Hvordan står det til på våre sosialkontor?

“(…) Fra FO og sosialtjenesten rettes det kritikk til foreningen fordi vi har gått ganske kraftig ut mot enkelte sosialarbeidere som vi mener har begått saksbehandlingsfeil eller tjenesteforsømmelser. Vi har også gått til noen politianmeldelser, men disse er henlagt som ikke straffbare. Kommunen sa i en pressemelding at sosialarbeiderene var “frikjent”, men det er en misforståelse. Disse vedtakene ble gjort om, slik at det er en innrømmelse av saksbehandlingsfeil.

Det sies også at vi bør fokusere på systemet, og dempe kritikken av sosialarbeiderene. Vi har forsøkt å få en dialog med sosialtjenesten og den enkelte sosialarbeider, uten at det har lykkes. Vi inviterte også til en uformell aften både med medlemmer av FO og Delta, uten at det kom noen på disse møtene.

Vi mener at FO må gå inn i denne saken på en langt mer offensiv måte. Det synes naturlig at FO på eget initiativ setter opp et møte mellom sine medlemmer og Foreningen Fattignorge.

Vi er av den oppfatning at det faktisk er slik at den som fatter et vedtak må være ansvarlig for det og kunne stå for det. Det er ikke systemet som er den faktiske saksbehandler. Derfor mener vi det er viktig å sette søkelyset på de vedtak som fattes. Vi vurderer heller å trappe opp markeringen av at det er den enkelte saksbehandler som må være ansvarlig for egne handlinger. Vi kommer aldri til å slå oss til ro med at det skal være slik at ansvaret for vedtak som får stor betydning for den enkelte vanskeligstilte skal pulveriseres (…)”.

http://www.fattignorge.no/innhold/artikler-fra-fattignorge/fontene/

Man behøver slett ingen doktorgrad for å fatte hvorfor det blir foreslått at Fattignorge bør fokusere på systemet, og dempe kritikken av sosialarbeiderne;

Alt for lenge har udugeligheten sluppet unna det ansvar de har for sine ugjerninger ved å gjemme seg bak store upersonlige og innfløkte systemer som i sin selvfølgelige uangripelighet også beskytter og verner om de aktører som aldri skulle hatt med mennesker og gjøre. Dette må endres umiddelbart, for vi må alltid huske at det kun er mennesker som sitter der og utarbeider såkalte “regler” “retningslinjer” og lover.Disse vil være mulig å få til å endre, for de vil bare kunne være gyldige så lenge allmuen stilltiende aksepterer de enorme negative ringvirkningene slikt fjas som ansvarsfraskrivelsen beskrevet over, avstedkommer. Det må være en selvfølge at de som fatter uriktige vedtak som medfører store negative konsekvenser for den som blir rammet, personlig skal stå til ansvar for dette!

 

Jeg har personlig flere års kjennskap til at absurde tilstander blir lagt lokk på og omskrevet bak mange lukkede dører i diverse etater i “samhandlingen” med brukere/kunder/klienter/pasienter.

Slikt som dette er maktmisbruk av simpleste sort, og derfor må det nå frem i lyset. Realitetene er at et stort antall uegnede aktører skjuler flere grove overtramp de begår bak sine maktposisjoner, og de skyr ingen midler for å avslå livsnødvendigheter av ulike slag som den enkelte har krav på hvis de føler at de ikke har “god kjemi” med den andre part. De går i så måte heller ikke av veien for å sverte andre menneskers omdømme i nedtegnelser i journaler på bakgrunn av egen subjektiv synsing, inkompetanse og utilstrekkelighet. Det verste er at de VET at de “slipper unna” med krenkelsene de bedriver.

En omfattende kvalitetssikring må bli satt inn overfor slikt grovt maktmisbruk, og det er helt og fullstendig uforståelig at en sådan ikke har trådt i kraft enda, vi skriver 2009.

Det er for meg ubegripelig at uegnete mennesker som det her er snakk om kan sitte så totalt beskyttet i jobbene sine som det de gjør, og indirekte “nyte godt av” – i sine alt for trygge posisjoner, den “fullmakten” som ukritisk er providert dem til å være i stand til å kunne utøve hersketeknikker og trakassering i rått monn overfor brukere ved å ustraffet “rapportere” sine subjektive oppkonstruerte synsinger om de som velger å ikke være ydmyke nok i møtet med dem, men som tør si fra hvis de mener seg uriktig og / eller dårlig behandlet.

Slike lyssky aktører innehar utvilsomt “samvittighet” til å nedtegne disse løgner på papiret og fremstille dem som fakta, hvis de mener seg provosert på denne måten av den de er satt til å hjelpe.

Et sådant misbruk av stillingsposisjon, kan altså romme et slags skjult hevnmotiv overfor den som våger å komme med kritiske ytringer. Gjengjeldelsen de benytter seg av er “legitim og raffinert”, fordi den rammer flere ganger klienten og dennes livskvalitet (samt evt. familie og barn) voldsomt og i stort omfang uten at vedkommende som elimineres har en fair sjanse til straks å kunne nå frem med sine motargumenter som blir tatt på alvor og lagt vekt på.

Konsekvensene av de stigmatiserende subjektive synsingene som en gang for alle blir satt på papiret, blir for klienten så uendelig mye større enn det “ubehaget” saksbehandleren måtte “føle” der og da overfor evt. mottatt kritikk i saklige stilte eller/ og fortvilte spørsmål som han er ment å forholde seg profesjonell og saklig til. HVA har en klient å stille opp med mot slik maktmisbruk?

“Begge parter skal ha lik rett til å bli hørt” heter det i loven. Hvor da? I hvilken virkelighet?

Man trenger som sagt slett ingen doktorgrad for å fatte hvorfor det blir foreslått at Fattignorge bør fokusere på systemet, og dempe kritikken av sosialarbeiderne;Alt for lenge har udugeligheten sluppet unna det ansvar de har for sine ugjerninger ved å gjemme seg bak store upersonlige og innfløkte systemer som i sin selvfølgelige uangripelighet også beskytter og verner om de aktører som aldri skulle hatt med mennesker og gjøre. Man må nå kreve en kvalitetssikring som holder, og som setter en stopper for den kreative vilkårlighet som flere noksagter så alt for lenge har fått lov til riktig å boltre seg i!

 

Det finnes selvfølgelig saksbehandlere som er velsignet med fornuftig skjønn og med et oppriktig ønske om å hjelpe også, men de må – som alle de andre, følge de instrukser som blir gitt fra høyere hold. Selv om påbudene enkelte ganger skulle stride både mot lover, etikk moral og sunn fornuft, er man forventet å adlyde for ikke å bli stemplet som illlojal både mot kolleger og system.

I et slikt korrupt miljø kan man velge den feige “løsningen” det er å stilltiende godta dette, eller å si fra og håpe at man treffer på riktige kanaler hvor oppegående aktører fanger opp problemene og går inn for å hjelpe;

“Stevner sosialkontoret i Skedsmo for mobbing”;

”Ledelsen ved Skedsmo sosialkontor beskyldes for trakassering, mobbing og utfrysing av en ansatt. I morgen møter kommunen i retten, og må også svare for knusende kritikk fra både Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten. Det er en 39 år gammel sosionom og Lørenskog-kvinne som nå går rettens vei mot Romerikes største kommune.
Det er en omfattende sak som i tre dager vil bli brettet ut i Nedre Romerike tingrett:

•Forsøk på isolasjon og tilbud om sluttpakke etter at hun som nyansatt og tillitsvalgt varslet om det hun mener var kritikkverdige forhold. Forhold som hun mente skapte et uholdbart arbeidsmiljø for mange ansatte ved kontoret.

•Massiv mobbing og trakassering på arbeidsplassen – rettet mot 39-åringen. Forsøk på nedbryting i forbindelse med omorganisering, der bare hun flyttes over i annen stilling mot sin vilje.

•En 20 siders knusende rapport fra bedrifthelsetjenesten.

•Pålegg fra Arbeidstilsynet etter inspeksjon, etter at sosionomen selv varslet tilsynet.

•Ledere som driver splitt og hersk.

•Engstelige ansatte – og tillitsvalgte som ikke tør si hva de egentlig mener, føler og opplever.

•Gråt og fortvilelse – og galopperende sykefravær og høy turnover (…)”.

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article4044777.ece

“Anker ikke mobbedom”

”Skedsmo anker ikke den enstemmige dommen fra Nedre Romerike Tingrett i mobbe- og varslingssaken sosionom Cecilie Storbakk (39) anla mot kommunen (…)”. Formelt var det ordføreren i Skedsmo kommune som var stevnet i rettssaken som omhandlet varsling av kritikkverdige forhold, mobbing og trakassering ved Skedsmo sosialkontor (…)”. Retten mener det er bevist at Storbakk ble utsatt for såkalt gjengjeldelse etter varsling av kritikkverdige forhold da hun ble omplassert (…)”.

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article4121396.ece

Jeg tror tiden er moden for å røske frem i lyset de offentlige ansatte som ser sin største glede i og ustraffet kunne påføre brukere og kunder stor lidelse.

Ved siden av stillingens vanntette beskyttelse, er de drillet i det og kunne lire av seg nøye utarbeidete standardfraser stilt overfor en hvilken som helst antydning til kritikk. Disse vil automatisk stå som ”gjeldende”, og således kan de slippe unna med hva som helst i sin utstuderte tilintetgjøring av personer de er satt til å hjelpe, men som de rett og slett av ulike grunner ønsker å pulverisere.

Det er ikke få ganger jeg har lest innlegg der fortvilte brukere av sosialtjenester legger frem at de “vet sitt eget beste”, og det er “å holde kjeft”! Flere understreker at de er fullstendig klar over konsekvensene som mange ganger følger hvis de skulle våge å si fra om utilbørlige forhold. Da stanser “godviljen” og ytelsene.

Slik kan vi ikke ha det lenger, og dette må frem i lyset nå. Det er alt for mange som alt for lenge har lidd under farlig inkompetente aktører som liker å “herske” som småkonger, spre skrekk og skape logrende underdanighet. Det ser dessverre ut til at slike sitter sementert i sine stillinger på permanent basis, og er spent umulig å få byttet ut!