent. Det er denne saken om en skandale av dimensjoner et strålende eksempel på. Personen som klarte og avstedkomme dette var dog ingen «hvemsomhelst». Hun var Jurist med en lang og imponerende merittliste. Allikevel opplevde hun lenge å bli tiet ihjel i sine avsløringer, lik som den jevne allmue gjerne blir;
Cheferne overhørte hendes advarsler
http://bit.ly/bIBXhR
Jurist Bente Adolphsen var advaret, men tog chancen med en ansættelse hos Århus Kommunes socialforvaltning. Hun fik dog nok af chefernes vilkårlige afgørelser og ulovlige handlinger.
Mød juristen, der fældede en socialchef, og som har rystet Århus Kommune (…)
Nogle nætter vågnede hun badet i sved og bekymringer. Da tingene spidsede til, og cheferne i socialforvaltningen i Århus konsekvent undgik hende og overhørte hendes advarsler om, at de var i gang med at træffe usaglige og ulovlige beslutninger om børns anbringelser, var jurist Bente Adolphsen dybt rystet (…)
Bente Adolphsen bed sig fast i den saglige linie, men føler sig mobbet ud af blandt andet socialchef Leif Gjørtz Christensen, der er uddannet psykolog.
Hun endte med at få ret i sin kritik af ulovligheder, da borgmesterens afdeling med juridisk bistand udefra undersøgte socialforvaltningen. Det kostede socialchefen jobbet og udløste skarp kritik af forvaltningen for at have handlet i strid med serviceloven. Men sagen er ikke slut. Forude venter en undersøgelse om det tjenestelige ansvar i sagen og mulige sanktioner over for de ansvarlige (…)

Bente Adolphsen, 58 år, er ikke hvem som helst.
Hun har som jurist gennem 20 år specialiseret sig dybt i juraen i forhold til børn og familier som ansat hos bl.a. Århus Amt, statsamtet og som underviser på Den Sociale Højskole.
Hun underviser og holder foredrag for politikere, kommunalt ansatte, politi, psykologer og læger over hele landet og er en af landets førende eksperter på sit felt. Derfor var det tilsyneladende også et scoop for Århus Kommunes socialforvaltning, da man ansatte Bente Adolphsen i sommeren 2006 som juridisk rådgiver (…)
Hun stillede en betingelse om, (da hun tiltrådte stillingen) at hun som en ufravigelig nødvendighed kunne udtale sig om lov og lovfortolkning både internt og eksternt. Og hun kritiserede til samtalen kommunen for at være lidt for selvkritisk og håbede, at hun som jurist i afdelingen kunne åbne for en bredere horisont.
«Så havde de hørt mig, og vidste, hvad de fik«
De ville have hende.
«Halvandet år efter – 1. november 2007 – indgav hun sin opsigelse og fratrådte en måned senere. Tom indeni, dybt rystet og desillusioneret over mødet med en ledelse i socialforvaltningen, der i så udpræget grad ikke alene overhørte og afviste hendes juridiske vurderinger og i stigende grad helt undgik hende. Men som også traf vilkårlige og ulovlige beslutninger og forskelsbehandlede borgere, selv om de blev advaret (…)
«Ingen dialog«
Hun fik bare ingen svar på sine mails.

Der var ingen dialog. Jeg anede ikke, om cheferne havde modtaget mine mails eller taget stilling til dem (…)
Når hun konfronterede cheferne ansigt til ansigt med, at de var ved at træffe usaglige og ulovlige beslutninger, fik hun ikke noget svar (…)
Da hun sagde op for at vende tilbage som lærer på socialrådgiveruddannelsen, kunne hun nemt opfange lettelsen hos ledelsen. Og da jurist-jobbet blev genopslået var det under en overskrift, der signalerede, at det var andet end faglighed, man især eftersøgte i stillingen. Der stod: «Tålmodig jurist søges» (…)
Bente Adolphsen aner ikke, om socialchefen fik ordrer ovenfra til at gennemføre de ulovlige beslutninger – fra en direktør eller det politiske system.
Jeg har sagt flere gange både til Leif Gjørtz og souschefen, at hvis de fik ulovlige ordrer ovenfra, havde de pligt til at sige fra og lade være med at adlyde dem. Men jeg fik aldrig et svar.
Hendes vurdering er, at Leif Gjørtz var så skråsikker på sine egne beslutninger, at han gennemførte dem mod bedre vidende og så stort på lovgivningen (…)
»Det var ikke særligt sjovt at have knoklet så meget, og så føle sig tvunget til at gå.
Det virker uretfærdigt, at jeg selv måtte sige op, mens Leif Gjørtz Christensen får et gyldent håndtryk.
Og det undrer mig dybt, at en mand, der dokumenteret har begået lovovertrædelser, kan få et års aftrædelsesløn og derefter pension på over 200.000 kroner resten af livet.
Hvorfor har kommunen ikke meldt ham til politiet for at få en undersøgelse?
Var det for at undgå en skandale?
Den kan vel næppe blive større.«

«Ingen tak»
«Bente Adolphsen blev mobbet ud af jobbet, men har ikke modtaget nogen form for erstatning endsige anerkendelse af Århus Kommune efter at have bragt den dybt problematiske og ulovlige sagsbehandling frem i lyset.
Alligevel er historien om hendes personlige mod og faglige integritet nået langt omkring. Hun har modtaget mange mails og breve fra medarbejdere, kolleger og andre som støtter og opmuntrer.
Senest er hun blevet optaget i en »Who’s Who«-bog og et forlag i Cambridge, der udgiver bibliografier vil op­tage Bente Adolphsen i en bog om det 21. århundredes »outstanding ­intellectuals (…)

Knut Olav Åmås
«Å elske kritikk»;
(…) I stedet for å hylle dissenterne og de modige varslerne, valgte Bondevik-regjeringen og moderniseringsminister Morten A. Meyer å kjøre hardt på lojalitetsbegrepet – varsling er bare legitimt hvis varsleren sier fra «på en lojal måte».
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nå det nye forslaget til varslerparagraf ute på høring, fristen går ut 23. mars. Stoltenberg-regjeringens paragraf om varsling er mer omfattende enn den forrige, med innholdet er stort sett identisk:
En arbeidstaker har rett til å ytre seg om politiske og faglige spørsmål, men ytringen skal ikke skape unødig risiko for skade på arbeidsgiverens saklige og tungtveiende interesser, heter det i forslaget, alt ifølge Norsk Telegrambyrå.
Fortsatt er regjeringens holdning til varsling altfor defensiv. Varsling behandles fremdeles som en sak det først og fremst gjelder å sette grenser for.
Dette er en betenkelig innstilling til hva lojalitet er. For det eneste «lojale» når en borger oppdager kritikkverdige forhold, er å varsle. Dessverre viser all erfaring at det koster å si fra – arbeidstakere mister ofte både karriere og helse.
Jeg tror det vil komme for dagen flere sterke varslersaker både i vår og i høst, i bøker og aviser.
På et like alvorlig, men mindre dramatisk, nivå, handler hele varslerdiskusjonen om å legge til rette for at ansatte og fagfolk innen helse- og sosialsektoren spesielt, offentlig forvaltning generelt og dessuten i det private næringsliv, får bruke sine kunnskaper i det offentlige rom, og ikke knebles av misforståtte og feige hensyn til strukturene og systemene de inngår i og får sin lønn fra.
Men borgeres ytringsfrihet problematiseres og hindres hver eneste dag på en bedrøvelig lang rekke arbeidsplasser og i de mest avanserte miljøer. Universitetene er ikke noe positivt unntak i så måte.
Nye, profesjonaliserte styringsstrukturer og delprivatisering av offentlige virksomheter medvirker faktisk i tiltakende grad til å begrense enkeltmenneskers frihet (…)
http://bit.ly/bHuj4j
AETIKKKK
08.06.2013: Nav Sosial – Lydopptak til politiker avslører grov manipulering av faktiske forhold mot bedre vitende, og vil senere bli lagt ut på Youtube
(Utdrag): Se et av lydopptakene med vedtaksansvarlige Anette Jørve Ingjer som siteres litt nede i denne klagen, der hun vitterlig manipulerer meg til å la være å sende inn klager fordi “jeg ikke vil komme noen vei med det!” (…)
http://t.co/KHJqn192FB
NAV NORDSTRAND SOSIAL – VARSLINGEN AV 19 OG 24.07.2013 SOM POLITIKER LAILA MARIE REIERTSEN LØY OM AT MEDIA SKULLE TA!
http://t.co/3Dx7zKDWNy
ABLAI2
Laila Marie Reiertsen – En løftebryter! Del 1.:
http://t.co/gVxiWvwDEu
Del 2:
http://t.co/m2aE7Wcyxl
Del 3:
http://t.co/9ehCWi866k
Del 4
http://bit.ly/16cU8cC
Del 5:
http://t.co/YAGNqwUHh4
ABHYSJ
29.05.2013: I GÅR BLE MITT INNLEGG OM LØFTEBRUDD FRA POLITIKER LAILA MARIE REIERTSEN SLETTET FRA NYE MENINGER ETTER ET DØGN MED NESTEN 1000 TREFF – I DAG ER DET OGSÅ SLETTET FRA VÅRT LAND!:
NYE MENINGER:
http://t.co/THNs9h3vFw
HAR “NOEN” STORTINGSREPRESENTANTER GREPET INN?
LES BLOGGINNLEGGET  MED GJENGIVELSE AV HELE POSTEN SOM BLE SLETTET, OG KORRESPONDANSEN SOM FULGTE MELLOM DEBATTREDAKSJONENE OG MEG:
http://t.co/J9OIUDeAwh
Nye Meninger og Vårt Lands sensur av etterprøvbart materiale fra “den svakere part” – Stortingsrepresentanter som lyver, skal beskyttes
http://t.co/memEc3wrZ6
Klagen til Fylkesmannen der rådgiver forsikrer meg om at sosialtjenestens brudd på taushetsplikt ikke kan behandles:
http://t.co/yfvAx54KxQ
AHEIDI
Kommentar til Dumskapens system av prisvinner Heidi Follett
http://t.co/Bn767rXS0p
Nav – Når borgerenes rettssikkerhet må vike, til fordel for pøblers forgodtbefinnende
http://t.co/wAtGCfyqHg
Nav instruerer lege til å endre sin erklæring om 100 % uføretrygd for pasient?
http://bit.ly/HRY6sA
ABEAS
10.06.2013 - Idébris fra høyre
Redaktør Åmås: «Ny vind over Norge er en hel liten buffet for ideologisk interesserte. Størst utbytte gir den hvis den leses med kritisk motstand.
Det trengs for eksempel når både Hanne Nabintu Herland og kristenkonservative Oslo Symposiums Bjarte Ystebø overdriver statens makt og maktmisbruk, og kaller demokratiske samfunn for «totalitære».
Dét er overraskende historieløs begrepsbruk fra ideologer som har nettopp historien som utgangspunkt og rettesnor.»

http://bit.ly/13vNfND
Et godt svar til art:
Opsepa

«Du har kanskje lest boka med for mye motstand, Knut Olav Åmås?? Du sier de omtaler «demokratiske samfunn for «totalitære»»!

Jeg har ikke lest boka, men kan det være at de sikter til den «totalitære politisk korrekte offentlighe
t»??

Et samfunn som skjuler seg under en form for demokrati, men likevel avviser avvikende meninger, hetser dem, fordømmer dem, og til og med mener de bør avvikles!

Det kan jo oppleves slik et barn i 1. klasse som bare blir hysjet på uten og bli tatt alvorlig. Blir oversett totalt!

Demokrati eller totalitært??

Hvilket navn, og hvilken beskrivelse vil du, Åmås sette på et slikt samfunn?»
Mitt svar:
Hva er det du prater om Åmås?! Har du glemt?:
Varslere i fare. Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser? (Utdrag);

http://bit.ly/NatM0


Vår nye ytringsfrihet

http://bit.ly/z4BYPe
Listen over alle bloggposter:
http://bit.ly/hwKs7V

orsay-museum

3 thoughts on “Varslere i fare. Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser?

  1. Tilbaketråkk: Forespørsel fra formidlingsavdelingen Universitetet i Bergen om mine synspunkter på forskning og folket, tilknyttet evalueringen av Nav-reformen. « Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

  2. Tilbaketråkk: Sykefraværet, og apekattenes anklager. « Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

  3. Tilbaketråkk: Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen. Påskegrøsser fra virkeligheten i 23 deler. Del 6. « Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s