Atter sensurert – denne gang av Adresseavisen, i mitt svar til artikkel “Kommunaldirektør Tor Åm kalte klager “gal”.

Men det er helt greit, i vår tid så har man heldigvis blogger hvor blant annet sensurerte innlegg allikevel kan belyses.

Jeg skrev både mail og ringte samfunnsredaktør Stein Arne Sæther i Adresseavisen i dag og spurte hvorfor svarene mine til artikler i hans avis, satt inn 27.09.2009 ca. kl 14:57 ikke var tatt med;

Kommunaldirektør Tor Åm kalte klager “gal

http://bit.ly/igISmG

og

Brox kan be Åm gå

http://bit.ly/j9bU2R

Både over telefon og senere mail fra samfunnsredaktøren, fikk  jeg da samme negative tilsvar fra Sether om at de ikke kunne bruke tid på å gå etter enkeltinnlegg på nettdebatten, når det ikke var spesielle hensyn som tilsa det, fordi de mottok mange hundre om dagen.

Vel, her er mitt syn på saken uansett;

En ”glipp” og et ”engangstilfelle?

- Nei! Dette er ofte den gjengse tone som benyttes innad i systemet. Brukere, kunder pasienter m.fl får ofte passet sitt påskrevet “off the record” i sleivete og respektløse benevninger profesjoner og kolleger imellom.

Stigmatiserende betraktninger som ytres, vil raskt få fotfeste, og stresset personell vil således, bevisst eller ubevisst, bli farget i sin oppfatning av den enkelte uheldige som fullstendig uvitende om skjult mobbing blir omtalt i stygge ordlag av de som man forventer at skal forvalte sin gjerning med den ytterste profesjonalitet, noe som kan avstedkomme enorme negative konsekvenser for den det gjelder.

Først når grove tillitsbrudd avdekkes og ære og anseelse står på spill for de aktører som misbruker den store tillit de er betrodd og nyter godt av, er det ingen annen utvei enn å kaste seg langflat og beklage.

Ingen annen enn den respektløse aktør vil dog sitte inne med den absolutte viten om beklagelsen springer ut fra flausen og fra frykten for ødeleggelse av eget omdømme og posisjon, eller om denne ble fremsatt på bakgrunn av et enestående uakseptabelt ordvalg som (denne gang) kommunaldirektør Åm ved en ren ”tilfeldighet” valgte å benytte seg av på en “dårlig dag”.

Det er dog ingenting ut fra det jeg forstår, som kan underbygge tillit til det sistnevnte.

Meldingen ser i sitt ”kjekke” innhold ut til å være ren plankekjøring av “vante og velkjente omgangsformer med stigmatiserende uttalelser og benevninger”;

”Bra! Datteren er gal. Men vi må vel gjennom dette. Tor”

(Tor Åm i e-post til kommunelegen)

http://bit.ly/igISmG 

Det er ikke bare Åm som bør granskes her men også kommunelegen, da Åm aldri ville ha våget å sette noe slikt som dette på papiret hvis han ikke var inneforstått med at kommunelegen ville akseptere denne form for grov stigmatisering uten å fremme påtale!

Når saker som dette kommer opp til overflaten, vil det altså være naturlig å tenke at denne type grove misligheter har eksistert en veldig god stund.

Det tar nemlig tid og “bygge opp” en såpass stor “tillit”  inad i systemet til hverandre at man vil føle seg komfortabel med å fremsette stygge og subjektive påstander om de mennesker man i sin profesjon har ansvaret for å imøtekomme med stor varsomhet og respekt, overfor andre som man arbeider tett sammen med!

I denne forbindelse, kan det være relevant å henvise til min siste kronikk på ABC Nyheter “De tause, feige, unnvikende og kalkulerende”

http://bit.ly/hgTIRq

- Så kan man jo bare spekulere i hvorfor akkurat min kommentar var blant “de mange hundre som ikke kom med”…

Belyste jeg muligvis litt for grelt sammenhenger som fortsatt “bør” ties i hjel?

Her står andre artikler om saken;

Skandalemailen: Dette er saken

http://bit.ly/iq54yV

Skandalemailen som kan koste Tor Åm jobben

http://bit.ly/jbWAAH

Skandalemailen: – Pinefullt og svært beklagelig

http://bit.ly/m1gDy0

De tause, feige, unnvikende og kalkulerende.

Utgitt på forsiden av ABC-Nyheter 24.09.2009 under “Borgerkronikk”;

http://www.abcnyheter.no/node/96347

Utbredte og kontrollerte ihjeltielser fra beregnende makttopper, fremmer en deprivert samfunnsstruktur der knebling og sensur stadig blir mer fremtredende.

Effektiviserings- og kapitaljag kan således påtvinges oss “ukritisk” og helt uten anstrengelser, av sjelløse kapitalsterke aktører som samvittighetsløst og med målrettet effektivitet går inn for å pulverisere livsnødvendige kvaliteter som ivaretakelse, anstendighet, rettssikkerhet, forsvarlighet, moral og etikk. Menneskeverdet er i det hele tatt i opprivende forvitring.

(Les også; Viktig informasjon i blogger blir fortsatt kneblet; Om offentlig ansattes udugelighet);

http://bit.ly/gd1JDp

- Men ulvene kan bare få lov til å herje i flokk så lenge vi tillater det. Derfor bør det settes et stort fokus på HVEM som til en hver tid tillater at denne fornedrende og skruppelløse utviklingen kan holdes i hevd.

Når mennesker velger å være tause, er de feige, unnvikende og kalkulerende. Det fordres ingen kløkt for å tie misligheter i hjel – det er tvert i mot den enkleste sak av verden!

Protester mot overstyring, sosialkriminalitet, lovbrudd og maktmisbruk som blir fremmet av grupper uten makt og kapital, blir ignorert og forkastet. Allikevel er det mange ganger misbrukere av den makt de er betrodd som kupper overskrifter, forsider og debattprogram der de blir ønsket velkommen og smilende står frem for å utbroderer plattheter og svada som opp i dagen inneholder grove løgner. Disse kan fremsettes med største bravur, fordi de ansvarlige vet at deres renkespill mest sannsynlig aldri vil medføre negative konsekvenser.

Loven ser ut til å favorisere de høyt utdannede, de taleføre, de som har makt og posisjon, og de som har innehar ”retten til å definere språket”. Alle andre ser ut til å bli regnet som ”berme”. I teorien fremholdes det at alle er like mye verdt, har lik rett til å uttrykke seg og lik rett til å bli hørt og trodd på, men i praksis fortoner virkeligheten seg fullstendig annerledes.

Vi har et ”hjelpeapparat” som støtter opp om dette, med sine uttallige plankekjøringer av standardsvar i klagers disfavør som sendes ut fra de foretak som har monopol på ”Justis”.

(Illustrasjon fra ABC Nyheter)

”Flinke” rådgivere og konsulenter utarbeider tilforlatelige formuleringer på departementenes sider, som gir et skinn av at allmuens interesser blir ivaretatt. Krystallklart utformet lyser de mot oss som var de laget for beskyttelse og rettferd. Leser man det hele nøye, blir man slett ikke beroliget da helgarderinger som går imot den assistanse man tror at vil bli providert, ofte dukker opp til trengsel. Den ene lovparagrafen, slår med andre ord ”den andre i hjel”. Systemet tar vare på seg selv og ikke ”deg”, der det ofte imøtegår fortvilte klager som inneholder solid underbygging, med sine standardformular som mange ganger kun tilkjennegir at ikke et eneste element i klagens innhold har blitt oppfattet.

Dette gjelder spesielt de ”klageadganger” man angivelig har når det gjelder sosialkontor og Nav. På papiret ser forsikringene om bistand ved eventuelle misligheter flotte ut, i praksis er disse ingenting verdt. Ingen innrømmelser blir gitt, verken i personlige tilsvar eller ute i offentligheten, og udugelighetene som får inn flere klager på seg blir mange ganger overflyttet og omplassert i stillhet hvis klagestrømmen skulle bli for plagsom og utgjøre et stort problem.

Disse klarer seg således uten en eneste ripe i lakken, og ingen utenforstående vil derfor noensinne kunne bli gjort oppmerksomme på hvor og hvorfor “problemene” forflyttes.

Slik opprettholdes status quo, da uegnede aktører ikke lukes ut men blir gitt nye muligheter til å opprettholde sin uakseptable virksomhet på evigvarende grønne enger.

Jeg har lenge bevitnet bare med Nav, at et helt hav av argumenter og kritikk som måtte tilkjennegjøres overfor grove overtramp knebles resolutt, og lagres forsvarlig i et samkjørt kollegialt overformynderi der aktørene selv ser ut til å være godt kjent med at slike varsler kun vil “brenne ut” av seg selv innbyrdes og som oftest aldri nå fram til domstolene! All makt er gitt etatene.

Vanlig anstendighet, folkevett, empati og fornuftig skjønn er for lengst utradert fra samfunnspraksisen og erstattet med et menneskefiendtlig og ugjennomtrengelig maskineri.

Ebba Wergeland belyser en del av sammenhengen;

(…) Den nye sosialpolitikkens talemåter er ikke tilfeldig valgt. Hvis du spør mannen om når han slo kona sist, tar du for gitt at han driver med den slags. Hvis du sier at vi skal gjøre arbeid til folks førstevalg, tar du det for gitt at trygdesøkere vanligvis ikke har arbeid som førstevalg. Da er det rimelig at trygdekutt må til for at de skal «velge» arbeid framfor trygd.

Når vi får høre at trygdene må reduseres fordi «det skal lønne seg å arbeide», må vi jo tro at det til nå har lønt seg bedre å gå på trygd enn å arbeide. Igjen får vi forståelse for at trygdene må kuttes. Hver gang noen gjentar slike fraser, følger det underliggende budskapet med om at de fleste trygdesøkere er arbeidssky. Til slutt blir det en del av det vi tar for gitt.

Ordbruken er et ledd i kampen om virkelighetsoppfatningen. I land med demokratisk styresett er kapitalen avhengig av å framstille sine interesser som flertallets interesser. Når alle tror at trygdeordningene våre misbrukes og at sykefraværet er et samfunnsproblem, er de i neste omgang klare til å stemme for nedskjæringer og kutt. Kapitalen er alltid tjent med å få samfunnet til å tro at kapitalens problemer er samfunnets problemer (…)

http://bit.ly/mULsDE

Hvordan kan dette ha seg?;

Det ut til at en rekke momenter fra “Det frie ord” fra 1935 av Arnulf Øverland, i aller høyeste grad er aktuelle enda – 75 år etter;

(…) “Grunnlovens § 100 lyder så”:

Trykkefrihet bør finde sted. Ingen kan straffes for noget skrift, av hvad indhold det end måtte være, som han har ladt trykke eller utgi, medmindre han forsætligen og åbenbart har enten selv vist, eller tilskyndet andre til ulydighet mot loven, ringeakt mot religionen, sædelighet eller de konstitutionelle makter, motstand mot disses befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende beskyldninger mot nogen. Frimodige ytringer om statsstyrelsen og hvilken som helst anden gjenstand, er enhver tillatt.”

Proposisjonen fortolker dette:

“Den ytringsfrihet som tilsikres ved bestemmelsen i § 100, siste punktum, gjelder bare saklige oplysninger og meningssuttalelser, som fremføres på en passende måte og i en sømmmelig tone.”

La oss nu resumere: Vi har ytringsfrihet, men bare for saklige oplysninger som fremføres i en sømmelig tone, og vi må ikke opfordre til ulydighet mot lovene, ringeakt mot religionen, sedeligheten eller de konstitusjonelle makter.

Hvad har vi da lov til?

Vi har lov til å være lydige! Javel, det vet vi!

Vi har lov til å være sømmelige. Det kunde vi også tenke oss. Den slags ytringsfrihet behøver man’ ikke å sikre oss ved noen lov!
At vi har lov til å synge halleluja og Ja, vi elsker dette landet, det vet vi!

Prester og borgerlige politikere og redaktører behøver ingen ytterligere ytringsfrihet. De har det, de trenger, og mere vil de ikke ha. Vi vet det.

Og hvis vi bare vil gjenta det bavl, som utgydes daglig i avisene og hver søndag i kirken, så står det oss fritt.

Det er tillatt å opfordre til lydighet mot loven og mynndighetene og til underkastelse under den væbnede makt; det er tillatt å lovprise elendigheten, løgnen og uretten. Men verge oss mot den, protestere mot den på en slik måte, at det også blir hørt, det har vi ikke lov til (….)”.

“Prate skitt med hverandre på gatehjørnet, det har vi lov til. Tale sømmelig i forsamlinger, det har vi lov til. Men den som har et alvorlig ord å si til offentligheten, vil meget snart få erfare, at ordets frihet, som all annen frihet, er en frihet for makthaverne. For folket er den en illusjon og en løgn.

http://bit.ly/eg2pCa

Og jeg legger til det følgende fra Marcus Thrane;

“Et demokrati hvor den fattige nektes innflytelse, er den mest beklagelsesverdige og mest demoraliserende regjeringsform”.

Jeg vil i denne forbindelse trekke frem hypotese 4 i ”Katarsis”, tidsskrift for studenter ved det psykologiske fakultet som på utmerket vis beskriver mye av den gradvise forflytningen av naturlige begreper som pågår for en ytterligere avpolitsering av menneskelige problemer, ved hjelp av de mange ignoranter som dessverre (blant flere anstendige) innehar retten til å definere språket – og derav begrepene;

“Mot et sykere samfunn”?

(…) Stadig flere aktører bidrar til og/eller profitterer på hva Habermas kaller de profesjonelle ekspertsystemenes kolonialisering av livsverden (3), der definisjonsmakten over hva som er sykt og hva som er friskt gradvis har forflyttet seg fra folk til fagfolk, fra enkeltindividets selvforståelse til de medisinsk gyldige tanker, følelser og verdier. Disse aktørene er:

a) Fagmiljøene: Det har blitt hevdet at for ekspansive ekspertsystemer kan lede folk inn i lært hjelpeløshet ved deres omforming av stadig mer biologisk variasjon, naturlige påkjenninger og livets eget trøbbel til diagnoser med krav på spesialisert utredning og behandling (1).

Det har fra flere hold blitt pekt på en tendens i senere tid til hyppig tilvekst av nye, tidligere ukjente «folkesykdommer», som blant annet kjennetegnes av at de rammer 10-50% av befolkningen, at diagnostikken skjer i gråsonene mellom vanlige menneskelige følelser som angst, blyghet og nedtrykthet, og at disse nyoppdagede folkesykdommene representerer skreddersydde indikasjoner for selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) (2).

I lys av dette har Per Fugelli, professor i sosialmedisin, advart mot hva han hevder er en tendens til at «i stedet for at folk kan være stolte av sin annerledeshet og verdsette at man er ulike andre, så tror flere og flere mennesker at de må ha eksperthjelp for å bli normale», og advarer videre mot farene ved at fagmiljøene på denne måten bidrar til å skape det som kan bli et ensrettet sorteringssamfunn, hvor nyttige livsproblemer og eksistensiell tvil risikerer å bli redusert til nevrobiologiske avvik (4) (…)”.

c) Enkelte politiske og kommersielle krefter, som ønsker nedbygging av velferdsstaten og en enda friere markedstenkning, ivrer for en ytterligere avpolitsering av menneskelige problemer. Om sykdom ensidig lokaliseres ”inne” i enkeltindividene, flytter det fokus bort fra de negative bivirkningene av det konkurransesamfunnet disse aktørene selv er vinnere i, og ønsker å bevare.

Slik blir politisk patologi i form av sosial urettferdighet og grov skjevfordeling forstått som biologisk patologi i cellene, organene og tankene, isolert fra omgivelsene og de politisk gitte livsbetingelsene.

Om oppmerksomhet og ressurser kanaliseres for ensidig inn mot problemløsning på individnivå, kan man sett fra dette perspektivet stå i fare for å overse at helse og sykdom har sin rot ikke bare i livsstil, men også i livsforhold, og kanskje i vel så stor grad samfunnsmessige forhold som biokjemiske.

Kanskje lar vi oss forføre til å diagnostisere, patologisere, behandle og medisinere enkeltindivider, uten at vi samtidig evner å løfte blikket og flytte søkelyset utenfor cellen, utenfor enkeltindividet? (…)
http://bit.ly/fvqRPg

Jeg avslutter med John O. Egelands kronikk ”Keiserens nye fjær”, som langt på vei viser hvordan omfattende manipulering fra kyniske og grådige aktører med lyssky agenda som beklageligvis befinner seg i maktposisjoner, klarer å holde seg på toppen og kreve all oppmerksomhet;

Utdrag;

I Norge har forenklet markedstenkning og byråkrati gitt grobunn for en slumsekultur som dekkes over med fine ord (…)

ARBEIDSLIVETS parter vil strides om hvor skjæringspunktet for bærbar kvalitet befinner seg. Globaliseringen forsterker den konflikten fordi både produksjon og en rekke tjenester lar seg flytte. Innenfor offentlig sektor pågår en løpende kamp mellom forvaltning og forretning, mellom juridisk og politisk ansvar og økonomisk ansvarlighet. Vi ser gryende tendenser til at individet skal tjene staten, ikke forvente rettsstatens beskyttelse mot overgrep fra offentlig myndighet (…)

http://bit.ly/gb9LdX

Viktig informasjon i blogger blir fortsatt kneblet; Om offentlig ansattes udugelighet.

Denne posten er oppdatert 24.09.2009.

Jeg sendte Aftenposten mail i dag og spurte om grunnen til at de valgte å sensurere meg. Det hadde de ikke påsto de, det “hadde skjedd en feil” slik at henvisningen til min blogg ikke var kommet med i Dagfinn Nordbøs siste kronikk slik vi hade avtalt. De skulle sette den inn nå (4 dager etter at kronikken ble utgitt):

 

”Det siste store tabu”:

http://bit.ly/qUXK1

I Nordbøs opprinnelige tekst, skulle det henvises til mitt arbeid gjennom 17 måneder i; “Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt“;

http://bit.ly/UkcfR

Dette har Aftenposten klippet vekk, og jeg skal ikke gå inn i spekulasjoner rundt denne kneblingen.

Her vises i anførselstegn, denne henvisningen som ble fjernet fra kronikken i forbindelse med teksten der den opprinnelig var satt inn;

(…) Så mye for NAV-reformen. Hun måtte gå fra sosialkontoret uten en krone til mat og med ubetalt husleie fordi en annen offentlig etat hadde begått flere grove saksbehandlingsfeil. Hun klaget og vant til slutt, men var blitt ydmyket på det groveste enda en gang. Slike ting skjer hver dag, uten den minste konsekvens for de udugelige. “Grelle eksempler på hvordan systemene forsvarer seg selv, finnes bl.a. på Jeanines meget velformulerte Blogg:

http://bit.ly/hoF9HX

http://bit.ly/e3HVJ5

Headingen går som følger på forsiden til Aftenpostens kronikker;

Hvorfor tør ingen fortelle en offentlig ansatt at han er udugelig?

Vel,vel vel…

Hva kan man si til det, hva kan man tilføye, hva kan man gjøre…..

- Slike spørsmål vil bare fortsette og fortsette å frontes i det uendelige, og definisjonsmakten vil stille seg tilsynelatende like uforstående bak sine overskrifter hver eneste gang.

Hvorfor?

Bred opplysning om ukultur, maktmisbruk og udugelighet er forlengst “utgitt” og opplyst om, men majoriteten av avsløringene holdes godt innesperret, og nøkkelen er kastet.

- Nordbø slipper til i media.

- Det gjør ikke jeg.

Jeg takket ham underveis så mange ganger for i alle fall hans vilje til å forsøke å belyse det arbeid jeg har nedlagt med mye av den problematikken han fremsetter i sin kronikk ved å tilby meg plass i kronikken for henvisning til min blogg.

Nordbø sendte meg altså hele sin upubliserte kronikk for en del uker siden for gjennomlesning med den begrunnelse at han trodde at jeg ville være interessert i et slikt materiale -  en tid etter at jeg hadde oversendt hele mitt arbeid til, og  spurt hans tidligere kone (?) Shabana Rehmann (en av over 100 personer i tidens løp) om hun kunne være villig til å utgi informasjon om mine avsløringer om maktmisbruk i det offentlige.

Jeg ble deretter spurt om det var greitt at han henviste til min blogg.

Vi ser jo hvordan det gikk.

Jeg er syk, har holdt på å dø og har vært akuttinnlagt på Ullevål 3 ganger i vår og sommer. Trakasseringen fra det offentlige har allikevel vært konstant, og det er ingen vei ut. Slikt kan ikke lenger ties ihjel. Et hvert menneske er ansvarlig for å utføre sitt yrke med faglig forsvarlighet, etikk og moral.

Hvis disse blir “tvunget” av sine overordnede å utøve beslutninger og sette frem trusler og andre uakseptable former for gjengjeldelser eller / og trakassere og mobbe personer som befinner seg i en svært utsatt situasjon der de ber om hjelp og assistanse, skal disse uansett være ansvarlig for egen agering.

De som da velger å ikke rette seg etter de opprinnelige retningslinjer og overordnede føringer som etter loven skal følges i en hver etat, vil med vitende og vilje være med på – i ytterste konsekvens, og utføre forbrytelser i den offentlige tjeneste.

Håper at jeg i mine blogginnlegg, har klart å gi en tilnærmet fornuftig belysning av hvorfor alle ansatte, helt fra de “på gulvet”, til mellomledere og helt opp til øverste ledelse har et like stort ansvar for de forbrytelser i den offentlige tjeneste som de både samlet og hver for seg,  er villige – og i stand til å gjennomføre.

Vi er alle i stand til å ta et valg, og spesielt de som har ansvaret for å ta vel imot de av oss som har behov for bistand av ulike slag, bør være seg særdeles bevisste på at de til en hver tid forvalter sitt embete med faglig forsvarlighet og et sunt skjønn.

Brukere /kunder av etatene som systematisk har blitt trakassert tiet ihjel og effektivt eliminert, forvises med sine historier til blogger og debattfora – og selv der, finnes et hierarki som generøst fremhever og bedagelig skjuler hvem som skal få lov til å slippe til og fremheves ut fra subjektiv selektering.

Ignoransen og kneblingen bidrar til at systemet tar ytterligere vare på seg selv, da de som har varslet om misligheter og allerede ligger nede der de befinner seg i det ytterste behov for bistand og hjelp som aldri kommer, således og uvergelig blir betraktet som en slags pariakaste.

- Når de godkjente meningsbærere “holder kjeft” om tilstandene, så vil mange også tro at det er slik det skal være.

Slik er det bare….

Nå må slike komatøse ultrastupide ignoranter FJERNES PERMANENT fra sine stillinger en gang for alle!

Vi kan IKKE tillate en slik monumental dumskap i denne form for alvorlige saker! Her skal selvfølgelig den det selv gjelder i samråd med egen familie kunne få ta den hele og endelige beslutning om hva de mener at vil være en god løsning.

Det er allikevel ikke slik, og særdeles graverende brudd på menneskerettighetene som kommer til syne i den overstyringen som her tar plass, må bare ikke tillates!

Det er meg fullstendig ufattelig, at samfunnet er laget slik at advokater må inn på banen for å forsøke å hindre regelrette idioter i og sabotere et siste ønske fra den allerede hardt rammede familie som denne saken dreier seg om. Nå må noen ta seg kraftig sammen!;

“I 1988 ble Jan Sturla Torgersen sterkt trafikkskadd. Nå har kommunen bestemt at han skal bo sine siste dager på sykehjem (…)”.

http://www.tv2nyhetene.no/magasinet/vil-la-soennen-faa-doe-hjemme-2901977.html

I kommentarene som følger denne artikkelen, reises spørsmål om det hele blant annet kan bunne i økonomiske motiver, at det hele vil dreie seg om penger og hva som i så måte vil være gunstigst for kommunen.

- Og – kan man egentlig være tilbøyelig til å tro noe som helst annet?

Konseptet i NAV-skandalen kopieres og videreføres til sykehussektoren…

Her taes dog galskapen til enda større høyder, når et ytterligere element som gjør konseptet fullstendig umulig, legges inn i tidenes alvorligste “Realityserie” der det gambles med forsvarligheten overfor pasientene – Fravær av kapital! 

Ikke bare et fravær av nødvendig kapital, men for å gjøre det hele komplett hasardiøst;

“Oslo universitetssykehus kan gå mot et underskudd på 250 millioner kroner i år“.

Sunn fornuft og hegning om menneskeverdet settes stadig til side, der den tapende part uavlatelig vil være de aller mest vanskeligstilte gruppene i samfunnet.

Store overskrifter følges av taus resignasjon, og spanderes på tilnærmet kriminelle og ugjennomførbare prosjekter.

Videre vektlegges en omfattende ignoranse av et skrikende behov for ansvarlighet, kvalitet og bærekraftig utvikling som til stadighet og fortløpende blir sabotert, og triumfen tilfaller dumskapens, forfallets og degenereringens arkitekter.

Sykehusfusjonen kan sammenliknes med StatoilHydro-fusjonen i størrelse og kompleksitet, og skal gjennomføres med en uforstand som går hinsides en hver fatteevne.

Førstnevnte fusjon, hadde betydelige pengesummer til rådighet for omstillingen. Mange ansatte mottok lukrative “pakker” for å flytte på seg.

I sykehusfusjonen er det derimot ikke bevilget midler til å implementere endringer overhodet!

Da vil vi også naturligvis møte overskrifter som dette;

‘Umulig’ lederjobb

• “Skal Siri Hatlen lykkes med sykehusfusjonen, må hun få med seg leger fra tre rivaliserende kulturer.

• Problematikk rundt en svært anstrengt økonomisk situasjon, doble spesialistfunksjoner og ulik lønn må løses.

• Helse- og ledelseseksperter er kritiske til at Hatlen ikke har fått omstillingsmidler til storfusjonen”.

“Sykehusdirektør Siri Hatlen skal gjennomføre den mye omtalte «hovedstadsprosessen», hvor Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Ullevål og Aker slås sammen til ett sykehus. Sykehuset risikerer et driftsunderskudd på 250 millioner kroner i år. Kravet er balanse (…)

Begrunnelsen er at «Oslo universitetssykehus i inneværende år befinner seg i en svært anstrengt økonomisk situasjon». Tidligere har hun foreslått tiltak som kutt i kurs og konferanser, ansattbetaling ved parkering og at bare finn.no skal brukes ved stillingsannonsering.

Årsaken til at nytilsatte Siri Hatlen nå leter etter innsparingsmuligheter med lys og lykte, er at Oslo universitetssykehus kan gå mot et underskudd på 250 millioner kroner i år. Kravet fra myndighetene er balanse.

Det er i denne situasjonen Hatlen skal gå i gang med å fusjonere tre sykehus til ett; en sammenslåing og kraftig omstilling som berører over 20 000 ansatte.

17.09.2009: Den vanskeligste lederjobben

Siri Hatlen har landets viktigste og vanskeligste lederjobb, sier Jan Grund, professor i helseledelse ved BI og rektor ved Høgskolen i Akershus.

Kritikken mot sykehusdriften i Oslo er at den er for dyr og at det er dobbelt opp av for mange spesialistfunksjoner. Derfor ble først helseregionene Sør og Øst slått sammen, slik at alle Oslo-sykehusene er i samme helseregion.

1. januar ble de tre hovedstadssykehusene også formelt fusjonert til ett helse­foretak.

Men Hatlens virkelige lederutfordring starter nå: Regionfunksjoner som drives på flere sykehus skal slås sammen. Først under felles ledelse, siden skal de lokaliseres på felles adresse på Rikshospitalet på Gaustad i Oslo. Dette gjelder blant annet nevrokirurgi, føde, barnekirurgi og kreft, skriver Aftenposten.

Jan Grund tror de fleste medarbeiderne er enige om at samarbeid kan styrke fagmiljøene og gi mer effektiv ressursutnyttelse.

Han frykter imidlertid intern uro og konflikter når teori skal omsettes til praksis.

Mange medisinere vil mene at det beste tilbudet er det de selv står for i dag, og mange ansatte er reformtrette etter alle endringene i sektoren. De ansatte kommer dessuten fra tre sterke fagmiljøer, som har vært i til dels dyp rivalisering med hverandre. Ved Ullevål og Aker frykter de at Rikshospitalet skal bli for dominerende (…)

Etterlyser kvalitetsmål

Hatlens store utfordring er langsiktig planlegging av økonomi og kjernevirksomhet – som er pasientbehandling, utdanning og forskning av høy kvalitet.

Dét mener Torunn Janbu, president i Den norske legeforening.

Nå for tiden handler det nesten bare om økonomistyring og kortsiktige tiltak for 2009. Forskningsprosjekter er satt på vent, og ansatte får ikke delta på kompetansehevende kurs. Dette er en type kortsiktig styring som vil få negative konsekvenser. Den rammer kvaliteten på både forskningen og på helsetilbudet, sier Janbu.

– Hvordan skal Hatlen få til denne omstillingen?

– Hun må sette seg godt inn i den organisasjonen hun skal lede, og sette opp mål som er godt forankret og forstått blant de ansatte. Hun må vise at kjerneaktiviteten, helsetjenester av høy kvalitet, står i sentrum for de målene hun setter. Dette er viktig for pasientene. Faller eksempelvis satsing på forskning bort, skaper man fort motkrefter, og dét er det siste denne fusjonen trenger.

Terje P. Hagen, professor i helseledelse, bekrefter at leger primært motiveres av fag:

– Helsepersonell vil helst jobbe med pasienter, og ønsker i minst mulig grad å bli avbrutt av organisering og budsjettstyring.

Ingen omstillingsmidler

StatoilHydro, hvor staten er største aksjonær, er en fusjon av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet, i 2007. Det var en stor fusjon, hvor det ble satt av betydelige pengesummer til omstillingen. Eksempelvis fikk mange ansatte lukrative «pakker» for å flytte på seg.

Nå, to år etter, skal Siri Hatlen gjennomføre en fusjon som kan sammenlignes med StatoilHydro-fusjonen både i størrelse og kompleksitet.

Det som er spesielt med fusjonen ved Oslo universitetssykehus, er at det ikke er bevilget midler til å implementere endringer. Det avviker fra alle andre store omstillinger jeg har vært inne i, sier Inger Stensaker, fusjonsforsker og førsteamanuensis i strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole.

Flere av kildene Ukeavisen Ledelse har vært i kontakt med reagerer på at omstillingsmidlene uteblir:

– Ved store omstillinger ved sykehus i andre land får sykehusene betydelige omstillingsmidler. Dét mangler i denne prosessen, og denne mangelen på midler kan føre til store problemer, sier Torunn Janbu i Legeforeningen.

– Hun trenger tilleggsbevilgninger for å få gjennomført omstillingen, og hun trenger mer forutsigbare og langsiktige rammebetingelser, sier professor Jan Grund. Han mener det beste er hvis hun får politikerne med på en forpliktende omstillingsplan som går over tre til fem år.

Her bør det klart gå fram hva sykehuset skal levere, år for år.

Han tror at budsjettbalanse allerede til jul blir vanskelig, men mener at ressursforbruket i sykehusene i Oslo må ned”.

http://bit.ly/mtc92K

07.06.2011: Advarselen fra Hatlen

Styret ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og eieren, Helse Sør-Øst, forsøker å gjøre Siri Hatlen til en parentes. Det er gjerne slik styrer og eiere opptrer når en leder sier takk for seg etter uenighet. Det er lederen som er problemet. Det er lederen som ikke vil eller kan gjøre det styret ønsker (…) 

Saken er at styret og eieren har makt. Det er slett ikke sikkert det har rett. Men det er helt sikkert at en leder må bøye seg for de som har makt.

I realiteten har Siri Hatlen levert en kraftig advarsel som ikke minst helseminister Anne-Grete Strøm-Erichen bør høre. Det Hatlen sier er at prosessen med å slå sammen de tre Oslo-sykehusene kan skjære seg fullstendig fordi det ikke er midler til nødvendige investeringer og omstillingstiltak. Hatlen mener det trengs 17 milliarder kroner (…)

Når Siri Hatlen trekker seg, betyr det at arbeidet med å sy sammen de tre sykehusene bremser opp.

http://bit.ly/iN8gH7

17.04.2010: Helsereform på leirføtter

Helsereformen, eller sykehusreformen, var første skritt for å få bort lokalsykehusene.

Det gjøres for å redusere kostnadene.

Det motsatte blir resultatet.

Helsebyråkratene har ført nye begreper inn i norske sykehus.

Man snakker ikke lenger om pasienter og sykdommer, men om tilbud og etterspørsel, bestiller og utfører, produksjon og produksjonslinjer, helsearbeidere og direktører (…)

Stortingsmelding nr. 47 om samhandlingsreformen er full av feil og feilslutninger.

Statistikkene sammenligner hummer og kanari.

Konsekvensene vil få innføringen av NAV-reformen til å fortone seg som en glitrende suksess (…)

Markedskreftene styrer mye, men kan helsevesenet fungere som «butikk?

Det er tvilsomt.

Det er stor etterspørsel og sykehuskøene vokser.

I et normalt marked vil da prisen på den etterspurte varen øke, og produksjonen vil økes for å dekke etterspørselen.

Helseforetakene reagerer motsatt. De legger ned «produksjonskapasitet».

I praksis skjer det ved rasering av lokalsykehusene.

Noen blir nedlagt, andre blir tappet for funksjoner.

Disse blir overført til de større sykehusene.

Det skjer en sentralisering.

Begrunnelsen er å senke «produksjonskostnadene» og bedre kvaliteten på «varen» som «produseres», nemlig helse.

http://bit.ly/ja29sy

Har droppet Soria Moria-formulering om lokalsykehus:

Helsedepartementet har i flere år gitt helseforetakene beskjed om at lokalsykehusene er fredet.

Formuleringen om dette er hentet fra Soria Moria-erklæringen.

Men i 2010 er beskjeden fjernet.

Hvert år siden 2005 har regjeringen lagt inn et avsnitt om lokalsykehus og akuttfunksjoner i oppdragsdokumentet som helseforetakene skal styre etter.

Dokumentet har også inneholdt formuleringen «ingen lokalsykehus skal legges ned», en formulering som er hentet fra Soria Moria-erklæringen.

Men i oppdragsdokumentet for 2010 er hele avsnittet om lokalsykehus fjernet, skriver Dagsavisen.

Vi må få en gjennomgang og en skikkelig forklaring fra departementet på hvorfor dette har skjedd, sier stortingsrepresentant Kjersti Toppe fra Senterpartiet.

Hun synes det er merkverdig at et så sentralt punkt ikke står i oppdragsdokumentet.

KrF-leder og tidligere helseminister Dagfinn Høybråten er veldig overrasket over at Soria Moria-erklæringen følges opp på denne måten.

Dette dokumenterer at helseforetakene har fått grønt lys fra helseministeren til å gå videre med disse strukturendringene.

Jeg kan ikke forstå at resten av regjeringen kan leve med dette, sier han.

http://bit.ly/mPhalu

22.08.2008 lanserte Bjarne Håkon Hansen sin nye ekspertgruppe, som skal hjelpe ham i arbeidet med den nye samhandlingsreformen som ble presentert i april 2009.

Deltakerne i ekspertgruppa:

Bjarne Håkon Hanssen, Oslo/Namsos, statsråd

Kolbjørn Almlid, Malm i Verran, styreleder i Helse Midt Norge

Nadia Ansar, Oslo, psykolog Alternativ til Vold

Marit Botnen, Ulsteinvik i Ulstein, omsorgssjef Ulstein kommune

Dagfinn Enerly, Larkollen i Rygge, tidligere fotballspiller

Anette Fosse, Mo i Rana i Rana, fastlege i Rana

Anne Kari Lande Hasle, Oslo, departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet

Stein Kaasa, Trondheim, professor NTNU, seksjonsoverlege St. Olavs Hospital og strategidirektør i Helsedirektoratet

Bjørn Inge Larsen, Åsgårdstrand, direktør i Helsedirektoratet

Marit Myklebust, Hellvik i Eigersund, leder Frelsesarmeens Gatehospital i Oslo

Victor Norman, Bergen, professor i samfunnsøkonomi NHH

Karin Søraunet, Evenstad i Vikna, ordfører og gårdbruker

Unn Teslo, Hønefoss i Ringerike, administrerende direktør Ringerike sykehus

Nils Fredrik Wisløff, Nesbru i Asker, rådmann i Drammen

http://bit.ly/klIdBx

Victor Norman er fetteren til Ted Hanisch som i sin tid måtte gå fra sin direktørstilling i AETAT;

En helvetes jobb;

http://bit.ly/gwCyGr

Tove Strand, (tidligere) sykehusdirektør og gift med NAV-direktør Tor Johan Saglie;

17.02.2009: Tove Strand søker likevel

Først søkte hun stillingen, men trakk deretter søknaden.

Nå har hun ombestemt seg og vil likevel stå som søker til stillingen som direktør ved sykehuset, som er en sammenslåing av Rikshospitalet, Aker og Ullevål sykehus.

- Jeg trakk søknaden min fordi det var satt betingelser for gjennomføringen av store prosesser, som jeg mente det ville være umulig å oppfylle.

Særlig fordi det ikke er bevilget ekstra penger til omstilling, sier Strand til Aftenposten.

Styret i det nye sykehuset har også sett at kravene de hadde satt, ikke er realistiske.

Dermed endret Strand mening og meddelte at hun er tilbake på søkerlisten.

 

http://bit.ly/k5Ta9f

18.06.2009: «Samhandlingsreformen» i korte trekk

Hvordan vil du merke reformen?

Du skal merke reformen gjennom et bedre samarbeid innad i helsevesenet.

Ditt lokale helsetilbud skal også heves i kvalitet.

Men reformen kan føre til at du får mindre tid med fastlegen din.

BEDRE SAMHANDLING.

De som i dag er «kasteballer» i systemet skal oppleve at sykehjem, sykehus og andre institusjoner samarbeider bedre (…)

FASTLEGEN OPPTATT?

Dersom fastlegene skal bruke mer tid i kommunens regi, frykter flere at fastlegene blir langt mindre tilgjengelige for sine faste pasienter.

Uansett vil endringene som varsles i morgen ikke tre i kraft før i 2012.

Det vil derfor gå mange år før du virkelig vil merke samhandlingsreformen på kroppen. (hehehe)!

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3128548.ece

 

Makt i Helse-Norge – Topp 100;

http://bit.ly/jLvw07

27.03.2009: Skranten økonomi i sykehusfusjon

Sykehusene i Oslo har sparekniven på strupen.

Samtidig går det titalls millioner til å planlegge sammenslåing.

(…) Under styremøtet på Soria Moria i mars 2009 ble administrasjonens budsjett for å planlegge fusjonen kuttet med 6 millioner kroner til 39 millioner kroner.

Det er fortsatt altfor høyt, mener både lederen for overlegene ved Rikshospitalet, Olaug Villanger, og lederen for Yngre legers forening ved Oslo universitetssykehus avdeling Aker, Ole Kristian Furulund.

Administrasjonskostnadene er veldig høye.

Det ville vært klokt å legge mer av prosessen lokalt og mindre i hendene på innleide konsulenter, sier Villanger til NTB.

Jeg reagerer på den summen.

Det er påfallende at man skal bruke så mye på administrasjon.

På samme tid opplever vi at det skal spares på engangsbind og tamponger til pasientene, sier Furulund.

Havarert utstyr

De to mener at både driften og rent regnskapsmessige forhold skjuler flere potensielle økonomiske bomber og at bildet derfor kan se enda mørkere ut ved landets største helseforetak (…)

http://bit.ly/mvXg21

03.07.2009: Norges største sykehus kan bli lammet av pengekrise

(…) – Situasjonen er alvorlig, og det oppleves som medisinsk uforsvarlig når vi har så begrensede ressurser. Vi kan oppleve at sykdommer forverrer seg, at ventetidene øker og at vi ikke får prøveresultater i tide dersom utstyret bryter sammen, sier hovedtillitsvalgt Aasmund Bredeli ved Oslo universitetssykehus Ullevål.

I de interne rapportene nevnes også operasjonsbord som må stives opp med trestokker, maskiner som er teknisk utdaterte og stor misnøye blant ansatte som daglig må jobbe med utstyr som ikke strekker til.

På Radiumhospitalet har to MR-maskiner vært ut av drift i flere måneder, noe som fører til økende ventetid – og de vil ikke være tilbake i drift før i september.

Jan Einar Kristiansen er en av dem som har fått kjenne dette på kroppen.

Fra han fikk påvist prostatakreft i februar til han fikk MR-undersøkelse ved Radiumhospitalet gikk fire måneder.

Det er psykisk slitsomt å måtte vente så lenge.

Uvissheten er stor, og det sliter både på meg, familie og kolleger, sier han.

Kristiansens lege sier at det er svært uheldig at pasienter med kreftdiagnose ender opp i økende helsekøer (…)

http://bit.ly/leeiWJ

07.07.2009: Uten penger får pasientene svi;

Milliarder til København-sykehus

(…) I København gjennomføres nå en lignende fusjon av sykehusene.

Men der legger myndighetene flere milliarder kroner ekstra på bordet for å få gjennomført en vellykket sammenslåing.

Og i Stockholm ble sykehusene slått sammen for fem år siden.

Men selv med flere hundre millioner kroner i ekstra støtte tok det lang før den nye organisasjonen fungerte.

De første årene var det vanskelig å finne en riktig organisasjon for å klare innsparingene, forteller Anders Fridell, pressesjef i Stockholms läns landsting.

Hvor mange år pasienter og ansatte på Oslo Universitetssykehus må vente før situasjonen blir bedre, er uklart.

I mellomtiden må de selv løse problemene så godt de kan.

Vi er vant til å være fattige, og folk her er fryktelig fleksible og gode.

Her er det veldig fin dugnadsånd, forteller Røise ved ortopedisk avdeling.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Dagfinn Sundsbø kan ikke love friske penger til omstillingsprosessen.

Helse Sør-Øst, som er Oslo-sykehusenes oppdragsgiver, må vurdere hvor mye penger som må gå til Oslo Universitetssykehus og hvor mye som må til for å gjennomføre de omstillinger som skal skje der, forteller han”.

http://bit.ly/kpGxZX

Ja for all del – vær positive, positive, positive, så kanskje det hele vil løse seg som ved et trylleslag!

Kanskje makttoppene med kalkulator i stedet for hjerne som ustraffet hindrer effektiv, adekvat og rask bistand for alvorlige helsetilstander hos de grupper av mennesker som ikke har muligheter til og fremme sanksjoner, endelig vil komme til å se lyset…

Unge leger presses til maratonvakter;

http://bit.ly/jmUINY

Informasjonen som knebles i det offentlige rom. (Bloggvalget)

Bloggvalget 2009 er over, og jeg er strålende fornøyd med en 22. plass av 379 politiske blogger, en plass under Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og andre politiske seniorer hvorav Erling Folkvord ble en klar vinner med 434 stemmer på førsteplass.

Valget startet 11 juli, og jeg kastet meg inn i midten av august da jeg ikke ble oppmerksom på Valgprat.no tidligere.

Jeg rakk å publisere 27 av 43 innlegg som jeg totalt har utgitt på bloggen i denne korte perioden før valget ble avgjort,  og stor takk igjen for alle stemmene jeg fikk

Hovedbudskapet i majoriteten av blogginnleggene jeg har gitt ut er viktig, da dette dreier seg om et skjult men grundig og omfattende maktmisbruk som tar plass i offentlig sektor, og som er dokumentert i egenopplevd sak over flere måneder og år i form av dokumenter og lydopptak.

Hovedside:

http://bit.ly/UkcfR

Overgrepene er sterkt med på å bidra til det store kollaps vi nå bevitner på mange områder i samfunnet. Jeg håper på at “godkjente meningsbærere” til slutt vil ønske å belyse de grove misligheter som mange ganger tar plass bak lukkede dører.

Media har per i dag ikke ønsket å kringkaste denne form for skjult trakassering i det offentlige rom, og over 100 aktører som er gjort kjent med disse forholdene har valgt å tie det hele ihjel.

Hva kan man si – Hva kan man gjøre…..

Nav holder på…

Samme ledelse blir sittende…

Samfunnsforholdene blir verre og verre og arkitektene bak forfallet evner ikke å se sammenhenger…

De ønsker/evner ikke å stå til ansvar og ta tak i sammenhengene…

Udugelighetene har fått providert et ubegrenset fritt spillerom rundt sine spinnville påfunn…
Dette er en planlagt og villet politikk…

Hvorfor ønsker de ansvarlige å holde på og fremme den ytterste vilkårlighet og inkompetanse som gjør det mulig for klovner å ustraffet herje med folk og ødelegge liv i stor skala?

Det finnes ingen kvalitetssikring, og mot dumskap og fravær av både sunn fornuft og menneskekunnskap fra de som står ansvarlige for å ødelegge menneskeliv ved hjelp av sin grove uforstand i tjenesten, har man intet sikkerhetsnett.

De sitter trygt og beskyttet i sine stillinger.

Og udugelighet vernes om.

 

 

NAV; Ingen ønsker å stå fram med navn grunnet frykt for represalier fra ledelsen.

http://bit.ly/AFuBO

 

Hvordan står det til på våre sosialkontor?

http://bit.ly/9L4i42

Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?

http://bit.ly/cIcyqD

Kommer til makten på gale premisser?

De borgerlige vant med 40.000 stemmer, men tapte valget;

Norges valgsystem sørger for at de rødgrønne trolig beholder makten til tross for borgerlig stemmeflertall (…)

Partiene som vinner kommer til makten i et system hvor antall stemmer sette til side på grunn av arealet på fylker. Dette kan absolutt diskuteres, sier Marthinsen.

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/valg09/de-borgerlige-vant-med-40000-stemmer-men-tapte-valget-2907658.html

Flertallet stemte borgerlig;

For andre gang på rad stemte flertallet av velgerne borgerlig, mens valgsystemet kan gi et rødgrønt flertall.

Dersom alle stemmer hadde talt likt, ville det vært Erna Solberg og Siv Jensen som tirsdag hadde satt seg ned for å forhandle frem en borgerlig regjering (…)

To ganger på rad kan Stoltenberg innta regjeringskontoret med flertall i Stortinget tross et mindretall hos velgerne.

http://www.nettavisen.no/nyheter/valg/article2707586.ece

Fire nye år for Jens

http://www.siste.no/Innenriks/politikk/valg09/article4583878.ece

Jens Stoltenberg under valgkampen i 2005;

I denne videoen lyves det lett, samvittighetsløst og uten å blunke om viktige saker for svakere stilte grupper i samfunnet;

http://www.youtube.com/watch?v=IpsmNEc51RA

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/article2719247.ece

Jens til VG Nett etter valgkampen 2009:  “Nei, det kommer ikke til å skinne av eldreomsorgen”;

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=594681

---

De borgerlige fikk flest stemmer – tapte valget;

(…) Forklaringen på det merkelige utfallet ligger i innbakte skjevheter i valgordningen vi har i Norge, sier valganalytiker Svein Tore Marthinsen (…)

Regjerer i åtte år uten flertall

“Det er to forhold som fører til skjevdelingen:

* Arealfaktoren gjør at stemmene til velgerne i arealtunge fylker som Finnmark eller Sogn og Fjordane teller mer enn de i små fylker som Vestfold, Akershus og Oslo.

* Utjevningsmandatene kompenserer ikke for at mandatfordelingen på Stortinget gjenspeiler det faktiske valgresultatet.

Dette gjør at legitimiteten som ligger i bunnen svekkes, fordi det ikke blir samsvar mellom det velgere stemmer og det som blir utfallet, mener Mathinsen, som understreker at han hadde ment det samme om de borgerlige partiene fikk stortingsflertall.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=594733

Annerledesvalget

Jens Stoltenberg har gjort narr av spådommene: Ikke tapte han på å regjere, og ikke tapte han på lav valgdeltagelse (…)

Det er to utviklinger som er mer bemerkelsesverdige enn alle de andre, og det er Venstres fall under sperregrensen og Aps store seier.

Ganske sikkert er det en sammenheng mellom de to – Jens Stoltenberg har plukket opp veldig mange av Lars Sponheims velgere i de siste avgjørende dagene.

De Venstre-velgerne som var veldig opptatt av å få en borgerlig regjering hadde antagelig gått til Høyre i god tid før den siste helgen, det er de som fryktet en Høyre-dominert Høyre/sentrum-regjering som i løpet av helgen protesterte med føttene og valgte Ap i stedet for Venstre.

Dette gjør Arbeiderpartiets seier litt mindre imponerende.

Hvis det ikke hadde vært for Venstres utvikling, ville Aps relativt store fremgang være en sensasjon både i norsk og internasjonal sammenheng.

Det er nemlig ytterst sjelden at et regjeringsparti i et rikt vestlig demokrati går frem.

I det oljerike Norge har ikke en regjering fått fornyet tillit av velgerne siden 1993 – da Gro Harlem Brundtland fikk 36,9 prosents oppslutning (…)

Det var utelukkende rotet på borgerlige side og Venstre-folkets tvil på egen ledelse som førte til at de gikk over til Ap.

I så fall har Arbeiderpartiet fått ekstra mange velgere til låns denne gangen – de vil forsvinne som dugg for solen ved neste valg (…)

http://www.abcnyheter.no/node/95796

Folket deler seg

(…) SV har gjort det så dårlig at partiet nesten bør ha bedre gjennomslag i de fire kommende årene enn partiet har hatt i denne perioden. Det blir samtidig urimelig hvis Ap skulle gi mer nå enn tidligere. Matematikken tilsier også at SV mister en statsråd til Ap.

Det kan bli så tøft mellom de rød-grønne at det ikke blir enighet mellom dem om regjeringsplattform, men det er relativt lite sannsynlig. Mer sannsynlig er det at SV går ut av regjeringen underveis i denne fireårsperioden (…)

http://www.abcnyheter.no/node/9578

Valgets vinnere og tapere

(…)  EU-saken er fortsatt død.

Effektivisering av offentlig sektor vil være tabu.

Landbruket vil primært leve av statlig støtte.

Private aktører innen utdannelse og helse vil bli behandlet som hår i suppen.

På disse områdene blir det stø kurs (…)

http://areslettan.blogg.no/

De rødgrønne har holdt Stortinget som gissel

(…) De rødgrønne partiene på Stortinget har støttet så godt som alt som er kommet fra regjeringen, sier Nordby til Dagsavisen.

Han viser til en gjennomgang av hvor mange av regjeringens lovforslag Stortinget har endret under den rødgrønne flertallsregjeringen sammenlignet med under tidligere regjeringer.

Under Jagland-regjeringen (1996-1997) endret Stortinget 46 prosent av odelstingsproposisjonene fra regjeringen.

Under den første Bondevik-regjeringen (1997-2000) ble over 30 prosent av lovforslagene endret.

Under de rødgrønne har endringsnivået falt til 10 prosent.

Disse tallene viser at det stortingsregjereriet som alle ble så fortrolige med på 1990-tallet, ble en saga blott med den rødgrønne flertallsregjeringen, sier Nordby (…)

http://www.dn.no/valg/article1742065.ece

Kritiske spørsmål til Regjeringen er unntatt offentlighet til etter valget.

“Riksrevisoren på ferie til 24.09.2009″:

http://bit.ly/r9C8Go

Psykopater i lederstillinger.

Hovedside blogg:

http://sommer17.wordpress.com/

PSYKOPATER i politikk og ledelse

De er politikere, myndighetspersoner, ledere. De er sterke, fremgangsrike, sjarmerende.. og livsfarlige

Psykopater i lederstillinger

De står for nesten all strid og ondskap mellom mennesker, og i deres fotspor finnes mange ødelagte liv. Du finner de bl.a. innenfor politikk og offentlig virksomhet.

Antallet psykopater i lederstillinger er dobbelt så høyt som for befolkningen generelt. De tiltrekkes av makt, og de såkalt sosialt tilpassede psykopatene besitter ofte høye stillinger i samfunnet.

Kjennetegn

De siste årene har media nærmest eksplodert av saker om ledere som har misbrukt systemet for egen private gevinst. De manipulerer seg frem til ledende stillinger med bedrag, løgner og trusler. De skaper intriger og herser med kollegene. De nekter å lytte til andre, og de tråkker på andre for å fremheve seg selv.

Psykopatens kjennetegn er maktsyk, egoisme, manglende skyldfølelse, hensynsløshet, hevnlyst og trang til å nedverdige. De dreper livsgnisten hos sine ofre, med sin sykelige egoisme. De har behov for å pine og ydmyke andre med hån, løgner og intriger.

---

Vi vil alltid finne psykopater i lederstillinger, fordi kravene til rask profitt øker. Dermed blir det lettere å ansette en sjef som er lidenskapelig opptatt av resultater, enn en som tar hensyn til de menneskelige verdiene på arbeidsplassen.

De behersker det beste medium for markedsføring, TV. Løgnene avsløres ikke på TV. Tvert imot så hylles ofte karismatiske og velformulerende personer. En ærlig politiker som ikke bruker populistiske utsagn, men i stedet vurderer og begrunner fremstår som usikker og svak.

Smisker

Psykopaten smisker med de riktige personene, og skaffer seg en liten flokk trofaste hjelpere som de er greie mot. Deretter startes kampen mot alle konkurrenter til de når sitt mål.

Psykopater har som regel bred støtte på arbeidsplassen, og hvis du har en kritisk holdning mot dem utløses ondskapsfulle hevnaksjoner for å skremme andre fra å konkurrere med dem. De kan drive den mest utspekulerte psykiske terror for å knekke motstanderen. Og offeret blir ofte knust og nærmest utslettet som selvstendig menneske.

Hvor er de?

Psykopatene danner seg sin egen virkelighet basert på det som er best for dem selv, og ved hjelp av løgner, bakvaskelser og intriger manipulerer de omgivelsene til å gjøre som de vil.

I privat sektor kan man å kvitte seg med dem. Men hvis de får makt i det offentlige blir man ikke kvitt dem. Mange offentlige instanser fungerer dårlig på grunn av dette.

Det finnes en del psykopater i stillinger som jurister, psykologer, barnevernsarbeidere, sosionomer, sakkyndige, dommere osv.

Og man kan derfor få de utroligste avgjørelser til fordel for psykopaten.

Psykopatene har en enorm sluhet, og en utrolig evne til å bli trodd. Samtidig har psykopaten en unik evne til å sjarmere.

Psykopater føler seg nemlig vel i ledende posisjoner. Løgner kan bli spredd bak din rygg.

Du merker at noe er galt, men klarer ikke finne ut hva det er. situasjoner hvor du før hygget deg og var avslappet blir preget av mistenksomhet og usikkerhet

Psykopatisk oppførsel

Fra 8O-tallet oppstod et paradis for sosialt tilpassede psykopater. Det ble legitimt og kun å ha rask økonomisk vekst som mål, jo mer, jo bedre. En slik politikk fremtvinger en psykopatisk oppførsel, i motsetning til en politikk som baserer seg på medmenneskelighet.

Dereguleringen i finansmarkedet ble en uimotståelig fristelse for mange psykopater. Det ble også den åpne tilgangen til datainformasjon. Millioner og milliarder byttet eiere uten att noen hadde oversikt over hva som skjedde. Store tap og konkurser ble resultatet.

Psykopaten kjenner ingen lojalitet mot bedrifter, kolleger eller samfunnet, kun mot seg selv. De hater kreative mennesker, og ser på de som farlige konkurrenter. Gode ideer, tiltak og tanker blir møtt med mistro og avvisning. De tar gjerne æren for andres innsats.

Regler brytes

På grunn av kameraderi og prestisje beskytter de profesjonelle og forståsegpåerne hverandre. Når de gjør feil lar de gjerne offeret gå til grunne for å skjule feilen. Da er sporet borte, og de selv er berget. De kan drive rene hekseprosesser mot en person for og ikke bli avslørt.

Regler, avtaler og vedtak brytes ettersom det passer. Går det bra, tar de æren alene, går det galt er det felles ansvar, hvis de da ikke finner en syndebukk. I sin egen virkelighetsoppfatning er psykopaten feilfri.

Hvem blir offer?

Når psykopaten har nådd sitt mål, skjer det uunngåelige, de ødelegger det de har erobret. Når da skipet synker tenker han kun på å redde sitt eget skinn og forsvinner først av alle.

De som oftest blir offer for den psykopatiske sjefen er som regel åpne, ambisiøse, ærlige, modne, sosiale, elsket og intelligente. De er dyktige, og de tar vare på og bryr seg om sine medarbeidere.

Søke hjelp

Søker man hjelp i det offentlige mot en psykopat, må man være forsiktig med hva men sier. Saken kan brått bli snudd på hodet. Ofte har psykopaten vært der først med sin versjon av saken, og da møter man veggen, for folk tror ofte mest på det de hører først.

Søker man hjelp og støtte hos kolleger, får man i liten grad støtte. Psykopatiske sjefer er ofte for flinke til å dekke til seg selv.

Hvis du får behandling må du ikke fortelle dette til psykopaten. Psykopaten kan da ta kontakt med behandleren og fremstille seg selv som et offer og deg som psykopaten. Psykopaten vil gjøre alt for å ødelegge for deg.

---

De som har blitt utsatt for psykiske overgrep har ofte vanskelig for å beskrive hva de har vært utsatt for.

Det eneste du kan gjøre er avsløre dem og kvitte seg med dem. det tar ofte lang tid før sannheten går opp for flertallet, og alt er ødelagt eller sterkt redusert i mellomtiden.

Klart råd

Rådet fra eksperter er klart: Kom deg unna så fort som mulig. Ikke gå inn i diskusjoner. Ikke forsøk å snakke fornuft. Ikke forsøk noe annet enn å komme deg så langt vekk som du kan, for psykopaten endrer seg ikke. Kutt all kontakt omgående !

Det farlige er og ikke innse dette. Kunnskapsmangelen om denne problematikken gjør oss veldig sårbare. Det er først og fremst via kunnskap vi kan slutte å bli offer for manipulasjoner vi ikke forstår.

http://bit.ly/aV1Gr6

Psykopater trives som ledere

(…) Folk med psykopatiske trekk tiltrekkes av lederstillinger, og får stort spillerom i fleksible organisasjoner.

Moderne virksomheter er et lykkeland for ledere med psykopatiske trekk, fordi kommandoveiene er uklare, forandringer er hverdagskost og gårsdagens beslutninger ofte må kasseres.

Uredd og rask

Psykopaten kan utnytte dette fordi han eller hun har stor gjennomslagskraft, tør å ta beslutninger raskt og ikke er redd for å trå på andre.

Dette mener den danske forskeren Sanne Udsen, som nylig har gitt ut boken «Psykopater i jakkesæt. Når chefen er psykopat».

Ingen kontroll

- Det er større spillerom i en moderne virksomhet enn i mer hierarkiske organisasjoner. En psykopat trives best i en form for kaos. Hvis det ikke er noen kontroll, er det vanskeligere å holde øye med han eller henne, sier Udsen til danske Ingeniøren.

Mange psykopater

Ifølge forskere er rundt to prosent av befolkningen psykopater, men blant ledere er andelen større.

Psykopater tiltrekkes av makt, penger og prestisje. Derfor går de oftere etter lederstillinger enn andre.

- Det er relativt stor sjanse for å møte en psykopatisk sjef, skriver Udsen (…)

http://bit.ly/eeMbJN

Tyrannsjefer kan være psykopater

“Utad er han sjarmerende og vellykket, men bak fasaden truer en tyrann. -Sjefer med psykopatiske trekk er et økende problem, mener norske eksperter”;

“Odd Hellesøy har lang erfaring som psykiater og organisasjonsrådgiver. Stadig blir han leid inn for å hjelpe til med å løse fastlåste konflikter på arbeidsplasser.

Og ikke sjelden har den vrange sjefen skylden.

Jeg ser ofte sjefer som er følelsesmessige kalde, som utnytter kollegene og nekter å lytte til andre – trekk som også er kjent hos psykopater, sier Hellesøy.

Søker makt

De siste årene har etterspørselen etter bedriftsrådgivere økt betraktelig. Hellesøy tror et tøffere arbeidsmarked gir plass til flere problematiske sjefer.

- Særlig såkalte «ryddegutter», som blir ansatt for å stramme inn og bedre resultatene, kan oppleves som spesielt vanskelige og hensynsløse, mener Hellesøy.

Psykopati er en personlighetsdiagnose, og ofte vanskelig å kurere. Det kreves grundige analyser for å fastslå om en person er psykopat. Men at mange ledere har trekkene, er ikke forskerne i tvil om.

Psykopaten føler seg nemlig vel i ledende posisjoner.

- Psykopater er ute etter kontroll og makt, dermed søker de til høytstående stillinger. Vi finner psykopater i alle arbeidsgrupper, men de dukker oftere opp blant lederne, sier Arnulf Kolstad, professor i psykologi ved NTNU i Trondheim.

En sjef med psykopatiske trekk vil av mange bli oppfattet som en dyktig leder – inntil han avslører sine mørkeste sider.

Typiske trekk for psykopaten er at han lyver og bedrar, manipulerer, skaper intriger og herser med kollegene.

Han tråkker på andre for å fremheve seg selv, og kan gjerne stjele æren for godt arbeid andre har utført.

Samtidig har psykopaten en unik evne til å sjarmere, og han innynder seg med de «riktige personene».

Sjarmerende tyrann

Utad fremstår psykopaten ofte som vellykket og dyktig, mens han egentlig sliter med dårlig selvtillit og har et umettelig behov for skryt og anerkjennelse. Blant psykologer går psykopaten også under navnet «sjarmerende tyrann».

Leder for Forum for psykososialt arbeidsmiljø og konsernoverlege i Nordea, Bjørnar Brændeland, tror økende krav til avkastning gjør at sjefer med psykopatiske trekk lettere kommer til syne.

- Vi vil alltid finne mennesker med psykopatiske trekk i lederstillinger, fordi kravene til rask profitt øker. Dermed blir det lettere å ansette en sjef som er lidenskapelig opptatt av resultater, men som ikke tar hensyn til de menneskelige verdiene på arbeidsplassen, sier Brændeland.

Ifølge psykolog og bedriftsrådgiver Terje Hotvedt har psykopaten som regel bred støtte på arbeidsplassen.

- I de fleste tilfellene er den beste løsningen å si opp jobben, dessverre. Da får du i alle fall løst ditt eget problem, sier Hotvedt.

(VG 04.11.2002)

http://bit.ly/esIZZr

FRITT FRAM FOR HELSEFARLIGE LEDERE;

“Helsefarlige og konfliktskapende ledere koster samfunn, næringsliv og organisasjoner enorme summer i form av sykepenger og dårlig økonomisk resultat. Men like fullt får de fortsette, eller de får nye, viktige jobber.

- Psykopatene og de maktsyke har fått større spillerom i dagens ledermarked, mener hodejeger Per-André Ragdem Marum.

- Når de gode lederemnene trekker seg unna for å få bedre tid til familie og venner, kan det være lettere å vinne innpass for ledere med skjulte motiver. Min jobb er å finne de beste og avsløre de potensielt helsefarlige lederne, sier Per-André Ragdem Marum, rådgiver i lederrekrutteringsfirmaet Boyden.

Jakter på hode, hjerte og sjel

Av OECD-landene ligger Norge på jumboplass når det gjelder å bruke ekstern rådgivning ved ansettelser.

- Jantelov og ‘guttenklubben grei’ preger fremdeles lederansettelser, men trenden går mot en mer profesonell prosess som vektlegger kultur og verdier. Egentlig er jeg ikke bare hodejeger, men også sjels- og hjertejeger, sier Marum.

Konsernoverlege i Kredittkassen Bjørnar Brændeland, som også er leder av Forum for psykososialt arbeidsmiljø i Norge, sier at større bedrifter kan ha nok kompetanse i egen stab, men at både mindre bedrifter, offentlig sektor og organisasjoner kan trenge ekstern bistand ved lederansettelser.

- Bedrifter vet ikke alltid hva de skal lete etter. Det kan få katastrofale følger å ansette feil leder, sier Brændeland.

Psykopaten lurer testen

Halvparten av norske bedrifter og nesten 90 prosent av rekrutteringsfirmaer bruker personlighetstester som et element i vurderingen av lederkandidater, viser en ny undersøkelse fra Norsk institutt for personalutvikling og administrasjon (NIPA). Kun fem personlighetstester tilfredsstilte NIPAs minimumskrav.

- En psykopat kan lett manipulere testen. Han er en dreven skuespiller, sier Brændeland.

Også Marum er skeptisk til de populære testene. En amerikansk undersøkelse viser at tester gir pålitelige svar i omtrent halvparten av tilfellene. Dersom tester kombineres med samtaler og praktiske oppgaver, øker påliteligheten til litt over 60 prosent.

- Tester må ses på som samtaleverktøy. Gjør du ikke en grundig analytisk jobb kan du ende opp med å ansette den mest karismatiske og sjarmerende kandidaten, sier Marum.

To typer farlige ledere

Brændeland deler de farlige lederne inn i to hovedkategorier: Psykopatene og de utrygge lederne.

Psykopatene mangler sosiale antenner, og vil aldri kunne bli gode ledere. Utrygt lederskap derimot er situasjonsbestemt; det er faktorer i personens liv eller i bedriften som fører til helsefarlig lederatferd.

- Det er under stress og i kriser at lederens sanne jeg avsløres, sier Brændeland.

Marum mener det er lettere å avsløre farlig lederskap hos eldre enn hos yngre ledere.

- Vi kan sjekke flere kilder, og kan danne oss et bedre bilde av kandidaten, sier han.

Det kan være svært vanskelig å avdekke en leders virkelige motiver for å ønske en jobb.

- En psykopat vil selvsagt aldri innrømme at han søker en lederstilling for å misbruke makt, sier Marum.

Må fjernes

Høyesterettsadvokat Else Bugge Fougner er ekspert i arbeidsrett. Hun har sett mange helsefarlige ledere, og har vært med å avsette dem.

- Medarbeidere med slike ledere må ta opp problemet så raskt som mulig. Gå flere sammen, prøv ikke å gjøre dette alene, er Bugge Fougners råd.

- Legg vekt på en ryddig og ordentlig prosess. Alle parter må være involvert. Vær konkret og skriv referater fra møter. Dersom situasjonen ikke blir bedre, er eneste mulighet å sette i gang en arbeidsrettlig prosess for å fjerne lederen, sier Bugge Fougner.

- Dessverre er det min erfaring fra rettsapparatet at selv om man har rett, så er det ikke alltid man får rett. Det er vanskelig å avsløre det dannede maktspill. Det kan være like klokt å bytte arbeidsplass, sier Brændeland.

Lederskole

Per-André Ragdem Marum peker på at det omtrent ikke finnes grunnleggende lederopplæring i Norge, bortsett fra i forsvaret og i speidern. Ledere trenger opplæring og de trenger en mentor. Ledere kan utvikle seg i helsefarlig retning hvis de ikke får korrektiver. Marum mener styrene har et stort ansvar.

- Ledelse innebærer daglige konflikter. La deg derfor ikke friste inn i ledelse for å få bedre lønn eller mer status, oppfordrer han.

Både Marum og Brændeland tror helsefarlige ledere blir avsatt raskere i næringslivet enn i det offenlige og i organisasjoner.

- Kravene til resultater er tøffere, og en dårlig leder klarer på sikt ikke å oppnå gode resultater. I næringslivet er det i tillegg vanligere at de ansatte evaluerer lederne sine, sier Brændeland.

(Publisert mandag 26.04.1999).

http://bit.ly/e9xzF8

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

 

Sosialkontorets projisering – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt bredt sammendrag av de lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid helt fra sommeren 2008 – 2012.

http://bit.ly/zISE8p

 

Del to og tre i serien i 6 deler jeg laget om sosialtjenesten, dreier seg om annen person som tilkjennega overfor sin Fagforening i Bydel Nordstrand at hun kom til å sende inn en klage på sosiallederen ved Nordstrand sosialsenter.

Hun ble deretter i et møte hun ble innkalt til med Attføringsutvalget i Bydelen, møtt med sanksjoner av et format som ville knuse henne psykisk fysisk og økonomisk, og bunnlinjen var at hvis hun ikke droppet klagen på sosiallederen så ville de aldri mer skaffe henne arbeidstreningsplass!

Snedig nok hadde de ikke innkalt sosialsjefen til møtet, men baserte seg i stedet bevisst på å sjikanere, manipulere og synse rundt hva som egentlig hadde tatt plass hva angikk klagen som sto på trappene – konsentrert mot Xs versjon av saken alene.

Overnevnte utelatelse av den andre part i møtet, samt at møteagendaen skulle dreie seg om verbale overfall og grovt misbruk av myndighet i stedet for “Veien videre mot arbeid” som det ble opplyst i møteinnkallelsen X hadde mottatt, er bevis nok for det oppsiktsvekkende kameraderiet som pågår i Bydelen – alle navngitte aktører i mellom.

Etter møtet som jeg var med på og tapet, geleidet jeg personen (X) til nærmeste restaurant der hun holdt på å kollapse.

Hun gikk også ut på toalettet og kastet opp.

X ble såpass dårlig av behandlingen at hun en tid etter måtte trappe opp til dobbel dose blodtrykksmedisiner:

 

Del 2

http://bit.ly/d23aa8

 

• Del 3

http://bit.ly/cvsadn

Varslere i fare. Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser?

Aftenposten og Åmås oppfordrer varslere til å stå frem, men knebler deretter de individer som (allerede hardt rammet)- helt alene, fortvilte, og uten støtte fra et helt batteri av kolleger, rådgivere og advokater, våger å fortelle sine historier.

Dette, ved hjelp av sin eksklusive forvaltning av retten til plutselig å velge å stanse avsløringene hvis disse ikke passer inn i det medieskapte ”virkelighetsbildet” og når avisen finner det for godt etter egen målestokk. Begrunnelsene vil ikke være så alt for nøye utarbeidet:

Hvem av oss skal få lov til å formidle virkeligheten bak “virkeligheten”?

http://bit.ly/2dW62P

For en ”fremragende rettssikkerhet” media i så fall garanterer oss!

Blir vi således rett og slett manipulert og brukt som offerlam for den viktige debatt som mediene ikke tør å ta?

Blir vi med den største list lokket til å utlevere oss for deretter å bli kastet til ulvene uten sikkerhetsnett hvis media ikke skulle komme til å bifalle det vi varsler om – gjerne med enda en stigmatiserende merkelapp urettmessig festet til oss, men denne gangen synlig for all offentlighet?

Mennesker uten et stort kontaktnettverk og forbindelser, uten muligheter til å innhente adekvat hjelp fra rettsapparatet skal altså bare benyttes i den store samfunnsveven som ”Sitting Ducks”? ”Shark Bait”?

Er dette en strategi som vi ønsker oss og bifaller i en samfunnsstruktur som er i en bevisst rivende oppløsning der de ansvarlige bak forfallet ønsker kapitalens ukontrollerte krefter velkommen på bekostning av både moral, etikk og menneskeverd? I denne forbindelse fremhever jeg artikkelen;

Mot og feighet

[01.06.07] Hvem er feig og hvem er modig i den offentlige debatt? Hvem er konform, og hvem gir et verdifullt bidrag til demokrati og ytringsfrihet? Knut Olav Åmås synes å vite svaret.

(…) Åmås er opptatt av «varslere». Med medienes hjelp skal de avsløre lovbrudd, feil og uregelmessigheter på sine arbeidsplasser. Til det vil jeg si:

Når redaktører oppfordrer folk til å sette sine karrierer på spill må de tilby mer enn rikelig med spalteplass for å virke troverdig.

Troverdigheten kommer den dag redaktørene – som Åmås – selv har mot til å kritisere sine mediebedrifter og kollegers holdninger til det som skjer i samfunnet. I full offentlighet. Noblesse oblige. (Adelskap forplikter). Også i medieverdenen (…)

http://bit.ly/9CZ3OB

Jeg fikk ikke ”rikelig med spalteplass” engang. Aftenpostens debattledelse stanset til alt overmål i stedet min artikkelserie om Nav, der jeg i flere måneder hadde arbeidet med å sette søkelys på hva som egentlig foregår bak etatens lukkede dører etter bachelor i Kultur- og samfunnsfag, ved og bruke egne opplevelser for å vise frem det omfattende skjulte maktmisbruket som blomstrer i det skjulte og som ledere og ansatte går sammen om og utøve.

Sperringen skjedde et par tre døgn etter at serien plutselig hadde begynt å oppnå en enorm interesse med flere tusen treff i døgnet, samtidig som avisen utga sin egen ”legitime story” om vanskelighetene i Nav som utløste en voldsom leserstorm; ”Unnlatelse og forsinkelser av utbetalinger”!:

Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak;

http://bit.ly/bsX8tp

Der satt jeg tilbake, totalbombet, og indirekte definert av debattledelsen som en person av tvilsom karakter som ikke hadde vett på å stanse mine avsløringer mens leken var god og som ”de godkjente meningsbærerne” derav så det som nødvendig å gjøre for meg, da de satte hengelås på hele debatten med påstand om at jeg ble mer og mer nærgående i beskrivelser av personer som ”ikke hadde muligheten til å forsvare seg”. 

Dette argumentet falt på sin egen urimelighet, for det første siden jeg ikke hadde benyttet meg av andre fiktive initialer om personene involvert i maktmisbruket enn de jeg alltid hadde brukt. For det andre hadde jeg for lengst og skriftlig informert debattledelsen om at jeg satt inne med absolutte bevis for alt jeg skrev, og hadde bedt om møte vedrørende dette – fullstendig uten gehør.

Avisens ”forklaring” på hvorfor de plutselig valgte å stanse meg holdt slett ikke vann, da tilsvarene ikke inneholdt andre ”begrunnelser” rundt forhold i saken som langt tidligere i artikkelserien var passert nåløyet uten fremsatte advarsler overhodet, og uten at tråden ble stengt. Allikevel ble altså debatt/artikkelserien plutselig stanset til slutt uten at jeg noensinne hadde mottatt et eneste varsel fra Aftenposten først, om å begrense mine ytringer.

Hvorfor misligholdes Vær Varsom - Plakaten så til de grader og over flere år?

Hvor befinner seg ”Kvalitetssikringen” – og ikke minst Rettssikkerheten innbyggerne i dette landet angivelig har krav på å bli beskyttet av?

Jeg dør.

Forhåpentligvis ikke i dag – og kanskje ikke i morgen, men utpiningen på langt under minste sosialhjelps norm i hittil 37 måneder med blant annet diabetes og høyt blodtrykk bidrar helt klart til at jeg har store og unødige lidelser og smerter, og dette vil ta livet mitt alt for tidlig.

Skadene jeg allerede har pådratt meg ved dette langvarige myndighetsmisbruket vil bare eskalere, og de vil være irreversible.

Aktørene som har stått for myndighetsmisbruket ble omsider navngitt her på bloggen etter å ha vært anonymisert både på Aftenposten debatt og i bloggen i ca. 16 måneder, og etter at jeg hadde levert inn politianmeldelse samt  innklaget lovovertredelsene i alle ledd helt opp til Statsadvokaten.

Jeg ser ingen grunn til at offentlig ansatte i sitt virke, ikke skal kunne følges hele veien med sine fulle navn.

Jeg ser på dette som et redskap for åpen og rederlig kommunikasjon, da allmennheten i utgangspunktet skal kunne forvente seg at de ansatte  følger opp hver sak som er av stor betydning for livskvaliteten og helsen til den enkelte berørte part, ut fra lovkravene om forsvarlig etisk og etterprøvbar yrkesutøvelse.

Med nattsvart ironi svarer jeg derfor debatt- og kommentaransvarlig Kristjan Molstad i Aftenposten det følgende 19.08.2008 etter at avisen sperret artikkelserien jeg startet 17.03.2008  med “begrunnelser” som jeg fant selvmotsigende i et nytt innlegg – Toppledelsen i NAV tar fra meg livsoppholdsgrunnlaget (Utdrag):

“Hvorfor er det viktig at disse personene skal kunne inneha en sjanse til å “forsvare seg” overfor det jeg beskriver?

Har de gjort noe galt?

Har ikke disse menneskene bare vært på jobb og utført arbeidet sitt på en etisk forsvarlig og profesjonell måte som de kan stå inne for med hevet hode – og rent ut være stolte av omtalen jeg har gitt dem i min tråd så alle kan se hvordan disse møter og behandler sine kunder?

Hvorfor skal det ikke være godtatt å vise frem møtereferater der aktørenes uttalelser som blir presentert kringkaster kvaliteten, omtanken og forsvarligheten som jeg som kunde blir møtt med?

Hvorfor er det i det hele tatt viktig at aktørene anonymiseres?

Det bør da være en selvfølge at de ønsker å stå inne for hvert ord de har sagt, de er da offentlige “tjenestemenn”?

Selv står jeg frem med ekte identitet; Navn og bilde i min profil (jeg står t/h).

Er det fordi debattledelsen selv leser at det som blir belyst snarere er tvert i mot?

At innholdet i stedet for avslører en åpenbar, omfattende, langvarig, alvorlig og omtrent usannsynlig trakassering fra flere aktører i det offentlige, begått mot privatperson?

For i motsatt fall ville vel debattledelsens grunner for utestegning være det at jeg ble sperret rett og slett fordi jeg burde beskyttes mot meg selv?

At jeg drev og hetset andre i en total misoppfatning rundt det som hadde tatt plass? (…)

http://bit.ly/bgCKhg

Denne bloggen er altså en fortsettelse på artikkelserien som jeg startet i Aftenposten 17. mars 2008, men som ble sperret for godt 14.07.2008 av debattledelsen etter at jeg bl.a hadde gjengitt en mail til direktør Saglie der jeg varslet om myndighetsmisbruket i OPT (Navs samarbeidspartner og foretak for psykisk utviklingshemmede der Nav plasserer “røkla” etter å ha nektet adekvate hjelpetiltak).

Deretter orienterte jeg om saksbehandler Eirin Bjerke som i tapet telefonsamtale hadde opplyst meg om at hun behandlet min klagesak rett ut fra Aftenposten debatt:

Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak

Første side:

http://bit.ly/bsX8tp

Siste side:

http://bit.ly/bLacpb

(Videre e-postgang mellom Bjerke og meg kan leses her):

Nav stanser attføring på bakgrunn av falsk forklaring, og legeerklæring som attesterer at deres maktmisbruk har medført forverring av helsetilstand. Flere mail i saken:

http://bit.ly/aPvIGw

Informasjonen på debatten ble til slutt fulgt med tusener av treff i døgnet uten at noen av våre “godkjente meningsbærere” valgte å ta tak i forholdene som der ble avslørt og kringkaste dem overfor et bredere publikum.

Den uholdbare situasjonen eskalerte gradvis fra ille til verre, og noe av det siste jeg rakk og opplyse om i serien sommeren 2008 var det overnevnte.

Da kom opp:

“Denne debatten er slettet av redaksjonen”

Den står allikevel og lese, men er sperret for ytterligere ut- og inngående kommentarer.

Sensuren ble innført samtidig som avisen ga ut sin egen “legitime” story om Nav – Forsinkede dagpenger!

Hvis spørsmålene jeg reiser i serien/debatten skulle ha blitt kringkastet av ansatte/ansvarlige i media slik at budskapet derav ville ha blitt antatt som ”gyldig” i sin store rekkevidde i det offentlige rom, fremført av ”godkjente meningsbærere”, ville disse i så fall ha stått i fare for å miste jobbene sine?

-Ville de ha blitt svartelistet?

-Degradert?

-Hvem holder pisken?

-Åmås?

-Hvor er det skoen trykker?

Ville avsløringene kunne avstedkommet en debatt som aldri før har fått lov til å se dagens lys, og eventuelt ha utløst et opprør der rettsløse mennesker kunne komme til å gå sammen om å stille krav om verdighet, rettssikkerhet og kvalitetssikring som myndighetene så ingenlunde har ønsker om å etterkomme allikevel da økonomisk prioritering ligger helt andre steder enn hos vanskeligstilte grupper?

Ville dette igjen ha stilt uvillige politikere til veggs og fremhevet såpass ubehagelige sannheter at enkelte maktposisjoner kunne oppleves som truet?

Har de ansvarlige for ihjeltielse av alvorlig maktmisbruk som i det skjulte rammer titusenvis av rettsløs allmue i møter med offentlig ansatte noensinne blitt konfrontert med denne ettertrykkelige og bevisste kneblingen av fakta offentlig, i debatter, i media?

Jeg har ikke sett det!

En vassen avisartikkel, og et minutts (høyst overraskende) omtale på TV2-nyhetene av NAV-gruppen som ble startet av Michelle Buffy Tornholm sommeren 2008 var med på å sette i gang en voldsom interesse for denne, og flere tusen mennesker meldte seg inn i løpet av kort tid:

NAV – når du trodde du hadde nådd bånn, hjelper NAV deg mye lenger ned

http://bit.ly/7uzrr0

Debatten og nyhetssendingene om Nav, inneholdt primært belysning av penger som ikke ble utbetalt/i tide. Det er selvfølgelig en katastrofe i seg selv, noe som også medførte enorme negative konsekvenser for alle de som ble rammet.

Men – maktmisbruket, udugeligheten, vilkårligheten, og de rent ut kriminelle forholdene i etaten som stille og effektivt rammer uskyldige mennesker, har aldri blitt fremhevet. Den enorme ukulturen i etaten under inkompetent ledelse ble så vidt nevnt og holdt seg vel i live et par uker til ende, i form av Lone Hansens avsløringer om misfornøyde ansatte i Nav;

http://bit.ly/9ke0QI

Og der ble fremhevet på Dagsrevyen – ansatte som angivelig satt og gråt på kontorene sine “med  dårlig samvittighet for alt det de ikke rakk å gjøre, for alle søknader de ikke rakk å behandle”.

Allikevel– de Nav- rammedes historier (vitnesbyrdene om maktmisbruk som gjaldt alt annet enn forsinkede utbetalinger) ble aldri førstesideoppslag eller omtalt på nyhetene.

Disse ble kun forvist til sine uttallige fortvilte innlegg i blogger og svar til avisartikler, mens de gråtende Nav- ansatte ble profilert i beste sendetid, og hadde tross alt en jobb og gå til der de kunne heve sin lønn, betale sine regninger og ha status som arbeidstakere, samt opparbeide seg rettigheter og pensjon.

Med min viten om hvilke uhyrligheter denne etaten var i stand til å begå mot sine kunder/brukere under ”medierådgivernes” åpenbare parodiske uttalelser i pressen som fremstod som lysår fra noe som i det hele tatt kunne tolkes som tilnærmet troverdig argumentasjon, hadde jeg ikke empati nok igjen til en gang å heve et øyebryn!

http://bit.ly/AFuBO

Utdrag fra Alexander Carnera

Forfatter og skribent for norske Le Monde diplomatique

HOMO STUPIDE

(…) Dumheden er en eksistensmåde og den findes overalt. Vi møder den i denne tanke-for-markedet-logik der efterhånden gennemsyrer uddannelse de fleste steder i verden. I Danmark af forskningsministeren kaldet «fra tanke til faktura», kravet om genkendelige løsningsmodeller for forskning, publicering i mainstream-tidsskrift der i sidste ende kvæler forskningsmotivationen og den virkelige nysgerrighed.

Vi møder selvsagt dumheden også i den daglige vulgarisering og banalisering af demokratiet forvandlet til talkshows, konsumprogrammer og ligegyldige events.

“Dumheden er ikke værdiernes grundlag selv eller individerne der taler, men den relation i hvilken en bestemt eksistensmåde kommer op til overfladen. Den tale vi hører har intet selvstændigt udtryk. I den er vi adskilt fra livet. Den gennemsyrer alt hvad der bliver sagt og som Deleuze påpeger: «Alt bliver en vold på den passive grund.

Alt fremstår som et angreb på den fordøjelige grund.» Alt hvad der ikke passer ind må ud, alt hvad der ikke kan konkurrere på samme tåbelige præmisser tilsidesættes, alt hvad der ser underligt ud, som er flosset, som taler med en ikke-genkendelig stemme blive ikke hørt (…)

http://bit.ly/dD6Ofc

Her følger en opplysende artikkel rundt det store “hvorfor” som jeg, og sikkert mange med meg blir sittende og undre seg over når aldeles horrible erfaringer fra “det skjulte Norge” som blir servert pressen på et sølvfat aldri blir brakt videre, men fullstendig tiet ihjel.

Det ser ut til at skremmende mange aktører – og her tenker jeg slett ikke bare kun på journalister – ikke evner å ta inn over seg de store positive ringvirkningene åpenhet rundt slike forhold vil kunne ha bidratt med i samfunnet på sikt.

Med ihjeltielsen følger kun en taus aksept av rått parti, og den gir indirekte et uttalt samtykke til at vilkårlige overgrep bare kan fortsette å eskalere blant de ledere og ansatte som derfor provideres en gylden anledning til riktig å boltre seg i sine personlige avvik som ligger lysår fra en klok, (faglig) forsvarlig og etterprøvbar yrkesutøvelse.

Hvorfor vil ”noen” ha det slik? Hvorfor knebler de ansvarlige uttallige innsigelser mot denne galskapen og derav bidrar til å opprettholde det vrengebilde som speiles i det offentlige rom ved hjelp av nettopp mediehusenes ignoranse rundt dette?;

(…) Dårlig journalistikk kan gå fri i PFU fordi den ikke har brutt mot Vær Varsom-plakaten. Mens glimrende journalistikk kan bli felt fordi den har brutt ett punkt.

– De feige og forsikte journalistene blir aldri felt, mens de pågående og dristige risikerer nettopp dette, sier Brurås (…)

Mens mange aviser for 20-30 år siden følte seg forpliktet til å dekke visse saker, er samfunnsoppdraget nå tonet ned mens pressens rettigheter blir fremhevet sterkere enn før. Uttalelser som ”VG var i sin fulle rett til å…” går igjen i rundt halvparten av uttalelsene fra PFU, forteller Brurås.

Han tror vi i fremtiden vil få veldig differensierte medier, hvor det er de spesialiserte og smale som legger vekt på pressens samfunnsoppdrag. Med andre ord blir det stadig trange kår for dydsetikken i pressen (…)

http://bit.ly/UKncA

Så kritikken skal skjules til etter valget, og selv da – etter alt jeg har erfart med selvopplevd totalknebling i det offentlige rom – selv da, vil vi mest sannsynlig kun fortsette å bli overkjørt og hjernevasket av en medieskapt ”sannhet” som blir mer og mer påfallende, og som brautende vil overskygge alle de kritiske spørsmål som aldri får lov til å bli stilt.

En reform som ville ha krevd uttalt kløkt og kompetanse både på det menneskelige og økonomiske plan, bygges og gjennomføres nå på en grunnmur av utbredt ukultur som splitter og hersker og som ties fullstendig i hjel da denne skal gjennomføres for en hver pris, og det vil – for makttoppene, være totalt og revnende likegyldig hvor mange menneskeliv som skal raseres på veien mot målet.

Roten til ondet skal med alle midler tilsløres, pressen vil som vanlig meske seg med å utgi stadig nye forskerrapporter, arbeidstilsynet vil fortsette å granske ”enkelte utilbørlige forhold”, det vil fremdeles være ”stor uklarhet” rundt hvorfor så mange ikke mottar den hjelp de spør etter og behøver for å kunne komme seg ut i arbeid, det vil stadig bli flere fattige, og enorme summer på tåkelegging av de faktiske årsaker til elendigheten vil bli ødslet ut i et stort og endeløst hav på sponsing av tom retorikk fra talspersoner som tjener til livets opphold ved å spille med i noe som vil være en eneste stor farse som de rammede, kneblede og rettsløse for lengst har gjennomskuet, men som media panisk velger å hegne om.

Tittelen på dette evigvarende skuespillet vil mest sannsynlig være ”Utfordringer”, og en evig strøm av penger som kunne ha blitt anvendt på en forsvarlig og bærekraftig utvikling bygget på et solid fundament, vil fortsatt provideres de ”ansvarlige” for at Nav har enorme problemer med å komme seg på fote, og for å rette opp alle de mange ”glipp” som har tatt plass under etatens ledelse.

Ingen konsekvenser vil ramme de ansvarlige for absurditetene der de sitter trygt og mottar lønn i millionklassen for et stykke ”arbeid” som allerede har sendt, og vil sende titusener av mennesker ut i den ytterste elendighet. Politikere vil fortsette å hevde at de har tiltro til etatens villmannskjøring som de så politisk korrekt omtaler på et ganske annet vis;

(…) Fra Stortingets side skal vi uansett være meget forsiktig med å gå inn med sterke føringer om hvordan NAV organiserer seg. Ledelse av NAV som organisasjon gjennomføres helt sikkert mer effektivt fra arbeids – og velferdsetatens sentrale ledelse enn fra Stortinget (…)

http://bit.ly/aDFaZX

Etaten har altså full støtte blant politikerne i sine stadig eskalerende spinnville påfunn uten feste i vett og forstand, som i sin jublende vilkårlighet tvinger igjennom hårreisende og utenkelige krenkelser for deres kunder;

http://bit.ly/c238hH

Vi må huske at forskere frarådet Nav- reformen på det sterkeste før marerittet startet, og de ansvarlige for å ikke ta dette til etterretning var så feige å sende ut sine talerør som indirekte fremsatte påstander om at forskerne løy, da skandalen var et faktum;

Ble advart mot Nav-reformen

http://bit.ly/gbFTgP

Nav-reformen er fordømt umulig

http://bit.ly/hL9KAE

26.06.2010: En fallitt

(…) For alle som kan lese innenat, betyr ekspertutvalgets konklusjon at

hele Nav-reformen må karakteriseres som en fallitt.

Begrunnelsen for den storstilte reformen hvilte på sviktende forutsetninger (forskere har tidligere påvist at problemet ikke var at masse folk var kasteballer mellom forskjellige etater, ettersom de fleste brukerne bare forholdt seg til én etat), og målet om én dør var enten feilaktig eller urealistisk.

Men fordi reformen nå en gang er gjennomført, er det ikke noe alternativ å skru klokka tilbake, eller som utvalgsleder Terje P. Hagen sier: «Veldig mange av innvendingene har vist seg å slå til, men det ville innebære en voldsomt stor kostnad å reversere reformen». Derfor finnes det ikke noe annet alternativ enn å gå videre. 

http://bit.ly/hQjEg7

Fra samme leder: Det som skulle lede til «effektivisering» og «modernisering» av offentlig sektor, fører i stedet til større utgifter, mer byråkrati og økt avstand til brukerne.

Jeg fremhever igjen en av de største løgnene i dette århundret som blant annet APs talerør Laila Gustavsen ytret offentlig, der hun påsto at partiet angivelig aldri skulle ha mottatt noen forskerrapporter som fastslo at reformen aldri ville kunne la seg gjennomføre:

Ble advart mot NAV-reformen (utdrag):

Forskere advarte mot NAV-reformen, sier Reegård.

Politikerne tvang denne reformen gjennom på tvers av ekspertenes råd, mener hun.

Det var et enstemmig Storting som vedtok reformen i 2005.

En etat for de få

Forsker og statsviter Tom Christensen holder for tiden på med evalueringsprosjekt av Nav-reformen på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Han trekker frem at reformen ikke var tilpasset brukerne.

Forskning i forkant av reformen avdekket at kun 15 % av brukerne av de tre gamle etatene nyttiggjorde seg av mer enn en etat, mens de resterende 85 % brukte kun en etat, sier Christensen.

http://bit.ly/gbFTgP

Nav-reformen er fordømt umulig (utdrag)

Også statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Laila Gustavsen, mener det var og er riktig å gjennomføre Nav-reformen slik den er i dag.

Det er riktig at forskerne anbefalte en fortsatt deling mellom etatene, men samtidig sa de at det ikke var noen umulig oppgave å gå for én etat, sier Gustavsen.

Geir Møller sier imidlertid at anbefalingene i forkant av Stortingets vedtak, ikke kunne misforstås.

Det ble gitt helt tydelig beskjed om at en slik sammenslåing ikke ble anbefalt.

http://bit.ly/hL9KAE

Tom Christensen uttaler i avhandlingen “En felles etat; – en analyse av prosessen som ledet frem til opprettelse av ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV)”. August 2008:

“Et viktig moment i saken synes å være at AP gjorde et dårlig valg i 2001 og i økende grad var opptatt av å styrke sin politiske profil på dette området, noe som beredte grunnen for at et flertall på Stortinget ville kunne vedta en organisatorisk reform“.

http://bit.ly/gVXlIz

(Flere utdrag fra rapporten kan leses her):

Slik ble Nav-systemet trumfet gjennom. Navn på de ansvarlige:

http://bit.ly/duYhto

Dagsnytt 18 – 15.01.10

Magnus Takvam understreket i denne nyhetssendingen at det flere forskere har satt tankekors ved, er at de mottakere som reformen er tiltenkt og som vil ha behov for individuell bistand fra Nav, utgjør kun 15 % av de som får ytelser fra etaten – og han spør: “Var det da riktig og sette igang en svær prosess overfor hele pakken?”

http://bit.ly/dUIYKk

Fra Velferd 2- 2009
Kronikk av Kaja Regaard:

Fortellingen om NAV­reformen handler om hvordan forskning ble bestilt – men ikke brukt.

Samarbeid mellom etatene kan vanskelig sies å ha vært et folkekrav eller et krav fra ansatte i etatene selv. Det som derimot ble politisk utløsende, ifølge informanter, var kasteballproblematikken.

Dette fenomenet knytter seg til brukere som beveger seg unødig og ikke-planlagt mellom ulike deler av hjelpeapparatet uten å få tilstrekkelig hjelp.

Imidlertid har et stort flertall av brukerne som er registrert hos de tre etatene kun forhold til én etat. Nær 85 prosent av alle forløp foregår i én etat alene. (…)

Kasteballer fikk dermed nærmest mytisk status og ble presentert som et større problem enn det var empirisk grunnlag for.

Brukernes kanossagang mellom etatene var et kraftfullt bilde, og sammenslåing av etatene, én dør til forvaltningens tjenester og ytelser og slutt på etatsvandring ble reformens mantra.

http://bit.ly/gIodNl

POLITIKERNE HAR ALTSÅ HELE TIDEN VÆRT KRYSTALLKLARE OVER DETTE...

Hundretusener har blitt ofret i dette deres kyniske og strategiske spill!

Men så lenge man tier om de virkelige årsakene bak Nav-floppen og politikere og andre meningsbærere velger å bruke positivt ladede uttrykk som de har gått på kurs for å lære seg med oljeglatte smil som komplimenterer en falsk optimisme mot ”løsninger” de aldri vil finne fordi fundamentet aldri ble lagt – så går det hele kanskje over av seg selv?

- Hva tror du?

- Ringen er sluttet…..

- Godt Valg!

Varslerne knebles ;

(…) Pasientene hennes fikk ikke dusje, ble ikke stelt som de skulle og fikk ikke i seg nok mat. Demente pasienter kan ikke nødvendigvis si ifra når de er sultne. De pårørende tør heller ikke si ifra, de frykter at det vil straffe seg.

For sykepleieren som slo alarm internt, gikk det ikke bra.

På “Karis” ende av bordet sitter fem andre kvinner. De har fem individuelle historier. Versene er forskjellige, men refrenget er det samme.De sa ifra om uheldige, usunne eller ulovlige forhold ved institusjoner i Oslo kommune.

- Og det straffet seg (…)

http://bit.ly/blLu6w

Ytringer som er brysomme, men nødvendige;

“(…) I helseforetakene og helsevesenet heter det at ytringsfrihet er en grunnleggende forutsetning for reelt demokrati – at det moderne Helse-Norge tillater meningsbrytning, at man gjennom meningsbrytning legger grunnlaget for veloverveide beslutninger.

Dette er festtaler. Leger, sykepleiere og andre helsearbeidere vet at virkeligheten ofte er en annen når selv ulovlige, irregulære eller kritikkverdige forhold blir forsøkt avdekket. Hvor vanskelig har det ikke vist seg å være å varsle om forhold som korrupsjon, kameraderi og annen ukultur?

Ytringsfriheten, og dermed adgangen til å avdekke kritikkverdige forhold, er egnet til å motvirke at slike forhold i det hele tatt forekommer, og til å begrense omfanget. Ikke desto mindre råder det mange steder i helsevesenet en ukultur som hindrer utøvelsen av ytringsfriheten

http://bit.ly/9KJiV5

Tønne-saken kneblet mediene

Varsleren i Tore Tønne-saken, tidligere BA-HR-direktør Kari Breirem, mener at medienes ytringsfrihet har blitt kneblet etter hans død.

http://bit.ly/dq7zkm

Mistet jobben grunnet varsling om forhold i psykiatrien – og ble dømt i retten i tillegg;

(…) Ikke useriøs bråkmaker.

Romsdals budstikke skriver 3. juni 2009: Karl Yngvar Dale er ingen useriøs bråkmaker, slik Sunnmøre tingrett urettmessig har framstilt ham som, mener Dales advokat.

Dale var mest opptatt av at hensynet til pasientene og sikkerheten til de ansatte da han 29. oktober 2007 erklærte unntakstilstand ved sikkerhetsenheten.

Dale så at bemanningssituasjonen var så prekær at han ikke kunne garantere for de ansattes og pasientenes liv og helse (…)

http://bit.ly/d5qoNJ

Vi må også huske;

MARIANNE BERGVALL, lærer i videregående, tapt sak mot Hordaland fylkeskommune.

SIGRUN TOPPE OLSEN, psykiatrisk sykepleier, tapt sak mot Helse Bergen.

JULIJA LANDE, leder av Varslerunionen, tidligere verneombud i skolen, tapt sak mot Oslo kommune.

Konsekvensene av å varsle i Norge er så livsødeleggende at det må ropes et kraftig varsku:

Varslere er i fare;

http://bit.ly/5pnfL

Ingrid ble sparket og stemplet som paranoid

http://bit.ly/aBrKmB

Ingrid Eng Lilleng varslet om vanskjøtsel av eldre på et sykehjem i Oslo. Hjelpepleieren ble sykmeldt, feilaktig stemplet som paranoid og oppsagt. Nå roper hun et varsku om behandlingen av varslere (…)

Lilleng opplevde at svake, eldre ble behandlet dårlig, og hennes utsagn ble støttet av Fylkeslegen i Oslo etter at han hadde et tilsyn ved sykehjemmet i 1993 og viste til sine undersøkelser.

Allikevel tapte hun alle runder i rettssystemet, og sitter igjen med en kjempegjeld.

Lilleng håper at hennes historie kan mobilisere krefter i samfunnet som sikrer bedre vern av dem som tør å si fra, og skriver at hun er skremt og undres over hvor rettferdigheten finnes;

Farligst er imidlertid likegyldigheten. Hvis den vinner fram er vi alle hardt ute å kjøre (…)

Det er noe fullstendig ondt og søplete over at de som sier fra om vanskjøtsel av eldre som ikke våger eller klarer og stå frem og tale sin egen sak, skal knekkes med alle midler – først av “hjelpeapparatet” og senere av rettssystemet.

Hva slags land er det vi lever i?

Enkelte ganger får maktmennesker med særdeles slette egenskaper som fortjent. Det er denne saken om en skandale av dimensjoner et strålende eksempel på. Personen som klarte og avstedkomme dette var dog ingen “hvemsomhelst”. Hun var Jurist med en lang og imponerende merittliste. Allikevel opplevde hun lenge å bli tiet ihjel i sine avsløringer, lik som den jevne allmue gjerne blir;

Cheferne overhørte hendes advarsler

http://bit.ly/bIBXhR

Jurist Bente Adolphsen var advaret, men tog chancen med en ansættelse hos Århus Kommunes socialforvaltning. Hun fik dog nok af chefernes vilkårlige afgørelser og ulovlige handlinger.

Mød juristen, der fældede en socialchef, og som har rystet Århus Kommune (…)

Nogle nætter vågnede hun badet i sved og bekymringer. Da tingene spidsede til, og cheferne i socialforvaltningen i Århus konsekvent undgik hende og overhørte hendes advarsler om, at de var i gang med at træffe usaglige og ulovlige beslutninger om børns anbringelser, var jurist Bente Adolphsen dybt rystet (…)

Bente Adolphsen bed sig fast i den saglige linie, men føler sig mobbet ud af blandt andet socialchef Leif Gjørtz Christensen, der er uddannet psykolog.

Hun endte med at få ret i sin kritik af ulovligheder, da borgmesterens afdeling med juridisk bistand udefra undersøgte socialforvaltningen. Det kostede socialchefen jobbet og udløste skarp kritik af forvaltningen for at have handlet i strid med serviceloven. Men sagen er ikke slut. Forude venter en undersøgelse om det tjenestelige ansvar i sagen og mulige sanktioner over for de ansvarlige (…)

Bente Adolphsen, 58 år, er ikke hvem som helst.

Hun har som jurist gennem 20 år specialiseret sig dybt i juraen i forhold til børn og familier som ansat hos bl.a. Århus Amt, statsamtet og som underviser på Den Sociale Højskole.

Hun underviser og holder foredrag for politikere, kommunalt ansatte, politi, psykologer og læger over hele landet og er en af landets førende eksperter på sit felt. Derfor var det tilsyneladende også et scoop for Århus Kommunes socialforvaltning, da man ansatte Bente Adolphsen i sommeren 2006 som juridisk rådgiver (…)

Hun stillede en betingelse om, (da hun tiltrådte stillingen) at hun som en ufravigelig nødvendighed kunne udtale sig om lov og lovfortolkning både internt og eksternt. Og hun kritiserede til samtalen kommunen for at være lidt for selvkritisk og håbede, at hun som jurist i afdelingen kunne åbne for en bredere horisont.

“Så havde de hørt mig, og vidste, hvad de fik“

De ville have hende.

“Halvandet år efter – 1. november 2007 – indgav hun sin opsigelse og fratrådte en måned senere. Tom indeni, dybt rystet og desillusioneret over mødet med en ledelse i socialforvaltningen, der i så udpræget grad ikke alene overhørte og afviste hendes juridiske vurderinger og i stigende grad helt undgik hende. Men som også traf vilkårlige og ulovlige beslutninger og forskelsbehandlede borgere, selv om de blev advaret (…)

“Ingen dialog“

Hun fik bare ingen svar på sine mails.

Der var ingen dialog. Jeg anede ikke, om cheferne havde modtaget mine mails eller taget stilling til dem (…)

Når hun konfronterede cheferne ansigt til ansigt med, at de var ved at træffe usaglige og ulovlige beslutninger, fik hun ikke noget svar (…)

Da hun sagde op for at vende tilbage som lærer på socialrådgiveruddannelsen, kunne hun nemt opfange lettelsen hos ledelsen. Og da jurist-jobbet blev genopslået var det under en overskrift, der signalerede, at det var andet end faglighed, man især eftersøgte i stillingen. Der stod: “Tålmodig jurist søges” (…)

Bente Adolphsen aner ikke, om socialchefen fik ordrer ovenfra til at gennemføre de ulovlige beslutninger – fra en direktør eller det politiske system.

Jeg har sagt flere gange både til Leif Gjørtz og souschefen, at hvis de fik ulovlige ordrer ovenfra, havde de pligt til at sige fra og lade være med at adlyde dem. Men jeg fik aldrig et svar.

Hendes vurdering er, at Leif Gjørtz var så skråsikker på sine egne beslutninger, at han gennemførte dem mod bedre vidende og så stort på lovgivningen (…)

»Det var ikke særligt sjovt at have knoklet så meget, og så føle sig tvunget til at gå.

Det virker uretfærdigt, at jeg selv måtte sige op, mens Leif Gjørtz Christensen får et gyldent håndtryk.

Og det undrer mig dybt, at en mand, der dokumenteret har begået lovovertrædelser, kan få et års aftrædelsesløn og derefter pension på over 200.000 kroner resten af livet.

Hvorfor har kommunen ikke meldt ham til politiet for at få en undersøgelse?

Var det for at undgå en skandale?

Den kan vel næppe blive større.«

“Ingen tak”

“Bente Adolphsen blev mobbet ud af jobbet, men har ikke modtaget nogen form for erstatning endsige anerkendelse af Århus Kommune efter at have bragt den dybt problematiske og ulovlige sagsbehandling frem i lyset.

Alligevel er historien om hendes personlige mod og faglige integritet nået langt omkring. Hun har modtaget mange mails og breve fra medarbejdere, kolleger og andre som støtter og opmuntrer.

Senest er hun blevet optaget i en »Who’s Who«-bog og et forlag i Cambridge, der udgiver bibliografier vil op­tage Bente Adolphsen i en bog om det 21. århundredes »outstanding ­intellectuals (…)

Knut Olav Åmås

“Å elske kritikk”;

(…) I stedet for å hylle dissenterne og de modige varslerne, valgte Bondevik-regjeringen og moderniseringsminister Morten A. Meyer å kjøre hardt på lojalitetsbegrepet – varsling er bare legitimt hvis varsleren sier fra «på en lojal måte».

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nå det nye forslaget til varslerparagraf ute på høring, fristen går ut 23. mars. Stoltenberg-regjeringens paragraf om varsling er mer omfattende enn den forrige, med innholdet er stort sett identisk:

En arbeidstaker har rett til å ytre seg om politiske og faglige spørsmål, men ytringen skal ikke skape unødig risiko for skade på arbeidsgiverens saklige og tungtveiende interesser, heter det i forslaget, alt ifølge Norsk Telegrambyrå.

Fortsatt er regjeringens holdning til varsling altfor defensiv. Varsling behandles fremdeles som en sak det først og fremst gjelder å sette grenser for.

Dette er en betenkelig innstilling til hva lojalitet er. For det eneste «lojale» når en borger oppdager kritikkverdige forhold, er å varsle. Dessverre viser all erfaring at det koster å si fra – arbeidstakere mister ofte både karriere og helse.

Jeg tror det vil komme for dagen flere sterke varslersaker både i vår og i høst, i bøker og aviser.

På et like alvorlig, men mindre dramatisk, nivå, handler hele varslerdiskusjonen om å legge til rette for at ansatte og fagfolk innen helse- og sosialsektoren spesielt, offentlig forvaltning generelt og dessuten i det private næringsliv, får bruke sine kunnskaper i det offentlige rom, og ikke knebles av misforståtte og feige hensyn til strukturene og systemene de inngår i og får sin lønn fra.

Men borgeres ytringsfrihet problematiseres og hindres hver eneste dag på en bedrøvelig lang rekke arbeidsplasser og i de mest avanserte miljøer. Universitetene er ikke noe positivt unntak i så måte.

Nye, profesjonaliserte styringsstrukturer og delprivatisering av offentlige virksomheter medvirker faktisk i tiltakende grad til å begrense enkeltmenneskers frihet (…)

http://bit.ly/bHuj4j

Listen over alle bloggposter

Blogguniversets Persona Non Grata.

 

BLOGGENS HOVEDSIDE – Informasjon om grove misligheter og Forbrytelser i Den Offentlige Tjeneste ved Nav Nordstrand Arbeid og Nordstrand sosialsenter fra flere år tilbake og frem til i dag:

http://bit.ly/UkcfR

Etter mye leting fant jeg endelig frem til en super søkemonitor som er med på å fremheve blogger i stor skala. Her var det bare og sende inn sine blogger, og så ville de straks bli synlige for veldig mange flere. Trodde jeg. Fullt så vel var det allikevel  ikke, noe jeg erfarte etter kort tid;

To: sonitips@gmail.com
Subject: Håper alle tre innlegg kommer med
Date: Wed, 2 Sep 2009 07:17:35 +0200

Hei, jeg håper at dere ønsker å ta inn alle mine tre blogginnlegg som jeg setter inn her.

Vennlig hilsen
Jeanine.

Sjefgrisen Napoleon fordeler knapphetsgoder etter prinsipper som han ikke ønsker å etterleve selv

http://bit.ly/dmG4Xz

Hvem av oss skal få lov til å formidle virkeligheten bak “virkeligheten”?

http://bit.ly/2dW62P

NAVs overstyring får Soria Moria-erklæringen til å fremstå som det ultimale hån overfor allmennheten.

http://bit.ly/b2QunD

02.09.2009 langt ut på dagen, skrev jeg til Sonitus igjen:

”Hallo. Jeg sendte tips natt til i dag om disse tre blogginnleggene. Jeg ser dem ikke på siden deres enda, og håper på et svar på hvorfor de ikke er tatt med ganske snart, siden de jo bare vil kunne være med hos dere inntil 2-3 dager etter at de er sendt inn. (Dette står på Sonitus side, der man blir orientert om at man kan sende inn tips om blogginnlegg, egne eller andres, som helst ikke skal være mer enn 2-3 dager gamle). – Det sto ikke noe der om at man evt. trengte å skrive en begrunnelse v/s av, men tar med en her for sikkerhets skyld;

Jeg spør om dere kan ta med innleggene, fordi den informasjonen jeg fremsetter er svært viktig at blir kringkastet til så mange som mulig da arbeidet med å sette søkelys på uregelsmessigheter innenfor vår offentlige forvaltning er godt underbygget, dokumentert og er arbeidet med nå i 18 måneder med start som artikkelserie på Aftenposten debatt i mars i fjor. Tusen takk”.

Fredag 04.09.2009 får jeg endelig svar fra Sonitus;

Hei!

”Beklager at du ikke fikk svar med det samme, denne mailen ble ved en glipp stående ubetjent noen dager.

Sonitus er en tjeneste som velger ut noen få ferske blogginnlegg og presenterer hver dag, og det er den som har vakt som bestemmer hva som skal inn. Jeg tror det du er ute etter kanskje er en tjeneste som http://blopp.no/

Der kan alle legge inn egne eller andres innlegg, slik at flere får dem med seg.

Vi har lagt inn bloggen din i RSS-leseren vår, så vi vil få med oss fremtidige innlegg du skriver”.

Lykke til!

Vel,vel – jeg har overhodet ikke vært på jakt etter ”Blopp”, jeg ville ha ”Sonitus” ut fra den informasjonen som sto formidlet på siden deres, og ikke i deres tilsvar til meg.

Gikk derfor på igjen med friskt mot, og sendte tips 07.09.2009 om mitt nyeste blogginnlegg til nettopp – Sonitus, siden det vitterlig er dette de oppfordrer til på sin side;

”Takk for svar. La ut et nytt innlegg i går som ikke har kommet med, og et i dag. Håper at disse kommer med på deres liste, i alle fall det første. Jeg vil finne det særdeles underlig hvis dette ikke blir vist, da det inneholder svært viktig informasjon;

Vi opplyses ikke om at de nye lyspærene kan være livsfarlige.

http://bit.ly/1UN8x4

Dagen før jeg sendte denne siste mailen, fikk jeg øye på Sonitus på Twitter og ble en ”follower”. Deretter bekreftet Sonitus at de fulgte meg.

Bio om Sonitus på Twitter;

”Sonitus.org gir deg kremen av norske bloggposter. Tjenesten drives på dugnad av en gjeng bloggere som ukentlig leser tusenvis av innlegg og anbefaler de beste”.

Innlegget om lyspærene kom ikke med, ikke gårsdagens innlegg, og intet svar heller.

Da er det vel bare å bite i det sure eplet og konkludere med at det jeg formidler, IKKE vil høre under ”kremen av norske bloggposter”…

Foruroligende, er det allikevel at kritisk informasjon vil være blant det som ikke vil bli trukket frem i denne ”kremutvelgelsen”.

En merkelig ting som har skjedd i dag, er at Valgprat.no sin side har gått i stå, og enn så lenge – mens de driver og retter opp problemet, har min blogg rast oppover med stormskritt, og blitt rangert som #9 på topplisten over KrF-blogger hehe ;DDD

Skal man være stygg og håpe at det vedvarer? ;)

http://valgprat.no/

25.07.2010 er jeg nr. 7!