Hvem av oss skal få lov til å formidle virkeligheten bak “virkeligheten”?

Hvem av oss som på nært hold opplever eller står midt oppe i absurditeter og overgrep fra Nav er det som skal få lov til å slippe til i de “meningsbærende” medier med vår informasjon?

Hvorfor blir vi konsekvent og ettertrykkelig kneblet i det å belyse et omfattende myndighetsmisbruk som tar plass i realiteten i all sin gru, godt skjult bak de velfriserte vrengebilder som spilles av i nyheter og aviser og som står så langt fra et dypdykk i et katastrofalt og reellt virkelighetsbilde som overhodet er mulig?

Det er ikke oss bloggere og borgerjournalister – enda – om noensinne.

På de mette selvtilfredse velforsørgede ignoranters alter, ofres den jevne allmue i politikkens innbyrdes kiv og stridigheter.

Det pågår et høyt profilert spill for galleriet, der agendaen synes å være ment som en tåkelegging av den uttalte motvilje som den privilegerte stand ser ut til å hyse overfor ivaretakelsen av de lovfestede rettigheter som vanskeligere stilte av oss har krav på.

De ytterst få sanksjoner allmennheten gjennom tidene har hatt å benytte seg av overfor utstrakt maktmisbruk og vilkårlighet, har til alt overmål blitt grundig sabotert med den ytterste selvfølgelighet av definisjonsmakten.

Jan Frode Haugseth-  ph.d., Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, er endelig den profilerte person som har fått lov til å slippe til i det brede lag av media med sannheter som sjelden kommer på trykk, og som gjør et hederlig forsøk på å fremheve de ihjeltielser og den utestenging som mange opplever å bli møtt med når de har noe viktig å formidle.

Det håper jeg at også veldig mange med ham ønsker å sette søkelys på fremover.

Alt for mange kritiske røster blir i dag ignorert i det offentlige rom:

 

Du setter dagsorden

(…) Redaksjonene oppfordrer leserne til å forholde seg kritisk til sosiale medier.

Vil vi noen gang få se samme type omsorg i forhold til de tradisjonelle mediene?

I motsetning til bloggere og tvitrere, påberoper avis- og TV-mediene seg å beskrive og formidle virkeligheten.

Men det er ytterst sjeldent at redaksjonene problematiserer sin egne suverene makt til å definere hva som inngår i denne virkeligheten.

Redaksjoner er portvakter, som bestemmer hvem som skal få komme til orde i for eksempel en debatt.

Redaksjonens kriterier for utvelgelse er ofte skjulte for leserne, noe som gjør at det kan være vanskelig for folk å delta med egne meninger i debatten.

Enkelte meninger holdes bevisst vekk, og leserne får aldri en oversikt over hvilke (…)

http://www.aftenposte…

 

Jeg har – i fire år – belyst mine egne opplevelser med Nav grundig både til ledelsen i etaten og til deres samarbeidspartner OPT, her på blogg, på Aftenposten på Facebookgrupper, til flere politikere, ministere, forskere, statsråder, tv- kanaler, Tabloid, Brennpunkt, aviser, journalister, organisasjoner, samt levert inn politianmeldelse.

Klager har gått til Statsadvokaten, Fylkesmannen, Trygderetten, Tingretten, Nav Klage- og Anke Sør, Helse- og sosialombudet, Sivilombudsmannen, JussBuss, NTL der jeg var medlem, direktørene i LO, Arbeidstilsynet, Statens arbeids-miljøinstitutt (STAMI) og Fattignorge m.fl – og altså ikke minst til ledelsen i Nav – fullstendig uten gehør.

Pressen vil konsekvent ha tiet meg i hjel i godt og vel 48 måneder, i mars.2012

Trakasseringen fra de mange uegnede elementer i det offentlige er i mange tilfeller konstant, og det er ingen vei ut.

Slikt kan ikke lenger ties ihjel, og jeg minner atter en gang om pressens “Vær Varsom – Plakat”:

http://presse.no/Etisk-regelverk/Vaer-Varsom-plakaten

 

Et hvert menneske som arbeider i vårt hjelpeapparat  er både ansvarlig for, og pålagt og utføre sitt yrke med faglig forsvarlighet, etikk og moral.

Hvis disse blir “tvunget” av sine overordnede og effektuere vilkårlige og lovstridige beslutninger overfor “vanskelige klienter” eller varslere, eller de bevisst deltar i “internjustisen” der de går sammen om å sjikanere personer som befinner seg i en svært utsatt situasjon og ber om bistand – ved hjelp av kreative metoder som utmatter og forvirrer den andre part (se avhandlingen til Lysne over) -  så skal denne type aktører uansett stilles til ansvar for egen agering.

De som da velger å ikke rette seg etter Norges Lover og etatens retningslinjer og overordnede føringer som de er ment og arbeide ut fra i et hvert henseende, vil med vitende og vilje være med på – i ytterste konsekvens, og utføre forbrytelser i den offentlige tjeneste.

 

Jeg viser til Straffeloven

Ot.prp. nr. 8 (2007-2008)

Det følger av straffeloven 1902 § 123 at en offentlig tjenestemann kan straffes dersom han misbruker sin stilling til å krenke noens rett ved å foreta eller unnlate å utføre en tjenestehandling.

Etter straffeloven 1902 § 124 straffes en offentlig tjenestemann som rettsstridig benytter sin offentlige stilling til å få eller som forsøker å få noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe.

Straffeloven 1902 § 125 rammer ulike former for medvirkning.

Bestemmelsen er rettet mot offentlige tjenestemenn som forleder eller tilskynder en underordnet eller en tjenestemann under hans oppsyn til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende eller vitende lar ham forbryte seg.

Videre rammer § 125 en offentlig tjenestemann som misbruker sin offentlige stilling til å tilskynde en annen offentlig tjenestemann til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende.

Straffeloven 1902 § 324 rammer en offentlig tjenestemann som forsettlig unnlater å utføre sin tjenesteplikt, eller som på annen måte forsettlig overtrer tjenesteplikten.

Unnlatelsen er bare straffbar dersom tjenestemannen hadde en rimelig mulighet til å oppfylle plikten.

Videre straffes den som tross advarsel viser uaktsom forsømmelighet eller skjødesløshet ved utførelsen av sine tjenesteplikter.

Etter annet ledd gjelder straffebudet alle som omfattes av lov om statens tjenestemenn, dvs. enhver statsansatt.

http://bit.ly/dERX7U

 

Jeg håper at jeg i blogginnleggene har klart å gi en tilnærmet fornuftig belysning av hvorfor alle ansatte, helt fra de “på gulvet”, til mellomledere og helt opp til øverste ledelse har et like stort ansvar for de lovbrudd de velger å holde i hevd som de både samlet og hver for seg, er villige til å gjennomføre.

Det er både feigt og uholdbart å skylde på “systemet”.

Vi er alle i stand til å foreta valg, og spesielt de som har ansvaret for å ta vel imot de av oss som har behov for bistand av ulike slag, bør være seg særdeles bevisste på at de til en hver tid må forvalte sitt embete med sunt skjønn.

Kunder av etaten som systematisk har blitt trakassert, tiet ihjel og effektivt eliminert etter varsling, forvises med sine historier til blogger og debattfora.

Ignoransen og kneblingen bidrar til at systemet tar ytterligere vare på seg selv, da de som allerede ligger nede der de befinner seg i det ytterste behov for bistand som aldri kommer, således og uvergelig blir betraktet som en slags pariakaste.

Avsløringer om grovt misbruk av makt som den “meningsbærende” presse konsekvent bestemmer seg for og ikke kringkaste, vil uvergelig og etter som tiden går, lede til en ufarliggjøring av overgrepene.

En bagatellisering av utenkelige tilstander og en effektfull farlig villedende psykologi, som suggererer det hele dit hen, at tilstandene er som de skal være.

Hvis avsenderen bare ties i hjel lenge nok i sine bestrebelser på å bli hørt, blir det ironisk nok denne – i stedet for skadevolderene som det utvikles mistro og skepsis til.

Slik er det bare…

 

For journalister vil da vel aldri synke så dypt at de konsekvent velger å misligholde Vær Varsom-plakaten i flere år overfor et enkelt menneske som Nav har begått multiple lovbrudd mot og ignorere stadige henvendelser om dette?…

Det verste er at pressen i ca. to år har gitt fullstendig blanke …. søren i den oppsiktsvekkende informasjonen om kameraderi og samkjørt koordinert myndighetsmisbruk mellom Fagforeningen, Attføringsutvalget og sosialtjenesten i Bydel Nordstrand overfor annen person enda jeg har sendt dem informasjonen flere ganger og opplyst om forholdene på Twitter som jo har bred rekkevidde.

Jeg var med i alle møtene og har alt på lydopptak:

Del 2

http://bit.ly/d23aa8

 

Del 3

http://bit.ly/cvsadn

 

Hva skjer?!

Jeg kan bare sitere Per Edgar Kokkvold: “Norske journalister burde skaffe seg knebeskyttere, slik som de kryper for makthaverne”

Og er det ikke i det hele tatt merkelig at jeg aldri mottok svar på alle mine detaljerte henvendelser med bønn om beskyttelse til ledelsen i Nav og overflytting til annet kvalitetssikret tiltak bort fra et stadig eskalerende myndighetsmisbruk som jeg erfarte fra ansatte i etaten og deres samarbeidspartner OPT, der sistnevnte aktører hadde tilkjennegitt for meg at de hadde lest artikkelserien jeg hadde startet i Aftenposten for å avsløre trakasseringen jeg erfarte hos dem og at de derfor bl.a bedrev gjengjeldelser og “trigget” meg med vilje i møtene som deretter tok plass når direktør Saglie som indirekte hadde overlevert meg tilbake til gjerningspersonene under full ignorering av min varsling raskt ble svært oppmerksom på annen person med utgangspunkt veldig nær mitt etter at hun skrev en eneste kronikk – og ga henne arbeid i etaten?:

 

“Jeg blir opprørt når jeg leser det Kristin Floer skriver”

Det sier Nav-direktør Tor Saglie til MS-bladet.

Etter at han hadde lest Floers kronikk tok han kontakt og inviterte henne til et møte.

Han har tilbudt henne jobb et par måneder.

Det er viktig for oss å få brukererfaringer (!)

Når saksbehandleren i Nav tilbyr Kristin Floer et kurs i CV-skriving, så gjør han ikke jobben sin godt nok, innrømmer Saglie (…)

Forskjellene er uttalte.

 

Jeg ble aldri tilbudt jobb hos direktør Saglie enda jeg både har 3-årig Høyskole og bachelor i Kultur- og samfunnsfag ved UIO.

Jeg ble i stedet overkjørt i mine ønsker og velbegrunnede forslag til ekstra kurs som ville hjelpe meg stort i videre arbeid med mine funksjonshemminger, den siste tilretteleggingsbiten som jeg hadde sendt direkte til direktørene i Nav så de var klare over dette – av deres utvalgte saksbehandler selv med advokat til stede, og plassert i OPT

- der jeg var blitt tilbudt … eller rettere sagt tvunget til og delta i nettopp “kurs i CV-skriving” ved en bedrift som primært sysselsatte psykisk utviklingshemmede

Vist til i

Navdirektør Tor Saglie forskjellsbehandler, og sørger for at grovt maktmisbruk holdes i hevd

http://bit.ly/c4jHqu

Og

Aftenposten Debatt: Toppledelsen i Nav tier i hjel overgrepssak

 

Serien ble sperret av debattledelsen i Aftenposten 14.07.2008 ved ca. 40.000 treff.

 

Før Aftenpostens stengning av forumet etter 22.07.2011, hadde denne allikevel hatt nær 300.000 treff…

 

Et utdrag av første side i den lange serien, kan leses her:

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1)

http://bit.ly/wNvMow

Der ble jeg ble jeg trakassert og utøvd represalier overfor i stor stil når jeg varslet om dette, fordi responsen jeg møtte fra Nav-ledelsen var å tvinge meg tilbake til de innklagede aktørene i OPT under falske forsikringer fra et helt panel om at tiltaket heretter ville være “kvalitetssikret”…:

Forbrytelser i Den Offentlige Tjeneste – Forbrytelser uten straff (Del 2)

http://bit.ly/dmtf1N

 

Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd

http://bit.ly/d0Ms37

 

Varslingen som hadde gått med ca. 12-16 e-poster til Saglie og Utvik med kopi av alle tapede møtereferater lagt ved, resulterte i en eneste liten tilbakemelding fra Saglie til meg:

 

Subject: VS: Jeanine ber om hjelp vedr. møtet med Nav Nordstrand Trygd 29.04.2008 Date: Thu, 15 May 2008 15:07:07 +0200 From: Tor.Saglie@nav.no To: emmali1@msn.com

 

Jeanine

 

Jeg viser til din e-post av 1. mai 2008 med vedlegg. I vårt brev til Departementet av 21.02.2008 konkluderer direktoratet med at “NAV Oslo har gitt Jeanine den bistand som er mulig innefor etatens mandat og muligheter”.

 

Jeg anbefaler derfor at du stiller deg velvillig til de tilbudene som du i etterkant har mottatt fra NAV Oslo.

Mvh

Tor Saglie.

Deretter forrådte Saglies egen rådgiver Haakon Hertzberg meg monumentalt, og gikk fra alle sine lovnader.

Jeg ble fratatt min yrkesrettede attføring sommeren 2008 som på papiret fra Nav egentlig var tilstått meg ut år 2010 og sendt rett over på sosialkontoret på bakgrunn av falsk forklaring fra de innklagede aktørene i bedriften – noe som Saglie satt inne med god kjennskap til at var tilfelle, i form av bevis som kontinuerlig ble oppdatert fra meg og sendt ham og Torild Lien Utvik (avgått direktør for Oslo-regionen) etter som myndighetsmisbruket skred frem:

http://bit.ly/cxAIYM

http://bit.ly/bVsCBM

Saglies egen rådgiver Håkon Hertzberg forsikret meg i (tapede) telefonsamtaler 19.06.2008 at de kom til å følge meg opp og at de ville innhente informasjon om hvordan det gikk med meg i tiltaket fremover, og de ville foreta en dialog med Nav Oslo og Nav Nordstrand arbeid vedrørende tema “om jeg fikk den oppfølgingen jeg trengte fra Nav”.

Han sa han ville  be Nav Arbeid om en vurdering på hvilke tiltak man iverksatte, og hva man skulle gjøre for å sikre at jeg ikke ble sykere av å være på tiltak hos dem.

Det viste seg å være løgn! Les:

Tapet møtereferat av 02.07.2008 der innklaget aktør bruker mine funksjonshemminger mot meg

http://bit.ly/a0wCb1

 

Debatten jeg deretter startet i Aftenposten om lovbruddene

Toppledelsen i NAV tar fra meg livsoppholdsgrunnlaget:

http://bit.ly/fw024m

 

Bloggpost som viser flere mail mellom Bjerke og meg, der hun benytter seg av legeerklæringen om forhøyet blodtrykk pga myndighetsmisbruket til å legge til rette for at Nav med dette får en “gyllen anledning” til å kvitte seg med borgeren som har varslet om grove misligheter i etaten:

Nav stanser attføring på bakgrunn av falsk forklaring, og legeerklæring som attesterer at deres maktmisbruk har medført forverring av helsetilstand. Flere mail i saken:

http://bit.ly/aPvIGw

 

I tilknytning til dette, må man huske at Ingrid Raab er den (av alle innklagede) aktører som fortsatt har overoppsyn med Bjerke og min sak (jeg viser igjen til bakgrunn “Møtene med Raab & Fjeld”) i posten

Direktør Saglie, LO, NTL Enkelte utdrag fra noen av mailene jeg har sendt disse m.fl. med oppfordringer til stans av maktmisbruket fra Nav. Del.1.

http://bit.ly/cxAIYM

 

Ytterigere belysning står etter de to møtereferatene i denne posten:

 

Nav- Hittil upubliserte møtereferater tilknyttet klagesaken:

http://bit.ly/cMeFZP

 

Klagen jeg skrev på dette til Nav Klage- og Anke Sør som jeg var pålagt og først sende inn til to av de innklagede aktørene ved Nav Nordstrand Arbeid for gjennomgang – Eirin Bjerke og Tom Pettersen, ble deretter underslått i ca 8 måneder.

 

Pettersens overordnede Anne Mette Bakke dekker deretter bevisst underslaget, og legger alt ansvar over på Klagenemnda:

 

NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det:

http://bit.ly/aSnrTJ

 

Etatens agering bærer således tydelig preg av motvilje overfor prestisjetap, samt veloverveide og organiserte straffereaksjoner i form av sanksjoner og gjengjeldelser mot en varsler:

 

Falsk forklaring (ordrett gjengitt) og grovt misbruk av stillingsposisjon, bidrar til og stanse Yrkesrettet Attføring:

http://bit.ly/btWVJt

 

Mennesker som av en eller annen årsak befinner seg i en vanskelig livssituasjon med behov og motta hjelp for å kunne områ seg litt, har svært få – om noen muligheter for å komme seg opp fra hengemyra de av ulike grunner er fastnet i.

 

Maktapparatet oppretter og tilpasser slett ikke adekvat oppfølging til de som trenger det, eller stiller med påkrevde og troverdige internkontroller av et mange ganger ondsinnet og ugjennomtrengelig “hjelpeapparat” der mange oppsiktsvekkende uegnede og regelrett dumme komponenter hersker, som indirekte har brede fullmakter samt uoffisiell tillatelse til å nedverdige, ydmyke og undertrykke “bølingen” der ute på ubegrenset kreativt vis ut fra dagsform og humør.

Det er realitetene!:

 

Hvordan står det til på våre sosialkontor?

http://bit.ly/9L4i42

 

Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?

http://bit.ly/clMyRg

 

Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:

http://bit.ly/9RSuFs

 

Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?

http://bit.ly/9mRaTO

 

Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”

http://bit.ly/gEMhQM

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!

http://bit.ly/vZ5qgK

Den priviligerte stand har  med dette skaffet seg en solid forsikring om at “massene” ikke vil være i stand til å mobilisere ressurser for å opponere.

De uheldige har slett ikke muligheter eller midler til å forsvare seg mot hverken meningsløse tiltak de mot sin vilje blir stuet inn i, eller mot de sjokkerende holdningene og den utbredte treneringen og fornedrelsen de blir møtt med fra enkelte aktører som synes strategisk plassert i sine stillinger med kun et mål for øyet; å “holde bølingen i sjakk“.

Allmuen det her er tale om, vil ikke ha veldig mye krefter igjen til å forsvare seg, siden de – utelatt som de er fra de fleste menneskerettigheter som eliten tar som en selvfølge – ufrivillig vil være tvunget til å bruke alle sine krefter på og forsøke og klare å overleve på et eksistensminimum fra dag til dag med sykdommer og inkassokrav.

De er attpåtil og kontinuerlig tvunget til å leve under den belastningen det er å til stadighet møte stengte dører, tankeblåste “Det-gir-jeg-fullstendig-blaffen-i-og-vil-bli-kvitt-deg-så-raskt-som-overhodet-mulig”-økseskaftfraser fra enten aktører med særdeles oppsiktsvekkende usunne holdninger eller ukyndig personell med liten eller ingen forståelse av lovverk og stillingsinstruks, inneha sterkt begrenset ytringsfrihet, og erfare et intrikat maktmisbruk som kan holde på i evigheter, regelrett avskåret fra å kunne ta i bruk rettsapparatet i de aller fleste tilfeller.

 

Skal vi fortsette å ha det slik?:

 

Ondskapen i byråkratiske organisasjoner

http://bit.ly/edArzz

 

Poster som belyser samarbeidet mellom de innklagede ved Nav Arbeid og Nordstrand sosialkontor om og bedrive brudd på både lover og etikkdel, samt nennsom oppkonstruering flere av aktørene i mellom av meg som en “konfliktskapende person”:

Kjersti Smørvik, Eirin Bjerke, Ingrid Raab, Malin Karina Larsen, Trude Amundsen Sørheim, Tom Pettersen, John-Arne Kolstø, Marit Gunnes, Vildgun Steinhaugen, Anne-Mette Bakke og June M. Fjeld:

NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det!

http://bit.ly/aSnrTJ

 

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.

 

Del 6

http://bit.ly/9V1i2P

 

Del 5:

http://bit.ly/cdYGKF

 

Sosialkontorets projisering  – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år

http://bit.ly/AuljKL

 

Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial

http://bit.ly/bMLPNv

 

 

Listen over alle bloggposter

 

 

Jeg har plassert min blogg i Oslo på norske bloggkart!

Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold.

Bildet; “The Inquisition” av Francisco Goya.

Pacem in Terris

Annen del: Forholdet mellom borgerne og statens myndigheter

(…) Myndighetenes autoritet består nettopp i deres fullmakt til å befale i samsvar med fornuften.

Det vil igjen si at hele deres makt utspringer av den moralske orden, som i sin tur hviler på Gud, dens opphav og endemål.

Om dette sier vår forgjenger Pius XII: «Selve skaperordningen, som jo viser oss mennesket som fritt og selvstendig, bærer av ukrenkelige plikter og rettigheter, og selv samfunnets opphav og mål – den omfatter også staten som en nødvendig institusjon, ikledd en myndighet uten hvilken samfunnet ikke ville kunne eksistere eller leve .

Allerede fornuften, og enda mer den kristne tro, viser oss at denne universelle orden ikke kan ha sitt opphav noe annet sted enn i den personlige Gud, vår Skaper, og følgelig har de offentlige myndigheter i en viss forstand del i Guds egen autoritet.»

Dersom da styresmaktene støtter seg utelukkende eller i alt vesentlig på trusler, på frykten for straff, eller på løfter om belønning, kan de ikke på noen effektiv måte drive menneskene til å søke det felles beste; skulle de i noen monn oppnå dette, ville det være på en måte som er uforlikelig med det frie og fornuftsbegavede menneskes verdighet.

Autoriteten er fremfor alt en faktor av åndelig art.

De som sitter inne med den må derfor først og fremst appellere til hver enkelts samvittighet, til den plikt som påligger alle til villig å tjene almenvellets interesser.

Men menneskene har alle av naturen den samme verdighet, derfor kan ingen forplikte noen annen til å gi sitt indre samtykke i noen sak.

Det er forbeholdt Gud alene (…)

Det menneskelige samfunn kan fremby hverken orden eller trivsel, dersom det ikke er styrt av lovlig innsatte myndigheter, som kan bevare dets institusjoner og i den nødvendige utstrekning sørge for det almene vel (…)

Thomas Aquinas sier: «Den menneskelige lovgivning får bare karakter av lov i den grad den er i samsvar med fornuften; hvorav følger at den har sin autoritet fra den evige lov. Men i den monn den avviker fra fornuften kalles den ond, mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold (…)

Den offentlige myndighets formål:

Hvert enkelt menneske såvel som hver enkelt sammenslutning er forpliktet til, hver på sitt område, å bidra til det almene vel. Derfor må de også avstemme sine krav efter hele fellesskapets behov, og bidra med sine ydelser og tjenester til det felles beste i overensstemmelse med de direktiver som de offentlige myndigheter gir, når bare disse er i samsvar med rettferdighetens normer, og følger de former og de grenser som er fastsatt for deres myndighetsområde.

For når det gjelder de ydelser myndighetene forlanger av en, må de for det første være gode i seg selv, men dertil også enten umiddelbart ta sikte på samfunnets vel eller i det minste kunne føre til dette.

Her er imidlertid én ting å bemerke: Styresmaktenes eneste oppgave er å sørge for det felles beste. Det vil da si at de tiltak som treffes av dem må svare til almenvellets sanne natur, samtidig som de tar det skyldige hensyn til den gitte historiske situasjon (…)

Videre ligger det i selve almenvellets natur at alle borgere skal ha del i det, på forskjellige måter, avhengige av hver enkelts stilling, fortjeneste og livsvilkår. Dette betyr at de offentlige myndigheter må bestrebe seg på å tilgodese alles interesser uten å begunstige noen enkeltperson eller noen enkelt samfunnsgruppe (…)

Det felles beste krever da at myndighetene fører en politikk i overensstemmelse med dette faktum, slik at de respekterer verdienes rangordning og sørger for å fremme borgernes timelige velferd og åndelige vel i det rette forhold (…)

For «enhver offentlig myndighets vesentligste oppgave er å beskytte den menneskelige persons egne ukrenkelige rettigheter, og gjøre det lettere for hver enkelt å oppfylle sine plikter.»

Det vil da igjen si at dersom de offentlige myndigheter i skulle underkjenne eller krenke menneskerettighetene, ikke bare misligholder de sine plikter, men deres forordninger mangler enhver rettskraft (…)

Så er det da en av myndighetenes grunnleggende plikter å organisere de juridiske forhold mellom borgerne innbyrdes på en slik måte at en manns utøvelse av hans rettigheter ikke betyr noen trusel mot andres, eller hindrer andre i å utføre sine plikter.

I det hele tatt, det dreier seg om å opprettholde alles rettigheter fullt og helt, og gjenopprette dem der hvor de er blitt krenket (…)

Videre må de gjøre hva de kan for å utvikle et trygdesystem, slik at ingen mangler midler til å føre et menneskeverdig liv om ulykken skulle ramme dem, eller i tilfelle av familieforøkning. Ikke mindre må styresmaktene se effektivt til at arbeidsdyktige arbeidere også finner stillinger som svarer til deres evner; at de får en lønn i samsvar med rett og rimelighet; at arbeiderne får sin del av ansvaret i bedriftene. Myndighetene må også lette opprettelsen av sammenslutninger som har til formål å gjøre samfunnslivet rikere og mer fruktbart. Og endelig må de sørge for at alle kan få del i kulturgodene, hver på sin måte og sitt nivå (…)

Man må ikke drive omsorgen for å sikre alle like rettigheter ut i det absurde, ved en politikk som har til resultat at den frie utfoldelse av disse rettigheter blir vesentlig redusert eller helt umuliggjort.

For «én grunnsetning må stadig fastholdes:

Hvor vidtgående og dypt inngripende statens innflytelse enn blir på det økonomiske område, er det ikke dens oppgave mer og mer å innskrenke det frie rom for den enkeltes private initiativ.

Den skal tvert imot sørge for at dette virkefelt blir så omfattende som mulig ved en effektiv beskyttelse av den menneskelige persons umistelige rettigheter, overfor den enkelte som når det gjelder alle (…)

For at et politisk og juridisk system av denne art skal bringe de fordeler man venter av det, må de offentlige myndigheter i sin gjerning velge metoder og midler som svarer til naturen av de problemer de skal løse, er i pakt med deres eget embede og dessuten er i overensstemmelse med landets faktiske situasjon.

Det forutsetter at den lovgivende makt alltid følger moralens normer og utover sin myndighet i samsvar med landets forfatning og med almenvellets behov for øye – alt sammen i pakt med de stadige endringer i landets situasjon.

Det forutsetter videre at den utøvende makt over alt går frem i overensstemmelse med retten, ut fra et perfekt kjennskap til loven og en samvittighetsfull analyse av omstendighetene.

Det forutsetter endelig at den dømmende makt administrerer rettferdigheten med menneskelighet, men uten å gi efter for påtrykk fra noen av de interesserte parter, slik at hver får hva rett er.

Og til sist krever den gode orden at borgere såvel som sammenslutninger nyder godt av en effektiv juridisk beskyttelse når de skal utøve sine rettigheter og plikter, både i sine gjensidige forhold og i sitt forhold til de offentlige myndigheter (…)

Vi ovenfor har notert, er tilstrekkelig bevis på at vår tids mennesker har ervervet seg en stadig mer levende bevissthet om sin verdighet.

Dette fører dem til å ta aktivt del i sitt lands administrasjon, og til å kreve at deres personlige, ukrenkelige rettigheter blir garantert ved positive rettstiltak.

De krever dessuten at de styrende ikke kommer til makten på annen måte enn ved å følge den forfatningsmessige fremgangsmåte, og at de bare utover sin myndighet innenfor lovens grenser.

http://bit.ly/r8NcyY

Makten må være delt, for at mennesket skal være fritt

Aschehoug var opptatt av å belyse skyggesidene ved innføringen av parlamentarismen. Makt både kan og bør deles:

”Delt har den været siden 1814 og det bør den vedbli at være, for der er intet, jeg i den grad frygter som den absolute, overvældende magt paa enkelt haand.

Vi skal likesaa litet staa under et masseherredømme som under herredømme av en enkelt mand eller en enkelt korporasjon.

Magten maa være delt, for at mennesket skal være frit.”

Ifølge ham var makt uten grenser tyranni.

Grunnleggende for hans syn var rettsstatens krav om beskyttelse av individet og minoriteter mot maktmisbruk.

Men, som Lars Roar Langslet skriver i Konservatisme på norsk, ”den tankegang Aschehoug utviklet, var rotfestet på et dypere plan i den liberale konstitusjonalisme.

Politikk er alltid utfoldelse av makt, men maktutfoldelsen må bindes av normer og rettsregler som sikrer frihet og rettigheter for den enkelte og for minoritetene.”

Aschehoug selv påpekte at staten først og fremst skal beskytte de svake mot de sterke.

http://bit.ly/kZo2ZE’

Og vi må selvsagt ikke glemme

LOV 1909-03-23 nr 00: Instruks for Regjeringen.

§ 3. Som departementchefer paaligger det statsraaderne, enhver for sit departements vedkommende, at paase og være ansvarlig for, at enhver til departementet indkommen sak tilbørlig behandles og fremmes til avgjørelse; at Statens og enhver borgers tarv nøie varetages; at offentlige regnskaper i ret tid avlægges, revideres og decideres; at departementernes embeds- og tjenestemænd tilholdes nøie at overholde sine plikter såvel med hensyn til tjenesten som like overfor almenheten.

http://bit.ly/ff70r7

 

Les også innlegget jeg satte inn på Nye Meninger:

Diplomaters immunitet

http://bit.ly/jpW2ZR 

Direktørene i NAV var de siste som ønsket å hjelpe, da det var de som sto bak maktmisbruket.

Dette innlegget er knyttet til posten som viser flere mail som har gått mellom meg, saksbehandlere og ledelsen i Nav:

 

NAVs ledelse ba om innspill, men knuser brukere som påpeker misligheter. Tapet møtereferat fra grove represalier

http://bit.ly/NntOy

 

VEDLEGG 6: OM RETTSSIKKERHET 

”Samarbeid og informasjonsutveksling mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten – rettslige muligheter og begrensninger”:

4.  Særlig om “myndighetsmisbruk”

http://bit.ly/ddlLVD

 

Pressens oppgaver i samfunnet, er å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter.

 

Hovedsiden  Om meg; Bakgrunn og historie.

bør leses først, da denne posten er fortsettelsen på ”begynnelsen” i min sak mot NAV og som jeg hopper rett inn i med utvidelser her.

Flere mail mellom meg og ledelse, saksbehandlere og mellomledere i NAV og OPT vises frem i disse postene, og vil bli oppdatert etterhvert.

Andre innlegg som også belyser forholdene godt;

 

Falsk forklaring (ordrett gjengitt) og grovt misbruk av stillingsposisjon, bidrar til og stanse Yrkesrettet Attføring:

http://bit.ly/btWVJt

 

Nav stanser attføring på bakgrunn av falsk forklaring, og legeerklæring som attesterer at deres maktmisbruk har medført forverring av helsetilstand. Flere mail i saken.

http://bit.ly/aPvIGw

 

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste – Forbrytelser uten straff.

http://bit.ly/dmtf1N

 

Samtlige møter med Nav og deres samarbeidspartner OPT er tatt opp på bånd.

 

Her vises tapet referat fra tre av møtene der jeg ble utsatt for grov sjikane og gjengjeldelser fra flere ansatte i etatene, på bakgrunn av min varsling til ledelsen i Nav;

http://bit.ly/d0Ms37

http://bit.ly/dls5B3

http://bit.ly/a0wCb1

Referatene ble opprinnelig vist i artikkelserien jeg startet på Aftenposten Debatt i mars 2008: Toppledelsen i Nav tier i hjel overgrepssak:

http://bit.ly/9exn3J

http://bit.ly/a1v36v

http://bit.ly/d0lEKU

 

Dette belyses som en siste utvei, for å understreke den totale ugjennomtrengeligheten som i alle disse årene har hersket i min sak, og hvordan store unnlatelser, vilkårlighet og lovbrudd fra flere samkjørte aktører i den offentlige tjeneste har blitt tiet i hjel og lagt fullstendig lokk på.

Jeg har fått nok etter å ha tatt saken hele runden ad riktige klageveier, til og med til politi Sivilombudsmann og Statsadvokat – uten gehør.

Jeg siterer avslutningen på dette lange innlegget først;

“Når samtlige “ansvarlige” jeg har bønnfalt om hjelp ad riktige klageadganger i etaten rotter seg sammen og utøver et bevisst, langsiktig og massivt maktmisbruk mot et enslig individ som er syk og har funksjonshemminger, samt dekker hverandre, tvinger, manipulerer og underslår både informasjon og adekvat hjelp, og til slutt fremsetter falsk forklaring på meg for å kvitte seg med “brysom bruker” når alle deres “strategier” ikke får meg til frivillig å forlate “tiltaket”, da er det faktisk ingen annen vei tilbake enn å offentliggjøre hele skrekkveldet”!

Hele denne Kafka- prosessen startet, da jeg spurte Fylkesdirektør for NAV Oslo, Torild Lien Utvik om hun kunne være så snill å skjære gjennom saksbehandlers avslag som jeg dokumenterte at ikke var blitt fattet på forsvarlig grunnlag,  om jeg kunne være så snill å bli innvilget et par datakurs i InDesign og Photoshop i tillegg til min utdannelse slik at jeg ville ha en synlig og funksjonell sammensatt jobbkompetanse og tilby fremtidige arbeidsgivere fordi jeg hadde funksjonshemminger, og hadde vært ute av arbeidslivet på grunn av mange års sykdom. Således kunne jeg arbeide hjemmefra de dagene jeg ikke klarte å stille på arbeid, slik at jeg kunne føle meg kompetent, og unngå å påføre arbeidsgiver ekstra belastninger ved sykefravær.

Hun kunne ikke det.

Det vil si – hun svarte meg aldri selv, men fikk saksbehandlere til å avslå alle mine søknader om bistand.

Denne Nav-direktøren for Osloregionen gikk senere av, og i posten linket til under, kan leses hva flere ansatte i etaten hadde og si om det:

NAV: “Ingen ønsker å stå fram grunnet frykt for represalier fra ledelsen”.

http://bit.ly/AFuBO

 

 

Her vises et lite utdrag fra korrespondanse som aldri tidligere er vist i sak, samt tapet møtereferat med NAV Nordstrand Arbeid av 29.04.2008

Til Fylkesdirektør for Oslo, Torild Lien Utvik

Oslo 10.08.2007

(…) Avslaget fra (saksbehandler Hans Per Hem), vil få omfattende og ødeleggende konsekvenser for meg.

Jeg ber Dem derfor om å skjære igjennom, og være så snill å lese min omtalte søknad/klage når De er tilbake fra ferie mandag 13.08.2007, for jeg kan ikke tro at ledelsen i NAV velger å håndtere en slik forferdelig sak på en så slett måte.

Jeg må bare undre hvordan andre mennesker som er under utdanning eller i jobbsøk hos NAV blir møtt, og de konsekvensene som rammer både disse og derav samfunnet, i møtet med eventuelle uegnede saksbehandlere uten innsikt i eller forståelse for den enkleste form for kommunikasjon.

Jeg er fullstendig overbevist om, at når jeg orker å arbeide så hardt med å nå frem med velbegrunnede og dokumenterte forslag til videre tiltak og hjelp fra NAV – og resultatet av dette kun er videre overgrep og avslag, så aner man ikke engang rekkevidden av konsekvensene dette må få for alle de andre som ikke orker å ha den tilleggsbelastningen det er å føre en klage!

Det som har tatt plass her, vet jeg at ikke er et enkeltstående tilfelle.

Jeg ber altså om Deres hjelp til å kunne skjære igjennom og ta tak i det som har skjedd så langt i min sak, og gjøre det som trengs for at jeg ikke skal lide mer i dette hittil svært tungrodde systemet.  Jeg vil altså ha Advokat til å bistå meg videre i denne saken, noe jeg finner helt absurd at jeg skulle trenge, i min fra før av svært vanskelige livssituasjon kjent til fulle av NAV!

Jeg limer videre inn e- mailen jeg sendte Hem i går, og ber Dem være så snill å lese denne også, og ta med i Deres vurdering av saken som helhet;

 

Til saksbehandler Hans- Per Hem

Oslo 09.08.2007

De ga meg altså ingen respons på mitt brev til Dere av 12.07.2007 før nå, og da først etter påtrykk fra ledelsen i NAV som jeg hadde skrevet til og klaget på vedrørende dette. De sa da De ringte meg i går, at møtet tidligst kunne foregå på min eksamensdag 17.08.2007, som De også tilkjennega at De visste om, (skjønt møtet skulle foregå tidligere på dagen samme dag som eksamen)

(Dette var til alt overmål avsluttende eksamen til bachelorgrad i Kultur- og samfunnsfag som jeg tok ved Universitetet)!

Jeg fremhevet videre sterkt i telefonsamtalen med Dem, NAVS Parole om Arbeidsmarkedstiltak. Her opplyses det:

”Man har rett på kurs som tilpasses den enkeltes behov for kvalifisering. Kombinasjoner av forskjellige tiltak og helhetstenkning, gir yrkeshemmede det de trenger for å komme ut i jobb”.

Anita Endahl som for øvrig har vært en svært ryddig, effektiv og imøtekommende saksbehandler så langt, svarte meg i telefonsamtale med henne 27.02.2006 på mitt spørsmål om det kunne være mulig for meg å t.o.m få støtte til å ta en Mastergrad etter fullført bachelor som var satt i den opprinnelige handlingsplanen, dette:

”Ja, det er muligheter for at du kan få dette innvilget på grunn av gyldig grunn som sykdom over flere år, som har fratatt deg arbeidsmuligheter og jobberfaring”.

Videre ønsker jeg å fremheve Sosialleder Wivi- Ann Bamrud sine uttalelser til LO- Magasinet Aktuell i november 2006 under overskriften ”Fokus på kasteballer”:

For å ha brukeren i fokus, har vi satt ned fire tverrfaglige team som går igjennom sakene. Det er ikke lov å avslå ytelser til bruker før det er diskutert i teamet, understreker hun”.

 

Mitt spørsmål til Dem vil da være:

 

Hvilke andre tverrfaglige team hadde De rukket å diskutere min søknad med, og komme frem til et altomfattende og enstemmig avslag vedrørende min søkte ytelse/støtte til videre (…) datakurs på de ca. 1 – 3  timene det tok fra De mottok gjenpart av min søknad over e- mail fra ledelsen i NAV 08.08.2007 og til De ringte meg samme dag?

Jeg ber Dem om å navngi disse personene, begrunnelsen deres for de enstemmige avslagene og hvilke team disse personene sitter i, fordi gangen i dette virker meget søkt og underlig på meg.

Jeg må få lov til å tilkjennegi min sterke mistro til at hele denne saksgangen har tatt plass, og til at min søknad har gjennomgått en slik omfattende profesjonell vurdering – og det på så kort tid.

Jeg forsøkte i telefonsamtalen og kommunisere med Dem rundt avslagene De ga meg, og fremholdt at De måtte forklare meg ”logikken” i at jeg, som har kjempet så hardt, selv med (kjent for Dem og NAV) alvorlig sykdom og omfattende operasjoner i tillegg til bachelor- studiet mitt, skal få avslag på mitt høyeste og veldokumenterte, velbegrunnede og skriftlige ønske om å få lov til å ta de datakursene som jeg dokumenterer at vil kunne forbedre mine muligheter på arbeidsmarkedet betraktelig, og som jeg har jobbet hardt for å finne frem til at vil være det absolutt riktige for meg med min utdannelse.

Dette begrunner også Universitetet at de vil være, når man som jeg har en bachelor i Kultur og samfunnsfag for å kunne tilegne seg økt relevant jobbkompetanse! Dette viser jeg til i søknaden og presenterte der i tillegg for Dem, linken til denne uttalelsen fra Universitetet.

Jeg forklarte Dem også, at ”kun” en bachelor etter så mange års fravær i arbeidslivet uten ytterligere kurs, ikke ville gi meg gode muligheter på arbeidsmarkedet.

Det måtte en helhetstenkning til her.

Kommunikasjonen fra Deres side over alt dette var fraværende, og svaret De ga meg var fullstendig meningsløst og uakseptabelt!

De svarte konsekvent, og ut fra en hver vinkel jeg forsøkte å belyse dette på: ”Jeg ser det slik at du ikke trenger disse kursene”! ”Du skal i stedet få hjelp til å komme deg innenfor en IA- bedrift uten lønn! Du vil eventuelt motta lønn på sikt”!

Dette blir for dumt!

Jeg føler dette som et monumentalt overgrep og tilleggsbelastning, grunnet Deres omfattende viten om min totale livssituasjon!

Jeg er ikke interessert i å bli overkjørt ytterligere av subjektiviteten til saksbehandlere, hvis vurderinger ikke holder mål!

Jeg mener dette er en ubegavet, hårreisende og uprofesjonell måte å møte arbeidstakere på. Jeg er i tillegg den type menneske som jobber hardt for å nå mine mål, hvilket De også ser at er bevist i opplysninger i min søknad.

Derfor synes jeg at avslaget som i tillegg innbefatter Deres viten om de omfattende følgene og konsekvensene dette vedtaket får, som er (…) avskjæringen av mine videre ønsker om kurs som vil heve min jobb- kompetanse betraktelig og derav resultere i større valg- muligheter på arbeidsmarkedet, er hinsides min fatteevne. Jeg føler Deres totale avslag som et enormt overgrep (…)

Med hilsen

Jeanine

 

På denne klagen og alle spørsmålene jeg hadde stilt Hem i henhold til hva som ifølge NAVs paroler ville være forsvarlig saksbehandling og utredning av videre oppfølging som jeg hadde tilkjennegitt at var svært viktig for meg å motta i også tidligere innsendte mail, presterer han å sende meg følgende korte tilsvar;

 

Oslo 10.08.2007

Hei.

”Endahl har permisjon.

 

Jeg ble satt på denne saken av fungerende DA-sjef Azmat Butt, da det hastet å gi deg et svar. Avslaget på ønsket ditt ble tatt etter diskusjon mellom Butt og meg”!

 

Jeg ble fullstendig satt ut, og sendte Utvik følgende mail;

11.08.2007

Til Fylkesdirektør Torild Lien Utvik

Klage på Saksbehandler Hans- Per Hem fortsetter

Herunder har jeg kopiert svaret fra Hem til meg i tilsvaret han sendte over e- mail til meg på min klage. Den såkalte ”redegjørelsen” i dette tilsvaret over måten han har håndtert min sak på før sitt avslag, finner jeg fullstendig uakseptabel.

Jeg ber Dem om å være så snill å ta tak i dette omgående, og delegere ansvaret for min videre handlingsplan til en annen saksbehandler øyeblikkelig, på det grunnlag av at Hem ikke har fulgt de riktige prosedyrene i NAVs forvaltning (beskrevet i tidligere mail) forut for sitt avslag (…)

Jeg finner Hems avslag helt absurd, også grunnet hans unnlatelse av å engang gå inn i og se helhetstenkningen rundt dette! I telefonsamtalen vi hadde, ga Hem meg en begrunnelse for sitt avslag som jeg glemte å ta med i foregående klager.

Han svarte også dette, på mitt spørsmål om hvorfor han ga meg avslag;

”DET ER FORDI AT DET DU SØKER OM, IKKE STÅR I DIN OPPRINNELIGE HANDLINGSPLAN! VI MÅ FØLGE DEN”!

Jeg trenger sikkert ikke kommentere denne inkompetansen overfor Dem, men føler at jeg ønsker å gjøre det med dette fra NAVs egne sider om Arbeidsmarkedstiltak:

”Navs tilbud om arbeidsmarkedstiltak er fleksibelt og kan tilpasses den enkeltes behov for kvalifisering og arbeidstrening.

Vi baserer tilbudet om arbeidsmarkedstiltak på individuell vurdering og kombinasjoner av forskjellige tiltak og helhetstenkning.

Arbeidsmarkedstiltakene skal bidra til å

1. Styrke kompetanse og evne til arbeid

2. Øke mulighet for vanlig arbeid

3. Skaffe til veie kvalifisert arbeidskraft (…)!

Jeg minner om både NAVs og Hems viten om mine (…) mange års sykdom.

Min (bachelor i Kultur- og samfunnsfag) er hittil det eneste jeg har å presentere for potensielle arbeidsgivere, og under denne kun, ligger heller ikke umiddelbar synlig jobbrelevans!

NAV og Hem har også bred kjennskap til min nedsatte funksjonsevne, og data- kursene Hem også avslo, ville ha vært med på å heve min livskvalitet og følelse av at jeg endelig kunne klare å fungere i et relevant yrke til fulle, ved at jeg med disse datakunnskapene sammen med min bachelor kunne ha fått oppleve mestring og et velfungerende liv.

Jeg kunne da i stor utstrekning ha valgt min arbeidstid selv, og jobbet med saker til forskjellige tider på døgnet selv om jeg følte meg så dårlig at jeg ikke klarte å gå ut av døra.

Jeg kunne altså hatt nettkontakt med arbeidsgiver(e), og gjort arbeidet hjemmefra og innenfor gitte frister i informasjons / konsulent og / eller research- arbeide / journalistikk, i stedet for å stille på jobb kl. 08.00 hver dag resten av livet.

Dette vil Dere forstå av mitt sykdomsbilde at er fullstendig ugjennomførbart, noe som igjen ville føre til at jeg ville oppleve meg selv som utilstrekkelig og inkompetent, og etter hvert gi opp helt.

Jeg har også, som kommer fram i CV Manpower, utdanning innenfor estetikk, form og farge (…).

Med Datakursene kunne jeg derfor også tilegnet meg kompetanse til å visualisere mine ideer og kunnskap, og gjøre de synlige for potensielle arbeidsgivere.

Vær så snill å endelig gi meg en saksbehandler som er i stand til å gjennomføre en helhetstenkning her.

Hems avslag om videreutdanning og kurs må derfor oppheves på grunn av alt nevnt i denne og tidligere klager, og omgjøres.

Vennlig hilsen

Jeanine

 

Ingen respons ble gitt, men jeg fikk ny saksbehandler Ingrid Raab som – på Utviks vegne – igjen avslo min bønn til Utvik da jeg gikk inn med advokat.

Hun sendte meg rett til OPT (bedrift for psykisk utviklingshemmede) der jeg opplevde grov trakassering fra NB (Astrid Helle Kalland.

 

Resten er inngående beskrevet og linket til på hovedsiden i bloggen, og vist i et sammendrag i denne posten:

 

Falsk forklaring (ordrett gjengitt) og grovt misbruk av stillingsposisjon, bidrar til og stanse Yrkesrettet Attføring:

http://bit.ly/btWVJt

 

Under, linkes til (tapet) møtereferat, fra 20.12.2007,der Ingrid Raab og fungerende Distriktsarbeidssjef June M. Fjeld innkaller meg til møte med dem i et brev med truende ordlyd, og fremsetter grove represalier over min klage på NBs trakassering av meg i OPT etter at jeg hadde gjort dette kjent for både NBs sjef og direktørene i NAV der jeg også ba om å få bytte tilrettelegger og komme over i et kvalitetssikret tiltak uten gehør.

Møtereferatene (Raab & Fjelds versjon samt min belysning av myndighetsmisbruket) står gjengitt et stykke nede i følgende post:

 

Direktør Saglie, LO, NTL *Enkelte utdrag fra noen av mailene jeg har sendt disse m.fl. med oppfordringer til stans av maktmisbruket fra Nav. Del 1.

http://bit.ly/cxAIYM

 

Hva gjelder det nøye koordinerte intrigemakeriet som de innklagede aktører utsatte meg for, vises dette etter de to første tapede møtereferatene i denne posten:

 

Nav- Hittil upubliserte møtereferater tilknyttet klagesaken:

http://bit.ly/cMeFZP

 

Deretter mottar jeg på selveste julaften 2007 innkallelse fra innklaget aktør “NB” Astrid Ingeborg Helle Kalland i OPT, at jeg skal komme tilbake til henne!

(Les mer her):

Tapet møtereferat av 02.07.2008 der innklaget aktør bruker mine funksjonshemminger mot meg

http://bit.ly/a0wCb1

 

Jeg nekter, og sender Utvik og Saglie flere mail om at de må gripe inn.

 

De overser dette.

 

Jeg sender en mail til NB og ber henne utlevere meg alt som OPT har skrevet om meg så lenge jeg har vært i “tiltaket”.

 

Her er svaret jeg mottar;

 

Vedrørende mailer sendt 31/12/07 og 2/1/08

Det vises til mailer du har sendt de siste dagene (…)

Når det gjelder retten til innsyn i interne dokumenter henvises det til Personopplysningsloven § 18 og 23. Disse dokumenter anses som til bruk for intern saksforberedelse og er kun til internt bruk i OPT”.

Med hilsen

Oslo Produksjon & Tjenester AS

”NB”. Avdelingssjef Attføring.

 

02.01.2008 skriver jeg til NB;

1. nyttårsdag mottok jeg e-post fra Deres sjef, Direktør Trond Stenberg, som forklarte at han var på ferie, og at jeg skulle rette alt det jeg etterlyste hos ham til Dem. Det gjør jeg her (…)”.

Det høres urimelig ut for meg at ingen dokumentasjon, ingen notater eller noe som helst er skrevet ned om meg, spesielt fordi jeg følte meg såpass trakassert av Dem at jeg opplyste om at klage ville bli sendt.

Er ikke De og OPT pålagt i loven å opplyse og rapportere om avvik når store avvik skjer, slik som opplevde og fremsatte utsagn fra meg om overgrep?

Slik jeg husker det fra vernepleien står det i loven at dette er pålagt.

Er det riktig å forstå Dem slik De forteller meg at absolutt ingen grep er foretatt fra Deres side, nedtegnet fra Dem eller fra Deres sjefer over dette og sendt noen som helst steder, ikke en gang opplyst skriftlig fra til NAV om?

Er ingen avviksrapport sendt?

Konkret svar ønskes på dette (…)

Her vises “svaret” jeg mottok, gjengitt fra tapede telefon- og møtesamtaler:

Tapet møtereferat av 02.07.2008 der innklaget aktør bruker mine funksjonshemminger mot meg

http://bit.ly/a0wCb1

 

Her er annet spørsmål jeg måtte stille flere ganger til flere aktører i OPT og purre på før de reagerte.

Når tilsvaret endelig kom, trodde jeg ikke mine egne øyne.

Det handler om et fiktivt jobbintervju som tok plass i OPT med to av lederne der, hyggelige nok, de ga meg masse ros, og en av dem (Wasshaug) sa til meg etter at det halvannen times lange “intervjuet” var over, at hadde dette vært på “riktig”, så hadde han ansatt meg på dagen!

Dette var like før jeg innklaget deres kollega NB for trakassering.

Jeg skriver til NB i OPT og etterlyser referatet fra “intervjuet” som jeg spurte Wasshaug etter like før jeg dro den dagen, og som NB forsikret meg om at han ville skrive ned og gi meg litt senere;

(…) I tilknytning til det fiktive intervjuet jeg hadde med Wasshaug og Schulstock 01.11.2007, vil jeg for det første tro at disse følger de vanlige prosedyrene denne bedriften må inneha som er vanlig for alle andre bedrifter å rette seg etter, ved å lage et journalnotat (eller kalt noe annet) på meg i etterkant av det lange intervjuet.

Ellers ville jo det hele være meningsløst.

Dermed finnes det dokumenter allerede her, og jeg husker også at De fortalte meg at et sådan ville bli skrevet i etterkant.

Dokumentet / notatet skal blant annet inneholde redegjørelse for hvordan jeg ble oppfattet i det halvannen times lange intervjuet jeg var der, og si noe om for eksempel min styrke og eventuelle svakheter slik at jeg skal kunne benytte meg av denne kompetansen og kommentarene som der kommer frem underveis i mine jobbsøk.

De muntlige tilbakemeldingene til meg var mange, omfattende og utelukkende positive som De selv hørte (…)

Wasshaug svarer meg etterhvert;

 

Viser til e-post fra deg den 13.10.08 sendt meg via Tor Schulstock.

 

Den eneste kommentaren jeg har til dette er at vi var med på et fiktivt intervju for at du skulle trene deg i en intervjusituasjon.

 

Det er ikke skrevet noe referat fra ”intervjuet” og vi har derfor ikke noe å tilføye i denne saken.

 

Ha en god dag!

 

Med vennlig hilsen

Oslo Produksjon & Tjenester AS

Kjell Prytz Wasshaug

Personalsjef

Litt videre korrespondanse som fulgte litt inn i 2008 mellom meg og innklagede aktører i NAV og OPT;

Til

Distriktsarbeidsssjef June M. Fjeld

Oslo 19.03.2008

Første person jeg i klagesak har varslet både OPT og NAV om at har begått overgrep mot meg, NB ved OPT, har våget å sende meg (enda en) innkallelse til møte27.03.2008.

Her sier hun at det er De som står bak denne innkallelsen.

Hva er det som foregår?

Jeg krever at De omgående gir meg svar på følgende enkle spørsmål siden både De og Ingrid Raab også er innklaget i varsel om ytterligere grov trakassering av meg, samt utførte represalier på min varsling om overgrep, til NAVs toppledelse;

Hvem er det som har gitt Dem tillatelse til å (fortsette å) utføre denne ufattelige trakasseringen?

Da håper jeg at det står klart for Dem at jeg forlanger et navn på denne personen, og det umiddelbart over min e-post; (…)”.

På bakgrunn av opplysninger gitt (som for lengst burde ha vært kjent for Dem), gjentar jeg enda en gang at jeg skal ikke tilbake til overgriperen (…)

 

27.03.2008 blir kopi av dette brevet sendt fylkesdirektør for NAV Oslo, Torild Lien Utvik og Tor Johan Saglie, med krav om en omgående orientering rundt hvordan de ville gripe denne saken an, og enda en bønn om å få bli overflyttet til kvalitetssikret foretak med egnet personell – Uten respons.

08.04.2008 mottar jeg tvert i mot og helt uanfektet enda et brev, denne gangen fra to av de innklagede aktørene Ingrid Raab og June M.Fjeld i NAV med informasjon om at et møte om meg, deriblant med min fastlege, vil bli avholdt 29.04.2009 uavhengig av min tilstedeværelse!

De avslutter med: “Oppfølging av din sak har hos NAV Oslo Sør Arbeid vil bli foretatt av saksbehandler Eirin Bjerke hos Nav Nordstrand Arbeid.

Ingrid Raab er nå fagansvarlig i bydel Østensjø, og siden hun nå er tilknyttet en annen bydel er det Eirin Bjerke som vil fungere som din hovedsaksbehandler.

Ingrid Raab vil imidlertid være med på oppfølgingen av deg i tiden fremover for å sikre kontinuitet i sdaken din!”

(Les mer om forbindelsene aktørene i mellom i posten under):

 

Falsk forklaring (ordrett gjengitt) og grovt misbruk av stillingsposisjon, bidrar til og stanse Yrkesrettet Attføring:

http://bit.ly/btWVJt

 

17.04.2008 informerer jeg om dette vanvittige samkjørte intrigemakeriet til fylkesdirektør Torild Lien Utvik, og ber henne være snill å videresende denne klagen i mail til direktør Saglie;

Til direktør Tor Johan Saglie

Oslo 17 .04.2008

Vedrørende overgrepssak NAV og OPT opprinnelig sendt Dem, direktør Torild Lien Utvik for NAV Oslo sør, flere ministere, journalister og statsråder 31.12.2007 med flere tillegg til denne klagen sendt dere utover i 2008.

Klage på I.R og J.M.Fs pågående trakassering av meg, med grove overtramp, som urettmessig innkalling av min fastlege på det tidspunkt jeg varsler om overgrep fra person i OPT (videre belysning av dette står å lese i artikkelserien jeg lagde på Aftenposten debatt ”Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak”):

http://bit.ly/b5lZf2

(JEG TILFØYER 08.02.2012 – DEBATTCENTRALEN ER NEDLAGT, MEN JEG HADDE LAGRET OVERNEVNTE. DET KAN LESES LIKE ETTER INNLEDNINGEN I FØLGENDE POST):

Forbrytelser i Den Offentlige Tjeneste – Forbrytelser uten straff

http://bit.ly/dmtf1N

 

I tilknytning til varslingen, opplevde jeg omfattende represalier fra J.M.F og I.R, hvilket legeinnkallingen og omstendighetene rundt er en del av disse.

Jeg ber Direktøren omgående om å stanse denne grove trakasseringen, samt stanse møtet som I.R og J.M.F har innkalt blant annet min fastlege til 29.04.2008.

Eventuell gjennomføring av møtet med min fastlege til stede, vil avstedkomme rettssak.

June.M.Fjeld og Ingrid.Raab har ved flere anledninger blitt krevd fjernet fra overgrepssaken.

Det er ufattelig at de enda får lov til å herje på slik de gjør.

Jeg ber Direktøren om å stanse disse personene umiddelbart.

Dette er også en klage på fylkesdirektør Torild Lien Utvik for Nav Oslo og saksbehandlerene satt på overgrepssaken; Jan Greger Olsen og Ole Steen Larsen i NDU, som overhodet ikke har fulgt opp eller svart meg noensinne på de spørsmålene jeg har stilt dem, eller kravene jeg har fremmet og opplysningene jeg har gitt.

Således har disse latt overgriperne omtalt få lov til å utfolde seg fritt.

Med hilsen

Jeanine.

Her setter jeg inn noen av e-postene jeg skrev, hvor avdekkes – ikke bare en enestående uegnethet i det å utøve kvalitetssikret  saksbehandling, men også det at Utvik har videresendt klagene mine til sprett springende gal instans.

Dette er hva NDU driver med – Fra *Riksrevisjonens rapport om revisjonen av Arbeids- og velferdsetaten for budsjettåret 2008; Tillegg 2 til Dokument 1

(2009-2010) Utdrag:

Pensjonsprogrammet arbeider nå med å utvikle et system som skal ivareta et nytt pensjonsregelverk.

Etaten har en organisasjonsmodell som skiller mellom strategisk og operativt ansvar for ikt.

Ikt-stab i Arbeids- og velferdsdirektoratet har et særskilt ansvar for å bidra til den strategiske styringen av ikt-virksomheten, og NAV Drift og utvikling (NDU) har det operative ansvaret.

http://bit.ly/eKqUpA

 

Ikke en gang min kontaktperson i NTL – Anita Busch reagerte da hun mottok opplysninger om at NDU hadde å gjøre med saken.

Hun kommuniserte tvert i mot med avdelingen, og ga meg aldri orientering om hva NDU egentlig drev med!:

LO, Arbeidstilsynet og NTL – Unnlatelser av hjelp mot overgrep fra Nav. Mail i saken.

http://bit.ly/9LkGgP

 

Men så viser det seg at jeg da enda ikke hadde begrep om at NDU har flere “hatter” – det fant jeg først ut i 2011, hvilket er beskrevet nærmere i denne posten:

Strategi for oppfølging av brukere i NAV, og Kompetanse i NAV- kontoret – Overordnede prinsipper og føringer

http://bit.ly/fmeaJl

09.01.2008 sender jeg informasjon i e-post om alle mine klager på NAV og OPT i mail til NAVs ledelse til ny saksbehandler jeg har fått vite at jeg har i NDU; Ole Steen Larsen der saken da befant seg.

Samme dag ringer jeg ham, og det han opplyser meg om i telefonsamtalen er svært sjokkerende, og jeg setter bare rett og slett inn min respons til denne samtalen som jeg fem minutter etterpå sendte Larsen i e-post:

Oslo 09.01.2008.

Jeg har nettopp fått vite at De er min saksbehandler, og vi har nettopp snakket sammen over telefon.

Her må De korrigere meg om jeg har misforstått Dem;

De forteller meg at Fylkesdirektør Torild Lien Utvik hittil ikke har sendt Dem et eneste dokument i min overgrepssak som De er satt til å behandle.

De har derimot mottatt en kort og grei redegjørelse for hva saken gjelder av min (innklagede) saksbehandler der: Ingrid Raab som De sier at De har å forholde Dem til for å kunne fatte et vedtak i denne overgrepssaken.

Stemmer dette?

Har jeg forstått Dem riktig?

Hvis ikke ber jeg om at De korrigerer meg omgående, da jeg sa til Dem i telefonsamtalen nettopp at jeg ville sende Dem siste redegjørelse til Utvik (som følger her): (…)

 

14.01.2008 sender jeg Larsen purring på min forespørsel av 09.01.2008, der jeg spør om han behandler min sak på bakgrunn av alle klager spesifisert på datoer som jeg tidligere hadde sendt Utvik per e-post, og bedt henne legge ved til NDU og Larsen.

 

Jeg spør altså om han behandler min klagesak på bakgrunn av samtlige av mine opplysninger gitt i sak.

 

19.01.2008 sender jeg Larsen for sikkerhets skyld hele min klagesak på NAV og OPT i detalj – på nytt og rekommandert, i tilfelle han ikke hadde mottatt relevante mail i sak fra Utvik

 

(Les mer om denne postgangen fra meg til Utvik her):

 

Direktør Saglie, LO, NTL Enkelte utdrag fra noen av mailene jeg har sendt disse m.fl. med oppfordringer til stans av maktmisbruket fra Nav. Del.1.

http://bit.ly/cxAIYM

 

Men når jeg ringte Ole Steen- Larsen var han alltid “på seminar“… Jeg hørte aldri mer fra ham!

Jan Greger Olsen overtok så plutselig min sak etter Larsen – (hvilket jeg måtte finne ut av selv) – som tilsynelatende ikke hadde bidratt med noen verdens ting underveis, og jeg sendte Olsen også det hele og fullstendige sammendrag av min sak 23.01.2008.

Denne personen hørte jeg aldri noe fra, det foregikk ingen kommunikasjon mellom oss. Han svarte aldri på mine mail!

Klagen til Saglie fortsetter;

 

Jeg har nå altså mottatt innkallelse fra NAV, atter en gang undertegnet I.R og J.M.F.

Dette viser at ledelsen i NAV overhodet ikke enda har tatt noen av mine klager på alvor eller valgt å iverksette tiltak overfor overgriperne som utrolig nok fremdeles får lov til å herje på som de lyster overfor meg (…)

Dette ble også fullstendig ignorert av de to direktørene i NAV:

Møte NAV Nordstrand Trygd 29.04.2008 REFERAT fra Jeanine (bruker av NAVs tjenester).

http://bit.ly/d0Ms37

Fra Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak – artikkelserien om Nav som jeg startet på Aftenposten Debatt 17.mars 2008:

http://bit.ly/gZNxzC

Dette er svaret “Ingolf” ga til annen debattant som langet ut mot meg i serien som ble slettet på Aftenposten debatt – Toppledelsen i Nav tier i hjel overgrepssak:

(…) Det finnes ikke en eneste arbeidsplass her i landet der du ikke finner folk som aldri burde vært i sin stilling, det gjelder ansatte som sjefer.

Og legg merke til at de vanskeligste og udugeligste, de er de værste å få fjernet. De kan regler, sine rettigheter,- ja alt kan de på fingerspissene. Og jaggu er de mestre på å overføre det som ikke funker i deres jobb som en årsak som tilligger andre.

Vil du påstå at slike individer i NAV ikke er i etaten ? NAV overtok et gjeng som allerede var i systemet. Mange er gått over i stillinger som de har fått på grunn av sin ansinitet osv. Fra å være den som skriver navnet på reiseregninger til sykehus, så er de blitt tilretteleggere og har direkte kontakt med folk.

Tror du virkelig at det er bare oppegående individer som bekler stillinger i NAV.

Hvis du mener det, så aner ikke jeg hvilken verden du er i for virkilgheten er noe helt annet.

Og  ja, Jeanine har nok sine feil, hun med som alle andre. Hun prøver å komme seg i jobb, gjennom det systemet som nettopp er opprettet for at de som trenger et puff skal komme seg i arbeide.

Kan du fortelle meg hvor hun ellers burde henvendt seg, hvis det ikke er til NAV?

 

Videre burde NAV ha fokusert på hva hun ber om, ikke hva hun sloss mot, saksbehandler eller hva det er i NAV.

Hva er problemet med å gi henne nye saksbehandlere?

Kjemi har alltid noe å si i mellommenneskelige forhold, også i forholdet bruker og saksbehandler i NAV.

Er det vanskelig å forstå?

Og en person som er arrogant og føler at vedkommende ikke får Jeanine i jobb, vil føle det slik at vedkommende ikke har gjort sin jobb, og dermed er det enklest å få henne framstillt som tverr og vanskelig.

Det er heller ikke vanskelig å forstå.

Saken har låst seg totalt, og når NAV sine tilkjennegir at de vet om tråden her på AD, bruker det mot henne, så er det nok et bevis på at NAV sin saksbehandler bør fjernes fra stillingen og ut og vekk med elendigheta (…)

En slik lavmålt saksbehandling og kamp mot ett-1- menneske, det bør NAV holde seg for god til. Rett og slett.

Utfallet er gitt på forhand, ingen kan alene vinne en kamp mot et slikt massivt system som har alt å tjene på at kritikk ikke kommer fram.

Husk at NAV er så politisk betent, og NAV skal fungere, for det skal AP vinne valget på om litt over ett år.

Og hva er da Jeanine og andre som sloss mot NAV for offer, mot et tap ovenfor velgerne?

http://bit.ly/bqF85R

 

“Newman” skriver:

 

Jeanine – skal du hente ut av NAV den best mulige støtte, så må du være klar over at det er personer der som snakker seg imellom om kravstore “brukere” som aldri blir fornøyd.

Det dannes en bedriftskultur som blir provosert av “udsiplinerte” brukere – du kjemper mot en hel kultur!

 

Mot slike må du bruke taktikk, fra ryggpissing til underdanig dumhet osv. du må få dem til å jobbe MED deg og ikke MOT deg.

Det koster ikke NAV noe å gi deg den resterende utdannelse, ikke i det hele tatt

- det er deg som person de nå retter skytset mot og de TAR deg – så du vet det.

De har makt – og de liker å bruke den.

I ditt tilfelle har du sannsynligvis vært for klar, tydelig og saksorientert at du har glemt å pisse visse opp etter ryggen etc.

Dess hardere du kjører på det apparatet nå, jo hardere blir motstanden, for de er nå overbevist om at du er en “konfliktskaper” og saken har blitt en personlig prestisje sak for etaten MOT deg.

Slike maktmennesker tåler ikke motstand.

For å få dem til å jobbe MED deg, må du jobbe MED dem, ved å gjøre deres hverdag enklere – beklager slik er virkeligheten.

http://bit.ly/95xLxY

http://bit.ly/bTv47o

 

Debattforumet ble stengt i juli 2011, og her kan leses mitt syn på den saken:

Vår nye ytringsfrihet

http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1010/subcat1010/thread218130/

 

Massakrering av regelverket, bevisste overgrep.

http://bit.ly/qBXUGT

 

Sosialkontorets projisering  – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år

http://bit.ly/AuljKL

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 5. Lov- og regelverk

http://bit.ly/xkWBVd

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!

http://bit.ly/vZ5qgK

 

Nav- Hittil upubliserte møtereferater tilknyttet klagesaken (De to første møtene med innklagede aktører i OPT rett fra opptak etter at Navs eksekusjonspeletong tvang meg tilbake dit etter møtet av 29.04.2008, står nede i posten)

http://bit.ly/cMeFZP

 

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

Muligheten til å løfte flere mennesker ut av fattigdom, som den sittende regjering har gitt blanke blaffen i!

Her setter jeg inn i sin helhet, Professor Edvardt Vogts glimrende kronikk fra 12. desember 2008, oppdatert 11. desember 2008 21:25;

“Fattigdommen kan nå avskaffes“

http://bit.ly/c1iY0O

“De politiske partier har nå en enestående anledning til å oppfylle sine programmers fattigdomsløfter – og de kan gjøre dette uten ekstra utgifter i statsbudsjettet. De fattige kan nemlig bli inkludert i de krisepakker som alle partier støtter for å hindre en ødeleggende økonomisk nedgangstid med stor arbeidsløshet. Et parti som ikke i en slik situasjon oppfyller sitt eget program, vil bli forlatt av sine velgere ved neste valg.

De krisepakker med offentlige midler som hittil er gitt, sikret bedriftene lånemidler til arbeidsintensive investeringer. Krisehjelpen har imidlertid vært lite målrettet. Det er sannsynlig at de fleste av de bevilgede titalls milliarder i stedet havner hos velstående mennesker og bedrifter, hvor de vil bli brukt til sparing og til ufortjente bonuser og utbytter som ikke vil bli brukt slik at beskjeftigelsen holdes oppe.

Det bør være enighet om at de framtidige krisepakker må være målrettet. De må hindre nedlegging av arbeidsplasser ved bl.a. å opprettholde et normalt forbruk. Skattelettelser og momsnedsettelser vil her være lite effektive. Den største del av slike bevilgninger vil helt unødvendig øke sparenivået for den halvdelen av befolkningen som allerede har sikre ansettelsesforhold som ikke trues av krisen – eller har likvide formuer. Krisepakkene må rettes mot dem som har et utilstrekkelig forbruk og står i fare for å få nedsatt økonomi.

Den maksimale motkonjunktureffekt oppnås av krisepakker som bedrer situasjonen for den fattigste del av befolkningen, dvs. for sosialhjelpklientene, minstepensjonistene og de uføretrygdede. Dette er samtidig de målgrupper som det er enklest og billigst å nå. Administrasjonsapparatene er allerede vel etablert i trygdesystemet, i de eksisterende arbeidslivstiltak og i kommunenes sosialkontorer.

Mest effektiv her vil en krisepakke til kommunene være som er øremerket til økning av sosialhjelpens satser. Kommunene er forpliktet til å gi en sosialhjelp som sikrer alle et «forsvarlig» livsopphold. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har fastsatt dette til minimum ca. 7.000 kroner i måneden pluss en effektiv boligstøtte tilpasset stedets boligmarkeds nivå.

Av såkalt budsjettmessige grunner opererer det store flertall av norske kommuner med langt lavere satser. Fattige barn får rutinemessig avslag på det de trenger til deltakelse i andre barns sosiale liv med normale fritidsaktiviteter og rimelige fødselsdagsfeiringer.

En krisepakke øremerket til å tilfredsstille lovens krav og partienes programmer vil bare koste en brøkdel av det som andre krisepakker vil koste. Ti milliarder til heving av sosialhjelpsatsene og minstepensjonene vil antakelig være tilstrekkelig”.

NAVs ledelse ba om inspill, men knuser brukere som påpeker misligheter. Tapet møtereferat fra grove represalier.

Dette innlegget er knyttet til posten som viser flere mail som har gått mellom meg, saksbehandlere og ledelsen i Nav:

Direktørene i NAV var de siste som ønsket å hjelpe, da det var de som sto bak maktmisbruket

http://bit.ly/9KlfzV

Nav- Hittil upubliserte møtereferater tilknyttet klagesaken:

http://bit.ly/cMeFZP

Anmeldelse i Dagfinn Nordbøs kronikk “Det siste store tabu“:

(…) Slike ting skjer hver dag, uten den minste konsekvens for de udugelige. Grelle eksempler på hvordan systemene forsvarer seg selv, finnes bl.a. på Jeanines Horntvedts meget velformulerte blogg (…)

http://bit.ly/qUXK1

NTL der jeg var medlem ga meg aldri påkrevd assistanse da jeg ba om hjelp mot myndighetsmisbruket fra Nav og deres samarbeidspartner OPT.

Forbundssekretær Anita Busch “opplyste” meg tvert i mot i møte jeg hadde med henne det følgende (Utdrag);

“Man var forventet å være ”ydmyk” overfor en slik mektig Statsetat som det NAV er, og at min omfattende men berettigede varsling om overgrep ville kunne komme til å bli sett på som noe i retning ”parodisk”.

”NAV kunne – i bunn og grunn gjøre akkurat som de ville overfor meg.

Jeg hadde i realiteten ”ingenting å kreve eller å fare med”.

NAV kunne – med retten på sin side som Statsforvaltning, innkalle min lege for å forsøke å sette spørsmål ved min mentale tilstand”!

Noe de også forsøkte seg på.

Denne utrolige historien kan leses her;

LO, Arbeidstilsynet og NTL – Unnlatelser av hjelp mot overgrep fra Nav. Mail i saken.

http://bit.ly/9LkGgP

“NTL beskytter ikke sine medlemmer mot maktmisbruk fra NAV”!

http://bit.ly/cK5UPn

Min opprinnelige klage på det koordinerte myndighetsmisbruket jeg erfarte fra Nav og OPT til fylkesdirektør Toril Lien Utvik (som trakk seg fra sin direktørstilling i sommer, hvilket jeg har kommentert i denne bloggposten);

NAV-direktør trekker seg:

http://bit.ly/z497m

Til

Fylkesdirektør

Torild Lien Utvik for NAV Oslo

Oslo 31.12.2007

Ved utskrift av denne saken, er den totalt med alle brev vedlagt, på 31. sider.

Med kopi til følgende personer jeg mener at bør kjenne til denne saken: (…)

Jeg velger å ikke sende saken til Arbeidstilsynet denne gangen, da representant derfra skriftlig har uttalt at hun ikke forstår hva saken dreier seg om.

Jeg ber ellers alle jeg har sendt denne saken til, om å være så snille å informere meg snarest når Dere har mottatt denne.

Tusen takk.

Hvis det ikke er De som primært skal ha denne overgrepssaken til behandling, ber jeg Dem om å være så snill å delegere denne til riktig instans omgående.

Jeg lever i en fullstendig uholdbar og maksimalt stressbelastende livssituasjon nå på grunn av det som har skjedd, i tillegg til jobbsøk og det at jeg tar to bacheloremner i jus ved Domus Nova.

Overgrepssaken har gått sterkt ut over min livskvalitet.

Jeg finner denne særdeles belastende, og ber om øyeblikkelig hjelp, og vern mot videre overgrep.

SAK

Klage på omfattende og grove maktovergrep og trakassering, utført av en hel kjede med aktører innenfor Nav og OPT- Oslo kommunale Produksjon og Tjenester AS overfor meg.

Disse er;

Avdelingssjef  Astrid Helle Kalland i OPT

Direktør Trond Stenberg i OPT

Fungerende distriktsarbeidssjef June M. Fjeld i NAV

Fagansvarlig i NAV Oslo Sør Arbeid og Nordstrand bydel – min saksbehandler Ingrid Raab.

De to sistnevnte har gjort det klart for meg i møtet de påla meg å delta i 20.12.2007, at jeg er ”rettsløs”, det vil si; De tar ikke overgrepssaken som er presentert for dem på alvor, legger hele bevisbyrden over på meg og gir meg kun to ”alternativ” – Gå tilbake til Kalland (personen jeg innklaget for trakassering) eller du vil miste din yrkesrettede attføring omgående!

Jeg følte meg syk, kvalm, presset og tvunget til å svare der og da at jeg skulle gå tilbake til Kalland. Min sønn og jeg, skal ikke bli satt på gaten. Det har jeg heller ikke helse til, og jeg har arbeidet så forferdelig hardt gjennom mange år med å ta utdannelser ved siden av sykdom smerter og operasjoner for å nå mitt mål, som er å komme meg ut i arbeide.

Jeg forklarte attpåtil I.R og J.M.F da jeg kom til møtet, at jeg var svært syk.

Jeg klarte nesten ikke å verken puste eller snakke, og de så hvor dårlig jeg var. (Senere, etter å ha vært på to legevakter, ble det konstatert av tredje person, at jeg hadde alvorlig luftveisinfeksjon som krevde antibiotika (…)”.

Dersom overgrepene ikke blir tatt på alvor denne gangen og riktige tiltak iverksatt omgående, vil jeg ta denne saken til domstolene. Saken er allerede fra før sendt til en rekke aviser og TV- kanaler.

Den skal ikke bli tiet ihjel.

Dette som har tatt plass, er så graverende at det krever offentlighetens søkelys.

Saken gjelder i første rekke store verbale overgrep fra den første aktøren omtalt; NB.

Deretter – ved min opplysning om og klage på dette, følger grovt maktmisbruk, uttalelser som eventuelt bryter med flere punkter i norsk lov, sammen med utøvd hersketeknikk og mobbing utført av de andre overnevnte aktørene overfor bruker av Navs tjenester (meg).

Dette kan jeg bevise, både ved hjelp av det utrolige tilsvaret Stenberg valgte å sende meg vedrørende min klage på hans ansatte (Kalland), samt hans gjentatte ignoranse av å gi meg svar på og forevise meg relevante opplysninger jeg både tidligere hadde spurt ham høflig om å motta i min opprinnelige klage, og senere da jeg ba ham en gang til om å sende meg redegjørelsene – uten respons (…)

(Direktørens utrolige tilsvar satt inn 24.08.2009);  “Vi har mottatt deres klage av 16/11 hvor De har ønske om å bytte tilrettelegger omgående. (Så orienteres det at OPT kun har en tilrettelegger til som snart skal slutte, og derfor ses det ikke som hensiktsmessig at jeg skal bytte)!

“Når det gjelder noe av klagens innhold oppfatter jeg at du i flere sammenhenger berører forhold som tangerer Kallands integritet på en negativ måte. De forholdene vil jeg avvise. Ellers kan jeg ikke se at Kalland har opptrådt på en annen måte enn den man til daglig opplever i arbeidslivet. Jeg beklager at du har opplevd tiltaket slik du beskriver, men kan dessverre ikke imøtekomme ditt krav“!

Videre dreier bevisene seg om lydbåndopptak i møtet jeg deretter ble beordret til å delta i av NAV med J.M.F og I.R 20.12.2007, og som de var klar over at jeg brukte.

Stenberg (i sitt tilsvar på min klage som han ignorerte) gjorde det klart at jeg må gå tilbake til NB, og I.R og J.M.F pålegger meg det samme i møtet med dem.

Saken er krystallklar, grepene er tatt, og fordrer således ingen bevisføring i seg selv.

I møtet på NAV begynner jeg med å fortelle dem at jeg har sendt overgrepssaken og klage på Stenbergs avvisning av denne, til Direktør Saglie i Arbeids- og velferdsdirektoratet, og til Arbeidstilsynet.

Begge smiler bredt, og svarer: ”Det vet vi” (…)”!

(Møtereferatene – både de Nav-ansattes og min versjon er gjengitt her):

Direktør Saglie, LO, NTL Enkelte utdrag fra noen av mailene jeg har sendt disse m.fl. med oppfordringer til stans av maktmisbruket fra Nav. Del.1.

http://bit.ly/cxAIYM

Utvik får så hele møtereferatet gjengitt, som senere er satt inn i overnevnte bloggpost.

I varslingen til Utvik som også Saglie mottok kopi av, vises klagen på forholdene som jeg sendte Saglie over mail 05.12.2007 (vist i posten over)

(Forts): Krav om å bli overflyttet fra overgrepstiltak til egnet sted omgående

Jeg ber om å være så snill å umiddelbart bli overflyttet til et annet sted, hvor jeg kan ha tillit til at riktige og kvalitetssikrede tjenester fra profesjonelt personell blir gitt meg, som skal hjelpe meg ut i arbeid uten å benytte seg av mobbing og trakassering.

OPT leverer ikke kvalitetssikrede tjenester, slik jeg har opplevd det.

OPT er også primært et tilbud til psykisk utviklingshemmede.

Har det vært riktig av I.R å plassere meg her?

Har i det hele tatt mine interesser, med dette – blitt ivaretatt på ”best mulig måte” i min attføring?

Jeg viser til Kommunal håndbok 01 for Oslo

OPT får tilskudd fra Arbeidsmarkedsetaten etter gjeldende regler for produksjonsrettede verksteder.

Målgruppen er primært psykisk utviklingshemmede men søknad fra andre yrkeshemmede kan også vurderes (…)”.

Jeg har allerede stilt en del spørsmål, og vil komme med flere i løpet av saksfremstillingen her.

Jeg viser til likestillingsloven 5;

Det er et forbud om å instruere om å forskjellsbehandle.

(Jeg tilføyer senere: Her har jeg referert til feil lov. Riktig henvisning følger under – hvilket Utvik skulle være godt kjent med uansett og agert ut fra, hvis her hadde pågått en rederlig prosess):

Moderniseringsdepartementet – Etiske retningslinjer for statstjenesten:

”Forvaltningsloven har habilitetsregler som har som formål å sikre tilliten til forvaltningen (…)

Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper, som for eksempel læren om myndighetsmisbruk, setter normer for hvordan skjønn skal utøves.

Statsansatte skal vurdere alle relevante hensyn, behandle like tilfeller likt, ikke ta utenforliggende eller vilkårlige hensyn og ikke fatte urimelige beslutninger.

I tillegg har vi generelle ulovfestede prinsipper om god forvaltningsskikk (…)

Ellers har kap. 11 i straffeloven regler om ”Forbrydelser i den offentlige Tjeneste”

Det vises i denne sammenheng også til menneskerettsloven som gir en rekke internasjonale konvensjoner status som norsk lov, til beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (…)”

http://bit.ly/fh6uzT

Hvis min klage til Dem mot formodning ikke skulle bli tatt alvorlig og gjort noe med umiddelbart, vil jeg forstå det slik ut fra min sak – (fordi jeg tar det som en selvfølge at alle ansatte inkludert ledelsen i Nav forholder seg til norsk lov), at;

Navs generelle praksis overfor alle brukere som kontakter dem og melder fra om verbale / fysiske overgrep / trakassering innenfor deres linjer, er at disse normalt vil bli instruert om å gå direkte tilbake til overgriperen de har klaget på uten å lage mer ”tull”, eller bli forelagt følgende ”valgmulighet” hvis de nekter; Brukeren vil bli fratatt sin månedlige stønad (yrkesrettet attføring som i mitt tilfelle) eller annet med umiddelbar virkning.

Dette vil igjen medføre tap av bosted, store inkassoutgifter på andre ubetalte regninger, og andre kritiske konsekvenser for brukeren / jobbsøkeren og eventuelt dennes familie, som barna deres. Slik har jeg altså blitt behandlet.

Dette jeg her legger frem, faller selvfølgelig ikke under Navs bestemmelser og intensjoner. Dette faller på sin egen urimelighet, og er så uhyrlig at jeg ikke vil sette fram påstand om dette.

Den faktiske situasjonen er allikevel at enkelte aktører innenfor Navs systemer, som fungerende distriktsarbeidssjef J.M.F har valgt, sammen med min saksbehandler I.R – og møte meg på denne avskyelige måten.

Jeg ber derfor om at bakgrunnen for J.M.F og I.R trakassering og store maktovergrep mot meg må granskes nøye sammen med Stenbergs ufattelige skriftlige tilsvar til meg, og ber om en redegjørelse fra Dem over hvorfor disse personene har valgt å behandle meg og overgrepssaken på denne måten.

Jeg ønsker også å få vite om J.M.F og I.Rs uttalelser til meg i møtet de innkalte meg til 20.12.2007 var basert på egne subjektive ”skjønn” og forgodtbefinnende, eller om disse hadde fått instrukser om å agere på en slik motbydelig måte som de gjorde fra annet hold.

Hvis det siste er tilfelle, ber jeg om å få vite hvem det er som har instruert disse om å utføre såpass monumentale overgrep, sett ut fra lovverket og det ansvaret Nav har om å ivareta sine brukere på best mulig måte.

Jeg ber i så fall om et navn.

Hvis disse utførte maktovergrepene ”innbyrdes” og basert på eget ”skjønn”, ber jeg om at adekvate straffereaksjoner blir iverksatt (Gjelder overfor begge problemstillingene).

Med bakgrunn i overnevnte opplysninger, vil jeg fremheve noen av I.R og J.M.Fs uttalelser tatt opp på bånd i møtet 20.12.2007;

J.M.F uttalte svært surt at jeg hadde mottatt ekstraordinær lang støtte fra Nav i særdeles lang tid, så hvordan ville jeg forklare det faktum at jeg enda ikke hadde kommet meg ut i jobb?

Jeg spurte da J.M.F om hun hadde lest min sykdomshistorie, og fikk til svar; ”Ja, hva så”?

I.R kom da med innspill, og erklærte at de så på dette som såpass merkelig at de snarlig ville innkalle min fastlege til møte sammen med meg, slik at legen bredere kunne redegjøre for denne lange sykdomsperioden min som de så på som meget mistenkelig!

Min fastlege og jeg har fulgt Navs regler til punkt og prikke gjennom alle år, og legen har fortløpende sendt inn til Nav relevant informasjon om min sykdom, operasjoner og sykehusopphold.

Journalutskrifter fra sykehusene direkte er også gjennom tidene sendt Nav, og min lege har skrevet til saksbehandlerne underveis, og gitt omfattende opplysninger over hvorfor jeg har trengt utvidet attføringsløp.

Dette har i sin tur blitt innvilget umiddelbart av samtlige saksbehandlere jeg har hatt i alle år. Alt har gått på skinner inntil overgrepene tok plass, og jeg er Nav dypt og uendelig takknemlig for tidligere ”smertefritt” forløp, med saklighet, forståelse og støtte.

I.R og J.M.F velger til alt overmål og komme med sin uttalte mistenkeliggjøring av min fastlege og meg nå, når hele min utdannelse er ferdig, (den som Nav har godtatt, jus – emnene tar jeg på egen hånd).

Høringsinstansen fremhever jo at brukerne skal slippe å gi de samme opplysningene flere ganger.

Hvorfor blir da min fastlege og jeg satt under tvil på det tidspunkt jeg leverer inn en klage på overgrep?

Hvorfor tas dette opp på møtet?

Hvor er det sammenhengen og logikken i dette, kommer frem her?

(Utdyping av det jeg skriver her, står og lese i artikkelserien på Aftenposten debatt s. 3):

Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak.

http://bit.ly/b5lZf2

(Debattcentralen ble nedlagt i 2011, men referatet var lagret, og vises tidlig i følgende post):

Forbrytelser i Den Offentlige Tjeneste – Forbrytelser uten straff

http://bit.ly/dmtf1N

Derfor ønsker jeg å få vite skriftlig, hva I.R og J.M.Fs intensjoner har vært for å komme med noe slikt i møtet som jeg naivt trodde at skulle omhandle overgrepssaken. Hva er den bakenforliggende hensikten og målet deres med å insistere på noe slikt, – og på et slikt tidspunkt (…)?

Min kontaktpersom ved NTL, forbundssekretær Anita Busch hadde forklart meg i forkant av dette møtet at jeg skulle opplyse om at Nav kjøper private tjenester av OPT som ikke er kvalitetssikret.

Dette, fordi jeg hadde forklart at jeg har opplevd å føle meg mobbet og trakassert av min tilrettelegger (i OPT). Nav som statsetat sa hun, har ansvaret for at jeg, deres klient, ivaretas på en best mulig måte.

Det har jeg ikke blitt.

Derfor kunne jeg kreve å bli hørt, samt kreve tjenesten gitt meg av andre aktører som er forsvarlig kvalitetssikret.

Da jeg la frem dette på møtet (20.12.2007 med Raab & Fjeld) ble det gjort kort prosess.

Maktutøvelsen var total:

Raab: “Gå tilbake til Kalland øyeblikkelig, ellers stanses attføringen din umiddelbart”!

I alle fall frem til de fant en annen tilrettelegger, og dette kunne ta laaaang tid. “De hadde ingen andre nå”!

Raab la mer korrekt frem sjokkerklæringen på møtet slik: “Du har ikke krav på ytterligere økonomisk støtte fra Nav på grunn av at du ikke befinner deg i et tiltak nå”!

Det sa jeg forskrekket at jeg ikke visste eller hadde hørt noenting om.

Raab overhørte dette, og forklarte at kun “storsinn” fra hennes side, gjorde at hun allikevel ikke hadde valgt å stanse attføringen min enda, “selv om jeg hadde valgt å gå ut av tiltaket” som hun faktisk våget å formulere det!

Hun sa at hun først ønsket å avklare med meg her på møtet om jeg var villig å gå tilbake til Kalland og hennes tjenester, før hun eventuelt ga beskjeden…

På møtet av 20.12.2007 ble det presisert for meg at jeg overhodet ikke hadde noen rettigheter.

Raab ba meg om å gå tilbake til Kalland, ellers ville hun stanse attføringen min umiddelbart.

Hvilken “utredning” er det som er foretatt her?!

Kan dette maktovergrepet oppfattes som “veiledning”?!

I tilknytning til overgrepene jeg har møtt i OPT, ønsker jeg å sette ”sak Oslo kommune” under her, (pkt 3 og 4) som jeg lurer på om kan relateres til følgende spørsmål;

Hvorfor det er såpass viktig for de to aktørene i Nav at jeg går tilbake til overgriper i Oslo Produksjon og Tjenester AS at de velger å møte meg med videre maktovergrep, trakassering og umyndiggjøring?

OSLO KOMMUNE

BYRÅDET

BYRÅDSSAK

ARBEIDSMARKEDSBEDRIFTENE

Pkt. 3.

(…) Siden bedriftenes inntekter i stor grad hviler på salg av tiltaksplasser til Aetat eller tilskudd fra staten til godkjente plasser, vil innhenting av slike opplysninger (kvartalsregnskap) være viktig.

Svikt i tilstrømmingen av tiltaksdeltakere, vil for mange av bedriftene slå negativt ut på driftsregnskapene.

Dersom dette skulle skje, er det viktig å få signaler om dette tidlig, slik at forholdet kan rettes på, ved at Oslo kommune som eier tar dette opp med Aetat, for eksempel ved STA- samarbeidet.

4. Oslo kommune som kjøper av tjenester

Oslo kommune har en rolle som kunde hos bedriftene (… ).

For det andre, kjøper Oslo kommune tiltaksplasser og attføringstjenester.

Dette skjer ved at plasser kjøpes direkte av bedriftene med bydelene som kunder, ved at kommunen gjennom deler av regelverket er pålagt å delfinansiere den enkelte tiltaksdeltaker / – plass og ved at kommunen yter ordinære tilskudd til en del av bedriftene.

Grunnlaget for det siste, kan ses på som et grunntilskudd for å sikre bedriftene en tilfredsstillende økonomi og dermed at deres tilbud til byens innbyggere i det hele tatt finnes.

Det er viktig for Oslo kommune at det finnes tilbud til personer som av ulike grunner faller utenfor det ordinære arbeidsmarked. Dette er personer som trenger kvalifisering og særskilt oppfølging for å kunne gjeninntre på arbeidsmarkedet (…)

http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Byr%5C2002%5CBR1%5C2002011064-1.htm

Mitt spørsmål;

Har jeg blitt sett på som ”en svikt i tilstrømningen”?

Ville enkelte aktører i Nav ”miste ansikt”, miste sitt kvalitetsstempel, økonomiske tilskudd eller sin posisjon hvis overgrepssaken ble kjent? (…)

Med venlig hilsen

Jeanine

(Jeg minner igjen om at denne klagen til Utvik er sterkt forkortet.)

Jeg tilføyer – 24.08.2009 - Her er referatet fra dokumentet som Anita Busch skrev – min konsulent i NTL som ikke hjalp meg videre i saken og som direktørene i Nav mottok kopi av 31.12.2007:

“Jeanine har fått beskjed av NAV om å fortsette hos OPT etter møte med NAV 20.12.2007 (…) (Møtet med Raab & Fjeld i Nav)

Dersom OPT får betalt pr deltaker som kommer ut i arbeid, vil dette kunne være opplysende for den situasjonen som nå er oppstått.

Det er også underlig at OPT kun har en person som ivaretar “Arbeid med bistand” slik at det er umulig å bytte kontaktperson dersom det oppstår konflikter (…)

Det er NAVs ansvar at tjenester som kjøpes har nødvendig kvalitet for å oppfylle formålet med tjenesten (…).

Jeanine har varslet om at hun er utsatt for det hun opplever som utilbørlig oppførsel fra NB.

Disse varslene oppleves ikke å bli tatt alvorlig av OPT – som avviser forholdene, og NAV Arbeid som ikke ønsker å gå inn og endre tiltaket som det varsles om.

At Jeanine blir sendt tilbake til OPT og tilbake til den som står bak det som kan oppleves som utilbørlig oppførsel, kan anses som en negativ reaksjon på varslingen.

Viser her til arbeidsmiljølovens § 2-5 (…)”.

Både Utvik, Saglie og saksbehandlere i Nav samt Arbeidstilsynet og Politiet mottok disse opplysningene 31.12.2007 – uten å agere.

Mer om dette i posten:

LO, Arbeidstilsynet og NTL – Unnlatelser av hjelp mot overgrep fra Nav. Mail i saken.

http://bit.ly/9LkGgP

Vedrørende det Busch anfører (og som jeg også tok med i varslingen til Navdirektørene);

Artikkel; “Høyre-styrte Oslo stadig mer hemmelig”:

Oslo blir en mer og mer lukket kommune.

Hva som skjer med 8 milliarder kroner – en fjerdedel av det kommunen driver med – holdes hemmelig for presse, politikere og skattebetalere.

Det viser undersøkelser som Oslo journalistklubb har gjort i 29 kommunale bedrifter og selskaper i Oslo.

Årsaken til hemmeligholdet er at byrådet i Oslo har privatisert og omgjort kommunale bedrifter til aksjeselskaper. Da er det mye vanskeligere for publikum å kreve innsyn i virksomheten med hjemmel i offentlighetsloven (…)

Undersøkelsen som OJ har gjennomført viser altså at nesten alle kommunale selskaper i Oslo er lukke for innsyn etter offentlighetsloven.

Bare 5 av 29 selskaper har svart positivt på våre henvendelser, mens resten nekter innsyn eller svarer at de ikke har postlister. Dårligst ut kommer de vernede bedriftene som driver sysselsetting og arbeidstrening for personer med en eller annen form for funksjonshemming:

Bare 2 av 10 slike Oslo-bedrifter lar presse og publikum kikke dem i kortene.

En av dem som nekter innsyn er Oslo kommunale Produksjon & Tjenester AS, (OPT) selv om Oslo eier alle aksjer og mesteparten av inntektene er tilskudd fra staten.

Men regelen er – uansett hva Oslo måtte mene – at slike vernede bedrifter omfattes av offentlighetsloven (…)!

http://bit.ly/cWRW1l

Etter overnevnte lange brev på 36 sider, bønnfalt jeg igjen NAVs ledelse gjentatte ganger om å bli løst fra en langvarig, ytterst uholdbar og sterkt belastende overgrepssituasjon, og flyttet over i et kvalitetssikret tiltak der jeg kunne ha tillit til at jeg ville bli møtt på anstendig vis.

Alt ble oversett, og ingen respons ble gitt.

Her følger et lite utdrag fra brevet til aktøren i OPT som fremsatte den falske forklaringen som bidro til å stanse min Yrkesrettede attføring med øyeblikkelig virkning (først utdrag fra rapporten, tilknyttet kort belysning);

”Søker tilkjennega både muntlig og skriftlig at Arbeid med Bistand (AB) ved OPT ikke var ønskelig fra hennes side, og at hun følte seg tvunget til å være i tiltaket. Dette kommer blant annet frem i mail fra søker som er vedlagt klage.

Søkers fokus i dette tiltaket synes ikke å være å få hjelp til jobbsøk, og hun nyttiggjorde seg ikke veiledningen.

Selv om søker fysisk møtte opp til flere av samtalene ved OPT førte manglende samarbeid og aktivitet fra søker til at ble AB avsluttet. Søker motsatte seg også arbeidspraksis som kunne gi verdifull jobberfaring”!

”Vedtaksberettigede” i Nav Arbeid (også tidligere innklagede aktører – noe som på dette tidspunkt ikke skulle komme som noen bombe), skyndte seg å legge ”tilretteleggers” falske forklaring til grunn, samtidig som alle klager fra meg med informasjon om forholdene ble underslått.

De valgte i sin ”redegjøring” ikke å kommentere disse overhodet, men istemte automatisk de falske påstandene fra “tilretteleggeren” i OPT.

Til NB, med kopi til direktør Trond Stenberg i OPT, direktør Saglie, (daværende saksbehandler Eirin Bjerke) og Azmat Butt.

Oslo 21.07.2008

(Les brevet i denne bloggposten):

http://bit.ly/aPvIGw

 

Kopi av brevet ble samtidig sendt til direktør Saglie, direktør for OPT, min daværende saksbehandler Eirin Bjerke og en person til.

Orienteringen ble deretter sendt til samtlige klageinstanser, også til Klagenemnda i Kristiansand.

Overalt, har denne essensielle informasjonen (med omfattende tilleggsforklaringer) blitt underslått og tiet fullstendig i hjel!

Allmuen ser altså ikke ut til å være beskyttet av et snev av rettssikkerhet, og et hav av argumenter og kritikk som måtte tilkjennegjøres overfor grove overtramp begått i det offentlige knebles resolutt, og lagres forsvarlig i et samkjørt kollegialt overformynderi der aktørene selv ser ut til å være godt kjent med at slike varsler kun vil “brenne ut” av seg selv innbyrdes og som oftest aldri nå fram til domstolene!

Utmattelsesteknikker florerer.

All makt er gitt etatene, men en slik agering som jeg viste i artikkelserien kan ikke gå upåaktet hen. Det er krystallklart at jeg ikke er den eneste som har blitt rammet av et slikt utstrakt og vilkårlig maktmisbruk.

Her må en omfattende kvalitetssikring settes inn, og det er meg helt og fullstendig uforståelig at en sådan ikke har trådt i kraft enda, vi skriver 2009.

Handlingsunnlatelsen – selv når de langt over 100 makttoppene som har mottatt informasjon om maktmisbruket og derav sitter inne med bred kjennskap til at forhold som beskrevet tar plass i utstrakt omfang og har gjort det lenge – viser mer enn alle store og godt betalte svadatunge “politisk korrekte” ord og løfter, at allmuen når alt kommer til alt, bare blir sett på som “røkla” og kan seile sin egen sjø i kaoset som oppstår og handlingslammelsen som inntreffer når man erfarer at det slett ingen hjelp er å få.

Vi er altså ikke en gang verd en solid og betryggende kvalitetssikring, og informasjon rundt uakseptable og mange ganger kriminelle forhold som vist, ties bare resolutt i hjel. Ingen anstrengelser kreves fra Makten.

Ved å bruke min sak som et kontinuerlig eksempel på hvordan et fullstendig utenkelig og utbredt misbruk av myndighet holdes i hevd i det skjulte bak “lukkede dører” i offentlig forvaltning, håper jeg at avsløringene på sikt vil kunne avstedkomme store forandringer for alle dem som ikke orker å stå løpet ut i en endeløs kanossagang i et hermetisk lukket ormebol, men som får livene sine ødelagt i stillhet.

Omfanget av overtrampene er kolossale, og må nå endelig frem i lyset og bli gjort noe med.

 

Les også postene med viktig informasjon sett i forbindelse med dette innlegget:

 

Massakrering av regelverket, bevisste overgrep.

http://bit.ly/qBXUGT

 

Hva er arbeid med bistand og hva kan du forvente:

http://bit.ly/m81YOY

 

Attføringsbedriftenes Bransjestandard:

http://bit.ly/luIJ2o

 

Svar til Roar Flåthen

http://bit.ly/yCZmxU

 

Sosialkontorets projisering – Tapet samtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen:

http://bit.ly/zISE8p

 

 

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

Skam deg, Axel West Pedersen!

Dette er hva du påstår: “Våre sosialhjelpsatser er høye, (men behovsprøvingen er streng)” i

“Fattigdommen kan avskaffes“

http://bit.ly/dlX6D

 

Denne grovt villedende informasjonen tatt ut av sin store sammenheng og satt inn i denne artikkelen, mener jeg at er under en hver kritikk, spesielt når denne påstanden blir fremsatt av en aktør som blant annet er prosjektleder ved Senter for studier av fattigdom!

Sosialhjelpssatsene er tvert i mot uforsvarlige og kriminelt lave.

Når stønaden endelig utbetales, er alt av livsnødvendigheter brukt opp for lengst, og det er klart for en “hurramegrundt” handletur hos diverse leverandører f.eks; Kolonial, apotek/medisiner, optiker, ortoped, legebesøk, innkjøp av månedskort, kontantkort, kafèbesøk, fysioterapeut, dyrebutikk, pol, (ja, man skal da kunne unne seg et par flasker vin til maten i måneden som de fleste andre mennesker, dette faller da i høyeste grad under kravet om et verdig liv med et nøkternt levesett) kles/skobutikk, frisør, toalettartikler og for ikke å snakke om alle regninger utenom husleie og strøm skal betales, som forsikringer TV-lisens m.m. Etter at disse galenskapene er til ende, skal man være glad hvis man sitter igjen med en tusenlapp som skal strekkes de neste 27-31 dagene av hele måneden.

Må jeg få minne om Soria- Moria erklæringen Kapittel 11: Fornyelse og utvikling av offentlig sektor:

(…) Enkeltmenneskets behov skal stå i sentrum både når det gjelder innholdet i, og organiseringen av, velferdstilbudene. Tjenestene skal så langt som mulig tilpasses den enkeltes behov. Gjennom hyppig og aktiv dialog med den enkelte skal offentlige myndigheter forsikre seg om at tilbudet som gis, samsvarer med de behov mottakeren har (…)

Atter en gang – i 2005, ble det forlangt av den norske regjeringen at de måtte følge FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene. Norge måtte anerkjenne og gjennomføre retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende med mat, klær og bolig. Og folk skulle ha muligheten til å forbedre sin egen livssituasjon:

Behandle de fattige med verdighet

(…) Dette er løst fra artikkel 11 i den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Vi finner samme garantier i grunnlovens paragraff 110c. Hvis regjeringen skriver under på betingelsene i denne artikkelen og følger vår egen grunnlov – og gjør noe med situasjonen, da er vi godt på vei, sier Bjønnulv Evenrud (…)

3. I det nye statsbudsjettet skal det tas høyde for at alle sikres et verdig liv.

SIFO-normen for livsopphold må innføres senest 1. desember, og utbetalingene til de trengende skal ikke gjøres avhengig av kommuneøkonomien i den enkelte kommunen. Dette vil for eksempel bety en økning i satsene for enslige med over 2000 kroner pr måned – fra kr. 4300 til kr. 6500 (…)

Kravene våre betyr at den kommende rødgrønne regjeringen er villig til å bruke de nødvendige midlene for å gjenreise Kommune-Norge, og for å rette på de skjevhetene som systemet har i dag. Dessuten trengs det midler og ikke minst en vilje til å møte de fattige med verdighet og respekt i alle situasjoner. Velferdssystemet trenger en ny og sunn holdning til alle svake grupper.

Alt for mange opplever hver eneste dag at statens representanter på sosialkontorer og andre offentlige kontorer gjør hva som helst for å hindre at folk får det de har rett og krav på (…)

http://bit.ly/8VEAN

 

Og jeg understreker at dagens satser for enslige både i 2009 og i 2011 kun er på kr 5300!

Overnevnte artikkel er altså skrevet så langt tilbake som i 2005!

I mars 2008, krevde Velferdsalliansen av regjeringen en dobling av rettighetsbasert livsopphold til fattige i Norge:

(…) Velferdsalliansen mener at regjeringen i den inneværende perioden har en unik mulighet til å hjelpe alle sine borgere ut av den politikerskapte fattigdommen. Den fattigdommen som politikerne selv har skapt ved sine restriktive holdninger overfor de fattige og den penge- og viljemangel som preger dagens stats- og kommunebudsjetter (…)

Problemet i dag er ikke de ulike satsene fra kommunen til kommune, men at ingen norske kommuner er i nærheten av å yte det som alle mennesker i Norge har krav på. Det er innlysende at både Sosialloven, Grunnloven og Menneskerettighetene gir alle som ikke kan skaffe seg utkomme av eget arbeid rett til offentlig pengestøtte for å leve et anstendig liv som fullverdige deltakere i samfunnet (…)

Siden det harde tredvetallet har det i Norge oppstått en ukultur innen de kommunale og statlige myndigheter som skal gjennomføre livsoppholdsretten i Norge.

I dag er det ingen norske kommuner som utbetaler de fattige sitt rettsmessige livsopphold, de fleste kommunene beholder rundt halvparten av de fattiges penger for seg selv.

Det er innlysende at dette fører med seg en unødvendig stor fattigdom i Norge skapt av politikerne i Regjeringen og i Kommunene. Det er politikerne i Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget som må stoppe denne sosialkriminaliteten og vedta at alle i Norge som er avhengige av offentlig pengestøtte skal ha et livsopphold som tilsvarer dette SIFO-nivået (…)

http://bit.ly/clqjjn

 

 

Stortinget – Møte fredag den 4. april 2008 kl. 10

Taler; Karin Andersen (SV) [11:46:47]:

(…) Men det er dessverre for store forskjeller både på kvaliteten på bistanden en får, og det en får til å leve av hvis en er avhengig av sosialhjelp, avhengig av hvor en bor. Det er ikke fordi mat og klær, aviser og TV-lisens varierer i pris landet over.

Det er dessverre stor forskjell på de holdningene en blir møtt med også, om det er respekt og verdighet og nødvendig bistand, der forvaltningen sjøl gjør jobben med å koordinere seg, eller om det er avvisende og nedverdigende holdninger og en sjøl må finne fram til rettighetene sine og slåss for dem mot systemet.

Derfor er Regjeringens beslutning om å innføre statlig kontroll og reell klageadgang knyttet til sosialhjelpen meget viktig både prinsipielt, fordi det betyr slutt på den uforklarlige unntakstilstanden det har vært på dette området, og fordi det er nødvendig for at folk skal få reell rettssikkerhet, også de som trenger velferdsordningene mest for å overleve.

At sosialhjelpsmottakere ikke har hatt samme adgang til å klage på vedtak, og at staten ikke har ført tilsyn på dette kjerneområdet for sosial utjevning, har ført til rettstap for brukerne og bidratt til forskjeller i kommunal praksis.

Så jeg er veldig glad for det som skjer nå med dette spørsmålet, og også for at vi skal vurdere om det er behov for en normering. Sosialhjelpen skal ikke være en langtidsytelse, men den er det for mange.

Kvalifiseringsprogrammet vil forhåpentligvis rette på noe av dette, men det tar tid. Og kvalifiseringsprogrammet har standardiserte ytelser. I mellomtida må altså mange leve på en sosialhjelp som ikke strekker til, der ulikhetene er veldig store mellom kommunene, og der man ikke kan se at de er basert på en vurdering av hva det faktisk koster å leve et verdig liv.

Den rapporten som det er tatt utgangspunkt i i dag, fra Foreningen Fattignorge, Fagforbundet og Jussbuss, bekrefter jo bare hva tidligere rapporter f.eks. fra Helse- og sosialdirektoratet, Telemarksforskning, SIFO og SSB har vist før.

Flere kommuner enn før følger den veiledende satsen, men hva de inkluderer i satsen, varierer mye, og det er stort avvik fra de anbefalinger staten har gitt om hvilke utgifter som skal inngå i normen, og hvilke som kan utløse tillegg.

Om de gjør det, vet vi lite om, for det kommer jo av den individuelle vurderingen, som mange har sagt.

Slike systematiske forskjeller kan imidlertid ikke begrunnes.

Så de forskjellene vi ser nå, kan ikke begrunnes i den individuelle vurderingen som sosialtjenesteloven krever.

Det er geografiske forskjeller.

Det er forskjeller mellom kommunene og ikke mellom enkeltmenneskers behov.

http://bit.ly/cKsBwx

De neste ti årene skal det brukes nesten en milliard kroner til å få mer kunnskap om velferdssamfunnet;

“En milliard til samfunnsforskning”

“I disse dager setter Forskningsrådet i gang det største samfunns-vitenskapelige forskningsprogrammet vi har hatt i Norge noensinne. De neste ti årene skal det brukes nesten en milliard kroner til å få mer kunnskap om velferdssamfunnet“.

http://bit.ly/6Od3TG

Gang på gang nedsettes utvalg og granskningskommisjoner. Det lages meningsmålinger og utarbeides forskningsrapporter. Høytsvevende fraser, kalkuleringer, “endelige sannheter” og konkluderinger tres nedover de som like fattige og maktesløse blir nødt til å bevitne forestillingen der godt betalte intellektuelle briljerer overfor hverandre med disse selvdiggende plattheter som ikke giver mat på bordet til de som det til en hver tid diskuteres over hodet på!

Den jevne allmue har for lengst gitt uttrykk for hvor ille forholdene i realiteten er.

De befinner seg så langt vekk fra retorikk og skrivebordsteori man bare kan komme, men politikerne går de som opplyser om sult og armod smilende i møte når de en sjelden gang blir konfrontert i all offentlighet, og opptrer tilsynelatende like blanke som om de skulle møte til første skoledag.

Forakt blir til sinne, og maktesløshet til hat og mange ganger til kriminalitet. Se hvordan samfunnet vårt ser ut i dag!

Flere politikere undervurderer sin allmue grovt med sine spill for galleriet!

Det nedsettes altså komiteer og utvalg over en lav sko i årevis som trenerer utpiningen av “massene” – i stedet for at de øyeblikkelig blir innrømmet et anstendig livsopphold så de klarer å komme seg på fote igjen!

Våre folkevalgte rent ut herjer med folket, der de sørger for at de velutdannede har arbeid og kan leve godt og tjene penger på dette sitt skuebrød….

Det pågår et høyt profilert narrespill, der denne agendaen synes å være ment som en tilsløring av den uttalte motvilje som den privilegerte stand ser ut til å hyse overfor ivaretakelsen av de lovfestede rettigheter som vanskeligere stilte av oss har krav på.

Mennesker plages, og de sulter og fryser i hjel!

Deres kredittverdighet blir rasert for alltid.

Uopprettelige skader – fysisk psykisk og materielt, påføres mennesker som stiller maktesløse overfor det pågående og åpenlyse ranet av omtrent halvparten av pengene de skulle ha mottatt etter SIFO-standarden.

Rettssikkerheten er fraværende, og kvalitetssikring er et fremmedord!

DET er saken!

Jeg viser til Lex superior – prinsippet som har en formell og en materiell side. Den formelle siden av prinsippet retter seg mot lovgiverne.

Disse kan ikke vedta lover som er i strid med Grunnloven, eller forskrifter som er i strid med en lov.

Dersom lover motstrider hverandre, er Lex superior-prinsippet en rangordning for lover og regler, hvor regelen av høyeste rang gjelder.

Grunnloven går foran formelle lover, og formelle lover går foran forskrifter.

Hvordan kan de folkevalgte da bryte så til de grader med egen Grunnlov og sulte sosialhjelpsmottakere på kr.5300 i måneden, hvor dette beløpet til alt overmål kun har steget med kr.1800 de siste 16 år?!

Hvordan kan de komme unna med dette?

Aftenposten har i en serie satt søkelyset på sosialhjelpsordningen.

http://bit.ly/bWsNCQ

 

Les videre:

 

Hvordan står det til på våre sosialkontor?

http://bit.ly/9L4i42

 

Sjefsgrisen Napoleon fordeler knapphetsgoder etter prinsipper som han ikke ønsker å etterleve selv

http://bit.ly/dmG4Xz

 

Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?

http://bit.ly/cIcyqD

 

Er arbeidssøkere og trygdede arbeidssky, eller er de nektet grunnlovsfestede rettigheter?

http://bit.ly/J8hRG

 

 

Fra “Kunnskap og makt”:

“En ting er å lage et opplegg for bekjempelse av fattigdom som myndighetene ikke vil/ikke klarer å gjennomføre på grunn av lojalitet til, eller motstand fra, aktører som har interesser i at det ikke blir gjennomført.

Da kan vi med Rule og Weiss si at det ikke er kunnskap ”vi” mangler for å løse problemet, men vilje og/eller makt” !

Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065 Rapport 12, februar 2000, ISBN 82-92028-12-9

http://bit.ly/95tktn

 

Mener økonomien får styre velferdstjenestene

 

Professor i forvaltningsrett ved Universitetet i Bergen Jan Fridthjof Bernt:

 

(…) Norge har forpliktet seg til å følge FNs konvensjon om økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter.

Og denne konvensjonen har nå fått en tilleggsprotokoll som går ut på at det skal opptrettes en klageinstans hvor den enkelte borger kan gå å klage om en mener at man ikke har fått sine minimumsrettighetene som konvensjonen forutsetter.

Norge har imidlertid vist seg meget skeptisk til denne ordningen og det er høyst usikert om vi vil gå med på å ratifisere denne tileggprotokollen, ganske enkelt fordi det er sterke krefter innenfor sentraladministrajonen i Oslo som er svært skeptisk til at man skal ha noen form for kontroll som gjør det mulig å påføre Norge større utgifter med kvalitetssikring av tjenestene.

http://bit.ly/9SIeWK

 

Sosialkontorets projisering  – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år

http://bit.ly/zISE8p

 

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

“Et moralsk svik” blir for tamt – “Sosialkriminalitet” vil være dekkende!

Sponheim om de rødgrønnes fattigdomsbekjempelse:

- Et moralsk svik

http://bit.ly/4iB1Jh

- Sponheims uttalelse er en strategisk synliggjøring av regjeringens svik overfor de vanskeligstilte fra en mann som driver valgkamp, men den er ingen bombe.  Den sittende regjering har for lengst brutt med artikkel 11 i den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og de samme garantier som er nedfelt i grunnlovens paragraf 110c, ved konsekvent å ignorere kommunenes sosialkriminalitet som disse har fått tillatelse til å bedrive åpenlyst i flere år, der de systematisk har underslått den økonomiske hjelp som folk både har rett og krav på;

“Norge må anerkjenne og gjennomføre retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende med mat, klær og bolig. Og folk skal ha muligheten til å forbedre sin egen livssituasjon”.

For lavt inntektsnivå gjør at all energi går med til å overleve, og det gjør det vanskelig å mobilisere overskudd til å komme seg videre i livet.

http://bit.ly/8VEAN

“(…) I dag er det ingen norske kommuner som utbetaler de fattige sitt rettsmessige livsopphold, de fleste kommunene beholder rundt halvparten av de fattiges penger for seg selv.

Det er innlysende at dette fører med seg en unødvendig stor fattigdom i Norge skapt av politikerne i Regjeringen og i Kommunene. Det er politikerne i Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget som må stoppe denne sosialkriminaliteten og vedta at alle i Norge som er avhengige av offentlig pengestøtte skal ha et livsopphold som tilsvarer dette SIFO-nivået (…)”.

http://bit.ly/clqjjn

Les mer om dette i innlegget mitt her på bloggen;

Er arbeidssøkere og trygdede arbeidssky, eller er de nektet grunnlovsfestede rettigheter?

http://bit.ly/J8hRG

Utdrag fra Soria- Moria erklæringen i tråd jeg startet på Aftenposten Debatt;

”Jeg har merket meg spesielt Kapittel 11: Fornyelse og utvikling av offentlig sektor”;

“Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Offentlig sektor skal være i stand til å ivareta hensynet til kvalitet, tilgjengelighet, rettferdighet og økonomisk effektivitet. Innbyggerne har krav på gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Fornyelse og utvikling av offentlig sektor berører mange politikkområder, og mange enkelttiltak og reformer vil derfor være omtalt i andre deler av dette dokumentet.

Enkeltmenneskets behov skal stå i sentrum både når det gjelder innholdet i, og organiseringen av, velferdstilbudene. Tjenestene skal så langt som mulig tilpasses den enkeltes behov. Gjennom hyppig og aktiv dialog med den enkelte skal offentlige myndigheter forsikre seg om at tilbudet som gis, samsvarer med de behov mottakeren har (…)”.

Når, hvor og i hvilken virkelighet har det overnevnte blitt gjennomført og tatt plass? (…)”.

Kan innholdet beskrevet her i Soria- Moria erklæringen oppfattes som vellykket og gjennomført, eller nedtegnes det bare floskler som gjør seg bra på papiret men som i realiteten bare er et spill for galleriet”?

http://bit.ly/chIorm

-At de en gang våger å dra alt dette hykleriet utformet av skruppelløse rådgivere på nytt, de som ingen av løftene hittil har holdt. At de våger å vise seg såpass ryggløse at de ikke en gang tar seg bryet med og estimere den dype forakten slikt som dette åpenbart vil mane til – men freidig repeterer den samme innholdsløse retorikken om igjen etter sitt totale handlingsfravær i inneværende regjeringsperiode overfor vanskeligstilte grupper i samfunnet, gjenspeiler ikke annet enn den absolutte likegyldigheten, uansvarligheten og forakten de må inneha overfor allmuen.

Men så er det nå en gang slik at den av partene som hyser forakt for den andre og som eneveldig sitter med makten og alle de sterke kortene på hånden, som regel velger å ikke bry seg katten om at han blir foraktet av den andre part.

- Det behøver han rett og slett ikke – Aldri!

Er arbeidssøkere og trygdede arbeidssky, eller er de nektet grunnlovsfestede rettigheter?

Nærmere bestemt; Er arbeidsløse og trygdesøkere arbeidssky, eller er passer denne beregnende stigmatiseringen bra som et nøye kalkulert påskudd for å rane disse menneskene for penger og frata dem grunnlovsfestede rettigheter av de som sitter med makten?

I så tilfelle – Hvorfor?

Svaret gir seg selv, fordi vanskeligstilte grupper verken har stemmerett eller rekkevidde i det offentlige rom, og overkjøres med største vilkårlighet i mange av sine henvendelser. Det er LETT å overkjøre disse. Dette koster ikke makttoppene en flik av anstrengelse i det hele tatt. Forakten som følger, kan de glatt heve seg over, da de ikke behøver å føle denne nært inn på kroppen. De har det de behøver for å opprettholde en komfortabel tilværelse, og de vil aldri være nødt til og frykte for sin fremtid.

Her gjelder bare for våre astronomisk lønnede og formulere seg mest mulig elequint i bestrebelsene for å nå til toppen av stigen mot maktens tinder under opplæring i hva det er som til enhver tid vil være evigvarende og bestående retorikk som kan bidra til en “legitimering” av utpiningen av massene, og hvor fokus er satt på å knipe igjen pengesekken overfor de forvarsløse som ingen definisjonsmakt har.

Ingen har vel sagt dette bedre enn Karl Kraus.

Utdrag fra kronikken “Dumhetens Apostler” i Fagtidsskriftet  LE MONDE DIPLOMATIQUE:

Karl Kraus kjempet spesielt mot den dumheten som begås av de kloke – den elegante og distingverte, den utdannede og veltalende.

Den offentlige diskurs er ofte et virkemiddel for å skjule den offentlige tankens tomhet.

For mange mennesker er ikke lenger tale- og skriveevnen midler for å søke sannhet og rettferdighet, men for å forføre og lyve, både for seg selv og andre.

Språket har blitt et instrument for å dominere (…)

En kritikk i Kraus’ ånd ville søke å avsløre hvordan de vestlige stormakter i handling og tanke ikke bedriver annet enn spill for galleriet.

For skinnet bedrar: I denne «utviklede», moderne verden finnes verken fred, velferd eller frihet for alle. Dette er et privilegium et dominerende mindretall nyter godt av, en illusjon som skjuler en virkelighet der vold, ulikhet og undertrykkelse er grunnleggende elementer.

Det moderne barbariet er ikke mindre barbarisk.

Det er bare bedre sminket.

Det blir klarere for hver dag som går at denne kritikken allerede ligger til grunn for mange menneskers motstand mot systemet.

Flere enkeltpersoner – og til og med små militante grupperinger – viser et klarsyn, en intelligens og et moralsk og intellektuelt mot som er Kraus verdig, skjønt de ikke alltid besitter hans satiriske vidd.

Selv om slik radikal kritikk faktisk eksisterer også i våre dager, er Kraus’ største fiende, den han bare kalte «dumheten», mektigere nå enn noensinne (…)

Det var ikke en metafysisk oppfatning av dumheten Kraus gikk til angrep på. Han tok for seg dens synlige tilkjennegivelser og konkrete inkarnasjoner i samtiden. Han plukket fra hverandre de mange formene som omga den, og viste dens grunnleggende aspekter, som vi helt klart kan dra kjensel på i dagens samfunn.

Fellestrekket er at dumhetens apostler ikke er i stand til å analysere virkeligheten rasjonelt, og heller ikke trekke slutninger av en slik analyse. Hitlers doktrine var for eksempel for Kraus et sammensurium av ideologisk galskap og skamløse løgner som ikke hadde kunnet stå imot en rasjonell undersøkelse.

Dette deliriet var likevel uimotståelig i 30-årenes Tyskland, for tyskerne mestret til fulle kunsten å begrave intellektet i affekt – kunsten å rasjonalisere menneskenes mørkeste følelser, kunsten å «la det virke som om dumheten, som har tatt fornuftens plass, som egentlig er fornuft, få noe kreativt ut av en fadese, kort sagt: Fordumme».

Ifølge Jacques Bouveresse var resultatet av denne fordummingen at ofrene for slik propaganda «mistet all virkelighetssans».

Det moderne barbariet er ikke mindre barbarisk.

Det er bare bedre sminket

Dagens propaganda setter verdensbefolkningen nøyaktig i en slik tilstand.

Systematisert og forenklet, med nye navn som «kommunikasjon» og «informasjon», tjener propagandaen de dominerende kastene.

Det må innrømmes at i dag som i går – og kanskje også i morgen – har fordummingen trengt dypt inn i hele kulturer og samfunnsliv, og forårsaket fryktelig skade.

All kritisk tankegang kveles; vi overøses med slagord som hyller driftene, det umiddelbare, det impulsive; språket reduseres så det ikke lenger kan brukes annet enn i reklameøyemed. Kort sagt: Vårt intellekt utarmes.

Offentlig diskurs er kun et virkemiddel for å skjule den offentlige tankens tomhet.

Det er en måte å legge frem villedende eller direkte uriktige argumenter med den største selvsikkerhet, en måte å fremstille fornektelsen av all rasjonell logikk som sunn fornuft, å få oss til å beundre og akte handlinger og tanker som egentlig er nederdrektige og foraktelige.

For mange mennesker er ikke lenger tale- og skriveevnen midler for å søke sannhet og rettferdighet, men for å forføre og lyve, både for seg selv og andre.

Språket sprer altså ikke lenger annet enn demagogisk manipulasjon, det er blitt et domineringsinstrument blant mange, i de mektiges tjeneste.

Derfor er det ekstremt viktig at de som fremdeles vet hva det vil si å snakke og skrive, og ikke vil la seg belære, metodisk viser hvordan fordummingsmaskinen virker. Slik Kraus gjorde.

Kraus kjempet mot alle former for dumhet, men i langt mindre grad den naive og ærlige – om man kan bruke et slikt ord – dumhet, den som begås av enkle sjeler.

Det han bekjempet aller mest intenst var den dumheten som begås av de kloke, den elegante og distingverte dumhet, den utdannede og veltalende.

 http://bit.ly/GEhADk

Jeg mener at “svakere stilte”, “svake grupper” blir like gale og “ufarlig / umyndiggjørende” benevninger når disse ofte  fremsettes av de av oss som innehar “retten til å definere språket”.

Hvis noen politikere og makttopper hadde hatt det minste snev av skamfølelse over alle lover de bryter og den sosialkriminalitet de er med på å fremme når de daglig og indirekte ved unnlatelse av inngripen, er med på å la kommunene rane det rettmessige livsopphold fra de som ingenting har å stille opp mot dette med, så var det ikke mer enn rettferdig at de burde ha omtalt de rammede som “rettsløse” slik at dette de bedriver ble synlig og kunne ha blitt tatt tak i!

Det er svært underlig at de talerør som får lov til å slippe til i det brede lag av media uttrykker seg på denne måten. Kunnskapsløst og nedlatende. Personlig tror jeg at dette er et virkemiddel som fremsettes bevisst, for både å stigmatisere, og frata de sterkeste blant oss muligheter for å hevde seg.

Dette ville kunne ha blitt et stort problem for eliten, da markante meninger om urettene i samfunnet som holdes i hevd for å frata mennesker de økonomiske rettighetene de har krav på for å klare å reise seg og skape grunnlag for en trygg og sikker fremtid, ville ha måttet blitt krevd og bli tatt på alvor og endelig hørt!

Nei, “svak” i den ene eller andre meningen er ikke med på annet enn å stakkarsliggjøre mennesker og sette disse tålmodig kjempende på det nederste trinnet på samfunnsstigen – det være seg individer eller grupper, og levner dem ingen annen kreditt enn akkurat det denne stigmatiserende benevningen er ment å fungere som;

En ufarliggjøring av egne unnlatelser, og projisering av dette over på “allmuen” – hvilket ser ut til å være ment å fungere som en “tilforlatelig” usynliggjøring av de brudd på vår Grunnlov og FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene, som egentlig tar plass.

 

“Fravær av påkrevd og lovfestet handling fra Nav, kommunene og den sittende regjering overfor vanskeligstilte grupper”

http://bit.ly/a0TDqL

 

2005: “Vi krever ikke annet enn at den norske regjeringen skal følge FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene”

”På fremsiden av Henrik Wergelands bok om Grunnloven finner vi bildet og teksten under. Det viser hvor fundamental Norges Grunnlov ersom Lov og som ”vaktbikkje” når nye lover skal prøves mot Grunnloven”.

(Forts): Norge må anerkjenne og gjennomføre retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende med mat, klær og bolig. Og folk skal ha muligheten til å forbedre sin egen livssituasjon.

Dette er løst fra artikkel 11 i den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Vi finner samme garantier i grunnlovens paragraff 110c. Hvis regjeringen skriver under på betingelsene i denne artikkelen og følger vår egen grunnlov – og gjør noe med situasjonen, da er vi godt på vei, sier Bjønnulv Evenrud (…)

3. I det nye statsbudsjettet skal det tas høyde for at alle sikres et verdig liv. SIFO-normen for livsopphold må innføres senest 1. desember, og utbetalingene til de trengende skal ikke gjøres avhengig av kommuneøkonomien i den enkelte kommunen.

Dette vil for eksempel bety en økning i satsene for enslige med over 2000 kroner pr måned – fra kr. 4300 til kr. 6500 (…)

(Jeg vil minne om at dagens satser for enslige i 2009 kun er på kr 5300! Denne artikkelen er skrevet i 2005)!

Jeg understreker også at sosialhjelpssatsene kun er steget med kr. 1800 på hele 16 ÅR!:

Sjefsgrisen Napoleon fordeler knapphetsgoder etter prinsipper som han ikke ønsker å etterleve selv

http://bit.ly/dmG4Xz

(…) Den norske Tilskuer” holdt en saklig akademisk tone, og nedlot seg aldri til personlige angrep eller sladder. Derfor ble den også regnet som sin samtids betydeligste norske presseorgan. Men den vant liten utbredelse og i 1821 tok den avskjed med sine lesere. Med verdige ord ønsker den at Norge aldri må savne menn som har evner og mot til i rette tid tolke publikums tarv med alvor og sindighet.

http://bit.ly/c8Jx5L

 

(Forts): Kravene våre betyr at den kommende rødgrønne regjeringen er villig til å bruke de nødvendige midlene for å gjenreise Kommune-Norge, og for å rette på de skjevhetene som systemet har i dag. Dessuten trengs det midler og ikke minst en vilje til å møte de fattige med verdighet og respekt i alle situasjoner.

Velferdssystemet trenger en ny og sunn holdning til alle svake grupper.

Alt for mange opplever hver eneste dag at statens representanter på sosialkontorer og andre offentlige kontorer gjør hva som helst for å hindre at folk får det de har rett og krav på (…)

http://bit.ly/8VEAN

 

Fra Velferdsalliansens årsmøte 29. Mars 2008:

Velferdsalliansen krever en dobling av rettighetsbasert livsopphold til fattig i Norge.

Velferdsalliansen har nå i ti år arbeidet med løsninger for å bekjempe fattigdom og sosial ekskludering i Norge. Forskning og erfaring viser at det er blant sosialhjelpsmottakere og trygdede vi finner hovedandelen av fattige i dette landet. Nivået på sosialhjelpen og nivået på kvalifiseringsstønaden er derfor flaskehalsen i kampen mot fattigdom.

For lavt inntektsnivå gjør at all energi går med til å overleve, og det gjør det vanskelig å mobilisere overskudd til å komme seg videre i livet.

Den rødgrønne regjeringens prisjustering av de veiledende sosialhjelpssatsene inneværende år med 2,5 % betyr at forskjellene mellom de som står innenfor og de som står utenfor arbeidslivet økes ytterligere.

Økningen i 2007 på 5% over prisstigningen blir spist opp i løpet av regjeringsperioden og kompenserer ikke for mange års stillestående satser.

Dette fører til at store forskjeller har utviklet seg mellom flertallet i befolkningen og sosialhjelpsmottakerne.

Vi støtter Regjeringens vurdering av at sosialhjelp skal være en kortvarig ytelse, og at det er et riktig mål at alle arbeidsløse arbeidsføre hjelpes til lønnet arbeid. De som ikke er arbeidsføre må innvilges trygd som gir et trygt og godt liv.

Problemet er alle de som faller mellom disse to stolene.

Mennesker som er arbeidsuføre uten å ha fått sin arbeidsuførhet diagnostisert eller sin diagnose godkjent av NAV.

 

Det er disse som er de fattigste i Norge.

 

Staten forlater dem i en tilstand av hjelpesløshet.

Dette fører med seg lidelser og skader som det koster myndigheten enormt mye mer å reparere enn det de kunne ha forebygget med å gi et adekvat livsopphold (…)

Kvalifiseringsstønaden i dag er så lav at den ikke løfter deltakerne ut av fattigdommen.

Bare dersom inntekten økes fra 2G til 3G (folketrygdens grunnbeløp) vil de langsiktige skadevirkningene av kvalifiseringsprogrammet kunne unngås for de som klarer å stå opp om morran og gjennomføre de vilkår som deltakelse i arbeidslivet krever (…)

Det er politikerne i Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget som må stoppe denne sosialkriminaliteten og vedta at alle i Norge som er avhengige av offentlig pengestøtte skal ha et livsopphold som tilsvarer dette SIFO-nivået (…)

http://bit.ly/clqjjn

Jeg setter det som her fremkommer, i direkte forbindelse med de rigide tolkningene av OCEDs rapporter som utvises overfor mennesker som av ulike grunner står uten arbeid;

(…) OECD har ingen overnasjonal myndighet som EU og har heller ingen midler til utlån som Det internsjonale pengefond eller Verdensbanken.

Organisasjonens styrke ligger i dens analytiske arbeid og dens “overtalelsesevne” (peer pressure) i forhold til å bevege medlemslandene mot felles tilnærminger til og retningslinjer for sin nasjonale politikk i en gjensidig avhengig verden. OECD bidrar også til arbeidet som blir gjort på områder i andre og mer spesialiserte organisasjoner (…)

Under “Offentlig administrasjon og godt styresett”
kommer blant annet dette frem;

Good, effective public governance helps to strengthen democracy and human rights, promote economic prosperity and social cohesion, reduce poverty, enhance environmental protection and the sustainable use of natural resources, and deepen confidence in government and public administration (…)

 

Det stikk motsatte har tatt plass hva Nav angår, vedrørende de katastrofale konsekvensene de følgende “gode råd” utløste (Ebba Wergeland):

 

(…) Slik snakker arbeidslinjas tilhengere når de skal drøfte hvilke tiltak som virker best for å få arbeidsløse i arbeid:

 

«Konklusjonen fra OECD er at effekten av aktivitetskrav som beslaglegger fritid gjennom blant annet krav til søkeadferd, innkalling til konsultasjon med arbeidsmarkedsmyndighetene og krav om tiltaksdeltakelse (gjerne av typen jobbklubb) synes å være mer effektive for overgang til arbeid enn effekter av ulike kvalifiseringstiltak.» (St.meld. nr. 9. Arbeid, velferd og inkludering, s.128) (…)

Vi har opplevd at det som før var positivt, full sysselsetting, blir beskrevet som et samfunnsproblem: «stramt arbeidsmarked, mangel på arbeidskraft».

Og motsatt blir arbeidsløshet beskrevet i positive vendinger som «høyt tilbud av arbeidskraft».

 

Dette er et av NHOs næringspolitiske krav, men vi får det presentert som et samfunnsbehov (…)

Kjersti Ericsson; «Regjeringas mål er å gjøre velferdsstatens ytelser mindre universelle. Den vil gjøre dem vanskeligere å oppnå, og den vil senke satsene. Og ytelsene skal konsentreres til det lille mindretallet som har det aller vanskeligst.

Det betyr også at stigmaet ved å motta offentlige ytelser, øker.

Sosialpolitikken skal virke avskrekkende, slik at folk prøver å slå seg igjennom på arbeidsmarkedet, uansett hvor problematisk dette er.»

Målet er å binde oss sterkere til markedet, og gjøre oss mer avhengige av å tilby varen vår på det kapitalistiske markedet. Livet blir vanskeligere for dem som av en eller annen grunn ikke vil eller kan selge arbeidskraften sin.

Politikken har vært prøvd før.

Gamle dagers brutale fattiglover er blitt beskrevet som et ledd i skapingen av det kapitalistiske arbeidsmarkedet.

De tvang menneskene til å bli varer – ved den arbeidskraften hver og en representerte. «Vi står overfor en ny utgave av innskjerpinga av fattiglovene på 1800-tallet,» skriver Ericsson.

«Situasjonen er annerledes, midlene og retorikken er også litt annerledes. Men kjerna i det hele er lett å kjenne igjen: Hvis det blir for lett å få trygd og sosialhjelp, og hvis satsene er for høye, vil folk velge det istedet for å ta seg jobb (…)

Den som vinner kampen om virkelighetsbeskrivelsen, vinner valget, sa partiet Moderaternas kommunikasjonsrådgiver foran et av de siste valgene i Sverige.

Noe av det mest påfallende med den samfunnsmessige snuoperasjonen som brakte den nye arbeidslinja inn i sosialpolitikken, er at den har kunnet foregå nesten uten debatt.

Den kritikken som er kommet, har vært fra funksjonshemmetes organisasjoner, fra Datatilsynet og Advokatforeningen.

De har pekt på svakheter når det gjaldt rettssikkerhet og personvern, og at reformen er så ensidig rettet mot arbeidsmarkedets behov, at det går utover alle som ikke er etterspurt i dette markedet.

Det er interessant at en av konklusjonene da det ble gjort forsøk med samling av tjenestene på 90-tallet, nettopp hadde å gjøre med rettsikkerheten for stønadssøkeren i forhold til en mektig etat som hadde tilgang og tolkningsmonopol på alle typer personinformasjon.

Det ble til og med foreslått at stønadssøkerne skulle ha tilgang til egen advokat (…)

Arbeidslinja ble for alvor lansert for norsk publikum med Attføringsmeldinga i 1992 (St.meld. nr. 39 1991–92).

Den markerte en fullstendig revisjon av hvordan arbeidsløshet og utstøting ble forklart og forstått av myndighetene.

Mens det i mange år hadde vært politisk enighet om at arbeidsløshet var et systemproblem, var det nå en like bred politisk enighet om de individuelle forklaringene, med tendensene til moralisering og stigmatisering som alltid har fulgt denne forståelsesmåten.

Forfatterne av stortingsmeldingen beskriver helomvendingen nærmest som naturens gang.

Ingen har ansvar, ingen har påvirket.

De som deltar i «den offentlige debatten», har bare skiftet mening (…)

Arbeidslinja har brakt skammen tilbake i stønadssystemet.

Mange var sinte på trygdeetat og arbeidskontor i gamle dager også, men trygdens interne slagord om «rett ytelse» minte om at man ikke bare var opptatt av misbruk, men også av underforbruk.

 

Både arbeid og trygd var rettigheter.

 

Når målsettingen i stedet er «færrest mulig på trygd» med sterkt fokus på misbrukskontroll, kan det lett påvirke holdninger.

Gammel rettighetsorientering konkurrerer med den offentlige debattens pekefingermoralisering.

 

Sosialklientene står lavest på rangstigen og er mest utsatt.

 

Slik beskrev professor Espen Dahl i et intervju konsekvensene av arbeidslinja for sosialtjenesten:

 

«Kjennetegn ved arbeidslinja i sosialtjenesten er ofte paternalisme, strenge vilkår, sanksjonering, tett oppfølging og overvåking, behovsprøving og målretting.

På denne bakgrunnen må vi spørre om arbeidslinja er en «skamprodusent» som øker sosialhjelpmottakerens helsemessige problemer.» (Professor Espen Dahl, Høgskolen i Oslo, 2005).

I Sverige som selvsagt er rammet av samme nye sosialpolitikk og samme arbeidslinje, kaller de det «den strukturelle skammen» – den skammen som oppstår fordi alle myndighetspersoner og politikere bringer samme budskap: den som ikke er i arbeid, har først og fremst seg selv å takke.

Det er viljen, ikke evnen det står på.

Det er et budskap som setter spor (…)

http://bit.ly/17fXbz

http://bit.ly/cghHDe

Det er klart at denne “retten til og definere språket” beleilig anvendes når “legitime” grunner for å underslå nesten halvparten av pengene som burde ha vært utbetalt til folket etter det pålagte SIFO-nivået, presenteres.

Men de “flotte ordene” er ikke annet enn et bedragersk skalkeskjul for urederlige aktører som rett og slett har annet fore på agendaen enn å gi “massene” de penger som de har krav på for å kunne opprettholde et akseptabelt livsgrunnlag:

 

“En ting er å lage et opplegg for bekjempelse av fattigdom som myndighetene ikke vil/ikke klarer å gjennomføre på grunn av lojalitet til, eller motstand fra, aktører som har interesser i at det ikke blir gjennomført. Da kan vi med Rule og Weiss si at det ikke er kunnskap ”vi” mangler for å løse problemet, men vilje og/eller makt”

“Kunnskap og makt” - Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065 Rapport 12, februar 2000, ISBN 82-92028-12-9

http://bit.ly/95tktn

Publisert 14.07.06 06:22

(…) SV-er måtte gi opp sosialstøtte-forsøk

I et intervju med TV 2 Nettavisen torsdag fortalte stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) at hun selv hadde prøvd å leve på sosialstøtte, og at det ikke var mulig å leve for 4270 kroner etter at husleie og strøm er betalt.

http://bit.ly/gkUeQv

Topp-politiker sultet på sosialhjelp

13.07.06 06:15

(…) Veldig usunn mat

Andersen erfarte også at det er så å si umulig for personer med dårlig råd å leve sunt.

Jeg måtte knipe inn på sunn mat, som ofte er dyrere enn usunn mat. Det er jo ikke anbefalelsesverdig å leve på grøt og medisterkaker. Fem frukt eller grønnsaker om dagen, som helsemyndighetene anbefaler, fikk jeg heller ikke råd til, sier hun (…)

Nå maner Andersen dessuten SV-ere landet over til å holde kommunene i ørene når det gjelder kampen mot fattigdom.

Hun mener nemlig at kommunene sitter med mye av nøkkelen for å bekjempe fattigdommen.

Kommunene har ansvaret for mange av de virkemidlene vi har. Det er de som bestemmer størrelsen på sosialhjelpen, og det er de som skal skaffe bolig til folk i en vanskelig situasjon, sier hun.

Kommunene fikk 7,2 milliarder kroner mer i å rutte med da nasjonalbudsjettet ble justert i mai. Burde ikke dette allerede fått fart i sosialhjelpen i kommunene?

Jo, jeg vet at mange kommuner er i stand til det, samtidig som noen kommuner har dårlig råd. Men vi må velge det som er viktigst.

Sosialhjelpen kommer sjeldent på dagsorden fordi de folkevalgte ikke møter noe folkekrav om økt sosialhjelp.

Høyresiden vil si at du nå syr puter under armene på folk. Vil ikke økte satser for sosialhjelp føre til at færre sosialhjelpbrukere satser på å komme ut i jobb?

Nei, Konsekvensene av fattigdom er det motsatte av det vi ønsker, det at folk skal gjøre noe med sin egen situasjon. Du klarer ikke å være parat for arbeidslivet hvis du blir sosialt isolert. Folk må få lov til å bli tatt på alvor.

http://bit.ly/dmy6yx

Stortinget – Møte fredag den 4. april 2008 kl. 10

Taler; Karin Andersen (SV) [11:46:47]:”(…) Men det er dessverre for store forskjeller både på kvaliteten på bistanden en får, og det en får til å leve av hvis en er avhengig av sosialhjelp, avhengig av hvor en bor. Det er ikke fordi mat og klær, aviser og TV-lisens varierer i pris landet over.

Det er dessverre stor forskjell på de holdningene en blir møtt med også, om det er respekt og verdighet og nødvendig bistand, der forvaltningen sjøl gjør jobben med å koordinere seg, eller om det er avvisende og nedverdigende holdninger og en sjøl må finne fram til rettighetene sine og slåss for dem mot systemet.

Derfor er Regjeringens beslutning om å innføre statlig kontroll og reell klageadgang knyttet til sosialhjelpen meget viktig både prinsipielt, fordi det betyr slutt på den uforklarlige unntakstilstanden det har vært på dette området, og fordi det er nødvendig for at folk skal få reell rettssikkerhet, også de som trenger velferdsordningene mest for å overleve.

At sosialhjelpsmottakere ikke har hatt samme adgang til å klage på vedtak, og at staten ikke har ført tilsyn på dette kjerneområdet for sosial utjevning, har ført til rettstap for brukerne og bidratt til forskjeller i kommunal praksis (…)

http://bit.ly/cKsBwx

Les også postene

Et moralsk svik vil være for tamt – Sosialkriminalitet vil være dekkende

http://bit.ly/GnJqf

 

Hvordan står det til på våre sosialkontor?

http://bit.ly/9L4i42

 

Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”

http://bit.ly/gEMhQM

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet – Del 4

http://bit.ly/sa6v67

 

Onsdag 08.09.2010 kommenterer jeg på Nav-gruppa på Facebook som jeg er med på å administrere:

Jeg sakser her fra artikler der lavmålet lyser stjerneklart mot oss, hvor vises en usannsynlig frekk og urimelig påstand først, og merker meg stort personen som blir intervjuet; Nav-leder Anders Haraldsen i Steinkjer.

Man kan ikke ha ansatte, langt mindre LEDERE med denne frastøtende holdningen der grunnleggende sosial intelligens glimrer fullstendig med sitt fravær!

Så “langt” har Nav altså kommet i sin forståelse av komplekse og sammensatte problemer hos befolkningen som vises med denne artikkelen!

Slike aktører forfremmes altså til ledere i tråd med Etatens absolutte forsett med å slå under beltestedet uten antenner eller vilje til å lytte til de mange fortvilte historier fra deres kunder.

Nav stevner brautende frem med sedvanlig dårskap og inkompetanse, og dette er hva som frontes:

Velger tom lommebok i stedet for full jobb

 

99 arbeidsledige i Nord-Trøndelag har mistet dagpengene så langt i år fordi de takket nei til arbeid, tiltak eller å møte hos Nav (…)

Vedtaket «tidsbegrenset bortfall av dagpenger» skyldes brudd på reglene som gjorde at Nav konkluderte med at den ledige ikke var reell arbeidssøker:

 

Den arbeidsledige avslo tilbud om arbeid.

Den arbeidsledige unnlot å møte på Nav-kontoret

Den arbeidsledige sa nei til å delta på kurs eller arbeidsmarkedstiltak.

 

Arbeidsledige som mister dagpengene må sende meldekort og være reelle søkere dersom de ønsker å motta dagpenger på nytt. Dersom man på nytt bryter reglene, kan stansperioden øke til tre eller seks måneder.

Av dem som mister dagpengene er erfaringsvis mellom 10 og 20 prosent personer som ikke vil flytte når de blir tilbudt jobb et annet sted i landet.

 

Skal yte etter evne

Følges ikke aktivitetsplikten som ligger i ytelsen opp kan alternativet være økonomisk sosialhjelp.

Men dette er heller ingen ytelse uten forventninger til aktivitet.

Sosialhjelpen kan reduseres til et minimum (matpenger) om den avtalte aktivitet ikke utføres.

 

Generelt er vårt velferdssamfunn bygget på at de som har arbeidsevne skal arbeide – noe som muliggjør at de som ikke har arbeidsevne også skal kunne leve et meningsfullt liv med en forutsigbar inntekt, sier Haraldsen.

http://bit.ly/hKJXyd

“Den arbeidsledige sa nei til å delta på kurs eller arbeidsmarkedstiltak“.

Javel. Og hva kan ligge bak et slikt avslag?!

 

Jeg fremhever sterkt innlegget jeg skrev om Nav sine brutale metoder som de herunder kan fremme over en lav sko.

 

Metodene er direkte kriminelle, og kan absolutt ikke forsvares eller fortsette og fremmes med overnevnte “begrunnelse” som mange ganger ikke fungerer som annet enn ukritisk legitimering av den største vilkårlighet begått av den uetiske berme som bekler sine stillinger i etaten!:

 

Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd

http://bit.ly/d0Ms37

 

Stanset dagpenger til 3 700 personer

Publisert 07.09.10 (NAVs sider)

 

NAV stanset utbetalingen av dagpenger til 3 721 arbeidsledige i fjor. Hovedårsaken var at de arbeidsledige nektet å stille opp på oppfølgingsmøter hos NAV.

NAV stanser utbetalingen av dagpenger dersom vilkårene for utbetaling ikke lenger er til stede. Som regel skjer det når den arbeidsledige får ny jobb og ikke lenger trenger dagpenger, men NAV kan også stanse utbetalingen av andre årsaker.

I 2009 stanset NAV utbetalingen av dagpenger til rundt 1 500 personer som nektet å stille opp på viktige oppfølgingsmøter hos NAV. Rundt 1 200 personer mistet dagpengene som følge av at de nektet å delta på arbeidsmarkedstiltak.

I tillegg mistet 190 personer dagpengene fordi de takket nei til en jobb NAV tilbød.

De øvrige tilfellene skyldes arbeidsledige som, etter at de har fått jobb via NAV, selv sier opp, eller blir avskjediget som følge av forhold de selv er skyld i (…)

http://bit.ly/gpj2pg

 

 

‎

3 700 arbeidsløse mistet dagpengene

 

Over 3 700 arbeidsløse mistet dagpengene i fjor, viser nye tall fra Nav.

De aller fleste takker ja til tilbud fra Nav, men noen foretrekker en passiv tilværelse med dagpenger. Det kan vi ikke akseptere.

Direktør i Nav, Hilde Olsen

http://bit.ly/elWtwl

 

“Foretrekker en passiv tilværelse med dagpenger” …

 

Fraværet av anstendighet er godt innarbeidet også hos denne Nav-direktøren!

 

Nå må uegnede elementer begynne å lukes ut!

Vi kan ikke sitte rolig og motta dette sludderet og den monumentale stupiditet som stadig kommer til syne og fremherskes av svært mange toppledere og ansatte i denne etaten.

 

INGENTING er endret, enda kunder av Nav i årevis har informert om hvordan de opplever vanskelighetene de støter på i systemet.

 

Med disse uttalelsene viser Olsen en formidabel uegnethet til å håndtere sammensatte problemstillinger, og ikke minst fravær av vilje til å legge dem fram på en faglig forsvarlig måte der oppfordring til dialog og samhandling i en prosess mot å gjøre Nav funksjonell kunne komme til syne. Her er ikke rom for konstruktivitet.

 

Kunder av etaten skal i stedet for mistenkeliggjøres, svertes og stigmatiseres for å dekke over egen utilstrekkelighet!

 

Hilde Olsen av alle må være meget klar over det som herunder presiseres. Hun har allikevel valgt og følge den røde tråden med et endeløst hav av søplete føringer som er premiss for veldig mange utgytelser fra denne etaten.

 

Kompetansekartlegging

 

Bygging av felles kultur- og

kompetanseutvikling ved etablering av NAV kontorer i Fjellregionen

18. januar 2007

Per Gaarder

 

(…) Samarbeidsforhold mellom fremtidige partnere

 

Kartleggingen viser at samarbeidet mellom trygd og sosial på den ene siden og arbeid på den andre siden rommer flere utfordringer.

• Det er variasjon mht imøtekommenhet og serviceinnstilling blant de ansatte i arbeid.

Man etterlyser en mer helhetlig servicekultur

• Det kommer meldinger til de andre etater om brukere som har hatt opplevelser som gjør at de vegrer seg for å oppsøke kontoret (…)

http://bit.ly/cMaEPf

 

Og DET har ikke endret seg stort i dag vi skriver 2010!

Men Olsen stevner frem på sitt vis.

 

Det er behov for omfattende utskiftninger av personale i Nav.

Den uintelligente klikken som holder fast på sin uetiske opptreden og innavlede “slikgjørvirehær”- kultur må nå oppsplittes en gang for alle!

NAV svar på høringsnotat for Datalagringsdirektivet 08.03.2010:

 

Vi viser til brev av 21.01.2010, hvor det bes om NAVs synspunktet til høringsnotatet og vurdering av eventuelle konsekvenser for Arbeids- og velferdsetaten dersom datalagringsdirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen.

I vår tilbakemelding har vi hatt særlig fokus på personvernkonsekvenser av det foreslåtte direktivet, informasjonssikkerhet, telefoni og video, samt konsekvenser for NAV.

(…) Det finnes imidlertid noen telefon- og videotjenester hos NAV som er rettet mot et spesifikk tjeneste/fagområdet der innholdet taushetsbelagt eller sensitivt.

F eks Bildetolktjenesten (for døve) og Gjeldstelefonen(ikke sensitivt, men taushetsbelagt).

NAV operer også med eget telefonnummer for de som har hemmelig adresse fordi de har et beskyttelsesbehov (Kode 6).

Dette betyr at også trafikkdata uten samtaleinnhold i seg selv blir sensitive. Hvis direktivet blir innført må det stilles høye sikkerhetskrav til tilbyderne, særlig med tanke på tilgangskontroll til de registrene der trafikkdata lagres.

I ytterste konsekvens kan en oppleve at brukerne slutter å bruke slike tjenester, hvis det oppleves som et brudd på konfidensialitet og risiko for misbruk.

Dette vil ramme NAVs mulighet til å yte gode tjenester overfor slike utsatte grupper.

Dette er forhold som vil gjelde flere offentlige etater og type varslingstjenester i det norske samfunn (…)

 

VURDERINGER I FORHOLD TIL EVENTUELLE KONSEKVENSER FOR NAV

 

Implementering av datalagringsdirektivet vil fa konsekvenser for NAV ved at all tele- og nettrafikk til og fra NAV vil bli lagret i tjenestetilbyders databaser.

Selv om innholdet i kommunikasjonen ikke lagres, kan datastrømmene likevel kartlegge sensitive personopplysninger og brukergrupper (…)

Denne informasjonen, som vil kunne være på sensitivt nivå, og vil sette krav til informasjonssikkerhet hos de ulike aktører som skal lagre,

utlevere og behandle disse opplysningene.

En stor del av vår kommunikasjon med publikum foregår via telefon, sms og ulike nettløsninger.

Det må ikke bli slik at ved innføring av datalagringsdirektivet, så benytter publikum seg heller av andre kommunikasjonskanaler i kontakt med NAV i frykt for overvåking, selv om kontakten med NAV i og for seg er legitim nok.

 

Visse brukere vegrer seg for å oppsøke et NAV kontor.

 

Dersom de samme brukerne vil vegre seg for elektronisk kommunikasjon, så skaper dette utilsiktede konsekvenser for etatens håndteringen av sin samfunnsmessige oppgave.

http://bit.ly/bIWjxR

 

Det ligger m.a.o svært mange sammensatte årsaker bak det enkelte menneskes vegring for å kontakte Nav, noe som følgende kronikk illustrerer mer enn bra nok:

Ministerens stille overgrep:

 

Bjarne Håkon Hanssen går i spissen for en fordekt uthuling av personvern og taushetsplikt. Jeg kjenner til mennesker som har fått gravd frem gamle opplysninger fra sin journal, som har vært helt irrelevante i forhold til den skade man i utgangspunktet er blitt ufør av.

Dette er blitt brukt mot den syke.

AT DETTE NYE forslaget gjøres under påskudd av å avdekke trygdesvindel, synes en smule krampaktig og søkt. NAV kontroll (smak på ordet) samarbeider både med politi- og likningsmyndigheter, og hele systemet, som man gjentatte ganger hører er basert på tillit, er sterkt preget av kontroll. Syke mennesker må gjennom en omfattende dokumentasjon fra behandler (e), gjerne over flere år, for å motta en rettmessig trygd pga. sykdom.

Trygdekontorene har som kjent også sine egne trygdeleger, som gjerne overprøver både spesialister og fastleger.

Så hva er det egentlig NAV skal med dette innsynet?

Hva er agendaen, Håkon Hanssen?

 

Er du så naiv at du ikke forstår hvilket potensial for misbruk dette kan åpne opp for i flere henseender?

OFTE ER DETTE en problemstilling: Man er for syk til å kunne attføres. Samtidig heter det seg at attføring skal være prøvd, ellers får man ikke innvilget tidsbegrenset uføretrygd.

Mennesker kan bli holdt i en runddans i dette systemet i årevis, mens de har lavere og lavere inntekt og blir krysningsmottakere av supplerende hjelp fra sosialkontor (i tillegg til trygd) der praksis utøves så strengt, inhumant og lovstridig at mennesker blir skviset ut i den ytterste nød (…)

DET ER IKKE medisinsk fagpersonell som jobber i NAV.

Hvordan skal ansatte her i det hele tatt være kompetente til å tolke en slik samling opplysninger som en pasientjournal er?

Svært mange har opplevd at taushetsplikten i dette system ikke overholdes. Er det noen som ønsker at naboen som jobber i NAV skal kunne lese om sammenbruddet du hadde for tyve år siden, dine urinveisinfeksjoner, evt. kjønnssykdommer eller annet du vil skal forbli mellom deg og din lege?

Hva er det NAV begynner å ligne på? Hvorfor skal alle disse opplysninger ligge tilgjengelig for alle ansatte i hele NAV?

Slik jeg har forstått det, er det også opp til hver enkelt kommune om barnevernet skal integreres i NAV.

Jeg vil ha meg frabedt at pasientjournalen skal ligge åpent for alle profesjoner/etater som befinner seg innenfor dette system.

NAV er foreløpig et stort eksperiment, som trenger lang tid på å finne sin form, og deretter bør evalueres grundig. Under dekke av flotte ord som samkjøring, sammenslåing av etater osv. ser jeg for meg et statlig/kommunalt organ som leter med lys og lykte for å hundse syke mennesker enda mer og skvise alle som ikke er i stand til ta del i den ensporede og moralistiske «Arbeidslinjen».

Vi vil minne om at det alltid vil finnes mennesker som ikke lenger er i stand til å utføre arbeid.

Og til alle som leser dette: Det kan være deg eller dine som en dag blir utsatt for de groteske konsekvensene dette forslaget innebærer.

 

Bjarne Betjent – du går altfor langt.

Jeg vil oppfordre leger, psykologer, advokater m. flere til å delta i en offentlig debatt om det som pågår i kulissene og er av svært alvorlig karakter.

http://bit.ly/fYA146

Denne informasjonen bør også leses:

 

NAV må forklare seg

21-03-2010

 

Datatilsynet har gitt NAV drøye tre uker på seg for å forklare hvordan etaten loggfører hvilke ansatte som leser i klientenes mapper ved de forskjellige kontorene.

Dagens Medisin skrev for kort tid siden om en kvinne i Stavanger som ved flere anledninger hadde bedt NAV redegjøre for hvilke ansatte som hadde lest hennes papirer.

NAV svarte både henne og DM at det ikke føres oversikt eller logg over dette.

De ulike trygdekontorene, eller NAV-kontorene, har rett til blant annet å be om å få utlevert deler av pasientopplysninger fra fastlegene når de behandler saker. Hvem som leser denne type informasjon, er fremdeles uklart fordi det ikke er system for loggføring.

Datatilsynet har nå på ny kontaktet NAV angående ansatte som har adgang til denne typen informasjon.

Manglet logg

Datatilsynet har fått opplyst at klageren har vært i kontakt med NAV og fått opplyst at det ikke forelå logg over hvilke ansatte som logger seg inn i klientmapper.

I forbindelse med kontroll hos NAV i november 2007 ga tilsynet pålegg om at det etableres tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til tilgangsstyring og logging i samsvar med personsopplysningsloven, skriver Datatilsynet.

Frist til 14. april (2010)

På grunn av de nye opplysningene har Datatilsynet derfor funnet grunn til ¨ta kontakt for å undersøke hva som er status nå, flere år senere.

NAV må sende sin redegjørelse til Datatilsynet innen 14. april

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/nav-ma-forklare-seg/

 

‎06.05.2011: DATATILSYNETS ENDELIGE KONTROLLRAPPORT.

Datatilsynet gjennomførte i 2010 kontroll med tilgangsstyring og logging i NAVs fagsystemer. Tilsynet kontrollerte hvem i NAV som har tilgang til hvilke systemer og hvordan virksomheten kontrollerer saksbehandlernes oppslag i brukernes saksmapper:

http://bit.ly/l30CqG

 

31.05.2011: Endelig rapport – oppfølgingskontroll av NAV:

http://www.datatilsynet.no/Regelverk/Tilsynsrapporter/2011/Endelig-rapport—oppfolgingskontroll-av-NAV/

 

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!

http://bit.ly/vZ5qgK

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 9 – Forvaltningens sannhetsregime

http://bit.ly/wYCOzE

 

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

Er det på tide å skifte ut enkelte ansatte i Arbeidstilsynet?

Er det på tide å skifte ut enkelte ansatte i Arbeidstilsynet der et minstekrav til nye medarbeidere vil være at de evner å følge med i den offentlige debatten!?

Pressemelding:
Arbeidstilsynets tilsynsrapport om NAV
15.06.2009

Rapporten fra Arbeidstilsynets tilsyn med arbeidsmiljøet i NAV er klar.

Arbeidstilsynet har gjennomført 25 tilsyn og hatt møter med arbeidsgiver og hovedverneombud i NAV i løpet av vinteren/våren 2008-2009.

Tilsynene viser at ansatte og ledere i NAV har godt samhold og gode kollegaer. De opplever at de har meningsfylte arbeidsoppgaver, og at det er motiverende å bistå og veilede brukere. De fleste har også et godt samarbeid med nærmeste leder.

Lederne i NAV uttrykker et ønske om å ivareta sine ansatte, og bidra til å skape et godt arbeidsmiljø (…)

http://bit.ly/9LLyU3

- For sammenlikning kan man jo lese hva som fremkommer inne blant et skred med informasjon rundt alle de himmelropende skandaler som ruller og går – både erfart hos en stor del ansatte i NAV-systemet, og blant de NAV- rammede.

Jeg viser her kun til et ringe knippe av opplysninger som – sett alene og helt isolert, burde ha fått Arbeidstilsynet til å se skriften på veggen;

Spekters intervju med blant annet direktør Saglie på nett-tv;

http://bit.ly/bi9AOW

NAV i krise - Det samme intervjuet kan leses her;

http://bit.ly/bQQEg5

Videre – artikkelen der Lone Hansen lot bomben springe;

NAV-ledelsen hører ikke på ansatte. Publisert allerede 20.02.2009.

http://bit.ly/9ke0QI

- Og de to artiklene jeg viser til i mine blogginnlegg;

NAV: Ingen ønsker å stå fram med navn grunnet frykt for represalier fra ledelsen

http://bit.ly/AFuBO

NAV-direktør trekker seg

http://bit.ly/z497m

- Men man kan som kjent føre elefanter over scenen hvis man klarer å avlede publikums oppmerksomhet godt nok.

Det har ikke ATIL klart i dette tilfellet, og deres såkalte “tilsynsrapport” om NAV ville nok mange ha brukt langt sterkere ord om, men jeg nøyer meg til å si at den er skammelig og står til stryk!

At denne giganten en gang våger å sause sammen noe så evneveikt som dette, er meg komplett uforståelig. De må ikke bare ta sitt publikum for å være enkle individer, de må ta oss for å være fullstendig lobotomerte.

Det står for meg som særdeles skremmende, når noen av samfunnets grunnpilarer viser seg å ikke være annet enn helt alminnelige svadaførere!

Hva vil følgene være av en slik massiv ignoranse?

Omtrent alle andre enn Arbeidstilsynet som har fått denne udugelige og farlig inkompetente Etaten rett i fanget, har klart å oppfatte akkurat HVOR ille det står til bak den frynsete fasaden, for tilsynet jabber selvsikkert på;

Arbeidstilsynet til kamp mot vold;

En sterk økning i voldssaker og trusler i arbeidslivet har ført til at Arbeidstilsynet nå tar grep.

http://bit.ly/37sbj

Hvilke “grep”?

- Vil det være snakk om lignende “grep” som de akkurat har “tatt” med “Rapporten fra Arbeidstilsynets tilsyn med arbeidsmiljøet i NAV” der tilsynet viser en tafatthet og formidabel dumskap overfor NAvs uttalte terrorvelde som omtrent vil være uten sidestykke i Norsk historie?

- Hva har kommet ut av “Arbeidstilsynets rapport”?

Har Arbeidstilsynet ikke øyne og se med og ører å høre med som rekker utenfor egne vegger?

Har de kun lagt til grunn Etatens egne utsagn og påstander?!

I så tilfelle;  Gud hjelpe oss alle!

Det er opp i dagen uttalte grunner til at vi ser en markert økning i voldssaker og trusler, og dreier seg om at mennesker i akutt behov for bistand mange ganger opplever å møte et “hjelpeapparat” som står klare til å knuse individet fullstendig i stedet for å hjelpe, og det finnes ingen – INGEN reell rettssikkerhet overfor slike forbrytelser!

Klager man, kan man like gjerne først som sist adressere brevet til “Julenissen på Nordpolen“! Det vil gjøre akkurat samme nytten, da et stort antall klager ignoreres og / eller imøtekommes med total avvisning og gjerne med “begrunnelser” som overhodet ikke vedkommer saken og det man i utgangspunktet har klaget over.

Det hjelper ikke hva man enn gjør eller hvor grundig man forsøker!

Man møter et “Goddag mann” – “Økseskaft” hele veien:

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713

Et omfattende idiotvelde uten snev av sunn fornuft eller faglig  forsvarlighet omgir oss på alle kanter, der en usannsynlig vilkårlighet som til vanlig kun burde høre hjemme i ytterliggående sketsjer og parodier blir fremmet over en lav sko av dårers narsissistiske og inkompetente seriøsitet i det frie spillerom som Regjeringen har providert dem- der all tillit, assistanse kompetanse og profesjonell veiledning systematisk blir fjernet og trampet ettertrykkelig i hjel.

I ytterste konsekvens blir man også utsatt for grove represalier og gjengjeldelser fra Nav, som både politi og Statsadvokat vil henlegge hvis man skulle være så ressurssterk å ta klagen dit.

Men Arbeidstilsynet skriver den beste “hyggerapport” med ufarlige formuleringer, og ser altså ut til ikke å klare å finne…. tærne sine i et mørkt rom!

Utfallet av deres rapport “Til kamp mot vold”, vil mest sannsynlig kun inneholde den største utbroderende retorikk som tar opp mye plass på papiret og som eventuelt vil se bra ut i teorien.

Men ordflommen vil ikke kunne bidra med noen reelle virkemidler i form av sårt tiltrengte og behørlige sanksjoner overfor den bestialske institusjon som er en stor del av årsaken til den økende vold som nå tar plass i fortvilelse og avmakt som reaksjon på uangripelige og høyst uetiske vilkårlige luner og innfall.

- Hvorfor ikke?

- Fordi det er “noen” som ikke ønsker det!

Makten får til det Makten vil, og det å forebygge særdeles usunne samfunnsstrukturer for nedbygging av konflikter og for å bidra med muligheter til å gi positive løft som fremmer et mer velfungerende system og derav maksimalt ytende mennesker ut fra et hvert ståsted i livet, ser ikke ut til å være en prioritet…

Jeg viser herunder til artikkelen

Utålmodighet om NAV-tiltak (Dagfinn Høybråten):

(…) Fra Stortingets side skal vi uansett være meget forsiktig med å gå inn med sterke føringer om hvordan NAV organiserer seg. Ledelse av NAV som organisasjon gjennomføres helt sikkert mer effektivt fra arbeids – og velferdsetatens sentrale ledelse enn fra Stortinget (…)!
http://bit.ly/dYfO9n

Her følger kun et av titusenvis eksempler på det absolutte lavmålet som hersker blant Navs spinville store- og små-Konger som endelig har funnet sin rette hylle i livet, en Etat der de innehar uttømmelige fullmakter til ustraffet å kunne herje med folk!

Når Media kommer på banen og blir nærgående, blir det ikke kjipere for udugeligheten enn som i dette tilfellet;

Oftedal kommer på banen og avleverer sine godt betalte plattheter som han så ofte tidligere har fremsatt i sedvanlig plankekjøring når Nav har forsøkt så godt de har kunnet og ødelegge livskvaliteten til folk og en sjelden gang blitt konfrontert med dette;

(…) Men at en trygdesøker må vente så lenge på utbetaling som det kan virke som i denne saken, er ikke rett og rimelig. Slik skal vi helt åpenbart ikke ha det, sier Oftedal.

Og Ben Mustapha har kanskje grunn til å håpe nå.

- Når vi blir kjent med denne type uheldige utslag, gjør vi vårt for å rydde opp, sier Nav-direktøren (…)

REAGERER SKARPT: Advokat Anders H. Rosenberg mener Nav-systemet går mot totalkollaps:

Ben (53) må på sosialen fordi Nav ikke betaler trygden han har krav på;

“Etter fem år med surr, venter den poliorammede rullestolbrukeren fremdeles på Nav-pengene“.

Nevrolog refset Nav
(…) I september 2008, som ut av det blå, bestemte Nav Søndre Nordstrand trygd, at saken skulle sendes til nok en nevrolog for vurdering. Dette til tross for at Navs egen rådgivende lege allerede hadde konkludert med at Ben Mustapha er varig ufør.

Nevrolog Stein Bror Strandquist fant grunn til å reagere på dette overfor oppdragsgiver Nav:

«Man kan jo sette spørsmålstegn ved hvorfor da pasienten er sendt hit, til nok en nevrolog, når rådgivende overlege mener at det er uførhet», refser Strandquist.

På spørsmål om Mustaphas funksjonsevne er varig redusert levner heller ikke Strandquist fnugg av tvil:

«Det er ingen håp om bedring, snarere tvert om.» (…)

Systemkrise;

Det er helt hårreisende at det tok over sju måneder å konstatere at han skulle henvises unødvendig til nok en lege, i en sak som allerede var helt åpenbar. Ytterligere seks måneders saksbehandling for å fatte et vedtak i mars 2009, et vedtak han aldri er oversendt, selv måtte finne ut av eksisterte, og som fremdeles ikke er iverksatt etter at saken nå er oversendt utbetalingsenheten NAV pensjon, er helt og fullstendig uakseptabelt, sier Rosenberg.

Advokaten mener Mustaphas sak illustrerer det han mener er generelle problemer og «totalkollaps» i Nav-systemet.

- Denne saken illustrerer en kombinasjon av systemkrise med mangelfull styring på ledelsesplan i Nav og likegyldighet og arroganse på lokalt saksbehandlernivå, sier advokaten og utdyper:

- Vi registrerer at Navs ledelse ikke evner å ta tak i åpenbare urimeligheter og ukulturer som utspiller seg på lokalnivå, men baserer seg på kronisk ansvarfraskrivelse med typisk henvisning til Nav-reformens innkjøringsproblemer ved nærmest enhver anledning, sier Anders H. Rosenberg (…)

http://bit.ly/4e3aSe

Les også:

Maktens hellige haller

http://bit.ly/jsxcKv

Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold

http://bit.ly/ejaH4

Varslere i fare. Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser?

http://bit.ly/NatM0

Direktørene i Nav var de siste som ønsket å hjelpe, da det var de som sto bak maktmisbruket

http://bit.ly/9KlfzV

Bloggens hovedside:

http://bit.ly/UkcfR

 

 

NAV; “Ingen ønsker å stå fram med navn grunnet frykt for represalier fra ledelsen.”

Dette kommer frem i artikkel; “Derfor sliter NAV Oslo”

(…) Det er nærmest ikke menneskelig mulig å lære seg alt som det forventes at vi skal kunne, sier Larsen.

Dette bekrefter ansatte i NAV Oslo som Dagbladet har snakket med. Ingen ønsker å stå fram med navn grunnet frykt for represalier fra ledelsen.- Jeg var lenge positiv, men nå ser jeg at det ikke går lenger.

Vi bygger et fly i luften, og da må nødvendigvis noen falle ned og dø, sier en mannlig NAV-ansatt i slutten av 40-årene.

Glad da sjefen gikk

Flere av de ansatte ble lettet over at Torild Lien Utvik trakk seg som fylkesdirektør for NAV Oslo mandag denne uken, ifølge hovedverneombud Roger Larsen.

Hun var ganske upopulær.

Mest fordi hun mente alt fungerte bra til tross for dramatisk svikt i systemene samtidig som ansatte følte de ikke ble hørt, sier Larsen (…)

http://bit.ly/MwHXy

 

20.05.2009: NAV-direktør trekker seg

Fylkesdirektør Torild Lien Utvik i NAV Oslo trakk seg fra sin stilling mandag denne uka.

http://bit.ly/a6eprd

 

Selv opplevde jeg total ignoranse fra Utvik da jeg forsøkte å kommunisere med henne. Først, vedrørende grove feil i saksbehandling som avstedkom fatale konsekvenser for meg, deretter varslet jeg om grove og utstrakte represalier jeg erfarte fra flere aktører i Nav om maktmisbruket som fulgte på grunn av at jeg valgte å si fra.

 

Mer om dette:

 

Direktørene i NAV var de siste som ønsket å hjelpe, da det var de som sto bak maktmisbruket

http://bit.ly/9KlfzV

De ansatte i Nav som ikke tør å stå frem, har således god grunn til å frykte det samme fra ledelsen i Nav.

Slik kan det ikke være, og en total holdningsendring, opprydning av bred ukultur i etaten samt en omfattende kvalitetssikring må nå iverksettes.

 

Og jeg spør:

Hvem av oss skal få lov til å formidle virkeligheten bak “virkeligheten”?

http://bit.ly/2dW62P

 

NAV-direktør trekker seg

http://bit.ly/z497m

 

Supersjefen og Sjefen fra helvete

http://bit.ly/eZ7WMA

 

Ble advart mot Nav-reformen:

http://bit.ly/e5Re3N

 

Nav-reformen er fordømt umulig:

http://bit.ly/eBEoSf

 

Lydighetskultur i Nav 2009-8:

Magasinet Velferd

Ansatte som sier ifra om tingenes tilstand blir tiet i hjel.

Heller ikke fagforeninger blir hørt.

NAVs lydighetskultur er streng og sprer frustrasjon og avmakt blant ansatte.

Denne ukulturen har en stor del av skylda for at NAV-reformen er i krise, sier NAV-ansatte.

 

Kritikk ties i hjel:

 

I samtaler med flere NAV-ansatte, som alle vil være anonyme, får Velferd høre om en lydighetskultur og en topptung ledelse som skaper stor frustrasjon blant de ansatte:

 

Jeg ble tiet i hjel da jeg forsøkte å ta opp ting.

 

Jeg satt selv i en lederstilling.

 

Men mine ledere svarte rett og slett ikke på mine henvendelser, forteller en tidligere NAV-leder.

 

Vedkommende forteller om en favoriseringskultur, der medarbeidere rangeres som gode og dårlige.

 

Det gjør noe med mennesker, de reduseres, det går på selvtilliten løs, sier han.

 

Vedkommende orker ikke lenger en lederjobb, fordi han opplever at han ikke kan ta ansvar for sine ansatte lenger.

 

Han beskriver bruk av gammeldags ledelsesfilosofi, som bygger på skremselsteknikker i stedet for å tro på det gode i mennesket.

 

Folk er redde for å prate fordi du blir tatt så hardt.

 

Denne kulturen er ødeleggende for at NAV kan gjøre en god jobb, sier han.

http://bit.ly/flymh8

 

Intern Nav-kritikk ties ihjel :

http://bit.ly/eUSQu1

 

Nav-ansatte rasende på sjefen

http://bit.ly/fTPafV

 

Gått prestisje i å beholde NAV:

 

Arbeidet går på helsa løs etter NAV-reformen. Vi har mistet veldig mange ansatte og må hente nye rett inn fra gata, sier NAV-tillitsvalgt (…)

I tillegg til at det blir hentet inn ansatte uten noen spesiell kompetanse, blir det gitt svært lite opplæring.

Dette betyr lengre saksbehandlingstid og dårligere kvalitet:

http://bit.ly/gs3oWa

 

Dette leder meg til et av de største løftebruddene Regjeringen Stoltenberg I og II har begått:

 

“Regjeringen vil sørge for en kvalifisert bemanning av den nye arbeids- og velferdsetaten, samt tiltaksmidler for å sette ledige raskere i aktivitet og arbeid.

 

Regjeringen vil sikre at den nye arbeids- og velferdsetaten skal være tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og individrette tilbud og formidling”.

 

Fra: “Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet 2005-09″

http://bit.ly/arf0fo

 

Mer slit for Nav:

 

De ansatte i Nav opplever en tøff og utrivelig hverdag som går på helsa løs.

Sykefraværet i etaten er blant det høyeste i offentlig sektor.

Nå lar de tillitsvalgte i Nav frustrasjonen gå ut over ledelsen.

Overfor NRK Dagsnytt rettet de flengende kritikk mot sjefene i etaten og anklagde dem for manglende prioriteringer og …feighet.

De hevder det er en ukultur i etaten som gjør at problemene feies under teppet”.

http://bit.ly/gbHhpq

Nav- ledelsen hører ikke på ansatte:

Mange ansatte har rast mot Nav i debatter på nrk.nos sider, og flere har hevdet at de ansatte har fått munnkurv. Dette avviser Nav- direktør Tor Saglie (…)

http://bit.ly/dRlkJB

 

2008: NAV har gitt oss munnkurv:

Kjell Henry Lyshaugen i Stiftelsen Rettferd for taperne har trukket seg fra brukerutvalget i NAV Oppland:

http://bit.ly/hQpBZi

 

Driver rovdrift på de ansatte:

http://bit.ly/dQsoc1

 

Støtter NAV-ansatt:

http://bit.ly/hJxYaZ

 

05.10.2009 Alarmen gikk for dårlig arbeidsmiljø:

En undersøkelse som vernetjenesten i NAV gjorde i fjor ga alarmerende signaler om arbeidsmiljøet. NAV-direktør Tor Saglie mener undersøkelsen ikke lenger er representativ:

http://bit.ly/dWNiZv

 

23.03.2010 Nav hemmeligholder:

Ullensaker: Nav gjennomførte nylig en arbeidsmiljøundersøkelse. Resultatet er hemmelig.Arbeidsmiljøet i Nav så dårlig at resultatene ikke vil bli offentliggjort.

Heller ikke Nav Eidsvoll vil offentliggjøre resultatene av arbeidsmiljøundersøkelsen blant de ansatte på kontoret.

Resultatene kontor for kontor er å betrakte som interne arbeidsdokumenter, og vil av den grunn ikke bli offentliggjort, sier leder Per Ove Rasmussen:

http://bit.ly/hgPDKu

 

15.04.2010 Arbeidsmiljøet i Nav er hemmelig:

“Ikke engang leder i Nav Nittedal vil snakke med Varingen om en superhemmelig rapport om arbeidsmiljøet på lokalkontoret.

http://bit.ly/gbnWVC

 

29.04.2010 Nav holder arbeidsmiljø-undersøkelse hemmelig:

“Arbeidsmiljøet ved alle landets Nav-kontorer er kartlagt i en spørreundersøkelse, men resultatene blir ikke offentliggjort”.

http://bit.ly/ht7mgz

 

Gråt og kaos for ansatte på nye kontorer:

http://bit.ly/eXccth

 

Gir NAV skylda:

http://bit.ly/hYFPsX

 

Vi greier ikke mer:

http://bit.ly/hd7TWy

 

HER STÅR LINKER TIL MANGE KRISEOPPSLAG OM NAV:

Får trolig over en halv milliard – Nyheter – NRK Nyheter

http://bit.ly/e2GYTO

 

Det ser ikke ut til at ukulturen i Nav har endret seg nevneverdig etter skandalen i A-etat, som Nav-ansatt avslørte på debatt i Aftenposten i 2006 og som journalister kunne bekrefte.

 

Er det her hunden egentlig ligger begravet?:

 

Justice1 Tidligere ansatt i Aetat, avslører arbeidsforhold og maktstrukturer;

Møte med A-etat:

http://bit.ly/f4XL8e

 

A-etat og trygd og korrupsjon?:

http://bit.ly/hiOws6

 

Aftenposten sperret som kjent for innsyn i alle debatter etter 22.07.2011, og overnevnte innlegg er gitt utdrag fra i følgende bloggpost:

Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet – Del 1:

http://bit.ly/rZ3Whq

 

Aviskronikken som støtter opp om det Justice1 avslører

En helvetes jobb:

http://bit.ly/gwCyGr

 

Slik lyder brevet fra de NAV-ansatte:

http://bit.ly/hcCwM9

 

Sykefraværet øker i NAV:

http://bit.ly/eJxc9Z

 

Sykefraværet til himmels i Nav:

http://bit.ly/fdNXeP

 

Nav-ansatte er ofte syke:

http://bit.ly/h16YOC

 

Jobber seg syke i Nav:

http://bit.ly/dVZLBk

 

Nav- ansatte har 50% større sykefravær enn offentlig ansatte:

http://bit.ly/hQej9o

 

Elisabeth Sommerfelt er utslitt av å jobbe i Nav:

De svakeste sosialklientene kan bli taperne i Nav-systemet, mener Elisabeth Sommerfelt. Derfor orket hun ikke være sosialsjef i Lier mer.

http://bit.ly/hPAHlc

 

Fikk nok av NAV:

JESSHEIM: Sol Ertsås var sosialarbeider i elleve år. Nå har hun fått nok.

http://bit.ly/hZUDMt

 

Arbeidstilsynets tilsynsrapport om NAV 15.06.2009.

 

Rapporten fra Arbeidstilsynets tilsyn med arbeidsmiljøet i NAV er klar.

Arbeidstilsynet har gjennomført 25 tilsyn og hatt møter med arbeidsgiver og hovedverneombud i NAV i løpet av vinteren/våren 2008-2009.

Tilsynene viser at ansatte og ledere i NAV har godt samhold og gode kollegaer. De opplever at de har meningsfylte arbeidsoppgaver, og at det er motiverende å bistå og veilede brukere. De fleste har også et godt samarbeid med nærmeste leder. Lederne i NAV uttrykker et ønske om å ivareta sine ansatte, og bidra til å skape et godt arbeidsmiljø (…)

http://bit.ly/gcQ0iS

 

Er det på tide å skifte ut enkelte ansatte i Arbeidstilsynet?

http://bit.ly/guiZ7Y

 

10.12.2009 Vik kommune – Arbeidsmiljøet i NAV:

Arbeidsmiljøundersøkelsen er klar. Resulta gir eit klart bilete av situasjonen (…) Omstillingspress, og kravet om å yte teneste i auka omfang på same tid, har nok hatt sterkare innverknad på arbeidsmiljøet enn me såg føre oss, seier Saglie.

 

Meir om arbeidsmiljøundersøkinga finn du her:

Men – “arbeidsmiljøundersøkinga” fantes slett ikke under linken som var lagt ut!

Man kommer i stedet rett inn på Nav sin hovedside med en del annen informasjon.

Da var det kanskje lønt og gå inn på bokstaven A i hele alfabetet som Nav har lagt ut på hovedsiden for at publikum lettere skal komme frem til det de ønsker å finne ved hjelp av stikkord.

Nei, ingen “Arbeidsmiljøundersøking” der heller…

http://bit.ly/fVPQPk

 

Nav bryter arbeidsmiljøloven:

http://bit.ly/eOl2ja

 

Arbeidstilsynet refser Nav:

Det er helseskadelig å jobbe i Nav, og Arbeidstilsynet har samtidig funnet brudd på arbeidsmiljøloven:

http://bit.ly/ekh0BL

 

Omstilling svekket arbeidsmiljøet i Nav:

http://bit.ly/hP2htX

 

12.12.2009 Nav-ansatte venter et tøft år i 2010:

Arbeidsmiljøet i Nav innebærer fortsatt en helserisiko for mange ansatte. Det viser en fersk undersøkelse. Og neste år venter nye reformer som krever ny omstilling og mer opplæring i etaten:

http://bit.ly/geo4Et

 

Arbeidsmiljøundersøkelse i Nav:

PDF-dokumentet de viser til, lar seg endelig åpne:

http://bit.ly/99WyYh

 

Derfor sliter NAV Oslo

Ingen ønsker å stå fram med navn grunnet frykt for represalier fra ledelsen:

http://bit.ly/eznxUP

 

2009 – NAV-direktør trekker seg

Fylkesdirektør Torild Lien Utvik i NAV Oslo trakk seg fra sin stilling mandag denne uka.

http://bit.ly/ej5UtA

 

2010 - En ventet katastrofe:

Tirsdag ble det klart at NAV-direktør Tor Saglie går av.

Eneste grunnen til at han ikke har måttet ta sin hatt å gå tidligere, er at det har vært et samlet storting bak NAV-reformen.

http://bit.ly/dSu5B8

 

Og – Ikke minst bør alle lese avhandlingen “En felles etat; – en analyse av prosessen som ledet frem til opprettelse av ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV)” August 2008:

 

Slik ble Nav-systemet trumfet gjennom. Navn på de ansvarlige (utdrag):

 

(…) I Sem-erklæringen (2001) var det ikke presentert eksplisitte organisatoriske tiltak på dette området. Under avsnittet om å bekjempe fattigdomsproblemer var det nevnt en del om tiltak for å få flere i arbeid, og der sto det generelt at samarbeid mellom Aetat, trygdekontor og sosialkontor ville hjelpe flere til arbeid.

To partier engasjerte seg spesielt i denne saken, SV og FrP, som var enige om at noe måtte gjøres, men tilsynelatende uenige i løsningene. FrP ønsket statliggjøring av sosialtjenestene, mens SV var mer uklar på dette, men støttet sammenslåing blant annet gjennom et landsmøtevedtak.

 

Det ble primært Ballo fra SV som tok initiativet om å be Regjeringen utrede en etat, noe som fikk bred tilslutning.

 

Et viktig moment i saken synes å være at AP gjorde et dårlig valg i 2001 og i økende grad var opptatt av å styrke sin politiske profil på dette området, noe som beredte grunnen for at et flertall på Stortinget ville kunne vedta en organisatorisk reform (…)

http://bit.ly/duYhto

 

26.06.2010: En fallitt

 

(…) For alle som kan lese innenat, betyr ekspertutvalgets konklusjon at hele Nav-reformen må karakteriseres som en fallitt.

Begrunnelsen for den storstilte reformen hvilte på sviktende forutsetninger (forskere har tidligere påvist at problemet ikke var at masse folk var kasteballer mellom forskjellige etater, ettersom de fleste brukerne bare forholdt seg til én etat), og målet om én dør var enten feilaktig eller urealistisk.

Men fordi reformen nå en gang er gjennomført, er det ikke noe alternativ å skru klokka tilbake, eller som utvalgsleder Terje P. Hagen sier: «Veldig mange av innvendingene har vist seg å slå til, men det ville innebære en voldsomt stor kostnad å reversere reformen». Derfor finnes det ikke noe annet alternativ enn å gå videre!

Det som skulle lede til «effektivisering» og «modernisering» av offentlig sektor, fører i stedet til større utgifter, mer byråkrati og økt avstand til brukerne

http://bit.ly/hQjEg7

 

Jeg fremhever igjen en av de største løgnene i dette århundret som blant annet APs talerør Laila Gustavsen la frem for offentligheten, der hun påsto at partiet angivelig aldri skulle ha mottatt noen forskerrapporter som fastslo at reformen aldri ville kunne la seg gjennomføre:

Ble advart mot NAV-reformen (utdrag):

Forskere advarte mot NAV-reformen, sier Reegård.

Politikerne tvang denne reformen gjennom på tvers av ekspertenes råd, mener hun.

Det var et enstemmig Storting som vedtok reformen i 2005.

En etat for de få

Forsker og statsviter Tom Christensen holder for tiden på med evalueringsprosjekt av Nav-reformen på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Han trekker frem at reformen ikke var tilpasset brukerne.

Forskning i forkant av reformen avdekket at kun 15 % av brukerne av de tre gamle etatene nyttiggjorde seg av mer enn en etat, mens de resterende 85 % brukte kun en etat, sier Christensen.

http://bit.ly/gbFTgP

Nav-reformen er fordømt umulig (utdrag)

Også statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Laila Gustavsen, mener det var og er riktig å gjennomføre Nav-reformen slik den er i dag.

Det er riktig at forskerne anbefalte en fortsatt deling mellom etatene, men samtidig sa de at det ikke var noen umulig oppgave å gå for én etat, sier Gustavsen.

Geir Møller sier imidlertid at anbefalingene i forkant av Stortingets vedtak, ikke kunne misforstås.

Det ble gitt helt tydelig beskjed om at en slik sammenslåing ikke ble anbefalt.

http://bit.ly/hL9KAE

 

Dagsnytt 18 – 15.01.10

Magnus Takvam understreket i denne nyhetssendingen at det flere forskere har satt tankekors ved, er at de mottakere som reformen er tiltenkt og som vil ha behov for individuell bistand fra Nav, utgjør kun 15 % av de som får ytelser fra etaten – og han spør:

“Var det da riktig og sette igang en svær prosess overfor hele pakken?”

http://bit.ly/dUIYKk

Fra Velferd 2- 2009

Kronikk av Kaja Regaard:

Fortellingen om NAV­reformen handler om hvordan forskning ble bestilt – men ikke brukt.

Samarbeid mellom etatene kan vanskelig sies å ha vært et folkekrav eller et krav fra ansatte i etatene selv. Det som derimot ble politisk utløsende, ifølge informanter, var kasteballproblematikken.

Dette fenomenet knytter seg til brukere som beveger seg unødig og ikke-planlagt mellom ulike deler av hjelpeapparatet uten å få tilstrekkelig hjelp.

Imidlertid har et stort flertall av brukerne som er registrert hos de tre etatene kun forhold til én etat.

 

Nær 85 prosent av alle forløp foregår i én etat alene. (…)

 

Kasteballer fikk dermed nærmest mytisk status og ble presentert som et større problem enn det var empirisk grunnlag for.

 

Brukernes kanossagang mellom etatene var et kraftfullt bilde, og sammenslåing av etatene, én dør til forvaltningens tjenester og ytelser og slutt på etatsvandring ble reformens mantra.

http://bit.ly/gIodNl

 

 

POLITIKERNE HAR ALTSÅ HELE TIDEN VÆRT KRYSTALLKLARE OVER DETTE…

Hundretusener har blitt ofret i dette deres kyniske og strategiske spill!

 

10.03.2008 – Sterk NAV-kritikk

Saksbehandlerne i NAV Gjøvik opptrådte arrogant, sier ektepar i Gjøvik.

De mener det trengs en holdningsendring i hele organisasjonen.

Legger seg flat for kritikken

Fylkesdirektør i NAV Hedmark, Bjørn Lien, beklager at paret har opplevd arroganse og mistenkeliggjøring.

Dette skal ikke skje, og bryter med våre retningslinjer om å opptre vennlig og høflig.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/gjovik_toten_og_land/1.5059829

01.10.2008 – Legger seg flat for NAV-kritikken

Det er beklagelig at innkjøringen i NAV-reformen går ut over brukeren.

Jeg forstår at årsakene er uinteressante for brukeren som opplever frustrasjon, men vi må samtidig holde fullt fokus på gjennomføringen.

http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3819873.ece

 

 

09.01.2009 – NAV-tabbe rammet Ronny

Ronny Kvernvik (20) måtte slutte som platearbeider hos Tellefsdal på grunn av vond rygg. NAV Gjerstad sendte han på et kurs for å ta utvidet sertifikat for lastebil.

Han ble sendt hjem på dagen fordi han var ett år for ung til å ta kurset.

NAV legger seg helt flat og beklager hendelsen.

http://www.austagderblad.no/lokale_nyheter/article4038823.ece

 

29.07.2009 - Legger seg flat

Avdelingsdirektøren har ingen god forklaring på hvordan den lys levende Lennart Nordlund har blitt registrert som død i NAVs datasystem.

http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article4485815.ece

03.02.2010 – Legger seg flat

Nav forvaltning beklager lang behandlingstid.

http://www.finnmarken.no/lokale_nyheter/article4841198.ece

 

10.02.2010 – VITSET OM UFØRETRYGDEDE:

NAV-direktør Stein Rudaa i Troms legger seg flat for kritikken etter at han vitset om uføretrygdede i en e-post til sine ansatte.

Les NAV-sjefens vits om uføretrygdede nordlendinger

http://www.nordlys.no/nyheter/article4853205.ece

26.07.2010 - Nav sendte Ninas sensitive brev til vilt fremmed

Direktør Nina Haugen i Nav Innkreving legger seg helt flat.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10034974

 

02.02.2011 – NAV legger seg flat

NAV tar selvkritikk og varsler en rekke tiltak i behandlingen av kvikksølvskadde tannlegeassistenter.

http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.7824634

 

24.05.2011 – NAV sendte ut brev med personnummer synlig

Det vakte oppsikt da NRK meldte at NAV sender ut nesten 2 millioner brev med en strekkode på konvolutten, en kode med personnumrene til mottakerne (…)

Etter henvendelse fra NRK legger NAV seg flat og lover å endre rutinene sine før neste utsendelse av brevene.

http://www.seniornett.no/Emner/Samfunn/NAV-personnummer-synlig

07.01.2011 - Grove lovbrudd på Nav-kontor

Det benyttes uforsvarlig lave satser på stønader og taushetsplikten brytes.

Rådmann Ole-Martin Karlsen legger seg flat for kritikken.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7452351

 

07.10.2011 – Nav legger seg flate og beklager

Heidi Abrigtsen ved Nav Modum legger seg flat og beklager hendelsen som oppsto i helga, der Turid Nilsen ikke fikk med seg matvarer hjem til tross for at hun hadde med matrekvisisjon fra Nav.

http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article5763240.ece

 

Lunch av Børge Lund, torsdag 6. okt. 2011

http://www.dagbladet.no/tegneserie/lunch/?1317852000

 

ORGANISERING AV VERNETJENESTEN I NAV-KONTORENE

Hermann Albert

 

“Det vises til e-post av 05. februar 2008, vedlagt referat fra møte vedrørende organisering av vernetjenesten ved NAV-kontorene. Det fremgår av referatet at en gruppe bestående av medlemmer fra NAV, hovedverneombudet i Arbeids- og velferdsetaten, KS, Fagforbundet, NTL og UNIO har fått i mandat å foreslå organisering av vernetjenesten i NAV-kontorene.

 

Det er stilt spørsmål om NAV-kontorene kan ha ett felles vernombud.

Gruppen ønsker at Direktoratet for arbeidstilsynet gir svar på problemstillingen.

 

Direktoratets vurdering

 

(…) Arbeidsgiver har etter arbeidsmiljøloven det overordnede ansvaret for arbeidsmiljøet i virksomhetene og er ilagt utstrakte plikter for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

 

Blant annet skal arbeidsgiver sørge for at lovens bestemmelser om organisert vernetjeneste, herunder ordningene med verneombud og arbeidsmiljøutvalg, blir gjennomført. Ordningene med verneombud og arbeidsmiljøutvalg skal sikre arbeidstakerne generell innflytelse over arbeidsmiljøarbeidet, herunder utforming av HMS-systemet (…)

 

Vi har fått opplyst at kontorene i praksis hovedsakelig organiseres etter to modeller.

En modell med full todelt ledelse og en modell med en felles administrativ og faglig leder.

 

Det er mest vanlig at den felles lederen får delegert til seg de fleste arbeidsgiverfunksjoner. Den felles lederen vil således utøve arbeidsgiverfunksjoner både for kommunalt ansatte og statlig ansatte, og vil måtte håndtere de to regelsettene de ansatte har rettigheter etter.

 

Måten kontorene er organisert på har følger for organisering av vernetjenesten.

 

Det er viktig at det ved det enkelte kontor foreligger klar ledelsesstruktur, slik at de ansatte vet hvilke fullmakter en eventuell felles leder har.

 

Og uansatt hvordan kontorene ledes må det sikres at verneombudet(ene) får utøvd sin funksjon, nemlig å ivareta de ansattes interesser i arbeidsmiljøarbeidet i tråd med arbeidsmiljøloven og dens forskrifter.

 

Slik vi ser det kan det være naturlig, i noen tilfeller, å ha ett felles verneombud for alle ansatte ved kontoret.

 

Det som vil være avgjørende for om det er naturlig eller ikke, er utøvelsen av arbeidsgiverfunksjonene.

 

Hvis kontoret har en felles leder som har fått delegert til seg de fleste arbeidsgiverfunksjoner, vil det kunne være naturlig å også ha ett felles verneombud (…)

Ett felles verneombud vil imidlertid måtte forholde seg til to ulike regelsett, på lik linje med den felles lederen, noe som i seg selv kan være krevende”.

 

Med hilsen

Direktoratet for arbeidstilsynet

Gaute Ivar Bjøru

avdelingsdirektør, Lov og regelverk

Elin Kværnø

rådgiver, Lov og regelverk

http://bit.ly/dGtQEv

 

Byråkrati og partnerskap hånd i hånd?

Om samordningsutfordringer i NAV

Diskusjonen mellom arbeidslinjen og trygdelinjen har vært en av de mest permanente i norsk velferdspolitikk.

Interne etatskulturer er også av betydning.

Å tro at slike skiller alene skal viskes ut som følge av organisatorisk integrasjon, er lite realistisk: … hvis man skulle sitte igjen med en følelse av at den ene eller andre kulturen vinner, så er det lite heldig.

Det er viktig å ha respekt for det som var Aetats kultur og tenkning og det som var Trygdeetatens kultur og tenkning.

At man ikke tar den ene eller andre, at man skal bygge noe nytt – det er viktig.

 

Lykkes man ikke i det, vil man slite lenge (intervju, tjenestemann NAV, okt 2007).

 

Å samordne etaten sentralt er altså ikke helt uten utfordringer selv når et så sterkt organisatorisk grep som sammenslåing er valgt.

 

Ved siden av dette, er det også bygget opp en enhet kalt NAV-Drift og Utvikling (NDU), nærmest som et «direktorat i direktoratet».

 

Argumentet for å opprette NDU var behovet for at direktorat skulle kunne ta seg av de overordnede og strategiske spørsmålene, noe som bl.a. er viktig om intensjonen om et mer tilretteleggende enn styrende departement skal kunne oppfylles.

 

Når direktoratet selv skal overta de strategiske oppgavene, må imidlertid «andre» ivareta iverksettings- og driftsoppgavene.

 

Løsningen ble en stor drifts- og utviklingsorganisasjon.

 

Relasjonen mellom NDU og Arbeids- og velfersdirektoratet baseres på en såkalt bestiller-utførermodell med direktoratet i bestiller-rollen og NDU i utfører-rollen.

 

Arbeidsdelingen har imidlertid så langt vist seg vanskelig å få til.

 

Dette skyldes bl.a. at overgangen fra en situasjon i de to opprinnelige direktoratene der driftsoppgavene inngikk som en del av helheten, til en situasjon der noen tidligere kollegaer nå bestiller tjenester som skal utføres av andre tidligere kollegaer, ikke har vært helt problemfri.

 

Ansatte i NDU klager også over stor arbeidsmengde, manglende innflytelse, uklare ansvarsforhold og grensesnitt (…)

 

Den organisatoriske løsning som nå er valgt på dette paradokset, er at sosialdelen i SHD (rundt 50 stillinger) fra 1.3. 2008 ble innlemmet i Arbeids- og velferdsdirektoratet, mens helseytelsene fra 2009 blir flyttet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til det som er blitt et rent Helsedirektorat.

 

Det finner altså sted en organisatorisk omrokering i form av sammenslåing og utskilling.

http://bit.ly/gOa2wI

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!

http://bit.ly/vZ5qgK

 

Strategi for oppfølging av brukere i NAV, og Kompetanse i NAV- kontoret – Overordnede prinsipper og føringer

http://bit.ly/fmeaJl

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 5. Lov- og regelverk

http://bit.ly/xkWBVd

 

Svar til Roar Flåthen

http://bit.ly/yCZmxU

 

Navansatte og utskjelling – Slik skaper etaten uføretrygdede

http://bit.ly/eOMfax

 

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V